| Notater |
- {geni:occupation} Professor i Teologi.
{geni:about_me} '''Stener Johannes Stenersen''', født 18. august 1789, fødested Mo i Jevnaker, Oppland, død 17. april 1835, dødssted Christiania, begr. på Vår Frelsers gravlund. Teolog. Foreldre: Proprietær John Stenersen (1752X1806) og Karen Tanche Anker Borch (1759X1837). Gift 14.12.1821 i Christiania med sin kusine Abigael Johanne (XHannaX) Brede (20.1.1798X23.8.1884), datter av kjøpmann, stadskaptein Ole Christian Brede (1765X1847) og Conradine Wilhelmine Stenersen (1769X1842). Farbror til Stener Johannes Stenersen (1835X1904; se NBL1, bd. 14); grandonkel (farfars bror til) Gudmund Stenersen (1863X1934).
Stener Johannes Stenersen var en av de to første teologiske lærerne ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Sammen med kollegaen S. B. Hersleb bidrog han til å forme en ny prestegenerasjon med utdannelse i Norge.
Stenersen vokste opp på slektsgården Mo på Jevnaker. Etter privatundervisning hjemme gikk han på katedralskolen i Christiania fra 1802 og ble dimittert derfra 1807, men på grunn av krigen kom han først året etter til København, der han tok examen artium ved universitetet 1808 og teologisk embetseksamen 1811. 1812 ble han kateket ved Vår Frelsers kirke i Christiania og hadde samtidig en timelærerstilling ved sin gamle skole og var dessuten huslærer hos en velstående familie.
I merkeåret 1814, året etter at Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania hadde åpnet, ble Stenersen, ennå bare 25 år gammel, utnevnt til lektor i teologi, og fra 1818 var han professor. Stenersen og hans eldre kollega Svend Borchmann Hersleb, som var ansatt året før, var gjennom de neste 20 år de eneste lærerne ved Det teologiske fakultet. Stenersen underviste i kirkehistorie og nytestamentlig eksegese, som han oppfattet som sitt sentrale fagområde.
I likhet med Hersleb var Stenersen influert av N. F. S. Grundtvig og hans oppgjør med den rasjonalistiske teologien. Stenersens utvikling gikk i retning av biblisisme og luthersk konfesjonalisme. Dermed var han med på å gi de norske teologene en annen teologisk profil enn de med utdanning fra Københavns universitet, hvor rasjonalismen var den rådende retning. Stenersen brevvekslet med Grundtvig og besøkte ham også i København. Men da Grundtvig 1825 lanserte sin Xmageløse OpdagelseX, dvs. at han satte den apostoliske trosbekjennelsen over Skriften, hadde Stenersen på grunn av sitt biblisistiske standpunkt vanskelig for å følge ham.
Fra høsten 1817 holdt Stenersen godt besøkte forelesninger om reformasjonshistorien i katedralskolens store sal. Forelesningene ble senere utgitt i bokform med tittelen Udsigt over den Lutherske Reformation. Han utgav også tobindsverket Den christne Kirkes Historie i Udtog, fulgt av Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, som regnes som Stenersens mest selvstendige kirkehistoriske arbeid. Dette var også den aller første Hauge-biografi. Selvom Stenersen hadde mye godt å si om Hauge, måtte han på flere punkter ta avstand fra ham, ikke minst gjaldt det legmannsforkynnelsen: Hauge var ikke rettelig kalt, og kunne derfor heller ikke forkynne offentlig; denne oppgaven var forbeholdt prestene. Stenersen gav også ut en lærebok i religion for de lærde skoler, og fire bind med forelesninger over Paulus-brevene på latin, samt en kommentar til Jakobs brev på dansk.
En av årsakene til Stenersens flittige produksjon var hensynet til studentene. På grunn av dårlig helse måtte han tidlig redusere omfanget av sine forelesninger, og ved i stedet å få forelesningene trykt ville han gi studentene en håndsrekning. Stenersen var ellers kjent som en dyktig og engasjert foreleser, med gode pedagogiske evner. Han var opptatt av studentenes materielle kår og mente at økonomiske årsaker ikke skulle hindre noen i å få seg akademiskutdannelse. I skriftet Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode tok han til orde for at det måtte gis stipend til studenter med dårlig økonomi.
Stenersen var styremedlem i Det norske Bibelselskap fra opprettelsen 1816. Fra 1818 var han tre ganger medlem av Det akademiske Kollegium. 1832 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden.
Verker
Fullstendig bibliografi i NFL, bd. 5, 1901, s. 450X452
Et utvalg
Universitetsaarene, betragtede som den vordende Embedsmands Dannelsesperiode, 1815
Udsigt over den Lutherske Reformation, med en Indledning om Kirkens Tilstand før samme, 2 bd., 1819X19 (ny utg. 1863X64)
Den christne Kirkes Historie i Udtog, 1823
Hans Nielsen Hauges Liv, Virksomhed, Lære og Skrifter, København 1827
Forsøg til en Lærebog i Religionen til Brug for de lærde Skolers høiere Classer, 1827
Epistolæ Paulinæ, perpetuo commentario in usum juventutis studiosæ illustratæ, 3 bd. i 4, 1829X34
De katholske Breve til Brug for de theologisk Studerende og andre dannede Christne efter Grundtexten forklarede. Første Deel. Jacosb Brev, 1829
Etterlatte papirer
En samling brev og forelesningsmanuskripter finnes i Håndskriftsamlingen, NBO
Stenersens brevveksling med Grundtvig ble redigert av Andreas Brandrud og trykt i NTT 1926 og 1928
Kilder og litteratur
Stener Johannes Stenersen. Mindekrands fra hans sørgende Disciple, 1835
NFL, bd. 5, 1901
A. Brandrud: XTeologien ved det norske universitet 1811X1911X, i NTT 1911, s. 201X280
d.s.: XHersleb og Stenersen i deres forhold til GrundtvigX, ibid. 1926, s. 69X132; 1928, s. 147X167
G. F. Gunnersen: Slegten Stenersen, 1924
N. E. Bloch-Hoell: biografi i NBL1, bd. 14, 1958
d.s.: XProfessor Stener Johannes Stenersen. Den første lærer i kirkehistorie ved Det kongelige Frederiks UniversitetX, i Tidsskrift for teologi og kirke 1960, s. 218X236
E. Molland: XDet teologiske fakultets historie 1811X1961X, i NTT 1962, s. 273X297
K: Aukrust: XTeologistudiet på norsk. Om framveksten av en studieplan for Det teologiske fakultet 1811X1832X, ibid. 1986, s. 15X39
S. H. Birkeflet: XStener Johannes StenersenX, 2000 (nettsted: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/tfutstilling/Stenersen.htm)
Portretter m.m.
Maleri (brystbilde, i ornat) av P. Thomsen, ca. 1830; UiO
Litografi (brystbilde) av Louis Fehr, u.å
Kilde: Store Norske Leksikon
|
1789 - 1835 (45 år)
