| Notater |
- {geni:about_me} Grosserer Gjert Horneman blev født i Trondhjem 15. oktober 1721. Han var som foran nevnt sønn av rådmann Hans Horneman og hustru født Bonsach. Student fra Trondhjems Cathedralskole 1740, efter flere års ophold i Holland og England var han en tid optatt i sin fars forretning. Blev omsider grosserer og generalforpakter i Trondhjem.
Han eiet gård nr. 34 i Kjøbmannsgaten, som han kjøpte efter grosserer Hans Hagerup (Gramgården), samt naboeiendommen mot syd på hjørnet av Dronningens gate (Dronningens gate 2), fra hvilken tid de to eiendommer har vært forenet.
Gjert Horneman var i sin tid en av byens ledende menn, og hans ærestitler gir et klart bevis for, at han var meget velhavende. Han blev i 1757 kammerråd, senere justitsråd, etatsråd og 1770 kammerherre. Kammerherretitelen var en av rangstigens høieste og hadde anciennitet foran selveste stiftamtmannen. Det fortelles at kammerherretitelen kostet ham 10,000 riksdaler. For disse penger blev veien fra Kjøbenhavn til Fredriksborg slott bygget. (Nu kjører vi påen kammerherre, uttalte kong Christian den 7. spøkende, første gang han kjørte på veien).
Gjert Horneman eiet store parter i Røros Kobberverk og var meget interessert i eksport. Gården Stendal på Strinda var hans sommerbolig, og der opførte han prektige bygninger.
Gjert Horneman døde i Kjøbenhavn 20. august 1788. Han var gift 2 ganger, men efterlot sig ikke barn.
Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf
___________________________________
Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.
Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:
497. Horneman, Gert, f. 1721, d. 1788 (yngre Søn af Raadmand i Trondhjem, Kammerherre, hvilken Titel han kjøbte sig i 1770 for 10000 Rdl.; for disse Penge blev Veien til Fredriksberg Slot bygget. Var Generaltoldforvalter i Trondhjems Stift. Døde som Pensionist i Kb.havn 1788. 2 Gange gift, men havde ingen Børn.
OM., ovalt Brystbill. i fuld Størr. * Horneman, Reinskloster.
_______________________________________
Gerrit Horneman, El. Gjert, Horneman, født 15. oktober 1721, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. august 1788, dødssted København. Kjøpmann og generaltollforvalter. Foreldre: Kjøpmann og rådmann Hans Horneman (1688X1764) ogMette Kristine Gjertsdatter Bonsach (1691X1773). Gift 1) i Trondheim 8.12.1746 med Elisabeth Hewet (4.4.1719X25.10.1772); 2) i København 7.10.1778 med Agnethe Alette Hammelew (15.10.1733Xnov. 1800), datter av bokholder Christian Siegfrid Hammelew og Alette Buchhoff.
Gerrit Horneman var sønn av en velstående kjøpmann og kom i besittelse av store verdier. Imidlertid var han lite interessert i forretningene og ødet mer enn han tilførte, og da han heller ikke hadde etterkommere, døde familieforretningene ut.
Sammen med sin ett år eldre bror Henrik hadde Gerrit Horneman privatlærere fra 1728 til 1739. De fikk bl.a. latinundervisning fra 8X9-årsalderen og opplæring i klaverspill. 1739 ble Henrik sendt til København for å studere, mens Gerrit ble sendt til Amsterdam for å bli kjøpmann.
Amsterdam var en viktig handels- og finansby for Trondheim og tok imot store deler av eksportartiklene herfra. Derfor var det viktig for dem som skulle bli gode handelsmenn, å ha grundig kunnskap om forholdene i Amsterdam. Horneman ble satt i lære hos farens viktigste kommisjonær, firmaet Daniel Wesling & Søn, som fikk beskjed om at han skulle Xsettes flittig udj Information, saa at hand aldrig faar Leylighed at være ledigX.
Horneman fant seg ikke så godt til rette i Amsterdam det første året. Han mente han hadde lært nok om bokholderi og ville hjem allerede 1740. Men faren tillot ikke det, så han måtte fortsette i sin XkontorkondisjonX til 1745. Deretter reiste han sammen med sin bror på studietur til England og Irland og besøkte farens kommisjonærer der. Så gikk turen tilbake til Amsterdam og til en rekke tyske byer. Til farens store forargelse strødde de om seg med penger og oppførte seg som Xforlorne sønner som forødet foreldrenes godsX. De befant seg i København i slutten av august 1746 og begynte nok å grue seg til å bli stilt til regnskap av faren. I september bestemte de seg for å spare pengerved ikke å vente på Christian 6s begravelse, og i oktober var de hjemme i Trondheim.
Bare to måneder etter hjemkomsten giftet Horneman seg med Elisabeth Hewet, som han hadde truffet på sine reiser i England og brakt med til Trondheim. Faren var lite begeistret for giftermålet, og Gerrits svoger, fogden Ole Alsing, refererte med skadefryd sladder om de nygifte. Folk sa at Xhand og hands Kone allereede skal leve udj U-eenighedX.
Horneman fikk borgerskap som kjøpmann 1748 og avlastet faren ved å føre korrespondanse med utenlandske forbindelser. Dette bidrog med inntekter til livsopphold, men han hadde også egen kommisjonærforretning med engelske kjøpmenn.1751 var han i Irland nesten et halvt år, og han var generaltollforpakter i Trondheim 1759X64. Dette innebar at han ledet en privat gruppe som forpaktet statens inn- og utførselstoll i Trondheim, Kristiansund og Molde. Arbeidet hos faren var altså ingen fulltidsbeskjeftigelse. Det var nok faren som presset ham inn i ledelsen av tollforpaktningen. Slik fikk han en lederstilling som gav ham god lønn og prestisje, men uten at han hadde så mye å gjøre.
Hornemans innstilling til personlig forbruk var temmelig forskjellig fra farens. Han kjøpte flere bygårder som han satte i stand og anvendte mye penger på. Det ble sagt at han elsket forandringer, den ene mer kostbar enn den andre. Hans Horneman tok sin sønn med i foretak som han selv var engasjert i. Han fikk andeler i tollforpaktningen i Trondhjem stift 1749X64, parter i et nyopprettet sukkerraffineri, et salpeterverk, en kruttmølle og et tobakkspinneri. Dessuten fikk han parter i Selbu kobberverk og Mostadmarken jernverk. Han drev sagbruk for felles regning med faren og opprettet 1755 et handelskompani på Valholmen i Bremnes sammen med faren og to andre kompanjonger.
Gerrit Horneman ble 1757 kammerråd og 1770 kammerherre. Titlene gav ingen innflytelse, men hadde kun funksjon innenfor den rangordningen som kongen hadde innstiftet. Det var mye penger som gikk med til å skaffe slik prestisje. For utnevnelsen som justisråd 1759 måtte han betale 1240 riksdaler.
Horneman levde herskapelig på sin gård Stendal i Strinda, men flyttet på sine gamle dager til København. Der døde han barnløs 1788. Han var blant stifterne av Det genealogiske og heraldiske Selskab i København 1777.
Kilder og litteratur
J. Kraft: Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, bd. 5, 1832
E. C. Werlauff: Det kgl. Danske Selskab, København 1847
K. Koren: XTrondhjems sukkerraffinaderi 1752X1855X, i Jubileumsskrift for E. C. Dahls bryggeri, Trondheim 1906
C. Horneman: Slægten Horneman, Trondheim 1908
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
S. Supphellen: Trondheims historie 997X1997,bd 2: Innvandrernes by 1537X1800, Trondheim 1997
I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998
K. Sprauten: Hans Horneman og næringslivet i det trondhjemske, utrykt manuskript
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Knut Sprauten
|
1721 - 1788 (66 år)
