| Notater |
- {geni:about_me} =[http://snl.no/.nbl_biografi/Carl_Dahl/utdypning/ Carl Adolf Dahl]=
Født 31. august 1828, fødested Idd (nå Halden), Østfold, død 26. desember 1907, dødssted Trondheim. Ingeniør og stadskonduktør. Foreldre: Brigadeauditør Carl Theodor Dahl (1802X62) og Jacobine Mathea Unger (1804X36). Gift 1) 23.8.1859 med Christiane Marie Kraft (20.1.1840X24.2.1864), datter av distriktslege Johan Andreas Kraft (1808X96) og Fredrikke Christiane Weltzin (1819X82); 2) 12.8.1869 med Johanne Christine Johanssen (8.6.1845X6.1.1900), datter av klokker Christen Johanssen og Karen Restad. Sønnesønn av Carl Adolph Dahl (1769X1819; se NBL1, bd. 3); morbror til Johan Wollebæk (1875X1940) og Alf Wollebæk (1879X1960).
Carl Adolf Dahl regnes mer enn noen annen som skaperen av det moderne Trondheim. Gjennom 40 år som byingeniør og 21 år som stadskonduktør satte han sitt markante preg på byen. Han stod blant annet som leder for arbeidet med å skape Trondheims nye havn. Dahl var også et fremtredende medlem av mange jernbanekomiteer i 1870- og 1880-årene.
Dahl gikk på Fredrikshalds latinskole og tok examen artium 1846. Deretter studerte han i årene 1846X48 til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han fortsatte så studiene ved Polytechnikum i Hannover, Tyskland, hvor han tok eksamen 1851.
Da Dahl vendte hjem til Norge 1852, fikk han ansettelse som volontør i Statens Veivesen. Han gjorde hurtig karriere og var i årene 1856X58 anleggsbestyrer ved veivesenets anlegg ved Flekkefjord. 1859 ble han ansatt som den førsteXsivilingeniørX i Trondheim. Han fikk ansvaret for planlegging, utførelse og vedlikehold av alle kommunens ingeniøranlegg. Dette innebar også at Dahl ble branndirektør og direktør for vannverket. Tittelen ble senere endret til stadsingeniør, og Dahl var fra 1878 også stadskonduktør i byen og var dermed den daglige leder av bygningsvesenet i byen med avgjørende innflytelse på Trondheims fysiske utvikling.
En av hans første oppgaver var å omorganisere brannvesenet, som hadde fungert lite tilfredsstillende. Vanntrykket i rørene var for lavt til at man kunne få nok trykk i brannvesenets slanger, og Dahl satte i gang et stort arbeid med å forbedre ledningsnettet. Alle trerør ble skiftet ut med jernrør, og noen av disse fungerer fremdeles. Det økte forbruket av vann medførte at Dahl også måtte stå for arbeidet med å forbedre vanninntakene og hele vannverket. Som en naturlig følge ble det også nødvendig å anlegge kommunale kloakkledninger. Den første av disse ble tatt i bruk 1863. Dahl stod også for utarbeidelsen av kloakkreglementet som gjaldt fra 1880. 1870 ble han medlem av en kommisjon som skulle undersøke forholdene vedrørende vannverk og brannvesen i byene.
Sin største innsats gjorde likevel Dahl som leder av utbyggingen av Trondheim havn. Han ledet 1878X87 arbeidet med å mudre opp havnebasseng og elvehavn, og de oppmudrede massene ble benyttet til å anlegge den nye bydelen Brattøra, som fikk et areal på 264 dekar. Her ble bl.a. byens nye jernbanestasjon anlagt 1881X84.
Dahl hadde stor innflytelse på jernbaneutbyggingen i Norge, og var fra 1875 medlem av kommisjonen for jernbanen StørenXRøros. Han var dessuten medlem av kommisjonene som planla Jæderbanen, Smålensbanen og Hedmarksbanen. Ellers var han fra 1870 medlem av kommisjonen som skulle stå for anlegg av ny havn i Vardø, og han ble 1875 medlem av kommisjonen som skulle føre tilsyn med passasjerdampskip. Dahl var både arkitekt og arbeidsleder ved oppføringen av GamleBybro over Nidelva i Trondheim, som erstattet en tidligere bro og stod ferdig 1861. Dahl var også konstruktør for tre andre store broer i Trondheim. Av disse eksisterer fremdeles Brattørbroen, en platebro hvor platen kan dras tilside. Han var også en av initativtakerne til beplantning av Trondheims 32 000 dekar store bymark, som inntil da var uthugd, nedbeitet og skogløs. Fra 1872 var han medlem av kommisjonen for restaurering av domkirken i Trondheim, og deltok fra 1889 i kommisjonen som utarbeidet ny bygningslov for byene.
Carl Dahl arbeidet for at Trondheim skulle få et kommunalt elektrisitetsverk, som bl.a. skulle gi energi til sporveien. I hans siste år som stadsingeniør, 1898, ble Trondhjems Elektrisitetsverk grunnlagt. Dette fikk også ansvaretfor sporveien.
Dahl skal ha hatt den enestående egenskap at de kostnadsoverslagene som han la frem ved oppstartingen av kommunale arbeider, alltid holdt, og mange av hans forslag til bystyret ble vedtatt enstemmig og uten debatt.
Foruten sitt mangfoldige offentlige virke var Dahl aktiv på en rekke andre områder. Han var medlem av Letterstedtska Föreningen, og ellers ivrig sports- og friluftsmann. Han ble æresmedlem av både Trondhjems Skiklub og TrondhjemsJæger- og Fiskeforening. Dessuten var han stifter av Trondhjems Tekniske Forening, hvor han også ble æresmedlem. Dahl var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og av forstanderskapet for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870X1902.
Dahl har fått et svært godt ettermæle; både som stadsingeniør i Trondheim og på andre områder nedla han et betydelig og innsiktsfullt arbeid. Dessuten hadde han en sterk vilje, og han sparte verken seg selv eller andre. Imidlertid hang han seg ikke opp i detaljer. Han var beskjeden og hadde evnen til å skille mellom sak og person.
Carl A. Dahl ble [http://no.wikipedia.org/wiki/St._Olavs_Orden/ ridder av St. Olavs Orden] 1882 og var medlem av 3. klasse av den russiske [http://de.wikipedia.org/wiki/Sankt-Stanislaus-Orden/ St. Stanislaus-ordenen]. 1913 ble engate på Rosenborg i Trondheim oppkalt etter ham, og 1930 ble det reist en statue av Dahl på Brattøra.
Verker
* Trondheims Byarkiv har et stort materiale av C. A. Dahl
Kilder og litteratur
* P. Botten-Hansen: Norske Studenter,1893
* V. Haffner: Innstillinger og Betenkninger 1814X1924,1925
* T. Thesen: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
* O. Delphin Amundsen: Sankt Olavs Orden 1847X1947,1947
* Trondhjemske Samlinger,1972, 1973 og 1974
* T. Bratberg: Trondheim Byleksikon,1996
* K. Mykland: Trondheims Historie 997X1997,bd. 3, 1997
* R. Danielsen: Trondheims Historie 997X1997,bd. 4, 1997
Portretter m.m.
# Statue (bronse, helfigur) av Stinius Fredriksen, 1930; Trondheim Sentralstasjon
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
=[http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/4189898290/in/set-72157607162118198/ Trondheim Byarkiv's photostream]=
==Stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828 - 1907)==
Stadsingeniør Carl Adolf Dahl ble født i Fredrikshald (Halden) i 1828 og døde i Trondhjem i 1907. Han var stadsingeniør i Trondhjem i lang tid og stod bak mange av de større utbyggings- og fornyingsprosjektene i Trondhjem som fant sted på 1800-tallet; bl.a. på Brattøra. Han sørget også for at vann- og kloakknettet i byen ble utbygd og forbedret. [http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Bybro/ Gamle Bybro] slik den fremstår i dag er Carl Adolf Dahls verk. På Fosenkaia står det en statue reist av ham reist i 1930 og utført av [http://no.wikipedia.org/wiki/Stinius_Fredriksen/ Stinius Fredriksen].
Se også [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Carl_Dahl/utdypning/ utdypningsartikkel om Carl Adolf Dahl i Store Norske Leksikon]
I [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f61601&gardpostnr=487&personpostnr=6435&merk=6435#ovre/ Folketellingen fra 1865] får vi vite at han var 38 år, enkemann og født i Ide (Idd) Prestegjeld. Han bodde i Kongens gate 7, også kjent som [http://no.wikipedia.org/wiki/Hornemansg%C3%A5rden/ Hornemansgården]. Sammen med ham bodde også hans sønn Carl på 3 år og de to tjenestepikene Ida Lind (24 år, fra Trondhjem) og Karen Andersdatter (23 år, fra Trondhjem).
I [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f71601&gardpostnr=500&personpostnr=6803&merk=6803#ovre/ Folketellingen fra 1875] får vi vite at han fortsatt bodde i Hornemansgården; nå sammen medsin nye kone Johanne Ch. Dahl (f. 1845 i Trondhjem). I tillegg bodde også døtrene Jakobine (f. 1861), Karen (f. 1870), Marie (f. 1874) og sønnene Carl (f. 1863) og Christen (f. 1872) i samme husstand. De to tjenestepikene Ingeborg Lund (f. 1846 i Horrig dvs. Horg på Melhus) og Karen Lund (f. 1848 i Horrig) bodde også hos familien.
I Folketellingen fra 1900 opplyses det at Carl Adolf Dahl nok en gang var enkemann, men at han fortsatt bodde i Hornemansgårde. Her levde han sammen med sin tjenestepike Hanna Helland (f. 1872 i Vestnæs).
Ukjent fotograf og år.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
=[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article59264.ece/ Stadsingeniør Dahls gate]=
==I 1930 ble det avduket et minnesmerke i Trondheim over en mann som virkelig hadde fortjent en slik heder.==
INGRID J. BRISSACH - Publisert: 10.06.2003 - [http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article59264.ece/ adressa.no]
Stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828-1907) sto for utformingen av det moderne Trondheim i siste halvdel av 1800-tallet.
C. A. Dahl var født i Halden og var sønn av militæradvokat Carl Theodor Dahl og Jacobine Mathea Unger. Etter studier i Gøteborg og Hannover, arbeidet han flere år i Statens Vegvesen.
Dahl kom til Trondheim i 1859 som byens første stadsingeniør. Stillingen omfattet arbeidsområdene til både vannverksjef, brannsjef, bygningssjef, byarkitekt og reguleringssjef. Blant de viktigste prosjektene som ble gjennomført under Dahls ledelse, var byens vann- og kloakkanlegg. Trerør ble erstattet med støpejernsrør. Ved Theisendammen ble det bygd demning, og hele byen ble forsynt med drikkevann derfra.
Vei- og brobygging var også viktige områder. Gamle Bybro ble bygd i denne tiden, tegningene var laget av C. A. Dahl. Senere deltok han også i planleggingen av elektrisitetsforsyningen og sporveien.
Men den viktigste nyskapningen var Trondheim havn. Gjennom omfattende mudring og utfyllinger ble Brattøra skapt som et trafikknutepunkt med kanalhavn og jernbaneanlegg. Løsningen med den nye jernbanestasjonen på Brattøra ble utarbeidet på grunn av at Meråkerbanen skulle bygges. I dette området la Dahl ned sitt største arbeid, og derfor er statuen av den staute herren reist ved jernbanestasjonen.
C. A. Dahl var aktiv også på andre områder, ikke minst innenfor idrett og friluftsliv. Han var første æresmedlem av Trondhjems Skiklub og også æresmedlem i Trondhjems Jeger- og Fiskerforening. Han var med på planleggingen av byens første parker og medlem av komiteen for Bymarkas beplantning.
C. A. Dahl ble i stillingen som stadsingeniør frem til 1899. Da ble han avløst av Chr. Grøndahl. Dahl ble ridder av St. Olavs Orden i 1882. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab laget i 1935 en minnemynt av Dahl.
Gaten oppkalt etter C. A. Dahl ligger på Rosenborg og går fra Festningsgata til Gamle Kongevei ved Buran.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
=[http://www.idd.no/gaarder/vevlen.php/ Vevlen gård]=
Fra nedtegnelser kjenner man at gården i 1575 var eiet av Welrik Wefflinn. Han var da kirkeverge, og et bevis på at han var en mektig og ansett mann.
Gården forble et bondegods, og var i 1723 eid av den mektige Joen Brynildsen Nordby.
Senere ble gården kjøpt av Fabian Stang d.y. og ved hans død arvet sønnen Johan Stang gården. Etter Johan Stangs død i 1786 giftet hans enke Gurine Dorothe f. Romedal seg med kaptein Thorleif Schjelderup, som bodde på Vevlen framtil sin død i 1807.
Etter kaptein Schjelderups død kjøpte først statsråd Tank gården i 1807, men i 1808 ble gården solgt til Kanselliråd Carl Adolph Dahl for 8938 riksdaler. Vevlen har siden vært i Dahl-slektens eie.
I 1814 var C.A. Dahl Fredrikshalds representant ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Etter hans død overtok sønnen Carl Theodor Dahl gården. Han var en bærende kraft i distriktets musikalske liv i 1830 årene. Det fortelles at den berømte fiolinisten [http://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bull/ Ole Bull] ofte har spilt i hagestuen på gården.
Gården hadde en imponerende hovedbygning, utført i to etasjes rød teglstein. Med sin arkitektur er den fremmedartet i norsk miljø. Byggherren, kanselliråd Carl Adolf Dahl, kan synes å ha hentet inspirasjon fra dansk patriserstil da huset ble reist i 1808.
I 1723 tilhørte Fagerli gården. Senere lå også Mansrød under Vevlen.
Kilde: Harald Bakke. Id herred - En grænsebygds historie. Fredrikshald 1915
Interiør [http://www.primusweb.no/search?q=vevlen/ bilder av Vevlen gård].
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
=[http://www.kulturminnefondet.no/aktuelt/nyhet.asp?thisId=1256557081/ Befaring Velven gård, Idd, Halden]=
Torsdag ettermiddag 15.10 var det avtalt befaring i Østfold med Sjur Harby som kom og hentet undertegnede ved Rådhuset i Oslo. Målet var Velven gård i Idd i Halden kommune, et bindingsverkhus i tegl fra 1808. Bygningen hadde stått tom i mange år, og forfallet var kommet svært langt. Vedlikehold har vært neglisert lenge. En interessant bygning med noen fine bygningsdetaljer og innvendig dekor. Vi ble vel mottatt av eieren Knut Erik Dahl som driver gården idag. Forfaderen Carl Adolph Dahl var eidsvoldsmann og den som stod for byggingen av huset som aldri helt ble fullført og har utgjort et mareritt for følgende generasjoner fram til i dag. Etter eidsvoldsmannen fulgte brigadeauditør Carl Teodor Dahl, oberst Johan Jacob Dahl og stortingsmann Adolf Dahl, farfar til nåværende eier. Det er lite igjen av fordums glans. En stor boksamling og orginale bokskap har heldigvis overlevd. En interessant befaring. Takk til Sjur Harby for initiativet!
|
1828 - 1907 (79 år)
