| Notater |
- {geni:occupation} Handelsmagnat, Generaltollforpakter Trondheim
{geni:about_me} http://www.nermo.org/slekt/d0025/g0000047.html#I16228
29 Sep 1715 - 3 May 1778
* RESIDENCE: Kam.råd, Etatsråd, Lagmann. Eide Gjølme
* OCCUPATION: Generaltollforpakter Trh.
* BIRTH: 29 Sep 1715, Trondheim
* DEATH: 3 May 1778, Trondheim
* BURIAL: Kjøpte Rotvoll på auksjon i 1756
Mølmann, Hans Ulrich, f. 29/9 1714 i Trondhjem, d. smsteds 3/5 1778, Søn af Thomas Mølmann (f. 1686, d. 1762) og Stinchen Christensdtr. Tyrholm; 1749 - 78 Lagmand i Trondhjem, titulær Stiftamtmand og Generaltoldforvalter.
Eiede en betydelig Formue, navnlig i faste Eiendomme, hvoriblandt Arildsløkken, begge Rotvoldgaardene, Gjølme i Orkedalen og Mostadmarken Jernværk. G. 22/1 1750 m. Gudlov Hveding. Hans Hustru, der var en myndig og forfængelig Dame, fik sin Mand til at opføre "Harmonien"s nuværende Gaard paa Torvet, hvilken blev færdig 1770. Dette ledede imidlertid til, at Geheimeraadinde Schøller i 1774 - 1776 opførte en endnu større Bygning, den nuværende Stiftsgaard (jfr. No. 522). Over Porten paa Harmonien sees endnu Mølmanns, hans Hustrus og deres Datters initialer,
S.A. H.U.M. C.M.
Anno G.H. 1770
d.e.: Hans Ulrich Mølmann, Gudlov Hveding, Stinchen Anna Cathrine Mølmann. Mølmanns Svigersøn General, Grev C. J. W. Schmettow arvede efter ham Gaarden, som ved hans Død i 1821 videre gik over til hans Svigersøn Hofraad Hans Collin. I 1825 blev den kjøbt af Klubselskabet Harmonien. Hvordan Gaarden saa ud i 1835, kan sees af No. 194.
OM., Brystbill. i fuld Størr., sign. paa Bagsiden: P. Wichmann fecit 1759. * Fabrikeier Th. Hansen.
Hans Ulrich Mølmann, født 29. september 1715, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. mai 1778, dødssted Trondheim. Forretningsmann og industrigründer. Foreldre: Kjøpmann Thomas Mølmann (1686X1762) og Christiane (XStinchenX) Christensdatter Tyrholm (ca. 1690X1727). Gift 22.1.1750 med Golla Gudlov Hveding (1722X99), datter av by- og rådstueskriver, justisråd Jens Hveding (1691X1758) og Elisabeth Maria Herdal (1700X75). Morbror til Catharina Lysholm (1744X1815) og Henrik Meincke (1746X1827); svoger til Hilmar Meincke (1710X71); svigerfar til Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow (1744X1821).
Hans Ulrich Mølmann var en stor forretningsmann og fremsynt industrigründer. Han fremstår som en for nåtiden merkelig blanding av forretningsmann og embetsmann. Han var også eier av et prektig byhus, senere kjent som Harmonien, iTrondheim.
Mølmann tilhørte en rik trondhjemsk patrisierfamilie av flensburgsk opprinnelse. Han fikk sin grunnutdannelse ved Trondheim katedralskole og forlot 1735 hjembyen og ble immatrikulert ved Københavns universitet. Her hadde han Ludvig Holberg som privatlærer, men avla aldri noen eksamen.
Etter en lengre reise i Europa vendte Mølmann hjem og overtok deler av farens forretning. Han var en dyktig forretningsmann og gjorde antakelig en av sine beste investeringer da han 1749 sammen med broren Bernt, Hilmar Meincke ogHans Horneman overtok tollforpaktningen i Trondheim, Kristansund og Molde mot en årlig avgift på 32 000 riksdaler. Mølmann var selskapets leder og fikk tittelen generaltollforvalter.
Tollforpaktningen var svært lønnsom, og Mølmann og hans kompanjonger, som utgjorde hans familie og nærmeste venner, var Trondheims mest kapitalsterke gruppe. De investerte på stadig nye områder og grunnla 1752 et sukkerraffineri,som fikk privilegium på produksjon av sukker i Trondhjems stift med Nordlandene. Bedriften var, foruten bergverkene, det største industrielle foretak nordafjells. Mølmann eide også parter i Røros kobberverk, og 1757 tok han opp driften ved Mostadmarken jernverk, som lenge hadde ligget øde.
I tillegg til å være en dynamisk forretningsmann var Mølmann også embetsmann. Han hadde kongens løfte på lagmannsembetet i Trondheim ved første embetsskifte. 1748 døde lagmann Paul Dons, og Mølmann ble 1749 utnevnt til lagmann. Da han ikke var jurist, krevde dette spesiell godkjennelse. I den forbindelse betalte han 1000 riksdaler til oppføring av Vår Frue Kirkes tårn i København. Han brukte imidlertid lang tid før han tiltrådte, og kongen befalte ham tilslutt å ta fatt på sin dommergjerning.
I likhet med mange andre borgere i Trondheim fikk Mølmann rangtitler. 1748 ble han kammerråd, 1750 justisråd, noe senere etatsråd og 1768 konferenseråd. Han fikk rang i samme rangklasse som stiftsbefalingsmenn 1776, men regnet med tilbakevirkende kraft fra 1770.
Mølmann var utvilsomt en selvbevisst herre, men han var også dyktig, og kongen befalte ham 1770 å komme med forslag til næringslivets forbedring. Han eide betydelige landeiendommer, blant annet lystgårdene Arildsløkken vest for Trondheim og Rotvold øst for byen, samt storgården Gjølme i Orkdal og en mengde skoggårder.
Mølmann bygde et prektig palé ved Torget i Trondheim. Huset stod ferdig 1770, og interiørene var praktfullt utsmykket, blant annet med fargerike stukkarbeider i rokokko og kakkelovner fra Mostadmarken jernverk. En sal var avsatt til lagtingets forhandlinger. Paleet gikk i arv til svigersønnen, og fra 1825 tilhørte det Klubselskabet Harmonien. Huset ble totalskadet av brann 1942. Det har vært antatt at Mølmann var sterkt påvirket av sin hustru da han bestemte seg for å oppføre huset ved Trondheims torg, men det er klart at det var han som var byggherre.
Mølmann hadde kun en datter, Christiane (XStinchenX), som tre måneder etter farens død ble gift med Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. Greven drev svigerfarens virksomheter videre, men mye av formuen gikk tapt for arvingene i krisen under og etter Napoleonskrigene.
Kilder og litteratur
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
A. Øveraas: Våre minnetavler, Trondheim 1952
O. Schmidt: Klubselskabet Harmonien 1813X1963, Trondheim 1962
T. Bratberg: Trondheim byleksikon, Trondheim 1996
I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet,Trondheim 1998
- Bygget MøllmannsgaXrden, senere kalt " Harmonien "
|
1715 - 1778 (62 år)
