Caspar Christopher Brockenhuus, Til Tjerne, Skredshol og Hovinsholm

Caspar Christopher Brockenhuus, Til Tjerne, Skredshol og Hovinsholm

Mann Ca 1649 - 1713  (64 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Caspar Christopher Brockenhuus 
    Suffiks Til Tjerne, Skredshol og Hovinsholm 
    Fødsel Ca 1649 
    Kjønn Mann 
    Død 10 Apr 1713  Hovinsholm Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Begravelse Nes, Hedmark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I71726  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Johan Brockenhuus, til Sebberkloster,   f. 21 Mai 1614 til Ca 1, Slet, Central Denmark Region, Denmark Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 3 Feb 1673, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 58 år) 
    Mor Anne Rantzau,   f. Ca 1597   d. Ca 1673, København, Hovedstaden, Danmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 76 år) 
    Ekteskap Ca 1640 
    Famile ID F22983  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Ekteskap Ca Nov 671678  Akershus Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F32603  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • {geni:occupation} Generalmajor

      {geni:about_me} Jeg kommer fra slektslinjen Sebberkloster

      Først litt om slekten:

      På 1500- og 1600-tallet levde to linjer av slekten Brockenhuus i Norge. Den ene linjen stammer fra Henrik Brockenhuus til Søndergårde (død 1529), hvis sønn Eiler Brockenhuus ble gift med Kirsten Eriksdatter (Gyldenhorn) til Eline(Elingård).
      Deres sønner var Erik Brockenhuus (død 1583) til Kanestrøm, Henrik Brockenhuus (1542X88) til Elin og Peder Brockenhuus (død 1608) til Hovinsholm og Sande. Datter av Henrik Brockenhuus var Sophie Brockenhuus (1587X1656), som var gift med kansler Jens Aagesøn Bjelke til Austrått. Hun arvet sin slekts godser. Av disse gikk Hovinsholm i arv til datteren Sophie Bjelke, som var gift med generalløytnant Hans von Løvenhielm (1627X99). Deres datter Cathrine Hedevig ble gift med meg. Jeg ble stamfar til slektslinjen Brockenhuus von Løwenhielm, som døde ut 1965.

      Så litt om meg selv:

      Jeg var dansk offiser og kom gjennom giftermål til å eie store eiendommer i Norge.

      Som adelig dansk offiserssønn fikk jeg en kombinert militær/sivil utdannelse av allmenneuropeisk tilsnitt; jeg ble immatrikulert ved universitetet i Leiden 1671. 1673 ble jeg ansatt som løytnant ved kavalleriet i Norge, og under Gyldenløvefeiden 1675X79 var jeg først rittmester ved min farbror Ove Brockenhuus' eskadron. 1676 ble jeg oberstløytnant ved Akershus nasjonale infanteriregiment under oberst Johan Arnold. 1681 ble jeg forflyttet til 1. Opplandskenasjonale infanteriregiment, samtidig var jeg generaladjutant hos Christian 5 i Norge. Fra 14. oktober 1682 ble jeg oberst og sjef for dette regimentet; jeg beholdt denne sjefstillingen helt til 17. oktober 1710, og ble brigader 1702. jeg tok avskjed 13. mars 1711 med generalmajors rang og 800 riksdaler i pensjon.

      Ved sitt giftermål kom jeg i besittelse av et stort jordegods som hadde tilhørt den norsk-danske Bjelke-slekten; min kones stemor var Sofie Bjelke, datter av Jens Ågessøn Bjelke. Hun og undertegnende kjøpte Hovinsholm, Skredshol og Tjerne med underliggende gods av hennes bror Jørgen Bjelke 1682. Caspar og Sofie Brockenhuus arvet dette godset og overtok det 1684X86. Vi bosatte oss på Hovinsholm og oppførte en praktfull hovedbygning etter en brann 1685 eller 1686; huset hadde 32 værelser og en stor sal, samt 4 store kjellerrom; dette huset stod til det ble ødelagt av brann 1937. Fra 1639 til 1721 var Hovinsholm adelig setegård for et godskompleks som omfattet alle gårdene på Helgøya; det dreide seg om 30X40 gårdsbruk, der bøndene gjorde pliktarbeid.

      Jeg brukte Hovinsholm som mitt militære hovedkvarter, der jeg også ekserserte mitt eget livkompani. Denne sammenblandingen av privat embetsmannseiendom og offentlige funksjoner var typisk for tiden før det moderne gjennombrudd fra slutten av 1700-tallet. Ofte var da Hovinsholm som en leir, med vaktposter og parade for offiserer og fornemme gjester. 1698 fikk jeg og min kone tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, og her ble de begravd da vi døde.