| Notater |
- {geni:occupation} Forfatter, Poet, Dikter/forfatter
{geni:about_me} '''Henrik Wergeland''' var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea, født Thaulow. Blant Henriks søsken var søsteren Camilla Collet. Nicolai Wergeland var av bondeslekt fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. I hans årer fløt også sunnmørsblod og strileblod. Thaulowene var en dansk embetsmannsslekt som slo seg ned i Norge på 1600-tallet. Alettes mor Jacobine Chrystie var datter av Andrew Chrystie, en innvandrer fra Skottland. Nicolai og Alette fikk tilsammen fem barn. Henrik ble oppkalt etter morfaren, Henrik Arnold Thaulow, som var byskriver, kunstsamler og stifter av Det dramatiske Selskab i Kristiansand i 1787. Henrik Wergeland fikk rike åndelige impulser fra både morsiden og farsiden.
* Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland XNorsk (bokmål)X], [http://nn.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland XNorsk (nynorsk)X], [http://fr.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland Français], [http://en.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland English],
* Henrik Wergeland - [http://www.dokpro.uio.no/wergeland/innhold.html Samlede skrifter]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Wergeland/utdypning Henrik Wergeland]
Henrik Wergeland fikk en sønn født utenfor ekteskap. Sønnen ble XfarX til skolehageopplegget i Norge.
==Henrik Wergalands fødsel og død==
Det er noen steder påstått (blant annet i Engelsk wikipedia) at Henrik Wergeland også hadde Thaulow som mellomnavn, Henrik Arnold Thaulow Wergeland, men det står ikke oppført i Vest-Agder fylke, Kristiansand, [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9561&idx_id=9561&uid=ny&idx_side=-305 Ministerialbok nr. A 3 (1778-1818), Fødte og døpte 1808, side 602-603].
En kuriositet er at det i alle biografier om Wergeland står at han døde den 12. juli, sannsynligvis basert på dette sitatet fra [http://runeberg.org/ilnolihi/2/0267.html Illustreret norsk literaturhistorie (1896)], som kanskje kan være litt kunstnerisk dramatisering av hendelsen?
>''Den 10de juli om aftenen erklærede lægerne, at han vilde dø inden midnat; men han levede dog over den 11te. Om kvælden strømmede folk fra alle kanter op til «Hjerterum»; en taus og alvorsfuld folkemasse fyldte baade haven og gaardsrummet. Indenfor laa den døende digter i en stille, smertefri slummer. Kl. 1 om natten vaagnede han: «'''Nu drømte jeg saa sødt; jeg drømte, at jeg laa ved min Moders Arm''',» sagde han til dem, som stod omkring hans leie. Tominutter efter sank hans hoved til siden. HENRIK WERGELAND var død.''
I Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7243&idx_id=7243&uid=ny&idx_side=-496 Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), Døde og begravede 1845, side 975-976] står det imidlertid '''11. Juli''' 1845 (se løpenr 105)
- Diktaren Henrik Wergeland (1808-1845) har slekta og slektsn amnet fraX
garden Verkland ved Ynnesdalsvatnet i Gulen. Fars ætta kom herifraX:
Bondesonen Nils Olson Verkland (1717-1792) var den første s om tok
familienamnet Wergeland. Han let seg verve i 1737 ti l militærteneste i
København. Dei danske offiserane greidd e ikkje aX uttale 'Verkland' rett:
Dei uttalte V-en med 'F-l yd' i staden for vanleg norsk 'V'. Difor endra
Nils skrivem aXten paX etternamnet til Wergeland. Etter 16 aXr i det militæ
re i København, reiste han tilbake til Bergen for aX verte k jøpmann. Ein
slektning av denne soldaten og kjøpmannen var klokkar H alvor Lassesen i
Hosanger. Han flytta seinare til Bergen, o g ein av Halvor sine søner var
den kjende presten og Eidsvo lls-mannen Nicolai Wergeland (1780-1848).
Nicolai vart ve d daXpen kalla Niels Lassesen. Men Niels Lassesen likte
tyde legvis korkje førenamnet eller etternamnet. Han skifta føre namn til
Nicolai, og til etternamn tok han same namnet so m grandonkelen Niels
hadde: Wergeland. Slik vart altsaX Nico lai Wergeland sin son heitande
Henrik Wergeland. Brød af Steen og Aand af Striler PaX ei ferd gjennom
Sogn i 1832 vitja Henrik Wergeland Eivin dvik, der han budde hos prost
Niels Griis Alstrup Dahl
heter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1297577. html>. Det
var etter dette opphaldet hos Dahl at Wergeland skrei v hyllingsdiktet
'Eivindvig', der han omtalar den allsidig e folkeopplysningspresten Dahl
som mannen som kunne faX 'Brø d af Steen og Aand af Striler': 'Eivindvig'
Ned med Seilet! ind fra Havet! Ind hvor, under Sæd begravet, drømmer
stille Eivindvig! Ind at see, om Rug og Havre tør paa Fjeldets Branter
klavre, uden at forkjøle sig! Der bag Roser Maagen bygger. Rugen i
Morellens Skygger triner kjæk og kront paa Myr. Som et Solskin Bygget
blinker, men derover Heien synker lummer Vellugtnat fra Fyrr. Gaaer den
Hosbond graa i Døden, bag ham Kløver-morgenrøden, som han skabte, skinner
klar. Gaaer din Sjel til sidste Stjernen Sommervinden i Lucernen, Dahl,
skal synge Hvad du var. Skjule maatte sig jo Stranden, blank og bar som
Munkepanden, for den stærke Jesupræst. Gyldne Haver ham af Haanden,
Lysets Straaler ham af Aanden gaae fra Eid til Sognefest. For at øve
Mandestyrke, lære Adamsbarn at dyrke Eden frem af golde Jord, Herren
Eivindvigen skabte til et Skjær, hvor Bølgen skrabte af hvert dristigt
Foraars Spor. Sjeleild mod Elementer! Ædle Promethider henter ifra eder
Selv den Kraft, som befaler Hav at loggre, tømmer Tordenskyens Koggre,
kløver Fjeldene som Taft. Byd' du Sjel! - Naturen taber. Eivindvigens
anden Skaber triner under sin Tropæ: Abildgaardens hvide Fane, mens i
Plovens Seiersbane Axet bøier tusind Knæ. Medens svarte Myr forgyldes,
Templet - hør! - af Toner fyldes. Det er Englevingers Klang, dem han ud
af Kofter spiler : Brød af Steen og Aand af Striler Dahl i Eivindvigen
tvang.
- Dikteren henrik Wergeland er kjent av alle og elsket av det norske folk. --
|
1808 - 1845 (37 år)
