Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Sogndal i 1668. 3 ekteskap., Sogneprest, Sogneprest Sogndal, Sogn, Sogneprest i Sogndal fra 1668

{geni:about_me} Peder Pedersen Hanning

Født omkring 16367.

Død sep. 1692, Sogndal i Sogn.5.

Sognepræst til Sogndal i Sogn.5

Peder Pedersen Hanning, f. omtr. 1636, Student fra Bergen 1656 (Petrus Petræus Bergensis), blev 1663 personel Kapellan hos Faderen og 25 Juni 1668 Sognepræst [til Sogndal, Midtre Sogns Provsti], da han havde udmærket sig vedKjøbenhavns Beleiring. Døde 1692 før 30 Septbr.7

Gift 1) med Margrethe Jespersdatter. 2) 1678 med Anne Henriksdatter, fra hvem han blev skilt ved Kapitlets Dom af 16 Juli 1679 paa Grund af hendes utilladelige Samliv med en anden før Ægteskabet. 3) 1687 med Margrethe Garmann, død 1733, Datter af Anders Garmann, Sognepræst til Hammer. Børn af 1ste Ægteskab: Peder, Margrethe og Abel. - Af 3die Ægteskab: Peder og Cecilia.7



Gift 1° _____med

Margrethe Jespersdatter

Født omkring 16525.

Død omkring 16775.

Datter af Jesper Hansen og Margrete Pettersdatter Falch.



Gift 2° 1678-167919,5 med

Anne Henriksdatter



Gift 3° 16815,19 med

Sidsel Knudsdatter Glad

Datter af Knud Christopherssøn Glad og Maria (Maren) Berthelsdatter Mule.

Præstedatter fra Vik i Sogn.5

Sidsel døde efter faa aars egteskab uden at efterlade sig børn.20



Gift 4° 16875 med

Margrethe Andersdatter Garmann

Død 3 jun. 173321.





Børn af Peder Pedersen Hanning og Margrethe Jespersdatter:



52.12. Abel Pedersdatter Hanning

53.12. Margrethe Hanning, f. omkr. 1672, d. 1701, Sogndal i Sogn.

54.12. Peder Pedersen Hanning, f. 1673, d. 1718





Børn af Peder Pedersen Hanning og Margrethe Andersdatter Garmann:



55.12. Peder Pedersen Hanning, f. 1687

56.12. Cecilia Pedersdatter Hanning







13.3. Ole Pedersen (Haning, Hanning)







14.3. Samuel Pedersen (Haning, Hanning)







15.3. Maren Pedersdatter (Haning, Hanning)



Gift _____med

Johan Teiste

Peder giftet seg med Margrethe Jespersdatter Rickert cirka 1668. Margrethe (datter av Jesper Hanssøn Hansson og Margrethe Pedersdatter Falch) ble født cirka 1659 , Nord Herøy, Herøy, Helgeland, Nordland, Norge; døde cirka 1694 til cirka 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Anne Henriksdatter cirka 1678. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Sidsel Knutsdtr. Glad cirka 1681. Sidsel ble født cirka 1654; døde cirka 1686. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Margarethe Andersdatter Garmann cirka 1687. Margarethe (datter av Anders Hermansen Garmann og Kirsten Hansdatter Smith) ble født cirka 1656 , Osterøy, Hordaland, Norway; døde cirka 1732, Sogn og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Alternativ fødsel: Januar 1675.

Familie/Ektefelle/partner: Søren Heiberg. Søren (sønn av Anders Sørensen Heiberg og Maren Giertsdatter Morgenstierne) ble født cirka 1657 til cirka 1658 , Talle, Luster, Sogn og Fjordane; ble døpt cirka 1657 , Dale Kirke, Luster; døde 7 Sep 1713, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet cirka Sep 1713, Sogndal Kirke, Sogndal, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Førde

Peder giftet seg med Inger Jensdatter Bugge 11 Sep 1701, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Inger (datter av Jens Samuelsson Bugge og Christina Dorothea Jensdatter Schielderup) ble født cirka 1675 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1749, Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 20 Mar 1749, Førde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Christofferson Morgenstjerne. Jens (sønn av Christopher (d.y.) Gjertsen Morgenstierne og Øllegaard Theiste Teiste) ble født cirka 1668; døde cirka 1718. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Samuel Finde. Samuel (sønn av Henrik Pedersen Finde og Maren Samuelsdatter Bonde) ble født 15 Nov 1680 , Førde; døde 18 Nov 1735, Førde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Spermann? Snemann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst

Peder giftet seg med Edele Cathrine Hørning 17 Feb 1735. Edele ble født 10 Aug 1710 , Kbhvn; døde 21 Nov 1791; ble begravet , Vordingborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Adelus Maria Ruus 28 Feb 1725. Adelus ble født 13 Jul 1702; døde cirka 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Harriersdatter Siemers. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Smed. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: David Larsson Brøcher. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftsamtskriver

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Maria Ebbell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Wilhelmine Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Beathe Margrethe Finde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan til Vår Frue Kirke, Trondheim.

Peder giftet seg med Anne Gjertsdtr. Bonsach cirka 1745. Anne (datter av Gert (Gerhard) Jochumsen Bonsach og Sidsel Margrethe Hornemann) døde cirka 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Anne Cathrine Holst cirka 1739. Anne ble født cirka 1719; døde 1 Mai 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Søren Hansen Abel cirka 1737. Søren (sønn av Hans Mathiassen Abel og Clara Pedersdatter Abel (Hanning)) ble født 2 Sep 1698 , Tysnes, Hordaland, Norge; døde cirka 1746, Bergen, Norway; ble begravet 14 Jun 1746, Korskirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthe giftet seg med Adam Hanssøn Barch Rue 21 Aug 1754, Førde. Adam (sønn av Hans Nielssøn Rue og Karen Barch) ble født cirka 1719 , Askvoll; ble døpt 2 Sep 1717 , Askvoll; døde cirka 1791, Førde; ble begravet 17 Jun 1791, Førde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, Sogneprest i Jölster

Ole giftet seg med Dorothea Catharina Leganger cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Marie Hansdatter Knagenhjelm 8 Nov 1758, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Marie (datter av Hans Nielsen Knagenhjelm og Catharina Elisabeth von der Lippe) ble født 12 Okt 1729 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ove Ingvardson Tynjum. Ove (sønn av Ingvald Mortenson Mortensson Tunjum og Margaret Ovesdtr Ovesdotter Wangensteen) ble født cirka 1716; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Samuelsen Bugge. Niels (sønn av Samuel Jenssen Bugge og Anne Sophie Nielsdatter Randulf) ble født 11 Feb 1698 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 13 Feb 1700 , Leikanger; døde cirka 1737, Norddal, Norddal, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Øllegård giftet seg med Hans Sørenson Lem 14 Sep 1760. Hans (sønn av Søfren Ludvigssønn Ludvigson Lem og Elsebe Maria Urdahl) ble født 14 Sep 1714 , Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 9 Apr 1781, Fresvik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Heiberg. Ludvig (sønn av Anders Heiberg, Sogneprest og Maren Christine Ludvigsdatter Munthe) ble født 11 Aug 1721 , Frederiksstad; døde 30 Aug 1760, Vordingborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Fredrikke Kristine Fabritius. Fredrikke ble født 11 Sep 1746 , København, Hovedstaden, Danmark; døde 12 Nov 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Wilkensdatter Hornemann. Karen ble født 13 Feb 1752 , Nestved; døde 14 Apr 1797, Faxe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Margrethe Geelmuyden. Anne ble født cirka 1731; døde cirka 1778. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Harrier giftet seg med Anna Cathrina Dass 10 Feb 1761. Anna (datter av Albert Christian Andersen Dass og Benedicte Maria Brun Holst) ble født 14 Okt 1739; døde 17 Mar 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Stian Herlofsen 25 Feb 1769, Arendal, Aust-Agder, Norway. Stian ble født 7 Sep 1727 , Gjesøya, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1795, Arendal, Aust-Agder, Norway; ble begravet 27 Nov 1795, Arendal, Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johanne Gottfride Magdalene Schepelern. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klokker

Familie/Ektefelle/partner: Christence Sophie Paust. Christence ble født 2 Mar 1749; døde cirka 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunder Gundersen Hammer. Gunder ble født 22 Sep 1725 , Trondheim (noe usikker mor ?); døde 18 Okt 1772, Stavanger, RO; ble begravet cirka 1772, , Domkirken, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant

{geni:about_me} I 1801 var jeg i mitt andre ekteskap og ansatt som Major av Cavalleriet og Compagnie Chef for Stord Dragone Compagnie, jeg var også Leutnant i Infanteriet.
Jeg var utplassert i Størdalen, Nordre Trondheim

Lorentz giftet seg med Marie Sophie Motzfeldt 29 Okt 1761. Marie ble født 26 Jun 1730; døde 18 Mar 1782. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Marte Sophie Sejerstedt cirka 1785. Marte ble født 12 Feb 1762; døde cirka 1851, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest på Gjerstad., Kapellan i Fyresdal og Mo

Hans giftet seg med Elisabeth Knuth Normann 10 Apr 1766. Elisabeth ble født cirka 1737; døde 14 Aug 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født i 1759, Jølster, Sogn og Fjordane, Norway.

Døpt den 2. oktober 1759.

Far: Ole Hanning

Mor: Maren Knaghjelm

Familie 1 : Christian Fredrik Tuchsen.

Gift: 21. november 1776.

Barn: Olave Marie

Kilder:

http://genealogy.munthe.net/database/g0002649.html#I30599

Cathrine giftet seg med Christian Fredrik Tuchsen cirka 1773. Christian (sønn av Fredrich Wilhelm Tuchsen og Karen Catharina Daae) ble født 11 Apr 1740 , Utvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Norway; døde 25 Sep 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Thomasine Buntzen dåbsnavn Thomasine Christine Buntzen, dåbsnavn Thomasine Christine Buntzen 7 Mai 1790, På Skydebanen. Thomasine (datter av Johan Buntzen og Anna Bolette Sangaard) ble født 4 Nov 1773; døde 1 Jul 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edele giftet seg med Jens Hansen Teilman 22 Okt 1801. Jens ble født 28 Feb 1775; døde 30 Mar 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Lovisa Bull cirka 1810, , , , Norge. Lovisa ble født 16 Des 1785 , , , Oslo, Norge; ble døpt 29 Des 1785 , , , Oslo, Norge; døde 13 Feb 1817, , Larvik, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Petrine Charlotte Beck. Petrine ble født 16 Sep 1795; døde 13 Apr 1856, Frederikssund, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forstander for Vartov i København

{geni:about_me} Karen Severine Johanne Heiberg (f. 1808)

og var en Datter af Politisekretær P. W. H
--------------------
Politisekretær og forstander for Vartov Hospital

Peter giftet seg med Elisabeth Catharine Schrøder 21 Nov 1808. Elisabeth ble født 29 Sep 1784 , Christianshavn; ble døpt 29 Sep 1784; døde 5 Apr 1845. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lege i Drammen. Døde som sindssyg på et asyl i England

{geni:about_me} Generelle notater:

Om Benjamin Wilken Heiberg:

Fik privat undervisning i sit hjem.

Oktober 1794 blev han elev på Borgerdydsskolen i København, fra hvilken han i
1796 blev dimiteret til Københavns Universitet, hvor han immatriculeredes
den 24 oktober 1796 1803 kirurgisk eksamen med 1st karakter.

Den 20 januar blev han udnævnt til underkirurg ved det norske livregiment
i København. 22 Juni samme år udnævnt til reservekirurg ved det Kirurgiske Academi,
og 7 Mar 1806 til garnisonskirurg i Frederikssted på St. Croix.

Den 14 August 1806 tog han medicinsk eksamen og den 16 august samme år den
medicinske doktorgrad. Den 3 Apr 1809 blev han ansat som regimentskirurg
i den norske arme og 25 Januar 1810 som regimentskirurg ved
Akerhus Dragonregiment, fra hvilket embede han den 11 maj 1811 tog sin afsked.

Efter doktor Arboes død var han 1808 konstueret landlæge i Buskerud (Drammen)
og praktiserede senere fra 1811 - 1814 som privatlæge i Drammen.

I det følgende år opholdt han sig som sindsyg på et asyl i England.

Jfr F.C. Kier, Norges læger 2 udgave side 427.

Søn af Søren Johan Heiberg og hustru Karen Wilkeneen Hornemann.



Benjamin blev gift med Eleonora Berhardine von Cappelen, datter
af Casper von Cappelen og Johanne Antoinette Dorph,
den 27-5-1811 i Bragernæs, Drammen, Buskerud, Norge.

Eleonora Berhardine von Cappelen blev født den 12-3-1794 i Bragernæs,
Drammen, Buskerud, Norge, døbt den 26-3-1794 i Bragernæs, Drammen,
Buskerud, Norge og døde den 18-3-1877 i Oslo, Oslo, Norge.

Benjamin giftet seg med Eleonore Bernhardine von Cappelen 27 Mai 1811, Bragernæs. Eleonore ble født 12 Mar 1794 , Bragernæs; døde 18 Mar 1877, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Pritzier. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Sara Eleonore Steffenhagen 30 Aug 1795. Sara (datter av Jochim Steffenhagen og Anne Larsdtr) ble døpt 17 Okt 1764 , Domkirken i Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Johanne Margrethe Drewitz 9. Nov 1789, Korskirken. Johanne ble født cirka 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacobine giftet seg med Andreas Friederich Finne cirka 1787. Andreas ble født 2 Nov 1750 , Kongsberg, Norway; døde 12 Jan 1838, Kolbjørnsvik, Hisøy, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Sørensdatter Dedekam. Elisabeth ble født cirka 1781; døde cirka 1858. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Bonning Uchermann, Dr.. Christian ble født 2 Des 1762 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 13 Jun 1844, Innvik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: o. schreuder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Caracteriseres auditeur

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver i sognet og tromsø & Chief judge at Inderøy District Court1808X1813 : Peter Hanning Hammer

{geni:about_me} 1796 blei Peter Henning Hammer konstituert. Han var født 1769 på Altagård - som sønn av daværende amtmann i Finnmark, Gunder Hammer. Fra 1791 hadde P.H. Hammer arbeidet som kopist ved kanselliet i København og da han blei konstituert som sorenskriver i Tromsø og Senjens fogderi, giftet han seg med Fredrikke Dorothea West. Hennes far var økonom ved Waisenhuset i København. Fram til fast utnevnelse i 1799, bodde de på Berg hos Madam Hertel. Tromsø hadde nå fått bystatus - 1794 - og det falt derfor naturlig at sorenskriveren etablerte seg i nærheten. Han søkte derfor allerede sommeren 1798 om å få kjøpe hele Storsteinnæs - med alt tilhørig - av prestegården.

Hans begjæring fikk sterk støtte både av fogd og sogneprest. Og i henhold til "Kgl.Rescript" av 02.11.1798 utstedte sogneprest R. Schjelderup skjøte på eiendommen som embedsgård til sorenskriver P.H. Hammer og etterfølgende sorenskrivere i Senjen og Tromsø. Årlig avgift til beneficiarius sognepresten i Tromsø blir fastsatt til 8 R.dl. ved kontrakt datert 20. juli 1799 og tinglyst 27. mai 1800. Kjøpesummen var 200 R.dl. Men allerede ved mottakelsen av skjøtet blei embetsboligen planlagt og etter hvert oppført. Med de intime forbindelser til København blei trolig prosjekteringen utført der av erfarne arkitekter.

Eksteriøret kjennes best fra fotos av huset mens det stod som prestegårdsvåning på Prostnesset. Ytreberg gir også noen små glimt av interiøret (Bd. 1 - s.375) Kort sagt - et stashus og tidsmessig eksemplarisk empire. Verdien kan man tilnærmet regne ut ved å betrakte kjøpesummen - de 200 R.dl. Hammer betalte for eiendommen i 1798 og prisen ved salget til etterfølgeren i 1804 med 1400 R.dl.

Tar man for seg folketellingen 1801 finner vi et stort hushold - med 13 voksne og 3 barn foruten ekteparet Wiert - Hammer. Noen av tjenerskapet har kanskje fulgt med "på kjøpet". Og noen oppholder seg her av sosiale årsaker. Men ingen blir betegnet som "dyrepasser", så her var nok ingen fjøsdrift av betydning. Kanskje dekket husmannsbrukerne behovet for landbruksvarer av lokal produksjon. På Reinen sitter nå Haagen Larsen, 36 år - en sønnesønn av tidligere nevnte Haagen Goutesen på Solligården. Han er gift med Karen Andreasdatter, 37 år og har 2 sønner og 4 døtre. Dertil bor hans 69 år gamle far Lars Haagensen i huset.

For den dyktige sorenskriver Hammer var nok likevel embetet i Senjen og Tromsø bare et trinn på karrierestigen. Allerede i 1802 blei han utnevnt til sorenskriver i Inderøy og flyttet sørover. Kanskje var han heller ikke helt tilfreds med sitt naboskap på Storsteinnæs. Det er tidligere antydet at prestegårdsjorden på Storsteinnæs antagelig blei betraktet som allmenning. Og denne bruken fortsatte åpenbart etter at gården kom i privat eie. Vi kan finne belegg for dette i en fredlysning som Hammers etterfølger - sorenskriver Johannes Henrichsen Aas - så seg tvunget til å gjennomføre allerede på tinget 14. mai 1804. Her nevnes at "en del af Tromsøe byes Indvånere" nærmest driver selvtekt på eiendommen med rasering av skog og marker. Her jaktes utilbørlig på småvilt og "vogtes kreaturer, hugges Brænde og Bromvie, tages Bær og oppbygges Huuse og Gammer". Fredlysningen avsluttes med at enhver som påtreffes i utillatt forehavende vil "blive anseet med dobbelt straf". Undertegnet av fogd J.T. Thams. I likhet med forgjengeren bestred også sorenskriver Henrichsen Aas sitt embete med flid og dyktighet. Og at han kom i harnisk over naboenes rovdrift med bl.a. å misbruke hans eiendom til beitemark for deres "kreaturer", kan jo tyde på at han også selv holdt dyr.



http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/personer/peter-hanning-hammer

http://brevarkivet.thorvaldsensmuseum.dk/breve/m11796,nr.1

Folketelling 1801: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=18&filnamn=f11902&gardpostnr=14#nedre

Peter giftet seg med Friderica Dortea West 9 Mar 1796, Kobenhavn, Kobenhavn, Denmark. Friderica ble født cirka 1776 , Denmark; døde cirka 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Infanterilieutnant

Anna giftet seg med Arnoldus von Westen Sylow 6 Aug 1790. Arnoldus (sønn av Thomas Edvard von Westen Sylow og Elisabeth Christine Paus) ble født 21 Apr 1759; døde cirka 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ved folketellingen i 1801 bodde jeg på vår hjemgård Togstad Øvre i Næss prestegjeld i Akershus.

Thale giftet seg med Jens Pharo Von Harboe cirka 1800. Jens ble født cirka 1762; døde 13 Mar 1801, Vinger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thale giftet seg med Friedrich Emanuel Sadolin cirka 1802. Friedrich ble født 18 Des 1767; døde 19 Sep 1837, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Matsson. Nils ble født cirka 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Søren Georg Abel var sogneprest. Han var en fremstående mann, som forkynte troen på menneskets evne til å løse alle livets gåter ved hjelp av fornuften. Hans far, Hans Mathias Abel, flyttet som sogneprest til Gjerstad på nyåret 1785. Da han døde i 1804, flyttet hele prestefamilien til Gjerstad i Aust-Agder. Søren Georg Abel ble sogneprest i Gjerstad etter sin far, og her vokste hans sønn, Niels Henrik Abel, opp sammen med en eldre bror, tre yngre brødre og en søster.

Sources: Look at wikipedia about his Son Niels Henrik Abel born 1802.

Søren Georg etterfulgte sin far som Gjerstads sogneprest. Han var ogsaX
stortingsrepresentant i 1814, men ble i 1818 "hudflettet som teolog, lagt
død som politiker, latterliggjort som menneske". Søren Georg og kona Anne
Marie fikk fem barn, deriblant den kjente norske matematikeren Niels
Henrik Abel.

Søren giftet seg med Anne Marie Simonsen cirka 1800. Anne ble født cirka 1780 , Risør, Aust-Agder, Norway; ble døpt 5 Jan 1781 , Risør, Risør, Aust - Agder, Norge; døde 23 Des 1846, Gjerstad, Tysnes, Skånevik, Etne, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

O. giftet seg med Ove Christian Leyrdal Daae 18 Sep 1796, Bergen, Norway. Ove (sønn av Ludvig Daae og Drude Catharina Haar) ble født 11 Apr 1767 , Lindås, Hordaland, Norway; døde 26 Jan 1840, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: George Fredrich Christopher Fasting. George (sønn av Johan Jacob Jacob Fasting og Christiane Sophia Spidberg) ble født 7 Mar 1770 , Jelsa, Suldal, Rogaland, Norway; døde 19 Jun 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Johan Ludvig Heiberg''' (December 14, 1791 X August 25, 1860), Danish poet and critic, son of the political writer Peter Andreas Heiberg (1758X1841), and of the novelist, afterwards the Baroness Gyllembourg-Ehrensvärd, was born in Copenhagen.

In 1800 his father was exiled and settled in Paris, where he was employed in the French foreign office, retiring in 1817 with a pension. His political and satirical writings continued to exercise great influence over his fellow-countrymen. Johan Ludvig Heiberg was taken by K.L. Rahbek and his wife into their house, Bakkehuset (now part of the Danish Maritime Safety Administration). He was educated at the University of Copenhagen, and his first publication, entitled The Theatre for Marionettes (1814), included two romantic dramas. This was followed by Christmas Jokes and New Years Tricks (1816), The Initiation of Psyche (1817), and The Prophecy of Tycho Brahe, a satire on the eccentricities of the Romantic writers, especially on the sentimentality of Ingemann. These works attracted attention at a time when Baggesen, Oehlenschläger and Ingemann possessed the popular ear, and were understood at once to be theopening of a great career.

In 1817 Heiberg took his degree, and in 1819 went abroad with a grant from government. He proceeded to Paris, and spent the next three years there with his father. In 1822 he published his drama Nina and was made professor of theDanish language at the University of Kiel, where he delivered a course of lectures, comparing the Scandinavian mythology as found in the Edda with the poems of Oehlenschläger. These lectures were published in German in 1827.

In 1825 Heiberg came back to Copenhagen for the purpose of introducing the vaudeville on the Danish stage. He composed a great number of these vaudevilles, of which the best known are King Solomon and George the Hatmaker (1825); April Fools (1826); A Story in Rosenborg Garden (1827); Kjøge Huskors (1831); The Danes in Paris (1833); No (1836); and Yes (1839). He took his models from the French theatre, but showed extraordinary skill in blending the words and the music; but the subjects and the humour were essentially Danish and even topical.

Meanwhile he was producing dramatic work of a more serious kind; in 1828 he brought out the national drama of Elves' Hill (Danish: Elverhøi); in 1830 The Inseparables; in 1835 the fairy comedy of The Elves, a dramatic version of Tieck's Elfin; and in 1838 Fata Morgana. In 1841 Heiberg published a volume of New Poems containing A Soul after Death, a comedy which is perhaps his masterpiece, The Newly Wedded Pair, and other pieces.

He edited from 1827 to 1830 the famous weekly, the Flyvende Post (The Flying Post), and subsequently the Interimsblade (1834X1837) and the Intelligensblade (1842X1843). In his journalism he carried on his warfare against the excessive pretensions of the Romanticists, and produced much valuable and penetrating criticism of art and literature. In 1831 he married the great actress Johanne Luise Pätges (1812X1890), herself the author of some popular vaudevilles.
Heiberg's scathing satires, however, made him very unpopular; and this antagonism reached its height when, in 1845, he published his malicious little drama of The Nut Crackers. Nevertheless he became in 1849 director of the RoyalTheatre in Copenhagen. He filled the post for seven years, working with great zeal and conscientiousness, but was forced by intrigues from without to resign it in 1856. Heiberg died at Bonderup Manor, near Ringsted, on 25 August 1860.

His influence upon taste and critical opinion was greater than that of any writer of his time, and can only be compared with that of Holberg in the 18th century. Most of the poets of the Romantic movement in Denmark were very grave and serious; Heiberg added the element of humour, elegance and irony. He had the genius of good taste, and his witty and delicate productions stand almost unique in the literature of his country. First of all he created a Danish critical tradition based upon firm and consequent principles of aesthetics breaking with the often extremely subjective and occasional value judgements of his predecessors. In return he has not avoided being regarded a conservative formalist and elitist by posterity and the reaction against his line was already started by Georg Brandes who was, however, affected by his school too. At any rate most of later Danish critics had to make up their mind about his ideas.

The poetical works of Heiberg were collected, in 11 vols, in 1861X1862, and his prose writings (11 vols) in the same year. The last volume of his prose works contains some fragments of autobiography. See also Georg Brandes, Essays (1889). For the elder Heiberg see monographs by Thaarup (1883) and by Schwanenflügel (1891).

===Sources===

* English Wikipedia: [http://goo.gl/a1Yj9 Johan Ludvig Heiberg]

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Hegelianism Hegelianism]

Familie/Ektefelle/partner: Camilla Cecile Victoire Du Puy. Camilla (datter av Jean Baptiste Édouard Louis Camille du Puy og Julie Henriette Pauline Montroze) ble født 26 Mar 1790; døde 13 Jan 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johan giftet seg med Johanne Louise Pätges 31 Jul 1831. Johanne (datter av Christian Heinrich Pætges og Henriette Hirschborn Hartwig) ble født 22 Jan 1812 , København, Sjælland, Danmark; døde 21 Des 1890, København, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Ernst Emil Jacquesen Aubert 26 Jan 1826, Skanderborg, Danmark. Ernst ble født 28 Jan 1799; døde 11 Mar 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederike giftet seg med Henrik Rachlew cirka 1831. Henrik ble født 15 Jun 1803 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 27 Jun 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Ingeborg Marie Hansdtr. Schriver 3 Sep 1835, Larvik, Vestfold, Norway. Ingeborg ble født 25 Okt 1811 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 12 Jul 1848, Larvik, Vestfold, Norway; ble begravet 15 Jul 1848. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Blandine Fredrikke Christophine Ernstdtr. Aubert 1 Jun 1849, Mandal, Vest Agder, Norge. Blandine (datter av Ernst Emil Jacquesen Aubert og Anna Cathrine Jensdtr. Teilman) ble født 28 Mar 1828 , Heiligenhafen; døde 21 Jan 1900, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrikke giftet seg med Jørgen Jacob Eitzen 18 Aug 1837. Jørgen ble født 12 Feb 1812; døde 1 Apr 1890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Margrethe Kamstrup. Anne ble født 16 Des 1828 , Kragerø, Telemark, Norge; døde 10 Jun 1918, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Abildgaard Holten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Karen Severine Johanne Heiberg (f. 1808)

og var en Datter af Politisekretær P. W. H

Karen giftet seg med Adser Hansen Blume 28 Jul 1832, København, Denmark. Adser ble født 28 Nov 1804 , Spandet Sogn, Nordslesvig, Denmark; døde 19 Aug 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst til Kjeldby, Professor, Døvstummelærer

Familie/Ektefelle/partner: Engelke Marie Rørdam. Engelke ble født 22 Mar 1814; døde 6 Sep 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Emma Rørdam. Emma ble født 4 Sep 1812; døde cirka 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Dr.med., Overlæge, Stadsfysikus i Viborg

Familie/Ektefelle/partner: Minna Bonne. Minna ble født 12 Okt 1856; døde cirka 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edle giftet seg med Christian Andreas Ditzel 19 Apr 1837, Reerslev Kirke. Christian ble født 19 Apr 1805 , Kirke Hvalsø Sogn, Roskilde Amt, Denmark; døde 22 Mai 1893. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Ditzel. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Cathrina Elisabeth Wiese. Cathrina ble født 2 Okt 1796 , Bergen; døde cirka 1835, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes de Krieger. Johannes ble født cirka 1773; døde cirka 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Konsul

{geni:about_me} Skipsreder i Risør. Eier av Holmen verft. Isexportør.

Han var eier av Søndeleed hovedgård, Homme, Ausland og Nipe.

Skipsfører fra Arendal, senere fra Risør,

Stian giftet seg med Elise Clementine Carstensen 28 Des 1839, Aust-Agder, Norway. Elise ble født 25 Mar 1821 , Risør, Aust-Agder, Norway; døde 4 Mai 1902, Risør, Aust Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Louise giftet seg med Clemens Ebbell cirka 1823, Aust-Agder, Norway. Clemens ble født cirka 1796 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joachime Reinholdine Birgitte Schønheyder. Joachime ble født 10 Aug 1809; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sokneprest. Vik og Gloppen.

{geni:about_me} http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15926&tree=IEA

http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam11237.html

Familie/Ektefelle/partner: Anna Stang. Anna (datter av Lauritz Leganger Stang og Johanne Margrethe Conradi) ble født 1 Nov 1812 , Tønsberg, Vestfold, Norway; døde 13 Nov 1878, Lillehammer, Oppland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Didrikke giftet seg med Danchert Wiese 14 Nov 1838. Danchert ble født 14 Nov 1810; døde 1 Sep 1872, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 1 Sep 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Pettersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dr. Wilhelm Uchermann was a beautiful, huge man and strong as a bear. In 1836 he took private discharged his student graduated with honors and the year after the other philosophical examination same character. During his medical studies, which followed thereafter, he practiced in 1840 as candidate at the National Hospital and on 25.11.1842 he received his medical degree with honors. In April following year he was appointed as a private practitioner in Åmot in Oster Valley. It was here he met with local foresters and timber dealers and began to speculate in the forest and timber trade. He was very lucky and assembled within a short time a considerable fortune. In 1845 and 1846 he was appointed a year distriktslege, partly in the north, partly in the south Østerdalen. In 1848 he was the man for election Åmot. From 1855 to host 1856, he tried as a farmer, but abandoned it. He moved to Lillesand, where he later practiced as a doctor. At the same time he struck on the ship owner, and thereby increase their wealth substantially. From 1861 he was mayor of sunnhetskommissjonen (footnote: health council) for Lillesand, West Moland, Hoivåg and Birkenes and from 1866 also Heigrefos. In 1862 he became infected with diphtheria, which almost killed him. That same year his first wife died of pulmonary tuberculosis. She left her five children, who needed instruction and supervision. To this he hired the 21-year-old Miss Augusta Arentz. And she must be at least (47) its task well, for the following year, he may marry. He died in Lillesand on 29.12.1874 of kidney stones (uremi). His wife moved to Christiania, where she died 03.06.1808.

Wilhelm Uchermann var en vakker, kjempestor mann og sterk som en bjorn. I 1836 tok han privat dimittert sin studenteksamen med laud og året etter den filosofiske anneneksamen med samme karakter. Under sitt medisinske studium, somfulgte deretter, praktiserte han i 1840 som kandidat ved Rikshospitalet og 25.11.1842 fikk han medisinsk eksamen med laud. I april folgende år nedsatte han seg som privat praktiserende lege i Åmot i Osterdalen. Her kom han sammenmed skogsfolk og trelasthandlere, og påvirket av disse begynte han å spekulere i skogshandel og trelast. Han var meget heldig og samlet seg innen kort tid en betydelig formue. I 1845 og 1946 var han i et år konstituert distriktslege, dels i nordre, dels i sondre Osterdal. I 1848 var han valgmann for Åmot. Fra 1855 til hosten 1856 forsokte han seg som gårdbruker, men oppga det. Han flyttet til Lillesand, hvor han senere praktiserte som lege. Samtidig slo han seg på skipsrederi og oket derved sin formue betydelig. Fra 1861 var han ordforer i sunnhetskommissjonen (fotnote: helserådet) for Lillesand, vestre Moland, Hoivåg og Birkenes og fra 1866 også for Heigrefos. I 1862 ble han smittet av difteri, som nær hadde tatt livet av ham. Samme år dode hans forste hustru av lungetuberkulose. Hun etterlot sig fem barn, som trengte undervisning og tilsyn. Hertil ansatte han den 21 årige froken Augusta Arentz. Og hun måha fylt (47)sin oppgave godt, for allerede året etter tok han hende til ekte. Han dode i Lillesand den 29.12.1874 av nyresten (uremi). Hans hustru flyttet til Christiania, hvor hun dode

03.06.1808.*

Wilhelm giftet seg med E. Uchermann 23 Des 1843, Romedal, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rosine Lovise Augusta Arentz. Rosine ble født 20 Jul 1841 , Oslo, Norway; døde 3 Jun 1908, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: s. hansen heiberg schreuder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Støren Brun. Johan ble født cirka 1792; døde cirka 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Løitnantenke

Familie/Ektefelle/partner: Johan Støren Brun. Johan ble født cirka 1792; døde cirka 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Født: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=106232&urnread_imagesize=gigant&show=19#toppen

Gift: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=106426&urnread_imagesize=gigant&show=259#toppen

Død: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=106812&urnread_imagesize=gigant&show=137#bunnen

Christine giftet seg med Peter Børresen Sandberg 24 Jan 1834, Domkirken, Trondheim. Peter ble født 25 Aug 1807 , Skogn, Alstadhaug; ble døpt 13 Sep 1807 , Alstadhaug Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peder Rasmussen Kjeldsberg 25 Aug 1818, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Peder ble født 4 Des 1788 , Roros, Sor-Trondelag, Norway; døde 15 Okt 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrich Schnell Schriver. Henrich ble født cirka 1795; døde cirka 1832. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Carsten Müller. Jørgen ble født cirka 1773; døde cirka 1845. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Caspar Christie. Hartvig (sønn av Johan Koren Christie og Anne Thue Ross Brodtkorb) ble født 12 Jul 1788 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway; døde 22 Mai 1869, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ved Berthas fødsel påtok Sergeant Knut Hagen seg farskapet til Bertha Marie. Det gikk rykter om at hennes mor Thale Maria Aahrenfeldt Hanning var blitt gravid med en dansk officer av adelig slekt. I Berthas dåpsinnførsel 24.12.1798 i kirkeboken for Vinger (1772-1813) står foreldrene oppført som Knut Nielsen Hagen og Anne Olsdatter, og hvis ryktene taler sant, må kirkeboken i så fall basere seg på forfalskete opplysninger, noe som har formodningen mot seg. Likeledes er Bertha oppført i folketellingen for 1801 for Vinger som datter av de to samme og bosatt sammen med de og to eldre søsken i militærforlegningen på Kongsvinger. Immanuel Sadolin, dengang 34 år gammel, ugift og med løytnants grad, er ifølge samme folketelling også bosatt i forlegningen. Thale Maria Ahrenfeldt Hanning var gift 1. gang med kaptein og gårdbruker Jens Pharo Harboe og bosatt på gården Øvre Togstad på Nes i Akershus ifølge folketellingen for 1801. Kaptein Harboe er også registrert i folketellingen for 1801 i Vinger bosatt i samme forlegning som Immanuel Sadolin og Knut Hagen og familie, med tilførselen 39 år, gift i 1. ekteskap, men konen bosatt "paa landet". Som vi ser, er det en viss forbindelse med alle involverte parter her, men det er likevel ikke noe bevis for at "familietradisjonen" om Berthas opphav er riktig.

Etter kaptein Harboes død, giftet Thale Maria seg med Friedrich Emanuel/Immanuel Sadolin som adopterte Bertha Marie. Det var ingen uvanlig foreteelse at barn fra barnerike familier fra enklere kår ble pleie- eller adoptivbarn i mer bemidlede familier.

Bertha giftet seg med Jens Mogens Aalborg Theiste cirka 1819. Jens (sønn av Lars Christian V. Theiste og Anne Cathrine Jensen Aalborg) ble født 19 Jun 1793 , Rakkestad, Østfold, Norge; døde 29 Sep 1871, Skien, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margretha giftet seg med Kjetil Knutsson Øyan cirka 1821. Kjetil ble født cirka 1793; døde 9 Apr 1852, Bergdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Niels Henrik Abel''' (August 5, 1802 X April 6, 1829) was a noted Norwegian mathematician[1] who proved the impossibility of solving the quintic equation in radicals.

==Sources and Resources==

* [http://en.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Abel Wikipedia, English]
* [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Niels_Henrik_Abel/utdypning Norsk Biografisk Leksikon]

==Biografi==
Niels Henrik Abel, født 5. august 1802, fødested Finnøy el. Nedstrand (nå Tysvær), Rogaland, død 6. april 1829, dødssted Froland, Aust-Agder. Matematiker. Foreldre: Sogneprest Søren Georg Abel (1772X1820; se NBL1, bd. 1) og Anne Marie Simonsen (1781X1846). Ugift.

Niels Henrik Abel var en usedvanlig matematisk begavelse og utførte tross sin tidlige død en rekke epokegjørende matematiske arbeider.

Da Abel ble født, bodde foreldrene på Finnøy prestegård i Rogaland, men mye kan tyde på at Niels Henrik ble født i nabosognet, idet foreldrene var gjester hos sorenskriveren i Nedstrand i juli/august dette året. Det ble fortalt at han kom til verden tre måneder for tidlig, tilsynelatende livløs, og at han først etter å ha blitt vasket med rødvin gav fra seg de første livstegn, og at han da ble lagt i tykke lag av bomull for at «det svake livslys ikke skulle viftes ut».

Sogneprest Abel var lenge høyt skattet av sine sognebarn. Hans tid som elev og student i Danmark hadde falt sammen med en epoke da opplysningstidens ideal og revolusjonsideene fra Frankrike gjorde seg gjeldende, og i alt sitt virke senere hyllet fader Abel nettopp det forstandige og nyttige. Han forkynte ut fra en klippefast tro på menneskets evne til ad fornuftens vei å løse livets gåter. På Finnøy startet han et leseselskap, han vaksinerte sine sognebarn mot kopper, og som en reaksjon på krigshendingene ute i Europa gjorde han en stor innsats da kystforsvaret ble organisert.

1804 flyttet familien fra Finnøy, ettersom Søren Abel hadde fått embetet som sogneprest i Gjerstad etter sin far, Hans Mathias Abel, som hadde vært prest der i nesten tjue år. Søren Abel hadde vokst opp i Gjerstad, og her hadde han også arbeidet som kapellan under sin far, før han fikk embetet på Finnøy. Men det var ikke bare han som nå kom nærmere sine hjemtrakter. Fra Gjerstad var det kort vei til Risør, der fru Abel hadde vokst opp som eldste datter i det velstående handelshuset Simonsen. Hennes far, Niels Henrik Saxild Simonsen, var reder og handelsmann og på denne tid den rikeste mannen i Risør.

I Gjerstad vokste nå Niels Henrik opp, sammen med etter hvert fem søsken, en eldre bror, tre yngre brødre og en søster. Sogneprest Abel fortsatte sitt ivrige arbeid med å opplyse og forbedre livsvilkårene for sine sognebarn. I mye av dette arbeidet stod han i nær kontakt med Det Kgl. Selskab for Norges Vel og dets organ Budstikken, og når han målte og kontrollerte avlingene rundt om i bygda, for senere å utdele premier, hadde han sine sønner med.

Fader Abel var en fullblods rasjonalist, av den typen som senere ble kalt «potetprest». I beste rasjonalistiske ånd skrev han en katekismeforklaring, Religions-Spørsmaal med Svar, indrettede efter de Unges Fatte-Evner, med i alt 337 spørsmål og svar. Boken ble trykt i København 1806, og i løpet av de neste ti årene kom den i fem opplag her til lands, og ble brukt på linje med Pontoppidans gamle pietistiske forklaring.

Niels Henriks mor synes å ha trivdes best i selskap og i festlig lag. Sju år gammel hadde hun mistet sin mor, og siden vokst opp med to stemødre i et hus vel vant med all den luksus tiden kunne gi. På Gjerstad arrangerte hun ogsåmangt et galant ball: Opp til hundre mennesker kunne være samlet i prestegårdens mange rom, og etter middag og storslagen servering danset de til den lyse morgen til musikk fra fioliner, klarinetter, valthorn og fagott. Fru Abel brydde seg mindre om sine barn, og mye tyder på at hun tidlig ble alkoholisert.

Niels Henrik og brødrene ble undervist av faren, og i de første årene også av en søster av moren, senere også av en Lars Thorsen Vævestad, som ble lærer og kirkesanger i bygda. Farens trykte katekismeforklaring var trolig barnas første lesebok, og til undervisningen hadde han også håndskrevet en lærebok i historie, geografi, morsmål og matematikk. I matematikk er det ikke bare oppskrevet multiplikasjons- og divisjonstabeller, men også addisjons- og subtraksjonstabeller, og i første linje står det her pussig nok: 1+0=0.

Da det skjellsettende året 1814 kom, var sogneprest Abel godt orientert om de politiske forholdene, og han priste det frie Norge. Høsten 1814 ble han valgt som representant fra sitt distrikt, Nedenes amt, til det overordentlige Storting. Også 1818 var han stortingsrepresentant, og ved begge anledninger gjorde han seg bemerket, mest i negativ retning. Under tingsamlingen høsten 1814 ble han kritisert for en kveld å ha invitert noen bondetingmenn til et stort punsjlag, for deretter å få dem til å følge ham i en viktig avstemning dagen etter. Å diskutere sakene i private sammenkomster på forhånd ble nærmest sett på som fusk, og å bruke alkohol i en slik sammenheng var forkastelig. Abels handlemåte ble sterkt fordømt, til tross for at saken som på denne måten ble vunnet hadde de flestes sympati; det gjaldt nemlig svenskekongens vetorett i naturalisasjonsaker.

Under sitt opphold i hovedstaden høsten 1814 hadde sogneprest Abel blitt kjent med Christiania katedralskole (Stortinget holdt sine møter i skolens festsal inntil 1866). Han ble kjent med skolens lærere, og ganske sikkert også med de stipendmuligheter skolen rådde over. Allerede neste høst bestemte han at eldstesønnen, Hans Mathias, skulle reise til Christiania for å begynne på skolen der. Men da tidspunktet for avreisen nærmet seg, ble gutten så trist ognedfor over å skulle forlate hjemmet at faren likevel ikke turde sende ham fra seg, og så sendte han Niels Henrik i stedet. Tretten år gammel reiste altså Niels Henrik hjemmefra, og i oktober 1815 møtte han opp på den gamle skolen i Christiania. Han passerte opptaksprøven til første klasse, og kort tid etter skrev han hjem at han kjente seg «ret i sit Element».

Ved de store skolereformene rundt 1800 hadde et faglærersystem blitt innført i stedet for det gamle klasselærersystemet, der én lærer hadde undervist en klasse i alle fag og med hovedvekt på de klassiske fagene. På papiret innebar nyordningen at levende språk og realfag ble opptatt i fagkretsen, og en mer human elevbehandling og en sterkere markering av skolens oppdragende virksomhet var kommet i forgrunnen. Der det før var korporlig straff som skulle holde arbeidsmoral og innlært kunnskap på plass, skulle det nå appelleres til elevens æresfølelse og fornuft, og det ble lagt vekt på å vekke den enkeltes interesse. Men kompromissene snek seg fort inn: I moderne fremmedspråk måtte én lærer undervise i både tysk, fransk og engelsk, og i realfag fantes verken lærerutdannelse eller lærebøker. De klassiske fagene med latin i spissen dominerte fremdeles elevenes arbeidsoppgaver.

Den store avvekslingen i skolehverdagen var de åtteXti ulike teaterforestillingene som det private Dramatiske Selskab satte opp hver høst og vår. Disiplene ved katedralskolen fikk fribilletter til generalprøvene X teateret var også en møteplass for skolens gutter med byens unge av begge kjønn, og selv om de aller fleste på denne tiden var svært teaterinteresserte, kan mye tyde på at Niels Henrik etter hvert ble en ekstra ivrig teatergjenger.

Etter ett år ved skolen fikk han selskap av storebror Hans Mathias. De kom i samme klasse, bodde sammen på hybel, og storebroren fikk helst bedre karakterer. Det var først i 1818, etter at Bernt Michael Holmboe ble ansatt som matematikklærer og begynte å gi elevene selvstendige oppgaver, at Niels Henriks spesielle evner viste seg. Unge Abels engasjement i matematiske problemstillinger forbløffet og imponerte, men lærerne ble også urolige for ensidigheten i hans interesse og konsentrasjon. Holmboe var inspirert av nye pedagogiske ideer, og etter å ha oppdaget Abels enestående evner gav han privatundervisning og rettledet Abel videre i den matematiske litteraturen.

Omstendighetene omkring Abels matematiske «oppvåkning» har imidlertid også en annen ramme: Samtidig med at den 16-årige Abel fikk Holmboe som lærer, og med liv og sjel konsentrerte seg om matematiske oppgaver (også hans boklån i skolebiblioteket endret karakter på denne tiden, fra skjønnlitteratur til fysikk og matematikk), gikk det dramatisk nedover med familien hans.

Det begynte med farens katekisme. Den rasjonalisme og «potetprest-teologi» som hadde dominert undervisning og kirkeliv, stod for fall. Den største autoritet i alle lærespørsmål var nå lagt til landets nye universitet, og ved det teologiske fakultet satt professor Svend Borchmann Hersleb og lektor Stener Johannes Stenersen, som begge stod i et personlig og beundrende forhold til dikterpresten og folkeopplyseren N. F. S. Grundtvig i Danmark. Særlig lektor Stenersen så det som sin oppgave å utrydde den vranglære og store villfarelse han mente å se i norsk undervisning. Og det verste eksempelet på gal tenkemåte og forfeilet teologi mente han å finne i sogneprest Abels katekisme. I landets største presseorgan, Det Norske Nationalblad, ble Abels bok gjennomgått punkt for punkt, mer enn 30 sider over flere numre, og konklusjonen var klar: Gjerstad-presten var en av de største hedningene i landet, og så grovt hadde Abel feilet på sannheten at han måtte ta ansvar for at minst 10 000 norske sjeler nå var på vei til den sikre fortapelse. Sognepresten tok til motmæle, og noen støttet ham, men det var Stenersens dom som ble stående. Abel var den mest utskjelte teolog i landet, og gjenstand for flere spottevers i avisene («Abel spandabel / Hva koster din Sabel / To ort og to / Hvis den er god» o.l.).

Niels Henriks synlige reaksjon på alt dette skal ha vært «overdrevet» munterhet. I februar 1818 kom faren til hovedstaden for å delta i Stortingets forhandlinger. Også her skulle han komme til å lide knusende nederlag, men før han nå ble lagt død også som politiker, hadde Søren Abel sine seire på Stortinget. Det var hans forslag om å opprette en veterinærskole i Norge som ble lagt til grunn for Stortingets beslutning, og i diskusjonen om «Lov angaaende delærde Skoler» var han den fremste forsvareren for nyordningene. Sogneprest Abel stod her i sterk opposisjon til greskprofessor Georg Sverdrup, som på sin side fikk flertallet på Stortinget med seg i et vedtak som innebar en tilbakevending til klasselærersystemet. Statsråd Niels Treschow sørget imidlertid for at vedtaket ikke fikk kongelig sanksjon.

Det som førte til stortingsmann Abels fall, var at han fra Stortingets talerstol påstod at Carsten Anker X eieren av Eidsvoll jernverk og verten for Riksforsamlingen i 1814 X hadde gått fra løfter om utbetaling av pensjoner til arbeiderne sine, og at Anker i dette hadde fått hjelp fra en jurist, som også satt på Stortinget. Beskyldningene ble oppfattet som en grov fornærmelse mot hele Stortinget, og siden Abel ikke var villig til å beklage eller trekke tilbake det han hadde sagt, gikk saken så langt at det ble truet med riksrett. Odelstinget fant til slutt ut at riksrett mot Abel ville være å sløse med ressursene, og saken ble henlagt. Men sogneprest Abel reiste tilbake til Gjerstad i september 1818, ferdig som politiker og kompromittert som menneske, og han begynte å drikke, mer enn før.

I Gjerstad visste alle at presteparet nå drakk heftig, og at de helst drakk hver for seg. Med fader Abel gikk det imidlertid raskt nedover, og han døde våren 1820, 48 år gammel. Fru Abel hadde den siste tiden helst ikke villet setil sin mann, og det ble sagt at han ville ha dødd i sine egne ekskrementer om det ikke hadde vært for gode hjelpere i bygda. I begravelsen, foran øynene på presten fra Risør og med hele prestegården full av gjester, drakk hun seg full og gikk åpenlyst til sengs med en tjenestekar.

På katedralskolen i Christiania reagerte de to Abel-sønnene ulikt på familiens og farens gradvise undergang. Niels Henrik hadde fått tak på matematikken og tilegnet seg ny kunnskap med en slik fart at Holmboe i karakterprotokollen alt hadde omtalt ham som «et udmærket mathematisk Genie», men i de andre fagene gikk det tungt. For storebror Hans Mathias sviktet derimot konsentrasjonen fullstendig, karakterene raste nedover, og han gled inn i en depresjon sådyp at rektor måtte sende han hjem med klar beskjed om at han aldri ville greie å ta examen artium. Hans Mathias kom hjem til Gjerstad akkurat tidsnok til farens dødsleie, og resten av livet, i over 20 år, gikk han som en halvtulling i morens skjørtekanter.

Familieansvaret ble nå lagt på Niels Henrik, for heller ikke i det tidligere så velstående handelshuset Simonsen i Risør var det nå noe å hente: Den rike morfar Simonsen hadde gått konkurs i nedgangstidene etter napoleonskrigene,og våren 1820 døde også han, ribbet og fattig. Så lenge Niels Henrik levde, prøvde han på ulike måter å hjelpe sin mor og sine søsken.

Niels Henrik Abel ble student 1821, med middels karakterer, bortsett fra i matematikk, der det selvsagt var beste karakter. Allerede som nybakt student hadde han trolig større matematiske kunnskaper enn noen annen her til lands. Holmboe hadde lært ham det han kunne, og Abel hadde studert videre på egen hånd. Han hadde lånt matematisk litteratur fra et ganske velutstyrt universitetsbibliotek, bl.a. Newton, Euler, Lagrange og Gauss, samt de nyeste fagpublikasjoner og tidsskrifter fra Paris.

Allerede før han ble student, hadde han begynt på det som skulle bli hans første store matematiske bragd, nemlig arbeidet med femtegradsligningen. Abel trodde først han hadde funnet løsningen på den generelle femtegradsligningen,den som europeiske matematikere hadde vært på jakt etter i over 250 år. De to matematiske professorene i Christiania, Søren Rasmussen og Christopher Hansteen, fant ingen feil i Abels formler, og sendte arbeidet videre til den ledende matematikeren i Norden, professor Ferdinand Degen i København. Han oppdaget heller ingen feil, men tvilte likevel på at den løsningen som så mange fremragende matematikere hadde søkt etter, nå virkelig skulle ha blitt funnet av en ukjent student i det fjerne Christiania. Degen merket seg likevel Abels uvanlige skarpsinn, og mente at en så talentfull ung mann ikke burde bruke sine krefter på en så «steril gjenstand» som femtegradsligningen, men heller på «de elliptiske Transcendenter», for da, skriver Degen X og dette blir han husket for i matematikkhistorien X vil han (Abel) «opdage maghellanske Gjennemfarter til store Partier af eet og samme uhyre analytiske Ocean».

Abel skulle komme til å gjøre begge deler: Han skulle vise at den generelle femtegradsligningen ikke lar seg løse ved hjelp av de klassiske regneoperasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Og de«elliptiske Transcendenter», dvs. elliptiske funksjoner og integraler, ble det neste feltet Abel skulle gjøre grunnleggende nytt arbeid innenfor. Abel fant virkelig magellanske gjennomfarter og kartla et nytt analytisk osean. Hankom med nye innfallsvinkler og etablerte synspunkter som skulle omforme matematikken som vitenskap.

Som fersk student fikk Abel friplass på studenthjemmet Regentsen, som var en del av Mariboegården i Prinsens gate, hvor universitetet holdt sine forelesninger. 1822 tok han den obligatoriske anneneksamen, en ganske omfattende forberedende prøve, som var en utvidelse av «førsteeksamen», dvs. examen artium. Også ved anneneksamen var Abels karakterer middels, bortsett fra i matematikk. Og så var det ikke stort mer å studere ved universitetet for en som ikke valgte de vanlige embetsstudiene teologi, medisin eller jus; noe realfagstudium fantes ennå ikke.

Noen av professorene støttet Abel økonomisk av egne midler; professor Hansteen åpnet sitt hjem for ham, og her møtte Abel henne han skulle kalle «sin anden Mor», fru Hansteen. Han lånte bøker og studerte matematikk på egen hånd på det lille loftsværelset i universitetsgården. Her hadde han boende hos seg en yngre bror, Peder, som han delte seng med og hjalp frem til examen artium. Også søsteren Elisabeth hjalp han senere til stilling i Christiania.

Våren 1823 debuterte Abel med en artikkel i tidsskriftet Magazin for Naturvidenskaberne, som dette året kom med sitt første nummer. Også et par andre kortere arbeider av Abel ble publisert her, men redaksjonen skjønte fort at dette ikke var lesestoff for det allment interesserte publikum. Abel skrev denne våren også et større og trolig enda viktigere matematisk arbeid X på fransk X om «en almindelig Fremstilling af Muligheden at integrere alle mulige Differential-Formler», og søkte universitetet om støtte til å publisere det. Professorene Rasmussen og Hansteen var positive, men kollegiet var forsiktig, og i papirbunkene mellom ulike kontorer ble dette arbeidet sporløst borte for alltid.

Rasmussen og Hansteen og andre som støttet Abel var klar over at han måtte utenlands for å lære mer, og Abel ville gjerne selv få kontakt med et europeisk miljø; derfor dette arbeidet på fransk. De stedene der det fremfor alt foregikk matematisk forskning var ved L'École Polytechnique i Paris, og i Göttingen hos den store Carl Friedrich Gauss, som ble regnet som Europas ledende naturvitenskapsmann. Men mangelen på offentlige midler tvang Abel til å bli værende ved universitetet i Christiania i fire år, for å studere «de lærde Sprog og andre for hans Hovedstudium Mathematiken nyttige Bividenskaber», som det heter i departementenes skrivelser.

Sommeren 1823 gav professor Rasmussen av egen lomme 100 spesidaler for at Abel i alle fall skulle få reise til København for å besøke matematikerne der. I København oppdaget han at han nok kunne like mye matematikk som noen der ibyen, og at universitetsbiblioteket i Christiania var like godt forsynt med matematisk litteratur som noe bibliotek i København. Han leste matematikk, arbeidet litt med Fermats siste sats, og deltok i studentlivet.

Abels moster, hun som hadde undervist ham hjemme på Gjerstad, var blitt gift med en dansk sjøoffiser, Peder Mandrup Tuxen, og Abel bodde i deres hjem ved marinebasen på Christianshavn. På et ball der møtte han en ung pike, Christine Kemp, som senere skulle bli hans forlovede. Det ble spilt vals, en nymotens danseform den gangen, som i alle fall ikke Abel mestret, og han og Christine ble så stående og se på hverandre i stedet, og X sies det X tråkket nærmest hverandre på tærne før de i stor forlegenhet fikk rygget ut av dansegulvet. Et knapt år senere kom Christine Kemp til Norge, som guvernante i Son. Og da Abel i juleferien 1824 forlovet seg med henne, vakte det forundring blant hans kamerater på Regentsen X en undring som nok både skyldtes deres oppfatning av Niels Henrik og hans forhold til det annet kjønn, og det faktum at han ikke hadde utsikter til en økonomi som kunne tillate noe snarlig giftermål.

I løpet av våren 1824 hadde arbeidet med å skaffe Abel offentlig støtte kommet så langt at det ble innvilget 200 spesidaler i statlig stipend i to år, samt løfte om en utenlandsreise med 600 spesidaler i nye to år. Samtidig fikk han av egne midler trykt avhandlingen om femtegradsligningen. Han hadde skrevet på fransk og presset beviset sammen på seks små sider, noe som gjorde det nesten uforståelig, og det ble da heller ikke det adgangstegnet til det lærde Europa som han hadde tenkt seg.

Sommeren 1825, til tross for forlovelsen, syntes Abel det var i lengste laget å vente to år i Christiania, og han skrev et personlig brev til kong Karl Johan og bad om å få reise utenlands straks. Han fikk tillatelsen, og i september 1825 fikk han båtleilighet med en frakteskute fra Christiania med kurs for København. Planen og vilkåret for stipendet var å dra til Gauss i Göttingen og så videre til Paris. Men da han kom til København la han om reiseruten:Han drog til Berlin i stedet, medbringende bl.a. anbefalinger fra den danske matematikeren von Schmidten.

Det at Abel drog til Berlin, må sies å ha vært et lykketreff i hans liv: Her møtte han en matematikkinteressert ingeniør, August Leopold Crelle, som bygde veier og planla jernbaner og hadde høy status i den prøyssiske hovedstaden. Og i møtet med Abel fikk nå Crelle mot til å gå i gang med det som lenge hadde vært et ønskemål, nemlig i Berlin å gi ut et matematisk tidsskrift som kunne ta opp konkurransen med de veletablerte i Frankrike. Alt på nyåret 1826 kom første nummer av Journal für die reine und angewandte Mathematik, og her skulle Abel publisere det meste av det han rakk å skrive. Mye takket være Abels arbeider fikk Crelles Journal straks ry som et av Europas ledende fagtidsskrifter (og tidsskriftet utkommer ennå, stadig med internasjonalt ry).

Abel ble værende fire måneder i Berlin, og han hadde en inspirerende tid sammen med Crelle og andre matematikere i kretsen rundt ham. Abel ble invitert til «salonger» og private selskaper, han gikk på teater, og fremfor alt, han arbeidet. Det første han publiserte i Crelles Journal var en utvidet versjon av beviset for at den generelle femtegradsligningen ikke var løsbar ved rotutdragning. Ved skarpsindighet og virtuositet påviste han at en eventuell løsning måtte inneholde egenskaper som ingen rotutrykk kan ha. Men mange spesielle ligninger av grad høyere enn fem har løsninger, og i sine videre ligningsteoretiske arbeider fant Abel langt på vei hva som kvalifiserte for slike løsninger.

Første årgang av Crelles Journal inneholder ellers hele sju bidrag fra Abel X to mindre oppgaver/kommentarer og fem avhandlinger, bl.a. et banebrytende arbeid om binomialrekken, der han utreder rekkens konvergenskriterier fullstendig. Abel demonstrerer her en eksakthet og stringens som ofte hadde manglet i matematiske bevis, og han blir en av pionerene for en moderne stringent bevisførsel.

Abel hadde på sin utenlandsreise følge med fire andre unge norske vitenskapsmenn X Christian P. B. Boeck, Balthazar M. Keilhau, Nicolay B. Møller og Otto Tank; «vore reisende unge Lærde» ble de kalt hjemme i Norge, og de to første ble da også senere professorer. For disse fire som først og fremst studerte bergvitenskap og geologi, lå de mest interessante studieområdene sør i Tyskland, i Østerrike, Sveits og nord i Italia. Og Abel, som i flere av brevene klager over hvor melankolsk han kunne bli av å være alene, fulgte med vennene sørover i Europa. Han hadde dårlig samvittighet overfor de bevilgende myndigheter hjemme i Norge, men unnskyldte seg med at han oppsøkte matematikere og astronomer i byene de passerte, og han lærte seg tysk ved å gå i teateret. I Dresden besøkte de også bl.a. den norske maleren Johan Christian Dahl, og de reiste videre til Praha, Wien, Trieste, Venezia, Verona, Bolzano, Innsbruck,Luzern, og til slutt Basel. Derfra reiste Abel alene videre til Paris, og kom dit i juli 1826, ti måneder etter at han hadde forlatt Christiania. Han rapporterte: «Endelig er jeg da kommen til Focus for alle mine mathematiske Ønsker», og den lange omveien forklarer han slik: «Min Lyst til at see mig lidt om var stor og reiser man da blot for at studere det strengt Videnskabelige?»

Selv om Abel nå hadde begynt å publisere sine avhandlinger i Crelles Journal i Berlin, hadde han spart et større arbeid X og noe han mente representerte helt nye innsikter X til det ærverdige Académie i Paris. Og straks etter at han hadde funnet husrom i byen, ved hjelp av den norske maleren Johan Gørbitz, som i nesten 20 år hadde bodd i Paris, begynte Abel å arbeide på det som blir kalt Paris-avhandlingen. (Gørbitz portretterte nå Abel, det eneste portrettet som ble laget av Abel mens han levde.) I ettertid er knapt noen matematisk avhandling blitt så mange lovord til del som denne Abels Paris-avhandling, et addisjonsteorem for algebraiske differensialer. Det som imponerer er Abels kolossale generalitet i problemstillingene; han påviste matematiske sammenhenger ingen tidligere hadde drømt om, og han åpnet for forskningsområder det ennå blir funnet nye aspekter ved.

Abels Paris-avhandling er blitt stående som en milepæl i matematikkens utvikling. Hans scenarium var større enn forgjengernes, og ut fra hans arbeid kom det et vell av sammenhenger og formler. Men hvor kom denne dristigheten fra,og speilet den seg på noen måte i hans private liv?

Abel leverte Paris-avhandlingen fra seg i slutten av oktober 1826, og undertegnet den med «N. H. Abel, Norvegien». Han ble boende i Paris resten av året, og mens han ventet på svar gjorde han ferdig et par andre arbeider. Han vanket i kretser og soareer der både unge og gamle vitenskapsmenn møttes, og Abels karakteristikker av noen av disse profilene kan kanskje gi et glimt av hans selvfølelse. Han skildrer A.-M. Legendre, en av de store matematikerne og også en av Abels inspirasjonskilder, som «en overmaade imødekommende Mand men ulykkeligvis steinalt» X han var 74 år. Om S. D. Poisson, en sentral figur i miljøet, sier Abel at han hadde «en pæn lille Mave» og var «noget indtaget i sig selv» og førte sitt «Legeme med Værdighed», noe også J.-B.-J. Fourier uttrykkelig gjorde. Fourier var sekretær i akademiet, og en av de tre vitenskapsmennene Napoleon i sin tid hadde tatt med seg til Egypt der han ville sivilisere det gamle landet. S.-F. Lacroix, professor ved Sorbonne og L'École Polytechnique, var med Abels ord «frygtelig skaldet og udmærket gammel»; han var 60 år. Og om A. L. Cauchy, en banebryter i matematikken, og den også Abel anerkjente som den største i Paris, skriver Abel: «Cauchy er umaadelig catholsk og bigott. En saare forunderlig Ting for en Mathematiker.»

Abels Paris-avhandling ble lagt til side og glemt X nettopp av denne Cauchy, og så lenge Abel levde var han overbevist om at arbeidet var gått tapt for alltid. Oppholdet i Paris ble en skuffelse, han mistrivdes og kjente seg dårlig, hadde feber og hostet. Og en eller annen, trolig en medisiner i den kretsen av vitenskapsmenn Abel oppsøkte iblant, mente det var tuberkulose Abel led av X en dødsdom den gangen. Selv ville han ikke tro på det, og det var heller ikke mye han kunne ha gjort om han hadde trodd på diagnosen: Selv i Paris var blodigler den vanlige kuren.

Ved årsskiftet 1826/27 reiste Abel, fattig og trett, fra Paris til venner i Berlin. Han hadde tilbud om å bli redaktør for Crelles Journal, men takket nei. Han lengtet hjem og ville gjerne med sin vitenskap tjene sitt fedreland, men Crelle arbeidet videre med å få Abel ansatt i en sikker stilling i Berlin.

Da Abel i slutten av mai 1827 kom tilbake til Norge, ble utenlandsreisen hans nærmest sett på som mislykket. Han hadde ikke fått offentliggjort noe i Paris, og han hadde ikke besøkt den store Gauss i Göttingen. Riktig nok fikk Abel trykt sine arbeider i Crelles Journal, men hvilken prestisje hadde dette nye tidsskriftet i Berlin? Abel fikk ikke fornyet stipendet sitt, han averterte i avisene etter privatelever, og han tok opp et privat lån i Norges Bank, 200 spesidaler, som han aldri rakk å betale tilbake. I tillegg til egne utgifter ville han gjerne gjøre opp for familiens gjeld. Da Finansdepartementet, etter fornyet søknad, igjen hadde nektet å gi stipend til Abel, vedtok det akademiske kollegiet å støtte ham av egne midler.

Abel hadde nå bare et og et halvt år igjen å leve, og denne tiden ble fylt av arbeid med en imponerende rekke avhandlinger, som han på løpende bånd sendte til Crelle i Berlin, som på sin side ikke rakk å publisere i samme takt. Han arbeidet både med algebraiske ligninger, elliptiske funksjoner og uendelige rekker, og leverte banebrytende bidrag på alle felter, og det aller meste ble altså sendt til Berlin. En viktig avhandling om elliptiske funksjoner, i intens prioritetsstrid med den tyske matematikeren C. G. J. Jacobi, ble sommeren 1828 trykt i Astronomische Nachrichten i Altona. Abel brukte nå mye tid på elliptiske funksjoner, og hans teorier banet veien for uante forbindelser mellom analyse, algebra og geometri.

Abel hadde det i denne tiden litt romsligere økonomisk: Da professor Hansteen la ut på en vitenskapelig ekspedisjon til Sibir, overtok Abel noen av undervisningsoppgavene ved universitetet. Han ble konstituert dosent med 400 spesidaler i årlig lønn; vanlig dosentlønn var 600 spesidaler. Men noen utsikt til å oppnå en fast stilling ved universitetet i Christiania fantes ikke. Etter mye tvil hadde Abel nå bestemt seg til å takke ja dersom det ble noen stilling til ham i Berlin, og sommeren 1828 så det ut til å lykkes. Seks uker denne sommeren tilbrakte han sammen med sin forlovede, som nå var guvernante på Froland jernverk ved Arendal, og de gledet seg til å gifte seg og sette bo i Berlin. Men stillingen i Berlin gled i første omgang ut i det blå, og høsten 1828 arbeidet Abel i Chistiania like intenst og kanskje enda mer feberaktig enn før. Han hadde lite sosial omgang, særlig etter at fru Hansteen, i ektemannens fravær, reiste til København.

Abel var sengeliggende og syk i flere uker denne høsten, og innrømmet at det ligningsteoretiske arbeidet nå overgikk hans fysiske krefter. Da det nærmet seg jul, ville han tilbake til Froland, til sin forlovede og venner ved jernverket. Han kom frem på slede, kald og hostende, men glad over gjensynet. Og det ble fortalt at han først begynte å hoste blod da han etter et juleball ville ut og avkjøle seg. I tolv uker ble han liggende på Froland, i et av de staseligste hjem i tiden, og han fikk tilsyn av distriktets beste lege. Innimellom kjente han seg bedre, og ett matematisk arbeid fikk han skrevet: toXtre sider der han på nytt prøvde å formulere innledningstankene til den omfangsrike Paris-avhandlingen.

Sykeleiet ble et dødsleie, tæringen tok overhånd. Abel var bare 26 år og syntes det var forferdelig at alt snart var over. Han forbannet sin Gud og sin tids vitenskap som ikke hadde fått bukt med sykdommen hans; en av husets tjenestejenter som ble satt til å våke med ham om natten, kom senere i affekt når det ble tale om Abels dødsleie. Men raseriet vekslet med apati, og i roligere stunder syntes han synd på sin forlovede som nå ikke ville bli forsørget, og til sin venn Keilhau fikk han formidlet en bønn om at han måtte ta seg av henne. Halvannet år senere var de to virkelig gift, og levde etter sigende lykkelig resten av livet. Men den 6. april 1829 var det definitivt slutt for Niels Henriks del.

Uten å vite hva som hadde skjedd på Froland, ble det to dager senere, den 8. april, skrevet om og til Abel både i Paris og Berlin. Fra Paris ble det meldt at Paris-avhandlingen endelig var funnet igjen. Lovordene begynte straks åstrømme, akademiets pris på 1500 franc ble året etter gitt for Abels arbeid, og pengene havnet omsider hos hans alkoholiserte mor i Gjerstad. Fra Berlin skrev Crelle gledesstrålende at det nå var garantert at Abel ville få fast stilling der i byen. Han skrev: «For din fremtid kan du nå være helt rolig. Du hører til blant oss og er i sikkerhet», og avsluttet: «Du kommer til et godt land, til et bedre klima, nærmere vitenskapen og til oppriktige venner som setter pris på deg og er glad i deg.»

Den 13. april, etter et snøfall større enn noen hadde sett maken til så sent på året, ble Abel gravlagt på Froland kirkegård. Et par år senere ble et monument, bekostet av hans venner, reist på graven.

Fra vitenskapsmenn i Paris kom ønsket om å få Abels samlede arbeider utgitt, og 1839 utkom Xuvres complètes, avec des notes et développements, redigert av B. M. Holmboe. Men Paris-avhandlingen, som hadde vært fremme i Paris i 1829, var blitt borte igjen, og den er ikke med i Holmboes utgave. Paris-avhandlingen ble først trykt 1841, i Paris-akademiets tidsskrift, og den er selvsagt med i den store tobindsutgaven Xuvres complètes de Niels Henrik Abel, som utkom 1881, redigert og kommentert av Ludvig Sylow og Sophus Lie.

Til hundreårsjubileet for hans fødsel 1902 ble det avholdt en billedhuggerkonkurranse om et minnesmerke over Abel. Vinnerutkastet var utført av Ingebrigt Vik, men det var bidraget fra Gustav Vigeland som til slutt ble utført i full størrelse og avduket på Abelhaugen i Slottsparken i Oslo 1908.

Abels berømmelse vokste raskt etter hans død. Hans ry nådde hjemlandet og gjorde ham til en helteskikkelse i det nye Norge, et symbol på hva den nye nasjonen kunne fremby av skarpsinn og skaperkraft, og det innen en av de ærverdigste av alle vitenskaper.

I matematikken satte Abel dype spor etter seg på flere områder. Hans synspunkter og innfallsvinkler var nye og fikk avgjørende betydning for den videre utviklingen av matematikken som vitenskap. Han løste problemer som matematikere hadde strevd med i hundrevis av år, og han formulerte problemstillinger som matematikere ennå i lang tid vil arbeide med.

Hans første område var teorien for algebraiske ligninger. Arbeidet om femtegradsligningen var et gedigent gjennombrudd, og sammen med den franske matematikeren Évariste Galois revolusjonerte Abel ligningsteorien.

Et annet område er integralregningen: Da Abel i 1823 debuterte som matematiker, løste han en integralligning som svar på et mekanisk problem, og dette var trolig aller første gang i matematikkhistorien at en slik ligning ble løst. (Ved en omforming viser det seg at den spesielle integralligningen Abel studerte, samsvarer med det matematiske grunnlaget moderne røntgenfotografi bygger på.) Abels Paris-avhandling med det store addisjonsteoremet for algebraiske differensialer betegner et høydepunkt i hans oppdagelser.

Abels kolossale generalitet i problemstillingene førte ham fra elliptiske funksjoner til den mer generelle teorien for algebraiske funksjoner, og her åpenbarte han uante sammenhenger mellom algebra, analyse og geometri. (Da den engelske matematikeren Andrew Wiles i 1994 X ved å ta i bruk store deler av vår egen tids mest avanserte matematiske teorier og begreper X sensasjonelt løste problemet som går under betegnelsen Fermats siste sats, utgjorde teorien for de elliptiske funksjonene et avgjørende grunnlag.)

Også innen teorien for uendelige rekker var Abel en foregangsmann. I behandlingen av kriterier for konvergens og divergens leverte han fundamentale bidrag, og ved siden av Cauchy står han blant grunnleggerne av moderne rekketeori.

Med den stringens Abel i alt sitt arbeid la for dagen, var han X sammen med Gauss og Cauchy X skaper av en moderne matematisk bevisførsel.

===Verker===
Publikasjoner
* Xuvres complètes (red. av B. M. Holmboe), 1839
* Xuvres complètes de Niels Henrik Abel (red. av L. Sylow og S. Lie), 2 bd., 1881

Etterlatte papirer
* Brev m.m. i Håndskriftsamlingen, NBO

===Kilder og litteratur===
* C. A. Bjerknes: Niels Henrik Abel. En skildring af hans liv og videnskabelige virksomhed, Stockholm 1880
* S. H. Finne-Grønn: Abel, den store mathematikers slegt, 1899
* E. B. Holst, C. M. Størmer og L. Sylow (red.): Festskrift ved hundreaarsjubilæet for Niels Henrik Abels fødsel, 1902
* G. Mittag-Leffler: Niels Henrik Abel, Stockholm 1903
* Ø. Ore: Niels Henrik Abel. Et geni og hans samtid, 1954
* L. Gårding og C. Skau: XNiels Henrik Abel and solvable EquationsX i Archives for History of exact Sciences,vol. 48 nr. 1, 1994, ss. 81X103
* A. Stubhaug: Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid, 1996

==Wikipedia-artikkel==

Biografi

Oppveksten

Faren, Søren Georg Abel.

Moren, Anne Marie Simonsen.Niels Henrik ble født på Finnøy, hvor faren Søren Georg Abel var sogneprest. Abels far var en fremstående mann, og han forkynte troen på menneskets evne til å løse alle livets gåter ved hjelp av fornuften. Bestefaren til Niels Henrik, Hans Mathias Abel, flyttet som sogneprest til Gjerstad på nyåret 1785. Da han døde i 1804, flyttet hele prestefamilien til Gjerstad i Aust-Agder. Søren Georg Abel ble sogneprest i Gjerstad etter sin far, og her vokste Niels Henrik opp sammen med en eldre bror, tre yngre brødre og en søster.

I 1815 ble Niels Henrik sendt hjemmefra for å begynne på katedralskolen i Christiania. Familien hadde dårlig råd, så både Niels Henrik og den eldre broren Hans Mathias hadde friplass på skolen. Skolens matematikklærer på den tiden var Hans Peter Bader. Han underviste på gamlemåten og var kjent for å være ganske brutal. Hvis en elev hadde gjort noe galt gikk han ikke av veien for fysiske avstraffelser. I november 1817 slo han en elev så hardt at denne døde, og etter dette ble han fjernet fra stillingen.

Bernt Michael Holmboe ble da tilsatt i stillingen, og han ble Abels matematikklærer. Holmboe var en svært kunnskapsrik og dyktig matematikklærer, og før han fikk stillingen på katedralskolen hadde han vært assistent for professorChristopher Hansteen ved universitetet. Undervisningen til Holmboe var ganske forskjellig fra den gamle lærerens. Han begynte blant annet å gi elevene selvstendige oppgaver, noe som ikke var så vanlig på den tiden. Dette ser ut til å ha vært noe som gav gnisten til Abels interesse for matematikk, og etter kort tid oppdaget Holmboe at den unge studenten hadde enestående matematiske evner.

Holmboe ga deretter Niels Henrik privatundervisning og rettledet ham i den matematiske litteraturen. Niels Henrik fikk låne Holmboes matematikkbøker fra universitetet, og han studerte dem ivrig. En av bøkene som hadde stor påvirkning på ham var Leonhard Eulers innføringsbok i matematisk analyse. Det har blitt sagt at uten påvirkningen til Bernt Michael Holmboe er det ikke sikkert vi hadde hatt noen Abel (som den store matematiker han ble).[1]

===Studenttilværelsen===

Som ung student hadde Niels Henrik sannsynligvis større kunnskaper i matematikk enn noen andre i Norge på den tiden. Etter at Holmboe hadde lært ham alt han kunne, hadde Abel studert videre i verkene til de store matematikerne, som Newton, Euler, Lagrange og Gauss. Det fantes ikke noen studier i realfag ved Det Kgl. Frederiks Universitet på den tiden, så da Abel hadde tatt de forberedende prøvene var det ikke så mye mer for ham å studere der, hvis han ikke skulle følge de vanlige embetsstudiene. Han måtte derfor studere på egen hånd.

Våren 1823 publiserte Abel en artikkel i Magazin for Naturvidenskaberne, som var det første vitenskapelige tidsskriftet i Norge. På denne tiden var det noen av professorene ved universitetet som forsto at Abel måtte utenlands forå lære mer, men mangelen på midler gjorde at han måtte bli i Christiania. Sommeren 1823 fikk han likevel muligheten til å reise til København og besøke Nordens fremste matematiker Degen. Det var under dette oppholdet Abel begyntestudiene av elliptiske funksjoner, som han senere skulle bli så kjent for. Her møtte han også Christine Kemp, som han ble forlovet med året etter. De to ble forlovet i Son julen 1824 Abel var da privatlærer i matematikk der for Johan Fredrik Strøm, sønn av den lokale overtollbetjenten. Dette var noe han hadde tatt på seg som en tjeneste for sin venn studenten Morten Kjerulf, som underviste i latin og gresk, men som ikke var matematiker. I Son fikk Abel vite at en familie trengte en guvernante, og han var ikke sen om å foreslå jomfru Kemp.

===Utenlandsoppholdet===

I et sterkt ønske om å komme utenlands, skrev Abel et personlig brev til kong Karl III Johan, og til slutt fikk han sitt etterlengtede stipend. Høsten 1825 reiste han ut. Planen var at han skulle reise til Göttingen for å besøke Gauss, og deretter reise videre til Paris. Da han kom til København endret han derimot planene og reiste til Berlin i stedet. Her møtte han August Leopold Crelle, som var en matematikkinteressert ingeniør. Crelle hadde lenge ønsket å gi ut et matematisk tidsskrift som kunne ta opp kampen med de veletablerte franske, og våren 1826 kom første nummer av Journal für die reine und angewandte Mathematik ut (ofte kalt Crelles Journal). Her skulle Abel publisere det meste av det han skrev, og det var mye på grunn av artiklene til Abel at tidsskriftet raskt fikk ry som ett av Europas ledende.

Den første artikkelen Abel publiserte i Crelles Journal var en utvidelse av beviset for at en generell femtegradsligning ikke kan løses ved rotutdragning. Etter fire måneders opphold i Berlin reiste Abel videre i retning Paris. På Abels tid representerte Paris det viktigste matematiske miljøet i verden, og byen var ett av hovedmålene på den store utenlandsreisen. Her virket store matematikere som Cauchy, Poisson, Legendre og Fourier. Laplace var ikke lenger aktiv, men Abel hadde studert arbeidene hans og hadde stor respekt for ham. Sommeren 1826 kom han endelig til Paris, og han begynte arbeidet med den såkalte Paris-avhandlingen. Hovedfokus i denne avhandlingen er et addisjonsteorem for elliptiske integral. I oktober 1826 leverte han inn sin store avhandling til vitenskapsakademiet, og han ble værende ut året for å vente på svar. Svaret uteble, og Abel mistrivdes stadig mer i byen. I tillegg var han blittsyk, og han følte seg dårlig. Oppholdet i Paris ble en skuffelse for Abel. Han opplevde den store Cauchy som både sær og arrogant, og Poisson, Fourier og andre av matematikerne fra Paris jobbet stort sett bare med fysikk på den tiden. Ved årsskiftet 1826/1827 reiste Abel tilbake til Berlin. Han fikk da tilbud om å bli redaktør av Crelles Journal, men på grunn av hjemlengsel takket han nei. Crelle på sin side begynte å arbeide for å gi Abel en sikker stilling i Berlin.

===Hjemkomsten===

Mens Abel var i Paris fikk han tuberkulose, og han var allerede merket av sykdommen da han vendte hjem i mai 1827. Stillingen i Berlin dro ut, og Abels lønnsbetingelser kom heller ikke i orden. Likevel fortsatte han arbeidet sitt, og på høsten 1827 arbeidet han først og fremst på den store avhandlingen om elliptiske funksjoner. Da denne avhandlingen var avsluttet tok han opp igjen arbeidet med ligningsteori. Gjennom sine publikasjoner i Crelles Journal begynte Abel så smått å oppnå berømmelse og anerkjennelse i utlandet, men hjemme i Norge levde han stadig under trange økonomiske kår. I september 1828 sendte Legendre, Poisson, Lacroix og Baron de Maurice et brev til kong Karl Johan om situasjonen til Abel. Målet var å få opprettet en stilling for Abel i Stockholm. Samtidig arbeidet Crelle stadig for å få opprettet et professorat for Abel i Berlin.

Abels forlovede, Christine Kemp, hadde fått stilling som guvernante på Froland Verk, og julen 1828 tilbrakte de sammen der. Abel var stadig mer preget av sykdommen, og da julefeiringen var over klarte han ikke å returnere til Christiania. Da han forsto at det begynte å gå mot slutten skrev han ned et sammendrag av beviset for det vi kaller for Abels addisjonsteorem. Dette ble sendt til Crelle. 6. april 1829 endte Abel sine dager i sykdom og fattigdom på Froland Verk. Kun få dager senere skrev Crelle gledesstrålende et brev fra Berlin der han kunne meddele at nå var Abel sikret fast stilling og en lysende framtid i byen.

Niels Henrik Abel døde bare 26 år gammel av tuberkulose. Han ligger begravd på Froland kirkegård.

===Abels matematikk===

For mange så er det nok femtegradsligningen som forbindes med Niels Henrik Abel, men Abel har satt store spor etter seg i matematikken på flere områder. Arbeidene hans har nok hatt størst innvirkning på tre hovedområder: ligningsteori, teoriene om elliptiske funksjoner og uendelige rekker.

===Ligningsteorien===

Menneskene har i flere tusen år løst ligninger av ulike slag. De gamle babylonerne kunne løse andregradsligninger, mens italienske regnemestere som Cardano, Tartaglia og Ferrari fant metoder for å løse ligninger av tredje og fjerde grad. På Abels tid var en av de største utfordringene å finne en metode for å løse femtegradsligninger på samme måte som en kan løse ligninger av andre, tredje og fjerde grad. Man ønsket altså å finne en metode for å finne røttene av en generell femtegradsligning av typen:

a1x5 + a2x4 + a3x3 + a4x2 + a5x + a6 = 0

Allerede mens Abel var elev ved Katedralskolen hadde han funnet en formel for å løse slike femtegradsligninger, og hverken Abel eller noen andre matematikere i Norge klarte å finne noen feil i formelen. Til slutt oppdaget Abel selv at denne formelen hans umulig kunne være generell og gjelde for alle femtegradsligninger. Etter hvert ble han mer og mer overbevist om at det ikke fantes noen slik generell løsning, og at femtegradsligninger ikke kunne løses ved hjelp av en slik generell formel. På den tiden visste ikke Abel at italieneren Paolo Ruffini hadde levert et bevis for dette omtrent 25 år før, men etterhvert fant Abel ut at hverken Ruffinis bevis eller hans eget første forsøk på et slikt bevis var holdbare. Abel leverte etter hvert to helt fullstendige beviser for dette, og setningen kalles i dag Abel-Ruffinis teorem.

Det er derimot viktig å være klar over at Abel-Ruffinis teorem ikke sier at generelle femtegradsligninger er uløselige! Det setningen viser er at de ikke lar seg løse ved rotutdragning, slik tilfellet er for andre-, tredje- og fjerdegradsligninger. I algebraens fundamentalteorem viste Gauss lenge før Abels tid at alle slike ligninger har en løsning.

===Elliptiske funksjoner===



Kurven til en såkalt lemniskatElliptiske funksjoner kan på mange måter ses på som forenklinger av trigonometriske funksjoner (som for eksempel sinus- og cosinus-funksjonene). Man bruker elliptiske funksjoner for eksempel når man skal regne ut lengden på buene til ellipser eller svingradiusen til en pendel. Etter reisen til København i 1823 arbeidet Abel mye med slike funksjoner. Abels genistrek var å se på disse funksjonene på en helt annen måte enn det som var blitt gjort til da. I stedet for å studere selve funksjonene, så han på de omvendte funksjonene (omvendte funksjoner kalles også ofte for inverse funksjoner).[2] Gjennom slike metoder, som Abel var først ute med, viste han blant annet at elliptiske funksjoner har to uavhengige perioder.

Også den tyske matematikeren Carl Gustav Jacob Jacobi arbeidet mye med elliptiske funksjoner på denne tiden, og det utviklet seg etter hvert et slags kappløp mellom ham og Abel. Da Abel var omtrent ferdig med sin teori, brukte han all sin energi på denne for å unngå at Jacobi skulle oppdage noe lignende og publisere det før ham. Resultatet ble at Abel var først ute, og han selv beskriver den endelige avhandlingen som «dødelsen av Jacobi» i et privat brev.

===Uendelige rekker===

I matematikken er en rekke en sum av en endelig eller uendelig følge av tall. En endelig rekke kan behandles med verktøy fra elementær algebra, mens en uendelig rekke krever verktøy fra matematisk analyse.

To av de mest anerkjente matematikerne på Abels tid var Gauss og Cauchy, og de hadde ledet an i prosessen om å gjenopprette logisk stringens i matematikken. Abel var også opptatt av at matematiske setninger skulle ha strenge bevis. Ett av de områdene Abel kritiserte for mangel på stringente bevis dreide seg om uendelige rekker, og spesielt divergente rekker. I en avhandling om binomialformelen, som Abel mente ennå ikke var blitt bevist på en ordentlig måte, viste han hvordan uendelige rekker kunne behandles på en stringent måte. Gjennom denne avhandlingen ga dermed Abel et viktig bidrag til formaliseringen av teoriene om uendelige rekker.

===Parisavhandlingen===

Selv om Abels opphold i Paris ble en stor skuffelse, var det en periode hvor han var svært kreativ og produktiv. Det var her han skrev sin store avhandling om integraler av elliptiske funksjoner. Da han leverte den inn i slutten av oktober 1826 skrev han i et brev hjem: «Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efter at høre Institutets Dom.»[3] I denne avhandlingen viste han sammenhenger mellom algebra, matematisk analyse og geometri som ingen tidligere hadde sett.

Det var den store Cauchy som fikk i oppdrag å bedømme Abels avhandling ved vitenskapsakademiet. Cauchy var derimot langt mer opptatt av egne ideer, og avhandlingen ble lagt til side og glemt. Like etter Abels død ble avhandlingenfunnet igjen i Paris. Det franske akademiet bestemte da at den skulle trykkes, og at Abel skulle få akademiets store pris. Så ble avhandlingen borte igjen, og da Holmboe skulle gi ut Abels samlede verker i 1839 var det ikke muligå få tak i den. Endelig ble den funnet igjen i 1841, og da ble den til slutt trykket. Kort tid etter dette ble avhandlinga sporløst borte igjen. Den ble ikke funnet før i 1959, da den norske matematikeren Viggo Brun til slutt klarte å spore den opp i Firenze. Nå blir originalmanuset oppbevart ved Universitetet i Oslo.

===Arven etter Abel===

I 1841 ble Abels store Parisavhandling trykket, og denne er også med i Abels samlede verker, som kom i 1881. Denne store tobinds-utgaven ble redigert og kommentert av to andre av Norges store matematikere, Sophus Lie og Ludvig Sylow.

Ved Abels hundreårsdag i 1902 var det planlagt en stor minnefest i Oslo, det skulle reises et monument, og det var snakk om å opprette en Abel-pris. Abel-festen ble avholdt med stor stas i september 1902. I anledningen ble det skrevet dikt og kantater, og det ble arrangert fakkeltog til minne om Norges største matematiker. I 1908 ble endelig Gustav Vigelands Abel-monument reist i Slottsparken, på det som nå kalles for Abelhaugen. Planene om en Abel-pris ble skrinlagt av ulike grunner. Først i forbindelse med markeringen av Abels 200-års jubileum ble ideen om en slik pris realisert, og nå er Abelprisen opprettet til minne om Niels Henrik Abel.

De senere årene har det blitt satt i gang en matematikk-konkurranse for 9. klassinger, KappAbel, som etterhvert har utviklet seg til å bli en Nordisk konkurranse, og Abelkonkurransen i matematikk for elever i videregående skole blir arrangert årlig som en del av kvalifiseringen til den internasjonale matematikk-olympiaden.

Flere matematiske begreper bærer hans navn, som abelske grupper og abelske kategorier.

===Steder oppkalt etter Abel===

Abel er kanskje tidenes best kjente norske matematiker, og rundt om i verden er det flere steder som er oppkalt etter ham. Alle de største byene i Norge har gater eller plasser oppkalt etter Abel. Oslo har sin Niels Henrik Abels vei, Bergen har en Abelsgate, Trondheim har en allé oppkalt etter Abel, mens Stavanger har både Niels Abels gate og Abelstrappa. Berlin var en av de byene Abel tilbragte mest tid i på sine utenlandsopphold, og her finner vi også en Abelstrasse. I Paris har de en Rue Abel, også den oppkalt etter vår store matematiker.

Det er også flere bygninger som er oppkalt etter Abel, blant annet Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo og Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Agder. På Blindern ved universitetet finnes dessuten en liten bydelskafe: Cafe Abel.

I Sandnes har Jærmuseets avdeling Vitenfabrikken en egen utstilling som har fått navnet Abelloftet. Dette er en utstilling som har fokus på matematikk i ulike former.

Asteroiden 8525 Nielsabel er også oppkalt etter ham.

===Monumenter og frimerker===

Abelmonumentet ved Frolands verk.I 1902 ble det utlyst en konkurranse om et monument over Abel. Ingebrigt Vik vant konkurransen, men det viste seg etterhvert at det ble Gustav Vigelands bidrag som fikk oppgaven som det offisielleminnesmerket. Hans velkjente Abelstatue i Slottsparken ble først vist offentlig på Høstutstillingen i 1904, og en ferdig statue ble avduket i 1908[4].

Ingebrikt Viks bidrag til konkurransen ble ikke støpt før i 1966/67, og står nå foran Niels Henrik Abels Hus ved Universitetet i Oslo, og på Vikmuseet i Øystese. Gustav Lærum har laget en statue i gips, og denne står nå på Froland verk. På prestegården i Gjerstad står det en byste av Abel ute i hagen, og på Abels fødested Finnøy står det også et minnesmerke over den store matematikeren.

Den 6. april 1929, nøyaktig hundre år etter sin død, prydet Abel fire norske frimerker. Frimerkene var gravert av Professor Schirnböck i Wien og kom i fire valører:

10 øre (farge: gulgrønn, opplag: 6 265 000, nummer NK172)

15 øre (farge: rødlig brun, opplag: 3 120 000, nummer NK173)

20 øre (farge: karminrød, opplag: 9 697 000, nummer NK174)

30 øre (farge: ultramarin, opplag: 3 218 400, nummer NK175)

Abel var dermed den andre ikke-kongelige som var blitt portrettert på norske frimerker, bare Henrik Ibsen kom før ham, i 1928. I forbindelse med 200-års jubileet i 2002 fikk Abels portrett på nytt pryde norske frimerker.

Den 5. juni 2002, to hundre år etter sin fødsel, ble Abel igjen hedret på norske frimerker. Da med ett frimerke med valør 5,50 (NK1469) og ett med valør 22,00 (NK1470).

===Abels verker===

Untersuchung der Functionen zweier unabhängig veränderlichen Größen x und y, wie f(x, y), welche die Eigenschaft haben, daß f(z, f (x,y)) eine symmetrische Function von z, x und y ist, 1826

Beweis der Unmöglichkeit, algebraische Gleichungen von höheren Graden als dem vierten allgemein aufzulösen, 1826

Beweis der Unmöglichkeit, algebraische Gleichungen von höheren Graden als dem vierten allgemein aufzulösen, 1826

Auflösung einer mechanischen Aufgabe, 1826

Beweis eines Ausdruckes, von welchem die Binomial-Formel ein einzelner Fall ist, 1826

Ueber die Integration der Differential-Formel..., wenn R und... ganze Functionen sind, 1826

Untersuchungen über die Reihe: 1 +... u.s.w., 1826

Ueber einige bestimmte Integrale, 1827

Recherches sur les fonctions elliptiques, 1827

Ueber die Functionen welche der Gleichung... genugthun, 1827

Note sur le mémoire de Mr. L. Olivier No. 4. du second tome de ce journal, ayant pour titre «remarques sur les séries infinies et leur convergence», 1828

Recherches sur les fonctions elliptiques. (Suite du mémoire Nr. 12. tom. II. cah. 2 de ce journal), 1828

Remarques sur quelques propriétés générales d'une certaine sorte de fonctions transcendantes, 1828

Sur le nombre des transformations différentes, qu'on peut faire subir à une fonction elliptique par la substitution d'une fonction donné de premier degré, 1828

Théorème général sur la transformation des fonctions elliptiques de la seconde et de la troisième espèce, 1828

Note sur quelques formules elliptiques, 1829

Mémoire sur une classe particulière d'équations résolubles algébriquement, 1829

Théorèmes sur les fonctions elliptiqes, 1829

Démonstration d'une propriété générale d'une certaine classe de de fonctions transcendentes, 1829

Précis d'une theorie des fonctions elliptiques, 1829

Précis d'une theorie des fonctions elliptiques. (Suite), 1829

Mathematische Bruchstücke aus Herrn N. H. Abel's Briefen, 1830

Fernere mathematische Bruchstücke aus Herrn N. H. Abel's Briefen. (Fortsetzung Band V. S. 336). Schreiben des Herrn N. H. Abel an Herrn Legendre zu Paris, 1831

StaXle Finnesand har skrevet følgene biografi:

Niels Henrik Abel ble født 5. august 1802 paX Finnøy i Ryfylke. Faren var
sogneprest der, men allerede da Niels Henrik var to aXr gammel, flyttet
familien til Gjerstad i Aust - Agder. Da faren døde i 1820, ble moren
sittende igjen med stor gjeld og seks barn mellom seks og tjue aXr. Niels
Henrik Abel ble skrevet inn ved Christiania katedralskole allerede da han
var 13 aXr. Inntil da hadde han blitt undervist av sin far. Den første
tiden ved katedralskolen utmerket han seg ikke noe særlig. Da
matematikklæreren hans fikk sparken fordi han straffet en av elevene saX
hardt at han døde, fikk Abel ny matematikklærer, Bernt Michael Holmboe.
Holmboe fikk stor betydning for Abels virke innenfor
matematikken.Allerede i 1824, 21 aXr gammel, trer Abel inn i de store
matematikeres rekke. Da beviste han at det er umulig aX løse en generell
femtegradslikning ved bare aX bruke de fire regneartene eller aX trekke ut
kvadratrøtter.

Høsten 1825 fikk Abel stipend og dro paX en stor utenlandsreise. I Berlin
fikk han trykket flere avhandlinger i det første bindet av det
matematiske tidsskriftet "Crelles Journal". Sommeren etter dro han til
Paris, den tidens vitenskapelige sentrum. Dette besøket ble en stor
skuffelse for Abel. Avhandlingen som han leverte inn til det franske
akademiet, og som inneholdt hans livs største oppdagelse, det abelske
addisjonsteorem, ble overflatisk behandlet og lagt til side av
vurderingskomiteen.

Julen 1828 ble Abel sengeliggende med tuberkulose, og han døde av
sykdommen 6. april 1829.

At Niels Henrik Abel er en av de største matematikere som har levd, er
det ikke uenighet om. Han blir stilt i klasse med Arkimedes, Newton og
Gauss. I tillegg til beviset for umuligheten av aX løse
femtegradslikninger og hans teorier om elliptiske funksjoner har
forskning etter hans død vist at han paX enda et omraXde, læren om rekkers
konvergens, hadde gjort banebrytende arbeider.

Familie/Ektefelle/partner: Christine Kemp. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Kirsti Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Wilhelmine Magdalene Fleischer 22 Nov 1836, Botne, Botne, Vestfold, Norge. Wilhelmine ble født 10 Sep 1803 , Halden, Halden, Østfold, Norge; døde 6 Apr 1882, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Carl Friederich Friedrich Bøbert cirka 1833, Gjerstad, Tysnes, Skånevik, Etne, Hordaland, Norge. Carl ble født 19 Feb 1804 , Hettstedte, Sachsen, Tyskland; døde 11 Jan 1869, Kongsberg, Kongsberg, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jens Samuel Bugge 4 Jul 1820, Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Jens (sønn av Samuel Mandrup Bugge og Synnøve Hansdatter Lunden) ble født 25 Nov 1800 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 21 Okt 1875, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Fasting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anine giftet seg med Otto Hans Lütken 10 Mar 1843, Holmens Kirke. Otto (sønn av Magnus Lütken og Cecilie Wilhelmine Nissen) ble født 31 Jul 1813 , Kristiania, Norge; døde 26 Nov 1883, Bellahøj, København, Danmark; ble begravet , Brønshøj kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Den rigtige far er: P W Schousboe, død 1873 og den rigtige mor er
Sara Haverkam.

Hun og de 2 søstre, Anna Louise (f. 1857) og Leila Adela (f. 1855), var født i et "illegitimt" forhold på St. Croix (Dansk Vestindia). De mistede deres mor i 1748 og de blev i 1861 taget hånd om af den kendte forfatterinde Johanne Luise Heiberg (1812-1890) som netop havde mistet sin mand Johan Ludvig Heiberg. Året efter blev de 3 søstre adopteret af hende.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Anton Kristofer Kaas. Niels (sønn av Gebhard Valentin Kaas af Mur og Adelheid Marie von Hedemann) ble født 15 Mai 1869 , Bøstrup, Central Denmark Region, Denmark; døde 16 Jan 1936. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Aage Suenson. Aage (sønn av Edouard Suenson og Ottilia Uldall) ble født 3 Okt 1851; døde 26 Jan 1888. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Den rigtige far er: P W Schousboe, død 1873 og den rigtige mor er
Sara Haverkam.

Hun og de 2 søstre, Anna Louise (f. 1857) og Sarah Henriette (f.1853), var født i et "illegitimt" forhold på St. Croix (Dansk Vestindia). De mistede deres mor i 1748 og de blev i 1861 taget hånd om af den kendte forfatterinde Johanne Luise Heiberg (1812-1890) som netop havde mistet sin mand Johan Ludvig Heiberg. Året efter blev de 3 søstre adopteret af hende.

Notater:

{geni:about_me} Den rigtige far er: P W Schousboe, død 1873 og den rigtige mor er
Sara Haverkam.

Hun og de 2 søstre, Leila Adele (f.1855) og Sarah Henriette (f.1853),
var født i et "illegitimt" forhold på St. Croix (Dansk Vestindia).

De mistede deres mor i 1748 og de blev i 1861 taget hånd om af den
kendte forfatterinde Johanne Luise Heiberg (1812-1890) som netop havde mistet
sin mand Johan Ludvig Heiberg. Året efter blev de 3 søstre adopteret af hende.

Anna giftet seg med Regnar Asker Westenholz, til Mattrup 1883-1920 cirka 1890. Regnar (sønn av Regnar Westenholz, til Mattrup Hovedgård ved Horsens fra og Mary Lucinde Hansen) ble født 5 Feb 1855 , Mattrup Gods, Tyrstinge Sogn, Jylland, Danmark; døde 8 Jan 1925, Mattrup Herregaard, Mattrup, Klovborg; ble begravet , Gravlunden på Mattrup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Blandine giftet seg med Hans Jensen Teilman 1 Jun 1849, Mandal, Vest Agder, Norge. Hans (sønn av Jens Hansen Teilman og Edele Cathrine Thomasdtr. Heiberg) ble født 15 Jun 1805 , Skanderborg, Central Denmark Region, Denmark; døde 12 Jun 1876, Larvik, Vestfold, Norway; ble begravet 16 Jun 1876, På eget gravsted på den gamle kirkegård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsborger bosatt i Tønsberg 1865.

Notater:

{geni:occupation} Manufakturforetning i Tønsberg, Fotograf i Oslo.

Notater:

{geni:occupation} Cand. Theol., Sognepræst, Provst i Tikøb. Præst in Bøvling

{geni:about_me} Blume, Peter Emil, f. 1835, Præst.

Han er født 5. Dec. 1835 i Holstebro og er en Søn af den foregaaende. Han er Student fra Nykjøbing (1853) og blev theologisk Kandidat i Jan. 1860. Efter i nogle Aar at have været Huslærer (paa Binnitse ved Maribo) blev han Skolebestyrer i Silkeborg (1863-68); i slutningen af 1868 blev han kaldet til Sognepræst i Bording i Ribe Stift, hvorfra han 1876

forflyttedes til Vistofte paa Mols. I 1883 kom han til sit nuværende Embede, Bøvling og Flynder ved Lemvig; i 1886 er han bleven Provst for Vandfuld, Skodborg og Ulvborg Herreder. Provst B. nyder en stor Anseelse inden for den indre Missions Retning i vor Folkekirke og er fra 1881 Medlem af Bestyrelsen for «Kirkelig Forening for indre Mission i Danmark». Foruden en stor Mængde Prædikener, som findes i «Indre Missions Tidende» har han udgivet «Prædiken er over alle Kirkeaarets Lektier og Epistler samt fasteprædikener» (1879); denne Samling, af hvilken 2. Oplag udkom 1880, har fundet stor Udbredelse. Han var først gift (1869) med Christiane Cathrine Bülow, f. 1843, en Datter

af Søkrigskommissær F. V. B. Efter hendes Død (1876) ægtede han (1877) Ida Marie Sofie With, f. 1844, en Datter af Overskoledirektør C. H. W.

Elvius, Danmarks Præstehist. 1869-84 S. 87.

Da provst Blume blev redaktør [for Indre Missions Tidende] var han allerede pensioneret efter en lang præstegerning, bl.a. i Bording, Bøvling-Flynder og Tikøb. Han var født i 1835 og havde virket trofast med i IMXs arbejde længe før han blev medlem af foreningens bestyrelse i 1881. Den plads beholdt han, ligesom redaktørposten, til sin død.

Provst Blume huskedes efter sin død især for sine grundige bibellæsninger, for sin kærlighed til Santalmissionen og sin samarbejdsvilje over for andre kirkelige retninger.

Da jeg [Cand. Theol. Hans Peter Nielsen, Præst i Idum, 1889] blev indsat i Idum talte provst P. E. Blume ud fa ordet: "Jesus er hos os visdom fra Gud, retfærdighed, helliggørelse og forløsning", og gentog gang paa gang: "Dette kan i forlange af eders præst!". Da jeg senere besøgte Idum, spurgte jeg, om de kunne huske, hvad provsten havde sagt, de kunne forlange af deres præst. Nej, men de kunne huske, at han havde talt om, hvad præsten kan forlange af sinmenighed. Baade i Idum og Hundborg-Jannerup har det været centrum i min prædiken og i min gerning: at fremstille Kristus som visdommen, og at i ham alene er der retfærdighed. Jeg har aldrig kunnet glemme de ord den gamle provst Blume sagde til mig den gang.

Blume talte ogsaa om Helligaanden, der skulle blæse gennem hjerte og hjem. Det er nøglen til al jubel. Gid I alle maa komme til at juble og faa alt det andet blæst væk, saa vi kan komme hjem til jubelen i Guds himmel".




--------------------
http://runeberg.org/dbl/2/0446.html

Blume, Peter Emil, f. 1835, Præst.
Han er født 5. Dec. 1835 i Holstebro og er en Søn af den
foregaaende. Han er Student fra Nykjøbing (1853)
og blev theologisk Kandidat i Jan. 1860. Efter i
nogle Aar at have været Huslærer (paa Binnitse
ved Maribo) blev han Skolebestyrer i Silkeborg
(1863-68); i Slutningen af 1868 blev han kaldet til
Sognepræst i Bording i Ribe Stift, hvorfra han 1876
forflyttedes til Vistofte paa Mols. I 1883 kom han til
sit nuværende Embede, Bøvling og Flynder ved Lemvig;
i 1886 er han bleven Provst for Vandfuld, Skodborg
og Ulvborg Herreder. Provst B. nyder en stor Anseelse
inden for den indre Missions Retning i vor Folkekirke
og er fra 1881 Medlem af Bestyrelsen for «Kirkelig
Forening for indre Mission i Danmark». Foruden en
stor Mængde Prædikener, som findes i «Indre Missions
Tidende» har han udgivet «Prædiken er over alle
Kirkeaarets Lektier og Epistler samt Fasteprædikener»
(1879); denne Samling, af hvilken 2. Oplag udkom 1880,
har fundet stor Udbredelse. Han var først gift (1869)
med Christiane Cathrine Bülow, f. 1843, en Datter
af Søkrigskommissær F. V. B. Efter hendes Død (1876)
ægtede han (1877) Ida Marie Sofie With, f. 1844,
en Datter af Overskoledirektør C. H. W.

Elvius, Danmarks Præstehist. 1869-84 S. 87.

V. Schousboe.

Notater:

{geni:occupation} Kjøbman i Bergen

Notater:

{geni:occupation} Konsul og skipsreder

{geni:about_me} Han eide 1/3 del av Holmen verft, 1/3 del av Buviken & 1/2 del av Rundsag.

Han måtte selge Søndeled hovedgård, Homme og Ausland. Han var konkurs i 1896.

I 1929 ble kan ridder av den britiske imperieorden

Notater:

{geni:occupation} Trelasthandler

Notater:

{geni:occupation} Tollbetjent på Kongsvinger fra 1868 og tollkontrollør i Vardø fra 1875

{geni:about_me} Lauritz Leganger Uchermann

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15930&tree=IEA


født 13. mai 1834. Væreier i Lofoten. Assistent ved Kongsvinger grenseoppsyn. Undertollbetjent i Tromsø 4. sept. sept. 1869, Christiania 22. mai 1875, men ikke tiltrådt, overtollbetjent og forrettende tollinspektør i Vardø 24. aug. August 1875. Død i embedet 22. juli 1913.

http://www.genealogi.no/kilder/Tollere/t-aa.htm

born 13 May 1834. Squire in Lofoten. Assistant at Kongsvinger border supervision. Under Tollbetjent in Tromsø 4 sept. sept. 1869, Christiania 22 May 1875, but not taken up, over tollbetjent appetizer and the customs inspector in Vardo 24 August August 1875. Died in office 22 July 1913.

Lauritz giftet seg med 2 Jun 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun døde i barsel. Ole Christian Astrup giftet seg så med søsteren

Johanne giftet seg med 28 Des 1860, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Henriette Magdalena Uchermann var søster av Johanne Christine Uchermann (1839.1861),
hund døde i barsel , men barnet overlevde, søstren Henriette Magdalena giftet seg da med Ole Christian Astrup og gav ham 8 barn.

Gerhard Brodtkorb.
11-4-2012.

Henriette giftet seg med 5 Apr 1863, Vik, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Karl Kristian Uchermann''', Maler

Født 31. januar 1855, fødested Borge (nå Vestvågøy), Nordland, død 15. oktober 1940, dødssted Oslo. Maler. Foreldre: Sogneprest [http://www.geni.com/people/Arnt-Uchermann/6000000008597159754 Arnt Uchermann] (1812X75) og [http://www.geni.com/people/Anna-Uchermann/6000000006911715247 Anna Stang] (1812X78).

Gift 15.1.1892 i Kristiania med [http://www.geni.com/people/Bolette-Uchermann/6000000008597322110 Bolette Hermana Schnitler] (20.8.1864X17.4.1939), datter av oberstløytnant [http://en.wikipedia.org/wiki/Didrik_Thomas_Johannes_Schnitler Didrik Schnitler] (1833X88) og Nannie Katharina Sidonia Gudmundsen (1833X1901). Søstersønn av Frederik Stang (1808X84); fetter av Emil Stang (1834X1912) og Vilhelm Uchermann (1852X1929); svoger til [http://snl.no/Gudmund_Schnitler Gudmund Schnitler] (1868X1925; se NBL1, bd. 12).

Karl Uchermann er mest kjent som dyremaler, og spesielt for sine mange levende fremstillinger av hunder. Han virket også som illustratør, utførte altertavler og viste sin allsidighet ved å oppfinne en frankeringsmaskin.

Uchermann vokste opp i Lofoten, Sogn og Nordfjord. Som 16-åring reiste han til Christiania, hvor han ble elev ved [http://www.geni.com/people/Karl-Kristian-Uchermann/6000000008597031088 Morten Müllers] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Bergslien Knud Bergsliens] malerskole. Han ønsket tidlig å bli dyremaler, et ønske som sikkert ble forsterket under elevtiden hos [http://www.geni.com/people/Anders-Askevold/6000000009591362632 Anders Askevold] ved dennes atelier i Bergen 1875X76. Deretter studerte han ved akademiet i München under [http://en.wikipedia.org/wiki/Karl_von_Piloty Karl von Piloty] 1876X78 og reiste så til Paris, hvor han ble elev av dyremaleren [http://fr.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_van_Marcke Émile van Marcke]. Han ble i Paris til 1881 og malte i denne tiden flere av sine viktigste verker. Nasjonalgalleriets Flamsk hundeforspann, som ble påbegynt 1879 under en studiereise til Antwerpen, regnes av mange som hans hovedverk.

Uchermann var en av de få norske kunstnerne som konsentrerte seg om dyremaleriet; [http://snl.no/.nbl_biografi/Elisabeth_Sinding/utdypning Elisabeth Sinding], [http://www.geni.com/people/Christian-Skredsvig/6000000001449400444 Christian Skredsvig] og Anders Askevold er andre som har arbeidet innenfor sjangeren. Dyremaleriet har en lang tradisjon i europeisk kunst og var en svært populær sjanger på 1800-tallet, spesielt blant britiske og franske malere. Under tiden i München kunne Uchermann studere arbeidet til flere kjente tyske dyremalere, og hans bilder fulgte utviklingen i tidens dyremaleri i retning av en mer detaljert gjengivelse av de enkelte dyr, nærmest et slags dyreportrett.

Selv om dyremaleriet har vært en utskjelt X eller ignorert X sjanger blant kunstkritikere, har det alltid vært populært blant kunstpublikummet. Uchermann nøt stor suksess med sine dyremotiver og solgte godt allerede i studietiden. Hunder ble hans spesialitet, og i dag er Uchermanns jaktmotiver særlig ettertraktet.

I tillegg til sitt virke som dyremaler malte Uchermann altertavler til blant annet Vik kirke i Sogn og [http://no.wikipedia.org/wiki/Vereide_kirke Vereide kirke] i Gloppen prestegjeld. Han var en habil portrettmaler og en populærtegner, som illustrerte bøker for både barn og voksne samt magasiner og flere skolebøker.

Uchermann ble i sin samtid omtalt som en vennlig og omgjengelig mann. [http://www.geni.com/people/Christian-Krohg/6000000003756194976 Christian Krohg] beskriver på en sjarmerende måte et besøk i Uchermanns atelier, hvor han blir nedrent av Uchermanns hunder. En smilende Uchermann holdt døren opp for Krohg: XGoddag! De faar virkelig undskylde; men mine Modeller er ikke ganske som andre.X

Det gikk nok rutine i Uchermanns dyremaleri etter hvert; etterspørselen var stor, og han gjentok gjerne de mest etterspurte motivene. Selv om han tilbrakte flere år i Paris, mottok Uchermann bare i liten grad påvirkning fra de nye retningene innen kunsten som vokste frem der. Han forble preget av tiden i München, både i motivvalg og i uttrykksmåte.

Uchermanns kreativitet tok mange former: Han drev blant annet med trearbeider, han tegnet båter, og 1901 oppfant han en frankeringsmaskin, som skal være verdens første. Postmyndighetene kunngjorde 1903 at maskinen, som han videreutviklet i samarbeid med forretningsmannen [http://snl.no/.nbl_biografi/Nils_Krag/utdypning Nils Krag], ville bli forsøksvis benyttet istedenfor vanlige frimerker. Uchermann håpet at systemet skulle innføres i alle land med postvesen, men prøvedriften ble avviklet 1905 på grunn av en skattetvist.

Uchermann fikk sølvmedalje fra akademiet i München for et portrett 1877 og XMention HonorableX på Salonen i Paris for Hvile paa Jagten 1880. 1935 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

===Verker===

* christies.com: [http://www.christies.com/LotFinder/searchresults.aspx?hdnSaleID=19692&LN=254 Hounds on the scent by Karl Kristian Uchermann]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22588 Irsk setter med stokkand (1906)]
* wikigallery.org: [http://www.wikigallery.org/wiki/artist60392/Karl-Kristian-Uchermann/page-1 Karl Kristian Uchermann]
* Malerier (et utvalg)
* Oksehode, 1876, BKM
* Etter jakten, 1878, BKM
* Hvile paa Jagten (Halte à la Chasse), 1880, Musée des Beaux-arts de Bordeaux, Frankrike
* Flamsk hundeforspann, 1880, NG
* Julenek med fugler, 1882, Det kgl. Slott, Oslo (en del av sølvbryllupsgaven fra det norske folk til kong Oscar 2 og dronning Sofie)
* Ulveslaget, 1892, TKM
* Fienden kommer, 1895, NG
* I solveggen, 1899, NG
* Illustrasjonsarbeider (et utvalg)
* Vers og billeder (sm.m. F. Gjertsen), 1885
* K. Glöersen: Fra jagten og naturen, 1892
* N. J. Gregersen: Jagt i Norge, 1898
* N. Rolfsen: Dyrebogen, 1903


===Kilder og litteratur===

* C. Krohg: Kampen for tilværelsen, bd. 1, København 1920X21, s. 162X163
* E. Tommelstad: Verdens første frankeringsmaskin, 1970
* O. Rønning Johannesen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
* Ø. Storm Bjerke: biografi i NKL, bd. 4, 1986
* A. Falahat i M. Lange og K. Ljøgodt (red.): Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri, utstillingskatalog NG, 2002, s.263X265
* NGs dokumentasjonsarkiv


Portretter m.m.

* Tegning av Christian Krohg; gjengitt i Kampen for tilværelsen, bd. 1, s. 162


===Sources===

*Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_Uchermann/utdypning Karl Uchermann]

*norgrav.com: [http://www.norgrav.com/html/kunstner_og_opfinder.html Kunstner og oppfinner Karl Kristian Uchermann]

*Oslo Museum: [http://www.oslobilder.no/OMU/JWC.018 Tostrups gate, 1915 by Karl Kristian Uchermann]

*Oslo Museum: [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F08251B Photo 1895 of Uchermann, Karl Kristian]

* oslobilder.no: [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.SZ02200 1890ca, portrait of Karl Kristian Uchermann by L. Szacinski]

* oslobilder.no: [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.SZ02203 Photo of Karl Kristian Uchermann by L. Szacinski]

* Salmonsens konversationsleksikon - Anden Udgave - Bind XXIV: Tyskland-Vertere - p146: [http://runeberg.org/salmonsen/2/24/0156.html Uchermann, Karl]

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I15958&tree=IEA Karl Kristian Uchermann]

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thoralf_Klouman/utdypning Thoralf Klouman]

* Norwegian Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Uchermann Karl Uchermann]

*verasir.dk: [http://www.verasir.dk/show.php?file=chap24-4-2.html Dyremaleren Karl Kristian Uchermann]

* Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane: [http://www.sffarkiv.no/samsok3/Artikkel/49490/HyenKyrkjegloppenMargretheHendenAaraasOgSigurdVengen?Hyen%20AND%20kyrkje::20:1:ResultSimple:Alle Hyen kyrkje - Karl Kristian Uchermann]

* Munch-museet: [http://www.edd.uio.no/cocoon/emunch/HYBRIDNo-MM_N0673.xhtml Letter by Edvard Munch]

* Christiania auktionsforretning AS: [http://chr-auksjon.no/auctions/53/items/24722 UCHERMANN, KARL Kristian] (Lofoten 1855-1940) Ol. "Hund ved matskålen"

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Slekten Krohn

Didrikke Sophie WIESE "Rikka" wurde am 7. November 1852 in Osmundsvåg, Selje, Sogn og Fjordane, Norwegen geboren. Sie starb am 15. August 1939 in Bergen, Hordaland, Norwegen.

Notater:

{geni:occupation} Pastor's wife

{geni:event_description}
Borghild Uchermann was baptized on the 12th of March 1849 in the presence of her parents Dr. Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann 1817-1879 and Emilie Uchermann (Leganger) 1820-1862, as well as, Ragnit Holges, Ida Leganger, ? Leganger, Jens K. Heger?, Uchermann.

If you can shed more light on the witnesses or decipher who were the god parents et caetera. Please leave a comment.

Notater:

{geni:about_me} '''Wilhelm Christian Uchermann''' (1852-1929) lege.

Foreldre: Lege [http://www.geni.com/people/Wilhelm-Uchermann/6000000008427791752 Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann] (1817X74) og [http://www.geni.com/people/Emilie-Uchermann/6000000008427865270 Emilie Leganger] (1820X62). Gift 27.5.1884 i Bergen med [http://www.geni.com/people/Louise-Uchermann/6000000008529249224 Louise XLullaX Gran] (2.7.1860X2.12.1923), datter av kjøpmann og konsul [http://www.geni.com/people/Hans-Gran/6000000013419813302 Hans Knagenhjelm Gran] (1829X1922) og [http://www.geni.com/people/Mathilde-Gran/6000000013420222403 Mathilde Bonnevie] (1842X72). Fetter av maler [http://www.geni.com/people/Karl-Uchermann/6000000008597031088 Karl Uchermann] (1855X1940); morbrortil skuespiller [http://www.geni.com/people/Thoralf-Klouman/4941172420970037922 Thoralf Klouman] (1890X1940); svoger til Carl Looft (1863X1943); svigerfar til [http://www.geni.com/people/Anton-Henrik-R%C3%A6der/6000000016652627819 Anton Henrik Ræder] (1855X1941).

Wilhelm Uchermann var professor i medisin ved universitetet i Kristiania i nesten 30 år og Norges første spesialist i øre-nese-hals-sykdommer. Han satte sterke spor etter seg på flere områder, og hans innsats førte til en rekke reformer innen helsevesenet.

Uchermann tilbrakte de første barneårene i Østerdalen og på Hedemarken, men da han var fem år gammel, flyttet familien til Lillesand. Han gikk på katedralskolen i Kristiansand, og etter examen artium 1869 studerte han medisin veduniversitetet i Christiania og ble cand.med. 1876. Senere gjennomførte han flere studiereiser til Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland. Etter eksamen tjenestegjorde han en tid som militærlege i hæren og marinen, som lege ved lofotfisket og et halvt år som reservelege ved Kristiania kommunale sykehus. 1879X80 var han ansatt ved Long Island College Hospital i Brooklyn, USA. Etter hjemkomsten var han på ny militærlege en tid, men gikk tilbake til tjenesten ved det kommunale sykehus i Kristiania og ble der til 1891, samtidig som han fra 1881 drev privat praksis i Kristiania, særlig innen øre-nese-hals-sykdommer.

For Uchermann ble det tidlig klart at legene burde spesialisere seg, og selv spesialiserte han seg innenfor både hudsykdommer og øre-nese-hals, noe som var nytt her i landet på den tiden. Han er tillagt æren for at de første dosenturer i barnesykdommer og i Xøre-, samt næse-, svelg- og strubesygdommeX ble opprettet, og han ble selv utnevnt til dosent i sistnevnte fag 1891, fra 1892 også overlege ved Rikshospitalets øre-nese-hals-avdeling. 1895 ble han tilforordnet professor og året etter ordinær professor, men med mye lavere lønn enn vanlige professorer. 1911 søkte han avskjed fra sitt embete i protest mot lønnsforholdene, men ble overtalt til å bli stående inntil Stortinget to årsenere bevilget ordinær professorlønn, og han satt deretter i embetet til han nådde pensjonsalderen 1922.

Uchermann engasjerte seg også i andre lite påaktede helseproblemer, som de spesielle risikoforholdene for sjøfolk (skjørbuk og beri-beri) og utgav i den forbindelse Lægebog for Sømænd. Han ville også reformere apotekvesenet, idethan mente at apotekdrift burde være en oppgave for kommunene eller staten. Han tok opp legenes arbeidsforhold, og han stod i spissen for opprettelsen av Den norske Lægeforening (1886) og var dens dynamiske sekretær i de første tre årene (president 1912X13). Også likbrenning som alternativ til jordfesting tok han opp og fikk gjennomslag for, som stifter (1888) og styremedlem i Den norske ligbrændingsforening til 1909.

Det som i ettertid er blitt stående som Uchermanns hovedverk, og som gjorde ham godt kjent i utlandet, er imidlertid hans store undersøkelse omkring de døve og deres forhold i hele landet. Han var den første som tok doktorgraden på et emne innenfor dette området. Hans doktoravhandling, De døvstumme i Norge, utkom i to bind 1892X96. Verket ble oversatt til både fransk og italiensk og regnes som enestående i sitt slag ennå i dag.

Som redaktør for Tidsskrift for praktisk Medicin (det senere Tidsskrift for Den norske lægeforening) startet eller deltok Uchermann i debatter om det meste, og han var ikke den som pakket inn sine meninger i bomull. Blant emner han engasjerte seg i, var sykekasseordninger, konkurranseregler for leger, prostitusjonslovgivning, begrensning av kvakksalvervirksomheten, foranstaltninger mot kolera og tiltak mot tuberkulose. Også i andre tidsskrifter og i dagspressen var han en usedvanlig aktiv debattant. Han ble kjent for både sin skarpe tunge og sin skarpe penn X og for sitt klarsyn, om enn noe motvillig i samtiden.

Men Uchermanns reformiver førte til at han ble lite populær blant kolleger. Han ble oppfattet som en urokråke, særlig av det medisinske fakultet, som bestod av 7 professorer i Xde store fagX og var preget av sterkt konservative holdninger. Heller ikke myndighetene var særlig begeistret over hans mange utspill og krav om endringer. Han møtte derfor motgang der en minst skulle vente det, men han var utrustet med både usedvanlig god helse og pågangsmot, og han oppnådde at mange av hans ideer og forslag ble satt ut i livet, selv om det ofte gikk langsomt. Han var forut for sin tid.

Wilhelm Uchermann var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og av flere utenlandske legeselskaper. Han var æresmedlem av den internasjonale forening av leger mot krig og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899.

===Verker===


''Et utvalg''
* Ved Foden af Rjukan, i DNT Årbok 1883, s. 115X118
* Lægebog for Sømænd, 1886 (9. utg. 1934)
* Ligbrænding. Foredrag holdt i det medicinske Selskab i Kristiania, 1888 (først trykt i Tidsskrift for praktisk Medicin, bd. 8, 1888, s. 465X467, 490X509 og 523X528)
* Om Undervisningen i Øresygdomme, 1889
* De døvstumme i Norge. Bidrag til kjendskabet til døvstumhedens udbredelse, aarsager og sygdomsbillede, dens forhold til de blodbeslegtede egteskaber samt de døvstummes sociale vilkaar tilligemed bemærkninger om dens erkjendelse, forebyggelse og behandling, dr.avh., 2 bd., 1892X96 (fransk utg. 1901)
* Indstilling fra den af Departementet for det indre nedsatte komité for at tage under overveielse og fremkomme med forslag til midler til bekjæmpelse og forebyggelse af sygdommen beri-beri, 1902
* Illustreret lægebok for hjemmet, 1917 (2. utg. 1928)
* Lærebok i øre-, næse-, svælg- og strupesygdomme, 3 bd., 1920X23
* Lenin og handelstraktaten, i Aftenp. nr. 461/1921

* Se også verkliste i NL, bd. 5, 1996, s. 483X488



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Vilhelm_Uchermann/utdypning Vilhelm Uchermann]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Thoralf_Klouman/utdypning Thoralf Klouman]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_Uchermann/utdypning Karl Uchermann]
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Anton_R%C3%A6der/utdypning Anton Ræder]
* Stud. 1869, 1894, 1919
* biografi i NFL, bd. 6, 1908 (utg. som særtrykk med supplement frem til 1.11.1922, 1922)
* HEH 1912
* F. Harbitz: minnetale i DNVA Forh. 1929, s. 95X97
* J. H. Berner: Den norske Lægeforening 1886X1936, 1936, s. 20X23, 32X41 o.fl.st.
* L. Amundsen (red.): Universitetet i Oslo 1911X1961, bd. 1, 1961, s. 237X238
* C. B. van der Hagen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
* NL, bd. 5, 1996



===Portretter===

* Maleri (brystbilde) av Karl Uchermann, 1920; p.e
* Maleri (halvfigur) av Otto Valstad, u.å.; Rikshospitalet, Oslo


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dr. '''Wilhelm Christian Uchermann''' was a doctor of medicine from 1876 and from 1881 practiced in Oslo, specializing in the ear and throat diseases and in the first year, skin diseases. The 19.05.1881 he was appointed Navy doctor and 03.11.1883 to the company surgeon in Trondheim's Brigade, a position he was not, took office, when he 12/01/1884 were allowed to remain in their previous office until he 13.02.1891 had resigned. Same (82) years he was professor at the University of Oslo in ear, nose and throat diseases and in 1893 chief physician at the Rikshospitalet department for these diseases. In 1895 he became professor tilforordnet, but first in 1913 with Annual professorgasje and 10.8.1922, he resigned from the 23.11 that year, when he fell age limit. Uchermann studied their special subjects at several stays abroad, cough 1881 in Copenhagen, summer 1884 in Hamburg, Berlin and Dresden in the summer of1886 in Copenhagen, Berlin, Kiel and London, 1890 cough three months in Berlin. In 1884 he began a systematic studies of deaf and dumb in 1885 and 1887 he was abated by public grant raises several Norwegian cities to investigate the students of deaf and dumb institutions. In its report about the Church Ministry and a number of articles in "Journal of Practical Medicine", he claimed necessity of a better teaching oresykdommer at the university. At the sametime brought He traces the path goal of hygienic measures on trade ships and apotekvesenets scheme. When he did not find sufficient ear of the authorities for their demands, he took along with some colleagues initiated the founding of "The Norwegian Medical Association, which was established 1886. He was the Association's first secretary from July 1886 to the end of 1889. In 1890-91 he was a representative in Kristiania (83) Medical Association and in 1912-13 he was the association president. On both the association's first meetings in 1886 and 1887 he referred to the medical undervisningssporsmål, and the result was the reduction by a committee of university faculty and doctors. On / after a proposal from the committee was established two trips dose of childhood diseases and in the ear, nose and throat diseases. As the first lecturer in the latter subjects were Uchermann appointed 21/05/1891. That same year he made a trip to the universities in Germany and Switzerland public scholarship. He was a member of the ministerial committee of 18.04.1887 to treatment of his proposal to the arrangement of the Navy's medical care, and by theMinisterial Committee of 31.10.1891 to enable provision of health regulations for commercial fleet. Moreover, he was a member of the ministerial committee of 07.03.1892 for the scheme of pharmacy services, Chairman of the Ministerial Committee of 29.06.1900 for the preparation of a plan for the statsunderstottede steward schools and chairman of the Ministerial Committee for 05/07/1901 investigations and proposals for fighting beriberi on Norwegian ships. In this connection we undertook he was a shorter journey to England and Holland.

He 19.07.1899 Knight of Order of St. Olav. for scientific merit and deserving off the performance of public duties. He was a member of the Science Society in Christiania from 1898, (Heavy avsnittr): corresponding member of the "Deutsche (84) laryngolische Gesellschaft "," Societe Francaise doto - rhino - laryngologie "," Societe belge d'otologie the laryngologie a de rhinologie "," The Hungarian medical company in Budapest, the chairman of "Oto-laryngologiske Association "in Oslo and a member of the International Organization Committee international ortologiske, laryngologiske and general medical congresses. He was one of the founders of the Norwegian likbrenningsforening in 1888 and a member of Association Supervisory Board to 1909. He was an honorary member of "Association medical international contre la guerre" and participated as a delegate from the union in the peace congress in Stockholm in 1910.

He participated in the international medical congress in Berlin 1890, in the hygienic Congress Budapest in 1894 with a public grant, in the international medical congress in Moscow in 1897, in the ortologiske Congress in London in 1900 and the Tuberculosis Congress the same place in 1901. As a delegate of Norway, he met at the international laryngologiske Congress in Vienna in 1908, Berlin 1911, and by the international medical congress in Budapest in 1909 and London in 1913 at "the apartment", he served as honorary president.

He was medutgiver of the Nordic medical records since 1901, the Zentralblatt für Ohrenheilkunde und für die Krankheiten where Luftwege, (85) of the Archiv für Ohrenheilkunde, as well as Otor Laryng. Meddelanden. After the petition he received 01.09.1911 dismissal from his office, but after request from the university and the ministry he continued to work until it could meet a permanent arrangement, that is, until the Parliament had granted annual professorgasje for the position. He was then again appointed professor 28.06.1913 from 01.07 that year, and he was again 07.07.1913

staff physician at the hospital, an office which he held until he fell age 23.11.1922.

CLAUDE:

According to the memorial speech at the Friend Fr. Harbitz states: "Uchermann has set itself a deep impression on many and important fields as strong berored our stand and its interests.

In our medisinalhistorie will surely his life's work in the future seem to be very important and for good reason. " His image, painted by Otto Valstad hung in Rikshospitalet ear, nose, and throat department.

Familie/Ektefelle/partner: Louise Gran. Louise (datter av Hans Knagenhielm Gran og Mathilde Bonnevie) ble født 2 Jul 1860 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Des 1923, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Her mother died of of pulmonary tuberculosis the same year, so perhaps baby Emilie died of tuberculosis as well.

Gunder giftet seg med Ovedia Alstad 6 Nov 1859, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Ovedia ble født cirka 1836 , Norway; døde 4 Mai 1876, Selbu, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 13 Mai 1876, Selbu, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} født: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=150842&urnread_imagesize=gigant&show=17#toppen

Notater:

{geni:occupation} Musiksergeant

{geni:about_me} Født/Døpt: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=125301&urnread_imagesize=gigant&show=47#bunnen & http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=75600&urnread_imagesize=gigant&show=47#bunnen


Gift: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=125188&urnread_imagesize=gigant&show=5#toppen


Død: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?uid=125490&urnread_imagesize=gigant&show=116#bunnen

Peter giftet seg med Inger Dorthea Bæverdal 16 Jun 1866, Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway. Inger ble født 31 Jul 1840 , Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; ble døpt 18 Okt 1840 , DOMKIRKEN, TRONDHEIM, SOR TRONDELAG, NORWAY; døde cirka Des 1928, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway; ble begravet 10 Des 1928, Trondheim, Lademoen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arnoldine giftet seg med Nicolai Reinholdt Motzfeldt Müller 3 Jun 1845. Nicolai (sønn av Jørgen Carsten Müller og Caroline Jacobine Sylow) ble født 5 Des 1811; døde 26 Des 1848. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arnoldine giftet seg med Carl Arnoldus Müller 6 Jun 1851. Carl (sønn av Jørgen Carsten Müller og Caroline Jacobine Sylow) ble født 20 Des 1818 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 21 Aug 1893, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Müller. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Kjeldsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Thale giftet seg med Søren Thorne 22 Des 1850, Konsberg, Buskerud, Norway. Søren ble født cirka 1804; døde cirka 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolai giftet seg med Arnoldine von Westen Sylow Kjeldsberg 3 Jun 1845. Arnoldine (datter av Peder Rasmussen Kjeldsberg og Elisabeth Christine Paus Hanning Sylow) ble født 3 Jun 1824; døde 19 Aug 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Arnoldine von Westen Sylow Kjeldsberg 6 Jun 1851. Arnoldine (datter av Peder Rasmussen Kjeldsberg og Elisabeth Christine Paus Hanning Sylow) ble født 3 Jun 1824; døde 19 Aug 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sekretær/Byfogd

{geni:about_me} Johan døde ugift i Oslo

Familie/Ektefelle/partner: Ludvig Andreas Riis. Ludvig ble født 10 Jul 1818; døde 16 Okt 1884. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Christiansen. Christian ble født 23 Mai 1825 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 12 Jul 1894, Kristiansand, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Folketelling 1865, Hægdehougen, Hamna:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=25&filnamn=f60218a&gardpostnr=846&personpostnr=8120&merk=8120#ovre

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Sophie Bonnevie. Margrethe ble født 28 Des 1831 , Christiania (Oslo), Akershus, Norway; døde 13 Jul 1913. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sjøkadett

{geni:about_me} Arnoldus døde ugift

Wilhelm giftet seg med Karen Josephine Brodtkorp 12 Mai 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Karen ble født 6 Jul 1846 , Vardø, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor

{geni:about_me}
Folketelling 1865 Larvik:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f60707&gardpostnr=109&personpostnr=1002&merk=1002#ovre

Marie giftet seg med Einar Isaachsen Willoch 17 Des 1869. Einar ble født 4 Mar 1841 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 5 Okt 1921, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]