| Notater |
- {geni:about_me} Hans Gotfried Hansen ble døpt 11. oktober 1749 i Christiania. Hans foreldre står innført i kirkeboka som skomaker Herman Hansen og hustru Annichen Coppy.
Herman Hansen (død 1760, 64 år gl.) fikk borgerbrev som skomakermester i Christiania den 18. oktober 1718, og drev sitt verksted med svenner i "Byens nordre Qvarteer". Han var dessuten både lagrettemann og bedemann. Men hans opphav har det så langt vist seg umulig å identifisere.
Da har det vært adskillig lettere å følge Annichen Coppys (1723-1773) aner bakover. Hun var datter til Gotfried Coppy (ca. 1682-1742) og hans hustru Susana Jacobsdtr. Ålborg (ca. 1692-1758).
Hans Gotfried Hansen startet trolig sin utdannelse til jurist som fullmektig hos sorenskriver Christopher Stenersen i Gausdal på begynnelsen av 1770-tallet. At han kom dit var neppe tilfeldig, for Stenersen var en nær venn av Adolf Stub, og sistnevnte var gift med Anne Margrethe Coppy (hennes 2. ekteskap) som var morsøster til Hans Gotfried Hansen.
Hos Stenersen på Vålen i Gausdal var det på denne tiden ansatt ei husholderske som Hans Gotfried Hansen fikk et godt øye til; jomfru [http://www.geni.com/people/Olive-Sophie-Solberg/6000000008213520190 Olive Sophie Erlandsen], datter til kaptein [http://www.geni.com/people/Amund-Erlandsen-Olstad/6000000009012817489 Amund Erlandsen] fra nordgard Olstad i Gausdal og hustru [http://www.geni.com/people/Anne-Cathrine-Westerberg/6000000009011173194 Anne Marie f. Westerberg]. Mye tyder på at Hans Gotfried Hansen og jomfru Olive Sophie Erlandsen nesten var å regne som forlovede, men den planlagte forlovelsen ble hevet etter sterke protester fra hennes familie.
Dog var jomfru Olive Sophie Erlandsen blitt besvangret, og den 20. juli 1771 ble datteren Anne Marie døpt i Gausdal kirke som Monsr. Hans Gotfried Hansens "uægte" dåpsbarn. Barnet vokste opp hos sin mor, og ble med tiden oldemor til den kjente forfatteren Olav Duun.
Hans Gotfried Hansen forsatte sin utdannelse. Den 24. januar 1777 tok han eksamen som privatist ved det juridisk fakultetet i København, og besto med karakteren "beqvem". Etterpå kom han tilbake til Norge, og ble beskikket til prokurator av amtmannen baron Holck. I 1785 ble han utnevnt til underrettsprokurator i Det Søndenfjeldske Norge, og praktiserte i Gudbrandsdalen.
Etter å ha giftet seg med Pløyens datter i 1786, bosatte han seg på Sandbu.
Ettersom svigerfaren begynte å dra på årene, fikk Hans Gotfried Hansen i 1789 konstitusjon som sorenskriver i Pløyens sted i Nordre Gudbrandsdalen.
Så kom Storofsen i 1789. På tre dager i juli måned med store mengder nedbør og tøylesløs flom i bekker og elver, samt jord- og leirskred som løsnet fra fjellsidene, ble mange gårder i Gudbrands-dalen mer eller mindre raserte.
For Sandbu sin del ble det gjort skade "i bunn og grunn" på 38 av i alt 80 mål åker (1 mål = 950 m2), og på 44 av totalt 60 mælinger eng. (1 mæling = ca. 3.800 m2)
Et nesten nytt fjøs, et dobbelt saufjøs, en bod med gårdsredskap, et svinehus, en gårdskvern, et sagbruk som gården eide 1/5 av, og et fòrhus ble fullstendig knust, og tømmeret ført bort med vannmassene. Ei drengestue, kornlåven og badstuen ble stående, men hadde fått en del skader. Vannet hadde gått inn i kjelleren, og mye mat og klær var ødelagt. Dessuten hadde ei hoppe, en hingst og tre melkekyr satt livet til. To av husmannsbrukene under gården; Sandbuvangen og Brekken var også blitt raserte.
Før ofsen fødde gården 9 hester, 40 storfe og 100-200 småfe, etter ofsen var det ikke fòrings-grunnlag for mer enn 2 hester, 4 storfe og 8-10 småfe. Sandbu var før ofsen verdsatt til 4000 riksdaler, etterpå bare 1000 riksdaler, og skylda burde reduseres fra 2 huder og 8 skinn til 1 hud. Dette ifølge takstforretningen som ble holdt etterpå.
Etter å ha lest en skademelding av et slikt omfang, er man nødt til å stille seg svært undrende til det som skjedde året etter. Da klarte nemlig Pløyen å selge Sandbu til svigersønnen for 3.500 spesie-daler. Ifølge skjøtet datert14 juni, tinglest på gården Uleberg i Vågå 2. juli 1790, var gården like fullt skyldsatt til 2 huder og 8 skinn, hvilket utgjorde 2.500 spesiedaler. De resterende 1000 spesiedaler var verdien på Pløyens møbler og effekter som fulgte med i handelen. Og Pløyen skulle "forblive i Huset hos Kiøberen og hans Kone" så lenge han selv ønsket det.
I tillegg til å virke som sorenskriver hadde Hans Gotfried Hansen nå tatt ansvaret for å bygge opp igjen Sandbu etter storofsen. Han måtte ha hatt voldsomt med penger ettersom han kunne kjøpe det ødelagte gårdsbruket for en slik sum, med visshet om at det ville koste svært mye å sette den i stand igjen. Og ikke nok med det; han begynte også å sette opp hus på østsiden av Lågen.
10 år senere skulle Hans Gotfried Hansen få oppleve en personlig tragedie; han mistet både kone og barn i barsel. Og gamle Pløyen som da var 71 år, tok sin død av dette. Den 21. oktober 1799 var det således gravferd ved Kvam kirke etter både Henrik Pløyen, hans datter, og barnebarnet.
Prokuratoren satt nå alene igjen på Sandbu, noe folketellinga fra 1801 viser. Der står han oppført som enkemann. Huslyden omfattet også et ugift kvinnemenneske som inderst; Anne Smidt 53 år gammel, samt fire tjenestejenter og femtjenestekarer. Forøvrig hørte det fire husmannsplasser til eiendommen på den tiden.
Mads Bjerregaard ble satt inn som ny sorenskriver i 1800, hvilket medførte at Hans Gotfried Hansen ble løst fra vikariatet han hadde i svigerfarens sted. Han kunne nå konsentrere seg helt og fullt om å gjenoppbygge gården og fortsette med bygningene på østsiden av elven. Våningshuset ble påbegynt i 1798 og ferdig i 1802. Huset var 26 m. langt og 13 m. bredt, samt i to etasjer med full loftshøyde. Bygningen var den gang oppdelt i 16 værelser, og det blir hevdet at det hadde like mange vinduer som det er uker i et år, og like mange vindusruter som det er dager i et år. En mann avtjente verneplikten ved å smi spiker til byggingen. Alle lås var hjemmesmidde, og innvendig var det messinghåndtak og Xplater på dørene.
Og i mellomtiden hadde Hans Gotfried Hansen funnet seg ei ny kone; Marthe Elisabeth Bull døpt 22. september 1775 i Christiania, datter til overhoffrettsprokurator Henrik Bull ( 1737-1824) og fru Louise f. Borch (1752-1805). Marthe Elisabeth var nr. 2 i en søskenflokk på 15, hvorav 3 barn døde som små.
Vielsen mellom Hans Gotfried Hansen og Marthe Elisabeth Bull fant sted i Larvik 21. august 1801. Dette årstallet synes imidlertid å være uriktig ettersom Hans Gotfried Hansen i folketellingen for 1801 står oppført som enkemann, men klokkerboka for Larvik bekrefter året.
Den 13. september 1803 bar prokurator Hansen og fru Marthe Elisabeth Bull sitt første barn, ei datter, til dåp ved Kvam kirke. Hun ble døpt Lovise Helene.
Fire år senere kom sønnen, døpt Henrik Bull den 18. august 1807, også i Kvam kirke.
Da sorenskriver Halvor Heyerdahl i Søndre Gudbrandsdalen tok avskjed i desember 1805, fikk Hans Gotfried Hansen konstitusjon i embedet for ½ års tid, inntil Thomas Henrich Møinichen kom sommeren 1806. En ti års tid senere, i årene 1816 og -17 var prokurator Hansen konstituert fogd i Gudbrandsdalen, dessuten fungerte han også en tid som sorenskriver på Hadeland. Etterpå leverte han inn sin prokuratorbestalling fordi han mente at han nå skulle kunne forsørge seg og sin familie utelukkende ved gårdsdrift.
Men i et brev til kongen datert 30. mars 1822 skrev Hans Gotfried Hansen:
"Ved mislige Aaringer og Pengevæsenets Forandringer, har jeg lidt saa betydlige Tab, at jeg i min nuværende stilling ikke ser mig i stand til at Soutinere, af hvilken Grund nøder mig til, skiøndt jeg, som født her i Riget 1749 ogdøbt i Christianie Kirke den 11. October s.A., i fald den almegtige Skaber under mig Livet til October Maaneds Udgang dette Aar X er jeg 73 Aar gammel, igien at begynde med Sagførelsen, saa sant jeg dertil erholder naadigst Tilladelse. Jeg ansøger der Aarsag Underdanigst om naadigst at blive beskikket til Prokurator ved Underretten i Christians eller Vest Opplandenes Amt i Aggershus stift i Norge."
Den 6. juni 1822 ble faktisk Hans Gotfried Hansen, nesten 73 år gammel, igjen utnevnt til underrettsprokurator, denne gang i Christians Amt. Gården bortforpaktet han til en Johan Broch.
Året etter døde prokuratorens kone, og følgende kunngjøring sto å lese i Den Norske Rigstidende nr. 8, 1823:
"At min dyrebare og uforglemmelige Kone, Marthe Elisabeth Hansen, født Bull, efter omtrent 4 Maaneders Sygeleie, ved en blid og rolig Død, hensov den 19de dennes, klokken 10 ½ formiddag, i sin Alders 49de Aar, det blev min tyngste lodd, med et av Sorg dybt nedbøiet Hjerte, hermed at bekjendtgjøre for fraværende Slægt og Venner.
Sandboe i Fron i Gudbrandsdalen den 21. Januari 1823. H.G.Hansen"
Under ett år senere døde Hans Gotfried Hansen også. I Den Norske Rigstidende nr. 22, 1824 hadde barna satt inn følgende notis:
"At vor gode Fader Procurator Hans Gotfred Hansen som omtrent 75 Aar gammel ved en blid og rolig Død afgik den 5te Marts paa Gaarden Sandboe i Gudbrandsdalen, tilkjendegives sørgeligt for fraværende Beslegtede og Venner."
(Kilde: Bredebygden Lokalhistoriske Selskap www.bredebygden.com)
|
1749 - 1824 (75 år)
