Hans Lauritzen Blix
Ca 1596 - 1666 (70 år)
-
Navn Hans Lauritzen Blix Kallenavn Lauritzen Fødsel Ca 1596 Åkereng 
Dåp Ca 1596 Gildeskal, Bodø, Nordland Kjønn Mann Begravelse 7 Apr 1666 Bodin Kirke Død 27 Jun 1666 Bodin Prestegård Person ID I36299 Boe Sist endret 16 Sep 2012
Far Laurits Mogensen Blix, f. 21 Jun 1545, Faxnälden, Näskott, Krokom, Jämtland, Sweden d. 21 Jun 1621, Åkeräng, Sunne, Östersund, Jämtland, Sweden (Alder 76 år) Mor Gullov Mogensdatter, f. Ca 1555, Faxnälden d. 7 Des 1629, Rödön, Krokom, Jämtland, Sweden (Alder 74 år) Famile ID F15828 Gruppeskjema | Familiediagram
Familie Ingeborg Kjerstin Svendsdatter, f. Ca 1603 d. Ca 1688 (Alder 85 år) Ekteskap Ca 1624 til Ca 1625 Bodin, Bodø, Nordland, Norway Barn 1. Inger Hansdatter Blix, f. Ca 1625, Bodø, Nordland, Norway d. Ca 1655, Hadsel, Nordland, Norway (Alder 30 år)2. Maren Hansdatter Blix, f. Ca 1627, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. Ca 1688, Hadsel, Nordland, Norway (Alder 61 år)3. Mogens Hanssøn Blix, f. Ca 1628, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. Ca 1663, Spa, Verviers, Liege, Belgium (Alder 35 år)4. Christen Hansen Blix, f. Ca 1630 d. Ca 1696 (Alder 66 år) 5. Hans Hanssøn Blix, f. Ca 1631, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. Ca 1677, Manger, Radøy, Hordaland, Norway (Alder 46 år)6. Ingeborg Hansdatter Blix, f. 5 Feb 1632 til Ca 1, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. 5 Feb 1714, Laskestad, Steigen, Nordland, Norway (Alder 82 år)7. Lauritz Hanssøn Blix, f. Ca 1633, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. Ca Des 1717, Engeløy, Steigen, Nordland, Norway (Alder 84 år)8. Alhed (Aleth) Hansdatter Blix, f. Ca 1634, Bodin Kirke d. Ca Mai 1719, Steigen, Nordland, Norway (Alder 85 år)9. Ellen Hansdatter Blix, f. Ca 1635, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. Ca 1698 (Alder 63 år)10. Svend Hansen Blix, f. Ca 1640, Bodin Prestegård d. Ca 1723, Fore (Alder 83 år)11. Erik Hanssøn Blix, f. 26 Mar 1647, Bodin prestegård, Bodø, Nordland, Norway d. 26 Jul 1720, Mjønes, Skjerstad, Nordland, Norway (Alder 73 år)Famile ID F11545 Gruppeskjema | Familiediagram Sist endret 9 Jul 2024
-
Notater - {geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641
{geni:about_me} Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø X fra 1641 også som prost over Salten.
Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette X og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den Xkongelige nådeX. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.
Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.
Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne XekspansjonspolitikkenX rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, ogsognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda X en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Etenda større XkuppX gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans forå skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.
Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for XhalvorstollenX 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til XfrijektaX. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet utdet mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn:
Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto Xlike nedafor gammenX og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit Xmed noveneX. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte Xenda et husX X 20 alen langt og 6 ½ breit X og til slutt XEen Jord-Gamme med tag overX. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans Xpaa Øen eller holmenX X altså på den senere Skansholmen X stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en XskjågX som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd Xfor noen tid sidaX, og XderhosX hadde presten ryddet et XJægte opsaatX X på et sted som futen regnet som det XbekvemmesteX på hele Bodøgården.
Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre XBodø-jekterX. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag X i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at Xjunkers folkX- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården X var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre XBodø-jekteneX! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alleover 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som XstorskipperX.
Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet X som lenge etter X var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika X nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Ogde satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel XvågsleiX.
Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn.og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: XEgentligX burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger X i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka X nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda iNer-RønnvikaX
Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som XnæringsdrivendeX melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i dethele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.
Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje vardet rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han X og bare han X representerte XøvrighetaX i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.
Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv ogdet kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas X kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården X tok opp utslått i det seinere JunkerfjelletX, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.
Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial ogøkonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og Xjunker PrebenX var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.
Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valgav ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!
2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad
Xeftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr:Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelseX
Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være Xlike godeX som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftesav Xgode mennX. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd Xhus og hytterX paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.
Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. X også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i BårdsfjellX X JunkerfjellX X men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 X før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørteunder Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil X Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.
Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.
--------------------
Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen.I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmenhadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen omgrensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange iskjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.
--------------------
Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åttearmer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.
--------------------
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I923&tree=Grindstein - Sokneprest i Bodin
- Mogens Lauritssøn Blix Født omkring 156711 <http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html>. Død 26 dec. 1629. Søn af Laurits Mogenssøn Blix. Immatrikulert ved Rostocks universitet i oktober 1592. Han underskrev 1611 edsformularen for kannikerne ved Trondhjems domkapitel (DN XII 667) og fik 1612 som en særlig gunst takket være kansleren Christian Friis tilladelse til at bli sin fars kapellan, hvad der stred mot forordningen av 24. okt. 1585. I 1616 var han resid. kapellan ved Trondhjems Domkirke, en stilling han vel hadde faat da faren var død, og blev 12. okt. 1620 sogneprest til Domkirken. Magistergraden tok han ved Kjøbenhavns universitet 9. mar. 1621. Han døde i pesten 26. dec. 1629 (DN XII 667).11 <http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html> Eit brev frå 21. januar 1632 (skinnbrev i det svenske riksarkivet) stadfester at meister Mons var bror til Bodøy-presten Hans Lauritsson Blix, som hadde vore kapellan hos far sin på Røa [Rødøn] frå 1619, og det gjev ei viktig upplysning som hittil ikkje har vore påansa : at dei to brørne hadde halvsysken som var av Skonkætta på Hov i Hakås. Brevet refererer to eldre brev. Det eine er skrive i Bjugn 24. juli 1628 og kunngjer at Karen Jensdotter, som då budde i Bjugn, har selt til bror sin, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd etter far sin, i Hov «och diß Wnderliggendis Lodder och Lunder». Brevet var underskrive og stadfest «aff begge hindis brødre Mester Mogens Lauridzsen blix och her hans Lauridzsen blix, sampt Aff Mattiis Lauritzssen». I det andre brevet, som er skrive i Trondheim 4. august 1628, kunngjer Ola Eriksson, borgar deri byen, at han på vegner av kona si, Gullov (Gudlaug, «gullig») Jensdotter, har selt til bror hennar, Per Jensson i Hov, den parten som ho hadde ervd i Hov etter far sin. Meister Mons Lauritsson, «begge deris broder», gav Ola Eriksson 10 dalar attpå kjøpet, og både meister Mons og Ola Hansson, borger i Trondheim, har skrive under brevet, dei med. Per Jensson, som var lensmann i Hakås, kunngjorde dei to breva på tinget i Hakås 21. januar 1632.12 <http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html> Ifølge Robelin, "Skanke ätten" (Røros 1995), s. 38 er Karen Jensdotter født o. 1577. Ligeledes er hendes bror Peder Jensson født o. 1570 og Gullov Jensdotter født o. 1579. Mester Mogens Lauritsen Blix skal være født o. 1567 og hans bror Hans ved vi er født år 1596 [portrætt i Bodin kirke]. Det betyder altså at Karen Jensdotter og hennes sysken er født ind imellem mester Mogens og hr. Hans. Det vil sige at den eneste mådehvorpå mester Mogens og hr. Hans begge kan være brødre til Karen Jensdotter er hvis Karen's mor [lad os antage Gullov Mogensdatter] er gift ialt 3 ganger. Først med en ukendt Laurits med hvem hun har sønnen mester Mogens Lauritsen Blix (o.1567-1629); 2° med lensmann i Hakås Jens Pedersson (død før 1583); 3° med Laurits Mogensen (død 1621). Gullov har med Laurits Mogensen (død 1621) sønnen Hans født 1596, og hvis vi antager at hun også er mor til mester Mogens født o. 1567 har hun altså nedkommet med børn i en periode på ca. 30 år. Hvis man gør mester Mogens ca. 5 år yngre og antager at Gullov er gift 1° som 18 årig (eller yngre? - kunne man det på den tid?), er det ikke en umulig præstation. Men, så skriver O. Grønli i NST 10 (1946), s. 208-209, at mester Mons/Mogens Lauritsen i en søknad til kanslaren Christian Friis dat. 16. juli 1612, selv skriver at han er søn af sognepresten til Rødøen [Teksten er på latin og den er ikke oversatt i artikelen]. Hvis dette er korrekt så må sogneprest i Rødøn Laurits Mogensen (død 1621) altså være far til både mester Mogens født o. 1567 og hr. Hans født 1596, men så kan ikke en og samme kvinde ikke være mor til både mester Mogens Lauritsen, Karen og Gullov Jensdotter og hr. Hans Lauritsen. Og så har vi problemet - hvorfår kalder Karen og Gullov Jensdotter i hvert sit brev fra 1628 mester Mogens deres bror (kan bror benyttes i sammenhængen stedbror?) - når de hverken har fælles far eller mor ?.
AVBILDET I BODIN KIRKE SAMMEN MED HUSTRU INGEBORG SVENDSDATTER
Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600' tallet. Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.] Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig.
Hans Lauritzen Blix
Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688.
Bilde: Hans Lauritzen Blix, maleri fra Bodin kirke ved Bodø (ill. fra Jon Grunde Roland, 2002). Klikk på bildet for større utsnitt.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning . * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein ToreDahlat Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt meg av Bjørn Markhus 29. juli 1999.
NAVNEBROR
Hans Lauritssøn Blix Rektor ved Viborg latinskole 1605-06 i ung alder, fik 15. april 1608 kgl. forleningsbrev paa St. Margareta præbende at beholde saalænge han dyrket sine studeringer (NRR IV, 250). Fra 1608 til 1613 var han præceptor for den unge adelsmand Gregers Krabbe (f. 1594, d. 1655), senere statholder i Norge, og besøkte sammen med denne en række universiteter, saaledes Giesen (1608), Leipzig (1610), Jena (1611) og Orléans (1613). I 1613 kom de hjem igjen. I et brev dat. Trondhjem 13. april 1613 fra lensherren Claus Daa til kansleren Christen Friis heter det blandt andet: »Dernæst er her en Person ved Navn M. Hans Lauritssøn Blix, en Jempt, som haver ladet det sig mærke at ville erlange til Hove at maatte faa Promis paa Her Christens [Hr. Christen Michelssøn, sogneprest til Vor Frue Kirke i Trondhjem, døde 1616] Kald til Vor Frue Kirke; thi Hr. Christen er af stor Alderdom og Skrøbelighed nu paa en kort Tid ganske bleven aflæg.« Noget saadant løfte sees han dog ikke at ha faat. Han tok magistergraden 11. mai 1615 ved Kjøbenhavns universitet. Senere er det ikke lykkedes at finde ham nævnt og han har neppe levet meget længere. Han skal imidlertid ha været paa tale som biskop i Viborg, og det heter at han døde samme dag han skulde ordineres til dette embede.7 Han angives i Danske Kirkehist. Saml. III, 4, s. 508, 543f. urigtigt at være identisk med hr.Hans Lauritssøn Blix til Bodø.7
Ektefelle: Ingeborg Svensdatter
Kilder: Simon Ellefsen (web side)
**************
Bodin kirke ligger noen få hundre meter fra de store kjøpesentrene på Stormyra utenfor Bodø. Kirka er bygd under Håkon Håkonsson rundt 1240. Som bygning har den skiftet ham noen ganger. Det ble reist et tilbygg i stein i 1784/85.Men grunnen under kirka greide ikke å bære bygningsmassen, så mye av kirka ble revet i 1884. Den ble seinere bygd opp igjen i sin opprinnelige stil og med våpenhus og sakristi i tre.
Bodin kirke en blant de bygningene som viser at også Bodøområdet har gammel bosetting med sin egen historie. Sentrum av byen og Bodø kirke ble bombet og brent 27. mai 1940. Under og etter krigen hadde byen og regionen store gjenoppbyggingsoppgaver. I 1952 ble Tromsø bispedømme delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland bispedømmer. Sør-Hålogaland bispedømme fikk sitt sete i Bodø, og den moderne Bodø domkirke sto ferdig i 1956 og ble innviet 14. oktober.
Bodin kirke er i vanlig bruk til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Den pittoreske kirka er svært populær for vielser, og her avholdes mange konserter med mindre ensembler - spesielt under Nordland Musikkfestuke rundt månedsskiftet juli - august. - Sakset fra Korsnes' slektssider paX Internet:
"Immatrikulert ved Københavns universitet 2. okt. 1617 og fikk allereie
ved kongebrev av 10. mar. 1619 tillating til aX bli kapellan hos sin far
som ein gunst han fekk fordi han hadde været trufast mot Noreg under
krigen. I 1622 blei han, 26 aXr gammal, utnemnt til sokneprest til Bodø,
eit av Nordlands største kald, saX den kongelige gunst har han tydeligvis
bevart. Han blei i 1641 tillike prost i Salten. Han var ein av de rikaste
og mest framtredande prestar i Nordland paX 1600-talet.Portrett henger i
Bodin kyrkje, med paXskrifta:. PaX
kyrkjegarden finnes ein nydelig utført og svært godt bevart gravstein med
figurrelieff av hr. Hans, med følgjande underskrift: HER HVILER HER HANS
LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS
LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666.
[Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]Soknepresten til Bodin hr. Hans
Lauritzen Blix har i kyrkje- og husrekneskapet for 1652 i sitt segl ein
dob - Født i 1596, død 1666. Han ble gift med Ingeborg Svendsdatter (--?--), datter av Svend Andersson og Maren Hansdtr. (--?--)*. Ingeborg Svendsdatter ble født i 1603, og døde i 1688. Bildene av Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svendsdatter er fra 1600-tallet, og henger i Bodin kirke ved Bodø (Ill.: fra Vårt Land via Rolf Markhus, Drammen).
Fra Blixboka Hans Lauritsson Blix, født 1596 i Jemtland. Immatrikkulert ved København Universitet 2/7 (2/10 ?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå også i feide med lensherren Pren von Ahnen om grensene mellom eiendommene.
Gift med Ingeborg Svendsdatter født 1603, død 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssønn, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, død 12/4 1627. Portrett av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften: "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett ha påskriften "Ætalus 51". Da bildene er malt ca. 1654, må opplysningen om hans dødsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssønn Blix med påfølgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I side 366 og 381).
Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H. L. B. Han hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodø prestegård 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete".
Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyr hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Svendsdatter angående det av sønnesønnen Hans Hanssønn Blixencrone førte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener at dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (N.S.H.II.102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år før han ble opptat i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammersets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Alhed Hansdatters sønn løytnant Lars Mortenssønn Blix i Bergen, likeså av Blixencxrona fetter, Mentz Mogenssønn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix førte et våpen i skjoldet -en villmann en face med anvendt kølle i høyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med køllen omfattet med begge hender på høyre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sønn, Johan Fredrik som døde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen.
Embetet til Hans L. Blix omfatter Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix førte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:
"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Giedons sverd, seg litt med hinannen beblander".
Hans L. Blix eide iflg. jordbok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby ?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Hundholmen 1 pund, Kletang i Skjerstad 1 pund, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnøy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdøde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.
Hans Lauritzen Blix og Ingeborg Svensdatters datter Ingeborg Hansdatter Blix ble gift med Hartvig Arnesen Schøning
- Portrett av ektefellene ble malt ca 1654, henger i Bodin kirke.
Hans ble immatrikulert på universitetet i København 1617 - sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt 1619 ble han kapellan i hjembygda. Og helt fra 1622 frem til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bod
ø - fra 1641 også som prost over Salten. Med basis i storstilt næringsvirksomhet kom Hans med tid og stunder til å bli eier av et stort jordegods. I 1652 betaler han odelsskatt av 2 våger i Fenes i Væran, 1 våg av Selnes i Væran,2 våger i
Naurstad i Skjerstad, 1 våg i Øyvenset i Skjerstad, 1/2 våg i Sand i Skjerstad, og 1/2 våg i Arnøya i Gildeskål. Senere ble han i tillegg eier av minst 1 våg i Inner-Hærnes.
- {geni:occupation} Sogneprest til Bodø i 1622. Prost i Salten i 1641., Sogneprest til Bodin Kirke., Præst i Bodø 1622 og Provst i Salten 1641