Sogneprest Henning Kierulf virket til 1773, da han døde. - - - Alt han åtte var beheftet med gjeld, og da den var trukket fra, var det ved skiftet igjen bare 291/2 dlr. til enka og de 12 barna. Kierulf var engstelig for hvorledesdet skulle gå med dem. En måned før sin død sendte han en søknad om at hans pers. kap. (fra 20/12 1770) Erich Leganger måtte få ta over embetet etter ham. Leganger var "duelig og flittig i Embedets Gierninger, der nu i disse trable Tiider formedelst mine fattige Omstændigheter har forættet Embedet for en saare liden Løn". Leganger hadde lovet å betale enka etter Kierulf 60 dlr. året så lenge hun levde, og dessuten ta over prestegården slik den stod. Bispen mente at enka og barna kunne hjelpes på annen måte, og dessuten ville det være urettferdig mot res. kap. Wexel Hansen, som hadde vært kapellan i bygda i 30 år, at Leganger ble utnevnt. Søknaden fra Wexel Hansen viser også at hanvar svært ergerlig over at Leganger "vil snige sig Sognekaldet til". Kierulf hadde vært redd for at den neste soknepresten, som han nok gikk ut fra ble Wexel Hansen, skulle finne for mange mangler ved prestegården, mangler som arvinger etter loven måtte svare for.
Bispen ordnet med at enkefru Kierulf i 1774 fikk Løken til enkesete, men "hun høstet liten frukt derav", uttalte futen i 1778. "Sorg og bekymring virket på hennes sinn at hennes dager kort etter var talte. Da fikk sokneprest Wexel Hansen igjen råderett over gården og bygslet den til en formuende mann, vaktmester Sørum. Da fru Kierulf skulle tiltre gården, måtte de tidligere bygselmennene betale 270 rdl., men hun opplevde ikke å ta imot pengene som Wexel Hansen så tok mot. Han lot seg ikke nøye med det, men utvirket ved geistlig juridiksjon å få 50 dlr. i åbu av det fattige boet uten å føle at det var et hus med åtte umyndige barn som manglet brød . . . .".
Wexel ble muligens begravet i fullt ordnat i en brun kiste i gravkapellet i Nannestad kirke. Kisten er av furu med mange utskjæringer. (Ref. "Norske kirker, Nannestad kirke").
1715 - 1790 (75 år)
