Student i Rostock og Wittenberg, opholdt sig nogen tid i Leipzig, Jena, Strasbourg og Paris,
Rector i Oslo, blev 1611 Præst for Næs paa Romerike. Provst.
Efter endt skolegang i Stavanger tok han i 1600, med en god farsarv i ryggen, fatt på en årelang studiereise til en rekke universiteter rundt omkring i Europa. På denne reisen anskaffet Trane seg efter tidens skikk en stambok (i våre dager kalt "minnebok"), hvor gode venner blandt medstuderende, universitetslærere og andre skrev hilsener og vennskapsforsikringer til ham, av og til ledsaget av fine tegninger eller akvareller. Tresnitt og kobberstikk med portretter av tidens regjerende fyrster og andre motiver finnes også en del av. Boken oppbevares idag i Det kgl. bibliotek i København (Ms. Thott 1848, 4to.). Den første innførsel er datert 20. september 1602, den siste fra utenlandsreiser er fra april 1607.
Efter hjemkomsten ble boken ført videre frem til 1646, men det blir efterhvert lengere opphold mellom innførslene. Til å begynne med (efter hjemkomsten 1607) ble Paul Trane ansatt som rektor ved skolen i Oslo, og fra denne stillingen ble han i 1611 forflyttet som sokneprest til Nes. I 1617 eller kanskje 1616 ble han også valgt til prost i Øvre Romerike og Solør prosti. I 1642 tok han sin sønn Samuel Trane til kapellan, og en tid senere fikk han også utvirket et kallsbrev fra bøndene om at sønnen skulle bli hans efterfølger i embedet. Men da han søkte stattholderen om konfirmasjon på dette, ble ansøkningen avslått under henvisning til kirkeordinansen. Han må være død i løpet av 1647, før 15. september, da
Samuel Trane avla ed som ny sokneprest. Paul Trane var allerede i utgangspunktet en velholden mann. Den langvarige og sikkert kostbare studiereise i fremmede land viser det. I løpet av sin embedstid synes han å ha øket sine midler ytterligere. I 1628 kunne han forstrekke kronen med et lån på 300 lodd sølv. Dette var et av de aller høyeste beløp fra en enkel mann i hele landet. Til sikkerhet for lånet fikk han pant i krongods til 2 skippund og 1 fjerdings landskyld i 2 gårder i Nes. Dette ble innløst igjen i regnskapåret 1633/34 med 150 rdl. Han nevnes siste gang i fogedregnskapet 1646/47 med et jordegods av samlet landskyld 34 skpd. og 2 1/2 lispd. korn, 5 huder og 15 1/2 pd. smør. Dette er spesifisert nærmere i regnskapet for 1645/46 med 29 gårder eller gårdparter spredt over Nes, Aurskog, Ås, Enebakk, Hadeland og Ringerike, samt Holter sogn av Nannestad.
Ca 1590 - 1647 (57 år)
