{geni:about_me} Jeg var intet ødeland. Min mann Jørgen Svendsen Østby i Høland er en i slektshistoriske arbeider ganske ofte omtalt mann. Årsaken til dette er vel for en stor del at han var gift med meg, som var av en dansk adelig ætt. I omtalen av min mann Jørgen Svendsen Østby er det undertiden sagt like ut at jeg førte et så luksuriøst liv, at jeg var skyld i at han ble ruinert, dels er det ganske tydelig antydet det rimelige i at det var så. Teorien om Jørgen Svendsen Østbys slette økonomiske tilstand ved min død bygger antagelig for en vesentlig del på at vår datter datter Karen, gift med løytnant Phillip Hack (Ovenstad s. 384 f.) frasa seg arv og gjeld , etter meg. Nå var dette en alminnelig foranstaltning når et bo var insolvent, og det ble gjort for å unngå at man etter da gjeldende lov skulle slippe å bli stående i ansvar for boets eventuelt udekkede gjeld. Når man støter på en slik vending er detderfor naturlig at man regner med at det har stått meget dårlig til med boet. Imidlertid viser det seg at en meget vesentlig del av skiftet etter meg eksisterer. Det mangler bare et par av de første og de par siste blad. Dette skiftefragment finnes i Riksarkivet, merkelig nok i avdelingen lokalia (pakke 7), hvor vel ingen finner på å søke etter slike ting. I dette skifte omtales Karen Jørgensdatters mann som Phillip Hache, løytnant ved major Johan Arnoldsdragonkompani. Den 29. november 1673 har han inngått en overenskomst med min mann hvori han meddeler at han og hans hustru har fått 100 rdl. som hennes bryllupsgjerd og hjemmegifte, dertil har han fått forlods av boet 100 rdl. som morsarv og min mann Jørgen Svendsen har betalt 50 rdl. for ham i Halden, disse skal riktignok betales tilbake, hvis løytnant Hack får anledning til det, men de 200 rdl. er de enig om skal dekke min datters morsarv og derfor fraskriver hun og hennes mann seg all videre morsarv. Det er dette dokument som er misforstått. Min mann Jørgen Svendsen Østby og jeg hadde 4 barn. Karen, gift før 1673, Emicke, Berthe og Malene. Det er så meget igjen av skiftet ettermeg at man får vite boets netto. Den er hele 1 965 rdl. 2 ort og 12 skill. Det var med andre ord et meget rikt bo, ganske sikkert det rikeste som finnes på Romerike på den tid. Man får et begrep om hva denne formue betyr når man ser at en så vidt betydelig gård som Østby med fossen (og antagelig sagen) er ført opp med 300 rdl. Nabogårdene Østre og Søndre Enger er taksert sammen til 250 rdl. Det er i det hele tatt et bo med et etter tidens forhold overdådig utstyr. Det er f. eks. 22 tinntallerkener, og de må være ganske solide for sammen med et tinnfat veier de 12 kg, en tinnkanne veide 4 kg. Av tinnfat var det antagelig 25 stk. Det var sølv for 96 rdl. og en masse kobber- og messinggjenstander, 18 underdyner, 5 skinnfeller, 30 høender og en masse duker m. m. Boet var i det hele så rikt at vi skal forsøke å skrive av og gjengi så meget av det at det gir et inntrykk av hva som fantes i et velstandshus på dentid.
- Ca 1673
