I 1722 var det "synfaring" på Nord-Nust: Det gamle stuehuset var "forfaret og fordervet, såsom de underste omvarv er råtne, taket dryppfullt og sørveggen dels råtten". Lagrettesmennene mente at huset burde rives og nytt bygges istedet. Rett ovafor stuehuset stod ei "nattstue" som inneholdt kjøkken og stue. Når sørveggen var reparert, var dette huset i brukbar stand. Det var merker etter dråpefall på loftet. På sørsida av disse husa var det ei gammal stolpebu i noenlunde god stand. Ei lita stolpebu stod "lenger oppe mellom husene". Kornløa som bestod av ei gammal femvegget løe og et tilbygd korngolv, var helt forfallen. Ny måtte bygges. Stallen med stalløe og høyloft var helt ødelagt på taket. I noen år hadde det vært "en slem og ulykkelig hestesykdom" på gården og stallen, "som således befengt er", måtte rives ned og brennes. Løa kunne tjene til vedskåle, som det ikke var på gården. Fjøset trengte ny skantilstokk og noen andre reparasjoner. Saue- og geitehuset var godt, men svinehuset bare "noenledes". Kjellerbua var dårlig, kjona helt forfallen og badstua "uten nytte og noen bruk". Smia manglet tak og dør. Skigarden var helt borte.
Kristoffer var korporal og tok over gården i 1723.