Aslach Christiansen Gasman

Aslach Christiansen Gasman

Mann Ca 1741 - Ca 1779  (38 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Aslach Christiansen Gasman 
    Fødsel Ca 1741  Gjerpen, S & F Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1779 
    Person ID I37632  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Familie Anna Dorothea Meidel   d. Ca 1787, Bergen, Hordaland Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Ekteskap 19 Jun 1776  S &F Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
     1. Karen Sophia Aslaksdtr Gasman,   f. Ca 1776, Fjaler, Sogn Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca 1860, Hyllestad, Sogn Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 84 år)
     2. Marie Dorthea Aslaksdtr Gasman,   f. 26 Mai 1779, Bergen, Hordaland Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca 1847, Stubseidet, S & F Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 67 år)
    Famile ID F11925  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • Aslach Christiansen Gasmann (1741-ca 1780), blir omtalt baXd e som smed og
      bergverksbestyrer. Han drev et lite, mislykke t jernverk i Saurdalen
      (Sørdalen) i Fjaler, Sogn og Fjordan e i perioden 1773-1779/1780. 'I
      Sørdalen ved Hellevik i Fjaler var det periodevis gruved rift nokolunde
      parallelt med drifta i Grimelia. Koparverke t i Grimelia hadde oXg rett
      til aX drive i Sørdalen. DaX dett e verket kom i vanskar, vart drifta i
      Sørdalen teken over a v bøkkarmeister Reinertsen og bergmannen Gasmann i
      1773. Sø rdalsvatnet vart oppdemt og ein masomn vart bygd nede ved s
      jøen. Men i 1780 maXtte drifta stoggast'. Her faXr vi altsaX vite at Aslak
      Gasmann i alle fall var i Sø rdalen (Saurdalen) fra 1773 til 1780, og at
      han var medansv arlig for baXde eierskap og drift av en virksomhet som nok
      v ar identisk med det mislykkede jernverket I 1779 blir ei datter døpt i
      Bergen, saX familien hadde ve l da flyttet dit. Gift:
      http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visba
      se&filnamn=sognvigd&gardpostnr=35652&merk=35652#ovre Begge hadde da som
      bopel Ytre Holmedal, S & F. I boka 'Slægten Meidell' (av A.T. Gløersen)
      staXr det bl.a . '... Bergverksbestyrer Aslak Christiansen Gasmann, f. ..
      . 'paa Østlander' (rimeligvis Skienstrakten, ved hvis Jernv erker han vel
      har erholdt sin praktiske Bergkyndighet)'. An na D. Meydel døde i Bergen
      1787, og de to døtrene ble oppfo stret i S&F, saX Aslach var nok død før
      henne. Det staXr og: ''Død ifølge Traditionen før Hustruen og siges
      begraven 177 9 paa Christi Krybbes eller St. Martini Kirkegaard under Ko
      rskirken i Bergen, men findes ei anført i Kirkebogsudtog de rfra; en
      Tradition beretter, at han kuldseilede paa Søndfjo rdskysten -
      formodentlig paa en Skjærpereise - og døde so m følge deraf'.' 'Han
      arbeidet en tid ved Konsgberg Sølvverk. Et manntall fr a 1765 viser at
      han da var var ansatt som hauer. Manntalle t forteller videre at han var
      født i Skien, var 24 aXr og ha dde kommet til Kongsberg for 2 aXr siden.
      Den første jobbe n hans ved verket hadde vært med 'smedarbeid'. ' 'Aslak
      Gasmann slog sig i 1773 sammen med Bødker Bernt Rein ertsen i Bergen om
      Anlæg af det saakaldte Sørdalens Jernver k i Ytre Holmedal; det havde en
      for Transport bekvem Beligg enhed ved Pladsen Sørdal (eller Saurdal)
      under Gaarden hell evik paa Sydsiden af Dalsfjordens Indløb samt god
      Tilgang p aa Malm fra en derværende Jernmalmgang; Aslak Gasmann var M
      edeier i Verket og dets bergkyndige Bestyrer; men det vild e ikke lønne
      sig, specielt voldte Smeltningen megen Vanskel ighed, hvorfor Gasmann
      efter faa Aars Forløb som økonomis k ruineret maatte forlade Stedet og
      overlade sin Part til R einertsen, der i Bergen fik stiftet et
      Interessentselskab t il videre Drift; men lige ilde gik det, og efterat
      betydeli g Udgift til Opførelse af Bygninger, Masovn m.V. var anvend t,
      maatte Verket nedlægges og er siden ikke gjenoptaget. Gr unden til den
      uhældige Drift laa deri, at Jernmalmen var st ærkt titanholdig, altsaa
      meget tungsmeltelig; men derpaa fo rstod man sig ikke dengang, og
      befatning med slige titanhol dige Jernanvisninger har ogsaa i nyere Tid
      voldt store Tab . I sin ødelagte Forfatning tyede Aslak Gasmann med Kone
      o g Barn til Bergen, hvor han i Sandvigen maatte arbeide so m Smed, men
      foretog oftere Ture for at søge efter metalanvi sninger. Efterslægten
      paastaar, at hans Fader var Godseier , hvad vel er uvist; sandsynligvis
      nedstammede han fra de n ældgamle Hans Gasmann paa Egelands Verk, som
      døde i 173 4 i sit 119de Aar (omtalt i Kjøbenhavns Postrytter for 1735 ,
      S. 7). Familien Gasmann har baade i ældre og noget sener e Tid været
      bosat mest i Porsgrund, Gjerpen og omliggende T rakter'. NaXr det gjelder
      det Gløersen skriver om Aslak Gasmanns herk omst, er det en del
      unøyaktigheter. Det er korrekt at han n edstammet fra Hans Gasmann (som
      jf. kirkeboken for Gjersta d var 106 aXr da han døde), men Aslaks far var
      ikke godseier . Christian Petersen Gasmann var en tid forvalter ved Fossu
      m verk. Han skal ogsaX ha eid en frakteskute, og rundt 175 0 finner vi ham
      dessuten en kort tid som masmester ved Mos s Verk. Hans far igjen (sønn
      til omtalte Hans Gasmann), Pet er Hansen Gasmann var først masmester ved
      Egelands Verk - d eretter ved Fossum. Aslak Gasmanns yngre bror, Niels
      Egidiu s Gasmann, ble prokurator i Gjerpen - og han og hans etterk ommere
      samlet seg en del kapital og eiendom i Porsgrunn o g Gjerpen, og der kan
      nok muligens godseierbegrepet komme t il anvendelse - men det var altsaX
      etter Aslak Gasmanns tid.