Notater |
- {geni:occupation} General, Generalmajor, Storkorsridder, Kammerherre, Generalløjtnant
{geni:about_me} Georg Friederich von Krogh (1732 - 1818)
Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:
529 - 530. von Krogh, Georg Friederich, f. 7/10 1732 i Trondhjem, d. sammesteds 3/8 1818, Søn af No. 524 [Georg Friederich von Krogh 1687 - 1768]; kommanderende General nordenfjelds.
1753 Kaptein ved 1ste Vesterlenske Regiment. Deltog 1757 som Frivillig i Syvaarskrigen under Fredrik den store og var attacheret hans Generalstab. I slaget ved Collin blev han saaret i høire Fod, men red dog fremdeles ved KongensSide og var med at hugge sig igjennem en fiendtlig Afdeling, der havde omringet Kongen og hans faatallige Følge.
Am 24.03.1756 erließ Friedrich der Große dann eine sogenannte XCircular-OrdreX, mit denen er die Bauern verpflichtete, in Zukunft vermehrt Kartoffeln anzubauen
27 1/2 Aar gl. blev han 21/5 1760 fra kaptein forfremmet til Oberst og Chef for 1ste Trondhjemske Inf. Regiment, hvilken Stilling han indehavde til sin Afsked 5/1 1814, altsaa i 54 Aar.
I 1762 rykkede han med de udkommanderede Trøndere til Holsten og Mecklenburg og kom tilbage det følgende Aar.
1772 Generalmajor, 1781 General-løitnant, 1788 tillige Kommandant i Trondhjem, 1793 General, 1774 R. (d. e. Storkors) D. O., 1801 Ridder af Elefanten, 1814 Afsked med fuld Gage i Pension, 1815 Serafimerridder.
Han hørte til de Generaler, hvem Fredrik 6. baade som Kronprins og Konge betroede sig til og spurgte til Raads saavel om militære som politiske og civile Sager. Endnu i sit 80de Aar førte han en levende Brevvexling med Kongen. Hans Stilling var derfor noget ganske enestaaende, idet han ogsaa udøvede Magt og Myndighed udenfor det militære Område. Prins Christian Fredrik konstaterede dette i sin første Tale efter sin Ankomst til Norge som Statholder i 1813,idet han ytrede, at han kom med fuld kongelig Myndighed, kun med nogle Exceptioner i Regard af General v. Krogh i Trondhjem.
Hans glødende Opraab i 1807 efter Englændernes Overfald paa Kjøbenhavn samlede i Trondhjem i Løbet af faa Timer 4000 Rdl. som Bidrag til Bygning af Kanonbaade.
Han var 2 Gange gift; 1. 1760 m. Elisabeth Schøller (f. 1744, d. 1763), Dtr. af den under No. 522 omtalte rige Kammerherre Schøller. 2. 1765 m. Margrethe Lerche (f. 1734, d. 1807), Dtr. af Kontreadmiral Chr. Lerche.
Hans Søn af første Ægteskab Stie Tønsberg Schøller v. Krogh arvede ved Bedstemoderen Geheimeraadinde Schøllers Død i 1786 hendes store Formue og faste Eiendomme, deriblandt det store Schøllerske Jordegods, som Generalen i 1788 kjøbte af sin Søn (Leren i Strinden med Gaarde og Skove i de omkringliggende Bygder); paa Leren lod han opføre nye Bygninger, som blev færdige i 1794 (Se No. 532 og 533.)
Han var den første, som dyrkede Poteter i Norge. (og som nabo til Lysen er det ikke utenkelig at dette færte til Akevitten! Skål fpr generalen)
Om Sommeren boede han paa Leren, medens han i Byen indtil 1800 og Gaardens Salg til Staten beboede sin Søns Gaard, den nuværende Stiftsgaard. Her førte han et standsmæssigt og gjæstfrit Hus og havde bl. a. i 2den Etage indrettet et Theater, som kunde rumme 300 - 400 Tilskuere, og hvor der om Vinteren blev opført Skuespil (Generalen forfattede selv ialfald et saadant og hans Søn optraadte jevnlig som Skuespiller).
I 1800 kjøbte han af General Schmettow for 3800 Rdl. den Gaard, hvor den tekniske Læreanstalt nu har sit Lokale. Her boede han til sin Død.
529. Lithografi (Brystbill. i Profil tilv.), hvorunder læses følgende Ord af General Tibell (der holdt Mindetalen over ham i det svenske Krigsakademi):
En nordisk Klippe var hans Sindbillede - Redelighed hans Leveregel, Æren hans Belønning. (Str. 1540).
* Kaptein J. von Krogh.
530. Silhouet.
___________
General Georg Friderich von Krogh (født 7. oktober 1732 i Trondheim , død 3. august 1818 i Trondheim) var en norsk offiser og blant annet kommandant i Trondheim.
I 1760 ble han utnevnt til oberst og sjef for 1. nordre Trondhjemske Infanteriregiment. I 1772 ble han for fremmet til generalmajor og kommanderende general nordafjells. I 1781 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 1766 varhan kommandant i Trondheim. I 1793 ble han forfremmet til general av infanteriet. Han var fra 1808 divisjonsgeneral for 2. divisjonsdistrikt. Han tok avskjed i 1814.
Georg Fredrik von Krogh var som ung kaptein volontær ved Fredrik den stores stab under angerpet på og beleiringen av Praha og slaget ved Kolin i 1757. Her ble han såret av sabelhugg i høyre fot da han og en liten gruppe forsvartekongen under tilbaketrekningen. Han skrev krigsdagbok fra felttoget, offentliggjort i Norsk Militær-Tidsskrift i 1811 (45 Bind, 8. hefte) Den unge offiseren ble også opptatt av Fredrik den store interesse for poteten som ernæringog regnes som den som først dyrket poteter i Norge, på gården Tangvald i Bamble.
General Georg Fredrik von Krogh var en av den dansk-norske konges mest betrodde menn, og virket uoffisielt som en slags "visekonge" i Norge. I 1815 besøkte daværende kronprins Karl-Johan den 82 år gamle generalen i hans hjem og utnevnte han til ridder av Serafimerordenen, hvorfor vites ikke. I 1816 ble generalen æresmedlem av det kongelige svenske Krigsvidenskabernes Akademi. Det antas at hans svigermor, Cecilie Schøller brukte generalens kunnskaper og evner i forbindelse med konstruksjonen av Stiftsgården, en bygning han forøvrig senere kjøpte av sin sønn, som arvet gården av sin mor.
General von Krogh hadde også kunstneriske interesser, han lot innrede en liten teaterscene i bygningen, hvor det blant annet skal ha vært satt opp et selvskrevet teaterstykke.
Kilde: Wikipedia.
---------------------------------------------------------------------------
Georg Frederik Von Krogh, født 7. oktober 1732, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. august 1818, dødssted Trondheim. Offiser. Foreldre: Generalløytnant, kammerherre Georg Friedrich von Krogh (1687X1768) og Hedevig Augusta Brüggemann (1707X40). Gift 1) 11.12.1760 med Elisabeth Schøller (4.9.1744X28.9.1763), datter av stiftamtmann, kammerherre Stie Tonsberg Schøller (1700X69) og Cecilie Christine Frølich (1720X86; se Cecilie Christine Schøller); 2) 26.3.1765 med Margarethe Lerche (1.1.1733X19.1.1807), datter av kontreadmiral Christian Lerche (1712X93) og Hilleborg Levine komtesse Holck (1700X49). Far til Georg Frederik von Krogh (1777X1826; se NBL1, bd. 8); farfar til George Frederik von Krogh (1802X41; se sst.) og Frederik Ferdinand von Krogh (1806X90; se sst.); oldefar til George Frederik von Krogh (1843X1901; se sst.).
Georg Frederik von Krogh var en dyktig militær som oppnådde Frederik 6s tillit og fungerte som kongens uoffisielle visekonge i det nordafjelske Norge. Han var stor eiendomsbesitter i Trøndelag og innehadde en enestående maktposisjon.
Von Kroghs far var kommanderende general nordafjells og en betydelig eiendomsbesitter i Trøndelag; moren var dansk.
Som sønn av en general var det naturlig for von Krogh å velge en militær løpebane, men han hadde også en parallell karriere som hoffmann. Allerede som 14-åring ble han fenrik ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1750 ble han forflyttet til Grenaderregimentet, som var en del av den kongelige livgarde i København. Samme år ble han pasje hos kongen, og 1753 ble han utnevnt til hoffjunker og kaptein og kompanisjef ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1757fikk han tillatelse til å tjenestegjøre i den prøyssiske hær, der han ble tilknyttet kong Frederik den stores stab og deltok i slagene ved Praha og Collin. I det sistnevnte slaget ble han såret, men det forhindret ikke at han varmed på å dekke kongens retrett fra slagmarken.
Etter hjemkomsten fra krigen var von Krogh i noen år tilknyttet Norske gevorbne regiment. 1758 ble han kammerjunker og generaladjutant, og 1760 ble han oberst og sjef for 1. Nordre Trondhjemske infanteriregiment (fra 1789 kalt 1.Trondhjemske nasjonale infanteriregiment). 1768 ble han kammerherre, 1772 generalmajor, 1781 generalløytnant og 1788 kommanderende general nordafjells og kommandant i Trondheim; de sistnevnte stillingene overtok han etter sin svoger, generalmajor og stiftamtmann Johan Vibe von der Osten. Samme år ble han også førstedeputert i det norske generalitetskollegium. von Krogh ble general av infanteriet 1793 og divisjonsgeneral i 2. norske divisjonsdistrikt 1808.
Von Kroghs briljante militære karriere skaffet ham makt og innflytelse, og han beskrives av lokalhistorikeren Olaus Schmidt som en slags visekonge i det nordafjelske Norge. Hans forhold til kong Frederik 6 var preget av stor tillit; kongen korresponderte flittig med von Krogh og spurte ham til råds i militære og sivile saker. Da prins Christian Frederik kom til Norge 1813 som stattholder og kommanderende general, ble det tatt forbehold om at han ikke måtte svekke von Kroghs stilling. Generalen utførte sine embetshandlinger med kraft og fasthet, og han hadde stor innflytelse bl.a. på offisersutnevnelser. Det var et dårlig forhold mellom von Krogh og stiftamtmann Frederik Christoph greve Trampe; den gamle general sørget bl.a. for at stiftamtmannen ble suspendert fra sitt embete i flere år. von Krogh fikk avskjed i nåde 5. januar 1814, 81 år gammel, etter å ha vært offiser i 68 år. Som pensjon fikk han sin fulle gasje med alle tillegg.
Som kongens betrodde rådgiver oppnådde von Krogh de høyeste æresbevisninger. Han ble 1774 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, kalt hvit ridder; ridderkorset ble ved ordenens reorganisering 1808 skiftet ut med et storkors. 1801 mottok han den høyeste danske utmerkelse som ridder av Elefantordenen, kalt blå ridder, og 1808 ble han dannebrogsmann, en æresbevisning som oftest ble tildelt militære. Etter at unionen med Sverige var et faktum, mottok han 1815 Sveriges fremste utmerkelse, Serafimerordenen. von Krogh var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1766, og fra 1816 var han æresmedlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien.
General von Krogh var også en av Trøndelags største godseiere. Han arvet enkelte eiendommer etter faren, men eiendomskomplekset ble sterkt utvidet ved hans ekteskap med datteren til kammerherre Schøller. Generalens eldste sønn var sin morsslekts eneste arving og arvet familien Schøllers godser samt paleet i Trondheim, senere kjent som Stiftsgården. General von Krogh kjøpte en stor del av sønnens eiendommer 1788, bl.a. hovedgården Leira (Leren) ved Trondheim. Denne store gården ble drevet som et mønsterbruk og fungerte også som von Kroghs lystgård; fossene på eiendommen ble utnyttet til industriell virksomhet. Generalen eide også Bakklandet på østsiden av Nidelva rett ved byen, hvor han hadde lyststedet Lillegården og et teglverk. Sønnen fortsatte imidlertid å eie Stiftsgården, som han leide ut til sin far inntil den 1800 ble solgt til staten.
Georg Frederik von Krogh døde 1818 og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim, like ved domkirkens sørvestre tårn. Ved hans bortgang ble den norske armé beordret å anlegge tre dagers sorg. von Krogh er blitt beskrevet som en grand seigneur, og han var ifølge Olaus Schmidt Xfor trønderne litt av en skrekk, meget av en lokal stolthetX.
Kilde:
Georg Frederik Von Krogh X utdypning (NBL-artikkel)
Store Norske leksikon nettutgave
Oplysninger hentet fraKilder og litteratur
Biografi i NFL, bd. 3, 1892
Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996
--------------------
1781 - Lieutenant General
1772 - Major General
1801 - Blue Knight
1816 - Honorary member of Royal Krigsvidenskabers Swedish Academy.
===Sources===
* Marriage records 1746-1765, Akershus county, Eidsvoll, Miscellaneous nr. 1 (1688-1856), page 54: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4924&idx_id=4924&uid=ny&idx_side=-22 Georg Frederik von Krogh - Margrethe Lerche] - 26 MAR 1765 - Eidsvoll
|