| Notater |
- {geni:occupation} Svoger av Oliver Cromwell, Kjøpmann i Trondheim, Godseier og kjøpmann i Trondheim
{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6706&tree=1
----------------
Født 1630, England1.
Død 18 apr. 1681, Trondhjem.31,1, begravet _____, Domkirkens søndre kapell1.
Søn af Edward Hammond.
Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret.
Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.
Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.
Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem.1,34: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».
--------------------
1630 - 18 Apr 1681
* RESIDENCE: 1658, Kom til Trondheim
* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim
* BIRTH: 1630, Chertsey, Surrey, England
* BAPTISM: "Engelskmann"
* DEATH: 18 Apr 1681, Trondheim
* BURIAL: (g. Anne Lambertsd. Balchenborg ?)
Father: Edward Matthewson HAMMOND
Mother: Sara
Family 1 : Elisabeth Henriette SOMMERSCHIELD
* MARRIAGE: 1659
1. +Thomas Thomassen HAMMOND
2. +Elisabeth Thomasdatter HAMMOND
3. +Anne Thomasdatter HAMMOND
4. +Sara Thomasdatter HAMMOND
5. +Johan Thomassen HAMMOND
6. +Lydia Thomasdatter HAMMOND
Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000065.html#I3863
-----------------
Født 1630, England.
Død 18 apr. 1681, Trondhjem, begravet _____, Domkirkens søndre kapell.
Søn af Edward Hammond.
Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret. [se billede i bogen.]
Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.
Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.
Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».
Børn af Elisabeth Henrichsdatter Sommerschiel og Thomas Hammond:
22.6. Elisabeth Thomasdatter Hammond, d. 1712
23.6. Anne Thomasdatter Hammond, f. 1662, d. 1739
24.6. Thomas Hammond, f. 1663, d. 1719
25.6. Edward Thomassen Hammond, f. 1668, d. 1711
26.6. Sara Thomasdatter Hammond, f. 1672, d. 1717
27.6. Johan Thomassen Hammond, f. 1674, d. 1722
28.6. Lydia Thomasdatter Hammond, f. 1676, d. 1742
Kilde: http://www.nose.dk/Norge/sommerschield.html#6
---------------
Vi skal først stifte litt bekjentskap med Henrik Sommerschields svigersønn Thomas Hammond, som var innflyttet fra England. Han var en svoger av Oliver Cromwell og satt i den parlamentsdomstol som dømte kong Karl I (Stuart) til døden. Hammond tilhørte det puritanske parti og var medlem av parlamentet i Cromwells tid. Han nedstammet fra høibyrdige ætter og eiet store jordgods i Ufford, Syd-England.
Oliver Cromwell døde i 1658, og da fantes det ingen i England som kunde overta hans stilling som regent. Et nytt parlament valgte den landflyktige Karl II (Karl I's sønn) til konge, og da blev det en farlig tid for de av Englandsstormenn som hadde ledelsen i Cromwells tid, og særlig for dem som var medlemmer av parlamentsdomstolen som dømte Karl I. Tretten av Englands ledende menn blev hengt og partert, andre straffedes med fengsel eller blev fratatt sine formuer, men mange av dommerne reddet sig ved å flykte fra landet i rette tid, og blandt disse var Thomas Hammond, som hadde solgt sine jordgods i Ufford og flyktet til Trondhjem.
Thomas Hammond kom til Trondhjem omkring 1658 og blev kort efter gift med Elisabeth Henriksdatter Sommerschield. Han var som foran nevnt Oliver Cromwells svoger, og det er ikke usannsynlig at det også var slektskapsforhold mellembåde Cromwell, Sommerschield og Hammond, for navnene Thomas og Elisabeth er tidligere benyttet i samtlige tre slekter.
Thomas Hammond og Elisabeth Sommerschield hadde 7 barn, 3 sønner og 4 døtre, og det blev disse barn, deres svigerbarn og barnebarn som i 100 år inntok den ledende stilling i Trondhjems forretningsliv.
Thomas Hammonds eldste sønn Johan Hammond var gift med Sofie Brygman. Han overtok farens handelshus i Trondhjem, og eiet gården Granåsen i Strinda som han benyttet til sommerbolig. Johan Hammonds bror Edvard blev stiftsbefalingsmann i Bergen. Thomas Hammonds handelshus blev en av de store hjørnestener i den livlige utvikling som skaptes på utenrikshandelens og skibsfartens område i den siste halvdel av det 17. århundre. I stedet for de jordgods Hammond solgte i Ufford, kjøpte han store godser i Selbu og Tydalen. Disse eiendommer kom senere i hans dattersønns Thomas Angells eie og tilhører fremdeles sistnevntes stiftelser.
Det heter at Thomas Hammond bygget gårder og brygger i byen, sagbruk i Nidelven, og var interessert i rederibedrift, kjøpte store parter i Køros kobberverk og var den første forretningsmann i Trondhjem i denne tid som begynte å eksportere trelast til England.
Det var nok ikke bare Hammonds kapitaler og personlige bedrifter som fikk betydning i denne stille lille by, men det var sikkert også de moderne impulser på forretningslivets område som han medbragte fra Cromwells tid i England, som også fikk betydning for Trondhjems videre utvikling. Thomas Hammond døde 1681 efter 23 års verdifullt virke i Trondhjem.
Kilde: http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080513_172310.pdf
------------
Thomas Hammond, født ca. 1630 i Chertsey i Surrey i England, kjøpmann i Trondheim, død 19 apr 1681. Thomas Hammond innvandret fra England 1658 eller 1659. Han var rik og kjøpte eiendommer, skog og gruver bl.a. i Selbu og Tydal. Hans engelske fortid syntes mystisk. Av flere teorier, synes en å holde stikk: På dødsdokumentet som uttaler dødsdommen over kong Karl 1, finner man signaturen Thomas Hammond! Karl 1 kom p.g.a. sine vilkårlige skattekrav og enevoldstendenser i åpen strid med parlamentet, og ble tatt til fange etter at opprør var brutt ut i 1642. Oliver Cromwell lot Karl 1 henrette 30. jan. 1649. Hammond var av rik familie og offisersutdannet. Han var i kongens tjeneste, ogkom til å bli Oliver Cromwells mann med rang av generalløytnant. Når det dukker opp en Thomas Hammond i Norge noen år senere stemmer dette med at restaurasjonen - gjeninnføringen av kongedømmet i 1660 - i England fant sted samtidig. Det kan synes som om Hammond har gjennomført en velberegnet flukt ut av landet og fått vesentlig av sin rikdom med seg. Thomas Hammonds bror var forøvrig kommandant på det slott hvor kongen søkte vern og utleverte majesteten til Cromwell. De rikdommer som Thomas Hammond førte med seg befinner seg nedlagt i de nyttige institusjoner som dattersønnen Thomas Angell innstiftet.
Thomas Hammond, som gikk under navnet "Thomas Engelskmann", var før godseier i Ufford i England, var medlem av parlamentet og skulle ha vært med og dømt Karl I til døden. Thomas H. måtte rømme landet da Karl II kom på trona. En har ikke funnet navnet Hammond på underskriftene under dødsdommen, men det kan hende han var nødt til å skifte navn da han måtte flykte.
Thomas Hammond eide en bygård (nr. 137) i Trondheim, svarende til dagens Dronningens gt. nr. 2. Han var engelskmann, og ble 1655-56 bøtelagt "for igjenliggelse imot privilegierne". I første halvdel av 1659 ektet han Elisabeth Henrichdatter Sommershell, og kjøpte vel bygården på dette tidspunkt. I 1668 er gården oppført med stolestad "ved funten" på mannssiden og i 11. stol på kvinnesiden. Etter Thomas Hammonds død brann-natten 1681 bygde sønnen på denne og den sydenfor liggende tomt, nr. 136. Han giftet seg 1659, med Elisabeth Henrichsdatter Sommerchield.
Kilde: http://home.online.no/~a-tilset/rachel_kinberg.htm#249
--------------
Kommentar fra Eivind Vetlesen:
Det kan såvidt jeg kan se være snakk om en sammenblanding her et sted mellom Thomas Hammond som kom til Trondheim og denne Thomas Hammond: http://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Hammond_(regicide) X hans bror Robert Hammond (http://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Hammond_(English_army_officer) ) var også med å kjempe med Oliver Cromwell. Mer info om disse to finnes her: http://newsgroups.derkeiler.com/pdf/Archive/Soc/soc.genealogy.medieval/2007-01/msg00098.pdf.(Et brev fra Oliver Cromwell til Robert Hammond er gjengitt her: http://oll.libertyfund.org/?option=com_staticxt&staticfile=show.php%3Ftitle=1985&chapter=127560&layout=html&Itemid=27.) Et slektskap mellom begge disse Thomas-personene virker uansett sannsynlig. Dokumentet som autoriserer rettsaken mot kong Karl I, som bl.a. er signert av en Thomas Hammond, finnes her: http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=56301.
Mulige slektninger(?): http://www.noktree.com/tree.php?pid=997010&type=DEC
--------------------
home.online.no/~otjoerge/files/hamtotal.doc
Opplysninger om Thomas Hammond og konen er hentet fra "Norsk biografisk Leksikon", Oslo 1931.
Thomas Hammond skal opprinnelig ha vært proprietær i Ufford, England, og parlamentsmedlem. Tradisjonen vet å fortelle at han i 1649 var med på og underskrev dødsdommen over Karl I. Dette er riktignok ikke bragt på det rene, men at familien Hammond, som Oliver Cromwell var ingiftet i, tok aktiv del i den politiske oppstand som førte til Karl I's henrettelse, er anerkjent av engelske historikere. Cromwells død i 1658, har antagelig vært grunnen til at Thomas Hammond forlot England. I 1659 er han kommet til Trondheim. Ved en kongelig bevilling, datert 6/11 1659, fritas han for "Kirkens Disciplin og aabenbare skriftemaal" selv om hans hustru "nogle uger for tidlig efter deres Sammenvielse skal være kommet i Barselseng". Han må altså ha giftet seg i 1659.
I Trondheim drev Thomas en særdeles omfattende forretningsvirksomhet. Han var særlig aktiv i opprettelsen av trelasteksporten fra det nordenfjeldske Norge til England, og gjorde en betydelig innsats i utviklingen av denne landsdelen. I forbindelse med dette erhvervet han omfattende skogeiendommer i Trøndelag og på Helgeland. Han eide forøvrig en mengde jordegods og bergparter.
Ida Bull skriver i sin biografi over Thomas Angell: "Thomas Hammonds godt, formue og regnskapsbøker brandt også opp brann-natten 1681, og han selv mistet livet i brannen. Et vitne forklarte at da han kom utenfor Thomas Hammonds hus, hørte han "Lisbet klaget seg for manden, som var nedgangen paa brøgen, sagde hun var bange at han skulle komme i branden". Folk ombord i et skip på elva hadde sett en mann gå fram og tilbake i ilden på en av bryggene - kanskjevar det Thomas Hammond. Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken Lisbet. At regnskapsbøkene var brent, skapte problemer med å få inn det hun hadde til gode hos andre. Sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds; det ble sagt at hun hadde kastet seg i elva og tatt livet av seg selv. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken."
Skifte etter Thomas Hammond ble begynt i Trondheim den 28/8 1682; ved sluttoppgjøret viste det en meget stor formu
_____________________________________________
Thomas Hammond, Født 1630 i Suffolk, England; Død april 1681 i Trondheim, Sør-Trøndelag; begr. i Domkirken. Kjøpmann. Foreldre: Faren var godseier Edward Hammond (ca. 1595Xca. 1660); morens navn er ikke funnet i de brukte kilder.Gift 1659 i Trondheim med Elisabeth (Lisbet) Henriksdatter Sommerschild (død juni 1682), datter av kjøpmann og rådmann Henrik Sommerschild (eg. Sommerscales) (1584X1664) og Anna Rørichsdatter. Far til Sara Hammond (1672X1717); morfar til Thomas Angell (1692X1767); farfars far til Hans Hammond (1733X92).
Thomas Hammond var en av Trondheims store forretningsdrivende på 1600-tallet. Han drev trelasthandel og hadde jord- og skogeiendommer i Midt- og Nord-Norge. Hans gods dannet mye av grunnlaget for den senere legatstifter Thomas Angells store formue.
Som de fleste kjøpmenn som drev internasjonal handel i Trondheim på den tiden, var Hammond innvandrer. I tidlige omtaler av ham har det vært hevdet at han var medlem av det engelske parlamentet og av den domstolen som dømte Karl 1 til døden, og at han derfor måtte flykte etter Cromwells død 1658. Senere undersøkelser har avkreftet dette.
At Thomas Hammond slo seg ned i Trondheim, var antakelig et resultat av økende trelasthandel mellom byen og England. Med broren John, som var kjøpmann i London, samarbeidet han om trelasthandelen. I Trondheim giftet Thomas Hammond seg med datteren til en annen engelsk innflytter, Henrik Sommerschild. Henrik Engelskmann, som han ble kalt, hadde tjent en formue på trelast- og sildehandel, og han ble overformynder, rådmann og borgermester.
Elisabeth og Thomas Hammond fikk 7 barn, fire døtre og tre sønner. Av dem fortsatte den eldste, Thomas, foreldrenes forretningsvirksomhet, mens en yngre sønn, Edvard Hammond (1668X1711; se NBL1, bd. 5), ble stiftamtmann i Bergen.To av døtrene ble gift med sønner av storkjøpmannen Lorentz Mortensen Angell X Elisabeth med Morten Lorentzen Angell og Sara med Albert Lorentzen Angell; de andre døtrene ble også gift med kjøpmenn i byen.
Det var først og fremst trelasteksporten til England, ved siden av fiskehandel og den vanlige allsidige varehandelen, som ble grunnlaget for Thomas Hammonds økonomiske virksomhet. Trelasten kjøpte han opp fra bøndene i distriktet, men etter hvert skaffet han seg også jord- og skogeiendommer, slik at han kunne drive sagbruk med virke fra egne skoger. Hammond overtok eiendommer i Trøndelag og Nord-Norge fra storkjøpmennene Joachim Irgens og Henrik Müller, som hadde overtatt tidligere krongods. Særlig godset i Selbu ble av betydning og grunnlaget for videre oppbygging av sagbruk i neste generasjon.
Hammond bodde i kjøpmannsstrøket ved Nidelva. Til eiendommen hørte to brygger med sjøboder ved elven, én på bysiden og den andre på Bakklandet. Under den store bybrannen 18.X19. april 1681 gikk alt tapt, bortsett fra brygga på Bakklandet. Bare det som var lagret i den murte kjelleren under bygården, ble reddet. Her var det bl.a. en Xmerkelig stor summa pengeX i forskjellige myntsorter. Tapet av bygninger og varelagre var alvorlig, men verre var det at også forretningspapirer, skjøter og regnskaper gikk tapt i brannen. Hammond hadde store summer utestående, men etter brannen fantes bare få notater om dette. I årevis verserte rettssaker mellom arvingene og boets debitorer. Til trossfor tapene var de største verdiene utenfor byen, og arvingene kunne overta en betydelig formue.
Thomas Hammond mistet livet i bybrannen. Etter sin død fikk han attest av magistraten for å ha vært en redelig handelsmann; Xhan for dette steds negotie var en umistelig mandX. Tapet av mannen og formuen tok hardt på enken, og sommeren etter døde Lisbet sal. Thomas Hammonds. Det ble sagt at hun selv hadde kastet seg i elven. Selvmord var en alvorlig sak på den tid, men det ble likevel gitt tillatelse til å begrave henne i Domkirken.
Kilder og litteratur
Skifte etter Thomas Hammond og hustru Elisabeth Henriksdatter Sommerskiell, i Trondheim skifteprotokoll 1 (1678X86), fol. 276bX316b, i SA, Trondheim
L. Daae: XMelchior Augustinussøns annaler (1670X1705)X, i PHT, rk. 3, bd. 3, 1894, s. 250X280
J. Horneman: Stamtavle over familiene AngellXHammond, i forstander J. Hornemans genealogiske samlinger, i SA, Trondheim
O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
T. Width: XFamilien Hammonds oprinnelseX, i NST, bd. 5, 1936, s. 77X80
I. Bull: Thomas Angell. Kapitalisten som ble hjembyens velgjører, Trondheim 1992
Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Ida Bull
--------------------
Søn af Edward Hammond.
Efter Thomas Hammond og Elisabeth Henriksdatter Sommerschiel eksisterer et sølvkrus med bokstaverne T.H., E.H.D.S. 1665, samt med Ufford-familien Hammonds våpen inngraveret.
Han skal have været Proprietær i Ufford i England, Parlamentsmedlem og en af dem, som i 1649 underskrev Dødsdommen over Karl (Charles) den 1ste. Broderen John Hammond, der var Oberst og Kommandant paa Øen Wight, udleverede Kong Karl i hans Fienders Hænder. Familien maatte af den Grund flygte, da Karls Søn kom paa Tronen.
Han var en formuende mann, eide jordegods i Selbu og i Nordland, dessuten parter i Røros kobberverk. Han var den første som fra Trondheim solgte trelast til England.
Skifte 28 aug. 1688, Trondhjem.1,34: «58490-1-10 - 5200-0-11, derav myntet gull 300, gullsmykker ca. 738, sølv ca. 1200, rede penger vel 18300, bygård ved forrige Krambogate som enken hadde opbygt 800, ikkr ferdig, to bygrunner med hvelvet brandfri kjeller 1000, smukk hage med lysthus, stue, nøst og stabur i Sanden falt i reguleringen efter bybranden, brygge på Baklandet 400, Strømmer og Overdal på Hittra 222, Selbu jordegods iflg. kongeskjøte 23/4 81 3300, trelast, kramgods, silke og andre tøier. Indius jordegods (Irgenske?) i Nordland til antatt verdi 3300 og to skipsparter blev ikke verdsatt. Sl. Per Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskends farmors arv 39 Rd. Brorlodd 8348 Rd. Verger: Henr. Horneman, Claus Clausen, Jochum Hinsche, Joh. Mantzin, Morten Mortensen, Joh. Wessel, Marcus Madsen, Claus Hogtorp, Morten Lorentzen og Joh. Mølman.».
--------------------
1630 - 18 Apr 1681
* RESIDENCE: 1658, Kom til Trondheim
* OCCUPATION: Kjøpmann i Trondheim
* BIRTH: 1630, Chertsey, Surrey, England
* BAPTISM: "Engelskmann"
* DEATH: 18 Apr 1681, Trondheim
- Kjøbmann & forretningsmagnat i T.heim. Meget formuende.
- http://www.thomasangell.no/?D=7
Spørs om ikke dette er vår stamfar. Anetavlen virker å mene dette.
|
Ca 1630 - 1681 (51 år)
