| Notater |
- {geni:occupation} Författarinna ("Tante Lise")
{geni:about_me} Elisabeth Cathrine "Lise" Welhaven (6 March 1815 X 26 July 1901) was a Norwegian writer.
[http://en.wikipedia.org/wiki/Elisabeth_Welhaven]
Personal life
She was born in Bergen as a daughter of priest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) and Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). She was a sister of Johan Sebastian and Maren Sars.[1]
She did not marry. Through her sister Maren she was a sister-in-law of priest and professor Michael Sars and an aunt of Ernst Sars, Georg Ossian Sars and Eva Nansen. Through her brother Johan Sebastian she was an aunt of architect Hjalmar Welhaven,[1] and through another brother Johan Andreas she was an aunt of police chief Kristian Welhaven.[2]
[edit] Career
She grew up in Bergen, but after her father died when Elisabeth was thirteen, she moved in with Michael and Maren Sars. They first lived in Manger where Michael was a vicar, but in 1854 the family moved to Christiania where Michael had become professor.[1]
The family home in Christiania became a notable meeting place for liberal and intellectual citizens of Norway's capital, and has been called "Christiania's first salon".[3] Welhaven's role in the salon was that of storyteller, and one of the recurring guests, Hartvig Lassen, encouraged her to write them down. He published them in the magazine Skilling-Magazin, and in 1870 some tales were collected and published as the book Fra Staden og Stranden. In 1871 she released Fra gamle Dage. The books were reissued later; the two under one as Fra Staden og Stranden in 1881 and Fortællinger fra det gamle Bergen in 1897. The tales were largely based on her childhood in Bergen.[1]
She died in July 1901, three years after Maren Sars. She was buried at Vår Frelsers gravlund.[1]
[edit] References
^ a b c d e Aasen, Elisabeth. "Elisabeth Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.
^ Jørgensen, Jørn-Kr. "Kristian Welhaven". In Helle, Knut (in Norwegian). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.
^ Henriksen, Petter, ed. "Maren Sars" (in Norwegian). Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Retrieved 31 January 2010.
Elisabeth Welhaven, Elisabeth Cathrine Welhaven, XLiseX Welhaven, født 6. mars 1815, fødested Bergen, død 26. juli 1901, dødssted Kristiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Forfatter. Foreldre: Hospitalsprest Johan Ernst Welhaven (1775X1828) og Else Margrethe Cammermeyer (1785X1853). Ugift. Søster av Johan Sebastian Welhaven (1807X73) og Maren Sars (1811X98); svigerinne til Michael Sars (1805X69); tante (fars søster) til Hjalmar Welhaven (1850X1922) og (mors søster) til Ernst Sars (1835X1917), Georg Ossian Sars (1837X1927) og Eva Nansen (1858X1907).
Elisabeth Welhaven var en typisk representant for den ugifte XfamilietantenX; i det meste av sitt voksne liv bodde hun sammen med søsteren Maren Sars og hennes familie. Et naturlig fortellertalent gjorde Xtante LiseX til et midtpunkt i selskapslivet i Christiania, og en observant tilhører fikk historiene bevart for ettertiden.
Hun vokste opp i Bergen ved St. Jørgens hospital for spedalske, der faren var prest. Han døde da hun var 13 år gammel. Senere flyttet hun fra Bergen og kom til den eldre søsteren Maren og hennes mann, Michael Sars, som fra 1839 var sogneprest i Manger i Nordhordland. Da Sars 1854 ble utnevnt til professor ved universitetet i Christiania fulgte Elisabeth Welhaven med familien.
Maren Sars' søndagssalong gjorde Elisabeth Welhaven til forfatter. Det bergenske bymiljøet og livet ved havgapet var bakgrunnen for et særegent fortellertalent som hun utviklet i Christiania. Blant salonggjestene var bergenseren Hartvig Lassen, utgiver og redaktør av Skilling-Magazin. Han overtalte Elisabeth Welhaven til å skrive ned fortellingene, og 1868X69 stod tre av dem på trykk i magasinet. De ble så populære at de, sammen med flere fortellinger, kom i bokform 1870 under tittelen Fra Staden og Stranden. Året etter gav hun ut Fra gamle Dage, og 1881 kom begge bøkene samlet under fellestittelen Fra Staden og Stranden sammen med to nye historier. Samtlige ble utgitt igjen som Fortællinger fra det gamle Bergen 1897 med illustrasjoner av maleren Carl Dørnberger.
Elisabeth Welhaven har ingen stor produksjon, men hennes bypatriotisme, kombinert med en sjelden observasjonsevne, gjør at fortellingene har stor kulturhistorisk verdi. Bergen bevarte lenge sin egenart og sine byoriginaler. Språkog klesdrakt var også særpreget. Historiene vitner om nær kjennskap til bydeler og utkant, fra slaktescener til guttegjenger, fra sankthansfeiring til tyske messer i Mariakirken. Forfatteren har blikk for ulike lag av befolkningen. XSmåpikerX og gutter lekte sammen; barn hørte til gatelivet i Bergen, og det gjorde tiggerne også. Gateguttene gav dem økenavn, replikkene sørget de selv for. Standsforskjellen var merkbar, fra mektige kjøpmenn til dragere (bærere) og fløttmenn (båtfrakt), hver kategori med sine spesielle typer. I Lydia Rademacher, historien om jomfruen med egen butikk og XHusmenneskeX, er personer og situasjoner skildret med humor i et saftig språk.
Elisabeth Welhaven skrev ikke private erindringer, men fortellingen Klokkeren og hans Søn kan ha utgangspunkt i farens barndom. Presten Welhaven var sønn av en tyskfødt klokker ved Mariakirken (Tyskekirken). Klokkeren i fortellingen har ett ønske, nemlig at sønnen skal bli prest, og det blir han. Historien er krydret med skumle omgivelser i et tidligere kloster og klokkersønnens vandring inn i Tyskekirken en mørk natt.
Elisabeth Welhaven ble boende hos familien Sars til Maren Sars døde 1898; da ble hjemmet oppløst. Elisabeth Welhaven måtte flytte og var i pleie til hun døde 1901.
Verker
Ligstuen, i Skilling-Magazin 1868, s. 678X682
En gammelbergensk Sankthansaften, ibid. 1869, s. 139X141
Madamen, sst., s. 422X427
Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (her inngår bl.a. de tre ovenstående), 1870
Fra gamle Dage. Skisser, 1871
Fra Staden og Stranden. Smaaskildringer (2. opplag av de to foregående bøker, sammen med to nye fortellinger), 1881
Fortællinger fra det gamle Bergen. Ungdomserindringer (nytt opplag av foregående bok, utvidet med fire nye fortellinger), ill. av Carl Dørnberger, 1897
Kilder og litteratur
R. Johnsen: XElisabeth WelhavenX, i Folkebladet 15.10.1900
nekrolog i Norske Intelligenssedler nr. 170/1901
Aa. Hansteen: XTil Elise WelhavenX, dikt (Xpaa fødslodagen hennar d. 6te mars 1865X), i Nylænde 1.12.1904
NFL, bd. 6, 1908
M. Schjøtt: XElisabeth WelhavenX, i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, s. 22X23
NLH/Bull, bd. 4, 1937, s. 118X119
E. Aasen (red.): Fra gamle dage. Memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660X1880, 1983, s. 298X300 (tekstutdrag s. 301X308)
|
1815 - Ca 1901 (85 år)
