| Notater |
- {geni:occupation} Bogtrykker i Hønefoss
{geni:about_me} Ropelid, Andreas: Hønefossboka, annet bind, side 44: Johan Jørgen Krohn åpnet sitt landhandleri 14. oktober 1847, men bevillingen var datert 6. september 1846. Bevillingen gjaldt "sålenge han holder det av ham i Hønefossen - opprettede boktrykkeri i drift-". Han var først og fremst boktrykker og avisutgiver, og derigjennom har han fått en stor plass i historien om Hønefoss. Landhandleriet hans fikk liten og ingen betydning.
samme, side 344: Johan Jørgen Krohn startet Ringerikes Ugeblad i januar 1845. Sønnen Johan Fredrik Krohn overtok i 1859.
Hønefoss, Byens Historie, utgitt av Hønefoss kommune i 1915, sidene 149-159:
Hønefoss fikk så tidlig som i januar 1845 sitt eget presseorgan under navn av "Ringeriges Ugeblad".
Utgiveren av bladet, Boktrykker Johan Jørgen Krohn, hadde en lang erfaring som bladutgiver. Han hadde i 1827 startet "Christiania Aftenblad" og samme år " Den norske Husven", som dog snart gikk inn, - i 1829 "Departementstidende"; og han var her kommet i berøring med adskillige av datidens såvel politiske som litterære størrelser.
Mest kjent fra denne virksomheten i Christiania er Krohn som utgiver av "Statsborgeren, en Tidende for Norges Vel", redigert av Peder Soelvold, fhv. skoleholder. - Soelvold hadde satt seg som mål å få alle embetsmenn utelukket fra Stortinget; han utlovet belønning for enhver angivelse mot embetsmenn og ble snart i like stor grad hatet, foraktet og fryktet. Han ville være en ekte frihetsmann og sa om seg selv: "Vel er jeg fattig, vel bød Skjæbnen mig at hinke gjennem Verden (han var halt); men aldrig kryber jeg eller smigrer jeg for noget Menneske". Følgene av hans personforfølgelse ble prosesser og for ham uheldige dommer.; og da han i 1835 ble dømt som "3 Marks-Mand" for beskyldninger mot en lensmann, og denne dommen medførte ærens tap, så var Soelvold ferdig som redaktør og Krohn i en slem knipe.
Imidlertid hadde Henrik Wergeland en og annen gang skrevet i bladet; og Krohn henvendte seg tilham. "Bladet skal ut; - jeg har ikke en linje at sætte i det; - hjælp mig", sa utgiveren. Og Wergeland hjalp som sedvanlig. Han lovte å redigere det første nummer under pålegg om streng anonymitet; men da han også måtte redigere
(Her skal det være en kopi av Wergelands brev angående Krohn, se side 50, kommer senere eller andre kan legge det inn.)
det neste, og folk straks kjente stilen - kjente oksen på hornene så var 101 ute. Hadde Wergeland ikke vært skandalisert før, så ble han det nå som Soelvold's stedfortreder; men han var ikke den som lot seg skremme av motstanderne. Kaldte de ham "Statsborgeren", så kunne han også være det; han overtok redaksjonen, og
(Her skal det være en kopi av Wergelands brev angående Krohn, se side 50, kommer senere eller andre kan legge det inn.)
Krohn hadde altså selve Wergeland i sin sold. (Som bevis på det vennskapelige forhold mellom redaktør og utgiver kan også nevnes, at Henrik Wergeland sto fadder til Jørgen J. Krohns nest eldste sønn Johan Fredrik.) Dette vil for alle tider bevare Krohns navn i vår historie. Men Wergeland passet ikke for den gamle "Statsborger"; - det gikk tilbake med bladet under hans redaksjon i de følgende 2 årene; og "Den nye Statsborger" i 1838 kunne ikke redde situasjonen.
Remi Pedersen, 16.12.2010
---------------------------------------
|
1804 - 1859 (55 år)
