Reinholdt Johannes Schive, til Elgeseter på Lade, Strinden

Reinholdt Johannes Schive, til Elgeseter på Lade, Strinden

Mann Ca 1767 - 1835  (68 år)

Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Reinholdt Johannes Schive 
    Suffiks til Elgeseter på Lade, Strinden 
    Fødsel Ca 1767  Elgeseter, Lade, Strinden, Trondheim, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 2 Jul 1835  Elgeseter, Lade, Strinden, Trondheim, Sør-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I89563  Boe
    Sist endret 16 Sep 2012 

    Mor Marie Lucie Møller,   f. 13 Jan 1747, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1 Mai 1772, Svorkmo, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 25 år) 
    Ekteskap 7 Des 1764 
    Famile ID F28752  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie A. Schive 
    Ekteskap 26 Jun 1800  Elgsæter Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
     1. Johan Christian Vogelsang Schive, til Sjøvold i Selbu,   f. 6 Nov 1812, Elgeseter Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 20 Mai 1874, Tilfredshed, Alstadhaug, Skogn, Nord-Trøndelag Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 61 år)
    Famile ID F29061  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 27 Des 2023 

  • Notater 
    • {geni:occupation} Cand. theol., Godseier, m.m.

      {geni:about_me} '''Godseier &''' '''Cand. theol.''' Reinholt Johannes Schive (1767-1835) ble '''proprietær''' ved sitt giftermål med enke etter Hans Fr. Klingenberg, Adelgunda Christina. Ved giftermålet fikk Schive Elgeseter gård, og dessuten gården Kuset ved Jonsvatnet.

      Schive var en meget ivrig amatørmeterolog, og hans observasjoner gjennom en årrekke vant kongens bifall.

      Schive ble 8.april 1811 valgt til '''formann i Selskapet for Strindens Præstegjelds Vel.'''

      Han er nevnt som''' Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern''', november 1812.
      (http://home.online.no/~zinow/p54.htm)

      '''Elgeseter gård :'''
      Elgeseter gård hørte i sin tid til Elgeseter kloster som lå på gårdens grunn. Det blev bygget i begynnelsen av det 12te århundre.

      Efter reformasjonen blev gården inndratt under kronen, og klostret var bolig for de første evangelisk -lutherske bisper. Klosterbygningene befantes snart så dårlige at de blev nedrevne og murene brukt til reparasjon av kongsgården m. m. Som bekjent hadde klostret vært utsat for ildebrann engang, nemlig i 1240 da birkebeinene satte ild på det for å få fatt i hertug Skule.

      I 1580 fikk en mann ved navn Hans Knudsen kgl tillatelse til fritt uten all avgift å bruke og benytte Elgeseter gård som påskjønnelse. Det må formdentlig ha vært i den da tilendebragte nordiske syv-årskrig (1543-1570) at nevnte Hans Knudsen hadde utmerket sig.

      Elgeseter gård vedblev å være krongods til 1669 og solgtes da til oberstløitnant Wellichen i Kjøbenhavn, som således blev den første private eier av gården. Fra 1696 blev sorenskriver i Strinda Peter Jouch eier av Elgeseter med underliggende Singsaker og Jonsløkken.

      Sorenskriver Jouch solgte i 1725 gården til overauditør Johannes Klingenberg, som i 1760 overdrog den til sønnen generalauditør Andreas Klingenberg .

      I 1766 oprettet A. Klingenberg og bakermester Peter Iversen kontrakt med hverandre angående av en heste- eller oksemølle på Elgeseter. A. Klingenbergs enke solgte i 1796 gården til sønnen Hans Fredrik , og fra nu av begynner en rekke større og mindre parseller å bli utskilt og frasolgt Elgeseter.

      Hans Fr. Klingenberg døde i 1799 og hans enke Adelgunde Christina blev gift med cand.theol. Reinholt Schive som derved blev eier av Elgeseter, og utparselleringen fortsattes i stor målestokk.

      Fra 1837 var først kaptein Joha D. Frølich og dernæst Chr. A. Lorck & Sønner eier av den da gjenværende og ubetydelige del. Denne rett gikk over til Trondhjem i 1863.

      I matrikkelen fra 1838 er nevnt henimot 30 større og mindre matrikkulerte eiendommer som intil da var utskilt fra Elgeseter.Den største av dem er Singsaker . Av andre større deler kan nevnes: Gløshaugen, Tempe, Paulinegard, Elisefryd, Sorgenfri, Tilfredshet, en del av Lerkendal, Edvardsminde, Valøen, Veisletten.

      Utigjennem de følgende år foregikk ytteligere oppdeling av de parseller av Elgeseter som enda hørte Strinda til. I matrikkelen for 1886 er nevnt 112 bruksnummer som enda 1å innen Strindas grenser av det oprinnelige Elgeseter, derav 83 bruksnummere utstykket av Singsaker. Såvel Singsaker som en hel del av de øvrigebruksnummere blev lagt til Trondhjem ved byutvidelsen i 1893.

      I Strinda var det i 1932 over 300 bruk som er utskilt av den gamle eiendom Elgeseter. Omkring 1900 blev det bygget meget under Elgeseter. Og mange villaer er også bygget der efter 1920.

      '''Kuset gård :'''
      Kuset (muligens av norrønt küa, gen. plur. av kýr 'ku'), gnr. 150 ved Jonsvatnet, sørøst for Jervan nedre. Gården tilhørte Malvik kommune inntil 1953. da den ble overført til Strinda kommune.

      Kuset er nevnt første gang 1559 og var 1647 krongods. Fra 1661 eide slekten Sehøller gården, som 1749 ble solgt til Johan Wessel Brun.

      Fra 1791 var justisråd A. H. Friedlieb eier og gården ble brukt som avlsgård under Sluppen.

      1868 kjøpte korpslege Nils R. Parelius Kuset, og 1894 solgte hans enke den til firmaet M. Thams & Co., som året etter solgte til restauratør Carelius Svendsen. Gården har siden vært i denne slektens eie.

      (http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Elgeseter_g%C3%A5rd)