Niels Pløyen

Niels Pløyen

Mann Ca 1750 - Ca 1792  (42 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Niels Pløyen 
    Fødsel Ca 1750  Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1792  Lesja, Lesja, Oppland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I53163  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Henrik Pløyen,   f. Ca 1719   d. Ca 1799 (Alder 80 år) 
    Mor Othilie Pedersdatter Mørch,   f. Ca 1695   d. Ca 1783 (Alder 88 år) 
    Famile ID F16998  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • {geni:about_me} Niels Pløyen
      Fra lokalhistoriewiki.no
      Niels Pløyen (fødd 1750 i Kristiansand[1], død 1792 på Lesja.[2]) var en embetsmann og jernverkseier aktiv i Nord-Gudbrandsdalen på slutten av 1700-tallet. Han var sønn av garnisonsauditør i Kristiansand, senere sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen og justisråd, Henrik Pløyen (1719-1799) og Mette Ottilie Mørch (d. 1783).
      Innhold [skjul]
      1 Studier i København
      2 Klager mot sorenskriveren
      3 Jernverkseier
      4 Litteratur
      5 Arkivkilder
      6 Referanser
      Studier i København

      Niels Pløyen var født i Kristiansand, men fulgte med faren da denne i 1767 ble utnevnt til sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen. Faren kjøpte gården Sandbu i Bredebygden. Pløyen ble ikke lenge i Gudbrandsdalen. Allerede i 1773 avlahan såkalt dansk juridisk eksamen (Ex. Jur.) ved Universitet i København og på 1770-tallet var han fullmektig for den norskfødte høyesterettsadvokaten justisråd Christian Colbiørnsen i København.[3][4] I 1784 ble Niels Pløyen adjungert (gitt kongelig bevilling som assistent) i farens sorenskriverembete. Faren var gammel og trengte hjelp.[5]
      Klager mot sorenskriveren

      I 1785-1787 klaget flere bønder i Lom og Lesja til kongen over far og sønn Pløyen, som de anklaget for å ta for høye sportler ved skifter, for å ta betalt for tjenester de ikke hadde lov til å ta betalt for og for å misbruke skyssordningen. Særlig faren var ille ifølge forfatterne av klagebrevene: «Hans umættelige Gierrighed samler Riigdom ved at befordre vores armod, byggende sin opkomst og attraaende Lykke, paa vore Ruiner, Udpræsser dybe sukke af forklemte hierter, Graad og Taarer af den forurettede Enkes og hendes Faderløses øyne».[6]Sentraladministrasjonen i København befalte at saken skulle undersøkes, noe som ble gjort av amtmannen i Kristians amt Christian Sommerfeldt. Sommerfeldt fant at bøndene nok hadde rett i noen av punktene sine, men at Pløyenes virksomhet ikke skilte seg synderlig fra embetsmenns ellers: «Thi det er sandt, at de fleeste betienter lade sig give en høyere Betaling end billigstkan agtes»[7]. Det trengtes et nytt regelverk for sportler, ment han. Men anklagene var ellers overdrevne, allmene og manglet all dokumentasjon. Sommerfeldt anklaget dessuten noen få bønder for å oppvigle allmuen i Lom og Lesja og for å skrive «vidløftige» klagebrev i deres navn. Myndighetene tok saken alvorlig da den dukket opp på samme tid som Lofthusreisingen i Bratsberg og Nedenes amt. Bøndene klaget dessuten over mye av det samme. Saken i Nord-Gudbrandsdalen stilnet etter en stund og Henrik Pløyen ble sittende i embetet som sorenskriver inntil sin død i 1799.[6]
      Jernverkseier

      Niels Pløyen overtok Lesja jernverk en gang før 1789.[8] Under farens sykdom på 1790-tallet var det derfor hans svoger, prokurator Hans Gotfried Hansen, som ble konstituert som sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalen.
      Pløyen døde på Lesja i 1792. Under begravelsen var flere av bygdas fremste menn var til stede, ifølge sogneprestens notis i kirkeboken: «Et anseeligt Comitat af menighedens stands- og Conditionerede Personer og agtbareste bonde-stand».[2]
      Litteratur

      Kjelland, Arnfinn, Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen, Lesja 1987.
      Skjelderup, A. Familien Mørch (Fra Christiansand), Kristiania 1918.
      Ostermann, H., Examinati Juris 1736-1814 (Tillegg til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind V og VI), Oslo 1935-38.
      Arkivkilder

      Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering.
      Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85.
      Statsarkivet på Hamar, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489).
      Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819).
      Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793).
      Referanser

      X Digitalarkivet, Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 1 (1734-1793), Fødte og døpte 1750, side 142 (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9559&idx_id=9559&uid=ny&idx_side=-75).
      X 2,0 2,1 Digitalarkivet, Oppland fylke, Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1792, side 363. (http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9237&idx_id=9237&uid=ny&idx_side=-182).
      X SAH, Fylkesmannen i Oppland (Christians amt), Brev fra sorenskrivere, fra Nord-Gudbrandsdalen, pk. 1 1781-1800 (pk. 489), Pløyen til Sommerfeldt 7.10. 1781.
      X Ostermann 1935-38, P.
      X Riksarkivet, Danske kanselli, Norske registre, 1784-85, f. 232a
      X 6,0 6,1 Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts Pro Memoria 1.9. 1786.
      X Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, Skap 16, pk. 65, Klager over sorenskriver Pløyen for ulovlig sportelering, Amtmann Sommerfeldts erklæring 3.2. 1786
      X Kjelland 1987, s. 576.