| Notater |
- {geni:occupation} Høyesterettsadvokat og ordfører i Kristiania,
{geni:about_me} Hieronymus tok artium 1884 og juridisk embedseksamen 1889, begge med laud. Han ble autorisert som høyesterettsadvokat 1894 og drev deretter advokatforretning i Kristiania/Oslo sammen med advokat Arthur Knagenhjelm.
Hieronymus ble ridder av 1. kl. St. Olavs Orden, innehaver av Finska Frihetskorset, Kommandør 1. kl. Dansk Dannebrogs Orden, Kommandør 1. kl. Svensk Wasaorden, Ridder 1. kl. Svensk Nordstjerneorden, innehaver av Norges og flere andre lands Røde Kors' hederstegn.
Hans virke utenom hans advokatpraksis var særlig knyttet til Kristiania/Oslo kommune, hvor han har innehatt de høyeste tillitshverv. Det var en særlig beveget og innholdsrik tid, hvor det ble lagt sterkt beslag på hans store arbeidskraft, hans administrerende dyktighet og ikke minst på hans representative evner, særlig i utstillingsåret 1914. Ennå mens utstillingen var åpen brøt verdenskrigen ut, og H. måtte da også her trekke en stor del av det tunge lass som byens forsyning o.s.v. medførte. Fra disse mange og forskjelligartede gjøremål skilte han seg ut på en en måte som innbrakte ham alminnelig anerkjennelse.
I særlig grad vil imidlertid hans navn være knyttet til de store byreguleringer som han har vært opphavsmann til. I sin ordførertid fikk han gjennomført en regulering av Jernbanetorget, som forandret denne før så forsømte og uryddige plass til en mer verdig entré til byens hovedgate. Det ble innkjøpt eiendommer, foretatt ekspropriasjoner og anlagt nye bygninger, som helt forandret torgets karakter.
Enda langt mer betydningsfullt var det arbeide som han nedla i forbindelse med Piperviksreguleringen og det nye rådhus. Den eldre plan om å plassere rådhuset på Hammersborg brøt han helt med, idet han 15/6-1915 fremla for offentligheten sin plan om regulering av Piperviken og oppførelse av byens rådhus på høyden der. Underhånden hadde han allerede da fått innsamlet i private bidrag vel 1 mil. kr. Byens myndigheter knesatte straks planen, nedsatte en "rådhuskomité", hvor H. hele tiden var formann, og avsatte på budsjettet for 1915 et bøløp av kr. 300 000, senere gjentatt i en årrekke, således at fondet med påløpne renter etterhvert passerte ca. 6 200 000, herav ca. kr. 3 350 000 private gaver.
Etter en i 1916 avholdt idékonkurranse, hvor 42 norske arkitekter deltok, ble 6 av disse valgt ut til å gi et konkurranseutkast for rådhuset med tilhørende regulering, og den til bedømmelse nedsatte jury - hvor han også var formann - ansatte deretter arkitektene Arneberg og Poulsson som utførende arkitekter. Stortinget ga en spesiallov for ekspropriasjon av de nødvendige arealer, og i de påfølgende år ble dels ekspropriert, dels innkjøpt de eiendommer, som berørtes nærmest av planene, for en samlet sum av ca. 13 mill. kr.
4/9-1931 fant den høytidelige grunnstensnedleggelse sted, og arbiedet ble straks deretter igangsatt.
Ved sin seige energi lykkedes det ham således tross mange vanskeligheter å gjennomføre planen, og han har derved som "rådhusets far" sikret seg en varig plass i sine medborgeres erkjentlighet.
Foruten sine mange kommunale gjøremål var han også sterkt benyttet i andre tillithverv. Således var han bl.a. 1916-21 president for Norges Røde Kors, fra 1915 representant i Norge for det svenske Malmbolag Luossavaara-Kiirunavaara A/B, i 1923-29 medlem av styret for Vinmonopolet m.v. 1919-20 var han formann i Christiania Bank og Kreditkasses direksjon og øvet som sådan en betydelig innflytelse på denne banks virksomhet under den økonomiske krise etter verdenskrigen. Han tok i denne tid med iver - muntlig og i pressen - del i diskusjonen om valutaspørsmålet, hvor han var en bestemt tilhenger av paritetsprinsippet. (Biografi i Norsk Biografisk Leksikon.)
|
1867 -
