{geni:about_me} Johannes J. Hegna kom som ung til Lårdal (Tokke) rundt 1890. Jeg tror han hadde vært lærer en vinter oppe i Åmotsdal før han ble tilsett som lærer og klokker i Eidsborg, anneks under Lårdal. Han hadde flere søskensom var lærere. De fordelte seg utover og fikk sitt yrke i bygd og by. Dette er helt naturlig da Sauherad hører med til "de brede bygder". Men Johannes dro til fjels og ble værende "fjellmann". Nesten med en gang ble han med i det offetlege livet. Han ble skolestyrerformann i Lårdal i 1892. Og på den tiden ble han også med i kommunestyret. Han ble gift i Eidsborg og fikk gård og grunn og ble dermed bunden til bygden. Konen hans het Gro Steinarsdotter Mandt. J.J.Hegna hadde sterke sosiale og polittiske interesser. Han var en omgjegelig og kjekk kar, liketil og morsom og hadde lett for å vinne seg venner. At han senere kom til å trø en og annen på tærne , er en sak for seg. Det slipper ingen selvstendig og rakrygget mann unna. Han ble etter hvert med i alle grener av bygdestyrene og var som ordførar i 28 år. Det må vel siest å være rekord. Då han sluttet som lærer hadde han troleg rellativt godt med tid og hadde ellers god økonomi. På fylkestinget gjorde han også seg sterkt gjeldene. Han var både gløgg, slagferdig og vittig, og ikke lett å ordbinde i ein debatt. Han gjorde seg gjeldene på alle hold, men det var særlig kommunikasjonensom lå han på hjertet. Hele Vest-Telemark og då særleg Lårdal står i stor skyld til ham. Det er få kommuner i Telemark som så tildlig fekk veiene ferdige som Lårdal kommune. Det kan lårdølane i første rekke takka Hegna for. At bygdeveien over Stavlihei senere blei ombygd til riksvei la han seg sterkt i selen for. Likeledes strekningen Brunkeberg til Åmot og Høydalsmo til Øyfjell. Hegna hadde en mesterleg evne til å få sitt gjennom. Klarte han ikke å finneen løsnig på den ene måten så klarte han å finna den på en annen. Av de store forbindelselinjene var det særleg Lysevegen (Skafså til Lysefjorden i Rogaland) som som lå han varmrt på hjertet. Ingen i Telemark har lagt seg så i selen som Hegna. Han var med i arbeidsgruppen og ofra mye tid og pengar på dette arbedet. I 1920 vedtok Telemark fylkesting at veien Skafså til Øst Agder grense med Telemark skulle bli bygget samtidigt med Rauland til Tinn (Rjukan) dersom staten bevilget pengar til begge prosjektene. Men prosjekt Rauland til Tinn hadde prioritet. Grunnet forskjellige årsaker falt ikke beslutningene slik forventet. Hegna tok seg mye nær av dette. Men med tiden ville nok veienkomme. At veien vil være av særleg økonomisk verdi for Vest Telemark og ellers hele fylket er det neppe tvil om. Og når veien en gang i framtiden ligger der ferdig vil nok Hegna bli husket. I 1932 slutta Hegna som ordfører. Ikke fordi han var gammel eller hadde mista lysten, men fordi partipolitikken i kommunen hadde sat han på utsiden. En kan slite med en bør så lenge at en savner den når den ikke lenger er til stedes. Jeg hadde tenkt meg bygdehøvdingen Johannes Hegna begravet ved den gamle Eidsborg kirke, som han hadde stor ære av å ha medvirket til å resturere. Når han ønsket å hvile i jorda i fødebyden så var det nok barne- og ungdomsminnnene som dro han dit. De siste åra gjorde sykdomen seg gjeldene. Hans begravelse var den 6/10-1943 i Sauherad.
1867 - 1943 (75 år)
