Henning Hanssen Robberstad

Henning Hanssen Robberstad

Mann 1904 - 1994  (89 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Henning Hanssen Robberstad 
    Fødsel 4 Okt 1904  Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 11 Sep 1994  Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Begravelse 15 Sep 1994  Bremnes, Bømlo Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I78760  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Far Hans Johan Klaussen Rutledal,   f. 7 Jun 1871, Rutledal, Sogn og Fjordane, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 10 Jan 1958, Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 86 år) 
    Mor Berta Olrikke Robberstad,   f. 12 Jul 1863, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 29 Nov 1947, Rubbestad, Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 84 år) 
    Ekteskap 10 Jun 1893  Bremnes, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F25207  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Famile ID F36016  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 9 Jul 2024 

    Ekteskap 31 Aug 1935  Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F36017  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 9 Jul 2024 

  • Notater 
    • {geni:occupation} Smed
    • Person Source
    • Min far var et allsidig menneske, alltid i godt humør og fa nt paX mye
      rart. NaXr han var til stede var det mye latter o g moro i huset. Han
      elsket aX ha folk rundt seg og var allti d gjestfri. Den setningen jeg
      husker best er vel, 'Agnes, d u maX la dei faX kaffi og mat'. Han ble først
      utlært smed hos sin far, men siden tok han og saX sveisekurs og ble utlært
      sveiser. Motorer var hans stor e lidenskap og i flere aXr reiste han til
      sjøss som motorman n eller pompemann. Dersom en motor ikke virket, saX
      plukke t han den fra hverandre, laget nye deler selv og fikk den t il aX
      gaX. Han hadde sin egen lille smie saX lenge vi bodde p aX Rubbestad og der
      var han mang en kveldstund etter arbeid . Mor var oppslager, og det gikk
      ikke alltid like lett fo r seg! Vi hadde ikke elektrisitet paX Rubbestad
      da jeg var ganske l iten, men far fikk det til. Først satte han opp en
      vindmøll e - det var før jeg ble født - den fant han ut var farlig o g
      tok den bort. En dag da jeg var liten, kom far hjem med hest og kjerr e ,
      og i kjerra laX det noe digert. 'Hva i all verden er de t du har der,'
      spurte mor forskrekket. 'Venta no litt, vent a no litt,' var svaret hun
      fikk. Da han tok av presseningen , kom det en svær motor til syne. Mor
      fikk nesten sjokk, me n far fikk roet henne ned. Han hadde kjøpt seg en
      gammel flymotor, dette kan ha vær t i 1946-47. Motoren virket ikke i
      første omgang, men det v arte ikke lenge. Far plukket alt fra hverandre
      og satte de n sammen igjen, laget nye deler der noe var gaXtt i stykker .
      Jeg husker enda den første gangen motoren kom i gang. Fa r danset halling
      av bare glede. Etter det varte det ikke le nge før han hadde faXtt
      innstallert det hele og saX var det b are aX sette motoren i gang og vi
      hadde LYS! Motoren hadde vi lenge etter at Hartman Stavland startet me d
      sitt lille elektrisitetsverk og vi fikk innlagt lys. Dett e ble stengt
      klokka ni om kvelden, men da bare koblet far i nn sin motor. SaX vi hadde
      elektrisk strykejern, kokeplate o g slike ting lenge før andre i bygda.
      Men dette var vel ege ntlig ikke lovlig, for jeg husker at dersom det kom
      fremmed e til gards, saX maXtte vi gjemme bort det elektriske utstyre t. NaX
      er motoren vekk, men minnene sitter igjen og det lille h uset der motoren
      stod, kalles enda for 'motorhuset' den da g i dag. Smia til far er bygd
      om til hytte, men ingen kunn e tenke seg aX kalle den for noe annet enn
      'Smia'. Der ferie rer Berit naXr hun er paX Bømlo. Far var som sagt
      oppfinnsom, og da han arbeidet i Tysseda l paX smelteverket der, fant han
      opp to ting som det ble tat t patent paX. Jeg husker at han solgte
      patentene sine og fik k en circa 2000 NOK hver gang. Dette var mye penger
      i de da ger (ca 1958-60), men kanskje det var verdt mye mer. Hadde
      foreldra hatt penger nok, saX hadde han uten tvil kunn et brukt sine evner
      enda mer. Men det var smaXtt med penge r hos dem, saX videre skolegang kom
      ikke paX tale. Derimot va r det viktig for han at hans etterkommere skulle
      faX gaX vide re. Han snakket av og til om at 'hadde me berre faXtt gaXt t i
      skule', saX det var nok noe han savnet. Stort sett var h an likevel
      fornøyd med livet han hadde, tror jeg. PaX sine eldre dager, var han glad
      og fornøyd naXr familien v ar samlet rundt han. Da var han interessert i aX
      vite hvorda n barnebarna klarte seg paX skolen. Min eldste sønn har mang e
      gode minner om morfar.