{geni:about_me} Han var en kjent båtbygger, hadde lært av Gjert Gundersen og tok imot læregutter (bl.a. søstersønnen Andreas Kristoffersen). Slik sørget han for at båtbyggerkunsten utviklet seg videre.Han opplevde en hektisk periode i fisket, og var en av de første som arbeide for overgang til dekksbåter. Sønnen Andreas fortsatte i båtbyggerfaget, og var blant dommerene ved den kjente kappseilingen i Stavanger i 1868.
I sin ungdom var Ola Stave til sjøs, og satt noen år i prisonen i England.
A.Vere forteller;
Han va me på kaparen "Hummeren" å hadde kjent gott med penge. Han tenkte at her kunne bi svær madnøu om krigen kom te å vare någa ti. Så sett'ann seg føre at han ville bruge pengan te å kjøbe kodn for å lagre de, just som Josef hadde jort i Egypt. Han fekk kjøbt så møje at han te å me måtte ta den eine stova te lagerplass, å for å få henne full, så hogd'an hol i loptsgolve å tøymde kodne ner i jønom de. Dette va i 1810 å 1811. Så kom de svæe uråe i 1812, då seld'an kodne ud i smått, te folk som lei nøu. Dei fleste hadde inkje penge, men han tog i bytte kå dei hadde , åde bei svært møje ting a gull å søll å møssung. Han bei den mannen på Lista som hadde mest a gull å søll,å der e visst ingjen hus i vår bygd som der he vore så møie gull å søll i som i husan a Gaml'Ola på Stave. Huse sto te i krigen 1940-45, då brende de.
Ca 1787 - Ca 1880 (93 år)
