| Notater |
- {geni:occupation} gårdejer, senere forpagter af Værløse anneksgård
{geni:about_me} Forpagter paa Østergaard i Salling
På den nordligste del av Salling-halvøya i Limfjorden ligger den lille herregården Østergaard. Hovedbygningen består av 4 sammenhengende fløyer rundt en gårdsplass (9 x 9 m). Opprinnelig var anlegget beskyttet av vannfylte vollgraver, som senere er fylt opp. Man regner med, at den eldste del av Salling Østergaard, vestfløyen, er oppført i slutten av 1400-tallet. På det tidspunkt har gården ligget som et selvstendig steinhus i to etasjer omgitt av flere bindingsverksbygninger. Sydfløyen ble bygget til i 1516 og omkring 1550 er nord- og østfløyene tilføyd.
Gjennom mer enn 500 år er det forekommet mange endringer på Salling Østergaard. De ulike eiere har løpende prøvd å tilpasse bygningen til nye behov og nye stilretninger. For eksempel er en opprinnelig svalegang blitt sløyfet, en del av nordfløyen er redusert fra to etasjer til én, og i slutten av 1800-tallet skiftet man ut vinduene og forsynte en stor del av dem med karakteristiske halvrunde sementutsmykninger. Innvendig er den opprinelige rominndeling i hovedtrekk bevart og flere steder i bygningen er der spor av kalkmalerier fra 1400- og 1500-tallet, noen av dem i kraftige farger. Salling Østergaard har været fredet siden 1918. De siste beboere flyttede ut i 1973 og i 1999 kjøpte staten den sterkt forfalne herregård for at redde den. Den utvendige restaureringen av murverk, vinduer og dører er nå ferdig, og neste etappe bliren omfattende restaurering av herregårdens innvendige del.
1685-1694 eier (108) Jens Henriksen, sønn av landstingshører, senere borgmester i Viborg (216) Henrik Jensen. I 1675 skriver på Nørlyng herredsting. Gift med (109) Mette Eriksdatter Torm, som var en datter av den forrige eier (219) Søster Worm og tidligere forpakter (218) Erik Olufsen Torm. I 1686 fikk Jens Henriksen skøtet på Østergaard av Søster Worms arvinger i København. Ved rettsreformen i 1687 inngikk Åsted birk fra og med 1688 i de sammenslåtte Sallingherreder, da eieren var "uprivilligeret" (= ikke adelig). Jens Henriksen og Mette Torm bodde på gården og flere av deres barn er i de følgende år fødte og døde der. De første årene hadde de en anstrengt økonomi, men senere synes det at bli bedre.
Kop- og kvægskatten 5.2.1687 angir for Østergaard 2 hopper, 2 foler, 6 køer, 26 unge øksne under 4 år, 8 ungnød, 25 får, 8 lam samt 8 svin.
Der holdtes en ladefoged, en karl og en pige. Jens Henriksen måtte i de næste år yde sine fæstebønder væsentlig hjælp med sæde- og brødkorn, heste til gårdenes drift m.m. I 1688 holdt Jens Henriksen stutteri med 4 hopper. Samme år mistede han ved en lungesot på gården 16 stude og kunne ikke sælge resten. Restancer af kgl. skatter for januar og april kvarrtaler var 240 rdl. Samt 75 tdr. rug og 37 tdr. havre. Hans restancer af forskellig art udgjorde i alt 413 rdl. Foruden ældre restancer for 39 rdl. 1688 søgte han kongen om skatteeftergivelse, som han 30.3.1689 fik bevilget mod at betale 200 rdl. 4.3.1690 fik Jens Henriksen på Østergaard attest fra kronen på "plat øde og ubebygget gods" i Åsted sogn; 3 gårde i Åsted by samt en gård kaldet "Hedegaard"; i alt hartkorn 13-0-1-0 à 4½ rd./td. 1691 betalte han 90 rdl. I fortifikationsskat.
|
Ca 1651 - 1713 (62 år)
