Han tok sin utdannelse i Danmark og flyttet til Stavern rundt 1810. I 1815 tok han borgerskap som kjøpmann i Larvik. Året etter ervervet han Peter Heibergs gård (den senere Falchegården, Storgata 5) for 2656 rbd. I 1817 kjøpte han også en gård i Prinsegata (den senere # 15) av skipper J. Ph. Dittmer. I 1818 ervervet Bruun også en del av tollinspektør Bruenecks gård, som lå rett ovenfor hans gård i Storgata.
Han tok hjem store varepartier fra Siepmann Pietersen & co. i Amsterdam i 1816. Det dreide seg om risengryn, sukker, ost og lin. Bruun greide ikke å betale og måtte gjøre oppbud i 1819. Hjulpet av Peter Heiberg og Mathias Sartz fikk han ordnet seg og kunne starte på nytt. Det ble snart stor forretning som tok sikte på såvel det hjemlige markedet som på reeksport. Han forhandlet praktisk talt alle typer varer: Kornvarer, vin og brennevin, humle, kaffe, sukker, sirup, salt flesk og kjøttvarer, ull-, bomulls- og lerretsvarer, jernvarer, lær etc.
Etter hvert begynte tobakken å spille en hovedrolle. 3. oktober 1833 fikk Bruun bevilling til å drive tobakksfabrikk. Fra da av var tobakksfabrikken hovedgeskjeften, selv om kjøpmannshandelen fortsatte.
Han var suppleant på Stortinget i 1827 og 1828.
1788 - 1856 (67 år)
