| Notater |
- {geni:occupation} Klokker, jekteskipper og gårdbruker
{geni:about_me} I NST (Norsk Slektshitorisk Tidsskrift) nr. XV (15) står der:
"Han er sønn av Karen Jørgensdatter. "Da han (Rasmus, Johan Peters far) kom til Skjervøy (i 1724) var han nylig gift for 4. gang, nå med Anne Sørensdatter Røg, senest 1714 med Karen Jørgensdatter i Trondhjem, som døde i 1722 og etterlot 2 sønner. Den ene av disse, Jørgen Andreas, døde ung, mens Johan Peter, født ca. 1719, levde opp.
Johan Peter Schielderup kom ikke til å gå de studerendes vei. Farens stilling hadde i økonomisk henseende vært meget anstrengt. Denne sønnen måtte la seg nøye med en bestikkelse som sognedegn (klokker), utvilsomt et ombud med så ringe inntekt som en eneste offersøndag kunne by i et fattig distrikt. Ennå 1750 kjennes han ikke i en annen funksjon. Han bodde da på Lille Taskeby og ble som degn ilignet "Prinsessinde styr" tillikemed sin far og Johan Brochs (som var forretningsmann bosatt på Strømsfjord), en særskatt vel nærmest beregnet på å skaffe prinsessene medgift! Antagelig har degnen dog hatt beskjeftigelse hos Johan Brochs under hans ekspedisjoner til Finnmark og til Bergen og ellers i distriktet, og overtok med tiden jektebruket. Da så Strømsfjord ble ledig, fikk Johan Peter Schielderup overta bygselen og etablerte seg på stedet. Han hadde allerede ca. 1740 giftet seg med Sophie Charlotte Mühlenpfort Hegelund, som var født ca. 1710. Hun var datter av Karlsøypresten Hr. Michael Jenssøn Hegelund (1662-1729), som fra 1696 var gift med Rebecca Elisabeth Mühlenpfort, født ca. 1681 på Lillefosen gård ved Kristiansund N. som datter avtollforvalter Diedrich von Mühlenpfort og hustru Anna Catharina von Badenhaupt. Ved sin fars død oppholdt Sophie Charlotte seg i Fosen hos Rasmus Fabricius. I hjemmet hadde der vært 12 barn.
Eldste sønn av Johan Peter Schielderup het Rasmus og var født ca. 1740, han ble prest, og endte opp som prost i Tromsø, gift med Johanne Margrethe Giæver, og hadde med henne 22 barn.
I 1769 bodde familien fremdeles i Strømsfjord, og hadde da disse hjemmeværende barn:
a) Michael Schielderup, b) Even Schielderup, c) Caspar Myhlenfort, d) Johan Broks og e) Karen Schielderup, hvilke alle formodes da å være over 12 år eller for yngstemanns vedkommende nær denne grense. Disse barn forutsettes å være oppført her i kronologisk rekkefølge med unntagelse av datteren - ettersom sønner på den tid alltid nevnes først - hvilken omstendighet vil stille sønnen Johan Broks yngst i søskenflokken. Han kan vel senest være født 1757.
Ifølge lendingslegget 1779 var Johan Peter Schielderup fremdeles i besittelse av Strømsfjord, og han har vært der hele tiden, ytet bidrag til "rangskattene" 1773-1778 for seg og sønnen Even, som dog ikke lenge etter sistnevnte årmå være flyttet til farbroren Søren i Vesterålen.
Samtidig flyttet Johan Peter Schielderup selv til Vanna. Oppgav altså Strømsfjord."
Bygdebok for Kvænangen:
Utdrag fra bygdebok for Kvænangen (for spesielt interesserte):
Allerede i januar 1760 møter vi Johan Peter Schjelderup, jekteskipper fra Strømfjord, på vei med reinraide til jernverket i Kengis i Nord-Sverige. På et slikt sted var det alltid god pris for melsekkene. Dette var billig russisk rugmel fra Kvitsjø-området som han hadde fått som betaling fra russerne for solgt fisk...
...Ca 1765 sluttet Dypvik-jekta i Lyngen å gå til Bergen. Den hadde vært bygdefarjekt, bl.a. for Kvænangen, i rundt 30 år. Det gjorde det mulig for Johan Peter Schjelderup i Strømfjorden å få bevilgning for jektefart. Johan Petervar sønn av gammelpresten Rasmus Schjelderup på Skjervøy, et av de mange barn han fikk gjennom sine fem ekteskap. Selv giftet Johan Peter seg med ei prestedatter og gikk i 1757 i gang med handel i Strømfjorden. Som handelsmenn flest måtte Johan Peter spille på mange strenger. Han var jekteskipper, utreder og reineier. En rettssak fra Kautokeino avslører at Schjelderup hadde både eget reinmerke og rein som ble passet av flyttsamene.
Men hans dyktighet som reineier var heller liten. Johan Peter ble nemlig tiltalt for å ha slaktet annen manns rein. Det viste seg at han hadde vært i flokken for å hente ei reinsimle, men tok feil mellom sitt eget og en annens reinmerke. Det var den 21. januar 1760 og rettsboken forteller videre hva som skjedde:
-saa vel Eiermanden Ole Olsen Tornensis som vidnene forsickrede Schieldrup at bemælte Simmel Rheen icke tilhørde ham, men Ole Olsen Tornensis, og der paa fremførte adskillige vidner. (Da) gav dog Schieldrup dem en hoben vrede ord, med egen Haande stack en Kniv i Rhenen, lod den Slagte og førde den med sig hiem til Skiervøe Sogn.
Etter at Johan Peter Schjelderup fikk bevilgning til jektefart, tok han over det meste av frakt til Bergen fra Reisa, Skjervøy og Kvænangen. Men han møtte konkurranse. Allerede i 1763 forsøkte Peder Gamst å komme i gang med jektefart for Kvænangen, men Schjelderup kom han i forkjøpet. Gamst allierte seg isteden med presten Dons på Skjervøy, som ved siden av sine mer religiøse plikter også drev litt jektefart på si. Med Peder Gamst som skipper, tjente de begge penger på fisketransport fra Kvænangen. I 1767 ble de begge stevnet for retten, tiltalt for å ha fornærmet Schjelderups jektebruk i sognet.
Men Schjelderup ga seg ikke med det. Han ville ha et oppgjør med alle som ødela hans fortjenestemuligheter og blant dem var også Peder Gamsts søskenbarn, Johan Peter Gamst, som ble stevnet for retten i 1769. Det viste seg nemlig at ingen blant Kvænangens befolkning hadde inngått noen avtale med Schjelderup om at han skulle holde bygdefarjekt for dem. Ettersom Gamst tok til med fiskefrakt til Bergen, kunne han hevde at Schjelderup ikke hadde noen rettigheter i Kvænangen. Retten var enig i at ingen kunne -tvinge Gamst imod hans fri villie... at Skibe sine vahre med Sr. Schieldrup.
Med søskenbarnet Peder Gamst gikk det ikke fullt så bra. I 1768 finner vi han i Valan, etter at onkelens enke nå var flyttet til sønnen på Alteidet. Den første kona var død, men under en av sine Bergensturer var han blitt kjent med Mariane Stenechen som han ektet i 1771. Men også Johan Peter Schjelderup var en hyppig gjest i Bergen og kanskje også på Valan. Da Peders datter Inger Margrethe ble født samme året som de giftet seg, var det nemlig de som menteat det ikke bare var økonomiske årsaker til at Schjelderup la seg etter Gamst. En av dem var Trondhjemsborgeren Giæver, og da han traff sin konkurrent på Skjervøy spurte han Gamst hvem som nå egentlig var far til datteren, - han sjøl eller Schjelderup?
Hvordan det enn var med farskapet, så tok ihvertfall Schjelderup det hele ille opp - og ikke Gamst. Det er nemlig Schjelderup som stevner Giæver for retten og spør -om hand nogen sinde har befunden ham i usømmelige Gierninger medMaria Stenechen? Til dette svarer Giæver svevende at han ikke var forbunden at Svare og med det forsvinner spørsmålet om Maria Stenechens kjærlighetsliv ut av historien. Det samme gjør den mulig forsmådde ektemann ti år senere, og ingen av barna ble igjen på Valan for å drive handelen videre."
Jeg har ingen datoer på Karen, men hun fikk et barn med Jacob Eriksen, datteren Cathrina Maria, døpt i Skjervøy 05.10.1777, men det visste du jo fra før.
Hilsen Remi Pedersen
|
Ca 1721 - Ca 1786 (65 år)
