| Notater |
- {geni:occupation} Stiftsskriver i salten
{geni:about_me} ='''Michel Hvid, af Mjønes'''=
Michel Hvid var bosatt på Dønnes i Nesna, Helgeland i perioden 1710 til 1715 og på Stegen Gård, på Engeløy i Steigen i perioden 1716 til 1722.
En gang mellom 1722 og 1725 må han ha flyttet fra Steigen til Mjønes. Hvis jeg ikke tar feil ligger Mjønes 29 km utenfor Bodø by og tilhører Bodø komune. Tidligere var det nok endel av Skjerstad Sogn.
Det kan også se ut til at han har flyttet fra Mjønes til Karsnes i Lyngen ca. 1751 for å forvalte gårdene til sønnen Johan Christian Hvid. Her bodde han trolig til sin død i 1757.
Michael Hvid (1680-1757) var født i Danmark og gift med Hans Lauritsen Blix (1596-1666) sitt barnebarn, Anichen (Anne) Blix (1677-1740). Anichen og Michael var Dorothea Michaeline Angell sine tippoldeforeldre. Hennes mellomnavn er neppe tilfeldig.
Michael var stiftsskriver i Nordland, en stilling han hadde XarvetX etter sin svigerfar, Erik Blix (1647-1720). Stiftsskriveren kontrollerte kirkevergene som hadde til oppgave å forvalte kirkens eiendommer og inntekter i sognene.
I mer enn 40 år (1716-1757) var han godsbestyrer for Tromsøgodset, den nordlige delen av det opprinnelige Irgens-godset. I det meste av denne tiden var godset eid av baron Jacob de Petersen fra Amsterdam.
Joachim Irgens, egentlig Jochum Jürgens, var en tysk-dansk embetsmann av kjøpmannsslekt som ble gift med Amsterdam-borgermesterens datter, Cornelia Bichers. Han var kammerherre for Christan IV og Fredrik III. Etter Kongelig resolusjon i Rendsborg 19.oktober 1646 fikk han overdratt i sitt XprivilegiumX Røros Kobberverk. Han bidro seinere med vesentlige leveranser til kong Fredrik III`s krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen i et skjøte av 12.januar 1666 overdro alt jordegods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen og Troms til Irgens. Dette er det største enkeltsalget av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som tilsvarte ei tønne gull. Irgens fikk dermed alle leieinntekter av eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra XNordlandeneX, herunder tiende, finneskatt og leidang.
Irgens var ved sin død konkurs, og etter dødsboet i 1677 ble eiendommene på Helgeland solgt til Lorentz Mortensen Angel fra Trondheim. Den delen som seinere ble XTromsø-godsetX ble overtatt av godsbestyreren, lagmann Gjert Lange.Cornelia Bickers kjøpte imidlertid tilbake eiendommene i Troms i 1705, og satt som eier inntil sin død i 1708. Hennes bror, baron de Petersen overtok godset etter henne. I 1751 ble eiendommen solgt til Michael Hvids sønn, Johan Christian Hvid. Michael fortsatte som godsbestyrer til sin død i 1757.
http://www.nermo.org/slekt/d0028/g0000002.html#I9882
* RESIDENCE: ABT 1725, Ov.t. Leivset In., Skjerstad pga. pant. Bosatt på Mjønes
* OCCUPATION: Stiftsskriver i Salten
* BIRTH: ABT 1680, Danmark (?) [1572]
* DEATH: 1757, Karnes, Lyngen, NO (Mjønes ?)
* BURIAL: 15 Jul 1757, Bodin Kirkegård
* EVENT: 7 Apr 1757, Fd. i Lyngen f. Niels Johans. Baarlund (Berg)'s sønn Hans P.
http://benkestokslekt.no/index.php?1=michael_hvid
=='''Skjerstad Sogn'''==
Mellom 1595 og 1770 var sognet Skjerstad et residerende kapellani under Bodøen prestegjeld. (idag Bodø domkirke prestegjeld). Kapellaniet omfattet de østligste gårdene Mjønes, Vågan og Naurstad, i Skjerstad sogn. Skjerstad kirke hadde 12 pastorer i denne perioden.
Skjerstad prestegjeld (1770Xidag) [rediger]Utdypende artikkel: Skjerstad prestegjeld
Skjerstad prestegjeld ble utskilt fra Bodø prestegjeld ved kongelig reskript den 8. juni 1770. Samtidig ble Rørstad (Folda) og Saltdal utskilt som egne prestegjeld.
Skjerstad kommune (1837X2005) [rediger]
Skjerstads kommunevåpen (1991X2005) var en hvit møllestein på en grønn åkerI 1837 ble den nye herredskommunen Skjerstad etablert. Gårdene rundt Skjerstad- og Misværfjorden hadde da et folketall på omkring 2.500 innbyggere. Det første lokalvalget ble holdt på Mjønes i slutten av mai 1838. Det ble valgt fem formenn og 15 representanter. Formannsskapet avholdt sitt første møte på Skjerstad prestegård i juni 1838. Der ble sogneprestens kapellan, Johan FredrikLampe valgt til kommunens første ordfører.
Den 1. januar 1905 ble Skjerstad kommune delt i to kommuner. Den største av disse X både i areal og folketall, ble til Fauske kommune (4 646 innbyggere), mens den minste fortsatte under navnet Skjerstad (1 709 innbyggere).[9]
I 1949 ble deretter en liten del av Skjerstad, med 10 innbyggere, slått sammen med Saltdal kommune, og 1. januar 1963 ble enda en del av Skjerstad, med 224 innbyggere, slått sammen med den tidligere kommunen Bodin.[9]
1. januar 2005 ble Skjerstad kommune innlemmet i Bodø kommune.
Kommunen hadde da et areal på 465 km², hvorav 109 km² var skog (herav 10 km² barskog), 24 km² var ferskvann og 11 km² var jordbruksareal.
|
Ca 1680 - 1757 (77 år)
