| Notater |
- {geni:occupation} Prest, sogneprest till Enebakk
{geni:about_me} Peder Kinck var født 8.9.1691 som en av 8 kjente søsken i Fet i Akershus hvor hans far Mogens Theiste og hans farfar Johan Theiste var sogneprester. I tidlig alder ble han gitt eller tok sin mors, Abigael Pedersdatter Kinck, slektsnavn Kinck, et navn som sannsynligvis har sin opprinnelse fra de britiske øyer.
Hans første utdannelse fikk han i hjemmet, og han ble senere elev ved Christiania Latinskole som han avsluttet i 1709. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i København hvor han tok en glimrende teologisk eksamen i 1713.
For å kunne ordineres som prest måtte han være myndig (25 år), og etter avsluttet eksamen i København flyttet han til Christiania hvor han underviste på Latinskolen de neste 3 år. Årene fra 1700-1720 var preget av den store nordiske krig, og i 1716 ble Peder Kinck utnevnt til feltprest i det Viborgske Nationale Dragonregiment, et dansk regiment som ble utstasjonert i Østfold en periode. I 1717 ble han utnevnt til skipsprest i viseadmiral Rosenpalms eskadre.
I 1719 ble sogneprestembetet i Enebakk ledig, og Peder Kinck fikk denne stillingen etter en rask utvelgelsesprosess. Fra 1719 til 1750 utøvet han denne stillingen, og fra 1731 var han i tillegg prost for Nedre Romerike frem til han pensjonerte seg i 1751. Han ble etterfulgt som sogneprest av sin nevø, Johan Wilhelm Røder. I forbindelse med sin fratreden flyttet Peder til Fredrikstad hvor han bodde frem til han døde i 1757.
Peder Kinck var en aktiv og samfunnsengasjert mann, og fikk istand skoleundervisning i Enebakk på 1730-tallet. Han var dessuten en ganske fremgangsrik investor i gårder og sagbruk i Nedre Romerike og lånte ofte ut penger til sine sambygdinger i forbindelse med deres kjøp av gårder.
I 1720 ble han ble gift med Sara Sæby, datter av sogneprest Christen Sæby i Fredrikstad. De fikk i alt 9 barn, men 7 døde som spebarn. Tvillingbrødrene Mogens og Lars vokste opp, men Lars døde før han kunne stifte familie, og Mogens ble den eneste av Peders og Saras barn som brakte slekten videre.
Peder Kinck var kjent som en meget lærd mann i sin samtid med omfattende vitenskapelige interesser i tillegg til sin prestegjerning. Hans kirkelige overordnete og kolleger har hatt stor respekt for hans viten, og dyktighet og adferd. Biskop Deichman uttalte at han var en skikkelig, vel lærd og begavet mann, og dette omdømme går som en rød tråd gjennom hans liv. Peder Kinck ble bl.a. kjent med den engelske forretningsmannen James Theobald som handlet med Norge, og som var medlem av det engelske vitenskapsakademiet The Royal Society of London. De to fant hverandre i sin felles interesse for naturvitenskap, og Peder sendte ham flere brev som ble opplest av Theobald på akademiets møter. Disse brevene inneholdt temaer om nordisk mytologi, zoologi, folkelivsstudier og meteorologiske observasjoner. Som et resultat av Theobalds andbefaling ble Peder Kinck innvalgt som medlem av akademiet den 16.10.1729, et medlemskap som er registrert ut året 1753. Peder Kincks forbindelse med det vitenskapelige miljø er beskrevet nærmere i artikler av John Appleby (James Theobald, Notes and Records of the Royal Society of London, 1996) og av Nils Voje Johansen (Enebakkpresten Peder Kinck, Ign - lokahistorisk skrift for Enebakk, 2010). Et av Peder Kincks brev om de finske innvandrerne i Norge på 16- og 1700-tallet ble trykket i akademiets skriftsserie Philosophical Transactions i 1727, som er verdens første vitenskapelige tidsskrift. Beskrivelsen skal være den første folkelivsskildring av denne folkegruppen i Norge. Peder Kinck var det første norske medlem av dette akademiet som har hatt mange av verdens mest berømte vitenskapsmenn som medlemmer.
Peder Kinck var tipp-tipp-oldefar til dikteren Hans E. Kinck.
|
1691 - Ca 1757 (66 år)
