| Notater |
- {geni:occupation} Sogneprest og Prost
{geni:about_me} Kallt av sin far: `den fromme Sønn´. Sogneprest til Botne fra 1723. NESTYNGST I SHM18. Hos Hornemann kalles han Sebastian Sch; SHM og NST IV: Bastian. Han ble student i 1718. Var så huslærer på Sandsvær Prestegård. I 1721 tok han Ex.Philos., og året etter teol.attestas. Etter 30 år som sogneprest ble han i 1753 prost. Skifte holdt 6. februar 1765.
[Kilde: NST IV, side 94.]
Sebastian Schielderup ser i mangt og meget ut til å ha vært sin forgjengers motstykke (Hr. Jens Kraft, sogneprest i Botne). Utadvendt og geskjeftig som han var, har han nok hatt den beste kontakt med bygdefolket gjennom de 42 år han virket som sjelesørger i Botne.
Liksom Kraft var også Schielderup prestesønn, idet faren, Augustinus Schielderup, var hjelpeprest i Lardal fra 1694 til 1704, i de neste 40 år sogneprest sammesteds. Sebastian ble født i 1698 på gården Roso i Hem, og sin første undervisning fikk han hjemme på prestegården i Svarstad, sammen med en rekke andre embetsmannssønner. Sogneprest Schielderup ga nemlig gjennom en rekke år privat undervisning til sønner av kondisjonerte, og det var ikke få som han i tidens løp førte fram til studenteksamen. I 1724 kunne Sebastian avlegge sin teologiske embetseksamen, for kort etter å få kallsbrev til Botne. 2. Søndag etter påske 1723 ble han ordinert i Oslo Hospitals kirke av biskop Deichman og to uker senere innsatt i sitt embete av prost Gerner.
Den nye presten fikk snart ord på seg for å være en god og from mann. Hans far kalte ham da også alltid "min fromme sønn", i motsetning til de to andre som han kalte henholdsvis "min vakre sønn" og "min lærde sønn". I 1726 giftetSchielderup seg med den 18-årige jomfru Anne Margrethe Kraft, datter til avdøde sogneprest Kraft. Hun døde imidlertid alt i 1740, og samme år inngikk Schielderup nytt ekteskap med jomfru Else Maria Schierven fra Hem. 2 1/2 år senere gikk også hun i graven, bare 25 år gammel.
De første årene av 1740-tallet var trengselstider over hele landet med uår og sult, og på prestegården i Botne gikk de heller ikke fri. Hele husstanden, 15 i tallet, lå syke, og presten selv måtte holde senga i 14 uker. Da det ble skrevet ut en ekstraskatt på denne tiden, uttalte Schielderup at han ikke hadde noen formue, men tvertimot gjeld, noe som først og fremst skyldtes at han hadde en stor husstand å forsørge i disse dyre tider.
Sitt tredje ekteskap inngikk Schielderup i 1745 med enken Sophia Holst, født Plade, som var søster til kanselliråd og amtsforvalter Brede Plade. Med henne fikk han seks barn, fire gutter og to piker. Da Schielderup døde i 1765, kunne prost Müller "med Sandhed og med Fornøyelse holde en berømmelig Lig-Tale over ham". Det hadde han desto større grunn til å gjøre ettersom Schielderup selv hadde vært prost i Jarlsberg i årene 1753-59.
Med årene var han blitt nærmest for en storbonde å regne, idet han hadde kjøpt opp gårdene Gunnerød, Skjeggerød (gården som er ryddet av Skjeggi), Sukke, en del av Skjeggestad, et av brukene på Øvre Li samt plassen Smørstein; dessuten lå jo plassene Bekk, Lajord og Tangen under prestegården. Også på annen måte var han virksom; sammen med tre andre menn lot han opprette et bunngarn og rusestø i Rambergbukta, og fikk i den anledning ta det nødvendige trefang i Ramberg skog mot en årlig avgift. Da Schielderup døde, flyttet enken til Nordre Allum og bodde der til sin død i 1773.
Schielderup hadde også en finger med i opprettelsen av skolestellet i Botne. Han var med på å utarbeidet en fundas på 11 artikler som omhandler hvordan skolestellet skal være.
I en etterskrift legger ikke Schielderup skjul på at det er han som har hovedæren for dette stykke arbeid. "Denne fundasen er således innrettet av meg, nåværende sogneprest for Botne kall Bastian Schielderup, etter mitt begrep påden beste og nyttigste måte for ungdommen etter bygdenes situasjon og den menegerligste(?) måte for almuen". Det er tydelig at Schielderup har tenkt meget og vel over sakene siden den første ideen om skolestellet i 1738, han har sikkert også drøftet dem med andre embetsmenn og med enkelte bygdefolk. I tiden mellom 14. Okt. 1748, da fundasen ble opplest for almuen på Gjøklepp, og 21. nov. 1748 da den ble undertegnet, er det dessuten kommet til en bestemmelse om at skoleholderne må nyte visse friheter, som f. eks. fritagelse for militærtjeneste, og sortere under geistlig domsmyndighet, da det ellers vil bli umulig å skaffe folk for en så ringe lønn.
[Kilde: Botne bygdebok, del 1A, sidene 112-113 og 123.]
- Text: Provst til Botne.
|
1698 - 1765 (66 år)
