Ludvig Monsson Hope

Ludvig Monsson Hope

Mann 1871 - Ca 1954  (82 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Ludvig Monsson Hope 
    Fødsel 17 Jan 1871 
    Kjønn Mann 
    Død Ca 1954 
    Person ID I6260  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Mons Ivarson Hope,   f. 7 Des 1840   d. 3 Sep 1890 (Alder 49 år) 
    Mor Karen Andrea Jonasdtr Frøyset,   f. 22 Jun 1843   d. 24 Jul 1909 (Alder 66 år) 
    Ekteskap 16 Jul 1865 
    Famile ID F1694  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • {geni:about_me} *http://www.scandion.no/hordaland/masfjorden/lokalhistorie/artiklar/hope/1.html

      Ludvig Hope, f. 17. januar 1871 på garden Hope i Masfjorden, var alt som 19-åring reisepredikant for Norsk Luthersk Misjonssamband (Kinamisjonsforbundet). I åra 1931 - 36 var han generalsekretær i forbundet.

      Ludvig Hope hørde til den kyrkjekritiske retninga innan lekmannsrørsla på Vestlandet (broderringen). For Hope var kyrkja ein folkepedagogisk institusjon som skulle «berede» grunnen, og han avviste tidlig det kyrkjelege embete og kravde rett for lekmenn til å utdele nattverden.

      I åra etter 1906 stod det skarp strid om dette spørsmålet, som blei løyst ved at Stortinget i 1913 gjekk med på kravet om «nattverdens frigivelse», dvs. rett til privat nattverd innanfor Den norske kyrkja.

      Ludvig Hope skreiv fleire kyrkjepolitiske traktatar :
      *Nadverdspørgsmaalet (1906)
      *Veien (1920)
      *Kyrkja og Guds folk (1923)
      *Framtidslinene i norsk lekmannsarbeid (1928) Kyrkja og lekmannsarbeidet (1932).

      Under den tyske okkupasjon av Noreg (1940-45) vart det eit midlertidig brot i kontakten mellom kyrkje og stat. Det kom etter at okkupasjonsmakta i 1942 bestemte å markere nazileiaren Vidkun Quislings utnevning til statsleiar, medei festgudsteneste i Nidarosdomen.

      I dei vanskelige krigsåra blei det danna nye alliansar innenfor Den norske kyrkja. Dei sentrale personane i dette var biskop i
      Oslo, Eivind Berggrav, og dei to leiarane innenfor den pietistiske rørsla, Ole Hallesby og Ludvig Hope. Via disse tre blei kyrkja ein integrert del av den nasjonale motstandsbevegelsen.

      Hausten 1940 var Hope med på å stifte Kristent samråd, og han var medlem av den mellombelse kyrkjeleiinga frå starten sommaren 1942. Saman med Ole Hallesby stod han bak kyrkjeleiinga sitt brev til Quisling om jødeforfølginga (okt. 1942) og arbeidsmobiliseringa (mai 1943).

      Ludvig Hope blei arrestert og ført til Grini saman med Ole Hallesby den 13.5.1943. Etter dette gjekk kyrkjefronten si leiing «under jorda». 30.8.1943 blei Hope slept fri.

      Ludvig Hope skreiv bl.a. desse bøkene.:
      Aand og kraft (1918)
      Kristus vårt liv (3. oppl. 1920)
      Kyrkja og Guda folk (1928)
      Mot maalet (5. oppl. 1935)
      I liv og død (1928)
      I disse siste dager (1937)
      Skrifter i samling utkom i 9 bind 1945X48.
      Rundt jorda - og på Grini (1946)
      Eit ord i dag (1947)
      Det gjorde Gud (1947)
      Ein bibliografi av W. P. Sommerfeldt kom ut i 1948.

      Sitat av Ludvig Hope :
      1. Den som ikke har gudsfrykt i arbeidsklærne, har det heller ikke noe annet sted.
      2. Se alt du har å gjøre som en gudstjeneste, - da blir du sterk og glad i din gjerning.

      Ludvig Hope døydde i 1954