| Notater |
- {geni:about_me} Ove Frederik Brockenhuus
Fra lokalhistoriewiki.no
Jeg Generalløytnant Ove Frederik Brockenhuus.Ove Frederik Brockenhuus som er født 6. august 1717 i Vang på Hedmarken og døde 1. oktober 1795 på Grimsrød i Rygge, var general og kommandant på Fredrikstad festning 1776-1788. Jeg var sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Jeg kaltes også Brockenhuus-Schack.
Jeg giftet meg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren Maria Tank, født 1729, død 1820, datter av Carsten Tank og Karen Krabbe født Colbjørnsen. Jeg hadde ingen barn.
Jeg ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I 1749 ble jeg generaladjutant, jeg ble kammerherre i 1757 og oberst og sjef for 4. Sønnenfjeldske dragonregiment i 1760. Fra 1760 til 1763 var jeg sjef for 1. norske dragonregiment i Holsten, deretter ble jeg generalmajor i 1765 og general i 1774. Den 21. august 1776 ble jeg utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling jeg hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da jeg var fraværende.
Jeg bodde til leie i Kommandantgården, som da tilhørte toller Ernst Melchior Leschly, inntil Leschly sa meg opp til flytting ved Michaeli faredag 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i meg, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at Kiørboegården måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo jeg at jeg måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok jeg meg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant Römelings ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Jeg flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i Prins Fredriks bastion der «Ingeniørgården» nå ligger.
Jeg var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da jeg ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Jeg fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Jeg engasjerte meg også i mølledriften, og fikk i 1781 skjøte på vannmøllene på Isegran og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på Gyldenløves bastion i 1788 - 1789. Jeg solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i 1802. Jeg hadde også en uenighet med borgermesteren om Kommandantløkkene, men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og Kongsten (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i min kommandotid, blant annet ble den flotte kasernen på torvet fullført i 1787.
I mai 1788 kom prins Carl av Hessen på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på Brakkesletten, og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankomogså kronprins Fredrik, og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra Moss og Fredrikshald paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere.
Litteratur
Danmarks Adels Aarbog 1962
Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, Fredrikstad 1960 - 1999
Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.
Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.
|
1717 - 1795 (78 år)
