| Notater |
- {geni:occupation} Borgermester i Bergen, til Kroken
{geni:about_me} Mitt mellomnavn Tornekrans/Tordenkrans var antagelig fra min mor. Jeg brukte dette som mellomnavn fordi min far ikke var adelig.
10.9.1568 skriver kong Fredrik II til meg på Kroken. Da jeg hadde engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, fikk jeg slippe å betale en restanse på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Jeg er den eneste enkeltperson fra Luster i denne perioden, som vi direkte kan knytte opp mot krigshandlinger.
På grunn av min krigsinnsats for konge og fedreland fikk jeg av Kongen Dale len i Luster for et par år. Jeg styrte min økonomi meget dårlig og gikk vel etter nåtidens betegnelse konkurs, men ble hjulpet fra deler av min gjeld av kongen én gang, men neste gang det samme skjedde var det ingen hjelp å få og jeg mistet lenet.
17.6.1562 er Anders Nilsen til Kroken vitne i Bergen (DN V nr 1134). Når han skrev seg til Kroken er det et godt tegn på at han på dette tidspunktet var gift med Anna Kruckow. 30.8.1562 skrives Anders Nilssens, Barbra Kruckows ogAdelus Kruckows grunnbrev over deres andel i Gullskoens åpne plass mellom Gullskoen og Atlegården i Bergen (Ekstrakt NHKI, original i Bergens Museum - Koren Wibergs manuskriptsamling).
18.8.1565 var Anders Skriver ("scriuere") til Kroken fadder i Bergen. I samme lista over faddere finner vi også en Anders Skriver til Slottet (NM I side 288). Vi har altså to mann som omtales som Anders Skriver samtidig. Den andre er den danskfødte Anders Christensen, og det er ikke altid like lett å skille dem når de omtales. 27.8.1565 var det bryllup i Bergen. Blant gjestene var Anders Skriver "Teste maag" og hustru Karin Teiste (NM I side 291). Hallkild Nielsen (1970, side 48) skriver at det var Anders Christensen (slotts)skriver, som i 1561 ble gift med datteren til Jon Teiste og Anna Kruckow.
4.10.1565 fikk Anders Nilsøn i Kroken brev på Dale skipreide i Luster, mot å være lensmannen på Bergenhus hørig, og betale slik "Afgift, Tjeneste, Tynge og Besværing" som Erik Rosenkrans påla ham (NRR 1 side 470). 9.10.1565 er væpneren Jon Andersen til Fet og Anders Nilssønn i Kroken vitne ved salg av en eiendel i Kaupanger (DN XII side 834). Anders Nilsønn er ikke omtalt som væpner. Jon og Anders var trolig svogre, gift med hver sin datter av Johan Kruckow.
12.10.1565 skriver kong Fredrik II brev til blant annet Anders Nielssøn "til Kroken" om å ordne opp i en trette om en jordeiendom i Sandvigen i Bergen (NM I side 475 og Meyer, 1904 side 40). 1.1.1566 var blant annet Anders til Kroken på slottet i Bergen (NM I side 303). 11.3.1566 får vi vite at adelen som hadde vært forsamlet i Bergen dro hjem igjen etter forhandlinger om blant annet Sandvigen. Blant dem er Anders Skriver til Krogen (NM I side 310). Om enher har ment at også Anders Skriver tilhørte adelen vet vi ikke.
10.9.1568 skriver kong Fredrik (II) til Anders Nilssøn. Han får forlenget sin forlening med Dals prestegjeld. Da han har engasjert seg for kongens og rikets tjeneste mot landets fiender, får han slippe å betale en restans på avgifter for de siste to årene (NRR 1 side 606). Han har trolig ikke klart å betale avgiftene på lenet, og blitt fratatt lenet. 27.5.1570 fikk Otte Gallskjøtt forleningsbrev på Dals prestegjeld med tiende, leding og øvrige av kongens rettigheter. Han var fritatt for avgifter til kongen (NRR 1 side 655). Han var en dansk adelsman som hadde gjort seg bemerket i krigen med svenskene. Han ble drept i Ribe i 1575.
6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok i Bergen. Mellom de som var tilstede var Anders Nilszenn "paa Kragenn" (DN VI nr 805). 12.9.1570 var Anders "i Krogen" med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestok (på Jordanger) sine vegne (NM I side 383). Etter dette er det stilt om Anders Nilsen i mange år. Det kan tyde på at han har flyttet fra Bergen og til Kroken på heltid.
1594 møtte Henrik Munn i en sak i Bergen på vegne av salige Hans Teistes datter i en sak mot Anders Nilssøn på Kroken. Anna Kruckow kunne ikke møte fordi hun var syk og skrøpelig av alderdom (Bergen Bytingsprotokoll i Riksarkivet).
10.7.1599 var det Herredag i Bergen (NHD 10.7.1599 side 100-101). Henrik Mund til Iden med fullmakt fra Anders Nilssen til Kroken og hans hustru Anne Kruckow, stevnet lesemesteren i Bergen Jens Christensen for to løpers leie i Indre-Kroken. Jens Christensen hadde tidligere vært prest på Hafslo. Henrik Mund mente at de var Anne Kruckows mors rette odel og eiendom. Han framla da mange gamle forseglete pergaments pantebrev, skøtebrev og adkomstbrev, hvorfra han mente å bevise at Indre Kroken skulle vært solgt eller gitt til Anna Kruckows foreldre. Jens Christensen møtte da og fortalte om skrivet fra 22.3.1561 der Erik Rosenkrans på Bergenhus makeskiftet flere garder og deriblant Indre Kroken med Kapitelet i Bergen. Erik Rosenkrantz var den største jordgodseieren på Vestlandet på denne tida. Jens Christensen fortalte at det blant papirene til Erik Rosenkrantz også fantes skjøte og andre brev som viste at han hadde eid denne jorda. Da møtte også Hans Simensen på vegne av Fru Helvig Hardenberg og fortalte at hun med det første ville sende de brevene som hadde med saken å gjøre. Saken ble så avbrudt, og den ble begjæret til å starte igjeni år 1600. Da måtte begge partene og Hans Simensen ha med seg sine dokumenter. Vi vet ikke hvordan saken endte.
19.12.1607 var det skifte etter Anna Kruckow (NHD 30.6.1622 side 186) mellom Hans Teiste til Bjelland, Johan Andersen som var rådmann i Bergen og Carsten Jonsen til Førde i Volda (gift med Maren Jørgensdatter). Anna Kruckow var deres farmor eller mormor. Videre var Øllegård Pedersdatter arving på sitt barns vegne. Barnets far var Jon Andersen som igjen var sønn av Anders Nilssen og Anna Kruckow. Anna Kruckow eide da i Yttrekroken, Indrekroken, Søvde i Dale, Lingjerdet, Øvre Lingjerde, Yttri, Haug i Lærdal, Oppheim, Bringe, Bolstad, Rebni, Vallager, Oklevik, Mo, Øvrebø, Loven, Ølnes og noe i bygarden "Gullskoen" i Bergen. Av alt dette godset finner vi bare Kroken blant Johan Kruckow sine eiendeler i 1531. Anna Kruckow og hennes to ektefeller har nok kjøpt en betydelig godsmengde i Sogn selv.
|
Ca 1525 - Ca 1562 (37 år)
