| Notater |
- {geni:occupation} Sogneprest/dikter, Dikter, Magister & Sogneprest i Alstahaug, Dikterprest, Sogneprest & Dikter, Prest, salmedikter., Sogneprest og dikter
{geni:about_me} =Petter Peitersen Dass=
>'''Petter Dass''' ''(born ca. 1647, died September 18, 1707) was a priest in [http://maps.google.com/maps?channel=s&q=Alstahaug,+Nordland,+Norway&ie=UTF8&hq=&hnear=Alstahaug,+Nordland&gl=no&ll=65.943916,12.47405&spn=30.601562,129.462891&t=h&z=4 Alstahaug], Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Most of his writings were not published until after his death.'' '''Continue Wikipedia''': [http://en.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass English], [http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass Norsk (bokmål)X]
http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning
http://www.pergjendem.com/?p=313
http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I7364
http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.4268241
http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1701.html
--------------------
Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.
--------------------
Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:
Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.
Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.
I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.
Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.
--------------------
Liv
Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der medMaren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland X samme embete som Marens far hadde hatt.
Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? X men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.
Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noeDass undret seg over.
Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.
Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen X og gradvis ble Dass folkeeie.
Svarteboksprest
Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.
Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget,og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.
Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».
Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.
Forfatterskapet
Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.
Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696X99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 komdet imidlertid med syv Dass-salmer.
Den nordske Dale-Viise. 1683
En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning
--------------------
Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.
I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.
Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.
Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.
--------------------
Petter Dass
From Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search
Portrait thought to be of Petter DassPetter Dass (ca. 1647 X September 18, 1707) was a priest in Alstahaug, Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Mostof his writings were not published until after his death.
He was born at Northern Herøy, Nordland, Norway. His father was Peter Dundas from Dundee, Scotland. His mother was Maren Falch. His father died in 1653, when Petter was 6, and the children were cared for by relatives and friends.His mother remarried, but Petter remained with his mother's sister, Anna Falck, who was married to the priest at Nærøy.
At 13, Petter began attending school in Bergen, and later studied theology in Copenhagen. He was lonely and impoverished during his years in Copenhagen, but intellectually stimulated.
After his years in Copenhagen, he returned to Norway and became a tutor in Vefsn. He fathered a child out of wedlock, and had to travel to Copenhagen and seek pardon from the Danish king. In 1689 he was appointed parish priest atAlstahaug.
He is known as a parish priest in Alstahaug, and writer of texts and hymns. His most famous work is the versified topographical description of northern Norway, "Nordlands Trompet" ("The Trumpet of Nordland"), and some psalms still in use, most prominently "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ("Good Lord, thy precious name and glory").
The only existing portrait of Petter Dass is traditionally believed to be one found in the Melhus church in Norway. However, the claim is hotly disputed, with some historians having studied the painting and concluding that the subject is not Dass at all. [1]
Petter Dass was deeply mourned after his death, and many fishing vessels of Northern Norway carried a black cloth in their sail for 100 years after his death, as a sign of mourning. He is still the subject of folklore of Nordland. There is, for example, a legend of how he fooled the devil to carry him to Copenhagen to preach for the king.
[edit] References
1.^ Stautland, Helge Johan (20 December 2004). "Dette er ikke Petter Dass" (in Norwegian). Kristelig Pressekontor. http://www.kpk.no/index.cgi?art=1657. Retrieved 2009-05-29.
--------------------
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikketa meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
--------------------
Petter Dass var den kjente dikterpresten på Alstadhaug.
- Medisinsk: Nyrelidelse
- ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene.
- Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som
tar for seg berømte nordnorske personligheter:
Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine
aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for
"Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus
personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for
temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt
"kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX
nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i
150 aXr.
|
Ca 1647 - 1707 (60 år)
