| Notater |
- {geni:occupation} Sogneprest i Ås, sogneprest, Prest i ås i 43 år (1758-1801)
{geni:about_me} http://www.allsang.net/Gedcom.web/per01110.htm#0
Tønsbergs historie B.II, 341, 342 bilde, 337 note 1, B.III, 1136.4h.
* Henrich Stoltenberg, f. i Tønsberg 1724, død i Ås 1801, sogneprest til Ås. G.1) 1758 m. Sara Marie Plade, g.2) 1790 m. Christiane Theodora Grøgaard. 10 barn i første.
-------------------
Henrik STOLTENBERG
1724 - 1801
* OCCUPATION: Sogneprest i Ås, AK
* BIRTH: 1724, Tønsberg, VF
* DEATH: 1801, Ås, AK
Father: Vincents Henrichsen STOLTENBERG
Mother: Karen Pernille Andersdatter GRØNHOFF
Family 1 : Sara Marie PLADE
* MARRIAGE: ABT 1759
1. Regitze Sophie STOLTENBERG
2. +Brede Plade STOLTENBERG
3. Henrik STOLTENBERG
Family 2 : Christiane Theodora GRØGAARD
Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0027/g0000026.html#I41195
Bygdebok for Ås bind 1 . side 527
Henrik Stoltenberg
Henrik Stoltenberg er den presten som vel har sittet lengst i Ås sognekall, 43 år. Dette var hans kall. Han ble utnevnt til sogneprest i Volda, som vi nettopp hørte, men strakes byttet Volda med Ås i 1758. I 1801 døde han i Ås. Han hadde da lenge vært prost i øvre Borgesyssel prosti.
Stoltenberg er født iTønsberg i 1724 av foreldrene kjøpemann Vincent Stoltenberg og Karen Pernille Andersdatter Grønhof.
Han gikk i Rosenkilde lærde skole og ble teologisk kandidat fra Københavns universitet i 1746. Siden studerte han i Hall i Tyskland og i Paris .
Samme år som han kom til Ås giftet han seg med Sara Maria Plade datter av kanselliråd Brede Plade i Tønsberg . Han var da 34 år og hun 17 år.
De fikk ni barn sammen og åtte som levde opp.
Regesse Sofie f.1759, g. med Brede Plade Rohde, kjøpemann i Åsgårdstrand ,
Holger f. 1761,
Brede Plade f. 1763, kjøpemann i Drøbak (hans enke Elisabeth Bøckmann ble siden gift med Cristian Magnus Falsen) ,
Anne Henrica f.1764, Karen Pernille f. 1765, g. med tollinspektør Gustav Blom ( deres datter var prestekonen Gustava Kielland, stifter av Norges første kvinneforening og forfatteren av X o jul med din GlædeX ),
Vincents f. 1766 død 1771,
Gregers f 1769, grosserer i Son ,
Vincents f 1771, sogneprest til Spydberg (hans enke Karen Elisabeth kjøpte Sønder Bølstad, som hadde tilhørt Spydeberg prestebord, og flyttet til ås i 1848 ),
Henrik f. 1776 .
Fru Sara Maria Stoltenberg skal været død i 1789. Hennes begravelse er ikke innført i Ås kirkebok. Presten giftet seg året etter med Cristinane Theodora Grøgaard fra Skiptvet. De var barnløse . Etter Stoltenberg døde giftet hun seg med sorenskriver Nicolai storm Riegels i Eidsberg.
Stoltenberg levde i et hundre år hvor to sterke ånds strømninger gjorde seg gjeldene i europeisk åndeliv og kirkeliv: Pietismen og Rasjonalismen. han levde opp med pietismen og hadde selv i sin ungdom studert i pietismens høyborgTyskland. Han sluttet seg til denne retningen og var positiv innstilt til tyske kristelige bevegelser som brødremenigheten og herrnhuterne. I ås så han med glede på den religiøse vekkelsen som Syverud - brødrene stod i spisen for, selv om den høyeste kirkeledelsen så på Nils Syverud virke med bekymring. I Stoltenbergs siste år kom den lekmannsbevegelsen som skulle få langt større betydning i nasjonal målestokk, og så langt uten for kirkelivets grenser. Det haugianismen. Vi vet ikke om haugianismen var sterkt representert i Ås og ikke hvordan Stoltenberg betraktet dem. Hans kollega i Kråkstad, Jens Hørbye var positiv innstilt . Allerede tidlig på 1700 tallet hører vi om andre kristelige forsamlinger enn kirken. Men fra 1741 var det pålagt prestene om å føre til syn men sånne forsamlinger konventikkelplakaten. For følgelsen av Hauge begynte for alvor først etter at Stoltenberg var død.
Gjennom hele gamleprostens virke tid i Ås hadde landet fred og det ble gjenreisningtid uten like, også for hans prestegjeld. Ingen hungersnød inntraff lenger, gårder lå ikke øde. I 1773 og i 1788 måtte Stoltenberg likevel se dødsfallistene i kirkebøkene vokse uhyggelig under dysenteriepidemier . Stoltenberg var sterkt interessert i prestegårdens drift. Som sikken var ledet han denne driften uten forvalter eller forpakter, men ganske vist hjulpet av erfarne husmenn. Han plantet alleen langs kongeveien som gikk over prestegården grunn og lot murre opp en solid mur på hver sin side av veien for å hindre folk i den uskikk og kjøre på jordene vår og høst når veien var som en grøft av søle. Hans svoger spydbergpresten J.N. Wilse beundret sterkt en iskjeller som Stoltenberg hadde lat å bygge. I 1801 fikk vi vår første folketelling men den ble ikke skrevet i pennen av 77 årlige presten , som døde samme år. Han hadde da prestesønnen Johan Pohlman fra Kråkstad som personellkapellan Det er ellers synd at vi vet så litte om denne mannens personlighet som kom i direkte kontakt med så mange Ås mennesker i de tider en noen annen.
Vi for håpe N.A. Dahl har rett når han sier X Faa har visstnok ogsaa vært til større VelsignelseX
kilde:Bygdebok for Ås bind 1 . side 527
|
1724 - 1801 (77 år)
