{geni:about_me} Student 1718, teol.attestas 1720, sogneprest til Vinje i Telemark 19. mars 1723, til hans død i 1734. Hans far kalte ham for `sin vakre Sønn´. Ingen livsarvinger, og i skiftet etter hr. Søren 31. aug. 1736, gav faren Augustinus avkall på arv til fordel for Else Prydz' tre barn fra 1. ekteskap med Ole Wulf. Ikke funnet gift i Vinje, ikke funnet begravet i Vinje eller Lardal 1734. Vinje KB stopper i februar 1734.
[Kilde: Lassen, Wilhelm, Schjelderup-delen, side 197b.]
Søren Schjelderup "begynte sin Prestelige virksomhet på Vinje Nyttårsdag 1724 med ønsket om at Gud ville gi Lykke og Velsignelser i Jesu navn", skriver Hans Landstad i Vinje Kallsbok. "Severinus Schielderupius" deponerte fra Trondheims latinskole i 1716. Til Vinje kom han i 1723 siden han tok til i embetet nyttårsdag 1724 og skreiv under matrikkeloppgavene som var samla i 1723, for Vinje underskrevet 24-25 februar 1724. Kirkeboken fører han med dagregister og brevliste, slik som presten før han, så det var til fulle en dyktig embetsmann, liksom han var en "god og gudfryktig mann."
Kona het Else Dorothea Prydz. Han tok henne til ekte etter presten Ole Hansson Wulf, som døde prest i Drangedal 1722. Med henne fikk Schjelderup i hjemmefølge de 3 barna hennes. Eldst av disse var Hans Jacob Wulf, senere klokker i Vinje.
Else var datter til rådmann Engebret Erichsen på Fredrikshald og Mette Dorthea Lorentz. Else var noe eldre enn mannen sin, født ca. 1691, og døde på Vinje bare 41 år gammel.
Schjelderup ble ingen gammel mann. Vinteren 1734 gjorde han ei reise østover til far sin. Trolig har han ikke tålt reisen, og pådratt seg den sykdommen som endte dagene hans. I februar gjorde han reisen, i april var han begravd. Gamle Augustinus mistet med han en gild sønn og Vinje en god prest.
Else Dorothea hadde ikke barn med 2. ektemannen, men han sørget for barna hennes som en far.
Skiftet etter Søren ble holdt 31. august 1736 og boet var fallitt.
[Kilde: Bygdebok: Vinje og Rauland, bind IV, side 219.]