| Notater |
- {geni:about_me} Sitat: Sitat fra VFS.2
Brevet fra 1599 etterlater ubesvarte spørsmål
Den 20. mai 1599 er det utstedt et brev om innløsning av pantegods i ødegården Gervingasæter i Kvam, der det heter:
«Wij Efftherschreffne Oluff Torbiørnszøn paa Sanduen Iffuer Ormszønn på Effne, Johans Inguorszønn paa Norem och Siurd Stenszøn på Sanduen kiendis och . . . att wij Wore Næruerindis paa Sanduen then tid att Wore foreldre Haffuer Anamit och opbaaritt aff Disse effterschreffne Mænd thisse effterfølgendis penning. Først aff Isaach Oluffszøn paa Norem sampt Lauritz, Aamund, Och Oluff, Oluff Greb Søns sønner opboritt Nitten gamell Daller en mark ringere Aff en Broderpartt, Aff thenn Anden Broderpart Som er Oluff, Trond, Tormo och Peder, Lauritz Iffuerszøns Sønner opbaaritt Nitten gamell Daller en mark ringere Till disse Thuende Brødre partter Vdlagde Iffuer paa Axnes, och Siurd paa Valland, Germunds Sønner, Halff Ottende gamell Daller, Som er Den Siette partt aff All 1øsnen. Sumen paa forne. penning er fem och fyrthie Daller som Wor for en Ødegård Gerwingesætter Wiid Naffn Liggendis y Vigøer Prestegeldt Som Allis Wor formand Peder paa Sanduen Haffde Vdj pantt aff Iffuer Guttormsøn paa Norem, och er disse Hans Rette Arffuinger och Odalsmend til forne. Jord Gerwingesætter ....».
I en slags «oversettelse» så betyr dette at ødegården Gervingasæter opprinnelig var eid av Ivar Guttormson Norheim. Ivar hadde på begynnelsen av 1300-tallet (!) pantsatt en del av gården til Peter Jonson på Sandven (han med nausttomtene). Peter kalles for «formann», altså stamfar (?) for Olav, Ivar, Johannes og Sjur (eller deres koner?). De øvrige som nevnes er arvinger og odelsmenn etter Ivar Guttormson. Det gjelder følgende personer:
X Olav Greipsons sønner (Laurits, Amund og Olav) og Isak Olavson Norheim 1)
X Laurits Ivarsons sønner (Olav, Trond, Tormod og Per)
X Gjermund AksnesX sønner (Ivar på Aksnes og Sjur på Valland)
Brevet er altså en dokumentasjon på at pengene Ivar på Norheim hadde lånt av Peter Sandvin, nå - etter 250 år - blir betalt tilbake! Olav Greipsons sønner og Isak Olavson må f.eks. ut med «ei mark mindre (ringare) enn 19 gamle daler», altså 18 ¾ daler osv. Til sammen er oppgjøret på 45 gamle daler. 2)
1. Per Lægreid (1944) er kommet til at Isak Olavson er bror til Aslaug Olavsdotter som var gift med Olav Greipson.
2. Se også Per Lægreid: «Funderingar ikring Per Lauritsson Sandvin og ætti hans». Tidsskriftet «Hardanger» 1944.
VFS, s. 370-371
Sitat*: Sitat fra VFS.1
Når det gjelder Sjur Steinson Sandven (gift med Anna Torbjørnsdotter?) har mange, bl.a. Trygve Kiberg en teori 2) om at han stammet fra «lensmannsfolkene på Børve» (i Kvam). Grunnlaget for den antakelsen er at Sjur Steinson og Jon Børve bruker nesten identiske segl - begge hadde ei øks i seglet, se tegningene etter Haukanes på s. 373. Ellers viser slektstavlene at datter til Per Lauritsson (Guro) ble gift med sønn til Sjur (Håkon). Mer om Sjur Steinson nedenfor.
2. Trygve Kiberg: «Gro Holms slekt». 1982, s. 94.
VFS, s. 373
Sitat*: Sitat fra VFS.1
Ei angivelig datter av Torbjørn Olavson Sandven (Anna?), ble gift med en mann som het Sjur Steinson. 3) Sjur og Anna overtok halve Sandven etter Torbjørns far, se ættetavla side 370 etter Torbjørn og hans far. Ingen har med sikkerhet klart å finne ut hvor Sjur Steinson stammet fra, men det finnes to hovedteorier. Den ene (Jon Haukanes/O. Olafsen) antyder at Sjur muligens kan ha kommet fra Folkedal i Granvin (Aarhus/Hamre), mens den andre (Kiberg) gjetter på at han kom fra Børve i Kvam. Argumentet for den første hypotesen var eiendomsforholdene i Folkedal, og at bror til Sjur, nemlig Oddmund Steinson Hamre, bodde i Granvin. Argumentet for det andre var bruken av bumerke, nemlig ei øks. Dette var motivet i bumerket både på Sandvin og på Børve/Kvam. Lensmann Jon Børve brukte merket, og det gjorde også etterkommerne etter Sjur Steinson, f. eks. sønnesønnen Håkon Steinson på Sandven. - Tross disse mulige holdepunktene, er spørsmålet om hvor Sjur Steinson kom fra, fortsatt uløst.
3. Kilder: Torpe, Lars H.: «Sjur Steinson Sandve og hans ætt i Kvam». Tidsskriftet «Hardanger» 1940. Torpe, Lars H. (1957): Ættarbok for Kvam. Vikøy og Øystese sokn. I samarbeid med M.T. Steine, S.J. Fonneland og J.O. Tjosås. Utgjeve av Kvam herad. Det har vært svært vanskelig å dokumentere påstanden om at Anne var datter av Torbjørn, og påstanden er nok feil.
VFS, s. 373
Kilder:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170-1650 (http://www.valeforlag.no: Handgård, Odd, 4.4.2004), s. 373. Heretter sitert som Vår felles slektshistorie (http://www.valeforlag.noi).
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie (http://www.valeforlag.noi), s. 370-371.
- Fra Anita S. Johannessen:
Sandven 26, Jakobsgarden. Sjur fekk 1/2 part av Sandven til bruks daX han
gifte seg med Torbjørn si dotter. I 1599 var han med og tok imot
løysepengar for Gjervingasete som Norheims menn hadde pansett til kona
sine fedrar. I 1603 svara Sjur 1 dalar i bygningsskatt. Han er daX
leiglending paX Sandven, og i 1606 gjev han 10 1/2 mæle i tiend. I 1609
har tienden paX hans lut stegi til 12 1/2 mæle. I 1615 eig han 1 pd. smør,
1 geitsk. i BraXtun, Mauranger. Helvti av dette er pantegods. Dessutan eig
han 1 1/2 sp. smør i Lekve i Ulvik og 1 1/2 sp. smør i Steine, og endeleg
8 mk. smør i Berge, Strandebarm. Sjur var tidt og ofte lagrettesmann
ogmøter som vitne i ymse saker som er fyre baXde i Kvam og utanbygs. I
1591 var han soleis underskrivar paX fullmakti til dei som drog til
hyllingsferd til Oslo, og i 1597 er han med og skifter jordegods mellom
Geirmundsønene i Indre AXlvik.Giftet seg andre gang med enkja etter Olav
Olavson Øvre Vik (Lekve?)
- Sjur var bosatt på Sandven, Jakobsgarden, Kvam. Han fikk en halvpart av Sandven til bruks da han giftet seg med Torbjørn sin datter. I 1599 var han med og tok imot løsepenger for Gjervingasete som Norheims menn hadde pantsatt tilkona sine fedre. I 1603 svarte Sjur 1 daler i bygningsskatt. Han er da leilending på Sandven, og i 1606 gir han 10 1/2 mæler i tiende. I 1609 har tienden på hans lut steget til 12 1/2 mæler. I 1615 eier han 1 pd. smør, 1 geiteskinn i Bråtun, Mauranger. Halvparten av dette er pantegods. Dessuten eier han 1 1/2 sp. smør i Berge, Strandebarm. Sjur var titt og ofte lagrettesmann og møter som vitne i ymse saker som er fore i Kvam og utabygds. I 1591 var han således underskriver å fullmakta til de som dro på hyllingsferd til Oslo, og i 1597 er han med og skifter jordegodset mellom Geirmundsønnene i Indre Ålvik.
|
Ca 1563 - Ca 1618 (55 år)
