Provst i Nordmøre provsti og sogneprest i Tingvoll.
Hans Grøn Bull ble student (dimittert av faren) i 1777 og tok examen philos. i 1778 og teologisk embedseksamen i desember 1780 (haud). Han ble peronell kapellan hos sin far i Kvernes den 24. oktober 1781 (ordinert i Trondheims domkirke av biskop Bang den 12. desember s.å.). Han fungerte i 1783 som res. kapellqan i Tingvoll og i 1786 som sogneprest i Edøy. Han ble adjungert faren som provst den 27. april 1798. Han ble sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes den 6. desember 1799 (bodde i Kristiansund). Den 10. november 1818 ble han utnevnt til sogneprest i Tingvoll; - hadde altså da vært kapellan i Kvernes i 37 år. Han var dessuten provst i Nordmøre provsti fra 1828 til 1831, da han tok avskjed som provst, men fortsatte som sogneprest i Tingvoll.
Hans kone Anne Marie døde i 1790, etter at de hadde vært gift i kun seks år.
De to siste årene han levde var han blind.
Hans Grøn Bull var meget lærd og en ivrig forsker og samler. Hans hovedinteresser var historie og topografi. Men han var også en meget dyktig latiner og vel hjemme i moderne sprog (engelsk og tysk) - og naturfag, særlig botanikk.
Hans samlet også slekten Bulls historie og skrev den første stamtavle over den.
Han utarbeidet en katalog over sin boksamling, ordnet både alfabetisk og etter innhold. Denne katalogen var på 280 sider i folioformat, så det må ha vært et stort bibliotek han hadde.
Han var medlem av Det Kgl. norske Videnskabers Selskab (i Trondheim) og korresponderende medlem av Det norske Topographiske Selskab (i Christiania).
Hans Grøn Bull var ikke noen ensidig stuelærd; han interesserte seg meget for landbruk og hadde godt næringsvett. Tingvoll prestegård drev han selv og forbedret jordveien betydelig. Han kjøpte igjen de fleste gårder som hans far hadde hatt, og dessuten andre eiendommer, og kunne således etterlate seg betydelig jordgods. Dette ble delt mellom døtrene og er senere solgt ut av slekten.
Merkelig nok synes ikke denne både lærde og praktiske mann å ha brydd seg noe særlig om sine døtre eller deres utdannelse. Etter konens død ble han mer og mer innesluttet og selvsentrert. Han beholdt bare sin eldste datter (Gudmanda) hjemme; datteren Anna ble sendt til hans svoger, presten Søren Hagerup i Surnadal og ble oppdratt der, mens den yngste datteren ble sendt til en annen svoger, presten Sodeman i Aure. Det fortelles at datteren Anna (senere fruBrodtkorb) ikke lærte å skrive før hennes egne døtre fikk guvernante.
Kilder:
-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.
-Ole Nielsens slektsbok fra 1975.
-Erlandsen s. 452.
-Kraft-Langes Forf. Lex. as. 120.
-Peter Chr. T. Holterman: Erindringer fra Kværnes Præstegjeld s. 75 og 91.
1758 - 1833 (74 år)
