| Notater |
- {geni:occupation} Prost i Lofoten og Vester, Prost og sogneprest, Sogneprest til Hadsel i Nordland, Sokneprest i Hadsel, Sogneprest til Hadsel, Sogneprest i Hadsel, Prost, prost i Lofoten., Præst
{geni:about_me} http://www.nose.dk/Norge/bloch2.html#2
Residerende kapellan i Hamarøy, Salten prosti fra 1648.
Sogneprest 1667 til Hassel (Hadsel) og provst i Lofoten og Vesteraalen.
Portræt hænger i Hassel kirke.
--------------------
Data henta fra
http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516
--------------------
Jens Christensen Bloch var student fra Bergen 1645.
Etter avsluttet teologisk studium ble han i 1648 residerende kapellan til Hamarøy under Steigen prestegjeld.
Ved ankomsten til Hamarøy fant han at «dend gamble forraadnede Stauff Kierche» ikke lenger kunne gjøre tjeneste, og kirkeregnskapene for 1652-55 (vedlegg til Nordlandenes lensregnskaper) forteller at han allerede i 1649 hadde «Hammerøe kierche gandsche aff nye ladit opbyge» og noe senere også et våpenhus i tilknytning til den nye kirken.
I 1650 bekostet han og hans hustru «en schieldrit Alter Taffle». Hustruen skjenket også en alterduk av dreil, besatt med kniplinger.
I 1667 ble han sogneprest til Hadsel - et av de største og beste kall i Nord-Norge - og kort etter tillike prost i Lofoten og Vesterålen.
I 1690 fratrådte han sine embeter og ble etterfulgt av sønnen Jens som i lengre tid hadde vært hans kapellan.
I tidens løp var han eier av endel jordegods, delvis arvet etter faren, fogd Christen Jenssøn. Halvparten - 3 våger - i dennes hovedjord, Horsdal i Gildeskål, eide han ennå i 1661, men hadde før 1671 overdratt parten til sin svoger, fogd Storm.
Etter faren overtok han bygslen av kronens gård Hjelseng i Hamarøy, den sees i 1661 å ha tilhørt hr. Jens. Arv etter faren var videre gården Stunes i Ofoten, som han i 1656 - sammen med gården Østervik, likeledes i Ofoten - makeskiftet med kronen. Som vederlag fikk han gården Kallstad i Hamarøy.
I 1675 er han oppført som eier av gårdene Sørkil, Ulsvåg, Kallstad og Indre Kallvåg, alle i Hamarøy; den første og de to siste overdro han før 1682 til svogeren Storm. I Vesterålen eide han visstnok bare en halvpart i gården Lekang på Hadseløya.
I anledning av «familielandhjelpen» i 1675 anga han til beskatning - foruten seg selv, hustruen og sønnen Hans - «5 tienestedrenge, 2de Piiger, 3 quindfolch til fæ at agte». Et såvidt stort tjenerhold, så vel som opplysningene omhans jordegods, tyder på en ikke liten velstand.
Han giftet seg ca. 1650 med Maren Hansdatter Blix, født i 1627, død i 1688. Hun levde ennå 26. juni s. å. da mannen fører henne opp i konsumsjonsoppgaven. Hun var datter til prost i Salten og sogneprest til Bodø, hr. Hans Lauritzsøn Blix og Ingeborg Svendsdatter. Hr. Hans var en av sin tids rikeste og mest fremtredende nordlandsprester og svigersønnens tilsynelatende velstand tør delvis skyldes arv etter ham.
Portretter av hr. Jens og hans hustru finnes i Hadsel kirke, etter all sannsynlighet er de malt av svogeren, Elias Fiigenschoug.
- Jens var sogneprest til Hadsel og prost i Lofoten og VesteraXlen.
Portretter henger i Hadsel kirke. "Nordenfjellske gren av slekten Blix"
angir fødselsdato til 29.09.1625.
|
1628 - 1691 (62 år)
