| Notater |
- {geni:occupation} Amtmann
{geni:about_me} '''Christen Heiberg''', (1737-1801) Embetsmann.
Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Anders-Heiberg/6000000009581235236 Anders Heiberg] (1700X51) og [http://www.geni.com/people/Sophie-Heiberg/6000000003502381828 Sophie Heiberg] (1715X50). Gift 4.3.1767 med [http://www.geni.com/people/Anne-Margrethe-F%C3%BCrst/6000000009840395552 Anna Margrethe Først] (el. Fürst) (30.12.1737X7.11.1816), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Iver-F%C3%BCrst/6000000003502381780 Iver Henriksen Først](1703X40) og [http://www.geni.com/people/Abel-Margrethe-Petronelle-Angell/6000000003502381764 Abel Margrethe Pedersdatter Angell]. Brorsønn av Michael Heiberg (ca. 1705X1757); far til [http://www.geni.com/people/Anders-Andreas-Heiberg/6000000012254344526 Andreas Michael Heiberg] (1767X1815).
Christen Heiberg er først og fremst kjent for den innsats han gjorde i forbindelse med avviklingen av monopolhandelen i Finnmark og innføringen av frihandel der og i Troms 1789, som det aller første område i Norge der de nye liberalistiske økonomiske ideer fikk fullt gjennomslag.
Heiberg tilhørte en yngre gren av den store Heiberg-slekten fra Sogn. Han fikk aldri noen formell høyere utdannelse; privatundervisning og praksis i unge år staket opp veien for yrkesløpet. Han ble foreldreløs som 14-åring og fikk da som formynder morens fetter, sorenskriver Melchior Falch på Sunnmøre. Senere var han også en tid fullmektig hos Falch. 1761 ble han volontør og 1763 fullmektig ved Rentekammerets søndenfjelske kontor. 1766 var han tilbake i distriktsforvaltningen, nå som fogd i Nordhordland og Voss i Bergenhus amt. Fra 1778 var Heiberg amtmann i Finnmark, inntil han 1787 ble utnevnt til amtmann på Bornholm, der han avsluttet sin karriere. For øvrig var forgjengeren hans i stillingen som amtmann i Finnmark også forgjengeren i stillingen på Bornholm, islendingen Thorkild Fjeldsted (1741X96; se NBL1, bd. 4).
Da Heiberg kom til Finnmark, hadde liberalistiske tanker om økonomi for alvor begynt å gjøre seg gjeldende, med brodd mot merkantilismens strenge regulering. Finnmark hadde siden 1600-tallet vært underlagt handelsmonopoler, førstunder kjøpmenn i Bergen, senere under København, der handelen ble drevet dels av private, dels statlige kompanier. Tidlig var det nordfra blitt reist sterk kritikk mot monopolsystemet, også fra det lokale embetsverket, som hevdetat det ikke hadde svart til forventningene økonomisk, at det hadde underminert befolkningens tiltakslyst og arbeidsinnsats og at det var blitt misbrukt fra monopolinnehavernes side.
I annen halvdel av 1700-tallet økte kritikken. De negative utslag ble dokumentert i flere utredninger og topografiske beskrivelser, samtidig som handelen med russerne X pomorhandelen X stadig utviklet seg, til tross for at den var ulovlig. Det kom da også til å vise seg at denne handelen ble en særlig viktig brekkstang for innføringen av frihandel. Etter at Ove Høegh-Guldbergs konservative regjering ble styrtet 1784, ble spørsmålet tatt opp for alvor, sammen med andre reformtanker. Heiberg ble bedt om å lage en utredning om Finnmark, som forelå samme år, Forslag til Finmarkens Opkomst. Den er underbygd med data fra amtsarkivet, andre utredninger og erfaringer fra tingreisene i amtet. Konklusjonen var helt klar: Monopolsystemet hadde gjort folk i Finnmark til de mest undertrykte i tvillingrikene, ved siden av de livegne bønder i Danmark; det måtte erstattes med frihandel.
Heiberg ble utnevnt i den kommisjonen som skulle utrede handelen, sammen med bl.a. to tidligere amtmenn i Finnmark. Høsten 1784 drog han til København for å delta i kommisjonens arbeid. Dens innstilling som ble levert 1786, var isterk grad basert på Heibergs utredning. Innstillingen ble fulgt opp av en kongelig forordning av 5. september 1787, der de viktigste bestemmelser var at handelen skulle frigis med virkning fra 1789, at Finnmark og Troms skulle slås sammen til ett amt og at det skulle anlegges tre byer i det nye amtet X Vardø og Hammerfest (anlagt 1789) og Tromsø (anlagt 1794).
Christen Heiberg tilhørte den liberale krets av embetsmenn i annen halvdel av 1700-tallet, samtidig som han slutter seg til rekken av amtmenn nordpå som kombinerte gode personlige og faglige forutsetninger og lojal embetsførsel med selvstendig handling for lokalbefolkningen og dens behov.
===Verker===
* Forslag til Finmarkens Opkomst, 1784, trykt i Hermoder 1800, s. 87X124
===Kilder og litteratur===
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christen_Heiberg/utdypning%20%E2%80%93%201 Christen Heiberg]
* A. M. Heiberg: Amtmand Christen Heibergs Biographie, manuskript, 1806, i Fredrik Thaarups Privatarkiv, RA, København
* E. Jansen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
* G. F. Heiberg: Slekten Heiberg, 1942
* E. Niemi: Vadsøs historie, bd. 1, 1983
* Ø. Bottolfsen: Finnmark fylkeskommunes historie, 1990
* B. Hauglund: I Tip-tip-oldefars fodspor i Finmarken, Norge. 1778X1787 X et tidsbillede, manuskript om Christen Heiberg og hans embetstid i Finnmark, 2001
|
1737 - 1801 (64 år)
