| Notater |
- {geni:about_me} Første kone til Ahasverus de Crequi dit la Roche. Se: http://www.winnem.com . (SIEC).
--------------------
Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers
Sweers-slekten (fra NST XXXIX 2003, med tillegg. Se note a).
Ahasverus de Créqui dit la Roches første kone var Judith Sweers, født i Amsterdam i 1633. Hos Olaf Jæger (NST IV, 1934 s. 32ff) er familien hennes omtalt bare i korte trekk, og i en fotnote i boken Den vestlandske slegt Sundt (Christiania 1916) sier genealogen S.H. Finne-Grønn at faren var viseadmiral Isaac Sweers. Riktignok var de i nær familie, Judith og viseadmiralen, men han var hennes onkel, bror av Judiths far, bokfører Johannes Sweers i Det nederlandske Ostindiakompani.
SIECs viktigste kontakt når det gjelder Sweers-slekten, har vært Annette Sweerts i Amsterdam. Alle primærkilder og de fleste sekundærkilder som nevnes i dette avsnittet, er funnet frem av henne. I tillegg har tyske Peter Sweers, hvis far forsket på denne slekten i en årrekke, bidratt med sentral litteratur i form av kopier fra en genealogisk trilogi fra 1760, utgitt av forfatteren og forleggeren Abraham Ferwerda.[1] Slektsnavnet staves både Sweers, Sweerts, Zweerts og Sweerts die/de Weert, og den latinske formen Zuerius er også brukt.
Den genealogiske litteraturen viser at Judith SweersX familie har tilknytning til slekten Sweerts de Weert, og dermed også til den mer kjente, adelige slekten Sweerts van Landas. Vi har i all hovedsak to artikler å støtte oss til. Den første er Genealogie van de adelyke familie van Sweerts de Landas, fra Ferwerdas bokverk om adelige og anseelige familier fra de syv provinsene. [2] Den andre er en artikkelserie som gikk i De Nederlandsche Leeuw No 8 og 9, 1893 (NL 8/9).[3] Ferwerda handler i all hovedsak om adelsfamilien, men viser også viseadmiral Isaac SweersX sidegren. Ferwerda og NL 9 knytter slektene konkret sammen i de siste fem generasjonene frem til Judith (se ill. 19),[4] og i NL 9 er endog Judith selv og ektemannen Ahasverus nevnt som bosatt i Norge. Vi har brukt NL 9 som hovedkilde for de siste fem generasjonene i det følgende, godt supplert fra annet hold, mens det første dusinet generasjoner erhentet fra Ferwerda. Det finnes mye annen litteratur som omtaler Sweers-slekten gjennom middelalderen, men det vi har sett støtter seg til Ferwerda, og bringer slik sett ikke noe nytt. I tillegg til hva som fremkommer i Ferwerda og NL 9, understøtter heraldiske spor slektskapet mellom grenene. Vi kommer tilbake til dette.
Artikkelserien i Nederlandsche Leeuw består av tre deler, to i NL 8 og én i NL 9 1893. Del to i NL 8 viser en anetavle som går ytterligere åtte generasjoner lenger tilbake enn Ferwerda, til en Gerard, greve van Alst. Vi har valgtå utelate disse åtte generasjonene, ikke minst fordi forfatterne selv påpeket at mye i de eldste slektslinjene sannsynligvis er ønsketenkning. Papiret har ikke engang har verdi som brensel, er uttrykket de selv velger om dette aller eldste materialet fra tidlig middelalder.[5] I note 30 viser vi at denne del to i NL 8 er lite etterrettelig også når det gjelder forhold som vi reelt kan kilkdekontrollere i senere generasjoner.
Når vi nøyer vi oss med å ta fatt der Ferwerda begynner,med Dirk van Landas, sønn av Amaury VII, har det sammenheng med delén av NL 8. Det er en erklæring fra Ridderhuset i det nederlandske fylket Zutphen fra året 1769. Her stadfestes slektens opprinnelse til 1228. Det var vanlig at ridderhus skrev ut slike erklæringer i forbindelse med at noen ønsket å få sitt opphav og sin sosiale status bekreftet, og sannsynligvis er dette et slikt dokument.[6] Dermed starter denne erklæringen slekten samtidig med Ferwerda, som på sin side skriver at hans opplysninger for det meste kommer fra originale kontrakter, brev, testamenter, dåpsattester med mer.
Våpnene til de syv patrisiske familiene i Brüssel. Illustrasjon fra det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam, april 1971.
De syv patrisiske familiene i Brüssel
Det er ytterligere ett forhold som er med på å gi troverdighet til slektslinjene opp gjennom middelalderen. Sweers-familien var blant de syv patrisiske familiene i Brüssel. Fordi verken Ferwerda eller Ridderhuset i Zutphen er tydelige i sine kildeangivelser, vet vi ikke om eller i hvilken grad de eventuelt er basert på de omfattende arkivene om disse patrisiske familiene, men denne mektige sammenslutningen fortjener omtale. Det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam omtalte de syv patrisiske familiene i aprilnummeret 1971.[7]
I 1306 gav hertug Jan III av Brabant utstrakte rettigheter til husene Coudenberg, Roodebeeke, Serhuyghs, Serroeloft, Sleeuws, Steenweegs og Sweerts. Disse familiene eide brorparten av alt land rundt Brüssel, og de hadde ansvaret for bynøklene. Kriteriene for å høre til i denne sluttede kretsen var at man var mannlig etterkommer av en av slektene, ektefødt og av katolsk tro. Av yrke var de gjerne tekstilkjøpmenn, advokater, leger eller de tilhørte andre frie profesjoner. Ble de håndverkere, mistet de sine rettigheter. Likevel kunne senere generasjoners -- men altså ikke første ledd -- mannlige, katolske, ektefødte etterkommere etter kvinner, håndverkere eller uektefødte fra disse slektene også tas opp som medlemmer. Derfor er det også mange andre etternavn i disse arkivene. Valgte representanter fra familiene møttes 13. juli hvert år for å diskutere søknader om medlemskap, og det er gjennom hele middelalderen ført arkiver over disse slektene, til stor hjelp for senere genealoger.
Noen ord om artikkelen i NL 9, 1983
Artikkelen i NL 9 baserer seg på en håndskrevet tekst fra en familiebibel, et manuskript som i dag oppbevares ved Riksmuseet i Amsterdam.[8] Til tross for at Olaf Jæger tydeligvis har vært oppmerksom på denne artikkelen,[9] bringer han ikke det som for oss er en ny opplysning om Judith Sweers,[10] nemlig at hennes legeme ble ført tilbake til Nederland og begravd i foreldrenes grav i Amsterdam.[11] Familiebibelen vet ellers å fortelle at paret bodde i Norge, at Ahasverus var kaptein her,[12] og at han og Judith hadde fem barn -- av hvilke vi vet at de to yngste ble født her til lands.[13] Med slik detaljkunnskap om forhold i det fjerne Norge har vi grunn til å tro at opplysningene i NL 9 har sin opprinnelse i Judith SweersX aller nærmeste familie. Det gir troverdighet, i alle fall for de første generasjonene bakover i tid.
Ferwerda[14] og NL 9 samsvarer altså med hverandre fra Dirk Sweerts, født ca 1508 -- der sistnevnte artikkel starter. Vi har kunnet bygge ut NL 9 på en rekke områder, og ikke minst gjelder dette opplysningene knyttet til Dirks sønnesønn, Arent, og hans barn. Arent Sweers var guvernør i Nijmegen.[15] De fleste av barna hadde stillinger i de nederlandske ostindia- og vestindiakompanier (VOC[16] og WIC), noe som også gjelder Judiths far, Johannes, og onkelen, Salomon, som hadde mye kontakt med Judith og Ahasverus. Salomon tok seg i stor grad av deres affærer i Amsterdam både mens de bodde lenger syd i Nederland,[17] og etter at de hadde flyttet til Norge. Sannsynligvis skyldes den nære kontakten med onkelen at Judiths foreldre døde da hun var liten - moren allerede i 1934, og faren da Judith var seks år gammel, i 1639.
Vi skal ikke glemme at den eldste genealogien kan være forbundet med myter, overleveringer og usikkerhet, noe vi også ser i forskningen rundt de Créqui-slekten.[18] Dette er hovedgrunnen til at vi har valgt å være forsiktige med de eldste leddene av Sweers-slekten slik de omtales av andre, og i stedet ta fatt der vi mener å se at litteratur og reelle kilder ser ut til å enes. Basert på Ferwerda (1760) og NL 9 (1893) ser anetavlen for Judith Sweers slik ut, supplert med opplysninger fra mange hold:[19]
1. generasjon: Dirk van Landas
Sønn av Amaury VII, Sire van Landas. Ridder, nevnt med sine brødre[20] 1174 og 11. desember 1228. Han har tradisjonelt blitt betraktet som den eldste, sikre stamfar for de to slektene Guerrie og Sweerts. To barn:
Thomas Sweerts
Jan Sweerts, som følger
2. generasjon: Jan Sweerts
Ridder, nevnt 1228 og 1229, gift med Mitcheld van Altena, datter av Boudewyn van Altena. Jan Sweerts ble også omtalt som de Weert i 1314. Han brukte Landas-familiens våpen. Fire barn:
Willem Sweerts
Robbert Sweerts
Hendrik Sweerts, som følger
Beatrix Sweerts
3. generasjon: Hendrik Sweerts
Gift med Benedictina van Hoesbeen i 1289, datter av Jan van Hoesbeen. Tre barn:
Jan Sweerts, som følger
Frederick Sweerts
Jan Sweerts, nevnt 8. mars 1314
4. generasjon: Jan Sweerts
Ridder, gift med Maria van Oudhaarlem, datter av Simon van Oudhaarlem. Fem barn:
Dirk Sweerts
Ryckaert Sweerts
Hendrik Sweerts, som følger
Lodewyck Sweerts, kannik i Luyck
Jacob Sweerts
5. generasjon: Hendrik Sweerts
Nevnt 1314 og 1316, gift med Johanna van Goor. Fire barn:
Aerent Sweerts
Geraert Sweerts, som følger
Maria Sweerts
Jan Sweerts, regjeringsmedlem i Brüssel.
6. generasjon: Geraert Sweerts
Ridder, gift (I) med Allegunda van Gemert, datter av Dirk van Gemert og (II) med Jenne van Beusechem, datter av Dirk van Beusechem. Geraert Sweerts er nevnt 1316, og er også kalt de Weert i et brev av 8. august 1339. To ektefødte barn, samt ett som sannynligvis var født utenfor ekteskap:
Margaretha Sweerts, gift med Gosewyn de Cock.
Jan Sweerts, som følger
Elizabeth Sweerts, naturlig datter (som sannsynligvis betyr født utenfor ekteskap i denne sammenheng), nevnt 1369, gift med Dirk van Bruhese.
7. generasjon: Jan Sweerts
Også kalt de Weert, nevnt 1339 og så sent som i 1421,[21] gift med Hessel van Dongelens datter. Tre barn:
Emanuel Sweerts, nevnt 1369, gift med Agnes van Alteren[22].
Jan Sweerts, som følger
Jan Sweerts, prest.
8. generasjon: Jan Sweert [23]
Også kalt de Weert, nevnt 1369 og 28. mai 1430, gift (I) med Catharina van Eyl, datter av Engelbert van Eyl og Louise Hoornkens, gift (II) med Catharina van der Schaille. Han startet et gjestehus i Oosten Straat i 1394. Ett barn:
Jan Sweerts, som følger
9. generasjon: Jan Sweerts
Også kalt de Weert. Han var schildknaap,[24]og er kjent fra brev av 1421, 28. mai 1430 og 1441. Gift med Albertina van de Water. Fire barn:
Hendrick die Weert
Willem Sweerts, som følger
Margareta Sweerts
Jan Sweerts, prest.
10. generasjon: Willem Sweerts
Gift med Elisabeth van Eyk, datter av Jan van Eyk og Elisabeth van Kessel. Willem brøt med sin eldre bror, skriver Ferwerda, både i navn og i det at han tok den gyldne krone fra sin mors slekt som sitt våpen.[25] Nevnt 28. mai 1430, 1441, 4. mai 1468 og 1487. Slekten van Eyk kommer fra Brabant.[26] Tre barn:
Dirck Sweerts, som følger
Goyaert Sweerts
Catharina Sweerts, nevnt 1497, gift med Jacob Crabbe.
11. generasjon: Dirck Sweerts,
Schildknaap (knekt), nevnt 28. mai 1430, 4. mai 1468, 1483 og 1487. Gift med Margaretha van Eyk, datter av Willem van Eyk. Dirck SweertsX segl finnes på et dokument av 13. mai 1503.[27] Det er vanskelig å se detaljene i dette seglet, men på toppen ser det ut til å være tre triangler, kanskje med en ring eller rund form på topp av hver. Vi vil anta det er den gyldne krone vi ser her, slik Ferwerda beskriver våpenet i 10. generasjon. I underkant er fem eller seks vannrette bjelker,[28] med en ring i senter av våpenet, rett under det midterste triangelet, hvilket kan gjenspeile kronens bunn med en edelsten i front. Dirck Sweerts er gravlagt i Helmont, hvor hans gravsten er funnet.[29] Fem barn.
Hendrick Sweerts, gift med Pynappel.
Philippus Sweerts, som følger
Margareta Sweerts, gift med Jan Becks.
Willem Sweerts
Jan Sweerts (de Weer)[30]
12. generasjon: Philippus Sweerts
Også kalt Zuerius og Philips Sweers, Schildknaap (knekt), doktor, gift med Maria van Geldrop, datter av Philip van Geldrop fra Hees i Leenden og jomfru Debora van Gherwen. Nevnt 4. februar 1483. Philippus Sweerts døde 17. april 1515, og Maria van Geldrop døde 11. oktober 1544. Begge ble gravlagt i Helmont, hvor deres gravsten i henhold til Ferwerda viste våpnene til Sweerts og Geldrop blant de fire kvadratene på våpenskjoldet.[31] PhilipsX segl finnes bevart på et dokument fra 3. mai 1503, og her vises bare van Eyks våpen.[32] Fem barn:
Philippus Sweerts, også kalt Zuerius, ridder[33].
Helena Sweerts, kanonesse (= abbedisse) i Binderen nær Helmont.
Margareta Sweerts, nonne i Brüssel.
Johanna Sweers, gift med Jan Haupart.
Dirk Sweerts, som følger.
Så langt Ferwerda (1760). Heretter følger vi NL 9 (1894), med tillegg fra en rekke andre kilder:
13. generasjon: Dirk Sweers
Født ca 1508, gift ca 1540 med Catharina van Snovels, også skrevet Moreels[34] og Smorels,[35] ordførerdatter fra Romundt/Romonde (kanskje Roermund, Limburg?[36]). Ferwerda kaller Dirk Sweerts. En sønn:
Jan Sweers, som følger.
14. generasjon: Jan Sweers
Født 1540, guvernør i Nijmegen, gift 1570[37] med Lucia van Valkenburg. Jan Sweers er den første av denne gren av familien som stiger ut av anonymiteten.[38] Fra dette ekteskapet tre sikre og to mer usikre barn[39]:
Aeltje (Alida), døpt 30. okt. 1571[40], død i Hoorn 15. okt. 1638,[41] ugift.
Catrijna[42]Jan (også kalt Hans Sweers, gezegt de Weert[43]), født 1574,[44]død i Hoorn, Nord-Holland, 7. feb. 1647, gravlagt i Grote Kerk.
Arent (Aernout/Arnold) født i Nijmegen, Gelderland 11. nov. 1575, som følger.
Derck (?), gravlagt 18. mars 1635.[45]
15. generasjon: Arent Sweers
(Også kalt Aernout og Arnold), født 11. nov. 1575, 1617 rettsbetjent i Nijmegen, guvernør i Nijmegen i en årrekke, og fra 1628 til sin død 2. feb. 1635 administrator ved Camer van Amsterdam. Han var også rådsmann i Nijmegen fra 1631. Gravlagt i Grote Kerk i Nijmegen.
Illustrasjoner: Arent Sweers og hans tredje hustru Alida van Bronckhorst. Avfotografering fra Ewoud Linthorst Homan, Paris, Frankrike, oktober 2007. Maleriene av ukjent hollandsk maler fra 1600-tallet er nedarvet i en kanadisk gren av familien.
Arent Sweers hadde en svært god karriere, men den ble i noen år ble hemmet av at han var aktiv blant de såkalte remonstrantene. Dette var en religiøs bevegelse som kom til å stå i sterk opposisjon til den førende fløy innen den reformerte kirken -- eller kontra-remonstrantene, som de kalles i denne konflikten. De to fløyene var uenige om sentrale trosspørsmål, der remonstrantene hevdet en mindre skjebnebestemt tro enn sine motstandere. Sweers var svært aktiv i denne bevegelsen, og etter en gudstjeneste som utviklet seg til regelrett sverdslagsmål mellom de to fløyene søndag 19. november 1617, kom det til fullt brudd. Først i 1625, da prins Moritz av Oranien var død og hans mer remonstrant-vennlige bror Frederik Henrik kom til makten, kunne Arent Sweers gjenoppta karrieren som politiker. I årene etter 1618 tar det for øvrig lang tid fra barna blir født til de blir døpt - se Catharina og Isaac - noe PrudXhomme van Reine antyder kan skyldes at de som remonstranter i unåde hadde problemer med å finne prest.[46] Begivenhetene omkring remonstrantene er nærmere omtalt i neste kapittel (engelsksspråklig om Sweersslekten).
Arent Sweers var gift tre ganger, 1) 15. jan. 1598 i Arnhem med Christina Tulleken, født i Arnhem,[47]2) 13. mai 1600 i Deventer, Overijssel, med Judith Coster, død før 1607, datter av Assuerus Coster[48]og Catharina Sprueten.[49] I ekteskapet med Judith Coster fikk han sannsynligvis sønnen Arent - se nærmere om ham under 16. generasjon. Nederlandsche Leeuw 9 1893 nevner bare det tredje ekteskapet: 3) 5. mai 1607 i Amsterdam[50] med Alida (også kalt Aeltje) van Bronckhorst av den adelige slekten van Bronckhorst, født 10. nov. 1583, død i Nijmegen den 6. okt. 1635, datter av Willem van Bronckhorst[51] og Catrijna van Walbeck.[52] Arent Sweers og Alida van Bronckhorsts ekteskap bekreftes av en håndskrevet kopi av ekteskapskontrakten utført av en notarius, funnet i Sweers-familiens arkiver i Gemeenthearchief Amsterdam, og av fødsels- og dåpsprotokoller for følgende åtte barn:[53]
Judith, født 6. juni 1608, døpt 19. juni 1608, død 1630.
Johannes, født 5. april 1610, døpt 15. april 1610, som følger.
Salomon, født 15. juni 1612, døpt 30. juni 1612, død 1674. Gift med Josina Baettels, gravlagt 11. sept. 1679 i Prijntsse Kerk, Rotterdam.[54] Han nådde en høy stilling som extra-ordinaris rådgiver i det Forente Ostindiske Kompani(VOC[55]) og var etter at han returnerte til Nederland, kjøpmann i Amsterdam i mange år. Salomon hadde nær kontakt med ekteparet Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche. Se nærmere omtale av Salomon i den engelske artikkelen om Sweers-slekten.
Jacob, født 25. okt. 1614, døpt 22. nov. 1614, overkjøpmann i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1645.
Abraham, født 6. feb. 1617, døpt 4. mars 1617, i tjeneste for West-Indische Compagnie (WIC), myrdet på vei til Angola med et kompani soldater i 1641.
Catharina, født 9. sept. 1619, døpt 22. mars 1620, død 1667 i Amsterdam. Hun ble gift i nederlandsk Ost-India med en høy tjenestemann i VOC, Jeremias van Vliet -- etter at hun hadde reist dit under sin bror Salomons beskyttelse.
Isaac, født 1. jan. 1622, døpt 5. mars 1622, se eget avsnitt om viseadmiral Isaac Sweers.
Benjamin, født 21. mars 1623, døpt 4. april 1623, kontorist i tjeneste for VOC, død i nederlandsk Øst-India 1642.
16. generasjon: Johannes Sweers
Også omtalt som Jan og Jean, født i Nijmegen, Gelderland 5. april 1610, døpt 15. apr. 1610,[56] død 1639 og gravlagt i Amsterdam. Bokholder i VOC. Gift i Amsterdam 17. juni 1632 med Alida de Vinck. Se nærmere om hennes familie i egen artikkel. Olaf Jæger[57]hevder at JohannesX far Arent Sweers var vitne i bryllupet mellom Johannes og Alida, men dette er ikke korrekt. Vitnet var JohannesX halvbror Arent Sweers, sannsynligvis en sønn i faren Arents første ekteskap med Judith Coster.[58] Det andre vitnet var, som Olaf Jæger korrekt nevner, Alidas mor Maria Ophogen. Etter Alidas død 4. jan. 1634 ble Johannes Sweers gift på ny 14. feb. 1636 med 27 år gamle Maria van de Voorde, enke etter Alidas sannsynlige fetter Guillaume de Vinck. Se avsnittet om de Vinck-familien. Johannes Sweers hadde datteren Judith med sin første kone og tre barn i sitt andre ekteskap:
Judith Sweers, som følger
Jan (eller Johan) Sweers
Aernout Sweers
ytterligere en sønn eller datter
Ekteparets testament er datert 2. aug. 1636, og arven etter Johannes ble fordelt 20. okt. 1639 med én part på 2900 gylden, 8 stuyvers og 8 cent til ektefellen Maria van de Voorde, det samme til hvert av de ovennevnte barna, også til det ufødte barnet som er kjent bare fra denne arven. Barnet må ha dødd tidlig eller vært dødfødt, idet moren senere fikk arveandelen.[59]
17. generasjon: Judith Sweers
Døpt i Nieuwe Kerk i Amsterdam 17. apr. 1633, gift i Amsterdam 1. okt. 1648 (se kommentar) med Ahasverus de Créqui dit la Roche. I henhold til NL9 1893 ble Judith SweersX legeme ført tilbake til Nederland og gravlagt i foreldrenes grav i Oude Kerk i Amsterdam. Det skal ha vært skifte etter Judith Sweers 7. nov. 1669 i Amsterdam.[60]
Kommentar: I min artikkel i NST XXXIX hefte 1 side 54 (2003), har det sneket seg inn en feil, idet det står at Judith og Ahasverus ble gift 1. august 1648. Dette var lysningsdato i hennes menighet i Amsterdam, slik det er omtalt på side 38 i samme artikkel. I Ahasverus' menighet i Den Haag ble forlovelsen kunngjort 26. juli samme år. Vigselsdatoen 1. oktober er basert på Jæger (1934). Alle datoer er korrekt gjengitt på side 38 i artikkelen.
Judith ble foreldreløs bare seks år gammel da faren døde i 1639. Moren døde som nevnt allerede i januar 1634. Det er nærliggende å tro at Judith har vokst opp hos stemoren, Maria van de Voorde, og sine to halvsøsken. Vi merker oss med en viss interesse at Judith i voksen alder hadde nær kontakt med onkelen, Salomon Sweers, som tok seg av mange av niesens affærer i Amsterdam både mens hun var gift lenger syd i Nederland og etter at ekteparet flyttet til Norge. Salomon var imidlertid nygift og bosatt i Batavia (Indonesia) på den til Johannes Sweers døde, noe som tyder på at kontakten mellom onkelen og niesen må ha oppstått etter at Salomon vendte tilbake til Nederland.
Vi har pr dato ikke kjennskap til at Maria van de Voorde ble gift en tredje gang, etter at Johannes var død i 1639.
Heraldiske spor
Heraldikken er en god veiviser i genealogien. Vi skal i dette avsnittet se at det finnes gode heraldiske spor som underbygger slektsskapet mellom Judiths gren og den den eldre Sweerts van Landas-slekten, slik det er beskrevet avFerwerda[61]og i NL 9.
Våpenet til slektene Landas og Sweerts de Landas er beskrevet i flere kilder. I Armorial General[62] beskrives det som parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces ,[63] og hos Ferwerda[64] er det vist likedan: Sikk-sakk på langs i sølv og rødt, i ti delerX. I De Vlaamse Stam (1971) beskrives våpenet i omtalen av de syv patrisiske slektene i Brüssel som sverdspisser (ill. 13). Vi finner et tilsvarende kommunevåpen i landsbyen Landas i det nordlige Frankrike i dag.[65] I våpenet som ble brukt av Judith Sweers onkel, viseadmiral Isaac Sweers,[66] finner vi dette Landas-våpenet i to av i alt fem felt. Vi har to svært så håndfaste eksempler på dette våpenskjoldet. Det ene er våpenetunder viseadmiralens portrett på hans mausoleum i Oude Kerk i Amsterdam, og det andre er seglet til sønnesønnen -- også han kalt Isaac Sweers -- som er likt viseadmiralens våpen.
To andre felt i Isaac SweersX våpen kommer, i henhold til Elias[67] og Vorsterman van Oijen,[68] fra slekten van Eyk, som vi finner inngiftet i Sweers-familiens 10. og 11. generasjon. Vi legger merke til at Ferwerda[69] fortellerat 10. generasjons Willem Sweerts hadde et brudd med den eldre broren, Hendrick die Weert, både i navn og våpen. Dette forklarer hvorfor Dircks segl fra 11. generasjon ),ikke viser Sweerts-våpenet, men den gyldne kronen til van Eyk.
Men allerede i 12. generasjonen tas Sweers-våpenet i bruk igjen, hevder Ferwerda. På Philippus SweertsX gravsten er både dette våpenet og hustruens Geldrop-våpen gjengitt i de fire kvadratene/feltene.[70] PhilippusX segl fra 3. mai 1503 viser imidlertid at han da bare brukte van Eyks våpen,[71] slik Elias og Vorsterman van Oijen beskriver det. Våpenet som brukes i dette seglet er det samme som finnes igjen i viseadmiral Isaac SweersX våpen fire generasjoner senere, i felt to. Dermed har vi i alle fall to heraldiske sammensvar allerede i generasjonen før adelsslekten Sweerts van Landas og Judith SweersX linje skiller lag: Sweers-våpenet på gravstenen som Ferwerda beretter om, og van Eyk-våpenet slik seglet viser.[72] Dette må tyde på slektskap, og vi kan konkludere med at Ferwerda virker troverdig når han hevder at viseadmiralens [Judiths] gren springer ut fra den gamle hovedstammen.
Hvor langt bakover Ferwerda er til å stole på, er en helt annen sak. Her har vi valgt å følge Ferwerda, og kan legge til grunn at erklæringen fra Ridderhuset i Zutphen ser ut til å underbygge ham.[6] Helt bevisst har vi valgt å utelate noen av de eldste slektsleddene som er beskrevet i annen litteratur, så får heller senere forskning avdekke om dette var et klokt valg, og hvor etterrettelig Ferwerda vil vise seg å være. For den som likevel er interessert i disse eldste leddene, se blant annet http://www.home.zonnet.nl/stapelveld/afst-sweerts.htm. Vi minner for øvrig om forbeholdene i note 19.
--------------------------------------------------------------------------------
Noter
[a] Denne siden er basert på avsnittet om Sweers i min artikkel i NST XXXIX, hefte 1 (2003), men er - og blir - utvidet med tillegg og lenker. Den engelske versjonen, som var opprinnelig utgangspunkt for Sweers-avsnittet i NST XXXIX, må betraktes som "hovedside" i omtalen av Sweers på disse nettsidene. Nye opplysninger og dybdeinformasjon vil i hovedsak legges til på engelsk, men også teksten i denne norske versjonen vil utvides etterhvert som behovet oppstår. Teksten vil derfor fjerne seg fra NST-artikkelen etterhvert som ny informasjon tilkommer. Noteverket nedenfor er fra artikkelen, hvor notetallene er nøyaktig 100 høyere enn her.
[1] Abraham Ferwerda: Adellijk en aanzienlijk wapenboek van de Zeven Provinci$e$n waarbij gevoegt is een groot aantal genealogi$e$n van voorname adellijke en aanzienlijke families, del III, trykt av Ferwerda & Tresling, (Leeuwarden 1760). Bokverket finnes ved Riksarkivet i Haarlem i 1760-utgaven.
[2] Ibid.
[3] J.E. van Someren Brand: Geslacht Sweers (Sweerts de Landas), De Nederlandsche Leeuw nr 8 og 9 1893. Artikkelserien består av tre deler. Det mest interessante for oss er del I (i nr 8: een afschrift van eene verklaring van de Ridderschapes graafschaps Zutphen(en avskrift av en erklæring fra Ridderhuset i Zutphen)) og spesielt del III (i nr 9, med Genealogie van Isak Sweers zoon van Isak Sweers en Constantia Blommaart, beskrevet som åtte løse blader fraen bibel ). Del II i NL 8 viser en slektslinje som starter med Gerard Graaf van Alst. Forfattere av del II er J.C.M.C.H. van Heeckeren og A.R. van Heeckeren.
[4] For å være helt korrekt: Verken Judith eller faren, Johannes, omtales av Ferwerda, men tre av JohannesX søsken er nevnt: Judith, Salomon og Isaac. Andre kilder viser at både disse tre og andre var søsken av Johannes Sweers.
[5] Forfatterne sier at det likevel kan være nyttig materiale for den interesserte i disse eldste leddene fra NL 8. Andre genealogier vi har sett, fører slekten enda et stykke lenger tilbake i tid enn hva NL 8 viser, til Karl denStore. Vi har ingen forutsetning for å vurdere innholdet i noe av dette.
[6] De Nederlandsche Leeuw # 8 1893. En erklæring fra Ridderhuset i Zutphen skrevet i 1769 lyder i utdrag: Vi, medlemmene av ridderhuset i Zutphen, erklærer at det er bevist for oss: 1: At slekten Sweerts er en gammel og adelig slekt som nedstammer fra Landas i året 1228, slik det også er bevist for oss fra familiepapirer som vi har sett, og som var vanlige dokumenter på denne tiden, at de ofte er kalt riddere og skjoldbærere[knekter]/herrer. 2: At det erbevist for oss fra et diplom fra keiser Ferdinand III fra 30. mai 1652, at slekten Sweerts er akseptert som en gammel, adelig slekt, og erklærer at det samme gjelder i alle tyske og keiserlige ridderhus. 3: ( X.) 4: At det er bevist til oss fra ulike offentlige dokumenter, (X) ekteskapskontrakter og fødselsregistre (en anerekke) som begynner med Dirck van Landas, far av Jan Sweerts og som fortsetter til året 1650 (X..) (med) seksten følgende stamtrær. Deter også bevist for oss at de er ektefødte og ikke fra bastarder. (X) Actum Zutphen 12. juni 1769.
[7] De Vlaamse Stam utgis ikke lenger i dag.
[8] Riksmuseet, Amsterdam. Merket: K.O.G, Atlas Amsterdam, portefolio 2595A - en håndskrevet tekst som nesten ordrett tilsvarer teksten i Genealogie van Isak Sweers i De Nederlandsche Leeuw # 9, 1893. Manuskriptet kommer fra Het Oudheidkundig Genootschap, et selskap som eksisterte i årene 1855-85 og var blant initiativtakerne til Riksmuseet, hvor manuskriptet oppbevares i dag. Manuskriptet er skaffet til veie av SIEC-medlem Annette Sweerts i Amsterdam.
[9] Jæger (1934), s. 34. Her vises det til at NL 9 (1893) forteller at ekteparet Ahasverus og Judith hadde fem barn, men navn nævnes ikke, og det er korrekt at navn på barna ikke er nevnt i NL 9, slik Jæger hevder.
[10] Den komplette nederlandske teksten av det som omhandler Judith Sweers og Ahasverus de Créqui dit la Roche i De Nederlandsche Leeuw No 9 1893, er: Judith Sweers. Getrouwt met N. Creqi de La Roche, Capiteyn in Dienst van den Koning van Denemarken en Garnisoen houdende tot Noorwegen. Uit welk Huwelijk 5 kinderen, zo Zoonen als Dogters, van welker successie tot heden geen nader kennis. Haar Lighaem wierd overgebracht na Amsterdam en in de oude kerk in het graf van haer ouders begraven.
[11] Handelsforbindelsene mellom Norge og Nederland var svært livlige på 1600-tallet, slik at skipsleilighet for å frakte legemet til Nederland ikke bør ha bydd på noe stort problem. Se for øvrig: Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001). På samme måte må også AhasverusX legeme ha blitt brakt med skip fra Marstrand til Stavanger etter at han døde 15. januar 1678, men som en del av norsk innenriksfart fra et Bohuslen som for en stakket stund var på dansk-norske hender igjen.
[12] Kaptein var han riktignok bare det første året i Norge, fra sommeren 1657 til han ble offisielt avtakket 10. mai 1658 og senere utnevnt til major 24. november samme år.
[13] Se likevel omtalen av Salomon, parets formodentlig yngste sønn, i NST XXXIX hefte I (2003), s. 64, note 229.
[14] Ferwerda (1760).
[15] R. B. PrudXhomme van Reine: NUMAGA 1986, en artikkel om Arent Sweers (1575-1635), guvernør og remonstrant i Nijmegen. (Remonstrant: Religiøs bevegelse, se nærmere forklaring under 15. generasjon Arent Sweers.
[16] Se note 55.
[17] Se avsnittet Noen løsrevne transaksjoner, NST XXXIX hefte 1, s. 38.
[18] I henhold til René Lesage i Comité d'histoire du Haut-Pays, Fruges, Frankrike. De gamle genealogene nevner en Arnoul, Sire de Créquy, kalt den Gamle eller den Skjeggete allerede i 857, men etablerer anetavlen først tilbake til en Ramelin de Créqui, som i 985 grunnla Ruisseauville-klosteret ikke langt fra Créquy. I henhold til Lesage må man gå seks generasjoner frem, til Baudouin de Créquy død 1226/27, før man kan føle seg noenlunde sikker. Et epitafium - et gravmæle med innskrift - i Ruisseauville gir informasjon om ham. Baudouins far, Raoul, som det for øvrig settes opp et skuespill om ved slottsruinene i Fressin hver sommer, er derimot myteomspunnet og ikke dokumentert i kildene. Skuespillet er av god, gammel middelaldertype: Raoul er en korstogsridder som tas til fange av muslimene og dømmes til tungt straffarbeid. Han klarer å rømme først etter ti lange år, og når han etter mange strabaser kommer hjem, kjenner ikke hans kjære Adele igjen sin hardt prøvede ektemann. Hun har også fått en beiler i mellomtiden, all den tid alle tror at Raoul for lengst er død. Først når Raoul tar frem den ene halvdelen av gifteringen - den hanhadde delt i to for å ha til minne om sin elskede under sin lange ferd, og som hadde holdt motet oppe hos ham - og hun finner frem den andre halvdelen som hun har gjemt alle disse årene, ser beileren seg slått. Adele har fått sinRaoul tilbake, og historien har fått sin lykkelige slutt.
[19] En kommentar til det følgende kan være på sin plass. Hvis vi tar for oss to årstall som ser ut til å kunne festes direkte til individers livsløp X i motsetning til mange angivelser som må gjelde dokumenter skrevet lenge etter de ulike personenes død - ser vi at 3. generasjons Hendrik ble gift 1289, mens 13. generasjons Dirk var født omkring 1508. Det gir en gjennomsnittsalder på rundt 22 år før neste ledd kom til verden, gitt at Hendrik var født rundt 1265-70 [som er et anslag]. De tetteste generasjonene kommer mellom 5. og 10. ledd, der gjennomsnittsalderen synker til omkring 20 år, litt avhengig av hvor gamle 5. og 10. ledd var da de ble nevnt 1314 og 1430 (men: fordi 7. generasjons Jan er nevnt allerede i 1339, må vi anta at 5. ledds Hendrik ikke var helt ung da han ble nevnt i 1314). Det var vanlig å gifte seg tidlig og få barn raskt, slik at dette ikke er utenkelig, men mange av barna født i disse generasjonene er andre- eller tredjefødte, hvilket betyr at vi definitivt snakker om mange tidlige ekteskap hvis denne slektsrekken er riktig.
[20] I følge NL 8 (1893) hadde Dirk brødrene Gerlach; Gossuin, ridder av Landas, Guillaume, ridder, stamfar til huset Samion; samt Amaury VIII, ridder Heer.
[21] Som man ser for andre personer i slekten, er det ikke uvanlig at de er nevnt i dokumenter som må være laget en god stund etter at de selv var døde. Uten at vi har kunnet sjekket originalkildene bak Ferwerda, er det naturlig å tro at disse dokumentene i alle fall delvis kan dreie seg om ulike former for dokumentasjon av slektskap og familietilhørighet, slik adelens sønner og døtre til tider måtte fremskaffe for å bevise sin byrd. Spesielt ser vi at 8.til 11. generasjon alle er nevnt 28. mai 1430. Det vil være av stor interesse å etterspore både dette dokumentet og andre for å se hva Ferwerda virkelig har bygget på.
[22] Ferwerda (1760) nevner ytterligere ni generasjoner etter dette paret.
[23] I NL8 del II (1893) kalt Gerard Sweerts.
[24] Schildknaap: skjoldbærer eller knekt, lavere tittel i ridderstanden.
[25] Hva dette reelt sett innebar, er vanskelig å si, men vi ser i alle tilfelle at våpenet med Sweerts/LandasX sverdspisser eller sikk-sakk-mønster i rødt og sølv tas i bruk igjen allerede i 12. ledd, med Philippus Sweerts, som er stamfar både for den adelige Sweerts van Landas-slekten og for den gren som fører frem til Judith Sweers (17. generasjon). Se Heraldiske spor ovenfor.
[26] Anthonie Abraham Vorsterman van Oijen: Stam- en wapenboek van aanzienlijke Nederlandsche familien met genealogische en heraldische aanteekeningen (Groningen: Wolters, 1885-1890). - 3 bind.
[27] Riksarkivet i Nord-Brabant. Kommanderij van Gemert, 272, Inv.nr. 818, Neg.nr. 7-N2-37, Helmond 13. mai 1503. Dette seglet er ikke beskrevet i Ferwerda (1760), men funnet av SIEC v/Annette Sweerts.
[28] Det er logikk i at Sweerts-slektens sikksakkmønster i sølv og rødt ikke finnes på dette seglet, all den tid faren brøt med sin eldre bror i våpen og navn. Se også note 25.
[29] Legg merke til at dette er Ferwerdas notater fra 1760. Vi kjenner ikke til om gravstenen er bevart til vår tid.
[30] Noe av det som gjør at vi kan si at NL 8, del II er lite troverdig, er sammenblandinger av personer og ekteskap i den linjen som følger etter denne Jan Sweerts, sønn av 11. generasjon Dirck Sweerts. Der NL8 sier at en Jan Sweerts, født 1565, var gift med Alida van Bronckhorst, vet vi at hun var gift med Arent Sweers, født 1575 (se 15. generasjon). Fra tre kilder, Ferwerda (1760), NL 9 (1893) og PrudXhomme van Reine (1986) har vi opplysninger om at Lucia van Valkenburg var gift med Jan Sweerts de Weert (se 14. generasjon), mens NL8 her hevder at hun var gift med en annen Jan Sweerts de Weert, barnebarn av Jan Sweerts de Weer, født 1464 - som Ferwerda (1760) på sin side hevdervar gift med Elisabeth van Hofstad.
[31] Samme kommentar gjelder som for note 29.
[32] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers. Tilsvarende van Eyk-våpenet som vi finner i felt to på viseadmiral Isaac SweersX våpen [onkel av Judith Sweers gift med Ahasverus, se 19. generasjon]. Se omtale av viseadmiralens våpen blant annet hos van Oijen (1885-1890) og Johan.E. Elias: De Vroedschap van Amsterdam 1578-1795 (forleggeren Vincent Loosjes 1903-1905).
[33] Philippus Sweerts den yngres barnebarn Jacob Sweerts ble gift med Johanna Lopez de Villanova, datter av Marten Lopez de Villanova og Sara de Landas, og fra denne linjen stammer den adelige familien Sweerts de Landas, beskrevet med ytterligere seks generasjoner og til sammen 44 etterkommere etter Philippus Sweerts jr. i Ferwerda (1760). Ferwerda har fått med seg etterkommere født tett oppunder utgivelsen i denne delen av slekten, som for ham var hovedgrenen. Hvorvidt det er Sara de LandasX etternavn som bindes til Sweerts, eller om det er den gamle, agnatiske tilknytningen til Landas via Sweerts-slekten selv som gir opphav til det nye navnet, fremgår ikke hos Ferwerda. Kanskjeer det en kombinasjon av disse to slektsbåndene som ligger bak navnet Sweerts de Landas, eller Sweerts van Landas som de også kalles.
[34] Ferwerda (1760).
[35] R. B. PrudXhomme van Reine: Arent Sweers (1575-1635), regent en remonstrant te Nijmegen, Numaga årg. XXXIII utg. 3 & 4, s. 84-88 (Nijmegen 1986), en lengre artikkel om Arent Sweers, guvernør og remonstrant i Nijmegen.
[36] Annette Sweerts.
[37] PrudXhomme van Reine (1986) sier paret ble gift 1575, hvilket forutsetter at de to eldste barna ble født før foreldrene ble gift. NL 9 (1893) oppgir at de ble gift 1570.
[38] PrudXhomme van Reine (1986). Forfatteren sikter her til den grenen som starter med 13. generasjons Dirk Sweers. Både tidligere i historien og i andre grener finnes personer som har stått frem i samfunnet.
[39] Kildene avviker til dels sterkt hva barna angår, og vi har brukt den kronologisk siste av dem, PrudXhomme van Reine (1986), som mal. Ferwerda (1760) nevner tre sønner: Arnold (=Arent), samt Hans, kalt de Weert, og Jan som toindivider. PrudXhomme van Reine nevner to sønner og én datter: Alida, Jan (også kjent som Hans), samt Arent, og har konkludert at Jan og Hans er samme person. I tillegg nevnes Derck i en fotnote. NL 9 (1893) samsvarer med PrudXhomme van Reine: Barna var Aeltje (=Alida), Jan og Aernout (=Arent).
[40] PrudXhomme van Reine (1986) sier hun ble født 1571, mens NL 9 (1893) sier hun ble født 30. oktober 1561, ni år før foreldrene ble gift. Imidlertid viser det originale manuskriptet, som er brukt som grunnlag for NL 9 (KOG), at 6-tallet er overstrøket og erstattet med et 7-tall. Det riktige må altså bli 1571.
[41] I KOG er det vanskelig å tyde årstallet. 1638 er ti år feil i forhold til alderen 77 år som NL 9 oppgir, dersom fødselsåret 1571 er korrekt.
[42] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.
[43] Ferwerda (1760).
[44] I følge PrudXhomme van Reine (1986), men NL 9 (1893) sier han ble født 12. februar 1571, og at han var 77 år da han døde 7. februar 1647 - hvilket er ett år feil hva alder angår. KOG gjenspeiler samme uoverenstemmelse. Dersom søsteren var født 1571, virker PrudXhomme van Reines angivelse av 1574 mer logisk i og med at det bare er 8 *1/2* måned mellom de to aktuelle fødselsdatoene i 1571.
[45] PrudXhomme van Reine (1986). Denne mulige sønnen er basert på gravboken i St. Stevenskerk i Nijmegen.
[46] PrudXhomme van Reine (1986).
[47] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og navn fra Stam en Wapenboek
[48] Assuerus Coster (Koster) er av samme slekt som Gerhard Koster som i 1657 støpte den første morteren den norske hær brukte - se avsnittet om Ahasverus de Créqui dit la Roches militære karriere. Klokker støpt av Assuerus Coster er fremdeles (2002) i bruk; i Amsterdam Westkerk henger den tyngste kirkeklokken i Amsterdam på 7509 kg., hvor navnet Koster er støpt inn i godset.
[49] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch.
[50] GAA, ekteskapsprotokoll.
[51] NL # 9, 1893 og Leenkamer Overijssel. Landsbyen Bronkhorst, hvor denne slekten kommer fra, ligger omkring 20 km nordøst for Arnhem i det østlige Nederland. Våpenet er en venstrevendt løve i sølv på rød bunn, og slekten kan føres i litteraturen tilbake til en Gijsbert van Bronckhorst, som levde 1140. Så vidt vi har kunnet erfare, er kildemateriellet sparsomt. Sentrale årganger mangler i de aktuelle arkivene i Deventer, og selv om vi vet at Willem og datteren Alida tilhørte denne familien, har vi ikke nok informasjon til å vise noen slektslinje.
[52] Annette Sweerts, Amsterdam, basert på FamilySearch og Leenkamer Overijssel.
[53] Kilder, i henhold til R. B. PrudXhomme van Reine, er GAA, private arkiv, imp. Nr 21 og GA Nijmegen, samt dåpsprotokoller fra den reformerte kirke i Nederland.
[54] Digitale Stamboom Rotterdam, DTB Rotterdam begraven.
[55] 20. mars 1602 bevilget representanter for provinsene i De forente Nederland det Verenigde Oost-Indische Compagnie (VOC) monopol på den nederlandske ostindia-handelen, med uttalt mål om å hindre andre europeiske nasjoner i å gå inn i slik handel og endog med rett til å gå til krig mot republikken Nederlands fiender. VOC ble det største selskap av sitt slag, og var en maktfaktor i 200 år med avdelinger og fabrikker over hele Asia. Kompaniet hadde også myndighet til å prege mynt, og det norske uttrykket ikke en døyt verdt kommer av den gamle myntenheten duit som VOC utmyntet i enorme antall. Uttrykket forteller sitt om de nære forbindelsene som var mellom Norge og Nederland - noe boken Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet (Flekkefjord Museum 2001) gir en god innføring i. På Australias nordkyst finner vi øya Sweers Island, oppkalt etter en Cornelius Sweers som var blant VOCs rådgiverei Batavia, og blant dem som i 1644 autoriserte en ekspedisjon for Abel Janzon Tasman, sannsynligvis den første europeer som så denne lille øya. Vi har foreløpig ikke klart å plassere denne Cornelius Sweers i forhold til de andre navnebærerne.
[56] I henhold til PrudXhomme van Reine (1986), mens NL 9 (1893) sier han ble født 5. april 1609.
[57] Jæger (1934).
[58] GAA, ekteskapsprotokoll for Johannes Sweers og Maria Ophogen, hvor teksten i oversettelse lyder: Johannes Sweerts av Nijmegen, 23 år gammel, fulgt av sin halvbror Arent Sweers bosatt i Rouaensekaij, og Alida de Vinck av Amsterdam, 20 år gammel, fulgt av sin mor Marija Ophoogen bosatt på Koningsgracht.
[59] GAA, fordeling av arv 20. okt. 1639, familiepapirer for Sweers-slekten, nr. 8.
[60] Jæger (1934) s. 33
[61] Ferwerda (1760)
[62] J.B. Rietstap: Armorial General précéde dXun Dictionnaire des Termes du Blason, vol I (Baltimore, 1972 - reprod.): Landas: - Brabant (An 1426) Parti-émanché dXarg. et de gu., de dix pieces. C: Un bone iss. dXherm., entre un vol de sa- Cri.: LANDAS! L.: de gu. Et dXherm / Sweerts de Landas - Gueldre (Rec. du titrede baron, 24. nov 1816). DXor á deux herses de labour triangulaire, de sa., 1 enchef á sen. Et 1 enp. (Landas); au fr. a q. parti-emanche dXarg. sur gu. (Sweerts). Sur le tout dXor á lXaigle de sa. Brl. de gu. et dXarg. C.: lXaigle iss, la poitrine aux armes du fr.-q. L. DXarg et de gu. T.: deux Faunes au nat.
[63] Galbreath, D L & Jéquier, L: Manuel du Blason: p 113, hvor det heraldiske uttrykket parti-émanché beskrives som Xsikk-sakk-mønster på langsX - dette i henhold til Brian Timms på http://www.briantimms.com.
[64] Ferwerda (1760), tavle IX, bind III.
[65] Det samme er tilfelle i landsbyene Créquy og Fressin i Pas-de-Calais, Frankrike. Landsbyen Créquy har slekten Créquis våpen som sitt kommunevåpen, og Fressin har det samme, men med Phrixus og Helles gyldne bukk fra det greske sagnet om Jason og argonautene i et felt over crequieren (villplommetreet). Jean V de Créquy var på 1400-tallet ridder av Toison dXOr (det gyldne bukkeskinn) - derfor bukken i Fressins kommunevåpen.
[66] Våpenet finnes på viseadmiral Isaac Sweers mausoleum i Oude Kerk og på lakkseglet som hans sønnesønn, også hans døpt Isaac Sweers, brukte. Seglet finnes i Gemeentearchief i Amsterdam.
[67] Elias (1903-1905).
[68] Vorsterman van Oijen (1885-1890).
[69] Ferwerda 1760.
[70] Ferwerda (1760): X zyn Grafsteen met het Wapen van Sweerts en Geldrop en de vier Quartierentans nog gevonden word.
[71] Kommanderij van Gemert, toegangsnummer 272, Inv.nr. 816, 3. mai 1503, Helmond, segl for Philips Sweers.
[72] Inkluderer vi i tillegg det andre van Eyk-våpenet Elias og Vorsterman van Oijen sikter til - de tre brutte, vertikale stolpene i felt 3 på Isaacs segl - har vi hele tre våpen som binder slektene sammen.
|
1633 - Ca 1669 (35 år)
