| Notater |
- {geni:occupation} Poet, Art Critic, Philosophy Professor
{geni:about_me} '''Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven''', lyriker, litteraturkritiker og kunstteoretiker.
Fødested Bergen, død 21. oktober 1873, dødssted Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Forfatter. Foreldre: Hospitalsprest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) og Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). Gift 27.5.1845 i Aker med Josephine Angelica Bidoulac (5.11.1812X2.12.1866), datter av fransk språklærer Joseph Bidoulac, Danmark (1765X1839) og Mumche Marie Sørensen (1783X1850). Far til Hjalmar Welhaven (1850X1922); bror av Maren Sars (1811X98) og Elise Welhaven (1815X1901); svoger til Michael Sars (1805X69); morbror til Ernst Sars (1835X1917), Georg Ossian Sars (1837X1927) og Eva Nansen (1858X1907).
Som lyriker, litteraturkritiker og kunstteoretiker er Johan Sebastian Welhaven i norsk sammenheng en gründerskikkelse. Litteratursosiologisk representerer han en moderniserings- og profesjonaliseringsprosess. Med Welhaven blir det å være litteraturkritiker et yrke for seg selv. Og som dikter er han grunnleggeren av en tradisjonslinje i norsk litteratur for en idealistisk forankret, formstreng lyrikk. Med atskillig rett kunne Welhaven 1839 i et kjærlighetsbrev til Ida Kjerulf skrive at Xmed mig er der begyndt en norsk Literatur efter den europeiske Oplysnings Standpunkt og FordringerX.
Welhaven var bergenser av fødsel, men hadde på farssiden tyske og på morssiden danske aner. Dikterens farfar, Johan Andreas Welhaven, hadde i ung alder innvandret til Bergen, der han ble lærer og siden klokker ved Mariakirken, kirken for byens tyske menighet. Dikterens far, Johan Ernst Welhaven, var prest ved St. Jørgens spedalskehospital, mens dikterens mor, Else Margrete Cammermeyer, var datter av residerende kapellan til Korskirken Johan Sebastian Cammermeyer og Maren Heiberg. Denne Maren tilhørte den danske grenen av den norske Heiberg-familien og var en kusine av den danske dikteren og kritikeren Johan Ludvig Heiberg, et slektskapsforhold som senere skulle komme til å bety mye for Welhavens intime kontakt med dansk kulturliv.
På Bergen katedralskole, der Welhaven var elev 1817X25, hadde han byens leilighetspoet og skjønnånd Lyder Sagen som morsmålslærer. Den estetisk interesserte Sagen må ha sett et kunstnerisk potensial hos den unge Welhaven og ledethans interesse i retning av bildende kunst (særlig tegning) og estetisk teori (Herder, Lessing, Winckelmann). Welhaven ble elev ved en tegneskole som Sagen opprettet 1824 og der Welhaven arbeidet den første vinteren etter artium.Men den unge Welhavens drøm om å bli kunstmaler ser ut til å ha fått et grunnskudd da han fikk vite at datidens fremste norske maler, J. C. Dahl, hadde uttalt seg mindre smigrende om hans produksjon.
Etter examen artium 1825 og XandeneksamenX ved universitetet i Christiania 1827 med hovedkarakteren XnonX (laveste ståkarakter; riktignok med beste karakter i filosofi) tok Welhaven uten særlig interesse fatt på det teologiske studium, som han snart oppgav. 1828 døde imidlertid hans far. Dermed stod Welhaven økonomisk på bar bakke. Det fulgte noen vanskelig år da han forsøkte å slå seg gjennom ved å gi privatundervisning til barn av hovedstadens bedrestilte borgerskap.
Slik X og via sitt begynnende forfatterskap X kom Welhaven i kontakt med noen av Christianias mest innflytelsesrike menn, grev Herman Wedel Jarlsberg, kjøpmann Herre og bokhandler Dahl, som på forskjellige måter hjalp ham. Til sin mesen, bokhandler Dahl, skrev Welhaven 1833 at Xlige siden min Faders Død har jeg virkelig stadig befundet mig i en nødlidende TilstandX.
Samtidig fant Welhaven et stimulerende miljø i Det norske Studentersamfund, der han ved sitt vidd og sin språklige slagferdighet snart ble en sentral skikkelse. I to år (1829X31) var han redaktør for Samfundsbladet (til tross forat den vanlige valgperioden bare var ett år). Her utnevnte en innsender Welhaven til Studentersamfundets Xstørste Declamator, den bedste Poet og det største Geni, som kommer med uerstattelige VittighederX. Samtidig ble Welhaven trukket inn i hovedstadens selskapsliv, der den samme kilden hevdet at han også der beundres for sine evner som XConversationsvirtuosX og leilighetsdikter.
Av avgjørende betydning for Welhavens utvikling ble det at han i Studentersamfundet sluttet vennskap med flere begavede, unge menn som senere skulle komme til å spille en sentral rolle i 1800-tallets Norge (bl.a. juristene A. M. Schweigaard, Bernhard Dunker, Frederik Stang og historikeren P. A. Munch). Samtidig fulgte Welhaven den estetiske polemikk i Danmark, og han fikk Xen uimodståelig Trang at nedlægge en offentlig Protest mod Literaturens Stilling i NorgeX (J. B. Halvorsen). Med dansk åndsliv som modell stilte Welhaven Xdet åndsfattige norske samfunn overfor den ideale fordring om et åndelig fellesskap av bevisstgjorte individerX (Ingard Hauge).
Innenfor Welhaven og hans venners XintelligenspartiX var man støtt over det X etter deres mening X lave kulturelle nivået i studentmiljøet og i samtidens norske samfunn overhodet. De unge menn oppfattet miljøet omkring seg som XråttX, XuferdigX, uten den sikre estetiske og politiske kulturen man kjente fra det nærliggende Danmark.
Særlig rettet de unge menns irritasjon seg mot XnorskhetpartietsX leder, den jevnaldrende student Henrik Wergeland, som man oppfattet som en samnevner og representant for alt det man opponerte mot. Da så Wergeland 1830 sendte ut sitt svært ambisiøse XVerdensdigtX Skabelsen, Mennesket og Messias (merkelig nok med en tittelsidetegning av Welhaven), kunne hans fremste kritiker ikke lenger holde seg tilbake. 15. august 1830 åpnet Welhaven sitt angrep mot Wergeland ved å offentliggjøre sitt først trykte dikt Til Henrik Wergeland i Morgenbladet (XHvor længe vil du rase mod Fornuften?X).
En slags stevkamp, den såkalte XStumpefeidenX i Studentersamfundets Samfundsblad, fulgte nå med innlegg fra begge de stridende partene. 1832 brøt Welhaven og hans venner ut fra Studentersamfundet og dannet sitt eget Studenterforbund med ukeavisen Vidar (1832X34). Her offentliggjorde Welhaven blant annet den bredt anlagt miljøkritiske artikkelen om det han ironisk kalte XChristiania Vinter- og SommerdvaleX (1832).
Parallelt med dette publiserte Welhaven samme år også sitt hovedinnlegg mot Wergeland, pamfletten Wergelands Digtekunst og Polemik, ved Aktstykker oplyste. 1834 avrundet så Welhaven sitt felttog mot Wergeland i de 76 diktene i sonettekretsen Norges Dæmring, demonstrativt utgitt på den danske dikteren Oehlenschlägers fødselsdag 14. november. Nå fulgte den såkalte XDæmringsfeidenX, der Henrik Wergelands far, presten Nicolai Wergeland, i fullt alvor foreslo å brenne Welhavens diktsamling på bål 17. mai, noe som enkelte steder skal ha skjedd.
Først 1835 kom Welhaven utenfor Norges grenser med en reise til København, der han fikk treffe flere av de danske kulturpersonlighetene han hadde sett slik opp til fra sin tidligste ungdom (Heiberg, Winther, Hertz). Allerede åretetter ble denne reisen etterfulgt av en sjøreise til Frankrike med et par måneders opphold i Paris og tilbakeveien hjem lagt over Tyskland. Det er i forbindelse med tilbaketuren fra denne reisen hans danske venn Orla Lehmann har fortalt at Welhaven allerede under innseilingen til Christiania på fjorden ble møtt av båtdemonstranter som siden fulgte ham hjem gjennom byens gater med skrik og skrål. Welhavens dagbok fra en to måneder lang Italia-reise 1858 eropptrykt i Henning Grans Welhaven på klassisk grunn (1942).
22 år gammel hadde Welhaven 1830 møtt Wergelands 17 år gamle søster Camilla (senere gift Collett) og blitt sterkt opptatt av henne. Tydeligvis gikk hennes engasjement dypere enn hans, og det ble den trofaste Camillas XLivs JammerX at Welhaven etter tidens borgerlige skikk og bruk ikke fridde til henne (Xjeg kunde hverken slippe Dem eller holde Dem fastX). Korrespondansen mellom dem ble 1926 utgitt av Leiv Amundsen.
Welhavens store kjærlighetsopplevelse var likevel hans forelskelse i komponisten Halfdan Kjerulfs søster, Ida Kjerulf. De ble forlovet 1839, men allerede i desember året etter døde hun. Welhaven reiste henne et vakkert minne i etav sine store dikt, Den Salige, i Halvhundrede Digte. Brevvekslingen dem imellom ble utgitt av Otto Lous Mohr 1945. 1845 giftet Welhaven seg med Josephine Bidoulac, datter av en fransk innvandrer til Danmark.
Fra omkring 1840 endret Welhavens sosiale posisjon seg fra å være en fattig opposisjonell med usikker fremtid til etter hvert å innta en fremtredende plass i norsk kulturliv. Mest betydde nok her den meget omstridte konstitusjonen av den faglig nokså uforberedte Welhaven som lektor i filosofi ved universitet 1840, 1843 omgjort til et fast lektorat med påfølgende avansement til professor 1846.
En meget kritisk karakteristikk av Welhaven som professor i embete har hans elev, den senere historieprofessor Ludvig Daae, gitt i sin selvbiografi. Welhaven karakteriseres her som Xen Skuespiller paa CathedretX, en som alltid sørget for Xen Knald-Effect som SortieX, samtidig som Daae går så langt som til å stemple sin lærer som et XNulX i filosofien. Av større biografisk interesse er det likevel å notere seg Daaes påstand om at Welhavens skrifter XingenlundeX gir Xdet rette Billede af hans Personlighed, thi han var ligesaa ængstelig med hvad han lod trykke, som han var en Slarv, med hvad han sagde. Den som alene kjender ham af hans Bøger, aner ikke hvorledes han tog sig ud i levende LiveX (Nic Knudtzon). Man minnes uvilkårlig vandrehistorien om at Welhaven skal ha sagt om seg selv at Xdet er ikke greit, når en gap og en eremitt skal leve sammenX.
Welhavens senere ry som lyriker hviler først og fremst på de fem diktsamlingene Digte (1838), Nyere Digte (1844), Halvhundrede Digte (1848), Reisebilleder og Digte (1851) og En Digtsamling (1860), alle fra tiden omkring og etter hans universitetsansettelse. Welhaven viser her hvordan han behersker et vidt register av dikttyper fra det elegiske minnediktet Den Salige over det kunstfilosofiske Digtets Aand og det selvanalytiske Det tornede Træ til de humørfylte nasjonale romansene I Kivledal, Dyre Vaa og Koll med Bilen. Via folkeskolens lesebøker ble den sistnevnte diktgruppen særlig populær, lest (og ofte lært utenat) av generasjon på generasjon av norske skolebarn. Særlig i disse diktene har Welhaven vist sin evne til en varsom og stilriktig fornorskning av det danske skriftspråket han ellers betjente seg av, og dermed ytet sitt bidrag til den begynnende fornorskning av nordmenns dansk.
De aller fleste av Welhavens dikt er strofiske. Det gjør det lett å sette melodier til dem. Sammen med Halfdan Kjerulf er Welhaven skaperen av den norske XliedX (lyriske tekster der sammenhengen mellom tekst og musikk er særlig nær). Welhaven/Kjerulf-sanger som Til Fjelds over Bygden staar min Hu utgjør kjernen i den eldste norske lied-tradisjon, dyrket både som solonummer og arrangert for vårt første mannskor, Den norske Studentersangforening, stiftet 1845.
De emnene Welhaven dikter om, er konkrete nok: et naturinntrykk, et minnerikt sted, et sagn, en situasjon, en person. Men denne virkeligheten blir, som Ingard Hauge har uttrykt det, Xgjort transparent. Diktet blir et slør for et dypere eller høyere åndsinnhold, eller speil for noe menneskeligX. Noe helt grunnleggende hos Welhaven er hans drift etter å XåndeliggjøreX det materielle. Eller sagt med hans egne ord: Kunst er Xen aandig opfattet Virkeligheds GenbilledeX. Den sanne dikter gjengir, som Welhaven et annet sted uttrykker det, XUniversets Skjønhed, saaledes som den nedsank i hans Indre, under en ideal, koncentreret FormX.
Som professor kom Welhaven til å gjøre sin innflytelse gjeldende også utenfor universitetet. Han engasjerte seg i den den gang nye avholdssaken og var aktivt med da Den norske Forening mod Brændevinsdrik ble stiftet 1845. Welhaven var også XskandinavistX og opptrådte som taler ved studenttogene til Christiania 1851, Sverige 1856 og Danmark 1869.
Ved siden av sine diktsamlinger utfoldet Welhaven i sine senere år også et stort prosaforfatterskap, først og fremst på det litteraturhistoriske området. Også her er Welhaven en pioner. 1837 holdt han i Christiania en rekke offentlige foredrag om litteraturhistorie, som senere ble trykt i hans litteraturhistoriske hovedverk, Ewald og de norske Digtere, sammen med to tidligere trykte artikler, Om Betydningen af det norske Selskabs Opposition mod den Ewaldske Poesi og Til Erindring om det norske literaire Selskab. Welhaven beskjeftiget seg også med Petter Dass' forfatterskap i Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass (1854).
I det hele er det tydelig at en samnevner i Welhavens litteraturhistoriske forfatterskap er hans sterke interesse for den norske XlinjenX i den dansk-norske felleslitteraturen. I tråd med dette engasjerte han seg også i samtidsdebatten om en egen norsk salmebok og utgav Antydninger til et forbedret Psalmeverk 1838.
Welhaven ble tidlig gammel. En stor glede må det imidlertid ha vært for ham å få oppleve sine Samlede Verker i 8 bind utgitt (1867X68). Men en siste gang skulle han oppleve at den gamle striden igjen blusset opp omkring hans navn. Regjeringen hadde foreslått en pensjon for Welhaven på 1200 spesidaler per år, et flertall i en regjeringskomité senket summen til 1000 spesidaler og et mindretall til 800. Dette siste beløpet ble vedtatt i Stortinget 12. november 1868 med 55 mot 54 stemmer. Samme dag drog studentene med sine faner ut til Welhavens bolig på Drammensveien, der Bjørnstjerne Bjørnsons hyllestdikt XLyt nu du lutende sangerX ble sunget for første gang.
''Verker''
* Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 6, 1908
* Wergelands Digtekunst og Polemik, ved Aktstykker oplyste, 1832
* Norges Dæmring, 1834
* Antydninger til et forbedret Psalmeverk, 1838
* Digte, 1838
* Nyere Digte, 1844
* Halvhundrede Digte, 1848
* Reisebilleder og Digte, 1851
* Digteren fra Alstadhoug, Peder Dass, 1854
* En Digtsamling, 1860
* Ewald og de norske Digtere, 1863
* Samlede Verker, 8 bd., 1867X68
''Portretter m.m.''
* Fullstendig ikonografi i Norske portretter. Forfattere, 1956
* Selvportrett (tegning), u.å.; gjengitt i Norske portretter
* Maleri (brystbilde) av Jacob Calmeyer, 1827; NG
* Tegning (brystbilde) av Johan Vilhelm Gertner, 1843; UBO
* Tegning (brystbilde) av Siegwald Dahl, 1850; Oslo Bymuseum
* Maleri (brystbilde) av Jørgen Roed, 1853; Den Hirschsprungske Samling, København
* Tegning (skulderbilde) av Aasta Hansteen, 1855; NG
* Byste (gips) av Julius Middelthun, 1861; UBO
* Byste (marmor) av d.s., 1863; Det Norske Studentersamfund, deponert i NG
* Byste (terrakotta) av d.s., 1867; NG
===Kilder og litteratur===
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Sebastian_Welhaven/utdypning Johan Sebastian Welhaven]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Sebastian_Welhaven Johan Sebastian Welhaven]
* flickr.com: [http://www.flickr.com/photos/jan-tore/4228872365/ Johan Sebastian Welhavens grav] i æreslunden på Vår Frelsers gravlund, Oslo
* Bergen Offentlige Bibliotek: [http://www.bergen.folkebibl.no/litteratur/welhaven/index.html Johan Sebastian Welhaven 1807 - 1873]
* A. Løchen: Johan Sebastian Welhaven. Liv og Skrifter, 1900
* NFL, bd. 6, 1908
* I. Hauge: Tanke og tro i Welhavens poesi, 1955
* R. Andersen-Næss: Johan Sebastian Welhaven. Mennesket og dikteren, 1959
* P. Saugstad: J. S. Welhaven. En idealenes vokter, 1967
* S. Aa. Aarnes: XÆsthetisk LutheranerX og andre studier i norsk senromantikk, 1967, s. 401X427
* R. Andersen-Næss: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* I. Hauge: Innledning til J. S. Welhavens Samlede verker, bd. 1, 1990
* N. Knudtzon (red.): Professor Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid, 2003, s. 194X195
|
1807 - 1873 (65 år)
