{geni:about_me} Tomas var av ei god ætt i Nordland. Far hans var jekteeier i et av fiskeværa der oppe, og ein rik mann. Då han tok til å eldast sende han sønnen Tomas til Bergen med fisk og skinn. Instruksen var at dersom han ikke fekk dei prisane han skulle kreva, fekk han venta til Hollenderstemmna kom utpå sommeren. Og slik gjekk det. For å gjøre ventetida kortere, tok Tomas seg ein tur inn i fjordane. Slik kom han til Jåstad. Hunden på Jåstad tok mot han med ei forferdelig gjøing, ogdet blei bare verre da Tomas prøvde å godsnakke med hunden på nordlandsmål. Ei av jentene kom ut for å sjå ka som sto på. Fremmedkaren hilste og sa hvem han var. Hun sa han fikk komma inn i stova, så kom snart mor deira heim og fant mat til han. Ho og systera satt i eldhuset og baka. Han sa at han hadde nettopp ete av nistematen sin, så han var ikke sulten og om dei ikke hadde noe mot det så ville han gjerne vente i eldhuset sammen med dei. Mens de satt der og rødde tok han fram nisteskreppa si og tok opp ei vørterkake som han delte og bød de to søstrene. Den eine av søstrene brøt en bit av kaka og ga hunden og lot resten ligge. Tomas lo og sa, at ho måtte være svært mistenksom so var så forsiktig at hun ville prøve kaka på hunden først. Det vart til det at Tomas stogga på Jåsund. Bonden sjøl kom heim frå ferd, og han likte denne fremmede gjesten som hadde så mye og fortelle. Dessuten la han merke til at Tomas var uvanlig nevenyttig med allslags arbeid. Men tida gikk og da hollenderstemma nærmet seg kom Tomas og ville betale for seg. Men betaling ville ikke mannen høre snakk om. Så hadde Tomas noe mer og fortelle. Han og yngstedattera var blitt glade i hverandre, og han bad om samtykke til at de fikk gifte seg. Da fikk pipa ei annen lyd, slikt kunne ikke bli tale om. Nordlendingen takka for seg og sa at han kom til å ta ut før folket var oppe neste morgen. Da folket stod opp kunne de ikke finne Brita, det hette jenta, noe sted. Faren skjønte kor hu hadde tatt veien, han kjende stivlynnet hennes. Han laga seg likevel til byreis for å nå dei att i Bergen. Men då han kom dit, var nordlandsjekta faren sin vei. Han tala med nordlendinger som kunne stadfeste at det var sant alt det nordlendingen hadde fortalt, og han han lova å skifte garden mellom de to døtrene sine. Dette tilbodettok de imot. På Stadthavet fødte Brita ei datter. Det er fortalt at de fikk motvind inn fjorden, og da de kom til Alsvik, lengta Brita slik hjem, at hun tok barnet med seg og gjekk over fjellet. Da hun kom fram på Tindaskar og såg heim, tok ho til å hjala. Mor hennes sa: Hadde ho Brita vore heime, så måtte det være henne. De ble helt forskrekke
t da hun kom hjem med barnet, de trudde Tomas hadde narret henne. Dagen etter kom Tomas med jekta, og de kom ikke tomhendte. Tomas Nordlending - som må være den Tomas som er nemd på Jåstad 1609-19 - trivdes aldri skikkelig
her nede. Dei hermer etter han at han kunne levd bedre på en fredag (fastedag) i Nordland enn julaften på Jåstad. Fra datteren deres stammer en vidgreinet ætt som har spredt Tomas navnet i sørfjorden.
