Tyge Nielsøn Castberg
Ca 1626 - Ca 1687 (61 år)1. Tyge Nielsøn Castberg ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde cirka 1687, Møre og Romsdal, Norway. Notater:
{geni:about_me} Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa,ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.
Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.
Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.
Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.
Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.
I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.
Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.
Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.
46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.
47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004
I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48
I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.
I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.
--------------------
Norges første boktrykker. Deretter sorenskriver på Sunnmøre i 33 år.Tyge giftet seg med Maren Nielsdatter Knag cirka 1649, Borgund kirke.. Maren (datter av Niels Jacobsøn Knag og Cecilie Jørgensdatter Knag) ble født cirka 1626 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde 17 Sep 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 2. Kirsten Castberg ble født cirka 1643; døde cirka 1694.
- 3. Christopher Tygesen Castberg ble født cirka 1655 , Norway; døde cirka 1692, Norway.
- 4. Cecilie Tygesdatter Castberg ble født cirka 1660.
- 5. Niels Tygesen Knagenhielm ble født 11 Mai 1661 , Vågnes; døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke.
- 6. Henning Tygesen Castberg ble født cirka 1662; døde cirka 1724.
- 7. Jacob Castberg
Generasjon: 2
2. Kirsten Castberg (1.Tyge1) ble født cirka 1643; døde cirka 1694. Notater:
Slektene Bartum og Castberg
og etterslekt på Hadeland
Av Ole Arild Vesthagen
Innledning
Navnene Bartum og Castberg er ikke særlig kjent på Hadeland. Like fullt finnes det en stor etterslekt både på Hadeland og i Amerika etter disse slektene.
Nøkkelen til at jeg har kunnet nøste opp hele denne slektskretsen er ett eneste ord som finnes i ett bestemt dokument. Hadde ikke dette ene navnet stått der, ville det aldri vært mulig å komme på sporet etter denne spennende og svært interessante slektskretsen.
Gjennom min tipp-tippoldefar Søren Jensen Holmstykket i Gran kan jeg føre min slekt tilbake til Gamkinn og til "stamfaren" i Gran Jens Sørensen Helgaker. Da Jens kjøpte garden Helgaker i 1711 står det i skjøtet fra Hans Ernst Trizchler: ..... til den velagte unge karl Jens Søvrensen Bartrum ..... Dette spesielle navnet Bartrum (eller Bartum som det vanligvis ble skrevet) tydet på at Jens slett ikke var noen vanlig Granasøkning, men var av en mer fremmedartet opprinnelse. Jeg hadde flere ganger støtt på en kar som het Søren Bartum som var regimentskriver på 1680-tallet og som bodde på Gamme i Gran i en periode. På grunn av etternavnet anså jeg han som en god "kandidat" til å være faren til Jens Sørensen Bartum. Da jeg senere fant ut at Søren Bartum het Jensen til farsnavn, og langt om lenge fant skiftet etter hans kone som ble holdt i Stavanger der det framgår at en av sønnene het Jens, var jeg sikker på atjeg hadde funnet rett familie.
Selv om denne artikkelen har blitt omfattende, har jeg kuttet sterkt i stoffmengden. Særlig om Søren Bartum og hans svigerfar har det vært utrolig mye å finne.
Jeg skal først ta for meg ekteparet Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg. Deretter hennes foreldre og besteforeldre, og til slutt etterslekten på Helgaker og Gamkinn.
Søren Jensen Bartum og Kirsten Tygesdtr. Castberg
Søren Jensen Bartum ble antakelig født i Danmark, men tid og sted er ikke kjent.
Han er nevnt første gang 27.1.1673 da sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal søkte kongen om å fratre sin stilling og at Søren skulle få overta. Søren ble utnevt til denne stillingen 7.5.1673. Den 31.5.1681 ble han suspendert fra stillingen som sorenskriver på grunn av diverse misligheter. Hans svoger Niels Tygesen Knag hadde den 22.1.1681 fått fullmakt til å fungere i stillingen i Sørens fravær. Senere ble Niels Cold konstituert som sorenskriver. Søren ble avsatt fra stillingen som sorenskriver ved dom i overhoffretten 24.5.1682.
Søren Bartum bodde i noen år på garden Oppsal i Gausdal som han hadde i brukelig pant fra 2.6.1674. Den 26.4.1677 solgte han garden sammen med to andre. Han flyttet da til garden Solberg i Bødalen anneks i Gausdal og ble oppgitt å bo der i mars 1684.
Den 6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene1 sønnenfjells i Norge. Han bosatte seg på garden Gamme i Gran på Hadeland, han ble oppgitt å bo der i desember i 1684. I 1686 kjøpte han garden nordre Bjerkhauge i Gausdal, men det ser ut til at han fortsatt bodde på Gamme i Gran. Brevet han skrev 4.10.1687 ble skrevet på Gamme. I en rettsak 5.3.1689 omtales Søren Bartum som forrige regimentsskriver, han må
1 Dragon: ryttersoldat. En dragon red til fronten, men steg av hesten kjempet til fots, i motsetning til en kavallerist som kjempet fra hesteryggen. Ole Arild Vesthagen 2004
følgelig ha fratrådt stillingen før det. Senere samme år har han oppholdt seg en periode i København, siden hans brev av 25.11.1689 er skrevet der.
Den 8.3.1690 ble Søren Bartum utnevt som byfogd i Stavanger. Dette skjedde i forbindelse med at Stavanger fikk tilbake sin bystatus som den mistet noen år før etter en omfattende bybrann. Søren var i stillingen som byfogd inntil han døde.
Søren Bartum døde i Stavanger i 1700, i kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Den 6 julÿ blef Søren Bartum byfoget I Stavanger beg:.
Kirsten Tygesdtr. Castberg ble født ca. 1643, det er ikke kjent hvor (muligens i Christiania). Hun kom til garden Vågnes på øya Sula på Sunnmøre da foreldrene flyttet dit i 1644. Kirsten døde i Stavanger i 1694. I kirkeboka for Stavanger domkirke er følgende innført: Dagen tilforn d. 25 May blef begrafven I Kirchen Byefogedens Sr: Søren Barthums Qvinde gammel 51 Aar. Det ble holdt skifte etter henne 26.1.1698.
Søren og Kirsten hadde seks barn, alle er oppført i skiftet etter moren i 1698:
1. Mathias Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1694 der han møtte på vegne av faren, og en annen sak i 1696.
2. Jacob Sørensen Bartum. Nevnt i en rettsak i 1698 der han møtte på vegne av faren.
3. Jens Sørensen Bartum Helgaker (se eget avsnitt senere i artikkelen).
4. Tygone Maria Sørensdtr. Bartum, død 1747 (se eget avsnitt senere i artikkelen).
5. Mette Cathrine Sørensdtr. Bartum.
6. Maren Sørensdtr. Bartum.
Etter at Søren ble enkemann ble han trolovet 8.7.1697 med Giertrud Jørgensdr. Wessel. Hun var enke etter stadsmedicus Casper Vesling. I kirkeboka for domkirken i Stavanger er følgende innført: Den 8 july blifver trolofvede høyactbare her Byfogit Sr: Søren Jensen Bartum og dydeedele Matrone Gertrud Jørgesd: Wessel begge udi Vedul [?] Stand. Senere er følgende tilføyet: Denne feste Mand døde 1700 førend hd blef Copulerit med sin feste Qvinde. Da det ble holdt skifte etter Kirsten ble det opplyst at Søren hadde losji i Giertruds hus.
Det er ikke kjent hvor Søren Jensen Bartum ble født. Det er nærliggende å tro at han kom fra Danmark. Navnene Søren og Jens er begge typisk dansk. I Danmark er det (minst) to landsbyer/bygder kalt Batum, som i eldre kilder ble stavet Bartum:2 1) 20 km nord for Skive i Selde-Aasted sogn/prestegjeld. 2) 5 km nordvest for Viborg i Rødding sogn/prestegjeld
Et annet forhold som tyder på dansk opprinnelse er at hans kones slekt kom fra Danmark.
27.1.1673: Søknad til kongen fra Heinrich Jacobsen om å fratre sin stilling som sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal og at Søren Bartrum må få overta stillingen:3
Min allernaadigste Arffve Herre oc Konning Schee løche udj Itt Languarig fredelig Regiment: Efftersom ieg Vnderschreffuen Heinrich Jacobsen Aff Høy Lofflig Ihukommelse Hans Kongl: May:tt Naadigste bleff Constituerit oc Aff ItzigeWoris Allernaadigste Arffue Herre oc Konning Confirmerit Sorenschriffuer udj Søndergulbrandtzdallen, oc ieg nu udj min høye Alderdomb nemblig 77 Aar giøris suag oc tunng disse lange Reiser och Besuerlighed at vdstaae i daa haffuer ieg paa min Allernaadigste Arff Herris oc Konnings Naadigste behag, och effter gode Vennes Raadføring for detz Aarsage samme min bestilling Affstaae oc offuerdraget till Erlig oc Wellachtt Karll Søffren Bartram, Imod den Aarligepension, hand till mitt Leffnitz ophold haffuer beloffuet oc fornøyelig bebreffuet. Dog udj Allerydmygeligste Vnderdanighed hensettis dette till voris Allernaadigste Arffue Herris oc Konges egen Kong: Dispensation thill Confirmation. Huorfor ieg oc hermed udj foedfeldig ydmyghed Supplicerer
2 Opplysninger meddelt av Søren Bøgh i Danmark.
3 Riksarkivet. Danske kanselli, norske innlegg, boks 31 (27.8.1671-17.12.1673).
Ole Arild Vesthagen 2004
Oc dett saaledis at were i sandhed med egen Haand oc schrifft testerer, oc til stadfestelse haffuer ieg Venligen ombeden Weluiis her Laugmand Jens Bang oc Welædle Capitein Rechuin med mig At Vnderschriffue oc forsegle.
Actum Jørstad d: 24 Januarÿ Anno 1673 Heinrich Jacobsens Eigen Haand J. Bang Reichwein
m.p.p.
[segl] [segl]
Dette Afstaaelse breff er recommenderet af hr: Statholder Güldenlev ved Zacharias Lemfort. Supplicationen som af hr: Statholder er paaschrefven er forlagt.
7.5.1673: Utnevnelse av Søren Bartum som sorenskriver for Søndre Gudbrandsdal:4
Søfren Bertram at være Sorensckrifver i Søndre Guldbrandsdalen Hafn: 7 May 73 C5 Giør a.w. at eftersom Sorenschrifver udj Søndre Guldbrandsdalen j Wort Riige Norge, samme sin bestilling formedelst sin høye alderdom til Søfren Bartram goedvilligen hafver afstanden, da hafver Wj allernaad: tilschichet oc forordnet, Saa oc hermed tilschicher oc forordner bemte Søfren Bartram til at være Sorenschrifver udj forne Søndre Guldbrandsdalen.
Thi schal hand være os som sin Absolut Souveraine arfve konge oc herre huld oc troe, woris oc woris kongel: arvehuuses Gafn oc beste, søege, wiide oc Ramme schade oc forderf af yderste magt, efne oc formue, hindre, forkomme oc afverge, och ellers som een troe oc oprigtig Sorenschrifver eigner oc vel anstaaer, sig tilbørligen at schiche och forholde, efter dend Eed hand os derpaa giort oc aflagt hafver, Saafremt hand samme bestilling agter at niude oc under straf som vedbør.
Forbiudendis etc: Hafn: d: 7 May 1673 Efter hr: geheime Raad Hr. Griffenfelds ordre
2.4.1674: pantebrev fra Ole Oppsal til Søren Jensen Bartum på brukelig pant i garden Oppsal i Gausdal, tinglyst på tinget i Gausdal 15.10.1674.5
På første side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal er følgende innført:6
Wdi Sorenschrifuer Søfren Bartumbs Absentz, Med hans høye Exccells: hr: Wldrich Friderich Gÿldenløwis Naadigste beuilgning af Datto Kiøbenhaffn d: 22 Janvarij 1681, huor ved Befuldmechtiget Niels thygesøn Knag.
På siste side i tingboka for 1681 for Sør-Gudbrandsdal har Søren Bartum ført inn følgende:7
Formedelst at hans Excell: hr vice Statholder Banner8 mig vnderschr: fra min Embedz betiening suspenderit, vden alleringeste widenschab Egentlig huorfore |: dog had og og afuind oc u-beuislig beschyldelser :| og som siunis at schee stoer u-reet iche nøt en æd imod en kongl: bestalling ieg allernaadigst meddeelt til min Embedz betiening, Saa vel en pehrsohn som aldeel: u-beædiget indschichet en dommer Æmbeed at opwarte Er saa iche widre kommet til min forse....[?] och Forretning 1681
4 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke nr. 13 (1672-73).
5 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 10, folio 13b.
6 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 1a. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke København-arkivet etter stattholder Gyldenløve bevart.
7 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 11, folio 12a.
8 Erik Ottesen Banner, visestattholder og stiftsamtmann i Akershus 1679-1681. I følge Riksarkivets katalog over stattholderarkivet er ikke arkivet etter stiftamtmann Banner bevart. Ole Arild Vesthagen 2004
Testerer
allervnderdanigst S.J.Bartumb
24.5.1682 ble det avsagt dom i overhoffretten mot Søren Bartum for diverse forhold i sin tjeneste.
Følgende er innført i overhoffrettens ekstraktsprotokoll (dvs. sammendrag av stevningen og bakgrunnen for saken):9
Jens Soelgaard, Provinciall Procureur, Citerer Laugmanden Jørgen Philupsen, for en Dom hand till Seeneste Martinj Laugting, Imellem hannem og Søren Bartum, schall haffue dømt og affsagt, En deell der aff til Confirmation, og en dell til Schierpelse, Nemlig: Først dend post, angaaende Bartums Slagsmaall forøfued paa Jacob Martinsen, dend Stund hand for de Forrige Ofuerweldelser Med Low og Ræt Søgtes, og Sagen stoed udj Process.
Dernest fordj bemte Bartum haffuer bracht Allmuen udj Gudzdall fra dieres Vnderdt Lydighed, med dieres tiendes Leverantze till Stiftschriffueren, Efter derom adtschiellige Vdgangne Befallinger.
Desligeste at Bartum haffuer Præjudiceret Provsten Hr Brede Hammer udj Sin betiening Med Schiftes forretning efter Sal: Hr Christopher i Gudsdall, Imoed hans kongl: Mayts Allernaadigste Geistligheden gifne Privilegier. Item at hand schall haffue Vnderstaaed Sig Paa it Almindelig ting, at giøre Indsigelse og Wrang forklaring, paa hans kongl: Mayts Allernaadigste Vdgangne Princesinde-Steürs-forordning, huilchet Laugmanden altsammen udj Sin afsagde dom, schall haffue forbigaaed, og iche anseet till nogen Wedbørlig Straff, Da dog Citanten formeen alt Saadant burde ansees som Criminell;
Herforuden foregiffuer Procureuren, at Lovens bogstaffuer udj Laugmandens Dom, iche schall were Fuldt, udinden ded Æreschielderj, Bartum paa Major Reichwein beganget, hans kongl: Mayts interesse til Afgang. Ofuer alt befinder Citanten sig Misholden, Med dend tilkiente Omkostning, Nemlig 60 Rixdr.
Major Reichwein besuerger Sig Iligemaade offuer forberørtte Laugtingsdom, Først fordj, at Bartum lidelig er tilkiendt at Erklere ham paa ded Samme ting, hand hannem haffuer Schieldet, For ded andet, at Laugmanden iche schall haffue anseet di trende schammelig Indlegger, Bartum haffuer Indgifuet, Imod hannem, Som hand formeener høyere at angaae hans Ære, End hans Schielderj, Og For det tredie at Laugmanden iche schall haffue tilfundet Reichwein meere udj kost og tæring, End Sexten Rixdr:-
I overhoffrettens avsiktsprotokoll finnes selve dommen i saken:10
Anlangende adskillige beskyldninger, for hvilcke procureur provincial søger Søfren Bartum, sorenskriver udj søndre Guldbrandsdalen: hvorvdj laugmanden udj Oplandene Jørgen Philipson haver dømt; er den 24. maij saledes afsagt.
Af disse sager oc beskyldninger, for hvilcke Søfren Bartum af procureur provincial vorder søgt, oc som af laugmanden er paadømt, befindes den første at være: Att Bartum skall have tagit w-loulig skydtz. Saa erfares det ved adskillige tingsvidner af den 2., 3., 4. oc 6. september anno 1680 at hand haver brugt een andeel heste: hvoraf de 13 bevidnes at være hannem goodvillig af bøndrne laante: De øfrige fem at vaaren tilsagd i skydtz; hvilcket hand sielf ejfragaar, i sin protestation, den 6. september 1681. Derimod Bartum formeener sig her till at kunde have ræt; i det, hand till kgl. maj. tieniste samme reise oc ledingsfærd skall have giort, da de enrollerede ved budstikkens opskærelse af fogden udj krigstjd effter deres obriste lieutenants ordres vaar opbudne; holdendes sig i saa maade eeen allernaadigst forordning effterretlig af anno 1648 hvorvdj meldes, at hvor budstikken opskæres, skall det skee ved fogdens oc skriverens befalling oc nærværelse: Dertilmed, eetterdj sex laugrættismænd vaare
9 Riksarkivet. Overhoffretten, ekstraktsprotokoll nr. 244 (1682), folio 25a (Extract Offuer Steffningerne Till Den kongelige Oberhoffrætt Anno 1682).
10 Riksarkivet. Overhoffretten, avsiktsprotokoll nr. 17 (1682), sak nr. 39. Dommen er også gjengitt i trykt utgave: XOverhoffsrettsdomar, bind 2, 1680-1689X (utigitt 1987), side 148-151.
Ole Arild Vesthagen 2004
iligemaade opeskede ved sammen mønstering sig att indfinde; tager han aarsag at formeene sin nærværelse desmere der at have vaaret fornøden. Da; paa hands kgl. maj. allernaadigste behag, saa oc effter den naadigste anledning skydtzforordningene sielf, sampt landslejebalken vdj det 37. capitel giver: Bør Søfren Bartum bøde till kongen for hver hest hand till skydz toog, fulde bøder, otte ørtuger oc 13 mark; oc till bonden som der paa klager, for hver mjl hand hafde samme heste een mark sølf. Den anden sag, som her for rætten med een sær stefning fra major Reichwin er indkommen, værende udj laugmandens dom i ordenen den siette; belanger it skældærj, som ved it tingsvidne befindes Bartum mod majoren for een siddendes ret paa Bøes tingstue i Gudsdal skall have øvet, saasom till een retorsion mod majorens beskyldning, at hand i to dage skall have tagit tyuge skydtzheste. Da, effterdj det strider imod al vellordned justices maade, ved w-qvemsord sin sag at vdføre, endoc imod den som ringe er, Ok, i betraktining, at saadanne lætsindige skieldsord oc maneerer inden offentlige tinge er rætten till stoor misakt; hvilcket Bartum silef, som een dommere, burde have vidst, oc i akt taget: Confirmeres derfor laugmandens dom: Saa at Bartum paa samme almindelig tingstæd i Gudsdal, vdj fogdens, een committered sorenskrivers oc 12 laugrættes mænd overværelse, skall igien offentlig erklere majoren, oc afbede, at hand mod hannem med saadanne ord i hands w-besindede hidtzighed haver for retten vdføret. Ok skall baade dette oc alt hvis w-qvems hand vjdere i adskillige forsetter haver indført, ej komme majoren, eller nogen af hands, paa nafn oc reputation till prejudice i nogen maade; men skal aktis som af een w-betenksom mand at være talet. Ok bør Bartum give majoren vdj kaasthold sex oc tredive rdl.; oc effter høylofligste Christiani Tertij recesses anledning vdj tingfredbrøde till kongen tj laad sølf. Hvis Søfren Bartum siunes sig saa høilig, som hand angiver, at være ved majorens missive angreben, søge sig det ved rættens maade paa behørlige stæder. Dentredie sag angaar Bartums slagsmaal med adskillige personer; hvilcke hand oc alle sielf vedstaaer. Da, hvad belanger den mønster skriver Jacob Matthison, som sig hos sin majoor derover haver beklagit, hvoraf ocsaa denne proces octrætte sig er reist; derom gaaes effter laugmandens dom. Men, hvad de andre sex angaaer; da, eragtes de deres eegen rætt saa vell som kongens at have fortjet; ej heller at have brugt den rætte maade at kiære deres maal. Bør dog kongens ræt dermed ei at være dempet; men kongssigten alleene at bødes effter laugmandens dom. I den fierde sag søges Bartum som den der mod kgl. maj. allernaadigste geistligheden forvndte privilegier skal i sterfboet effter afgangen sal. Christopher i Gudsdal it skiffte forrettet: Hvilcken forretning probsten her Brede Hammer baade i sin supplication till hands excell. hr. stifftambtmanden hr. Erik Banner, saa oc dj sit indleg till den committerede sorenskriver pretenderer at bør være som w-giort. Bartum derimod protesterer sig som een ven dertill at have vaaret kaldet: her Knud Ring, som een af arvingene, bekreffter det samme udj sit indleg for laugmanden, nemlig; at Bartum effterarvingernes villie vaar overværendes, medens de som fuldmyndige lignede sig imellom, oc at hand sig ej indtrengde, eettersom arvebalkens 19. cap. hannem det forbiuder. Imod alt hvilcket intet her for rætten fremlegges. Saasom de privilegier ere geistligheden vitterliggiorde; saa bør det i saa maade afgangen her Christophers arvinger at tillskrivers, om probsten befinder geistligheden hervdinden perjudicieret. Oc Bartum fra den tiltale at være frj. Dog advares hand efterdags sig vdj geistlighedens allernaadigste frjheder ey i nogen maade at indmenge. Den femte sag bestaaer dervdj, at Søfren Bartum skall paa Gudsdalls tjendeboe have forhindret kirkejenden ordinarie ydelse, oc dog, den samme hiemme hos sig sielf siden annammet, w-eraktet hands høye excellences skrifftlige ordre, af Aggershuus den 11. februar 1674 hvis vidimered copie med Cantzellie protocollen her paa Aggershuus af os er confereret, oc befindes, af Bartum sielf i Ringebo, üjer, Faaberg oc Gudsdals sogne paa almindelige sage- oc skatte-ting at være tinglyst; formeldende blant andet saaledes: At, tjenderne icke skal skrives eller annammes vden, stifftsskriverens eller hands fuldmæktiges hosværelse, item: att stifftskriveren eller hands fuldmæktige, oc ingen anden, paa kasteboden skall annamme kirkens anpart, som forsvarligt eraktes. Derimod Bartum indvender, at hand vaar lejd af een anden till at være kirkeverger: At hand aldrig haver seeit originalen af høygedakte hands høye excellences
Ole Arild Vesthagen 2004
ordre, hvorvell hand den skall have begiærit da tjenden skulle annammes, som tvende eedtagne proof imod hannem bevidner: Ok endelig at stifftsskriverens tynde vaar aarsag till tiendetegtens hindring. Derimod stifftskriveren sigersig till forsvar, at den tynde hands fuldmæktige haver brugt er anno 1667 af den da værende byens kemner paa magistratens vegne brent oc justerit: Saa oc bevjser hand ved adskillige prestegields tingsvidner af anno 1681 den 26. oc 30. september item den 3. oc 12. october at almuen ingen tjd paa samme tynde haver hafft at klage. Da efftersom af den nu værende Christianie magistrats forretning effter høye øfrigheds ordre i procureur provincials nærværelse, som oc af deres derpaa vdstædde attest 22. julij 1681 erfaris den mangel paa tynden at være, at den effter ligning oc justering mod een af byens oc een af Københafns maaletønde befindes vdj strøgsmaal mindre end de andre, to paatter, mens med taapmaal ligestoor, oc ej at gaae paa samme tønde meere end som een setting till taapmaal: Saa befalles oc, vdj tjthøygedakte hands høye excellences ordre, med kirketjendes annammelse forsvarligen at omgaais. Thi kandBartum dervdj ej have giort ille, at hand dens mangel haver merket oc omtalt; hvorfore oc samme tønde hermed skall væres afskaffet, oc een anden i alle maade eetter kgl. forordning igien at indrættes. Mens, at Bartum, som een gandske w-vedkommendes, haver, imod hands høye excellences befallings klare ord, sig tillfordristed at befatte sig med samme kirketjende, oc taget den af bønderne hiemme hos sig sielf: Dervdj haver hand sig særlig forgrebet imod hands kgl. maj. allernaadigste forordning 31. august 1648. Ok, hvad angaaer den sag, som procureur provincal paastaaer, at Bartum paa almindelig ting skall have vnderstaait sig vrangeligen at forklare hands kgl. maj. allernaadigste bref om printzessinde styrens erleggelse: Oc formeener sig det ved Bartums missive fogden tillskreven af Sckønberg den 4. juni 1680 ydermeere at kunde bevise, vdj hvilcken Bartum siger, kgl. allernaadigste befallings formelding ej skall være at de jordlejende skall svare printzessindestyren, men de jordejende; oc till hver termin at skall annammes af hver huus 1 mkr. 8 sk. hvorvdj Bartum angives, sig dumdristelige at have forseet, i henseende till de conseqvencer procureur provincial deraf drager, oc laugmanden, i sin dom vjdere vdfører, Søfren Bartum derimod protesterer sig stoor w-ræt at vederfares, i det hand derfore forfølges, at hand till magtens oc vndersotternes tieniste havertalt, oc forhaaber hands missive hos sin høye øfrighed skall vorde vel optagit; fremleggende landcommissarij skrivelse till ambtskriveren paa Aggershuus, hvorved forklares det hand haver skrevet oc meent, anlangendes den paast om1 mrk. 8 sk. af huden till hver termin at skulle oppebæres. Da siunes os allervnderdanigst, at hvorvel Bartum pretenderer at have talit i kgl. maj. interesse, hvilken een hver tro vndersatte er forbunden at beobakte, det dog ickehannem vedkom, særdelis paa it offentlig ting almuestefne at falde i deres myndigheder som kgl. mandater oc publiqve skatters regenskaber ere allernaadigst anfortroede. Ok, efferdj hands kgl.vdj nest forhen ermeldte kgl. forordning vill sig forgedakte forseelse sielf have forbeholden, ok Bartum for denne sidste forseelse bør effter lougen ljde oc bøde for brevebrud; thi haver Søfren Bartum at indfly till kongens miskundhed, hvad naade hands kgl. maj. hannem ville behage at bevjse. Hvis andre sager ved denne vjdløfftige processes forløb kand endnu være giort anhengige, haver den paatalende saa vjt loug oc ræt er gemes, effter laugmandens dom, till deres eegen fora at søge. Ok fordjw-sømmeligen angreben; saavelsom oc her for retten mod laugmanden w-betenksom procederit, bør hand hos een hver giøre een civil afbedelse, give laugmanden i kaast oc tæring sex rdl., oc procureur provincialen halffemsindstyuge rdl.
6.1.1683 ble Søren Bartum utnevnt som regimentsskriver ved kavalleriet og dragonene sønnenfjells.11
11 Stabsfanejunker Olai Ovenstad: XMilitærbiografier. Den norske hærs officererX (Oslo 1948). Det har ikke lykkes meg å finne originaldokumentet.
Ole Arild Vesthagen 2004
1.5.1683 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Fåberg sin bestalling som regimentsskriver12
Hr Regimentz ofuer Rytterne og dragonerne Søndenfieldz, Søfren Bartum, indgaf hans ko: Ma: allernaadigste bestallings bref, som aller vnderdt for Retten blef oplæst, daterit d: 6 Janv: 1683
19.6.1683 hadde Sidsel, enke etter sognepresten Anders innstevnet for tinget i Gausdal forrige sorenskriver Søren Bartum og sognepresten Knud Ring angående noen hus på prestegarden, samt noen beskyldninger som Søren Bartum skulleha kommet med.13
12.10.1683 ble det tinglyst på tinget i Gausdal et skjøte på garden Oppsal fra Søren Bartum med flere:14
Elling oelsen opsahl indgaf et schiøde til at oplæses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Bartum, førige Sorenschrifuer udj Søndere Guldbrandzdahlen, sampt Christen pedersen og Erland Erichsen, 2de huder oc fiere schindzgoeds udj opsahl her sammestedz, efter schiødetz videre Indhold etc: dat: 26 Ap: 1677.
20.3.1684 lot Mads Christensen tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på en part jordegods i nordgarden Solberg i Bødalen i Gausdal:15
Madz Christensen Indgaf et schiøde til at op læses, huor med hand lader sig til forhandle af Sr Søfren bartum half anden hudz Jorde goeds med bøxel og herlighed udj den gaard Noer Gaard Soelberig udj Bøedallens Annex udj Gudszdahl, efter schiødetz videre Indbemelding etc: daterit d: 4 May 1682.
20.3.1684 hadde Georg Rechwin, hans kongl: Mayts Commendant paa vingers festning, innstevnet Søren Bartum for å møte på tinget i Gausdal for offetntlig å tilbakekalle de grove beskyldninger han hadde kommet med mot ham.16
18.12.1684 lot fogden Cornelius Huid tilby på tinget i Gran garden Gamme for bygsel, som kun brukes av regimentskriver Søren Bartum:17
Kongl: Mayts Foged Mons: Cornelius Huid tilbud Gammen och Østergordr her udi prestegield beliggend, om nogen vil bruge dend for kongl: Redtighed och Landshcyld, effterdi dend ichun brugs aff Regiments schrifueren Søren Bartram for Landschatten.
5.9.1684: Befaling fra kongen til stattholderen om å hjelpe provinsialprokurør over Christiania distrikt Jens Solgaard med å få betaling fra Søren Bartum for bøter i følge en overhoffrettsdom av 24.5.1682.18
14.3.1685 lot Kirsten Tonsberg tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte fra Søren Bartum på garden Solberg i Gausdal:19
Kierstine Tönsberg Sl: Assessor Niels Tolders, Indgaf et schiøde til at oplæses, huormed hun lader sig tilforhandle, af Søren bartum, Regimentz schrifuer ved National Cauvallerj Sønden fieldz en eyende gaard kaldes Solberig ligende i Gudsdahl præstegield schyldende Aarlig som ham vahr tilhørig, tre huder og half andet schind med bøxel ofver 10 ½ schind medejer goeds Christen Hansen tilhørende effter samme schiødes videre Indhold etc: af dato d: 29 Janyary1685.
12 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 10a.
13 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 17a.
14 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 13, folio 35a.
15 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 1b.
16 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 14, folio 2a.
17 Statsarkivet Hamar. Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete, tingbok nr. 18, folio 32b.
18 Riksarkivet. Danske kanselli, norske tegnelser nr. 13 (1684-87), folio 65b.
19 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 15, folio 2a. Ole Arild Vesthagen 2004
21.6.1686 ble det holdt alminnelig ting på Trøgstad tingstue i Norderhov. Regimentsskriveren monsr. Søren Bartrum, ved sin tjener Jacob Jacobsen fremstillet, lot lese ko. ma. nådigste ham givne bestalling på at være regimentsskriver med deruti hans instruks, dat. 6. januari ao. 1683.20
23.8.1686 lot Søren Bartum tinglyse på tinget i Gausdal et skjøte på garden nordre Bjørkhagen i Gausdal:21
Kongel: Mayts Regimentzschrifver Søfren Bartum Indgaf et schiøde til at oplæsis, huormed hand lader sig tilforhandle af Alf Halsteensen bierchhauge hans arfvelig berettiget oddels og aasæditz rett til den halfue gaard Nordere bierchhauge udj Gudsdahl sogen i guldbrandzdahlen schyldende aarlig med bøxel og hærlighed half anden hud efter schiødetz videre Indhold etc: daterit 12 Jully 1686
22.9.1686 hadde regimentsskriver Søren Bartum innstevnet en del gardbrukere for tinget i Gran fordi de ikke ville skaffe ham fri hesteskyss på hans tjenestereiser.22
5.8.1687 skrev Søren Bartum til Krigskanselliet i København om en del forhold i hans tjeneste som regimenskriver:23
Register Ofver alle udi Kriigs-Cantzeliet Indkommene Norsche Sager Pro Anno 1687 Augustÿ Maanet Regimentsschrifver Syndenfields Søfren Bartram beder allerunderdanigst om ordre til Obristerne ved Cavalleriet oc dragonerne ei at giøre hannem indpas i hans anfortroede Charge sammesteds. Iligemaade at hannem hans Resterende schrifverpenge af Reg:m bønderne maatte betale saavelsom om Fri Schyds for hannem oc hans fuldmegtig udi Kongens Ærinde. Kiøbenhafn den 5Aug. 87
4.10.1687 skrev Søren Bartum til krigskanselliet i København angående sin øknomiske situasjon som regimentskriver:24
[Adresse utenpå omslaget:] hans kongl: May:st till Danmarch og Norge etc: Høitbetroede Estatz Raad,
Dend welædle og welbiurdige Herre, Jens Harboe, Min Høibiudende Herre og mechtige Patron Allerydmygl: a Kiøbenhafun
[Brevtekst:]
Welædle og welbiurdig Hr: Estatz Raad
Højbiudende Herre og Højmechtig Patron,
Eders welbiurdighed højberømmelig Affection, giør mig saa dristig her med allerydmygl: at erjndre sin højgunstig Løffte om min Løns Niudelse og forbædring effter dend Maade som Danmarch, saa ieg fattige vnge Mand kand Subsistere,Sit beste formaaende wilde Contribuere Lefuer og i dend troefaste til forsicht at dend forwentende allernaad: Nye ordonance om Rÿtter og Dragungoedzet her i landet, medfører saadan Separation, imellom de Millitair officerer, Bunden og mig, at Bunden blifr Conserverit imod manges betyngsel nu gaaer i Suang og ieg min Charge kand øfue v-behindret og lefue I sicherhed, Beder allerydmygl: at denne min anliggende perdoneris, og i høje gunst wilde Continvere.
20 Thorleif Solberg: "Tingbok nr. 33 1686 for Ringerike" side 22 (sammendrag av tingboksaker, privat utgave 1997).
21 Statsarkivet Hamar. Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, tingbok nr. 16, folio 35b.
22 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 80a.
23 Rigsarkivet i København, Danmark. Landetaten, indkomne breve til overkrigssekretæren.
24 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1687.
Ole Arild Vesthagen 2004
Som ieg med høyschyldig Respect
forbl:
Min højmechtig Patron hr Estatzraad
Allerydmygste
plichtschyldigste
Gamme Tiener
d: 4 octobris 1687 Søren J:Bartum
5.3.1689 ble det holdt åstedsrettsak på Vestad på Toten. I saken omtales ......forige Regiments Schrifuer ofuer Ryter och Draguner gaarder Monsr: Søren Bartum......25
Kommentar: Søren Bartum hadde følgelig fratrådt stillingen som regimentsskriver før 5.3.1689.
22.11.1689 skrev Søren Bartum til kongen for å slippe å betale en utestånde rest i hans regnskaper som regimentskriver:26
Stormegtigste Konge
Allernaadigste arfve
Herre,
Som Jeg fattige Mand Skyldig blifr Eders kongl: Mayst paa oppebaarne sigt og Sagefalds Bøeder og første Bøxsellen ved Allernaadt anbetroede Regementschr: Charge Syndenfieldz udi Norge 355 Rdr, hvilche ieg Welbiurdige Hr LandCommissar Friderich Meecher schulle Betahle, Saa nedkaster ieg mig i dybeste Ydmyghed for Eders kongl: Mayts Naadis Trone, iidelig og allerunderdte bedende Eders kongl: Mayts af høy kongl: Naade, allernaadts ville forskaane mig for same Rest at betahle Efftersom ieg af Eders kongl: Mayt ey var tillagt støre Løn end som kunde Bereignis anseet til min Successons Subsistence at han. Aarlig tilleggis 130 Rdr Mehre Effter Bestillingens Widløfftighed Beliggende udi 16 Fougderier og Nøedvendig Tiener maatte underholde at ieg joe min egen Middel maatte lade opgaae, Saa ieg har indted til ofvers at fremhielpe mig, min kone, og Sex Smaa Børn med, og forunder geraaden i stor Vidløfftighed hoes godtfolch, Derfore allerunderdaningst forventer dis mehre Allernaadigst bønhørsel som med List og Bod
Er og forblifr
Stormegtigste Konge
Allernaadigste over Herre
Eders kongl: Mayts
allerunderdangiste
og
Kiøbenhafn Allerydmygste T:
dend 25 Novembr: Ao 1689 Søfren Bartum
7.1.1690 ble det holdt skifte på garden Holen i Borgund på Sunnmøre etter avdøde Niels Rasmussen.27 Hans etterlatte kone var Zidsele Tygesdtr. De hadde to sønner: Tyge Nielsen og Niels Nielsen.
Blant boets eiendeler var: "...... Herforuden findis efterschrne obligationer saa ey kand ansees for visse at faa Nemlig Sahl: Thyge Nielsens obligat: paa Søfren Bartroms veigne, dat: 29 Aug: 1682 liuder paa 100 Rdr."
25 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 28, folio 12a.
26 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697 (vedlagt brevet av 26.6.1697).
27 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a. Ole Arild Vesthagen 2004
8.3.1690: Bestalling for Søren Bartum som byfogd i Stavanger:28
G.A.V. At Vj allernaadigst haver beskicket og forordnet, saa og hermed beskicker og forordner voris forig Regiments Skriver Søren Bartum til at være herefter Byefoget i Vor kiøbsted Stavanger; thi skal hand være os, som absolut og souverain over konge og herre, huld og tro, voris og vort kongl: Arvehuses gafn og beste i alle maader søge, vide og ramme, skade og forderf af yderste magt, efne og formue, hindre forekomme og afværge, i særdelished skal hand samme bestilling med største flid og Ved skikelighed betiene og forestaa og ellers i alle andre maader sig saaledis skicke og forholde, som det en ærlig, tro og oprigtig Byefoget eigner og ved anstaar, efter Eed hand os derpaa allerunderdanigst giort og aflagt haver, saa fremt hand samme tieniste agter at nyde og under straf som vedbør; hvorfor vi hermed byde og befale Borgerskabet der paa Stædet, at de hannem for deris Byefoget agter og holder. Givet etc: Hafn: d: 8 marty 90
1.5.1690 ble det første rettsmøtet holdt i rådstuen i Stavanger etter at byen hadde fått tilbake sin kjøpstadsrett:29
Och blef først allervnderdanigst oplæst Hans kongl: Maÿ: Byefouget velfornehme Mand Sr: Søfren Bartuns allernaadigste meddeelte bestalling paa byefougetz bestilling her i byen. Daterit 8 Martÿ ind verrende aar.
28.6.1690: Skjøte fra Søren Bartum og Cordt Høyer til Herman Jochumsen på en tomt i Stavanger, tinglyst på Stavanger rådstue 12.6.1690.30
21.1.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev på en tomt i Stavanger:31
Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum lod thingliuse forige her vice Laugmand Sr: Berrendt de Nagels kiøbe bref til her Byefouget vdsted paa en Haugegrund beliggende med Klefuen nest med Byeschrifueren Cordt Høyers Houge, paa dend ene och Gunder Størchorsens Houge paa dend Nordre siden. Huilchen forschrefne Houge pladz i lengde och brede som dend nu forfindes, berørte her Byefouget til fuldkomen Eyendom schal beholde for sig sin kiere Hustrue børn och Arfvinger med widere des formeld. Daterit sidstleden 14 Octobr: som i Pandte bogen blifuer indført.
2.6.1692 lot Søren Bartum tinglyste et kjøpebrev fra ham til Michel Hansen på et hus og tomt i Stavanger:32
Kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthums Kiøbebref, til Michel Hansen vdsted, paa et Huus och Grund paa Koeholmen, blef oplæst. Daterit i Gaar, och i Pandtebogen blifue indført.
14.7.1692 lot skipper Lübbe Volchart tinglyse en overdragelse fra Søren Bartum på en part i et hus i Stavanger:33
Schipper Lübbe Volchart Borger her til Steden lod tingliuse en Transport til hannem af kongl: May Byefouget Sr: Søren Barthum vdgifuen, paa hans part udj Salig Joen Pheyf forige Borgermesters waaning, huilchen part som til ermelte Lübbe Volchart til Eyendom ef ofuerdraget beløber 59 Rdr 23 1/3 s. Daterit sidstleden 13 July.
Høsten 1692 forliste et handelsskip fra Genova utenfor Stavanger. Mannskapet og det meste av lasten ble reddet. Offiserene på skipet ble forhørt av byfogden Søren Bartum og lagretten
28 Riksarkivet. Danske kanselli, norske åpne brev, pakke 21 (1690-1692).
29 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c10, folio 1a.
30 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, pantebok nr. 5, folio 6a.
31 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 26b.
32 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 40a
33 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c11, folio 42b. Ole Arild Vesthagen 2004
om forliset og om hvem som var eier av lasten ombord. Siden mannskapet på skipet var italienere, ble forhørene ble foretatt på latin.
Det var også vanlig at sjøpass til utlandet for skipskapteiner som ble utstedt av byfogden ble skrevet på dansk og latin. Dette viser at Søren Bartum behersket muntlig og skriftlig latin.
I den tiden Søren Bartum var byfogd i Stavanger var det omfattende stridigheter mellom ham og overrådmann Cort Høyer. Mange av de dommer som Bartum hadde avsagt i saker mot borgere i byen ble anket til overrådmannen og Bartums avgjørelser ble satt til side. Bytingsprotokollene og rådstuerettsprotokollene for Stavanger inneholder mange slike saker der Bartum var involvert. I 1695 var Bartum fraværende fra byen i lang tid. Siden han hadde tatt nøkkelen til rådstuen, måtte møtene i bytinget og rådstueretten holdes andre steder i byen.
26.6.1697: Brev fra Søren Bartum til geheimeråd Jens Harboe om å få slippe å betale en restanse fra hans forrige embete som regimentskriver:34
[Adressering på omslaget:] Hans kongl: Mayts: til Danmarch og Norge, etc: Høitbetroede Geheim Raad og ober Secreterer etc: Dend høiædle og Welbaarne herre Hr Jens Harboe, Ridder, Min højbiudende herre, á Kiøbenhafun Allerÿdmÿgl:
[Brevtekst:] Højædle og Velbaarne Hr Geheim Raad Høitærede hr ober Secreterer, etc: Højbiudende gunstig goede Herre og Patron
Vdj Nøed og anligende, Ansøgis fornemelig gud og formaaende goede wernere, vdj dend allerydmÿgst til forsicht, Jeg fattige mand min goede Herre wnderstaaer at Incommodere, og Allerÿdmÿgl: bønfade udj denne welfærtz anliggende at schal betale gammel Restance for min forrige Bestallung 155 Rdr, som ieg trues forre med Excecution, ded gud kiende min Bestillung og wilchor er saa Slet at ieg ded w-muelig kand vdbringe, at Højædle goedeHerre ofuer ald tilforn højbeviiste welgierning og goede Expeditiones wilde nu Reche Haanden til aller Naadt: forschaansel, huor om ieg for lengst original Suppication af indlagte Copie wnderdanigst Insenuerit ded højlofl: Reentte Cammer, Derforre wille Gud min Herre wiiselig belønne, og ieg inttet højre schulle ønsche end ieg her paa steeden nogen behagelig tieneste kunde Præstere,
Som schal hædes min schyldigst ærre
altid at werre,
Eders Excells:
Højædle Hr Geheim Raad
Min højgunstig hr Patrons
Stavanger d: 26 Junÿ Allerydmygste Tienere
Ao: 1697 Søren J:Bartum
[Vedlegg til brevet: kopi av brev datert 25.11.1689, se ovenfor]
34 Rigsarkivet i København, Danmark. Krigskancelliet, krigssekretæren, indkomne breve 1697.
Ole Arild Vesthagen 2004
16.12.1697 ble det kunngjordt på rådstuen i Stavanger at Søren Bartum var skydig en stor pengesum til kongen og at han ble pålagt å holde skifte etter sin avdøde kone Kirsten Tygesdtr.:35
Effter det høilof: kongel: Rente Cammer Collegij ordre de dato Hafniæ36 d 20 9br: 1697 befindes kongl: Ma: byfouged Søfren Bartum at være schyldig till høistbemte hans ko: Ma: een anseelig Summa penge som effter Hr: Stiftamptskrifr: Benses Reigning de dato Christiansands Stiftamstue d 4 Decembr: 1697 bedrager sig til 400 Rdr 53 skilling, foruden 2de Poster huorom byfougdens forklaring behøfwes Nemlig Attest for Consuptions huuset og Attest om Sigt og Sagefald for Ao 94 og som Skiftet efter hans Sl: quinde Kirsten Tygesdatter endnu ey er holt, blifr: det berammet at schall holdes her i Stafvanger d 26 January 1698, huorefter enhuer Creditor schall blifue advaret.
29.11.1697 ba Søren Bartum byretten og tilstedeværende borgere på bytinget i Stavanger om skussmål for den tid han hadde vært byfogd i byen:37
Ko. Mayts Byfouged Søfren Bartum tilspurde for Retten, enn deell her tilstædeværende Stafvanger byes Borgerskab med disse ord, høitærede velagte nu nærværende Borgere og Indvaanere her udi Stafvanger, i Samtlig mine fornæme og velærede goede venner: Som ober Raadmanden Cordt Høyer forleden Onsdag her fra Raadstuen med Vagtmæsteren Jørgen Vincentzøn ladet tilskiche Mig en høiædle Hr: Stiftbefalingsmand velbaarne Matthias Thønsbergs skrifuelse, som hannem aaben in blanco tilsent med Posten, huor udj Jeg Meget beklagelig maa fornemme, at jeg fattige Mand, som Gud self schall være Vidne med intet høyere inclineron [?] eller er geneigen til end som et ærligt Nafn og røgte, v-schyldig af v-blue schamagtige løynagtige onde Mennischer for bemte min høye øfrighed ilde er blefuen bagvasket og beført - Saa endog jeg her paa Steden med Mine Sex børn er paa nogle aar bleven Ruinerit, og for min Nødtørftige Ophold sat mig in debito, i huilchet er allene mit feil og Seer det heller, end at folch schulle sige at ieg var een rig schielm, og til nogen andens Vanlyche hafde iført mig stor Caracter - thi af saadan klagelig forbemte: beskaffenhed klagelig er jeg foraarsaget at begiere i got folch vilde rent ud meddeele mig Eders Sandferdig Attest og Skudsmaal, om jeg her paa Steden anderledis stoed og schichet mig, end huis som Sømmeligt, ærbart og Rett anstaae maatte, min Person, som en retskaffen ærlig Mand; Ingen Efterlade om jeg nogen schendret, giort vold, v-Ret, v-høflig begegnelse, de ey vil spare det herved at tilkiendegifue da jeg self schyldig vil stræbe at faa det Remiderit og forandret, og afwelte mig ald Calumnianterie38 og ond snach, huortill Een deel af borgerskabet ligesom med en mund Svarede; de viste hannem aldrig nogen v-skiel i nogen Maade at paasige, Saalenge hand har vaaren byfouged her i byen men har handlet og schichet sig imod borgerskabet som de en ærlig og ærekier byfouged vel kunde egne og anstaa, og ønschede hannem alle med en Mund lyche og Vesignelse af Gud for huer dag de hannem her paa Steden har kient - huorefter byfougeden var et tingsvidne begierede som hannem meddelis-
26.1.1698 og 23.3.1698 ble det holdt skifte i Stavanger etter Kirsten Tygesdtr., byfogd Søren Bartums avdøde kone:39
Skifte og Deeling Efter Byfougden Søfren Bartums Sl: Kieriste Kirsten Tygesdaatter. Cordt Høyer Ober Raad Mand Vdi Stafvanger Vdi Byefougds Stæd Tilnefnt Wibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifuer Ulrich Friderich Aagaard, samt Vurderingsmænd Jørgen Jensen, Christian Jensen, Peder Larsen, Johan Fridsell, Jacob Sandersen, og Tommæs Tommesen, Giør Vitterligt at d: 26 January 1698 vare Vi forsamlede udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logement udj hans trolofuede fæste Quinde Giertrud Sl: Casper Veslings huus her i Stavagner, at holde forsuarligt Arfueschifte efter hans Sl: Quinde Kirsten tyggesdaatter
35 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, rådstuerettsprotokoll b12, folio 48b.
36 Hafnia er det latinske navnet på København.
37 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 79b.
38 Kalumni: bakvaskelse, kalumniant: æreskjenner.
39 Statsarkivet Stavanger. Skifteprotokoll for Stavanger nr. A3, folio 59a. Ole Arild Vesthagen 2004
imellem Hr Byfoget Søfren Bartum paa den eene og deris sammen aflede Børn paa den anden side som vare Mathias, Jacob og Jens Søfrensønner Bartum, og døttre Tygona Maria, Mette Cathrine og Maren Søfrensdøttre Bartum paa den anden side.
Ober Raadmanden Cort Høyer Begierte at Hr Byfoget ville fremviise og angifue sit boeschab og midler, af løse og faste til Registering og Vuordering, huor til hand suarede at hand formedelst mange travalier, som een gammel kongel:tiener i hans kongel: Mayts tieniste har tilsat sinne midler, og eyer inttet Vden allene klæderne paa kroppen. Ober Raadmanden pretenderede paa hans kongel: Mayts Vigne, som, Hr Byfoget efter det høyloflige kongel: Cammer Collegyog Hr Stiftamtschrifr Preuses tilsendte Reigning, skal verre hans kongel: Mayts schyldig 411 Rdr 89 s her foruden, er tuende mangelposter Hr Byfoget schal besuare, Neml: den første om Consumptions huuset her i Byen, huorom Hr Byfoget schal hafue Welbr: Hr Amtmandens Attest for 15 Rdr, den anden er at hand schal forklare at ingen sigt og sagefald pro Ao 1694 er falden. Hr Byfogets suar var dette Belangende hans kongel: Mayts pretension som for indført 411 Rdr der Vnder er Restantz for hans forrige Regiments schrifuer bestilling 166 Rdr 36 s huor af Summen dog Ichun Blifr 155 Rdr thi det Leyermaal for baard Bøe og Anniche Gustavusd: forre Gifr hand at werre suaret ved hans indlefverede Regenschaber udj det kongel: Rente kammer, ald den øfrige Rest for sin Byfougderiers bestilling siger hand og oprigtig at hafue besuaret at saa meget hand har opebaaret Pro Anno 94 Er inttet V-Vist Sagefald falden, Vndtagen enQuindis Person Ved Nafn Anna Vhr, huilchen inttet hafde at betalle med. Belangende Consuptions huuset, da har hand der om giort sin Vdmyge for klaring og Reigenschab til det høyloflige kongel: Rente kammer.
De øfrige Creditorer Ere, Sr Michel Gundersen fordret 20 Rdr, Sr Johan Prall, efter indgifne Reigning 33 Rdr 1 ort 20 s, Hr Henrich Rosenkilde efter laugmandens dom 5 Rdr, Ober Raadmand Cort Høyer fordred, for Crediterede Ware oglaante penge 25 Rdr 15 s. Efter 2 Sorenschrifueren Jørgen Phillupsens dommer udj Ober Raadmandz sted afsagt den første Dat: 27 Janv: 1697 Og den anden af Dato 9 April nest efter er Byfogden til dømt til Obr: Raadmand Cort Høyer at Betalle til sammen 60 Rdr. Imod for indførte suarede Hr Byfoget at hafue Contra Reigning, de øfrige hans Creditorer lofuede hand Wed tid og leylighed, som en Erlig Og Redelig mand at Contendere, og for nøye, og som Hr Byfoget self beraaber sig paa at ville for klare sinne Regenschaber, for det høyloflig kongel: Rente kammer Collegium, saa Vel som en Restandz pro Anno 90-91-93 og 94 Bestaaende af 257 rdr 2 ort 12 s, og der om vil nermere giøre for klaringog søge kongel: Naade til med eragtes forsuarligt at de Creditorer som nu ey deres fordring har indgifuet efter loven, bør niude Vedbørlig kald og varsel, paa det ingen om denne Boes tilstand schal giøre sig V-Vidende men en huerkand møde tilstede deres pretensioner at indgifue, Og siden forvente det som lougligt er, udj huilchen henseende dette schifte indtil d: 23 Marty først kommende Beroer.-
Efter nest forregaaende opsettelse var atter udj Hr Byfoget Søfren Bartums Logemente d: 23 Marty 1698 forsamlede paa forberørte hans schiftes forretning Obr: Raadmand Cort Høyer, udj Byfogets sted Constituerit Vibolt Jæger, Bye og Raadstueschrifr Jørgen Jens: Jacob Sandersen, Jan Fridsell, Tommes tommæs: Peder Tors: og Jens Olsen.
Ober Raadmand endnu tilspurde Hr Byfoget Søfren Bartum, om hand ingen midler var eyende huor med høyst bemte hans kongel: Mayts for sin fordring kand vorde betalt huor til hand suarede ney, der nest tilspurde Hr ober Raadmanden hannem om hand nemlig Byfogden siden sidste forretning i hans sterfboed hafde sig til Befrielse, for hans kongel: Mayts for indførte pretentioner, Erlanget nog et fra det høylofl: kongel: Rente Cammer, huor til Hr Byfoget suarede, hand hafde imidlertid faaet Naadts Dilation fra det kongel: Rente kammer, mens mer Bemte det høylof: Rente Cammers Bref kunde hand nu i en hast iche finde, efter Obr: Raadmandz begiering at an Viise Anlangende Byens paa leg pro Anno 90-91-92 og 93 d Resterer, efter de forseiglede mantalers indhold vdj Byfogdens tid som hand til Raadstuen og Broernis Reparation med Widere i ofuen bemte Aar, Borgerschabet har ladet paalegge 159 Rdr. Huad betienternes i ofuenmelte aar angaar, saa tuifles iche, at der ioe af Byfogden er Betalt, huis iche, kand de self søge det som de best ved etc: huor til Hr Byfoget suarede; at
Ole Arild Vesthagen 2004
huad sig Betienternis løn Agaaer, Viste hand ey Andet, end det var dem Joe Betalt, for det øfrige, har hand inttet der af men maae Være Restantz, som endnu V-betalt Vdestaar; End tilspurde Hr ober Raadmanden Byfogden i følge af hans kongel: Mayts allernaadts Ober Raad mands meddelte Bref, som blef for retten fremvist de dato Hafniæ d: 11 Juny 1695 at hand det meste mueligt schal Bringe V-mydniges godz med videre som før hans tid er passeret udj rigttighedsaa Vit ham er mulig, saa eschede Ober Raadmand Rigtighed af Byfogden for huis Børns godz i for bemte hans tid er falden, huor af endeel endnu iche er Bragt i Rigtighed mens der forre af ved kommende hafuer pretention til Hr Byfoget, med Videre, af huad nafn det verre maae som her for Vidløftigheds schyld, ey kand Specificeres til med hafues om en deel endnu ingen Vnderrettning. Byfogdens suar Var dette hand Viste af inttet V-møndiges godz som i hans tid har staaet og endnu schulle staae i V-rigtighed Vden allene en Person Ved Nafn Casten Peders: som den tid var i holland huis patri et matri monia Hr Byfoget har til sig annamet og er kund en Ringe ting som hand lofuede at schal For nøye hannem til det sidste tilspurde Ober Raad manden Byfougden, huorledis hand Vill hafue det forbeholdet med sine Creditorer om hand Varre høystbemelte kongel: Mayts fordring og anden pretention, som efter loven er Prioriteret, er afbetalt, vil for Binde sig at fornøye dem, efter haanden lige som hans Leylighed det kand tilsige, huor efter en huer er Specificeret.-
Efter obligations lydelse de dato Christiania d: 27 Septembr 1690 Vnder Hr Byfogetz Sl: kieriestes Vnderschrift schal hand Verre schyldig til Lars Jørgensen, penge 12 ½ Rdr denne gield fra gich Byefougden gandsche, sig iche at Vide af, kand sig ey heller til dends afbetaling for binde, de øfrige Creditorer Saa vel tilstede Verrende som fra Verende, Saa Vel de som deres Pretentioner har Paa schiftet har frem Vist som iche, huilche til hannem kunde hafue Retmessig kraf for obligerer hans sig med tid og leylighed, som en Erlig mand at Betalle, og det angaaende Refererer sig til sti for indførte suar. Her paa fulte efter følgende Hr Ober Raadmand Cort Høyers slutning.-
Saa som erfaris, at Hr Byfouget Søfren Bartums tilstand og Vilkor desverre er saa Ringe og slette, at hand iche efter egen Bekiendelse, er Eyende noget Vden hans Igangs klæder, Saa inttet hos ham til betaling er at Erlange, fornemmelig for hans kongel: Mayts fordring, samt andre Billige og louglige pretentioner, en deel for hen Specificeret thi Beroer, her med indtil høyestbemte hans Kongel: Mayts allernaadigste Villie og det høyloflige Rente Cammer Collegy paa følgende høy gunstig Resolution her om erlangis huor ledis her med Videre schal forholdes, huor forre og dette hen |:saa som ingen fuld kommen Vnder retning for Stiftsamtstuen til Dato, efter det kongel: Rente Cammer Bref til mig af 15 Janvary nestleden, her om mig er Indhendiget:| allerunderdanigste og i dybeste ydmyghed Remiteris, Imidler tid har en huer sin loflige pretention til Hr Byfoget Søfren Bartum, Efter loven, og kongel: Constitutioner efter Byfougedens egen forpligt sig for beholden, des til Bekreftning Vnder samptl: forseigling Stafvanger Anno et Die ut Supra.-
23.10.1699 ble det opplest på bytingsmøtet i Stavanger et brev fra kongen til Søren Bartum om ettergivelse av mangler i hans regnskaper som byfogd og som regimentskriver:40
For Retten blef tydelig oplæst det høyloflig Rente Cammers bref Hr: Byfouged Søfren Bartum af d 12te Augusti 1699 tilskrefuen; hourudi meldes hans kongl: Mayts allernaadigste nemlig Sl: høyloflig Ihukommelse Christiani qvint, wille og ordre til CammerCollegium, at Byfougden Søfren Bartum først eftergifues 245 Rixdaler 53 s for Desiderede mangler i hans byfougeds Regenschaber, Saavelsom og 155 Rixdr resterende ved hans Regimentsschrifuertieniste Søndenfields; hannem og enhuer til efterretlighed.
40 Statsarkivet Stavanger. Stavanger byfogdembete, bytingsprotokoll nr. c13, folio 125a. Det har ikke lykkes meg å finne det originale brevet i arkivene etter Danske Kanselli eller Rentekammeret. Ole Arild Vesthagen 2004
1699: I "Aktstykker vedrørende byens skatteligning og budget for aarene 1699 og 1773" finnes følgende om Søren Bartum:41
4de classe. huorudj findes bereignit de øfrige geistlige og kongl. betiente sambt borgere, som aldeelis iche har midler og dend negotie som næst forregaaende ...... Byefougden Søfren Bartum og hans datter................................................................6 rdr - " - " Hans trolofuede festeqvinde Giertrud sal. mr Casper Weslings chirurgie effterlefuersche.........................................................................................6rdr 1 m 8 s
I boken XEn by i kamp. Stavanger bys historie 1536-1814X finnes følgende omtale av Søren Bartum i kapittelet om gjenoppbyggingen av byen etter at den fikk tilbake kjøpstadsretten i 1690:
Det var 1. mai 1690 amtmann Powisch sammenkalte til møte på rådstuen. En Søfren Barthum hadde fått brev som byfogd, og Cort Høyer bestalling som byskriver, og så: høytidelig opplesing av Gyldenløves erklæring om byens privilegier. Borgernes første skritt var å velge 8 lagrettemenn som sammen med byfogden utgjorde bytinget. Lagretten skifter, byfogden fikk derfor en betydelig posisjon i bylivet de første årene.
Barthum får sin underbyfogd høsten 1690 og ansetter Godske Godtzen som overformynder i februar 1691. Barthum hadde tidligere vært sorenskriver i Gudbrandsdalen, vi kjenner ham fra en injuriesak som han tapte for overhoffretten, og han har tydeligvis etter opphold i København søkt om forflytning. Både hans og Cort Høyers brev var utstedt i København samtidig med Gyldenløves erklæring. Barthums økonomiske stilling ble naturlig nok ikke særlig god, og han fikk større antegnelser ved sine regnskaper som byfogd og som regimentsskriver sønnenfjells, men fikk til slutt ettergitt hele summen. Bøtene var vesentlig for leiermålssaker, som fremdeles var like umulige å drive inn. Verre var hans konflikt med byen når han uten varsel forlot byen i lengre tid uten at noen var konstituert i hans sted.
Bergenseren Cort Høyer hadde startet sin karriere i Stavanger som fullmektig for sin morbror Jørgen Cortsen og etterfulgte ham som by- og rådstueskriver allerede i 1680, 26 år gammel. .......
Det var ikke til å unngå at Barthum og Høyer kom i konflikt med hverandre, særlig etter 1694 da Høyer etter borgernes søknad var blitt overrådmann. Det ble strid om grensene for deres bestillinger, og Barthum klaget spesielt overat Høyer lot byfogdens dommer appellere til seg før de kunne komme for lagtinget. Samtidig søkte Kristiansands magistrat at dens dommer måtte appelleres direkte til overhoffretten uten å gå via lagtinget - som andre stiftsbyers magistrat. Overalt var tendensen å unngå tyngende omkostninger og unødig tidsspille. Barthum som av stiftsamtmann Mathias Tonsberg ble kalt uduelig, ufordragsom, forsømmelig og selvrådig42, fikk amtmannens ordre om å overlevere nøkkelen til byens arkiv i rådstueskapet og byseglet til Høyer. Den ordren satt Barthum på gjennom måneder og nektet konsekvent å møte på Rådhuset. Han forsøkte å tale sin sak i København, og etter hjemkomsten måtte rettsmøtene holdes hjemme hos Cort Høyer, for Barthum fratok ham nøklene.
For å unngå en opprivende personstrid blant bestillingsmennene søker 29 av byens ledende borgere - vi sakner for øvrig flere av Cort Høyers nære venner - kongen om å få tolleren Peder Søfrensen som borgermester. De var redd XdendHøyeste Grundgoed Gud schulle forøge sin allereede Optendte Wreede og gandsche borttage sin Rige og Runde Welsignelse, Baade av Land og WandX. Powisch anbefalte søknaden, men siden en borgermester hadde liten eller ingen inntekt,så han som borgerne helst at Peder forble toller også. Det skjedde ingen forandring. Stifamtmann Tonsberg reiste til Stavanger for å ordne opp i saken, men striden ble snarere utvidet og preget bylivet i årene framover. Høyer kompå kant med flere av innbyggerne, og 15 av byens menn gikk til slutt til saksanlegg.
41 "Samlinger til Stavangers historie", bind 2 (1906).
42 Det oppgis ingen kilde for denne opplysningen. Det har ikke lykkes meg å finne dokumentet som det siteres fra. Ole Arild Vesthagen 2004
Skisse av Søren Jensen Bartums segl i hans brev datert 26.6.1696 (skjoldfiguren er svært utydelig).
Søren Jensen Bartums signatur i hans brev av 4.10.1687.
Tygone Maria Sørensdtr. Bartum kom etter farens død til sin morbror Niels Tygesen Knag i Bergen og bodde der inntil hun giftet seg. I 1704 fikk hun et barn med hollenderen Philip David von Uchelen (se nedenfor). Dette barnet har tydeligvis ikke vokst opp hos moren, siden det ikke er oppført i skiftet etter henne.
Tygone Maria ble senere gift med Henrich Henrichsen Schrøder. Han ble født ca. 1673 og hadde vært gift tidligere. De bodde på garden Hjelmen i Herlø sogn i Manger prestegjeld. De hadde følgende barn:
1. Catrine, født ca. 1712.
2. Kirsten, født ca. 1714.
3. Anne Maria, født ca. 1720.
I 1704 kom en del hollandske Ostindia-skip til Bergen, og mens disse "nordenfor Bergen udi arrest er beliggende", oppnådde en mann ved navn Philip David von Uchelen, som var "dend anden person af gouvernementet paa Mallacca i Ostindien43 og ober-kjøbmand sammesteds", å få bo hos lagmann Niels Knag. Mens han bodde der, hadde han "lagt sig efter og kræncket" den unge Tychona Bartum. Og da hun "fornam at være bleven svanger med honnom, forsikret han hende, at som hand var en meget formuende Person over 100 000 Rdlr. Kapital, saa havde hand og store Midler at give mig til rigelig Ophold ikke allene for mig, men for det forventede Barn". Han kunne imidlertid ikke yte henne noe før skipet var blitt løslatt av arresten, sa han. Før dette skjedde var han imidlertid reist sin vei og "vil vel aldrig mere her paa stedet sig lade finde". Niels Knag hjalp henne derfor ved skrivelse datert Bergen 15.7.1704 å søke om at hun "ved ordinaire Rettens Middel her udj Staden maa lade optegne og arrestere de Midler udj bemelte ostindiske Skib, som hannem kan tilkomme og det her i Land lade bringe, at jeg ved Skibets Afgang igjenløste Ladning deraf kand ved lauglige Veier udsøge, hvad Retten mig tilkiender".44
27.4.1747 ble det holdt skifte på Hjelmen i Herlø skiprede etter avdøde Tygone Maria Bartum. Hennes arvinger var døtrene Catrine 35 år, Kirsten 33 år og Anne Maria 27 år. Som formynder for de to eldste ble oppnevnt deres farbror Martinus Schreuder og for den yngste ble oppnevnt Michel Hjelmen. Hver av døtrene arvet 43 riksdaler 3 mark 10 2/3 skilling.45
Maren Jensdtr. Bartum er nevnt en gang i en rettsak i Gran på Hadeland i 1686. Hun må ha vært en søster av Søren Jensen Bartum.
43 Nederlandsk Ostindia, nåværende Indonesia.
44 A. W. Rasch: "Slekten Knagenhjelm og Kaupanger" (Oslo 1960), side 12. Det oppgis ingen kildehenvisninger. Det har ikke lykkes meg å finne disse dokumentene i Statsarkivet i Bergen.
45 Statsarkivet Bergen. Nord-Hordaland sorenskriverembete, skiftedesignasjonsprotokoll nr. 3, folio 112a; tingbok nr. 47, folio 349. Ole Arild Vesthagen 2004
9.2.1686 hadde Odtho Jacobsen, sogneprest i Norderhov, innstevnet for tinget i Gran flere kvinner som vitner til hva major Søren Rasmusen hadde sagt om sogneprestens kone Margareta Mule. Han skulle angivelig ha skjeldt henne ut iet bryllup på garden Bolken [i Lunner] hos kaptein Rommelhoff. Blant de vitnene som var innkalt var Maren Jensdaater Bartrum. Hun møtte ikke, men Niels Jürgensen Knag møtte og leverte hennes skriftlige innlegg datert 9.2. I detteforklarte hun at hun ikke hadde hørt majoren si noe om sognepresten og hans kone.46
Tyge Nielsen Castberg og Maren Nielsdtr. Knag
Tyge Nielsen Castberg ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Omtrent 30 km fra Kallø, i nærheten av Greanaa, ligger det et sogn som heter Kastbjerg, der det også er en gard som heter det samme. Det er også et sogn Kastbjerg ved Randers, ca. 60 km fra Kallø, samt en gard Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på Jyllands vestkyst. Fra et av disse stedene har sannynligvis familien Castberg sin opprinnelse.
Tyge Nielsen startet sin karriere som boktrykker i København. Den 28.5.1634 fikk han kongelig privilegium som boktrykker. Det eldste kjente trykk med hans navn er fra året 1631. Den siste boken han trykket i København var i 1640.
Ved årsskiftet 1642/1643 reiste Tyge Nielsen til Norge etter oppdrag fra presten i Romedal Christen Steffensen Bang og opprettet landets første boktrykkeriet i Christiania. I februar 1643 skrev Tyge Nielsen en søknad til stattholderen i Norge om tillatelse til å trykke almanakker. Det ble uenighet mellom Tyge Nielsen og presten Bang om trykkingen av hans bokverk. Den 20.12.1643 tok Tyge ut stevning mot Bang og krevde erstatning for de store omkostninger og besværligheter som han hadde hatt og fordi Bang hadde brutt kontrakten mellom dem ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til boken som skulle være ferdig til Mikkelsmess 1643. Saken ble behandlet ved Domkapitelet den 3.4.1644 og 11.5.1644. Bang fikk medhold i Domkaptilet og Tyge Nielsen ble dømt til å betale erstatning til Bang. Siden Tyge Nielsen sannsynligvis ikke har klart å etterkomme disse kravene, la presten Bang beslag på hele trykkeriet. Etter det finnes det ingen spor etter Tyge Nielsen som boktrykker. Det framgår av Christiania domkapitels protokoll 24.1.1645 at Christen Bang hadde overtatt trykkeriet.
Tyge Nielsen er nevnt første gang på Sunnmøre i et regnskap over leidag for regnskapsåret 1644-1645, han bodde da på garden Vågnes47 på øya Sula i Borgund prestegjeld.
Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar) som bodde på garden Holen, like ved Vågnes.
I 1650 begynte Tyge Nielsen også å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656.
Tyge Nielsen har også i en periode vært kirkeverge i Borgund.
Den 19.5.1656 fikk sorenskriveren på Sunnmøre Niels Jensen tillatelse fra lensherren til å avstå embetet til Tyge Nielsen fordi han blitt tjenesteudyktig etter amputasjon av et bein. Tyge Nielsen fikk bestalling som sorenskriver av lensherren Ove Bjelke 21.6.1656. Denne ble bekreftet av Erik Kragh 27.7.1656 og det ble gitt kongelig bekreftelse på embetet 12.9.1662 og 20.9.1664. Tyge fortsatte å bo på Vågnes etter at han ble sorenskriver. Sorenskrivergarden bygslet han bort.
46 Statsarkivet Hamar. Hadeland, Land og Valdres sorenskriverembete, tingbok nr. 25, folio 1a og 1b.
47 Vågnes på Sula het opprinnelig Våge mens Vågnes var et underbruk under garden. Senere er Vågnes brukt som navn på hele garden (Oluf Rygh: "Norske Gaardnavne") Ole Arild Vesthagen 2004
I 1658 var Tyge Nielsen med på gjenerobre Trondheim len. I troppestyrken fra Bergen var han med som regnskapsfører og utførte en slag speidertjenste.48
I 1666 og 1667 utarbeidet Tyge Nielsen sammen med sorenskriveren i Nordhordaland og fogden Peder Pedersen matrikkelen for Sunnmøre.
I 1671 søkte Tyge Nielsen om at hans elste sønn skulle bli suksessor til embetet som sorenskriver. Tyge er nevnt siste gang 18.6.1687 og døde antakelig kort tid etter, i november var en ny sorenskriver på plass.
Maren Nielsdtr. Knag ble født ca. 1626 på Sunnmøre der hennes far var først tingskriver og senere fogd. Etter at Tyge døde overtok hun forpaktningen av garden Vågnes og bodde der til hun døde 17.9.1705, 79 år gammel.
Det er ikke kjent når og hvor Tyge og Maren ble gift. De ble antakelig gift sent 1642 eller tidlig 1643. Det framgår i allefall av koppskattmanntallet i 1645 at Tyge var gift da. I 1673 oppga Tyge at de hadde 7 barn. Disse er somfølger:
1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694 (gift med Søren Jensen Bartum, se tidligere i artikkelen).
2. Nils Tygesen Castberg, (se nedenfor).
3. Jacob Tygesen Castberg (se nedenfor).
4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692 (se nedenfor).
5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660 (se nedenfor).
6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737 (se nedenfor).
7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724 (se nedenfor).
Sorenskriver Tyge Nielsen Castberg må antas å ha vært identisk med boktrykkeren Tyge Nielsen. Det finnes imidlertid ikke noe entydig bevis for dette. Indisiene for at boktrykkeren og sorenskriveren har vært samme mann er følgende:
X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han hadde vært i tjenste hos "de Bielcker". Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for kansler Jens Bielcke.
X Sorenskriver Tyge Nielsen oppga selv at han var født ved Kallø i Jylland. Boktrykker Tyge Nielsen utførte trykkearbeider for Holger Rosenkrantz som bodde på sitt slott Rosenholm i nærheten av Kallø. Holger Rosenkrantz hadde deret trykkeri der unge jyder fikk opplæring.
X Boktrykker TygFamilie/Ektefelle/partner: Søren Jensen Bartum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
3. Christopher Tygesen Castberg (1.Tyge1) ble født cirka 1655 , Norway; døde cirka 1692, Norway. Notater:
{geni:occupation} Rådstueskriver i Trondheim
{geni:about_me} Stamfar for Castbergslekten i Norge.Familie/Ektefelle/partner: Catharina Alhed von Muhlenphort. Catharina ble født cirka 1661 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1753, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 8. Tyge Christophersen Castberg ble født cirka 1685 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1733, København, Danmark.
- 9. Maren Castberg ble født cirka 1690 , Trondheim; døde 12 Des 1750.
4. Cecilie Tygesdatter Castberg (1.Tyge1) ble født cirka 1660. Familie/Ektefelle/partner: Jens Tøgersen Rosenberg. Jens ble født cirka 1650; døde cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Nils Rasmusson Fuhrmann. Nils ble født cirka 1645. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 10. Tyge Nielsen Fuhrmann ble født cirka 1683; døde cirka 1713.
- 11. Niels Nielsen Fuhrmann ble født cirka 1688.
5. Niels Tygesen Knagenhielm (1.Tyge1) ble født 11 Mai 1661 , Vågnes; døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke. Notater:
{geni:occupation} Lagmann, godseier, Dr. Theolog
{geni:about_me} Niels Tygesen Castberg ble født omkring 1650 på garden Vågnes på Sula på Sunnmøre. Han ble innskrevet som student i København 1669 "ex Schola Bergensi". Han ble i 1672 Baccalaureus68 og benyttet da for første gangnavnet Castberg. Selv om han var utdannet teolog søkte faren om å få ham som sin medhjelper og suksessor i embetet som sorenskriver, da han "for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres". Ove Bjelkes69 svigersønn Knud Giedde anbefalte ham for oversekretæren i det danske kanselli og la vekt på farens fortjenester i den siste krig, "som Herr Gen.lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt". Niels ble 25.2.1674 utnevnt som visesorenskriver på Sunnmøre, men han tiltrådte neppe stillingen. Han fortsatte å bo i København der han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdtr. De hadde 4.4.1685 fått kongelig tillatelse til å vies hjemme i huset. 1.7.1687 undertegnet hansom vitne et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdtr. Han kalte seg da "dr." (doktor).
Niels og Margrethe hadde to døtre:
1. Maria Castberg, antakelig født i København. Gift 15.7.1738 med Johan Jacob Schubart. Maria døde barnløs i 1762 og etterlot sine midler til avdøde søster Chirstens barn.
2. Chirsten Castberg, født 1689, død 20.2.1758 (se nedenfor).
--------------------
Knighted by the King in 1721, allowed to take the name "Knagenhielm".
--------------------
Født Niels Tygesen Knag, ble senere adlet den 19. desember 1721 under navnet Knagenhielm.
____________
http://no.wikipedia.org/wiki/Knagenhjelm
Sorenskriver i Finnmark 1685 - 1688. Fogd i Finnmark 1688 - 1695. Viselagmann i Stavanger 1688 - 1695. Lagmann i Bergen 1695. Justisråd 1733.
Matrikkel og beskrivelse over Finnmarka 1694 http://lenvik-museum.no/hovedside.htm (Fra arkivet) (Finnmarka).
____________Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 12. Hans Nilsen Knagenhjelm døde cirka 1697.
Niels giftet seg med Abel Margrethe Hansdatter cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Abel (datter av Hans Clausen Munthe og Ingeborg Helene Pedersdatter Lem) ble født cirka 1676 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 26 Nov 1701, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 13. Kirsten Castberg ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge.
- 14. Hans Nielsen Knagenhjelm ble født 29 Jul 1696 , Hop ved Bergen; døde 21 Mai 1741, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 14 Jun 1741, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 15. Maria Castberg ble født , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1762.
- 16. Ingeborg Maria Knagenhjelm ble født 25 Des 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1761, Askøy, Hordaland, Norge.
- 17. Cecilie Anna Knag ble født 20 Sep 1699 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1772, Bergen, Hordaland, Norge.
Niels giftet seg med Veronica Elisabeth Hiorth 17 Mai 1702, Bergen, Hordaland, Norway. Veronica døde cirka 1713, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 18. Anna Christine Nilsdatter Knag ble født cirka 1710 , Bergen, Hordaland, Norge.
6. Henning Tygesen Castberg (1.Tyge1) ble født cirka 1662; døde cirka 1724. 7. Jacob Castberg (1.Tyge1)
Generasjon: 3
8. Tyge Christophersen Castberg (3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1685 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1733, København, Danmark. Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Sophia Wessel. Elisabeth ble født cirka 1686; døde cirka 1756, Vang; ble begravet 2 Aug 1756, Vang. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 19. Isaach Wilhelm Tygeson Castberg ble født cirka 1716 , Lillefossen, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Nov 1787, Tune prestegård; ble begravet 9 Nov 1767.
- 20. Elisabeth Munthe Castberg ble født 11 Aug 1728 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 14 Okt 1733, Lillefosen.
9. Maren Castberg (3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1690 , Trondheim; døde 12 Des 1750. Notater:
{geni:about_me} Maren Castberg ble født ca. 1689 i Trondheim og døde 12.12.1750, antakelig i Bergen. Hun ble gift 3.1.1709 i Lillefosen (nåværende Kristiansund) med loskaptein Jan Wessell. Han ble født i Trondheim 29.9.1684 og døde i Bergen 16.7.1729. Han var en eldre bror av Peter Wessell Tordenskiold. De hadde tre barn:
1. Johan Wessell, født ca. 1710, død som overstyrmann i det kongelige danske asiatiske kompani. Ugift.
2. Helene Fredrikke Wessell. Gift 1. gang med Alexander Abercromby, kjøpmann i Kristiansund. Gift 2. gang med Hans Fyhn, tollinspektør i Kristiansand. Hun hadde ingen barn.
3. Maren Schøller Wessell, født ca. 1715, død 16.11.1733. Ugift.Maren giftet seg med Jan (Johan) Wessel 3 Jan 1709, Trondhjem, Fossen, Norway. Jan (sønn av Jan Henrichsen Wessel og Maren Christoffersdatter Schøller) ble født 29 Sep 1684 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 16 Jul 1729, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
10. Tyge Nielsen Fuhrmann (4.Cecilie2, 1.Tyge1) ble født cirka 1683; døde cirka 1713. 11. Niels Nielsen Fuhrmann (4.Cecilie2, 1.Tyge1) ble født cirka 1688. 12. Hans Nilsen Knagenhjelm (5.Niels2, 1.Tyge1) døde cirka 1697. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 21. Niels Hansen Knagenhjelm ble født , Kroken Gård; døde, Kroken Gård.
13. Kirsten Castberg (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1689 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 20 Feb 1758, Bergen, Norge, Norway; ble begravet 1 Mar 1758, Norge. Notater:
Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644.
Chirsten Castberg ble født i København og døde i Sandviken ved Bergen 20.2.1758. Hun ble begravet 1.3.1758 på Korskirkegården "med Ringen og hel Skole", og hun ble "gratis bortbåret av studentersociètetet". Chirsten ble gift med overtollbetjent Ahasverus Jæger. Han ble født i 1679 og døde i 1745, begravet 27.9.1745. Ved en anledning skal han ha sagt at hans kone var "kommet av smuk Familie".
Chirsten og Ahasverus hadde 12 barn:
1. Niels Knag Jæger, født 12.4.1706, død 19.5.1781. Student, klokker i Korskirken i Bergen. Ugift.
2. Christian Jæger, født 1708, død før 1758.
3. Knud Eeg Jæger, født 1709, død 1768. Gullsmed. Gift med Abigael Christina Berrig. Stor etterslekt.
4. Johanne de Crequi Jæger, født 1712, død liten.
5. Margrethe Marie Jæger, født 1715, død liten.
6. Alida Catharina Jæger, født 1716, død liten.
7. Ahasverus Jæger, født 1717, død ung.
8. Herman Garman Jæger, født 1720, død ung.
9. Nicolay Castberg Jæger, født 7.4.1722.
67 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a.
68 Baccalaureus: fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark-Norge ble tittelen avskaffet ved forordning av 11.5.1775 (Norsk historisk leksikon).
69 Ove Bjelke: fra 1648 lensherre i Bergenhus len, fra 1660 kansler i Norge, fra 1665 stiftsamtmann i Trondheim. Ole Arild Vesthagen 2004
10. Johanne Margrethe Jæger, født 1723, død 25.2.1758. Gift med repslager Jens Jonsen Hardt. Han døde 20.2.1758.
11. Wilhelm Friderich Jæger, født 15.8.1726, død 16.6.1775.
12. Tyge Christopher Jæger, født 15.8.1726, død 8.7.1806.
Slekten Castberg
Følgende artikkel er hentet fra A.W. Raschs bok Slekten Knagenhjelm og Kaupanger , Oslo 1960, samt fra en artikkel av Gerhard Munthe i forbindelse med at det i 1993 ble trykket opp en faksimileutgave av norgeshistoriens første boktrykk fra 1643. Deler er hentet fra A. St. Castbergs Slekten Castberg gjennem 300 år . Opplysninger om Tyge Nielssøns trykkeri - fremdeles i drift i 1999 som Enersens Trykkeri A.S på Bryn i Oslo - er hentet fra Norske boktrykkereog trykkerier gjennom fire århundrer .
--------------------------------------------------------------------------------
1. ledd Tyge Nielssøn (Castberg)
Sorenskriver Tyge Nielssøn sier selv at han er født «ved Kallø», en liten øy i Kalløfjorden på Jyllands østkyst. Omtrent 20 km. fra Kallø, ved Grenaa, ligger et sogn Kastbjerg, hvor det også finnes en gård av samme navn. Det er også er sogn Kastbjerg ved Randers, ca 60 km. fra Kallø, samt en gård Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på den jyske vestkyst. Fra et av disse stedene har sikkert familien Castberg sin opprinnelse. Om Tyge Nielssøns foreldre og videre avstamming vet man imidlertid ennå ingenting. Det man hittil har visst om Tyge Nielssøn, er at han i 1646 er nevnt som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og at han senere ble sorenskriver på Sunnmøre.
Tidligere enn 1646 har man ikke funnet noen spor av Tyge Nielssøn. I den siste tid har imidlertid en teori, som går ut på at sorenskriver Tyge Nielssøn er identisk med en annen Tyge Nielssøn, nemlig Norges første boktrykker, vunnet større og større oppslutning. Teorien, som først ble fremsatt av J. C. Tellefsen, er siden blitt understøttet av bibliotekarene Henrik Hanboe og Alf C. Melhus, og av genealogen Finne Grøn. Denne Tyge Nielssøn var også høyst sannsynlig jyde av opprinnelse. Han utførte i hvert fall stadig arbeid for jyder i København, og det er kjent at det var et sterkt samhold mellom jydene i denne byen.
Til tross for at Tyge Nielssøn ikke hørte til de mer fremtredende boktrykkere, hadde han flere fornemme jyder som sine kunder, bl.a. Holger Rosenkrantz. Dennes slott Rosenholm lå i nærheten av Kallø. Ved slottet hadde han et trykkeri der unge jyder kunne få undervisning i håndverket. Her hadde Tyge Nielssøn altså den beste anledning til å utdanne seg for sitt fremtidige virke. Sorenskriver Tyge Castberg anfører at han tidligere hadde vært «i de Bielkers Tieneste». Boktrykkeren kunne påberope seg det samme. Jens Bjelke trykte nemlig alle sine arbeider hos ham, både i 1633, 1634 og 1639. Dessuten er navnet Tyge Nielssøn såvidt sjeldent at det er lite sannsynlig at to personer av dette navnet samtidig skulle være kommet til Norge fra Jylland, og den ene av dem plutselig forsvinne uten å levne spor etter seg i 1644, mens den annen like plutselig dukker opp to år senere.
Man kan kanskje undres over at det var så lettvint å bli sorenskriver. Tyge Nielssøn kan ha vært en dyktig boktrykker, men det er lite sannsynlig at han har hatt noen juridisk utdannelse. Men da skal man betenke at på den tiden var det ofte tilstrekkelig at man var skrivekyndig for å få et sorenskriverembede. Hvis man dertil var litt praktisk og dristig, noe vi må ha lov til å anta at Tyge Nielssøn har vært, er det ingen ting til hinder for at boktrykkeren Tyge Nielssøn noen år senere avslører seg som sorenskriver.
Major Aage Stabell Castberg mener også å finne støtte for teorien i en undersøkelse av Tyge Nielssøns segl . I det segl Tyge Nieløssøn brukte i sin første tid på Vestlandet mener major Castberg nemlig å se initialene T.N.S.B. Denne siste B'en har tidligere vært tydet som R, og man gjettet på at han tidligere har tenkt å ta et tilnavn som begynte med denne bokstav. Aksepterer man imidlertid B'en, kan det tenkes at denne står for Boktrykker, og at altså hele seglet står for Tyge Nielssøn Boktrykker. Ifølge arkivar Halvard Trætteberg er dette ikke vanlig benyttet, men det er heller ikke noe som skulle tale direkte imot et en mann på denne tiden satte inn sitt yrkes initial i sitt segl. Han var jo tross alt den første av dette yrket i Norge, og sikkert stolt av det. Imidlertid sløyfer han B'en i sitt neste segl fra 1668 da han ikke lenger kan tenke seg å gjenoppta sin gamle profesjon. Og i 1679 har han et heltnytt segl igjen med initialene T.N.K.B da han altså har bestemt seg for tilnavnet KastBerg.
Under dette navnet var da også to av hans sønner innskrevet som studenter i København allerede i 1672. Sannsynligheten taler derfor meget sterkt for at de to Tyge Nielssønner er identiske. Og inntil kjensgjerninger dukker opp somkan omstyrte teorien, er det fristende å godta den. Tyge Nielssøn er altså etter eget utsagn født «ved Kallø» antagelig senest i 1610.
Han slår seg som ung mann ned i København som boktrykker, Det første offisielle dokument som kjennes om ham er et kongebrev av 28. mai 1634, hvorved han «som med stor Bekostning har innrettet et Trykkeri i Kjøbenhavn til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa ettertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina».
Det eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Hans trykkeri ble aldri noen betydelig forretning, og typografisk sett er hans arbeider høyst ordinære. Men flere av tidens mest fremtredende menn var blant hans kunder,således sognepresten, magister Niels Mikkelsen Aalborg, Holger Rosenkrantz og Viborgbispen Hans Wondal. I 1632 ble han betrodd å trykke den storstilte folioutgaven av Davids Psalmer med forord av Aalborg og bekostet av kongens svigermor, Eline Marsvin. Den ble trykt bare i 30 eksemplarer og skal være det vakreste Tyge Nielssøn har laget.
Allerede i 1633 kom han i forbindelse med Norge, idet Jens Bjelke det år trykte sin «Summarier offuer Bibelen» hos ham, og det følgende år sitt skrift «Danske og Norske Lougers summariske Indhold». I 1634 trykte han for Nordmannen Sevald Thomessøn dennes oversettelse av Valenius Herbergers «Horoscopia passiones Domini», og i 1639 det lille skrift «Psalm:42» av Jens Bjelke. Imidlertid ser det ut til at Tyge Nielssøns arbeide har kulminert omkring 1635. I de nærmest følgende år sendte han vesentlig ut opptrykk av Aalborgs «Husholdningskalender» og «dagbok» og andre folkelige skrifter i tarveligst mulig utstyr.
Ved årsskiftet 1642/43 reiste imidlertid Tyge Nielssøn etter kallelse av den lærde Romsdalspresten Christen Steffensen Bang til Christiania hvor han opprettet Norges første trykkeri. Uten angivelse av trykkested utkom så i 1643 et lite hefte som har tittelen «En liden Tractat Om Rosymarien Olies Synderlig Krafft», angivelig også av Aalborg. Det inneholder en omstendelig beskrivelse av den vidunderlige rosmarinoljens helbredende evne mot gikt, hodepine, fallesyke, forkjølelse og en masse andre ting. «Og inntil en fremtidig Tygeforsker kan motbevise det, bærer det prisen hjem som det første Norgestrykk», sier Olav Myre.
Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk
I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om «at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche». Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget. I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han «Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet», Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
I 1643 trykte han separisten Niels Chronichs berømte eller beryktede «tolvpreken» i Christiania kirke 1. juledag 1642: «Aandelige Jule-Betenckning». Han viser her «at han har rådet over adskillig skrift» og kunne møte ganske vanskelige typografiske oppgaver. Men det å trykke et slikt verk av en farlig separist skulle selvsagt ikke gjøre de geistlige herrer i Kapitlet, hans fremtidige dommere, blidere stemt mot ham, selv om verket var dedisert til Stattholderen Hannibal Sehested». (Henrik Harboe). Dette var det eneste store arbeid han utførte i sin Christianiatid (152 bl.). I 1644 utgikk det fra Tyges trykkeri bare en del mindre saker. Et par av dem har et visst offisielt tilsnitt.Således «Christian IV's Krigsartikler» fra 1625. Ellers var det «Enche-Such hvorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hiertenkiere Ectefellis uformodede oc hastige affgang væmodel - beklager, trøster sig selff oc venter effter Gud» og «En mercelig Vise om den yderste Dommedag» i 41 korte vers på 8 sider. Likeledes trykte han opp den danske biskop Jesper Rasmussens Brochmans «Formaning til Geistligheden udi Siellands Stict».
Tyge Nielssøns almanakk for 1644 ble utgitt i faksimileutgave av Emil Mostue a.s, Almanakkforlaget i 1993. Se også første oppslagsside . Trykk på bildet for større utgave av omslagssiden.
Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder: «En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644» med «Et lidet Prognosticon, eller Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn».
Samme almanakk ble forøvrig utgitt i faksimileutgave av Emil Moestue a.s, Almanakkforlaget i 1993, til minne om at boktrykkerkunsten kunne feire sitt 350-års-jubileum i Norge. Faksimileutgaven er et opptrykk av det eneste eksemplaret av almanakken som har overlevd til i dag. Gerhard Munthe skriver blant annet følgende i et lite hefte som fulgte med opptrykket ved utgivelsen: «I 1643 kom den første boktrykker til Norge. Det var sent, meget sent sett i europeisk sammenheng. Det var mer enn 200 år etter at Johan Gutenberg hadde fått trykt sine første bøker i Tyskland. Danmark og Sverige hadde hatt trykkerier siden 1482 og 1483.
I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica. Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på åtte digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9 000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk. Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig tre små trykk, et sørgevers på syv sider, en vise om den ytterste dommedag på åtte sider og endelig, som det viktigste av de tre trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.»
Videre skriver Munthe: «Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk. (É) Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side to. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik II.s død (noe sommå være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian IV.s fødsel og 41 år etter at 'den utvalgte prins' Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket: Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord. For januar er visdommen denne: Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.
For april har livserfaringen resultert i denne sentens: I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide. Litt mer resignert er det for august: I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin. Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f. Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.
I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken. Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt: Lørdagen 24. februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav ogF som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således to søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre «evighetskalendre», men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.
Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom: Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakkergikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler. «Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.» (É) I året 1644 ventet man to solformørkelser, 27. februar: 'ganske fuldkommen oc skreckelig at see', og 22. august. Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at to medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.
I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem. Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originaltarbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv».
Så langt Gerhard Munthe. Rasch fortsetter:
Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk «Postilla Catechetica», planlagt i åtte bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29. september 1643, hvilket ikke ble tilfelle. Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i atTyge den 20. desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp «med en anseelig Sum Penge». Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643. For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
Tyge Nielssøn mister trykkeriet
Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3. april 1644, der «Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn». Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han ett eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr. Videre forlanger han så mange ris papir «af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir». Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker. Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet, 1) sitt manuskript tilbakelevert, 2) det papir som er i behold og 3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.
Ved konsistoriets møte den 11. mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt fire geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs tolvprekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble «Predikestolen forbudt». Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet. Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte «Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh».
Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet. I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale: «Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt». Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.
Trykkeriet finnes fremdeles i dagX
Enersens Trykkeri i Nils Hansens vei 12 på Bryn i Oslo er en direkte videreføring av Tyge Nielssøns trykkeri fra 1643, og med det også en av Norges eldste bedrifter. De overtok Nielssøns trykkpresse, og regner seg som et selskapi kontinuerlig drift siden 1646. (foto: med tillatelse fra Enersens Trykkeri, hentet fra deres presentasjonsbroisjyre).
Trykkeriet som Tyge Nielssøn startet, derimot, kan vi spore helt til våre dager, til Enersens Trykkeri A.S i Oslo. I " Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer " følges Tyge Nielssøns trykkeri opp til i dag ved at pressen havnet i Valentin Kuhns trykkeri, som ble fortsatt av bokhandler og bokbinder Hans Hoff i 1670. Svigersønnen Wilhelm Wedemann overtok etter Hoff, deretter enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, så søstersønnen Jens Andersen Berg, og deretter hans enke Jessine Marie Ørbek Berg som giftet seg med Samuel Conrad Schwach. Hans stesønn Jens Ørbek Berg drev så videre, etter ham hans enke Lene Kathrine Brandt Berg, og etter henne sønnen Nils Jørgen Berg som i 1816 overdro trykkeriet til Christiania Waisenhus. Dette trykkeriet ble senere Lysningsbladets trykkeri, i 1941 ble det Nelsons trykkeri, og i 1944 overtok boktrykker Willy Enersen bedriften som fremdelen i 1999 heter Enersens Trykkeri AS. Trykkeriet flyttet fra sentrum av Oslo for omkring 30 år siden, og holder i dag til på Bryn.
Fra Hoff overtok i 1670 og frem til N.J. Berg solgte det i 1816, var trykkeriet i samme families eie i 146 år.
Sorenskriver Tyge Nielssøn
Brev fra Thyge Nielsens hånd, datert 1659. (Fra A. St. Castbergs bok fra 1938.)
To år senere, i 1646, treffer vi imidlertid ifølge den nye teori mannen igjen som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og litt senere som fullmektig for fogden Niels Knag på Sula i Sunnmøre. Denne bodde på gården Holen, like ved gården Vågnes, som senere skulle bli Tyge Nielssøns sted. Den første tiden som fullmektig bor Tyge Nielssøn på gården Dybvig, men allerede den 18. februar 1650 kalles han «Tyge Nielssøn på Waagge». Den 24. april samme år tar han borgerskap i Bergen. Dette for å kunne drive handel med borgerne i Bergen, noe Tyge Nielssøn drev flittig ved siden av sin kontortjeneste i årene 1650 til '56.
Tyge Nielssøn bodde på gården Vågnes hele sitt liv. Han kjøpte seg også senere gården Mosdahl i Ørsta. Fogden Niels Jenssøn Knag og sorenskriveren av samme navn er høyst sannsynlig i slekt, men det har hittil ikke latt seg gjøre å påvise. Heller ikke er det mulig å påvise noen slektskapsforbindelse mellom disse og den fogden Niels Jacobssøn Knag, hvis datter Maren Nielsdatter Knag ble gift med Tyge Nielssøn. Etter en ulykke måtte Niels Knag amputere sitt ene ben, og ble derved delvis tjenesteudyktig. Idet han var forhindret fra å reise omkring, fikk han den 19. mai 1656 lensherren Ove Bjelkes tillatelse til å avstå embedet til Tyge Nielssøn.
I kontrakten mellom dem ble det bestemt at Tyge Nielssøn skulle svare Niels Knag 80 Rdlr. årlig så lenge han levde, og overlate ham bruken av sorenskrivergården «kvit og frit paa det at han dog af samme Bestilling kan nyde noget til sit Livs Underholdning, efterdi samme ulykkelige Tilfælde er paakommet i hans Bestillings Forretning». Ove Bjelkes bestalling av 21. juni 1656 ble fornyet av Erik Kragh 27. juli s.å., og fikk kgl. konfirmasjon 12. september 1662. Niels Knag påsto senere at avtalen hadde vært at han skulle ha 100 Rdlr. årlig, men da saken ble innbragt for lensherren, fant han at 80 Rdlr. var passende. Kontrakten ble så konfirmert 20. september 1664. Tyge Nielssøn flyttet imidlertid aldri inn i skrivergården, selv etterat han var blitt sorenskriver, men fortsatte å bo på Vågnes hele sitt liv.
Det heter at «Skrivergaarden har han ei selv kunnet bebo formedelst dets vidt Fraliggende, hvorfor han den til bønder, som nu bruger og besidder, har bortbygslet og deraf nydt de allernaadigst paabudne Rigtigheder». Sitt borgerskap i Bergen oppsa Tyge imidlertid like etterat han var blitt sorenskriver, den 7. august 1656.
I 1658 var Tyge Nielssøn med under tilbakeerobringen av Trondhjems len. I den fra Bergen oppsendte troppestyrke lot han «sig bruge med Almuen og Bergenhus Len, der ingen anden vilde af de andre gaa, at beleyre og indtage Trondhjem». Han synes å ha vært regnskapsfører og utført en slags speidertjeneste. Selv sier han i en skrivelse av 29. juli 1673 at han «udi forrige Feide Tid efter Herr Kanslers velb. Ove Bielkes Ordre, der jeg udi den farligste Ufred havde med Penge at føre til Millitsien, saavelsom Kundskab at gjøre, lod se min Kjerlighed og Trofasthed til Landets Tjenste og Bedste». Amtmann Knut Giedde uttaler seg ved en senere anledning med megen anerkjennelse om denne tjeneste.
Sammen med sorenskriveren i Nordhordlen og fogden Peder Pedersen utarbeidet Tyge Nielssøn etter oppdrag i årene 1666 og 1667 matrikkelen for Sunnmøre. Da han begynte å bli gammel, søkte Tyge Nielssøn i 1671 om å få sin eldste sønn til suksessor i embetet, og «de Bielker lovet at være hans Patroner herudi, eftersom han og længe har tjent dem». Det siste ting Tyge Nielssøn Castberg administrerte, holdtes 18. juni 1687. Og da han iflg. sønnen Hennings uttalelse sto i embedet til sin død, er vel denne derfor inntrådt kort tid etter dette ting. Allerede 5. november samme år opptrer i ethvert fall en ny sorenskriver på Sunnmøre. Castberg hadde da sittet i embedet i 33 år. Sønnen Henningsier at han i løpet av denne tid aldri hadde fått noen dom underkjent av en høyere rett.
Tyge Nielssøn Castberg ble gift ca 1649 i Borgund kirke med Maren Nielsdatter Knag , født 1626. Etter sin manns død overtok Maren Nielsdatter Knag forpaktningen av Vågnes, og bodde der til sin død den 17. september 1705, 79 år gammel. Tyge Nielssøn Castberg oppga i 1673 at han hadde 7 barn.
--------------------------------------------------------------------------------
2. ledd Niels Tygesen Castberg
Niels Tygesen Castberg er født på Vågnes ca 1650. Han ble innskrevet som student i København 1669 «ex Schola Bergensi». Baccalaureus 1672, ved hvilken anledning navnet Castberg for første gang benyttes. Skjønt utdannet som teologsøkte faren å få ham til sin medhjelper og suksessor i sorenskriverembedet, da han «for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres». Ove Bielkes svigersønn Knut Giedde anførte ham til oversekretæren i det danske Kancelli, idet han fremholder farens fortjenster i de seneste krigstider, «som Herr Gen. lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt». Den 25. februar 1674 fikk han så bestalling som sorenskriver, men han har neppe tiltrådt denne stilling.
Hen vedble å bo i København, hvor han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdatter, etter 4. april å ha fått kgl. bevilling til å vies hjemme i huset. 1. juli 1687 har han som vitne undertegnet et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdatter. I dette kaller han seg «dr.». Han hadde to døtre, Maria (d. barnløs) og Chirsten.
--------------------------------------------------------------------------------
3. ledd Chirsten Castberg
Chirsten Castberg er født i København 1689 og døde i Sandviken ved Bergen 20. februar 1758. Hun ble begravet 1. mars på Korskirkegården «med Ringen og hel Skole», likesom hun ble «gratis bortbåret av studentersocietetet». Hun blegift med overtollbetjent Ahasverus Jæger , født 1679 og død 1745. Begravet 27. september. Ved en anledning sier han at hans kone er «kommet av smuk Familie». De hadde 12 barn.Kirsten giftet seg med Ahasverhus Christianssøn Jæger 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Ahasverhus (sønn av Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" og Johanne de Crequi dit la Roche) ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 22. Niels Knag Jæger ble født 12 Apr 1706; døde 19 Mai 1781.
- 23. Ahasverus Jæger ble født cirka 1708; døde cirka 1758.
- 24. Knut Eeg Eeg Jæger ble født 2 Jan 1710 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Jan 1709 , Stavanger; døde cirka 1768, Nordland.
- 25. Nicolay Castberg Castberg Jæger ble født 7 Apr 1722 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 31 Aug 1785; ble begravet 8 Sep 1785.
- 26. Johanne de Crequi Jæger ble født cirka 1723; døde cirka 1758.
- 27. Johann de Crequi Jæger ble født cirka 1725.
- 28. Wilhelm Friederich Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1775.
- 29. Tycho (Thyge) (Tyge) Christopher Jæger ble født cirka 1726; døde cirka 1806.
- 30. Christian Jæger
- 31. Margrethe Maria Jæger
- 32. Alida Catharina Jæger
- 33. Hermann Garmann Jæger
14. Hans Nielsen Knagenhjelm (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 29 Jul 1696 , Hop ved Bergen; døde 21 Mai 1741, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 14 Jun 1741, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. Notater:
{geni:occupation} Kaselliråd, Cancelliråd, Kaupanger, Kanselliråd
{geni:about_me} GodseierHans giftet seg med Catharina Elisabeth von der Lippe cirka 1722, Bergen railway station, Hordaland, Norway. Catharina (datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter von der Lippe) ble født cirka 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jul 1771, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 16 Aug 1771, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 34. Niels Knagenhjelm, II ble født 16 Aug 1723 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 11 Mar 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 11 Mar 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 35. Wenche von der Lippe Knagenhjelm ble født 16 Nov 1724 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1773, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 36. Abel Margreta Margarethe Knagenhjelm ble født 27 Jan 1726 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Apr 1802, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 37. Joachim Knagenhjelm ble født 27 Mai 1727 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1796, Bodø, Nordland, Norge.
- 38. Gjertrud Catharina Knagenhjelm ble født 14 Sep 1728 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1731, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 39. Marie Hansdatter Knagenhjelm ble født 12 Okt 1729 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1800.
- 40. Ingeborg Marie Knagenhjelm ble født 15 Mai 1731 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 4 Jan 1819, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 41. Hans De Knagehjelm ble født cirka 1733; døde cirka 1785.
- 42. Hans Håkon Knagenhjelm
- 43. Henning Didrik Knagenhjelm ble født 17 Jul 1738 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Jan 1811, Hovlandsvåg.
15. Maria Castberg (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født , København, Hovedstaden, Danmark; døde cirka 1762. 16. Ingeborg Maria Knagenhjelm (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 25 Des 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1761, Askøy, Hordaland, Norge. Ingeborg giftet seg med Christian Krog cirka 1714, Bergen, Hordaland, Norway. Christian ble født 15 Jun 1682 , Samaø; døde cirka 1754, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 44. Fredrik Wilhelm Krog ble født 10 Des 1717; døde 9 Nov 1793.
- 45. Johan Georg Krog ble født cirka 1720 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 46. Anna Sophia Krog ble født cirka 1722 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 47. Carl Henning Krog ble født cirka 1723.
- 48. Abel Margrethe Krog ble født cirka 1724 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 6 Mar 1756, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge.
- 49. Anne Dorothea Krog ble født cirka 1726.
- 50. Sophia Amalia Krog ble født cirka 1731 , Bergen, Hordaland, Norge.
17. Cecilie Anna Knag (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Sep 1699 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1772, Bergen, Hordaland, Norge. 18. Anna Christine Nilsdatter Knag (5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1710 , Bergen, Hordaland, Norge. Anna giftet seg med Henrich Carsten Weilandi 3 Jul 1740, Domkirken. Henrich ble født cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Generasjon: 4
19. Isaach Wilhelm Tygeson Castberg (8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1716 , Lillefossen, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Nov 1787, Tune prestegård; ble begravet 9 Nov 1767. Notater:
{geni:occupation} Vang, Valdres Sogneprest
Isaach giftet seg med Anna Christine Christina Leganger cirka 1743, Veøy. Anna ble født cirka 1724; døde cirka 1745. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 51. Tyge Castberg
Isaach giftet seg med Catharina Pedersdatter Leganger 20 Jun 1747. Catharina (datter av Peder Iversen Leganger og Anna Christine Blixenkrone) ble født cirka 1724; døde cirka 1762. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 52. Catharina Wilhelmine Castberg ble født 14 Apr 1754 , Vang, Oppland, Norge; døde 28 Mar 1830, Loftesnes; ble begravet 5 Apr 1830, Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 53. Tycho Diderik Castberg ble født cirka 1755; døde 21 Mai 1801.
Isaach giftet seg med Mette Dorothea Geelmuyden 9 Jul 1765, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Mette (datter av Geert Gjertsen Geelmuyden og Barbara Marie Iversdatter Leganger) ble født 27 Aug 1748 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 23 Aug 1742; døde 29 Jan 1818, Valdres; ble begravet 5 Feb 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 54. Gerhard Geelmuyden Castberg ble født 28 Okt 1766 , Vang, Valdres, Hedmark, Norge; døde 19 Des 1820, Sund, Senja, Tranøy, Troms, Norge.
20. Elisabeth Munthe Castberg (8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Aug 1728 , Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 14 Okt 1733, Lillefosen. 21. Niels Hansen Knagenhjelm (12.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født , Kroken Gård; døde, Kroken Gård. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 55. Kristen Knagenhjelm døde cirka 1887.
- 56. Nils Nilsen Knagenhjelm
22. Niels Knag Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 12 Apr 1706; døde 19 Mai 1781. Notater:
{geni:occupation} Cand. Theolog, klokker til korskirken. Jægersminde i Sandviken i Bergen oppkalt etter ham., Klokker i Korskirken
23. Ahasverus Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1708; døde cirka 1758. 24. Knut Eeg Eeg Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Jan 1710 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 19 Jan 1709 , Stavanger; døde cirka 1768, Nordland. Notater:
{geni:occupation} Gullsmed, først i Bergen, senere på Helgeland
Knut giftet seg med Abigael Christina Berrig 17 Okt 1742, 5 born. Abigael ble født cirka 1721 , Stammer fra Frankrike syd for Loire; døde 3 Jan 1767, Brønnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 57. Ahasverus Jæger ble født cirka 1743; døde cirka 1792, Bergen, Hordaland, Norge.
- 58. Nils Christian Jæger ble født cirka 1745 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 9 Mai 1745 , Bergen; døde cirka 1799; ble begravet 20 Sep 1799.
- 59. Jørgen Berrig Jæger ble født cirka 1745; døde 21 Mai 1818.
- 60. Kirsten Jæger ble født cirka 1747; døde cirka 1749.
25. Nicolay Castberg Castberg Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Apr 1722 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 31 Aug 1785; ble begravet 8 Sep 1785. Notater:
{geni:about_me} (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blant etterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).
--------------------
3aai. Nicolay Castberg Jæger (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blantetterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).Familie/Ektefelle/partner: Øllegaard Amble. Øllegaard ble født cirka 1718; døde 4 Feb 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 61. Ahasverus Nicolai Castberg Jæger ble født 6 Feb 1754 , Bergen, Norge, Norway; ble døpt 13 Feb 1754 , Korskirken; døde 23 Apr 1825, Bergen, Hordaland, Norway.
- 62. Peder Nicolay Jæger ble født 7 Jun 1755 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 11 Apr 1809, Namdalen.
- 63. Gjertrud Christiane Jæger
- 64. Tycho Christopher Jæger
- 65. Catharina Johanna Jæger
- 66. Karen Christina Jæger
- 67. Ahasverus Jæger
- 68. Kirsten Castberg Jæger ble født cirka 1759 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1815.
26. Johanne de Crequi Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1723; døde cirka 1758. Familie/Ektefelle/partner: Jens Jansen Hardt. Jens døde cirka 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 69. Jan Jæger ble født 3 Sep 1752.
- 70. Ahasverus Jæger ble født cirka 1755; døde cirka 1755.
- 71. Ahasverus Jæger ble født cirka 1757; døde cirka 1787.
27. Johann de Crequi Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1725. 28. Wilhelm Friederich Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1726; døde cirka 1775. Notater:
{geni:occupation} Mesterrepslager
Familie/Ektefelle/partner: Gurie Wønsch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
29. Tycho (Thyge) (Tyge) Christopher Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1726; døde cirka 1806. Notater:
{geni:occupation} Drev gjestgiveriet "Strudshavn" i Bergen. Senere mesterrepslager i Sandviken.
30. Christian Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 31. Margrethe Maria Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 32. Alida Catharina Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 33. Hermann Garmann Jæger (13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 34. Niels Knagenhjelm, II (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Aug 1723 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 11 Mar 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 11 Mar 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. Notater:
{geni:occupation} Godseier, Kaupanger
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Niels giftet seg med Dorothe Margrethe Christensdatter Heiberg 13 Sep 1752, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Dorothe (datter av Christen Heiberg, Sogneprest og Catharina Jespersdatter Rachløw) ble født 29 Sep 1726 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Aug 1788, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Aug 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 72. Hans Knagenhjelm ble født 28 Aug 1753 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 23 Feb 1796, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 73. Catharina Nielsdatter de Knagenhielm ble født cirka Okt 1754 , Kaupanger; ble døpt 16 Okt 1754 , Stedje; døde 17 Jun 1779, Hesthammer; ble begravet 24 Jun 1779, Kinsarvik.
- 74. Christen Knagenhjelm ble født 18 Nov 1756 , Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 30 Okt 1815, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 14 Nov 1815, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 75. Niels Knagenhjelm ble født cirka 1757 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 28 Mai 1808, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 76. Joachim von der Lippe Knagenhjelm ble født 19 Okt 1760 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde cirka Mar 1782, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
35. Wenche von der Lippe Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Nov 1724 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1773, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Wenche giftet seg med Niels Sunde 1 Sep 1751, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Niels ble født cirka 1706 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 1 Sep 1751, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 77. Hans Knagenhjelm Sunde ble født 15 Jun 1752 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1826, Oslo, Norge.
36. Abel Margreta Margarethe Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Jan 1726 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka Apr 1802, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 37. Joachim Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Mai 1727 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1796, Bodø, Nordland, Norge. Notater:
{geni:about_me} http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2365802.html
38. Gjertrud Catharina Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Sep 1728 , Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1731, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. 39. Marie Hansdatter Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 12 Okt 1729 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1800. Marie giftet seg med Ole Pedersen Hanning 8 Nov 1758, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Ole (sønn av Peder Pedersen Hanning, II og Inger Jensdatter Bugge) ble født cirka 1716 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 10 Apr 1763, Jølster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 78. Cathrine Elisabeth von der Lippe Hanning ble født cirka 1759; døde cirka 1799.
40. Ingeborg Marie Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Mai 1731 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 4 Jan 1819, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg. Jesper (sønn av Christen Heiberg, Sogneprest og Catharina Jespersdatter Rachløw) ble født 22 Nov 1722 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 5 Okt 1770, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 79. Hans Knagenhjelm Heiberg ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge.
41. Hans De Knagehjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1733; døde cirka 1785. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 80. Hans De Knagehjelm ble født cirka 1785; døde cirka 1881.
42. Hans Håkon Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Anne Kristine Elkjær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 81. E. Knagenhjelm
43. Henning Didrik Knagenhjelm (14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Jul 1738 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Jan 1811, Hovlandsvåg. Notater:
{geni:occupation} Kaptein
Familie/Ektefelle/partner: Christine Hansen. Christine ble født cirka 1749 , København; døde 16 Jan 1802, Vollen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 82. Judithe KNAGENHJELM ble født cirka 1774; døde cirka 1795.
- 83. Catharina Birgitte Fredrikke De Knagenhjelm ble født cirka 1774; døde 11 Jun 1814.
44. Fredrik Wilhelm Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Des 1717; døde 9 Nov 1793. Familie/Ektefelle/partner: Karen Holmboe. Karen ble født cirka 1748; døde 13 Jul 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
45. Johan Georg Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1720 , Bergen, Hordaland, Norge. 46. Anna Sophia Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1722 , Bergen, Hordaland, Norge. 47. Carl Henning Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1723. Carl giftet seg med Ellen Magdalena Tønder 13 Apr 1769. Ellen (datter av Niels Ebbesen Tønder og Margrethe Christine Hass) ble født 3 Jul 1725; døde 7 Jul 1787. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
48. Abel Margrethe Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1724 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 6 Mar 1756, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Balthazar Meitzner Schnitler. Balthazar (sønn av Peter Lorentzen Schnitler og Sophie Christine Meitzner) ble født cirka 1722 , Horg; døde 9 Feb 1790, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 84. Sophia Christina Schnitler ble født cirka 1750 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1780, Norderhov, Buskerud, Norway.
49. Anne Dorothea Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1726. 50. Sophia Amalia Krog (16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1731 , Bergen, Hordaland, Norge.
Generasjon: 5
51. Tyge Castberg (19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 52. Catharina Wilhelmine Castberg (19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Apr 1754 , Vang, Oppland, Norge; døde 28 Mar 1830, Loftesnes; ble begravet 5 Apr 1830, Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Michael Fleischer. Michael (sønn av Johann Sechmann Fleischer og Catharina Knudsdatter Geelmuyden) ble født 25 Mai 1747 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 28 Jan 1814, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 85. Cathrine Vilhelmine Geelmuyden Michaelsdatter Fleischer ble født cirka 1775; døde cirka 1856.
- 86. Johan Seckman Fleischer ble født cirka 1777; døde cirka 1793.
- 87. Isach Wilhelm Castberg ble født cirka 1778; døde cirka 1853.
- 88. Christian Frederik Michaelsen Fleischer ble født 5 Sep 1781 , Loftesnes; døde 25 Jul 1848, Prestegården.
- 89. Anna Christina Fleischer ble født cirka 1782; døde cirka 1843.
- 90. Karen Cathrine Fleischer ble født cirka 1783; døde cirka 1862.
- 91. Hans Mossin Paludan ble født cirka 1785; døde cirka 1793.
- 92. Johanne Cathrine Fleischer ble født cirka 1787.
- 93. Dorothea Margrethe Heiberg Fleischer ble født 31 Des 1788 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 27 Jan 1867, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 94. Michael Fleischer ble født cirka 1790 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 1 Aug 1822, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
- 95. Christine Fleischer ble født cirka 1800.
53. Tycho Diderik Castberg (19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1755; døde 21 Mai 1801. Familie/Ektefelle/partner: Helene Margaretha Calmeyer. Helene (datter av Christopher Calmeyer og Marie Magdalene Elisabeth Dajon) ble født 12 Mar 1764; døde 28 Jan 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 96. Wilhelmine Catharina Castberg ble født 16 Feb 1788; døde 28 Jun 1853.
- 97. Johan Christopher Castberg ble født cirka 1789; døde cirka 1847.
- 98. Elisabeth Castberg ble født cirka 1790; døde cirka 1821.
- 99. Peter Hersleb Harboe Castberg ble født 22 Jul 1794 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 10 Jun 1858.
- 100. C. Lange
- 101. Michael Castberg ble født 21 Feb 1796; døde 8 Feb 1861.
- 102. Christine Aall Castberg ble født 14 Jun 1799; døde 14 Sep 1851, Asker, Akershus, Norway.
54. Gerhard Geelmuyden Castberg (19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Okt 1766 , Vang, Valdres, Hedmark, Norge; døde 19 Des 1820, Sund, Senja, Tranøy, Troms, Norge. Notater:
{geni:occupation} Prest
Gerhard giftet seg med Anna Christina Blixencrone Fleischer 18 Mar 1802, Sogndal, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Anna ble født 27 Sep 1782; døde 9 Mar 1843, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 103. Wilhelmine Cathrine Castberg ble født 27 Feb 1803 , Lærdal, Lærdal. Sogn og Fjordane, Norge; døde 18 Aug 1882, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
- 104. Isaach Wilhelm Castberg ble født 27 Des 1804 , Sand; døde 6 Des 1859.
- 105. Barbara Maria Geelmuyden Castberg ble født 13 Okt 1807 , Sand; døde 22 Jan 1878, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
- 106. Christine Elisabeth Castberg ble født 8 Okt 1811; døde 5 Jan 1883, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
- 107. Michael Fleischer Castberg ble født cirka 1814; døde 27 Aug 1887, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
- 108. Mette Dorothea Castberg ble født 28 Jul 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Apr 1889, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge.
55. Kristen Knagenhjelm (21.Niels4, 12.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) døde cirka 1887. Familie/Ektefelle/partner: Bolette Sofie Jersen Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 109. Nils Kristensen Knagenhjelm ble født cirka 1887 , Kroken Gård; døde, Kroken Gård.
- 110. Albert Knagenhjelm
56. Nils Nilsen Knagenhjelm (21.Niels4, 12.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 57. Ahasverus Jæger (24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1743; døde cirka 1792, Bergen, Hordaland, Norge. 58. Nils Christian Jæger (24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1745 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 9 Mai 1745 , Bergen; døde cirka 1799; ble begravet 20 Sep 1799. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker og handelsmann
Familie/Ektefelle/partner: Stinchen Margrethe Wold. Stinchen ble født cirka 1761 , Lofoten Datter av Ole Wold; døde 3 Jun 1835, Vega. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 111. Ole Wold Jæger ble født cirka 1789; døde cirka 1827.
- 112. Abigael Christina Berri Jæger ble født cirka 1790 , Brønnøy, Norway; døde 24 Aug 1859.
- 113. Margrethe Marie Jæger ble født cirka 1791; døde cirka 1825.
- 114. Peternille Katrine Jæger ble født cirka 1793.
- 115. Georgine Margrethe Jæger ble født cirka 1794.
- 116. Tøger Christopher Jæger ble født cirka 1795; døde cirka 1825.
59. Jørgen Berrig Jæger (24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1745; døde 21 Mai 1818. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker/selveier av Belsvåg i Alstahaug, prokurator og forlikskommisær.
Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Gyth. Margrethe (datter av Alexander Andersen Gyth og Elen Marie Petersdatter Winther) ble født cirka 1745. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 117. Abigael Christina Jæger ble født cirka 1772.
- 118. Ellen Marie Jæger ble født cirka 1774; døde cirka 1818.
- 119. Nils Knag Jæger ble født cirka 1776; døde cirka 1818.
- 120. Knud Jørgensen Jæger ble født 3 Okt 1778 , Alstahaug, Nordland, Norge; døde 22 Des 1858.
- 121. Øllegaard Jæger ble født cirka 1780.
- 122. Alexander Jæger ble født cirka 1782; døde cirka 1818.
- 123. Jens Jæger
- 124. Anna Cathrine Jæger
60. Kirsten Jæger (24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1747; døde cirka 1749. 61. Ahasverus Nicolai Castberg Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Feb 1754 , Bergen, Norge, Norway; ble døpt 13 Feb 1754 , Korskirken; døde 23 Apr 1825, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:about_me} 4 e. Ahasverus Nicolai Castberg Jæger, født 6. februar 1754 i Bergen, død 23. april 1825 i Bergen. Gift 23. mai 1784 med Mette Margrethe Boldt, født 19. oktober 1752, død 15. august 1813. Datter av kjøpmann i Storstredet i Bergen Herman Boldt, født 1715, død 1768, og hustru Mette Margrethe Christiansen, født 1723, død 16. juli 1765. Fem barn:
Ahasverus giftet seg med Mette Margrethe Boldt 23 Mai 1784, Bergen, Hordaland, Norway. Mette ble født cirka 1752 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 15 Aug 1813, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 125. N. Jæger
- 126. Nicolay Castberg Jæger ble født cirka 1784 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1832, Anglevik.
62. Peder Nicolay Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Jun 1755 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 11 Apr 1809, Namdalen. Familie/Ektefelle/partner: Martha Cathrina Strøm. Martha ble født cirka 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 127. Wilhelm Andreas Jæger ble født cirka 1801 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge.
- 128. Benedicte Marie Elisabet Jæger ble født cirka 1808 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge.
63. Gjertrud Christiane Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 64. Tycho Christopher Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Notater:
{geni:about_me} kunstmaleren
65. Catharina Johanna Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 66. Karen Christina Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 67. Ahasverus Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 68. Kirsten Castberg Jæger (25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1759 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1815. Familie/Ektefelle/partner: Arnold Meyer. Arnold ble født 3 Nov 1743; døde 11 Jan 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 129. Øllegaard Meyer ble født cirka 1792; ble døpt 28 Sep 1792; døde 12 Apr 1839.
69. Jan Jæger (26.Johanne4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 3 Sep 1752. 70. Ahasverus Jæger (26.Johanne4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1755; døde cirka 1755. 71. Ahasverus Jæger (26.Johanne4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1757; døde cirka 1787. 72. Hans Knagenhjelm (34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Aug 1753 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 23 Feb 1796, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Hans giftet seg med Anna Sophia Randulf Ananiasdatter Harberg cirka 1790. Anna (datter av Ananias Christopher Harberg og Anne Sophie Leganger) ble født 20 Des 1753 , Vik, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 14 Okt 1834, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
73. Catharina Nielsdatter de Knagenhielm (34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka Okt 1754 , Kaupanger; ble døpt 16 Okt 1754 , Stedje; døde 17 Jun 1779, Hesthammer; ble begravet 24 Jun 1779, Kinsarvik. Catharina giftet seg med Søren Sebastiansen Schjelderup 18 Nov 1773, Kaupanger. Søren ble født cirka Okt 1734 , Botne Prestegaard; ble døpt 11 Okt 1734 , Botne; døde 16 Jun 1790, Hesthammer; ble begravet 24 Jun 1790, Kinsarvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 130. Sebastian Sørensen Schjelderup ble født 15 Jan 1775 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
74. Christen Knagenhjelm (34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Nov 1756 , Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 30 Okt 1815, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 14 Nov 1815, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. Notater:
{geni:occupation} Sorenskriver Kaupanger, Sorenskriver
Christen giftet seg med Bolette Sophie Jersin 18 Okt 1795, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Bolette (datter av Albert Jersin og Johanne Margrethe Margrethe Neumand) ble født 13 Sep 1767 , Steigen, Nordland, Norge; døde 22 Mar 1845, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 131. Niels Joachim Knagenhjelm, III ble født 2 Feb 1796 , Bodø, Nordland, Norge; døde 3 Aug 1852, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 132. Dorothea Margrethe Knagenhjelm ble født 2 Jun 1797 , Salten, Nordland; døde 3 Jul 1882, Haugesund.
- 133. Johanne Margrethe Knagenhjelm Knagenhjelm ble født 9 Aug 1798 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 5 Jun 1879, Bergen, Hordaland, Norge.
- 134. Cathrine Elisabeth Knagenhielm ble født 6 Apr 1801.
75. Niels Knagenhjelm (34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1757 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 28 Mai 1808, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Niels giftet seg med Gjertrud Johanne Hansdatter Lem 12 Feb 1789, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Gjertrud (datter av Hans Sørenson Lem og Marie Sophie Christence Heiberg) ble født 11 Apr 1758 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 20 Des 1792, Stedje, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
76. Joachim von der Lippe Knagenhjelm (34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 19 Okt 1760 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde cirka Mar 1782, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. 77. Hans Knagenhjelm Sunde (35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Jun 1752 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1826, Oslo, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Fredrikke Cecilie Holst. Fredrikke ble født cirka 1764 , Holmestrand, Vestfold, Norge; døde cirka 1793, Holmestrand, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 135. Niels Sunde ble født cirka 1790 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge.
- 136. Ane Cathrine Sunde ble født cirka 1791 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge; døde 27 Des 1820, Kragerø, Telemark, Norge.
78. Cathrine Elisabeth von der Lippe Hanning (39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1759; døde cirka 1799. Notater:
{geni:about_me} Født i 1759, Jølster, Sogn og Fjordane, Norway.
Døpt den 2. oktober 1759.
Far: Ole Hanning
Mor: Maren Knaghjelm
Familie 1 : Christian Fredrik Tuchsen.
Gift: 21. november 1776.
Barn: Olave Marie
Kilder:
http://genealogy.munthe.net/database/g0002649.html#I30599Cathrine giftet seg med Christian Fredrik Tuchsen cirka 1773. Christian (sønn av Fredrich Wilhelm Tuchsen og Karen Catharina Daae) ble født 11 Apr 1740 , Utvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Norway; døde 25 Sep 1781. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
79. Hans Knagenhjelm Heiberg (40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge. Hans giftet seg med Anne Sophie Falch 24 Aug 1781. Anne (datter av Melchior Michaelsen Falch og Christine Margrethe Margarethe Hagerup) ble født 29 Aug 1759 , Sunnmøre, Norge; døde 13 Apr 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 139. Ingeborg Marie Heiberg ble født 2 Sep 1781 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Sep 1835, Kragerø, Telemark, Norge.
- 140. Jesper Heiberg ble født cirka 1784.
- 141. Melchior Falch Heiberg ble født 15 Sep 1796; døde 18 Mai 1836.
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
80. Hans De Knagehjelm (41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1785; døde cirka 1881. Notater:
{geni:about_me} Premieløytnant
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 142. Carl Johan Knagenhjelm ble født cirka 1825 , Of Brevik, Rodoy, Nordland, Norway.
81. E. Knagenhjelm (42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: P. Hertzberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 143. E. Hertzberg
82. Judithe KNAGENHJELM (43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1774; døde cirka 1795. 83. Catharina Birgitte Fredrikke De Knagenhjelm (43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1774; døde 11 Jun 1814. Familie/Ektefelle/partner: Jacob Peter Qvislin. Jacob ble født cirka 1750; døde 4 Okt 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Jens Munthe de Coucheron. Jens (sønn av Anthon Jacob de Coucheron og Anna Catharine Munthe) ble født cirka 1774 , Talle, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; ble døpt 22 Jan 1774; døde 27 Mar 1809, Kongsvinger, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 144. Judithe Birgitte Fredrikke De Knagenhjelm ble født cirka 1774 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Jun 1814.
- 145. Anne Cathrine De.coucheron ble født cirka 1801 , Luster i Sogn.
- 146. Henningine Jacobine de Coucheron ble født cirka Jun 1806.
84. Sophia Christina Schnitler (48.Abel4, 16.Ingeborg3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1750 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1780, Norderhov, Buskerud, Norway. Sophia giftet seg med Andreas Henriksen Piro 24 Aug 1775, Norderhov, Buskerud, Norway. Andreas ble født cirka 1726 , Eidsvoll, Akershus, Norge; døde cirka 1788, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Generasjon: 6
85. Cathrine Vilhelmine Geelmuyden Michaelsdatter Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1775; døde cirka 1856. Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født cirka 1763; døde 26 Jan 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 147. Catharine Catrine Elisabeth v.d. Lippe Daae ble født 10 Jun 1801; døde 3 Jan 1862.
- 148. Andrea Wilhelmine Daae ble født 28 Jan 1803; døde 10 Mar 1874.
Familie/Ektefelle/partner: Johan Heilmann. Johan ble født cirka 1772; døde cirka 1840. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 149. Sophie Charlotte Heilmann ble født cirka 1806; døde cirka 1865.
- 150. Johan Ernst Heilmann ble født cirka 1810; døde cirka 1879.
- 151. Karen Heilmann ble født cirka 1812.
86. Johan Seckman Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1777; døde cirka 1793. 87. Isach Wilhelm Castberg (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1778; døde cirka 1853. 88. Christian Frederik Michaelsen Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 5 Sep 1781 , Loftesnes; døde 25 Jul 1848, Prestegården. Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Marie Heiberg. Ingeborg (datter av Hans Knagenhjelm Heiberg og Anne Sophie Falch) ble født 2 Sep 1781 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Sep 1835, Kragerø, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 152. M. Fleischer
- 153. A. Rasch
89. Anna Christina Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1782; døde cirka 1843. 90. Karen Cathrine Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1783; døde cirka 1862. 91. Hans Mossin Paludan (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1785; døde cirka 1793. 92. Johanne Cathrine Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1787. 93. Dorothea Margrethe Heiberg Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Des 1788 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 27 Jan 1867, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Hartvig Irgens. Hartvig (sønn av Hartvig Irgens og Marthe Margrethe Steen) ble født 10 Aug 1784 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 18 Feb 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 154. Marthe Margrethe Irgens ble født cirka 1813; døde 9 Jan 1895, Kviteseid, Telemark, Norge.
- 155. Michel Wilhelm Irgens ble født 11 Okt 1814 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 29 Okt 1860, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 156. Catharina Wilhelmine Irgens ble født 24 Jan 1817 , Songdalen, Norway; døde 25 Apr 1910.
- 157. Dorothea Margrethe Irgens ble født 11 Okt 1818; døde 7 Nov 1835.
- 158. Henrike Anker Irgens ble født 11 Okt 1819 , Akershus, Norge; døde 28 Mai 1899.
- 159. Hartvig Irgens ble født 10 Nov 1824 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 17 Jan 1842, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 160. Fredrikke Irgens ble født cirka 1829 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge.
94. Michael Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1790 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 1 Aug 1822, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} repslagermester
Familie/Ektefelle/partner: Susanne Cathrine Jørgensdatter Møller. Susanne ble født 29 Sep 1796 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jan 1861, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 161. Wilhelmine Cathrine Fleischer ble født 15 Sep 1814 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1891.
- 162. Elisabeth Sophie Fleischer ble født cirka 1816; døde cirka 1888.
- 163. Susanna Fleischer ble født cirka 1817; døde cirka 1897.
- 164. Michaeline Georgine or Jørgine Fleischer ble født 23 Okt 1818 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 9 Des 1852, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
- 165. Karen Johanne Fleischer ble født cirka 1821; døde cirka 1835.
- 166. Agnethe Cathrine Fleischer ble født 27 Jul 1822 , Bergen; døde 14 Nov 1862, Bergen.
95. Christine Fleischer (52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1800. Familie/Ektefelle/partner: John Svabo Steene. John ble født cirka 1798; døde cirka 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
96. Wilhelmine Catharina Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Feb 1788; døde 28 Jun 1853. Familie/Ektefelle/partner: Ole Arndtsen. Ole ble født 24 Mai 1786; døde 26 Feb 1846. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
97. Johan Christopher Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1789; døde cirka 1847. Familie/Ektefelle/partner: Johanne Sofie Berg. Johanne ble født 29 Mar 1799; døde 28 Mar 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 167. Helene Margrethe (Lene) Castberg ble født 19 Nov 1822.
- 168. Elisa Castberg ble født cirka 1825; døde cirka 1904.
- 169. Tyco Didrik Castberg ble født 14 Jun 1829; døde 24 Apr 1897.
98. Elisabeth Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1790; døde cirka 1821. Familie/Ektefelle/partner: Diderich Wilhelm Püllich. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 170. Ragnhild Fredrikke Louise Mathilde Püllich ble født 17 Jul 1810 , København, København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 5 Mar 1878.
99. Peter Hersleb Harboe Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Jul 1794 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 10 Jun 1858. Notater:
{geni:occupation} præst Laurvig
{geni:about_me} '''Peter Hersleb Harboe Castberg''' (1794-1858)
Gift med: Anna Margreta Zimmer Henckel (1793-1854)
===Barn===
# Tycho Friderik Castberg - 7 Apr 1816 - Halden
# Tycho Frederik Edvard Castberg - 1818
# Helene Augusta Elisabeth Castberg - 1825
# Johan Christian Tandberg Castberg - 1827 - Fredrikstad
# Petra Christine Margrethe Bing Castberg - 1831
# Christopher Castberg - 4 Aug 1833 -
===Ministerialbok===
* Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 3 (1815-1834), Fødte og døpte 1816, side 20-21 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7424&idx_id=7424&uid=ny&idx_side=-12 Tycho Friderik Castberg] -7 Apr 1816 - HaldenFamilie/Ektefelle/partner: Anna Margreta Zimmer Henckel. Anna (datter av Johan Frederik Henckel og Christine Fiuren Eilertz) ble født 18 Jul 1793 , Samsø; døde 24 Nov 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 171. Tycho Frederik Edvard Castberg ble født cirka 1818; døde cirka 1847.
- 172. Helene Augusta Elisabeth Castberg ble født cirka 1825; døde cirka 1906.
- 173. Johan Christian Tandberg Castberg ble født cirka 1827 , Fredrikstad; døde cirka 1899, Trondheim.
- 174. Petra Christine Margrethe Bing Castberg ble født 22 Aug 1831 , Kviteseid.
- 175. Christopher Castberg ble født 4 Aug 1833; døde 19 Apr 1900.
100. C. Lange (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: A. Lange. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 176. H. Guerdrum
101. Michael Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Feb 1796; døde 8 Feb 1861. Familie/Ektefelle/partner: Esther Margrethe Møller. Esther (datter av Ole Møller og Dorothea Cathrine Schouboe) ble født 22 Jan 1801; døde 6 Okt 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 177. Ole Tycho Didrik Castberg ble født 10 Mar 1823; døde 11 Jun 1865.
- 178. Vilhelmine Christiane (Christine) Castberg ble født 14 Mar 1831; døde 3 Jul 1909.
102. Christine Aall Castberg (53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Jun 1799; døde 14 Sep 1851, Asker, Akershus, Norway. Christine giftet seg med Alexander Lange I 23 Des 1817, Gran, Oppland, Norway. Alexander (sønn av Christopher Andreas Lange, I og Christiane Holst) ble født 5 Jun 1792 , På Akershus; ble døpt 11 Jun 1792 , Slotskirken på Akershus; døde 6 Jan 1867, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 179. Christopher Andreas Lange, III ble født 10 Nov 1818 , Stavanger; døde 25 Jan 1882, Tvedt.
- 180. Christine "Janna" Lange, II ble født 3 Apr 1820 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 12 Apr 1862, Stavanger, Rogaland, Norway.
- 181. Helene (Lina) Margrethe Lange ble født 19 Sep 1821 , Stavanger; døde 27 Aug 1899, Christiania.
- 182. Elise ("Lise") Lange ble født 16 Okt 1822 , Stavanger; døde 4 Nov 1878, Christiania; ble begravet , Vor Frelsers Gravlund.
- 183. Tycho Didrik Castberg Lange ble født 19 Nov 1823 , Stavanger; døde 20 Feb 1881, Christiania; ble begravet , Christ kirkegaard.
- 184. Christine Aall Lange ble født 15 Jul 1825 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 18 Feb 1907, Oslo, Norge.
- 185. Alexander Lange, II ble født 17 Jan 1827 , Stavanger; døde 11 Jun 1857, Asker Prestegård.
- 186. Balthazar Michael Lange, III ble født 15 Apr 1828 , Stavanger; døde 18 Jul 1861, Stavanger.
- 187. Christinus Castberg Lange ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord.
- 188. Bernt Otto Lange, I ble født 27 Feb 1832 , Stavanger; døde 17 Nov 1899, Stavanger, Rogaland, Norge.
- 189. Jacob Otto Lange, III ble født 12 Nov 1833 , Stavanger; døde 16 Mai 1902, Kristiania.
- 190. Decima Secunda Lange ble født 16 Mar 1835 , Stavanger, Rogaland; døde 16 Mar 1875, Lille Elvedalen; ble begravet 20 Mar 1875.
- 191. Jens Lange, II ble født 1 Okt 1836 , Stavanger; døde 15 Nov 1841, Asker.
- 192. Dorothea (Dora) Andrea Lange ble født 6 Nov 1840 , Asker; døde 18 Apr 1918.
103. Wilhelmine Cathrine Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Feb 1803 , Lærdal, Lærdal. Sogn og Fjordane, Norge; døde 18 Aug 1882, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. 104. Isaach Wilhelm Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Des 1804 , Sand; døde 6 Des 1859. Isaach giftet seg med A. Castberg 20 Apr 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
105. Barbara Maria Geelmuyden Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Okt 1807 , Sand; døde 22 Jan 1878, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. 106. Christine Elisabeth Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Okt 1811; døde 5 Jan 1883, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. 107. Michael Fleischer Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1814; døde 27 Aug 1887, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. Michael giftet seg med Nicoline Caroline Petrine Rohleder 12 Des 1848. Nicoline ble født 19 Jul 1824 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
108. Mette Dorothea Castberg (54.Gerhard5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Jul 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Apr 1889, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. Mette giftet seg med Jens Peter Vidsteen 4 Apr 1837. Jens ble født cirka 1813; døde 20 Feb 1841. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
109. Nils Kristensen Knagenhjelm (55.Kristen5, 21.Niels4, 12.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1887 , Kroken Gård; døde, Kroken Gård. 110. Albert Knagenhjelm (55.Kristen5, 21.Niels4, 12.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 111. Ole Wold Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1789; døde cirka 1827. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker på Nødø
Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrethe Jensdatter. Anna døde cirka 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 193. Christopher Jæger ble født cirka 1815; døde cirka 1827.
- 194. Nils Christian Jæger ble født cirka 1816; døde cirka 1894.
- 195. Stinchen Margrethe Jæger ble født cirka 1819; døde cirka 1840.
- 196. Lydia Jæger
112. Abigael Christina Berri Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1790 , Brønnøy, Norway; døde 24 Aug 1859. Abigael giftet seg med John Løhre Sommer cirka 1814. John (sønn av Morten Petersen Sommer og Abel Margrethe Alexandersdatter Gyth) ble født cirka 1791 , Vega Petter Dass bok s 56 nr F34; døde 5 Aug 1864, Vega Petter Dass bok s 69 nr F34. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
113. Margrethe Marie Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1791; døde cirka 1825. 114. Peternille Katrine Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1793. Familie/Ektefelle/partner: Hans Olsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
115. Georgine Margrethe Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1794. Familie/Ektefelle/partner: Andreas Paulsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
116. Tøger Christopher Jæger (58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1795; døde cirka 1825. 117. Abigael Christina Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1772. Familie/Ektefelle/partner: Nils Brandtzæg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
118. Ellen Marie Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1774; døde cirka 1818. 119. Nils Knag Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1776; døde cirka 1818. 120. Knud Jørgensen Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 3 Okt 1778 , Alstahaug, Nordland, Norge; døde 22 Des 1858. Notater:
{geni:occupation} Handelsmann på Mo i Rana
{geni:about_me} Handelsmann i Mo i Rana, Nordland.Familie/Ektefelle/partner: Susanne Kaasbøl Rosenvinge Hartgen. Susanne ble født cirka 1777; døde cirka 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Anna Margrethe Hansdatter Zahl. Anna ble født cirka 1780 , Nordvika, Herøy; døde 20 Jan 1809, Mo, Rana, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 207. Martha Zahl Jæger ble født 22 Apr 1808; døde 6 Mai 1884.
Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Christianne Fridrichsen. Elisabeth ble født cirka 1783 , Nesna, Nordland; døde cirka 25 Jun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
121. Øllegaard Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1780. Familie/Ektefelle/partner: Knud Larsen Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 208. Jørgen Berg Jæger ble født cirka 1804.
122. Alexander Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1782; døde cirka 1818. 123. Jens Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 124. Anna Cathrine Jæger (59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 125. N. Jæger (61.Ahasverus5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Grindheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
126. Nicolay Castberg Jæger (61.Ahasverus5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1784 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1832, Anglevik. Familie/Ektefelle/partner: Guro Olsdatter. Guro ble født cirka 1783 , Nedre Grindheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 209. Hermann Nikolaisen Jæger ble født cirka 1827 , Anglevik; døde cirka 1926, Alvsvåg.
127. Wilhelm Andreas Jæger (62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1801 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Johanna Maria Fredericha Djurhuus. Johanna ble født 7 Mar 1803 , Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 210. Fredrika Jæger ble født 14 Aug 1836 , Hunsvåg, Sevig.
128. Benedicte Marie Elisabet Jæger (62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1808 , Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Abraham Johan Jonassen. Abraham ble født cirka 1815 , Tortenås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 211. Lisa Andreasdatter ble født cirka 1837 , Søvik.
- 212. Nicolina Catrina Abrahamsdatter ble født cirka 1840 , Ankenesveien.
- 213. Peder Jæger Abrahamsen ble født cirka 1842 , Kragberg, Herjangen.
- 214. Ole Abrahamsen ble født cirka 1845 , Kragberg store, Herjangen.
129. Øllegaard Meyer (68.Kirsten5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1792; ble døpt 28 Sep 1792; døde 12 Apr 1839. 130. Sebastian Sørensen Schjelderup (73.Catharina5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Jan 1775 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. 131. Niels Joachim Knagenhjelm, III (74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Feb 1796 , Bodø, Nordland, Norge; døde 3 Aug 1852, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Notater:
{geni:occupation} løytnant, Godseier
{geni:about_me} Kilde: Norske Slægter 1912, s.167Niels giftet seg med Anna Sophie Dorothea Ludvigsdatter Wiese 20 Mai 1819, Bergen, Hordaland, Norway. Anna ble født 22 Okt 1792 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 27 Feb 1876, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 215. Bolette Sofie Knagenhjelm ble født 17 Feb 1820 , Sogndal; døde 12 Nov 1909.
- 216. C. Knagenhjelm
- 217. Anna Sophie Dorothea Knagenhjelm ble født 25 Feb 1821 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 13 Jan 1907.
- 218. Christen Knagenhjelm ble født cirka 1823 , Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde 29 Mai 1902, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 3 Jun 1902, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway.
- 219. Ludvig Wiese Knagenhjelm ble født cirka 1824; døde cirka 1907.
132. Dorothea Margrethe Knagenhjelm (74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Jun 1797 , Salten, Nordland; døde 3 Jul 1882, Haugesund. Notater:
{geni:about_me} 12 barn
Dorothea giftet seg med Johan Christopher Wiese 1 Jul 1817, Kaupanger. Johan ble født 20 Mai 1786 , Bergen; døde 6 Mai 1863, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 220. Ludvig Wiese ble født cirka 1817; døde cirka 1874.
- 221. Christen Knagenhjelm Wiese ble født 11 Okt 1819; døde 30 Apr 1903.
- 222. Albertine Hansine Knagenhjelm Wiese ble født 21 Jul 1834 , Bergen; døde 17 Des 1903, Haugesund.
133. Johanne Margrethe Knagenhjelm Knagenhjelm (74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Aug 1798 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 5 Jun 1879, Bergen, Hordaland, Norge. Johanne giftet seg med Jens Berle Gran 8 Okt 1818, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Jens ble født 9 Okt 1794 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 15 Okt 1794 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Jan 1881, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 223. Catharina Gran ble født 29 Jul 1820 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 25 Aug 1820 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jul 1904, Herm. Fossgd. 12; ble begravet 21 Jul 1904, Bergen, Hordaland, Norway.
- 224. Christen Knagenhjelm Gran ble født 27 Nov 1822 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 22 Des 1822 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Aug 1899, Bergen, Hordaland, Norge.
- 225. Bolette Sophie Gran ble født 22 Apr 1824 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 23 Mai 1824 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 226. Jens Gran ble født 24 Mai 1827; ble døpt 17 Jun 1827 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 227. Hans Knagenhielm Gran ble født 31 Jan 1829; ble døpt 15 Mar 1829 , Bergen, Hordaland, Norway.
- 228. Johanne Margrethe Gran ble født 11 Mar 1830; døde 2 Mai 1830, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 8 Mai 1830, Nykirken.
- 229. Johanne Margrethe Gran ble født 23 Feb 1832.
- 230. Wilhelmine Lydia Gran ble født 19 Jan 1834.
- 231. Albert Nicolai Gran ble født 30 Apr 1838 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 232. Henrike Catharine Wilhelmine Gran ble født 27 Nov 1840 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 233. Jensine Gran ble født 1 Okt 1844 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Jul 1878, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 19 Jul 1878, Domkirken.
134. Cathrine Elisabeth Knagenhielm (74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Apr 1801. Familie/Ektefelle/partner: Christian Olaus Gill. Christian ble født 21 Jan 1791; døde 13 Aug 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 234. Christiane Catharina Knagenhjelm Gill ble født 15 Jul 1836.
135. Niels Sunde (77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1790 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge. 136. Ane Cathrine Sunde (77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1791 , Kristiansand, Vest-Agder, Norge; døde 27 Des 1820, Kragerø, Telemark, Norge. Ane giftet seg med Thomas Friderich Weybye Barth 15 Okt 1813, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Thomas (sønn av Georg Daniel von Barth og Marthe "Maria" Cathrine Weybye) ble født 14 Feb 1772 , Knudsviggaard; ble døpt 19 Feb 1772 , Hjelmeland, Rogaland, Norway; døde 7 Feb 1842, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 235. Hans Georg Daniel Barth ble født cirka 1814.
- 236. Thomas Fredrik Weybye Barth ble født cirka 1820 , Kragerø, Telemark, Norge; døde cirka 1902, Fjaler, Sogn og Fjordane, Norge.
137. O. Daae (78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) O. giftet seg med Ove Christian Leyrdal Daae 18 Sep 1796, Bergen, Norway. Ove (sønn av Ludvig Daae og Drude Catharina Haar) ble født 11 Apr 1767 , Lindås, Hordaland, Norway; døde 26 Jan 1840, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 237. Anne Harboe Friman Daae ble født 16 Feb 1798 , Vardøhus Festning, Vardø, Finnmark, Norge; døde 14 Feb 1874, Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane.
- 238. D. Daae
138. Anna Cathrine Christiansdatter Tuchsen (78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: George Fredrich Christopher Fasting. George (sønn av Johan Jacob Jacob Fasting og Christiane Sophia Spidberg) ble født 7 Mar 1770 , Jelsa, Suldal, Rogaland, Norway; døde 19 Jun 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 239. M. Fasting
139. Ingeborg Marie Heiberg (79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Sep 1781 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 24 Sep 1835, Kragerø, Telemark, Norge. Notater:
{geni:occupation} 11 barn?, 11 barn.
Familie/Ektefelle/partner: Christian Frederik Michaelsen Fleischer. Christian (sønn av Michael Fleischer og Catharina Wilhelmine Castberg) ble født 5 Sep 1781 , Loftesnes; døde 25 Jul 1848, Prestegården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 152. M. Fleischer
- 153. A. Rasch
140. Jesper Heiberg (79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1784. 141. Melchior Falch Heiberg (79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Sep 1796; døde 18 Mai 1836. Notater:
{geni:occupation} lensmann, Lensmann i Luster.
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Catharina Dorothea Liljedahl. Catharina ble født cirka 1811 , Vik,Sogn; døde cirka 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 240. Hans Knagenhjelm Heiberg ble født 17 Mar 1832 , Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 28 Des 1897, Amla; ble begravet 5 Jan 1898, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway.
- 241. Johanne Benjamine Liljedahl Heiberg ble født 21 Feb 1834; døde 26 Aug 1897.
142. Carl Johan Knagenhjelm (80.Hans5, 41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1825 , Of Brevik, Rodoy, Nordland, Norway. Notater:
{geni:about_me} Knagenhjelm af Buvik?
Carl giftet seg med Lava (Olava) Marie Petersdatter cirka 1860, Illegitimate Child In 1861. Lava ble født 28 Okt 1825 , Rangsund; ble døpt 6 Nov 1825 , Rødøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 242. Hans Peder Knagenhjelm Karlsen ble født 21 Okt 1861 , Rangsund.
143. E. Hertzberg (81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: B. Utne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 243. A. Utne
144. Judithe Birgitte Fredrikke De Knagenhjelm (83.Catharina5, 43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1774 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 11 Jun 1814. Judithe giftet seg med Joachim Otto Grip 17 Aug 1824, Bergen, Hordaland, Norway. Joachim ble født cirka 1781 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Jul 1841, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
145. Anne Cathrine De.coucheron (83.Catharina5, 43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1801 , Luster i Sogn. Anne giftet seg med Hans Jochum Martens 7 Nov 1824, Domkirken i Bergen. Hans ble født cirka 1792 , Bergen; døde 28 Jun 1828, Bergen; ble begravet 2 Jul 1828, Domkirken i Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 244. Hansine Jochumine Martens ble født 15 Nov 1829 , Bergen, Hordaland, Norge.
146. Henningine Jacobine de Coucheron (83.Catharina5, 43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka Jun 1806. Familie/Ektefelle/partner: P. Coucheron. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Henningine giftet seg med Jesper Heiberg Daae 28 Des 1827, Luster, Sogn og Fjordane, Norway. Jesper (sønn av Joachim Knagenhjelm Daae og Cecilie Cathrine Heiberg) ble født 8 Okt 1795; døde 6 Okt 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 245. Joakim Daae ble født 9 Nov 1829 , Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1831, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
Generasjon: 7
147. Catharine Catrine Elisabeth v.d. Lippe Daae (85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Jun 1801; døde 3 Jan 1862. Familie/Ektefelle/partner: Anders Daae. Anders (sønn av Anders Ludvigson Daae og Anne Sofie Heiberg) ble født 29 Nov 1789 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 10 Mai 1837, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
148. Andrea Wilhelmine Daae (85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Jan 1803; døde 10 Mar 1874. Andrea giftet seg med Ole Christian Rasch 20 Mar 1840. Ole (sønn av Fredrik Larsen Rasch og Hilleborg Cathrine Borch) ble født 11 Feb 1809; døde 25 Aug 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 246. Anders Daae Rasch ble født 10 Nov 1840; døde 15 Mar 1890.
- 247. Hilleborg Cathrine Rasch ble født 13 Aug 1845; døde 31 Aug 1914.
- 248. Andreas Wilhelm Rasch ble født 2 Mai 1847.
149. Sophie Charlotte Heilmann (85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1806; døde cirka 1865. 150. Johan Ernst Heilmann (85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1810; døde cirka 1879. Familie/Ektefelle/partner: Petrea Caroline Arentine Utke. Petrea ble født 25 Jul 1810; døde 23 Feb 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 249. Adolphine Heilemann ble født cirka 1842; døde cirka 1898.
- 250. Rudolf Heilmann ble født cirka 1853; døde cirka 1911.
151. Karen Heilmann (85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1812. 152. M. Fleischer (88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: K. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 251. Lars Christian Fleischer ble født 22 Okt 1852 , Oslo, Norway; døde 4 Feb 1925, Oslo, Norway; ble begravet 10 Feb 1925, Oslo, Vår frelsers gravlund, Norway.
- 252. Harakd Fredrik Fleischer ble født 1 Jan 1857 , Oslo, Norge; døde 16 Mai 1885.
- 253. Ingeborg Sofie Fleischer ble født 9 Jun 1859 , Oslo, Norge; døde 19 Nov 1918, Oslo, Norge.
- 254. Kirsten Marie Wilhelmine Fleischer ble født 30 Apr 1863 , Oslo, Norge; døde 25 Apr 1936, Oslo, Norge.
153. A. Rasch (88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Lars Rasch. Lars ble født 24 Mai 1797 , Eiker; døde 12 Jan 1864, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 255. K. Fleischer
154. Marthe Margrethe Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1813; døde 9 Jan 1895, Kviteseid, Telemark, Norge. 155. Michel Wilhelm Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Okt 1814 , Ringsaker, Hedmark, Norway; døde 29 Okt 1860, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Gunda Louise Oppen. Gunda ble født 19 Mai 1822; døde 29 Okt 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 256. Harda Donata Margrethe Irgens ble født 21 Des 1843 , Oslo, Norge; døde 21 Nov 1883, Oslo, Norge.
- 257. Gunda Wilhelmine Irgens ble født 6 Jun 1845; døde 26 Aug 1907, Oslo, Norge.
- 258. Louise Fredrikke Irgens ble født 26 Okt 1847 , Oslo, Norge; døde 21 Jan 1863.
156. Catharina Wilhelmine Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Jan 1817 , Songdalen, Norway; døde 25 Apr 1910. 157. Dorothea Margrethe Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Okt 1818; døde 7 Nov 1835. 158. Henrike Anker Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Okt 1819 , Akershus, Norge; døde 28 Mai 1899. 159. Hartvig Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Nov 1824 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 17 Jan 1842, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. 160. Fredrikke Irgens (93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1829 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. 161. Wilhelmine Cathrine Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Sep 1814 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1891. Wilhelmine giftet seg med Peter Lexau Grieg 28 Feb 1832, Korskirken. Peter ble født 6 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 29 Des 1805 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1879; ble begravet 28 Aug 1879, Bergen domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 259. James Grieg ble født 17 Apr 1833.
- 260. Susanne Grieg ble født cirka 1834; ble døpt 6 Jul 1834 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 10 Mai 1840, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 16 Mai 1840.
- 261. Maria Grieg ble født cirka 1835.
- 262. Susanne Marie Grieg ble født 1 Sep 1840 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 11 Okt 1840 , Nykirken; døde 11 Aug 1885, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 17 Aug 1885.
- 263. Michael Fleisher Grieg ble født 2 Jun 1842 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jul 1842 , Nykirken.
- 264. Johan Daniel Irgens Grieg ble født 20 Aug 1845.
- 265. Peter Lexau Grieg ble født 22 Des 1847 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 17 Nov 1850 , Bergen domkirke; døde 16 Apr 1875, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 22 Apr 1875, Nykirken.
- 266. Vilhelm Cato Grieg ble født 7 Des 1851; døde cirka 1919.
162. Elisabeth Sophie Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1816; døde cirka 1888. Familie/Ektefelle/partner: Peter Marstrander. Peter ble født 20 Okt 1808 , Bergen; døde 24 Okt 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 267. Fredrik Marstrander ble født 28 Mai 1836 , Klingen Stod; døde 14 Jan 1908, Kristiansand.
- 268. Michael Johan Marstrander ble født 12 Aug 1837 , Klingen Stod; døde 14 Aug 1909, Brønnøy.
- 269. Wibeche Marstrander ble født 2 Okt 1838 , Klingen Stod; døde 31 Mai 1917, Fusa.
- 270. Nils Kristian Nissen Marstrander ble født 4 Jun 1840 , Klingen Stod; døde cirka 1856, Omkom i sjøen utenfor Havanna..
- 271. Peter Elisæus Marstrander ble født 30 Mai 1842 , Brønøy, Norway; døde 29 Jun 1920, Kristiania (Oslo), Norway.
- 272. Johan Henrik Rathmann Marstrander ble født 7 Jul 1844 , Brønnøy; døde 17 Sep 1927, Fusa.
- 273. Susanne Marstrander ble født cirka Jan 1846 , Brønnøy; døde 25 Jul 1868, Brønnøy.
163. Susanna Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1817; døde cirka 1897. Familie/Ektefelle/partner: Christian Kragh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
164. Michaeline Georgine or Jørgine Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 23 Okt 1818 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 9 Des 1852, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Gerdt Hinrich Meyer. Gerdt (sønn av Friedrich Meyer og Lydia Berentina Hellemundt) ble født 14 Feb 1817 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 4 Jun 1897; ble begravet , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 274. Frederik Meyer ble født cirka 1843 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
- 275. Lydia Berentine Meyer ble født cirka 1847 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1874.
- 276. Johan Daniel Irgens Meyer ble født cirka 1850.
165. Karen Johanne Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1821; døde cirka 1835. 166. Agnethe Cathrine Fleischer (94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Jul 1822 , Bergen; døde 14 Nov 1862, Bergen. Agnethe giftet seg med Christopher Urdahl Faye 10 Okt 1842, Bergen. Christopher ble født 24 Mar 1814 , Bergen; døde 9 Nov 1880, Frederikstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 277. Anna Sophie Faye ble født 2 Aug 1843.
- 278. Susanne Faye ble født 17 Nov 1844.
- 279. Christen Michael Faye ble født 19 Nov 1845.
- 280. Magdalene Christine Faye ble født 6 Des 1846 , Korskirken.
- 281. Agnethe Catharine Faye ble født 19 Jun 1848; døde 20 Jun 1893.
- 282. Johan Daniel Irgens Faye ble født 4 Okt 1849; døde 4 Sep 1910.
- 283. Michaline Faye ble født 21 Feb 1851; døde 2 Jul 1894.
- 284. Christopher Faye ble født 9 Jan 1854; døde 26 Feb 1937.
- 285. August Faye ble født 28 Aug 1855; døde cirka 1923.
- 286. Wilhelmine Catharina Faye ble født 17 Apr 1858.
- 287. Jørgen Breder Faye ble født 6 Des 1859; døde cirka 1902.
167. Helene Margrethe (Lene) Castberg (97.Johan6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Nov 1822. Familie/Ektefelle/partner: Carl Johan Fleischer. Carl ble født 20 Aug 1816; døde 31 Mai 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
168. Elisa Castberg (97.Johan6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1825; døde cirka 1904. Familie/Ektefelle/partner: Edvard Storm Munch. Edvard ble født 13 Okt 1814; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
169. Tyco Didrik Castberg (97.Johan6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Jun 1829; døde 24 Apr 1897. Familie/Ektefelle/partner: Anna Amalie Sophie Stabell. Anna (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 6 Jan 1844; døde 6 Mai 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Hilda Bolette Krefting. Hilda ble født cirka 1835; døde cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 288. Christopher Castberg ble født 10 Mai 1855; døde cirka 1902.
Familie/Ektefelle/partner: Elise Augusta Sophie Stabell. Elise (datter av Aage Finne Schiødt Stabell og Sophia Elisabeth Müller) ble født 19 Mai 1849; døde 6 Nov 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 289. Tycho Castberg ble født 4 Mai 1872 , Strinda; døde 21 Nov 1948, Hamar, Hedmark, Norge.
170. Ragnhild Fredrikke Louise Mathilde Püllich (98.Elisabeth6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Jul 1810 , København, København, Region Hovedstaden, Danmark; døde 5 Mar 1878. Familie/Ektefelle/partner: Johan Peter Ernst Lunde. Johan ble født 2 Jan 1791; døde 26 Aug 1886, Halden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 290. Carl Herman Lunde ble født 31 Aug 1841; døde 14 Mai 1932.
171. Tycho Frederik Edvard Castberg (99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1818; døde cirka 1847. Familie/Ektefelle/partner: Sophie Petronelle Hofgaard. Sophie ble født cirka 1820; døde cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 291. Peter Harboe Castberg ble født 2 Okt 1844 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 18 Nov 1926, Oslo, Norway.
172. Helene Augusta Elisabeth Castberg (99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1825; døde cirka 1906. Familie/Ektefelle/partner: Conrad Peter Krebs. Conrad ble født 2 Jul 1809; døde 13 Nov 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 292. Margrethe Krebs ble født 31 Mai 1846; døde 5 Aug 1914.
173. Johan Christian Tandberg Castberg (99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1827 , Fredrikstad; døde cirka 1899, Trondheim. Familie/Ektefelle/partner: Hanna Magdalena Frisak Ebbesen. Hanna ble født cirka 1839; døde cirka 1881. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 293. Johan Castberg, Statsråd ble født 21 Sep 1862 , Brevik, Porsgrunn, Telemark, Norway; døde 28 Des 1926, Oslo, Norway.
- 294. Bjarne Castberg ble født cirka 1871.
- 295. Hanna Castberg ble født cirka 1872; døde cirka 1926.
- 296. Torgrim Castberg ble født cirka 1874; døde cirka 1928.
- 297. Leif Castberg ble født 23 Apr 1876 , Skien, Skien, Telemark, Norway; døde 3 Mai 1950, Gjovik, Oppland, Norway.
Familie/Ektefelle/partner: Olga Elvira Scheen. Olga ble født cirka 7 1853 , Hamburg; døde cirka 9 1930, Kongsvinger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 298. S. Castberg
174. Petra Christine Margrethe Bing Castberg (99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Aug 1831 , Kviteseid. Familie/Ektefelle/partner: Christinus Castberg Lange. Christinus (sønn av Alexander Lange I og Christine Aall Castberg) ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 299. Dødfødt sønn ble født cirka 1856; døde cirka 1856.
- 300. Margrethe Lange ble født 24 Sep 1857 , Sandefjord.
- 301. Christine (Kitty) Lange ble født 16 Feb 1859 , Sandefjord; døde 27 Apr 1898, Eivindvik.
- 302. Alexander Lange, V ble født 29 Jun 1860 , Sandefjord; døde cirka 1922.
- 303. Petra Castberg Lange ble født 4 Apr 1862 , Sandefjord.
- 304. Signe Lange ble født 22 Jan 1864 , Sandefjord.
- 305. Valborg Lange ble født 25 Okt 1865 , Sandefjord.
- 306. Gudrun Lange ble født 8 Sep 1867 , Sandefjord.
- 307. Ingjerd Lange ble født 24 Des 1868 , Sandefjord.
- 308. Halfdan Christinus Lange ble født 21 Mai 1870 , Sandefjord; døde 24 Mai 1870, Sandefjord.
- 309. Peter Harboe Castberg Lange ble født 12 Apr 1871 , Sandefjord; døde 1 Mar 1872.
- 310. Einar Lange ble født 15 Nov 1872 , Sandefjord; døde 3 Mai 1873.
175. Christopher Castberg (99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Aug 1833; døde 19 Apr 1900. Notater:
{geni:occupation} koffardi capt. i Sandefjord
Familie/Ektefelle/partner: Caroline Katrine Mathilde Høst. Caroline ble født 24 Nov 1836; døde cirka 1914. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
176. H. Guerdrum (100.C.6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: J. Guerdrum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 311. O. Guerdrum
177. Ole Tycho Didrik Castberg (101.Michael6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Mar 1823; døde 11 Jun 1865. Notater:
{geni:occupation} cand. med., Distriktslæge i Saltum (Hvetbo Herred).
Familie/Ektefelle/partner: Josepha Marie Kjerulff. Josepha ble født 18 Jun 1826; døde 13 Mai 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 312. Michael Christian Castberg ble født 1 Nov 1857; døde 31 Mai 1936.
178. Vilhelmine Christiane (Christine) Castberg (101.Michael6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Mar 1831; døde 3 Jul 1909. Familie/Ektefelle/partner: Joachim Ulrich von Sperling. Joachim ble født cirka 1815; døde cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 313. Maria Sperling ble født cirka 1871; døde cirka 1945.
179. Christopher Andreas Lange, III (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Nov 1818 , Stavanger; døde 25 Jan 1882, Tvedt. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
{geni:about_me} Christopher Andreas Lange III, born in Stavanger on 10 November 1818, graduated
in Stavanger in 1836 and received the mark "laud", graduated in theology 1843 and
received a passing grade. He first worked as a house teacher for minister Heidenreich in
Askim, later for district attorney Fougner at Ringerike and thereafter as a private teacher
in Kongsvinger until 1852 when he became manager of the school for citizens of Brevik.
On 13 August 1857 he was named personal curator for his father in Asker. On 25 January
1862 he was named minister to Renneso, on 12 February 1870 he moved to Flekkefjord
and finally on 26 July 1880 he was named minister to Tvedt where he suddenly died
(from a heart stroke) on 25 January 1882.
Married in Enebak on 28 December 1852 to Anne Hermine Steenbuch, born in Haaland
on 29 May 1827, died suddenly by an accident on 23 October 1901. She was the oldest
daughter of minister Hans Steenbuch who later moved to Enebak, (born 1802, died 1853)
and Karen Jensine Henny, 10 children. (No. 154-163)Familie/Ektefelle/partner: Anne Hermine Steenbuch. Anne ble født 29 Mai 1827 , Haaland; døde 23 Okt 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 314. Alexander Lange, III ble født 20 Okt 1853 , Brevik; døde cirka Nov 1853.
- 315. Christine Castberg Lange, I ble født 27 Aug 1854 , Brevik.
- 316. Hans Steenbuch Lange ble født 29 Mai 1856 , Brevik.
- 317. Inga Lange ble født 23 Okt 1858 , Asker Prestegård.
- 318. Dagny Lange ble født 12 Jul 1861 , Asker Prestegård.
- 319. Signy Lange ble født 19 Feb 1863 , Rennesø; døde 16 Apr 1909, Kristiania.
- 320. Alexandra Lange ble født 24 Jul 1864 , Rennesø.
- 321. Harald Lange ble født 11 Mar 1866 , Rennesø.
- 322. Alf Lange ble født 16 Apr 1869 , Rennesø.
- 323. Sigurd Lange ble født 19 Mar 1875 , Flekkefjord; døde cirka 1904.
180. Christine "Janna" Lange, II (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 3 Apr 1820 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 12 Apr 1862, Stavanger, Rogaland, Norway. Notater:
{geni:about_me} Dtr. av Alexander Lange, f. 5. juni 1792, d. 6. januar 1866, res.kap. i Stavanger, sogneprest i Asker, prost, ridder av St. Olavs orden, og h. Christine Aall Castberg, f. 14. juni 1799, d. 15. september 1851.
Sønnen karakteriserte henne som "en klog, fin dame - munter og djerv". Gerhard Gran, som giftet seg inn i den nærmeste familie i slutten av 1870 -årene kaller henne en blond skjønnhet som inntok alle "ved sit væsens sødme" Hun hadde et svakt hjerte, og døde i forbindelse med en fødsel.Christine giftet seg med Jens Zetlitz Kielland 8 Jul 1840. Jens ble født 5 Jan 1816 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 7 Jan 1881, Stavanger, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 324. Jacob Jensson Kielland ble født 26 Jul 1841 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 19 Jun 1915, Lillehammer, Oppland, Norge.
- 325. Christine (Kitty) Lange Kielland ble født 8 Okt 1843 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Okt 1914, Oslo, Norway; ble begravet 7 Okt 1914, Vor Frelsers Gravlund.
- 326. Alexander Lange Jensson Kielland ble født 18 Feb 1849 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 6 Apr 1906, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1906, Bergen, Hordaland, Norge.
- 327. Axel Christian Jensson Zetlitz Kielland ble født 23 Des 1850 , Stavanger, Rogaland; døde 3 Apr 1851, Stavanger, Rogaland.
- 328. Axeliane Christine Jensdatter Zetlitz Kielland ble født 31 Jan 1852 , Stavanger, Rogaland; døde 16 Nov 1913, Oslo.
- 329. Tycho Kielland ble født 25 Mar 1854 , Stavanger, Rogaland; døde 3 Mai 1904, Oslo.
- 330. Dagmar Jensdatter Kielland ble født 14 Nov 1856 , Stavanger, Rogaland; døde 29 Sep 1931.
- 331. Jens Zetlitz Kielland ble født 6 Feb 1862 , Stavanger, Rogaland; døde 18 Feb 1862, Stavanger, Rogaland.
181. Helene (Lina) Margrethe Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Sep 1821 , Stavanger; døde 27 Aug 1899, Christiania. Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Herman Gjerdrum. Jørgen ble født 7 Mar 1819 , Oslo, Norge; døde 6 Aug 1875, Bleikøya; ble begravet 10 Aug 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 332. Olaf Weiss Gjerdrum ble født 19 Mar 1848 , Kristiania; døde 13 Jun 1902, Washington, USA.
- 333. Alexander Lange Gjerdrum ble født 16 Mai 1849 , Kristiania; døde 3 Mai 1890, Bergen.
- 334. Einar Anstein Gjerdrum ble født 24 Jan 1851 , Kristiania; døde 3 Apr 1876, På briggen Ranger under selfangst.
- 335. Henrik Frithjof Gjerdrum ble født 15 Apr 1853 , Kristiania; døde 29 Nov 1884, Kongshavn.
- 336. Erling Odd Gjerdrum ble født 8 Jul 1854 , Kristiania; døde cirka Jun 1899, Australia.
- 337. Trygve Jørundssøn Gjerdrum ble født 9 Feb 1856 , Kristiania; døde 14 Des 1890, Vancouver.
- 338. Ragnhild Christine Gjerdrum ble født 18 Mar 1857 , Kristiania.
- 339. Finn Jørund Gjerdrum ble født 2 Jun 1859 , Frydenberg i Østre Aker.
- 340. Alf Thorvald Gjerdrum ble født 25 Sep 1860 , Kristiania.
- 341. Valborg Alette Christiane (Janna) Gjerdrum ble født 10 Apr 1862 , Kristiania.
- 342. Sverre Daniel Kildal Gjerdrum ble født 14 Mar 1864 , Kristiania; døde 9 Feb 1894, Rio de Janeiro.
- 343. Sigrid Alette Duodecima Gjerdrum ble født 24 Jan 1866 , Kristiania; døde 16 Jan 1892, Kristiania.
182. Elise ("Lise") Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Okt 1822 , Stavanger; døde 4 Nov 1878, Christiania; ble begravet , Vor Frelsers Gravlund. Familie/Ektefelle/partner: Bertram Dybwad. Bertram ble født 7 Jan 1816 , Vækerø; døde 30 Jan 1895, Christiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 344. Helga Dybwad ble født 12 Des 1819 , Kristiania; døde 30 Apr 1881, Tromsø; ble begravet , Tromso, Tromsø, Troms, Norway.
- 345. Christiane Dorothea Dybwad ble født 20 Nov 1844 , Kristiania; døde 19 Nov 1846, Kristiania.
- 346. Alexander Christinus Dybwad ble født 18 Jun 1846 , Kristiania; døde 24 Nov 1862, Kristiania.
- 347. Jacob Emanuel Dybwad ble født 14 Mai 1848 , Kristiania; døde 29 Mai 1922.
- 348. Bertram Elias Dybwad ble født 11 Mar 1851 , Kristiania; døde 6 Nov 1922.
- 349. Jens Marinus Dybwad ble født 19 Jul 1853 , Kristiania; døde 13 Okt 1902, Nordstrand.
- 350. Christine Lange Dybwad ble født 18 Sep 1854 , Kristiania.
- 351. Elisa Christina Dybwad ble født 4 Sep 1856 , Kristiania.
- 352. Sophie Wilhelmine Dybwad ble født 22 Jun 1858 , Kristiania; døde 9 Okt 1892, Rødenes prestegård.
- 353. Abel Margrethe Lefèvre Dybwad ble født 6 Mai 1860 , Kristiania, Norway; døde 11 Sep 1942, Asker, Akershus, Norway.
- 354. Harald Theodor Alexander Dybwad ble født 20 Mai 1863 , Kristiania; døde 26 Aug 1900, Davos.
183. Tycho Didrik Castberg Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Nov 1823 , Stavanger; døde 20 Feb 1881, Christiania; ble begravet , Christ kirkegaard. Notater:
{geni:occupation} Lege
Familie/Ektefelle/partner: Johanne Young. Johanne ble født 1 Apr 1834 , Christiania; døde 24 Jun 1891, Catamarka. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 355. Christine Castberg Lange ble født 13 Jun 1854 , Kristiania.
- 356. Gunnar Anfin Lange ble født 21 Sep 1855 , Gården Store O i vestre Aker; døde 28 Jul 1915, Argentina.
- 357. Alexander Lange, VI ble født 21 Des 1857 , På gården Store O i vestre Aker; døde 19 Des 1905, Valparaiso, Chile.
- 358. Kaja Nathalie Lange ble født 11 Mar 1861 , På gården Store O i vestre Aker.
- 359. Eivind Lange ble født 10 Sep 1863 , Vestre Aker; døde 10 Nov 1868.
- 360. Aagot Lange ble født 22 Mar 1865 , Kristiania; døde 15 Sep 1874, Kristiania.
- 361. Margit Lange ble født 12 Jun 1871 , Kristiania; døde 2 Jun 1877, Kristiania.
184. Christine Aall Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jul 1825 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 18 Feb 1907, Oslo, Norge. Christine giftet seg med Peter Daniel Baade Wind Kildal 4 Mai 1854, Asker, Akershus, Norway. Peter ble født 4 Okt 1816 , Borgund, Sogn og Fjordane, Norway; døde 16 Mar 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 362. Alfred Kildal ble født 13 Apr 1855 , Oslo, Norge; døde 12 Okt 1930, Oslo, Norge.
- 363. Christine Borghild Kildal ble født 15 Jul 1856 , Oslo, Norge; døde 30 Apr 1919, Eidsvoll, Akershus, Norge.
- 364. Louise Gurithe Kildal ble født 28 Feb 1858 , Oslo, Norge.
- 365. Alexander Olaf Kildal ble født 18 Mai 1859 , Oslo, Norge; døde 25 Nov 1904, Vågan, Nordland, Norge.
- 366. Karen Harriet Kildal ble født 8 Okt 1860 , Oslo, Norge.
- 367. Kristiane Dagmar Kildal ble født 10 Jun 1862 , Oslo, Norge; døde 7 Aug 1927, Seattle, WA, USA.
- 368. Daniel Balthazar Kildal ble født 28 Apr 1864 , Oslo, Norge; døde 4 Sep 1926, Sandefjord, Vestfold, Norge.
- 369. Helge Severin Kildal ble født 15 Jul 1866 , Oslo, Norge; døde 1 Nov 1928, Adelaide, SA, Australia.
- 370. Michol Elinor Kildal ble født 29 Des 1867.
185. Alexander Lange, II (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Jan 1827 , Stavanger; døde 11 Jun 1857, Asker Prestegård. Notater:
{geni:occupation} Cand. theol. Kapellan
{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt
'''
'''70.7 Alexander Lange II, born 17 January 1827''', graduated as a private student in 1845
and graduate in theology in December 1851. He spent some time as a house teacher at
district chief of police Rolsdorff's in Solor, appointed 7 February 1855 to personal curate
at his father's in Asker. He left this job 27 June 1857, as he had received a vocation to be
the minister of the Norwegian Church in Pointed Creek in Iowa or Wisconsin. However,
he died of typhoid fever at Asker vicarage 11 June 1857, just when he was ready to leave
for America. Unmarried.186. Balthazar Michael Lange, III (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Apr 1828 , Stavanger; døde 18 Jul 1861, Stavanger. Notater:
{geni:occupation} Cand. jur. Sakfører i Stavanger
Familie/Ektefelle/partner: Marie Schiøtz. Marie ble født 3 Des 1837 , Stavanger; døde 17 Feb 1883, Stavanger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
187. Christinus Castberg Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Apr 1830 , Stavanger; døde 20 Des 1912, Sandefjord. Notater:
{geni:occupation} Sogneprest
{geni:about_me} '''http://files.usgwarchives.net/special/family/lange/langebook.txt'''
'''72.9 Christinus Castberg Lange I''', born 9 April 1830, died in Sandefjord 20 December
1912, graduated from Christiania Cathedral School in 1848, examination in philosophy
and theological university degree in 1853. In December 1854, he was appointed manager
and teacher of Sandefjord Upper Public School, and 25 February 1859 he was ordained
assistant to the vicar of Sandeherred. 30 April 1877, when Sandefjord became an
individual parish after dean M. B. Landstad's resignation, (see No. 56) he became the
vicar of Sandeherred from 1 July 1877. 13 October 1884 he became a dean in Larvik
parish. In opposition to most other ministers - regretfully -, Christinus Castberg Lange
always preached for a packed church, Reverend M. Hermanrud has informed the
publisher. He resigned from this job in 1906 and moved with his wife to Christiania.
They only stayed here for a little while, because their good memories drove them back to
Sandefjord, where they bought a house from which they could see their old, beloved
vicarage in Sandeherred. Both of them died here on 21 January 1901, Christinus Castberg
Lange was made Knight of King Olav's order, for "Merited Office Activity".
In Sandeherred Church, 13 September 1855, his cousin Petra Christine Margrethe Bing
Castberg, born in Kviteseid 22 August 1831, daughter of the vicar at that time, Peter
Hersleb Harboe Castberg (born 1794, died 1858 as vicar of Sandeherred) and Anna
Margaretha Zimmer Henckel, a Danish daughter of a clergyman (born in Samso 1793,
died 1854). In 1880, they celebrated their silver wedding, and in 1905 they're gold
wedding. On both of these occasions, they sat in the same living room and at the same
table as on their wedding day in 1855. A lot of relatives and friends attended their gold
wedding to wish them luck, and the vicarage wasn't big enough to contain all of them.
Sandefjord mechanic workshop had built an enormous tent in the garden, in which there
were both electrical lights, lined up tables and plenty of room for the 224 guests. All of
Sandefjord and Sandeherred were celebrating, and the newspapers published special
party-editions with the gold- bride's and groom's portraits and biographies. During the
supper, the guests were informed from one of the local newspapers, that the entire
Norwegian army and fleet was mobilized - it was during the critical days in 1905 - and
the next day, when the guests were on their way back home, the trains were full of
officers, soldiers and sailors who were to receive their outfits.
They had 12 children (No. 211-222)Familie/Ektefelle/partner: Petra Christine Margrethe Bing Castberg. Petra (datter av Peter Hersleb Harboe Castberg og Anna Margreta Zimmer Henckel) ble født 22 Aug 1831 , Kviteseid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 299. Dødfødt sønn ble født cirka 1856; døde cirka 1856.
- 300. Margrethe Lange ble født 24 Sep 1857 , Sandefjord.
- 301. Christine (Kitty) Lange ble født 16 Feb 1859 , Sandefjord; døde 27 Apr 1898, Eivindvik.
- 302. Alexander Lange, V ble født 29 Jun 1860 , Sandefjord; døde cirka 1922.
- 303. Petra Castberg Lange ble født 4 Apr 1862 , Sandefjord.
- 304. Signe Lange ble født 22 Jan 1864 , Sandefjord.
- 305. Valborg Lange ble født 25 Okt 1865 , Sandefjord.
- 306. Gudrun Lange ble født 8 Sep 1867 , Sandefjord.
- 307. Ingjerd Lange ble født 24 Des 1868 , Sandefjord.
- 308. Halfdan Christinus Lange ble født 21 Mai 1870 , Sandefjord; døde 24 Mai 1870, Sandefjord.
- 309. Peter Harboe Castberg Lange ble født 12 Apr 1871 , Sandefjord; døde 1 Mar 1872.
- 310. Einar Lange ble født 15 Nov 1872 , Sandefjord; døde 3 Mai 1873.
188. Bernt Otto Lange, I (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Feb 1832 , Stavanger; døde 17 Nov 1899, Stavanger, Rogaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Toldbetjent i Stavanger
{geni:about_me} Bernt Otto Lange jobbet hele sitt liv på tollboden i Stavanger.Familie/Ektefelle/partner: Emilie Julie Henriette Schøyen. Emilie ble født 29 Apr 1840 , Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 371. Alexander Lange, VI ble født 6 Apr 1865 , Stavanger, Rogaland, Norge.
- 372. Peter Martin Schøyen Lange ble født 29 Sep 1866 , Stavanger.
- 373. Torkild Balthazar Lange ble født 16 Jun 1868 , Stavanger.
- 374. Nathalie Elise Schøyen Lange ble født 16 Jun 1870 , Stavanger.
- 375. Asta Emilie Schøyen Lange ble født 16 Jun 1872 , Stavanger.
- 376. Janna Schøyen Lange ble født 8 Des 1873 , Stavanger; døde 13 Jul 1891.
- 377. Clara Helene Schøyen Lange ble født 15 Apr 1876 , Stavanger.
- 378. Emilie Schøyen Lange ble født 31 Aug 1880 , Stavanger.
189. Jacob Otto Lange, III (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Nov 1833 , Stavanger; døde 16 Mai 1902, Kristiania. Jacob giftet seg med Aagot Thekla Bøbert 21 Aug 1862, Kongsberg, Kongsberg, Buskerud, Norge. Aagot (datter av Carl Friederich Friedrich Bøbert og Elisabeth Magdalene Abel) ble født 16 Des 1840 , Kongsberg; døde 20 Jan 1929, Vollen i Asker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 379. E. Aas
- 380. Elisabeth Lange ble født 26 Jul 1863 , Kongsberg.
190. Decima Secunda Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Mar 1835 , Stavanger, Rogaland; døde 16 Mar 1875, Lille Elvedalen; ble begravet 20 Mar 1875. Familie/Ektefelle/partner: Anton Christian Severin Johnson. Anton ble født 14 Okt 1832 , Lyngdal; døde 15 Okt 1899, Christiania; ble begravet 20 Okt 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 381. Samuel Johnson ble født 20 Mai 1861 , Kristiania; døde 27 Sep 1928.
- 382. Johannes Johnson ble født 1 Mai 1864 , Lilleelvdalen; døde 13 Jun 1916, Oslo, Norge; ble begravet 17 Jun 1916, Vestre Gravlund.
- 383. Maria Johnson ble født 21 Jul 1865 , Lille-Elvedalen.
- 384. Wilhelmine (Mimi) Christine Johnson ble født 27 Nov 1866 , Lille-Elvedalen; døde 6 Jul 1890.
- 385. Kristine (Kikki) Johnson ble født cirka Jan 1868 , Lille-Elvedalen; døde cirka 1877.
- 386. G. Johnson
- 387. Gunhild Christiane Johnson ble født 20 Mar 1869 , Lille-Elvedalen.
- 388. Alexander Lange Johnson ble født 13 Jun 1870 , Lille-Elvedalen; døde cirka 1938.
- 389. Georga Johnson ble født 9 Sep 1871 , Lille-Elvedalen; døde 2 Jun 1893, Antwerpen.
191. Jens Lange, II (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Okt 1836 , Stavanger; døde 15 Nov 1841, Asker. 192. Dorothea (Dora) Andrea Lange (102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Nov 1840 , Asker; døde 18 Apr 1918. Dorothea giftet seg med Carl Fredrik Holmboe 1 Mar 1864, Christiania Trefold Kirke. Carl ble født 4 Mai 1832 , Buksnes, Nordland, Norway; døde 13 Okt 1902, Christiania; ble begravet 17 Okt 1902, Vor Frelsers Gravlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
193. Christopher Jæger (111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1815; døde cirka 1827. 194. Nils Christian Jæger (111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1816; døde cirka 1894. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker på øvre Lekang i Hadsel
Familie/Ektefelle/partner: Kjerstina Pettersdatter Kolstad. Kjerstina ble født 12 Sep 1819; døde cirka 1901. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 390. Karl Oluf Jæger ble født cirka 1860.
- 391. Hans Albrigt Albrikt Nilsen Jæger ble født cirka 1863; døde cirka 1875, 14 år gml..
195. Stinchen Margrethe Jæger (111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1819; døde cirka 1840. Familie/Ektefelle/partner: Ole Johnsen. Ole ble født cirka 1810; døde cirka 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 392. Julianna Jæger ble født cirka 1839.
196. Lydia Jæger (111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Tønder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
197. Morten Andreas Johnsen Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1816 , Vega Petter Dass bok s 69 nr G70; døde 11 Sep 1870, Vega. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker
Morten giftet seg med Mortine Pedersdtr. Ness 18 Okt 1846. Mortine ble født 22 Sep 1820 , Vega Petter Dass bok s 70. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 393. Andreas Mortensen Sommer Kjul ble født cirka 1861 , Kjul.
- 394. Anton Bech Mortensen Mortensen Kjul (Sommer) ble født 11 Mar 1867; døde 10 Okt 1946; ble begravet , Vega.
- 395. S. Mortensen
198. N. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Hermansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 396. Ole Martinus Haagensen ble født 1 Apr 1852 , Vega i Nordland Petter Dass bok s 97; døde 30 Mar 1898, Vestlofoten i Nordland.
- 397. Tøger Olaus Angel Haagensen ble født 25 Mai 1856 , Vega i Nordland Petter Dass bok s 97; døde 21 Jul 1925, Vega.
199. S. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 200. T. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 201. J. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 202. S. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Kristoffersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
203. E. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 204. K. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 205. O. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: O. Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
206. A. Sommer (112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 207. Martha Zahl Jæger (120.Knud6, 59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 22 Apr 1808; døde 6 Mai 1884. Notater:
{geni:about_me} Ble gravlagt ved Leirfjord kirke. Gravminnet ble desverre fjernet på slutten av 1990-tallet.
Familie/Ektefelle/partner: Hans Lund. Hans ble født 7 Mai 1802; døde 9 Jun 1875; ble begravet 18 Jun 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 398. M. Hofstad
- 399. H. Bruland
208. Jørgen Berg Jæger (121.Øllegaard6, 59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1804. 209. Hermann Nikolaisen Jæger (126.Nicolay6, 61.Ahasverus5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1827 , Anglevik; døde cirka 1926, Alvsvåg. Familie/Ektefelle/partner: Anna Alvsvåg. Anna ble født cirka 1827 , Alvsvåg; døde cirka 1899, Alvsvåg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
210. Fredrika Jæger (127.Wilhelm6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Aug 1836 , Hunsvåg, Sevig. Familie/Ektefelle/partner: Martin Mathisen. Martin ble født cirka 1833 , Nerøen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 400. Julie Marie Vilhelmine Mathisen ble født 20 Apr 1872 , Klosteret; døde 31 Mai 1913, Lønes, Finnvik.
211. Lisa Andreasdatter (128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1837 , Søvik. 212. Nicolina Catrina Abrahamsdatter (128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1840 , Ankenesveien. 213. Peder Jæger Abrahamsen (128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1842 , Kragberg, Herjangen. Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Mathea Pedersdatter. Gjertrud ble født cirka 1852 , Slettjord, Herjangen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 401. Peter Kornelius Jæger Pedersen ble født 23 Jun 1882 , Slettjord, Herjangen.
214. Ole Abrahamsen (128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1845 , Kragberg store, Herjangen. Familie/Ektefelle/partner: Josefine Jensdatter. Josefine ble født cirka 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 402. Abraham Olsen ble født cirka 1885 , Kråkberg, Herjangen.
- 403. Anne Olsdatter ble født cirka 1898 , Kråkberg, Herjangen.
- 404. Jens Olsen ble født 12 Mai 1899 , Kråkberg, Herjangen.
215. Bolette Sofie Knagenhjelm (131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Feb 1820 , Sogndal; døde 12 Nov 1909. Familie/Ektefelle/partner: Johan Ludvig Alsing. Johan ble født cirka 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
216. C. Knagenhjelm (131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: A. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 405. A. Heiberg
- 406. A. Normann
- 407. K. Blaauw
- 408. N. Knagenhjelm
- 409. B. Vedeler
- 410. C. Knagenhjelm
- 411. C. Poppe
217. Anna Sophie Dorothea Knagenhjelm (131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 25 Feb 1821 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 13 Jan 1907. Anna giftet seg med Edvard Edvardssøn Christie 9 Sep 1844, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. Edvard (sønn av Edvard Christie og Mette Cathrine Leganger Wulf) ble født 8 Feb 1812 , Slidre, Valdres, Oppland, Norge; døde 12 Aug 1896, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 412. Nils Joachim Knagenheim Christie ble født 3 Jul 1847 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 9 Jul 1922, Brandbu.
- 413. Edvard Christie ble født 26 Jan 1849 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 8 Mar 1920, Oslo, Noway.
- 414. Catharina Christie ble født 1 Sep 1850 , Levanger, Levanger, Nord - Trøndelag, Norge; døde 20 Feb 1935, Oslo, Norway.
- 415. Ludvig Knagenhjelm Christie ble født 1 Jul 1852 , Røros, Sør Trøndelag, Norway; døde 17 Des 1931.
- 416. Anna Sophie Dorthea Wiese Christie ble født 11 Des 1854 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge.
- 417. Bolette Caroline Wiese Christie ble født cirka 1855 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge.
- 418. Harald Christie ble født 14 Feb 1857 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 14 Nov 1901, Pittsburg, Oklahoma, USA.
- 419. Sara Stockfeldt Christie ble født 6 Jun 1859 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 12 Okt 1948, Oslo, Norway.
218. Christen Knagenhjelm (131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1823 , Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde 29 Mai 1902, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 3 Jun 1902, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Notater:
{geni:about_me} Norsk Personalhistorisk Tidsskrift 1925, s.322
Familie/Ektefelle/partner: Augusta Petrea Poppe. Augusta ble født cirka 1833 , Mannestad prestegjeld.; døde 20 Okt 1897, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 27 Okt 1897, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 420. Nils Joachim Knagenhjelm ble født 20 Des 1858 , Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde 8 Jun 1940, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 15 Jun 1940, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway.
219. Ludvig Wiese Knagenhjelm (131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1824; døde cirka 1907. Familie/Ektefelle/partner: Selma Angelique Lousie Roll. Selma ble født 24 Aug 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 421. Arthur Nicolay Sophus Knagenhjelm ble født 19 Jun 1866; døde cirka 1938.
220. Ludvig Wiese (132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1817; døde cirka 1874. Notater:
{geni:occupation} Fattigforstander, Kristiansand
Familie/Ektefelle/partner: Henrikke Cecilie Finde Heiberg. Henrikke (datter av Gerhard Severin Heiberg og Hendriche Finde Heiberg) ble født 9 Sep 1819; døde 2 Sep 1870. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 422. J. Smith
221. Christen Knagenhjelm Wiese (132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Okt 1819; døde 30 Apr 1903. Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Anna Lund. Ingeborg ble født 29 Sep 1814; døde 4 Mai 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 423. Theodor Wiese ble født 2 Sep 1841 , Bergen; døde 2 Jan 1896, Christiania.
- 424. J. Wiese
222. Albertine Hansine Knagenhjelm Wiese (132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Jul 1834 , Bergen; døde 17 Des 1903, Haugesund. Familie/Ektefelle/partner: Ludolf Johan Kramer Antonius Eide. Ludolf ble født 15 Des 1821 , Hovland i Sogn., Sogn og Fjordane; døde 23 Jan 1908, Haugesund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 425. Helga Johanne Eide ble født 27 Okt 1865 , Haugesund.
223. Catharina Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 29 Jul 1820 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 25 Aug 1820 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 16 Jul 1904, Herm. Fossgd. 12; ble begravet 21 Jul 1904, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:about_me} 1900: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=35&filnamn=f01301&gardpostnr=14669&personpostnr=68511&merk=68511#ovre I Herman Foss's gade].
224. Christen Knagenhjelm Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Nov 1822 , Bergen, Hordaland, Norge; ble døpt 22 Des 1822 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 7 Aug 1899, Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Konsul og kjøpmann
Familie/Ektefelle/partner: Constance Mowinckel. Constance ble født cirka 1827; døde cirka 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 426. Johanne Margrethe Gran ble født 16 Des 1849 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Mai 1930, Bergen, Hordaland, Norge.
- 427. W. Gran
- 428. G. Gran
- 429. Gerhard von der Lippe Gran ble født 9 Des 1856 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Apr 1925.
225. Bolette Sophie Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 22 Apr 1824 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 23 Mai 1824 , Bergen, Hordaland, Norway. 226. Jens Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Mai 1827; ble døpt 17 Jun 1827 , Bergen, Hordaland, Norway. 227. Hans Knagenhielm Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 31 Jan 1829; ble døpt 15 Mar 1829 , Bergen, Hordaland, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Mathilde Bonnevie. Mathilde ble født cirka 1842 , Grimstad, Aust-Agder, Norge; døde 28 Nov 1872, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Des 1872, Bergen domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 430. Louise Gran ble født 2 Jul 1860 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Des 1923, Oslo, Norway.
- 431. Jens Johan Gran ble født 17 Nov 1863 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 432. Mathilde Gran ble født cirka 1864 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 433. Honoria Gran ble født 3 Mar 1864 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 434. Dagny Gran ble født cirka 1867 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 435. Christian Fredrik Bonnevie Gran ble født cirka 1868 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 436. Sophie Bolette Gran ble født cirka 1872 , Bergen, Hordaland, Norge.
228. Johanne Margrethe Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Mar 1830; døde 2 Mai 1830, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 8 Mai 1830, Nykirken. 229. Johanne Margrethe Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 23 Feb 1832. 230. Wilhelmine Lydia Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 19 Jan 1834. 231. Albert Nicolai Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 30 Apr 1838 , Bergen, Hordaland, Norge. 232. Henrike Catharine Wilhelmine Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Nov 1840 , Bergen, Hordaland, Norge. 233. Jensine Gran (133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Okt 1844 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Jul 1878, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 19 Jul 1878, Domkirken. Notater:
{geni:about_me} 1865: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61301&personpostnr=30152&merk=30152 I Ny Kalfaret med foreldre og søsteren Cathrine].
1867: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=84&filnamn=vigd1816&gardpostnr=3283&merk=3283#ovre Ekteskap]
1875: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=59&filnamn=f71301&gardpostnr=21858&merk=21858#ovre Gift med kjøpmannen Richard F. Mowinckel].Jensine giftet seg med Richard Ferdinand Mowinckel 17 Des 1867, Domkirken. Richard ble født 18 Mai 1832 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 17 Jun 1832 , Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
234. Christiane Catharina Knagenhjelm Gill (134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Jul 1836. Notater:
{geni:about_me} 28 år i 1865
Kilde Digitalarkivet
Døypte Sogn og Fjordane
Post 125602
Født på gården BarnesChristiane giftet seg med Ulrich Fredrik Andreasson Busch 17 Jul 1859. Ulrich (sønn av Andreas Andreasson Busch og Christine Erichsen) ble født 17 Jan 1835 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 437. Christian Olaus Ulrichson Busch ble født cirka 1859 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
- 438. Hjalmar Ulrichson Busch ble født cirka 1863 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
- 439. Hildur Busch ble født 5 Mar 1865.
- 440. Ulrik F. Ulrichson Busch ble født cirka 1867 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway.
235. Hans Georg Daniel Barth (136.Ane6, 77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1814. Familie/Ektefelle/partner: Charlotte Prunst. Charlotte ble født cirka 1813; døde cirka 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 441. Albert August Breiholm Barth ble født 16 Jul 1848 , Kragerø, Telemark, Norge; døde 26 Okt 1877, København, Hovedstaden, Danmark.
236. Thomas Fredrik Weybye Barth (136.Ane6, 77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1820 , Kragerø, Telemark, Norge; døde cirka 1902, Fjaler, Sogn og Fjordane, Norge. Thomas giftet seg med Elisabeth Nicoline Sandberg 16 Jul 1857. Elisabeth ble født cirka 1829 , Nissedal, Telemark, Norge; døde cirka 1896. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
237. Anne Harboe Friman Daae (137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Feb 1798 , Vardøhus Festning, Vardø, Finnmark, Norge; døde 14 Feb 1874, Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane. Anne giftet seg med Jens Samuel Bugge 4 Jul 1820, Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Jens (sønn av Samuel Mandrup Bugge og Synnøve Hansdatter Lunden) ble født 25 Nov 1800 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 21 Okt 1875, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 442. Samueline Margrete Bugge ble født 5 Mai 1821 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 31 Des 1895, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 443. Olava Marie Bugge ble født 24 Sep 1822 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 14 Feb 1905.
- 444. Ove Christian Christian Bugge ble født 4 Sep 1823 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Des 1823, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 445. Ove Christian Bugge ble født cirka 1824 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1824, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 446. Samuel Mandrup Bugge ble født 21 Feb 1825 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 14 Des 1904, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet , Urnes Kirke, Luster, Sogn og Fjordane.
- 447. Ove Christian Daae Bugge ble født 1 Apr 1828 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 22 Feb 1904, Bodø, Bodø, Nordland, Norge.
- 448. Hans Sigfrid Sigfred Bugge ble født 18 Feb 1830 , Urnes Stavkyrkje; døde 5 Mai 1914.
- 449. A. Bugge
- 450. Jens Samuel Bugge ble født 9 Jan 1832 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 28 Jan 1860, Førde.
- 451. Michael Sundt Tuchen Bugge ble født 27 Okt 1833 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 12 Mar 1912, Christiania, Christiania, Christiania, Norge.
- 452. Anna Cathrine Bugge ble født 6 Jul 1837 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 12 Nov 1885.
- 453. O. Bugge
- 454. Ludvig Daae Bugge ble født 20 Mai 1839 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Jan 1904.
- 455. Albert Christopher Jersin Bugge ble født 28 Jan 1841 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1843, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
238. D. Daae (137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 239. M. Fasting (138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: C. Fasting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 456. C. Fasting
240. Hans Knagenhjelm Heiberg (141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Mar 1832 , Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 28 Des 1897, Amla; ble begravet 5 Jan 1898, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Notater:
{geni:occupation} Godseier på Amble, Sogndal ( Det Heibergske Museum)
Familie/Ektefelle/partner: M. Haslund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 457. Gert Falch Heiberg ble født 31 Mai 1871 , Amla; døde 20 Nov 1944, Amla; ble begravet 25 Nov 1944, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway.
- 458. Fredrik Adolf Heiberg ble født 2 Nov 1872 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1940.
241. Johanne Benjamine Liljedahl Heiberg (141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Feb 1834; døde 26 Aug 1897. Familie/Ektefelle/partner: Christopher von Tangen Brun. Christopher ble født 17 Mai 1817; døde 16 Aug 1887. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 459. Melchior Falch Heiberg Brun ble født 17 Nov 1862.
242. Hans Peder Knagenhjelm Karlsen (142.Carl6, 80.Hans5, 41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Okt 1861 , Rangsund. Notater:
{geni:about_me} 1862.11 21.10.1861 29.05.1862 Hans Peder U ungkl Carl Johansen Knagenhjem af Buvik? [Hjd] Hans første og hendes andet leiermaal. Opgivet af barnets fader.
pige Olava Maria Petersd RangsundHans giftet seg med A. Benjaminsdatter 9 Jul 1887, Rodoy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 460. Johan Hagen Hansen De Knagenhjelm ble født 24 Sep 1885 , Kjaetten, Rodoy, Nordland, Norway.
- 461. Halvard Karinius Hansen Andreas Karenius De Knagenhjelm ble født 7 Jan 1890 , Kila; døde 4 Apr 1966 til cirka 1.
- 462. Anton Benjamen De Knagenhjelm ble født 23 Des 1892 , Nordvernes, Rodoy, Nordland, Norway; døde cirka 1996.
243. A. Utne (143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Langballe. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 463. M. Langballe
244. Hansine Jochumine Martens (145.Anne6, 83.Catharina5, 43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Nov 1829 , Bergen, Hordaland, Norge. 245. Joakim Daae (146.Henningine6, 83.Catharina5, 43.Henning4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Nov 1829 , Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1831, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
Generasjon: 8
246. Anders Daae Rasch (148.Andrea7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Nov 1840; døde 15 Mar 1890. Anders giftet seg med Nicoline Susanne Faltin 31 Jan 1886. Nicoline (datter av Nils Faltin og Olina Holmdahl) ble født 4 Apr 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
247. Hilleborg Cathrine Rasch (148.Andrea7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Aug 1845; døde 31 Aug 1914. 248. Andreas Wilhelm Rasch (148.Andrea7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Mai 1847. 249. Adolphine Heilemann (150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1842; døde cirka 1898. Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Platou. Fredrik ble født cirka 1829; døde cirka 1898. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 464. Thyra Platou ble født 11 Nov 1861 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany.
- 465. Ingeborg Platou ble født cirka 1864; døde cirka 1943.
- 466. Margrethe Platou ble født cirka 1871.
250. Rudolf Heilmann (150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1853; døde cirka 1911. Familie/Ektefelle/partner: Juliane Margrethe Bang, Bang. Juliane ble født cirka 1855; døde cirka 1953. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 467. Agnes Heilmann ble født cirka 1883.
- 468. Vilhelm Heilmann ble født cirka 1886; døde cirka 1972.
- 469. Martha Heilmann ble født cirka 1896; døde cirka 1927.
251. Lars Christian Fleischer (152.M.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Okt 1852 , Oslo, Norway; døde 4 Feb 1925, Oslo, Norway; ble begravet 10 Feb 1925, Oslo, Vår frelsers gravlund, Norway. Lars giftet seg med A. Fleischer 19 Mar 1892, Uranienborg Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
252. Harakd Fredrik Fleischer (152.M.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Jan 1857 , Oslo, Norge; døde 16 Mai 1885. Notater:
{geni:occupation} ugift?
253. Ingeborg Sofie Fleischer (152.M.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Jun 1859 , Oslo, Norge; døde 19 Nov 1918, Oslo, Norge. Notater:
{geni:occupation} ugift?
254. Kirsten Marie Wilhelmine Fleischer (152.M.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Apr 1863 , Oslo, Norge; døde 25 Apr 1936, Oslo, Norge. Kirsten giftet seg med Mathias Sidenius Braband 18 Okt 1888, Oslo, Norway. Mathias ble født 21 Mar 1858 , Sverige; døde cirka 1906, København, Hovedstaden, Danmark; ble begravet 7 Okt 1906, Fredriksberg Kapell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
255. K. Fleischer (153.A.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Fleischer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 470. Lars Christian Fleischer ble født 22 Okt 1852 , Oslo, Norway; døde 4 Feb 1925, Oslo, Norway; ble begravet 10 Feb 1925, Oslo, Vår frelsers gravlund, Norway.
- 471. Harakd Fredrik Fleischer ble født 1 Jan 1857 , Oslo, Norge; døde 16 Mai 1885.
- 472. Ingeborg Sofie Fleischer ble født 9 Jun 1859 , Oslo, Norge; døde 19 Nov 1918, Oslo, Norge.
- 473. Kirsten Marie Wilhelmine Fleischer ble født 30 Apr 1863 , Oslo, Norge; døde 25 Apr 1936, Oslo, Norge.
256. Harda Donata Margrethe Irgens (155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Des 1843 , Oslo, Norge; døde 21 Nov 1883, Oslo, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Christen Daae. Christen ble født 29 Aug 1872 , Bø, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
257. Gunda Wilhelmine Irgens (155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Jun 1845; døde 26 Aug 1907, Oslo, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Hauff Walløe. Fredrik ble født 15 Mar 1866 , Sifjord, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 474. Ida Louise Walløe ble født 10 Sep 1678 , Sifjord, Troms, Norge.
- 475. Margarethe Walløe ble født 15 Jun 1869 , Sifjord, Troms, Norge; døde cirka 1879.
- 476. Fredrik Hauff Walløe ble født cirka 1887 , Kviteseid, Telemark, Norge; døde 21 Apr 1915, Oslo, Norge.
258. Louise Fredrikke Irgens (155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 26 Okt 1847 , Oslo, Norge; døde 21 Jan 1863. 259. James Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Apr 1833. James giftet seg med Ingeborg Rolfsen 4 Nov 1862. Ingeborg ble født 9 Jun 1841; døde cirka Aug 1890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 477. Peter Lexau Grieg ble født 17 Apr 1864; døde cirka 1924.
- 478. Janne Grieg ble født 30 Aug 1866 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 479. Vilhelmine Cathrine Grieg ble født 24 Feb 1868 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 480. Rolf Grieg ble født 14 Apr 1869 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 481. Johan Nordal Brun Grieg ble født 21 Jan 1871 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Jan 1894, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 11 Jan 1894.
- 482. Arne Ingvar Grieg ble født 10 Mar 1873 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Sep 1906, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 12 Sep 1906, Bergen, Hordaland, Norway.
260. Susanne Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1834; ble døpt 6 Jul 1834 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 10 Mai 1840, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 16 Mai 1840. 261. Maria Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1835. 262. Susanne Marie Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Sep 1840 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 11 Okt 1840 , Nykirken; døde 11 Aug 1885, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 17 Aug 1885. Susanne giftet seg med Herman Von Tangen 4 Des 1862, Bergen, Hordaland, Norway. Herman ble født cirka 1832; døde 6 Feb 1909, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 11 Feb 1909. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
263. Michael Fleisher Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Jun 1842 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 24 Jul 1842 , Nykirken. 264. Johan Daniel Irgens Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Aug 1845. 265. Peter Lexau Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Des 1847 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 17 Nov 1850 , Bergen domkirke; døde 16 Apr 1875, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 22 Apr 1875, Nykirken. Notater:
{geni:occupation} Rebslager
{geni:about_me} Peter var rebslager
Født: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12011816&personpostnr=65635&merk=65635Peter giftet seg med Maria Grieg 20 Nov 1871, Bergen, Hordaland, Norway. Maria ble født 24 Okt 1850 , Rode 11-68, Bergen; ble døpt 17 Nov 1850 , Bergen domkirke; døde 20 Apr 1873; ble begravet 25 Apr 1873, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 483. Inga Grieg ble født 18 Jan 1873 , Bergen; ble døpt 16 Feb 1873 , Nykirken, Bergen; døde 2 Nov 1873, Rode 1-1 B; ble begravet 6 Nov 1873, Nykirken, Bergen.
266. Vilhelm Cato Grieg (161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 7 Des 1851; døde cirka 1919. Familie/Ektefelle/partner: Anna Eveline Johanna Bjørset. Anna ble født cirka 1859; døde cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 484. Gudrun "Dudu" Grieg ble født 25 Sep 1881; døde 29 Jul 1943.
267. Fredrik Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Mai 1836 , Klingen Stod; døde 14 Jan 1908, Kristiansand. Familie/Ektefelle/partner: Christiane Henriette Brodtkorb Sverdrup. Christiane ble født 17 Aug 1843 , Fiskerosen, Bindalen; døde 5 Jan 1932, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 485. Finn Marstrander ble født 5 Jul 1889 , Kristiansand; døde 14 Okt 1984, Oslo, Norge.
268. Michael Johan Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Aug 1837 , Klingen Stod; døde 14 Aug 1909, Brønnøy. 269. Wibeche Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Okt 1838 , Klingen Stod; døde 31 Mai 1917, Fusa. 270. Nils Kristian Nissen Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Jun 1840 , Klingen Stod; døde cirka 1856, Omkom i sjøen utenfor Havanna.. 271. Peter Elisæus Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Mai 1842 , Brønøy, Norway; døde 29 Jun 1920, Kristiania (Oslo), Norway. Notater:
{geni:occupation} Lege.
Familie/Ektefelle/partner: Sophie Abrahamine Klouman. Sophie ble født 21 Apr 1850 , Fredrikshald ( Halden), Østfold, Norge; døde 28 Jul 1921, Lysaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 486. E. Marstrander
- 487. M. Marstrander
- 488. Carsten Wilhelm Klouman Marstrander ble født 8 Des 1875 , Christiania (Oslo), Norway; døde 9 Jan 1945, Lysaker.
- 489. M. Nichols
- 490. P. Marstrander
- 491. E. Marstrander
- 492. N. Marstrander
- 493. S. Marstrander
- 494. R. Marstrander
- 495. H. Marstrander
272. Johan Henrik Rathmann Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 7 Jul 1844 , Brønnøy; døde 17 Sep 1927, Fusa. 273. Susanne Marstrander (162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka Jan 1846 , Brønnøy; døde 25 Jul 1868, Brønnøy. 274. Frederik Meyer (164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1843 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. 275. Lydia Berentine Meyer (164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1847 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1874. Familie/Ektefelle/partner: Jens Olsen. Jens ble født cirka 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 496. Aagot Henrikke Elisabet Jensdatter ble født cirka 1877.
- 497. Birger Olsen ble født cirka 1884.
- 498. Sigrid Jensdatter ble født cirka 1888.
276. Johan Daniel Irgens Meyer (164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1850. 277. Anna Sophie Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Aug 1843. Familie/Ektefelle/partner: Fredrik Hammer Schram. Fredrik ble født 5 Okt 1841; døde cirka 1883. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 499. Margrethe Elisabeth Schram ble født 13 Mai 1882.
278. Susanne Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Nov 1844. 279. Christen Michael Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Nov 1845. 280. Magdalene Christine Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Des 1846 , Korskirken. Notater:
{geni:about_me} '''Magdalene Christine Faye'''
===Parish register===
* Marriage records 1872, Bergen county, Korskirken, Parish register (official) nr. D 3 (1867-1882), page 57: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7130&idx_id=7130&uid=ny&idx_side=-59 Johan Peter Hansen - Magdalene Christine Faye] - 19 Apr 1872 - BergenMagdalene giftet seg med Johan Peter Hansen 19 Apr 1872, Korskirken. Johan ble født 12 Mar 1846 , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 500. Agnethe Faye Hansen ble født cirka 1875 , Lærdal.
- 501. Signe Faye Hansen ble født cirka 1877 , Lærdal.
- 502. Magdalene Faye Hansen ble født cirka 1881 , Oslo.
- 503. Sverre Faye Borchgrevink Hansen ble født cirka 1883 , Olso.
281. Agnethe Catharine Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Jun 1848; døde 20 Jun 1893. 282. Johan Daniel Irgens Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Okt 1849; døde 4 Sep 1910. Familie/Ektefelle/partner: Friedericke Wilhelmine Fransiska Lücke. Friedericke ble født cirka 1859 , Bremen, Schleswig-Holstein, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 504. Edith Faye ble født 16 Mar 1886.
283. Michaline Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Feb 1851; døde 2 Jul 1894. Familie/Ektefelle/partner: Bertel Emil Hansen. Bertel ble født 8 Sep 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 505. Bergliot Hansen ble født 15 Jan 1878.
- 506. Katarine Agnete Hansen ble født 2 Mar 1879.
- 507. Kristoffer Faye Hansen ble født 26 Jul 1880.
- 508. Kristen Heiberg Hansen ble født 6 Feb 1882.
284. Christopher Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Jan 1854; døde 26 Feb 1937. Familie/Ektefelle/partner: Marie Hoel. Marie ble født 24 Jan 1854. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 509. Christopher Urdahl Faye ble født 2 Jun 1886.
- 510. Ingebrekt Hoel Faye ble født 24 Jul 1887.
- 511. Agnete Cathrine Fredrikke Faye ble født 30 Jan 1890.
285. August Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Aug 1855; døde cirka 1923. Familie/Ektefelle/partner: Augusta Mohr Friele. Augusta ble født 17 Mar 1865; døde cirka 1931. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 512. Johan Mohr Faye ble født 16 Mai 1889.
- 513. Dagny Friele Faye ble født 6 Nov 1890.
- 514. Agnethe Friele Faye ble født 11 Feb 1892.
- 515. August Friele Faye ble født cirka 1897; døde cirka 1994.
- 516. Rolf Friele Faye ble født 17 Jul 1903.
286. Wilhelmine Catharina Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Apr 1858. 287. Jørgen Breder Faye (166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Des 1859; døde cirka 1902. Familie/Ektefelle/partner: Anna Helene Samuelsen. Anna ble født cirka 1862; døde cirka 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 517. Charlie Jørgen Faye ble født 15 Jul 1884.
288. Christopher Castberg (169.Tyco7, 97.Johan6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Mai 1855; døde cirka 1902. 289. Tycho Castberg (169.Tyco7, 97.Johan6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Mai 1872 , Strinda; døde 21 Nov 1948, Hamar, Hedmark, Norge. 290. Carl Herman Lunde (170.Ragnhild7, 98.Elisabeth6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Aug 1841; døde 14 Mai 1932. 291. Peter Harboe Castberg (171.Tycho7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Okt 1844 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 18 Nov 1926, Oslo, Norway. Notater:
{geni:occupation} bankmann
{geni:about_me} Banksjef. Foreldre: Distriktslege Tycho Frederik Edvard Castberg (1818X47) og Sophie Petronelle Hofgaard (1820X1900). Gift 11.11.1886 i London med Nina Benham (f. 26.4.1864), datter av skipsreder Henry Benham og Louise Aflalo. Fetter av Johan CASTBERG (1862X1926).
Peter Harboe Castberg ledet Christiania Bank & Kreditkasse i mer enn 30 år og bygde den opp til å bli en av landets ledende forretningsbanker. Han markerte seg også som forfatter av flere militær- og sikkerhetspolitiske skrifter.
Castbergs far døde da Peter var bare tre år gammel, og moren flyttet med de to sønnene til Christiania. Her tok Peter examen artium 1862, anneneksamen 1863 og studerte deretter en tid jus. 1864 ble han ulønnet løytnant og 1865X67var han stenograf for Storthingstidende og Morgenbladet. Han la studiene på hyllen for godt og begynte sin livslange bankkarriére 1869, da han ble ansatt i bankierfirmaet Tho. Joh. Heftye & Søn i Christiania. Arbeidet i landes største bankierfirma, hvor han var ansatt til 1873, gav Castberg solid opplæring i bankvirksomhet. 1873 løste han også handelsbrev og ble handelsborger, og drev agenturforretning i hovedstaden i seks år.
1879 ble Castberg ansatt som banksjef og administrerende direktør i den nyetablerte Stavanger Privatbank, som han ledet gjennom en vanskelig periode. I første halvdel av 1880-årene ble norsk økonomi rammet av en alvorlig krise X særlig langs kysten på Sør- og Sørvestlandet. Bare i Stavanger gikk 21 firmaer konkurs vinteren 1882X83. Krisen utløste flere forretningsbankkonkurser i Norge, hvorav den første var Arendals Privatbank. Også i Stavanger inntraff det bankkonkurser. Erfaringene fra bankkrisen i 1880-årene satte antakelig varig preg på Castberg som bankmann, og var med på å gi ham tilnavnet Xden fremste lyseslukker på næringslivets områdeX.
1884 forlot han Stavanger for på ny å slå seg ned i hovedstaden, hvor han året etter ble hovedbokholder i Christiania Sparebank. 1886 ble han utnevnt til banksjef og administrerende direktør i Christiania Bank & Kreditkasse, en stilling han innehadde til 1919. Castberg fulgte en forsiktig linje i risikoeksponeringen av banken. Under den voldsomme veksten i forretningsbankenes utlån i løpet av den første verdenskrig unnlot han å la Kreditkassen vokse like raskt som de øvrige banker. Den forsiktige strategien førte til at Kreditkassen greide seg vesentlig bedre gjennom bankkrisen i 1920-årene.
Castberg var også opptatt av samfunnsspørsmål og bl.a. en engasjert militærpolitisk forfatter. Hans avhandling Vil Ofoten-Luleaabanen blive av nogen særegen Betydning for de forenede Rigers militære Forhold?, som ble trykt i Norsk Militært Tidsskrift 1886, sies å ha gitt støtet til anlegget av sterke befestninger i svensk Norrland. 1902 utgav han Ældre og nyere udtalelser vedrørende Sveriges faste forsvar, og 1906 kom den sosialøkonomiske monografien Production.
Peter Harboe Castbergs eneste sønn, Francis Arthur Harboe Castberg (1889X1915), ble offiser i den britiske hær og falt som kaptein under den første verdenskrig. Castbergs yngre bror Oscar Ambrosius Castberg (1846X1917) var utdannet som billedhugger, og laget bl.a. marmorbysten av Johan Sverdrup i Stortinget (1883).292. Margrethe Krebs (172.Helene7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Mai 1846; døde 5 Aug 1914. 293. Johan Castberg, Statsråd (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Sep 1862 , Brevik, Porsgrunn, Telemark, Norway; døde 28 Des 1926, Oslo, Norway. Notater:
{geni:occupation} Sorenskriver og statsråd
{geni:about_me} '''Johan Castberg''', (1862-1926) Jurist og Statsråd.
Foreldre: Undertollbetjent, senere tollinspektør [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Castberg/6000000014947755017 Johan Christian Tandberg Castberg] (1827X99) og [http://www.geni.com/people/Hanna-Magdalena-Ebbesen/6000000011942734396 Hanna Magdalena Frisak Ebbesen] (1839X81). Gift 1892 med [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (14.1.1867X27.11.1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (1843X92). Far til [http://www.geni.com/people/Frede-Castberg/6000000016160589244 Frede Castberg] (1893X1977); fetter av [http://www.geni.com/people/Peter-Castberg/6000000014946913706 Peter Harboe Castberg] (1844X1926); bror av [http://www.geni.com/people/Torgrim-Castberg/6000000006110824782 Torgrim Castberg] (1874X1928).
Johan Castberg var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet. Han tilhørte den radikale del av venstrebevegelsen, og selv om han 1906 var med på å stifte et nytt parti, Arbeiderdemokratene, var det likevel tilknytningen til venstrebevegelsen som la grunnlaget for den innflytelsen han fikk, både som stortingsmann og statsråd og som aktiv deltaker i den offentlige debatt. Han øvde sterk innflytelse på en rekke lover og lovforslag, bl.a. konsesjonslovene, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven, de såkalte XCastbergske barneloverX, arbeidervernloven og arbeidstvistloven.
Sosiale spørsmål tolket han inn i en nasjonal ramme. Det var i nasjonens interesse at kvinner ikke tok seg nattarbeid, eller at klassekampen ble regulert ved hjelp av megling og voldgift. Castberg ønsket å skape solidaritet mellom samfunnets ulike deler. Samfunnets mildnende hånd skulle verge de svake mot å bli tråkket ned av de sterke. Samfunnet hadde plikt til å skaffe virkelig frihet for alle, men også rett til å kreve harmoni og innbyrdes ansvar i individenes kamp for tilværelsen. Det var denne samfunnsånden som bar hans reformpolitikk.
Johan Castberg var nest eldste sønn i en søskenflokk på 13. Familien flyttet til Skien da Johan var 9 år gammel, og etter å ha gjennomgått latinskolen der tok han examen artium 1880. De religiøse og politiske brytningene i samtiden opplevde han på nært hold gjennom sine foreldre. Faren var politisk aktiv i venstrebevegelsen og en av initiativtakerne til venstrebladet Varden, som han hadde utgiveransvar for 1875X84. Moren var dypt religiøs med et sterkt sosialt engasjement; hun var Xmenighedens sjælesørger, i stilhed virkede hun i alle krogerX. Den ideelle tankegangen og det sosiale og nasjonale engasjementet som preget Castberg som politiker, kan altså i noen grad føres tilbake til erfaringer fra barne- og ungdomsårene, men også fra hans omfattende lesning av historisk og sosialpolitisk litteratur.
Møtet med den tyske sosialfilosofen Ferdinand Lassalles skrifter ble avgjørende for Castbergs utvikling som sosialpolitiker. Han lot seg inspirere av Lassalles syn på staten som en institusjon over klassekampen. Selvhjelp eller statshjelp er ett av de spørsmålene Lassalle drøfter, og han fremhever både arbeidernes egenansvar og statens. Arbeiderne må hjelpe seg selv så langt de kan, mens staten har rett og plikt til å gripe inn og omforme arbeidernes liv.Staten skal fullbyrde menneskeslektens utvikling mot frihet. Også Castberg ble tidlig en ivrig forkjemper for prinsippet Xhjelp til selvhjelpX, helt i tråd med Lassalle.
Etter examen artium begynte Castberg å studere filologi ved universitetet i Kristiania, men byttet til jus etter et par år og ble cand.jur. 1884. Han søkte seg umiddelbart til Finansdepartementet for å arbeide for det nye regimetog arbeidet der 1885X87, da han sluttet fordi han kom i konflikt med sin sjef etter å ha deltatt i demonstrasjonene mot beslagleggelsen av Christian Krohgs Albertine. Etter et år som sakførerfullmektig i Hamar slo han seg ned på Gjøvik, hvor han drev praksis som overrettssakfører 1888X1901. Deretter var han statsadvokat i Hedemarkens og Kristians lagsogn 1902X06 og sorenskriver i Toten, Vardal og Biri 1906X24. Fra 1924 til sin død var han høyesterettsassessor.
Straks han kom til mjøsbyene, markerte Castberg seg med sitt brennende politiske engasjement. Han ble kjent med familien Anker på Sagatun, hvor han gjorde seg beryktet for timelange enetaler om sosialpolitiske og filosofiske spørsmål. Noen år senere ble han gift med den eldste datteren i huset, Karen. Mens Castbergs to svigerinner Katti Anker Møller og Ella Anker begge deltok aktivt i samfunnsdebatten, ser det ut til at Karen sjelden ytret seg offentlig.
På denne tiden sluttet Castberg seg til De forenende norske arbeidersamfund, en sentralforening for arbeidersamfunn og arbeiderforeninger som var opprettet 1882. Bevegelsen forsøkte å påvirke Venstre politisk og var spesielt opptatt av stemmeretts- og tollspørsmål. Castberg deltok første gang på bevegelsens fellesmøte 1888 som representant for Gjøvik Arbeidersamfund, samme år som han samlet arbeiderforeningene i Hedmark og Oppland til en fellesforening. 1894X1925 var han formann i Kristians amts/Oppland arbeiderforening.
Vennskapet med familien Anker førte til at politikk og slektskapsrelasjoner ble vevd inn i hverandre. Karens onkel, godseier og stortingsmann fra Hedmark Wollert Konow, var en viktig økonomisk bidragsyter til arbeidersamfunnsbevegelsen i 1890-årene og en politisk alliert. Det var Konow Castberg henvendte seg til da bevegelsen kom i økonomiske vansker, og da han 1891 ønsket et stipend for å studere sosiale forhold i andre land. Han var spesielt opptatt av sosialstatistikk, hvordan arbeidstiden ble regulert og hvordan fabrikktilsynet var ordnet. Målet var gjennom en demokratisk og nasjonal sosialpolitikk å Xforebygge revolutionære elementers fremgangX. Konow og Castberg forente ogsåkrefter i motstanden mot Karlstadforliket og i kampen for republikk da Norges fremtidige styreform ble satt til debatt etter unionsoppløsningen 1905. Først noen år senere skilte de lag politisk. Da hadde Katti Anker Møller forlengst overtatt som en av flere viktige samtalepartnere.
Castberg deltok aktivt i valgkampen foran alle stortingsvalg i 1890-årene. XJeg har nu hørt en del av de yngre som lægger an for politik her i landet, men Castbergs make kjænder jeg ikkeX Han har en ualmindelig vilje og ævne,X skrev Bjørnstjerne Bjørnson 1890, da Castberg stod midt oppe i en opprivende lokal konflikt i Venstre. Først 1900 lyktes det den kontroversielle venstrepolitikeren å komme inn på Stortinget, som representant for Kristians amt (nå Oppland fylke). Han ble gjenvalgt 1903 og 1906, men frasa seg gjenvalg 1909, da han i mellomtiden var blitt utnevnt til statsråd. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene (fra 1921 kalt Radikale folkeparti), et parti som han selv ledet frem til sin død. Castberg var justisminister i Gunnar Knudsens 1. regjering mars 1908Xfebruar 1910, og januar 1913Xapril 1914 var han handels-, sjøfarts- og industriminister (fra juni 1913 sosial-, handels-, industri- og fiskeriminister) i Knudsens 2. regjering. Ved stortingsvalget 1912 ble han igjen valgt inn på Stortinget og satt der 1913X21; i hele denne perioden var han president i Odelstinget, bare avbrutt av tiden som statsråd. Han ble siste gang valgt inn på Stortinget for perioden 1925X27, men døde før perioden var omme.
På Stortinget kom han med en gang inn i Sosialkomiteen, hvor han var formann 1906X08; i sin andre lange stortingsperiode var han medlem av Justiskomiteen (formann 1914X15 og 1916X18). I disse årene ble grunnlaget lagt for en stordel av den sosial- og trygdelovgivning som, sammen med konsesjonslovene og store lovreformer innenfor familieretten og arbeidsretten, skulle bli viktige byggesteiner i arbeidet med å utvikle Norge frem mot et moderne velferdssamfunn. Castberg stod midt oppe i dette arbeidet fra første stund, og en rekke av de viktige lovene fra denne tiden ble drevet frem og fikk sitt innhold i stor grad gjennom hans sterke engasjement. 1919X21 var han dessuten leder for Stortingets avholdsgruppe.
I unionsspørsmålet stod Castberg for en kompromissløs linje, og var på mange måter en av de sterkeste kreftene bak den prosessen som førte frem til unionsoppløsningen. Christian Michelsen prøvde også å få ham med i regjeringen våren 1905, men det strandet på Michelsens valg av Wilhelm Olssøn som forsvarsminister; Castberg ville heller ha XhaukenX Georg Stang. I de dramatiske begivenhetene sommeren og høsten 1905 kom Castberg derfor til dels til å bli stående på sidelinjen, i sterk opposisjon til en del av de valg regjeringen og stortingsflertallet gjorde. Han var skeptisk til Karlstadforliket, og som overbevist republikaner gikk han imot både opprettholdelsen av monarkiet og Bernadotte-tilbudet (om å tilby en svensk prins den norske tronen). Han holdt et flammende innlegg for republikk da Stortinget 31. oktober behandlet spørsmålet om Norges fremtidige statsform og var blant initiativtakerne til en oppfordring om å stemme nei ved folkeavstemningen om kongevalg 13. november, men valgte å bøye seg for avstemningsresultatet.
Karakteristisk for Castberg er at nasjonale og sosiale spørsmål veves inn i hverandre. Han var tilhenger av et sterkt forsvar, men samtidig argumenterte han for at forsvarsutgiftene måtte veltes over på den bedrestilte del av befolkningen, og forsvarsorganisasjonen demokratiseres slik at vanlige folk kunne identifisere seg med den.
Også jordspørsmålet hadde for Castberg en sosial og en nasjonal side. Målet var å lette adgangen for landarbeidere og husmenn til å skaffe seg egen jord og eget hjem. 1899 ble han formann i den departementale jordlovkomiteen, sometter noen års arbeid la frem forslag til en lov om en egen statsbank for lån til slike formål; Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble opprettet 1903, og ved en ny lov 1915 ble den supplert med Den Norske Stats Småbruk- og Boligbank.
Over tid fikk jordspørsmålet en sentral plass i Castbergs nasjonale tenkning. Begrunnelsen var at en småbruker som eide sin egen jord og hadde sitt eget hjem, også ville være villig til å forsvare landet i tilfelle krig. Dessutenutgjorde småbrukerne et stabilt sosialt element i en tid preget av stadig større avstand og konfrontasjoner mellom sosiale klasser. 1921 uttalte Castberg: XSocialt og politisk er det av den største betydning for samfundet at landets arbeidende befolkning saaledes blir medeiere av landets jord. Den jorddyrkende befolkning er samfundets rygrad. Den er det stabile, bevarende element. Den er retfærdig og sund, fordi den lever ikke av andres, men av sit eget arbeide og fordi den henter sin kraft og sin fornyelse fra selve naturen.X
Også hans syn på konsesjonslovene rommet flere aspekter. Det skulle bli vanskeligere for utenlandsk kapital å kjøpe opp norske naturressurser, men Castberg satte også frem samfunnsinstitusjonelle krav som forsamlingslokaler, kooperativer og arbeiderboliger. Denne hans kapitalismekritikk kom også klart frem i begrunnelsen for en ny arbeidervernlov 1915: XDen arbeidervirksomhet som ikke kan by menneskelige vilkaar for sine arbeidere, den har ingen ret til at eksistere; for det er dog menneskene det først kommer an paa; ikke at tjene penger, men at skaffe menneskene levelige vilkaar, kan en bedrift ikke det, saa har den ingen ret til at eksistere. Man kan kalde det teori saa meget man vil, jeg mener, det er en rigtig teori, at bedrifterne ikke skal leve paa arbeidernes sultevilkaar, paa urimelig lang arbeidstid, det har ingen bedrift lov til at leve paa.X
Sitatet er typisk for Castberg. Det viser at han hadde en sterk tro på at det var mulig å omforme samfunnet lovveien. Han mente nok også at denne samfunnsomformingen i et lengre perspektiv ville gjøre det mulig for Norge som nasjon og for norsk industri å konkurrere med andre lands industrier. Men for ham var reformene først og fremst helt avgjørende for å skape levelige vilkår for arbeiderklassen og for å kunne styrke solidariteten og det nasjonale fellesskapet. For gjennom de sosiale reformene ville arbeiderklassen også få noe å forsvare.
Castbergs sosiale engasjement omfattet også de mest private forhold. 1914 hevdet han: XDet har meldt sig med stadig stigende styrke, at civilisationen og fremskridtet kræver, at samfundet i sin helhet verner om barnet og derigjennem verner om den kommende generation.X Et lands sivilisasjonsnivå, mente han, kunne måles på barns og kvinners rettigheter. Han var en av dem som ivret for kvinners stemmerett, men han fremhevet også betydningen av lovbestemmelser om barselpenger og gratis jordmorhjelp for gifte og ugifte kvinner, og det var i hans tid som justisminister at Norge fikk en for sin tid liberal skilsmisselov (1909). Uten hans innsats ville heller ikke de såkalte XCastbergske barneloverX ha blitt drevet igjennom i Stortinget 1915. De forente to prinsipper: samfunnet tok ansvar for inndriving av farsbidrag, og utenomekteskapelige barn fikk rett til navn og arv etter faren.
Ingen i hans samtid var så godt orientert om den internasjonale sosialpolitiske debatten som Johan Castberg. Han kunne ha endeløse innlegg i stortingssalen, var grundig og tørr. Da han døde skrev Aftenposten, en av hans argeste motstandere: XMan hørte ham sjelden med lyst, men alltid med noe utbytte.X Castberg hadde en sterk tro på at det var mulig å endre samfunnet og forsone og regulere klassemotsetninger ved hjelp av lovgivningen. Han mente det parlamentariske systemet opphevet skillet mellom stat og samfunn, og at staten hadde rett og plikt til å innordne individer og klasser under samfunnets fellesvilje. Han talte varmt om individets rettigheter, om kvinners og menns rett tilå stemme, om kvinners rett til utdanning og yrke og om barns rettigheter, om arbeidernes rettigheter til å organisere seg osv., men disse rettighetene måtte veies imot det nasjonale fellesskapets interesser. Dette viser spennvidden i Castbergs sosiale og politiske engasjement: Han var like opptatt av å regulere interessekampen i samfunnet som å hjelpe de svakeste av de svake i fellesskapet.
===Verker===
''Trykt materiale''
* Om almindelig stemmeret, Stavanger 1890
* Om begivenhederne i 1905, 1906
* Lovfæstet mægling og voldgift, 1911
* Dagbøker 1900X1917, 2 bd., (posthumt) 1953
'' Etterlatte papirer''
* Håndskrevet Dagbok 1879X1881, håndskrevne brev, utklippsbøker m.m. finnes i Håndskriftsaml., NBO (samling nr. 381)
===Kilder og litteratur===
* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Johan Castberg]
* Johan Castbergs dagbøker (se ovenfor)
* Stud. 1880, 1905
* biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
* W. Keilhau: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
* A. Sveum: Johan Castberg og sosialpolitikken, h.oppg. UiO, 1940
* biografi i Haffner, bd. 1, 1949
* J. S. Worm-Müller: XJohan CastbergX, i J. Castberg: Dagbøker 1900X1917, bd. 1, 1953
* T. Aasland: Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Det Radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene, 1961
* L. Mjeldheim: Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, 1984
* Ø. Bjørnson: X'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan CastbergX, i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997, Bergen 1997
* R. Slagstad: De nasjonale strateger, 1998
===Portretter m.m.===
''Kunstneriske portretter''
* Plakett i bronse, 1963; i Kastanjehagen ved den gamle Tollboden i BrevikJohan giftet seg med Karen Kathrine Anker cirka 1892. Karen (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født cirka 1867 , Oslo; døde cirka 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 518. Frede Castberg, Kommandør med stjerne ble født 7 Apr 1893 , Gjovik, Oppland, Norway; døde 11 Apr 1977, Oslo, Norway.
294. Bjarne Castberg (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1871. 295. Hanna Castberg (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1872; døde cirka 1926. Notater:
{geni:occupation} forfatter
296. Torgrim Castberg (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1874; døde cirka 1928. Torgrim giftet seg med Ida Anker 13 Nov 1896. Ida (datter av Herman Anker, Postmester og Marie Elisabeth 'Mix' Boisen) ble født 10 Jun 1870 , Sagatun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 519. Katty Anker Castberg ble født 19 Aug 1897 , Berlin-Plötzensee; døde cirka 1992.
297. Leif Castberg (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 23 Apr 1876 , Skien, Skien, Telemark, Norway; døde 3 Mai 1950, Gjovik, Oppland, Norway. 298. S. Castberg (173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 299. Dødfødt sønn (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1856; døde cirka 1856. 300. Margrethe Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Sep 1857 , Sandefjord. 301. Christine (Kitty) Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Feb 1859 , Sandefjord; døde 27 Apr 1898, Eivindvik. 302. Alexander Lange, V (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 29 Jun 1860 , Sandefjord; døde cirka 1922. Notater:
{geni:occupation} Skipsreder
303. Petra Castberg Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Apr 1862 , Sandefjord. Notater:
{geni:occupation} Lærerinne
304. Signe Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Jan 1864 , Sandefjord. 305. Valborg Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 25 Okt 1865 , Sandefjord. 306. Gudrun Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Sep 1867 , Sandefjord. 307. Ingjerd Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Des 1868 , Sandefjord. 308. Halfdan Christinus Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Mai 1870 , Sandefjord; døde 24 Mai 1870, Sandefjord. 309. Peter Harboe Castberg Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Apr 1871 , Sandefjord; døde 1 Mar 1872. 310. Einar Lange (174.Petra7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Nov 1872 , Sandefjord; døde 3 Mai 1873. 311. O. Guerdrum (176.H.7, 100.C.6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 312. Michael Christian Castberg (177.Ole7, 101.Michael6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Nov 1857; døde 31 Mai 1936. Notater:
{geni:occupation} postforvalter
313. Maria Sperling (178.Vilhelmine7, 101.Michael6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1871; døde cirka 1945. 314. Alexander Lange, III (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Okt 1853 , Brevik; døde cirka Nov 1853. 315. Christine Castberg Lange, I (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Aug 1854 , Brevik. 316. Hans Steenbuch Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 29 Mai 1856 , Brevik. 317. Inga Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 23 Okt 1858 , Asker Prestegård. 318. Dagny Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Jul 1861 , Asker Prestegård. 319. Signy Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Feb 1863 , Rennesø; døde 16 Apr 1909, Kristiania. 320. Alexandra Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Jul 1864 , Rennesø. 321. Harald Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Mar 1866 , Rennesø. Notater:
{geni:occupation} Eksport- og importforretning i Oregon, USA
322. Alf Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Apr 1869 , Rennesø. Notater:
{geni:occupation} Lege
323. Sigurd Lange (179.Christopher7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Mar 1875 , Flekkefjord; døde cirka 1904. 324. Jacob Jensson Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 26 Jul 1841 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 19 Jun 1915, Lillehammer, Oppland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Prost, Sogneprest i Stange, Provst, Sogneprest, Prest, stortingsmann, m.m.
{geni:about_me} Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole.
Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne.
1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange.
Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad.
Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911.
Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening.
Ridder av St. Olavs orden.
--------------------
Student 1859, cand. theol. 1865 og s.å. timelærer ved Stavanger lærde Skole.
Var 1868 sekretær for en regattakomité i Stavanger og utga som sådan en beretning om denne.
1873 klokker ved Stavanger Domkirke og inspektør for almueskolene. 1876 sogneprest til Lunde og Hæskestad i Dalane, 1884 i Haugesund, 1889 prost i Karmsund prosti, 1897 sogneprest til Stange.
Fungerte som forlikskommissær i Lunde og var formann i fattigkommisjonene der og i Hæskestad.
Formann i forstanderskapet for Lunde Sparebank fra dens opprettelse. Innvalgt i Haugesunds formannskap 1885, ordfører der 1888, viseordfører 1889. Ble innvalgt i representantskapet etter å ha trukket seg fra formannskapet. Ble 1891 valgt til forlikskommissær, men søkte fritagelse av helbredshensyn. Fikk ved stortingsvalget 1894 Haugesunds valgmenns stemmer til Stortingsrepresentant. Skolestyreverv, formann i Haugesund Sparebanks representantskap. Tok avskjed 1911.
Han skrev en serie "Nogle Ord om Kirketugt" i Luthersk Tidsskrift, utga enkelte prekener, 1893 prekensamlingen "En liden Erindring fra Haugesunds Kirke", og 1896 "Jevne Ord, Prædikener fra Aaret". Fikk publisert foredrag av finanspolitisk innhold som han hadde holdt i Haugesunds konservative Forening.
Ridder av St. Olavs orden.325. Christine (Kitty) Lange Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Okt 1843 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Okt 1914, Oslo, Norway; ble begravet 7 Okt 1914, Vor Frelsers Gravlund. Notater:
{geni:occupation} Maler, Painter
{geni:about_me} '''Kitty Kielland''', Maler
Kitty Lange Kielland, født 8. oktober 1843, fødested Stavanger, død 1. oktober 1914, dødssted Kristiania. Maler. Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Ugift. Sønnesønns datter av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); datterdatter av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd.8); søster av Alexander Lange Kielland (1849X1906); tante (fars søster) til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); grandtante (farfars søster) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93).
Gjennom sine skildringer fra Jæren er Kitty L. Kielland blitt stående som en av de mest markante landskapsmalerne fra 1880-årene. Som en av de første tok hun opp en motivkrets som tidligere ikke var behandlet i norsk malerkunst, og det i et moderne, realistisk formspråk. I tillegg var hennes bidrag til utviklingen av nyromantikkens maleri ved overgangen til 1890-årene avgjørende. Hun gjorde seg gjeldende i debatten om kvinnenes stilling, og hun var med påå stifte Norsk Kvinnesaksforening.
Kitty Kielland kom fra en av Stavangers ledende familier og vokste opp i trygge sosiale og økonomiske kår i et musikalsk hjem med stor interesse for billedkunst og litteratur. Etter morens død 1862 solgte faren seg ut av handelshuset Jacob Kielland & Søn og levde siden som rentenist. Til forskjell fra sine malerkolleger kom Kitty Kielland derfor ikke til å ha økonomiske bekymringer gjennom sitt liv.
Som ung fikk hun privat tegne- og maleundervisning i hjembyen. Hun lærte også av faren, som var en habil amatørmaler og elfenbenskjærer. Men hun møtte motstand da hun ønsket å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tvilte på styrken i hennes talent og mente hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner. 1872 var Hans Gude på besøk i Stavanger, og han fikk overtalt faren til å la Kitty dra til kunstskolen i Karlsruhe, der han selv var professor i landskapsmaleri. Kvinner hadde ikke adgang til kunstskolen, men Gude tok imot elever privat. 1873X75 var hun hans elev og gjorde raske fremskritt. I hennes første selvstendige bilder, som Fjellstudie fra 1874,dominerer en stor steinblokk i forgrunnen. Organiseringen rundt et slikt blikkfang ble typisk for hennes bilder i de nærmeste årene. I Høyfjellsbilde fra 1875 har hun innført en sjangerscene med seterjenta som raster i steinrøysa.
Kielland betraktet sikker tegning som selve det kunstneriske grunnlaget, og 1874 tegnet hun etter modell under P. Borgmanns korrektur på kunstskolen i Karlsruhe, hvor hun og noen andre kvinner klarte å få innpass. Senere, i Paris, tegnet hun i perioder etter modell på Académie Julian og på Académie Colarossi.
Innflytelsen fra Gudes realistiske og nøkterne maleri skulle bli avgjørende for Kielland langt ut over de to årene hun oppholdt seg i Karlsruhe. Interessen for det realistiske friluftsmaleriet, som hun skulle utvikle videre, oppstod også under Gudes veiledning. Hun beundret spesielt hans behandling av himmelpartiene og den atmosfæriske virkningen i hans bilder. Innflytelsen fra Gude kommer godt til syne i hennes bilder fra det flate jærlandskapet under den høye himmel, og i norsk kunsthistorie er hun fremfor noen blitt stående som Jærens maler.
1875 flyttet Kielland til München, hvor hun oppholdt seg til 1878. Hun hadde ingen fast lærer, men ble en tid korrigert av den franskpåvirkede realisten, dyre- og landskapsmaleren H. Baisch. Imidlertid ble den unge og begavede Eilif Peterssen hennes viktigste lærer i München-årene. Av ham lærte hun en friere penselføring, som hun skulle videreutvikle under innflytelse fra fransk maleri.
Sommeren 1876 malte hun på Bjerkreim på Høg-Jæren, og somrene 1877X1910 besøkte hun regelmessig Ogna, Time, Vik og Kvalbein på Låg-Jæren. Studiematerialet herfra dannet utgangspunktet for bilder som hun senere malte i atelieret. Men i friluftsmaleriets ånd var målsetningen å fullføre bildene direkte foran motivet, selv i de største formater.
Det kunstneriske miljøet i München var stimulerende, og her fikk hun venner for livet: Eilif Peterssen, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Christian Skredsvig for å nevne noen av de viktigste. De fleste av disse skulle senere utgjøre den såkalte Lysaker-kretsen, og Kielland delte fullt ut gruppens politiske og nasjonale program. Spesielt ble vennskapet med Harriet Backer av betydning. Foruten å dele kunstsyn, skulle de to gjennom store deler av livet også komme til å dele bolig.
Høsten 1878 flyttet Harriet Backer til Paris, og tidlig i 1879 fulgte Kielland etter. Her ble hun boende til 1889, og oppholdet ble av stor betydning for hennes kunstneriske og menneskelige utvikling. Hun ble nær venn av Jonas ogThomasine Lie, og i Paris ble hun også kjent med Arne Garborg.
Våren 1879 ble hun elev av landskapsmaleren L. Pelouse i Cernay-la-Ville utenfor Paris. Samme vår debuterte hun på Salonen med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra Ogna sommeren 1878. Hennes mest berømte naturstudier ble til denne sommeren.
Sommeren 1879 var hun igjen på Jæren og tok for første gang opp torvmyrene som motiv. Broren Alexander skrev, på hennes oppfordring, en novellette til tegningen Torvmyr, begge deler publisert i Ude og Hjemme desember 1879. Våren 1880 sendte hun sin første store maleriske gjennomarbeidelse av temaet til Salonen med tittelen Un jour sombre en Norvège. Med sin vemodige stemning og sitt overlegne grep på helhet så vel som detaljer er dette et hovedverk i hennes produksjon.
Under innflytelse fra Pelouse søkte Kielland i begynnelsen av 1880-årene å tilegne seg en lettere teknikk i friluftsmaleriets ånd. Av ham lærte hun å legge den ene skissen over den andre på det samme lerretet, slik at en vibrerende overflate ble resultatet. Frem til 1883 var hun representert på Salonen med både norske og franske landskaper.
Sommeren 1880 oppholdt hun seg i Douarnenez i Bretagne, hvor hun ble kjent med den franske Salon-maleren Jules Breton, som roste hennes bilder. Høsten og vinteren 1881X82 oppholdt hun og Harriet Backer seg i Rochefort-en-Terre i Bretagne sammen med Pelouse. Påvirkningen fra læreren sees bl.a. i det stemningsfulle Vaskeplass i Bretagne, malt i Paris 1882 etter en studie fra høsten 1881.
Sommeren 1885 var hun sammen med Harriet Backer i Risør. På Bosvik utenfor byen malte hun Efter solnedgang, med den gamle herregården som speiler seg i vannflaten under sommernattens vikende lys. Bildet ble innkjøpt av Christiania Kunstforening og ble det gjennombruddet hun så lenge hadde savnet. Sommeren 1886 tilbrakte hun på gården Fleskum i Bærum sammen med vennene fra München-tiden. Her malte hun hovedverket Sommernatt, igjen med en speilende vannflate under kveldshimmelens milde lys. Det største bildet innen denne motivkretsen er Aftenlandskap, Stokkavannet fra 1890. Med disse bildene fikk hun stor innflytelse på utviklingen av nyromantikkens maleri i 1890-årene. Den franske kunstneren Pierre Puvis de Chavannes' klassiserende og idealiserende landskaper var her den viktigste inspirasjonskilde for hennes spesielle fortolkning av den norske sommernatt. På tross av en gryende romantikk lar disse landskapene seg bare forstå innen et grunnfestet naturalistisk kunstsyn. Hennes holdning kommer godt frem i en artikkel hun skrev i Samtiden 1890, hvor hun anmelder den norske avdelingen ved verdensutstillingen i Paris 1889: Realismens krav til ekthet og sannhet i fremstillingen var de avgjørende kunstneriske kvalitetstegn. På utstillingen fikk hun sølvmedalje for bildet Efter regn, som ble innkjøpt av den franske stat.
I 1880-årene deltok Kielland ivrig både i kunst- og kvinnedebatten. Hun var opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker, og av kvinnens manglende handlefrihet innen ekteskapet. 1885 publiserte hun novellen Mors kjæledegge, hvor noen av disse problemene diskuteres. Naturlig nok ble hun en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening 1884. 1886 utgav hun debattinnlegget Kvindespørgsmaalet som svar på pastor M. J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. Men hun stilte seg kritisk til retninger innen bevegelsen og gikk modig imot den mannsfientlige holdningen representert ved bl.a. Gina Krog. I XAlbertinestridenX 1887 tok hun et oppgjør med Andreas Aubert for hans kritikk av Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens venteværelse. Frem til slutten av 1890-årene deltok hun hyppig i debatten om kunst, moral og kvinnesak. Hun var den eneste av tidens malerinner som uredd kastet seg inn i den offentlige debatt, og hun ble ofte oppfattet som krass og brautende. Men hennes varme og generøsitet var like velkjent. Alexander beskrev søsteren slik: XKitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.X
1890-årene ble en rik tid for hennes kunstneriske virke, hvor nye stilimpulser gjorde seg gjeldende. Hun hentet stadig sine viktigste motiver fra Jæren. Et hovedverk fra denne tiden er det vakre Torvmyr (1895). Med sin stemningsbærende karakter, der himmelen gjenspeiler seg i den utskårne torvmyren, føyer bildet seg inn i rekken av stemningsbildene fra 1880-årene. Men den maleriske behandling og friske koloritt viser fremover mot tendenser som skulle gjøre seg gjeldende rundt 1900. En rekke bilder fra samme tid, med motiv fra det gamle Stavanger, er sett med nyromantikkens interesse for svunne tider, og ofte med en vemodig, høstlig stemning, som f.eks. Kongsgård.
Tidens interesse for det dekorative viser seg bl.a. i en rekke kraftfulle blomsterbilder. Den får et praktisk utslag i hennes dekor til serviset Bekkeblom for Egersund Fayancefabrik (ca. 1900).
Syntetismen, som hadde slik gjennomslagskraft ved midten av 1890-årene, satte også sine spor. Dette sees best i hennes høyfjellsbilder. Den danske maler J. F. Willumsens originale Jotunheimen (1892X93), som hun så i hans atelier i Paris 1893, fikk henne til å dra til Jotunheimen, hvor hun fra 1896 hadde flere sommeropphold. Det storlinjede høyfjellslandskapet kunne på naturalistisk bakgrunn tilpasses tidens krav om forenkling. Morkekoldedalsfjellene viserdenne siden av Kiellands kunst. På verdensutstillingen i Paris 1900 var hun representert med to bilder fra Jotunheimen.
Etter omkring 1900 fikk hennes maleri en fri, ofte ekspressiv penselføring. Hennes vilje til å følge med i kunstens utvikling i det nye århundret er imponerende. Men tiltagende sløvhet svekket dømmekraften i de siste produktive år.
1889 ble hun og Harriet Backer æresmedlemmer av Det norske Studentersamfund, og 1908 fikk de Kongens fortjenstmedalje i gull.
Etter ca. 1905 led hun av hukommelsessvikt og depresjon. Da Arne Garborg møtte henne på Ogna i juli 1910, skrev han i sin dagbok at hun hadde flere uferdige bilder under arbeid: XMen krafti minkar og minnet like eins, og ho kjenner seg X og vert X aleine: underlegt, vanskeleg må det vera å eldast for ein slik kraft.X. Det ble den siste sommer på Jæren. Med alderdomssløvsinn ble hun 1912 innlagt på Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker, hvor hun døde 1. oktober 1914. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Ikke bare ved egen kunstnerisk innsats, men også ved sin fordomsfrie innstilling har Kitty L. Kielland hatt stor betydning for norsk kunstliv. Hun testamenterte 20 000 kroner til et legat til Nasjonalgalleriet. Pengene skulle gå til innkjøp av kunst som brøt tradisjonen og tilførte utviklingen nye momenter. Formålet var å hjelpe frem kunst Xman føler at man står ligeoverfor en betydelig begavelse, selv om billedet kan være ensidig og rartX.
===Verker===
''Malerier (et utvalg)''
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/18624 Interiør med rød stol]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/21280 Høysommer 1893]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/17057 Torvmyr 1911]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17058 Landskap]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/17879 Fra Jæren 1904]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22563 Self-Portrait]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22923 Losstasjon]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/eng/items/22256 Landscape from Jæren]
* Grev Wedels Plass Auksjoner X Kunsthandel X Forlag: [http://www.gwpa.no/nor/items/22443 Oppstilling med kål, hvitløk og epler]
* christies.com: [http://www.christies.com/LotFinder/LotDetailsPrintable.aspx?intObjectID=511543 Houses along a canal]
* Fjellstudie, 1874, NG
* Høyfjellsbilde, 1875, BKM
* Stilleben, 1878, RKM
* Fra Kvianes, Ogna på Jæren, 1878, NG
* Torvmyr (tegning), 1879, gjengitt i Ude og Hjemme, des. 1879
* Un jour sombre en Norvège, 1880
* Vaskeplass i Bretagne, 1882, NG
* Atelierinteriør med Harriet Backer, 1883, LKM
* Efter Solnedgang, 1886, RKM
* Sommernatt, 1886, NG
* Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, 1887, NG
* Efter regn, 1889; innkjøpt av den franske stat
* Aftenlandskap, Stokkavannet, 1890, Det kgl. Slott, Oslo
* Torvmyr, 1895, RKM
* Bekkeblom (servisdekor), ca. 1900, Egersund Fayancefabrik
* Morkekoldedalsfjellene, ca. 1900, Det kgl. Slott, Oslo
''Skriftlige arbeider (et utvalg)''
* Fullstendig bibliografi i NKL,bd. 2, 1983
* Mors Kjæledægge, i Nyt Tidsskrift 1885, s. 282X299
* Et Indlæg i Kvindesagen, i Luthersk Ugeskrift1885, s. 209X215
* Kvindespørgsmaalet, 1886
* Kunstkritik, i Dagbl. 1.5.1887
* Lidt om norsk kunst, i Samtiden 1890, s. 223X228
* Kvindespørgsmaalet. Lidt om eller mod Le Bons artikel, i Samtiden 1891, s. 161X167
* Fra Rue de Bac, no.10, i Samtiden 1893, s. 424X425
* Halfdan Egedius, i Samtiden 1899, s. 83X87
* Jæderen, i Norge i det nittende aarhundrede, 1900, bd. 2, s. 158X165
''Etterlatte papirer''
* Brev m.m. i Håndskriftsamlingen, NBO
''Portretter m.m.''
* Kunstneriske portretter
* Selvportrett (uferdig), 1887; p.e., Sverige
* Tegning av Olav Rusti, 1877; NG
* Malerier av Harriet Backer, ca. 1880, Oslo Bymuseum og 1883, NG
* Maleri av Eilif Peterssen, ca. 1890; NG
* Maleri av Erik Werenskiold, 1891; NG
* Maleri av Christian Krohg, 1891; NG; gjengitt i Kunstnere I, 1891
* Maleri av Halfdan Strøm, 1893; Nationalmuseum, Stockholm
* Maleri av August Jacobsen, ca. 1900; RKM
* To malerier av Anna Ancher; Michael og Anna Anchers Hus, Skagen, Danmark
* Karikatur av Olaf Gulbransson; utgitt i 24 karikaturer, 1901
* Kulltegning av Asta Nørregaard, 1903; Oslo Bymuseum
* Diverse tegninger av Harriet Backer og Erik Werenskiold; NG
''Fotografiske portretter''
* Fotografier i NGs dokumentasjonsarkiv
* Fotografier i NBO, fotosamlingen
===Kilder og litteratur===
* Norwegian Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Kitty_Kielland Kitty Kielland]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Kitty_Lange_Kielland Kitty Lange Kielland]
* akershus.kulturnett.no: [http://akershus.kulturnett.no/historie/kunstner/kunstbild/kielland_k.html (Christine) Kitty (Lange) Kielland 1843-1914]
* Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XIII: JernbaneretXKirkeskat / 817 (1915-1930): [http://runeberg.org/salmonsen/2/13/0833.html Kielland, Kitty (Christine) Lange]
* Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 13. Johan - Kikare / 1491-1492 (1910): [http://runeberg.org/nfbm/0778.html Kristina (Kitty) Lange]
* Norsk Haandlexikon / K-R / p81 (1881-1888) by Chr. Johnsen : [http://runeberg.org/haandlex/2/0083.html Kristine "Kitty" Lange Kielland]
* A. Kielland: Familien Kielland, 1897, s. 87X88
* H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
* M. Lange: XFra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernattX, i Ku&K nr. 60, 1977, s. 69X92
* d.s.: Harriet Backer og Kitty L. Kielland, utstillingskatalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1983
* d.s. og Anne Wichstrøm: biografi i NKL, bd. 2, 1983
* d.s.: XHarriet Backer et Kitty Lange Kielland à Rochefort-en-TerreX, i Artistes étrangers à Pont-Aven, Concarneau et autres lieux de Bretagne, Rennes 1989, s. 24X35
* L. Albrektsen: Kitty L. Kielland 1843X1914, utstillingskatalog RKM, Stavanger 1994
* The Dictionary of Art, bd.18, London 1996
* M. Terjesen: Kitty Kielland. Et portrett, 1999326. Alexander Lange Jensson Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Feb 1849 , Stavanger, Rogaland, Norge; døde 6 Apr 1906, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet cirka 1906, Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Forfatter, amtmann, Forfatter og Amtmann
{geni:about_me} '''Alexander Lange Kielland''', født 18. februar 1849, fødested Stavanger, Rogaland, død 6. april 1906, dødssted Bergen. Forfatter.
==English summary==
Alexander Lange Kielland (Norwegian pronunciation: [XlXksXndXr XlXXXX XçXlXXn]) (18 February 1849 X 6 April 1906) was one of the most famous Norwegian authors of the 19th century. Born in Stavanger, Norway, he grew up in a rich merchant family.[1] Even though he was born rich he had a sincere affection for the less fortunate. And he treated his workers well when he was a factory owner. He remained a spokesman for the weak and a critic of society throughout his time as a writer. Among his most famous works are the novels Garman & Worse (1880), Skipper Worse (1882), and Poison (Gift, 1883). His short stories are also well known.
==Biografi==
Foreldre: Rentier og konsul [http://www.geni.com/people/Jens-Kielland/6000000003665506693 Jens Zetlitz Kielland] (1816X81) og [http://www.geni.com/people/Christiane-Kielland/6000000003665343981 Christiane Lange] (1820X62). Gift 18.9.1871 med [http://www.geni.com/people/Beate-Kielland/6000000006589193128 Beate Ramsland] (27.12.1850X19.3.1923), datter av kjøpmann Peder Endresen Ramsland (1813X77) og Pernille Seglem (1820X53). Sønnesønns sønn av Gabriel Schanche Kielland (1760X1821); dattersønn av Alexander Lange (1792X1867; se NBL1, bd. 8); søstersønn av Jacob Otto Lange (1833X1902); bror av Kitty L. Kielland (1843X1914); fetter av Axel Christian Zetlitz Kielland (1853X1924; se NBL1,bd. 7), Gunnar Lange (1855X1915) og Valentin Axel Kielland (1866X1944); far til Jens Zetlitz Kielland (1873X1926; se NBL1, bd. 7); farfar til Axel Zetlitz Kielland (1907X63); farbror til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866X1926); filleonkel (fars fetter) til Anders Lange (1904X74); grandonkel (farfars bror) til Jacob Christie Kielland (1897X1972) og Else Christie Kielland (1903X93); svoger til Olaf Skavlan (1838X91); svigerfar til Vilhelm Krag (1871X1933).
Alexander Kielland var en av forgrunnsfigurene i 1880-årenes realistiske tendensdiktning. Av de norske forfatterne var det han som klarest og mest konsekvent levde opp til den danske kritikeren Georg Brandes' krav om å sette problemer under debatt. Det skjønnlitterære forfatterskapet, som strekker seg over 12 år, er preget av en sterk indignasjon over sosiale skjevheter, klassehovmod, dobbeltmoral og religiøst hykleri. XNyttepoesiX kalte Kielland sin diktning. Han var en skarp observatør og en kvass satiriker som førte en lett og elegant penn. Som person var han aristokrat til fingerspissene, en lapsete livsnyter og et selskapsmenneske med stor sans for bordets gleder, en væremåtesom stod i kontrast til hans sosialt bevisste diktning. Han hadde da også dårlig samvittighet fordi han levde så godt og følte at han stod Xi Fløielsjakke ved siden af sit VerkX. De indre spenninger som dette medførte, kan også leses ut av hans verk.
Kielland var patrisier både av ætt og i opptreden. Slekten stammet fra Sokndal i Dalane. Handelshuset ble grunnlagt midt på 1700-tallet, da tippoldefaren Jacob Kielland kom til Stavanger og tok handelsborgerskap. Her giftet han seg med en prestedatter og flyttet inn i et hus med 18 værelser. Firmaet ekspanderte raskt, og ved sin død var han byens rikeste mann. Med sin europeiske orientering og sine litterære interesser satte Jacob standarden for den dannelse og de forfinede omgangsformer som kom til å prege familien helt frem til dikterens tid. Under sønnen Gabriels ledelse ble bedriften en av de ledende innenfor skipsfart og skipsbygging. Han oppførte landeiendommen Ledaal (modell til Sandsgaard i Kiellands romaner), som med god grunn er blitt knyttet til Kiellands diktning, selv om han aldri bodde der.
Handelshuset ble drevet videre av de to yngste sønnene, med Jacob Kielland d.y. som den ledende. Det er han som er modellen til Gammelkonsulen i Kiellands romaner. Han var nøktern og arbeidsom og en utpreget forsiktig forretningsmann. I hans tid ble firmaets aktivitet likevel forskjøvet fra handel til spekulasjon i verdipapirer; ved hans død 1863 opphørte firmaet å eksistere som handelshus, og barna fordelte formuen mellom seg. Hans sønn og dikterens far,Jens Zetlitz Kielland, levde som rentier, men var likevel en av byens mest betrodde menn. Han var gift med prestedatteren Christiane Lange, en livsfrisk og vakker kvinne som sjarmerte alle. I foreldrehuset ved Breiavatnet i Stavanger ble Alexander født som den tredje av ekteparets 7 barn. Han elsket sin mor over alt på jord, og det var et stort slag for ham da hun døde i barselseng like før han fylte 13 år. Vel ett år senere giftet faren seg på nytt, men forholdet mellom Alexander og stemoren forble anspent. Forholdet til faren var preget av ambivalens og spenninger. Faren var meget religiøs, kongetro, pliktoppfyllende og konservativ, men hadde liten sans for forretninger. Helst ville han ha vært kunstner eller håndverker; han spilte piano og syslet med maling og treskjæring. Disse interessene medførte at han stilte seg åpen overfor sønnens dikterambisjoner. Ellers var han nokså moralistisk og kunne virke både pirkete og belærende på sine sønner, og selv om Alexander så opp til og elsket sin far, lot han seg irritere av den belærende tonen.
I glansen av fordums storhet vokste Kielland opp. Han var uhyre slekts- og tradisjonsbevisst. Familieøkonomien var fortsatt solid og oppveksten preget av trygg velstand og visshet om å befinne seg øverst på samfunnsstigen. Dikteren bevarte sin respekt for og kjælighet til forfedre og handelshus, også etter at han var blitt radikaler og en av Georg Brandes' trofaste disipler i Norge, og som flere forskere (bl.a. Olav Storstein og Johs. Lunde) har påvist i detalj, er skildringen av utviklingen til handelshuset Garman i hans Stavanger-romaner tuftet på det kiellandske handelshus.
Etter 12 års latinskole, et skoleslag han senere skulle komme til å hudflette i romanen Gift, ble Kielland student i Christiania høsten 1867. Da hadde han allerede i ett år vært hemmelig forlovet med Beate Ramsland, som var av haugianerslekt. Den kunnskap forlovedens bakgrunn gav ham, kom han senere til å utnytte i sin diktning, fremfor alt i Skipper Worse. 1871 ble han cand.jur. med middelmådig karakter (haud). I studietiden engasjerte han seg heller lite i de heftige politiske stridighetene som preget studentmiljøet. Han hadde i det hele tatt liten sans for Christiania. Med Johs. Lundes ord levde han et liv for Xnedrullede gardinerX, leste meget og fordypet seg bl.a. i Heinrich Heines diktning og Søren Kierkegaards filosofi, som begge skulle få stor innvirkning på hans forfatterskap.
Etter avsluttet eksamen reiste Kielland hjem, giftet seg og kjøpte Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og drev det i 9 år. Beate var vakker, sjarmerende og kvikk i replikken og hadde stor sans for selskapelighet, men det kom tidlig til gnisninger i ekteskapet, noe man mener skyldtes mangel på åndelig fellesskap. I løpet av tre år (1873X76) fødte hun tre barn, og 1882 fikk ekteparet sitt fjerde og siste. Kielland gikk med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerket seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gav ham også mange lærerike erfaringer som han senere skulle utnytte i sitt forfatterskap.
Vel så mye tid brukte han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene. Han fulgte grundig med i aviser og tidsskrifter og leste moderne utviklings- og moralfilosofi og kunstteoretiske, pedagogiske og litteraturhistoriske verker. Av skjønnlitteratur leste han bl.a. Bjørnson, J. P. Jacobsen, Holger Drachmann, Flaubert og brødrene Goncourt. Alt dette fikk betydning for hans åndelige utvikling, men særlig viktig ble verkene til Charles Darwin, JohnStuart Mill og Georg Brandes. Fra 1872 leste han alt den siste publiserte. For Kielland var dette en viktig brytningstid. Drømmen om selv å bli forfatter modnet, men han følte seg usikker på om han hadde de nødvendige litterære talenter og fryktet at han Xbesidder mere kritik enn fantasiX.
Etter hvert opplevde Kielland sitt miljø som temmelig snevert. Stavanger var en liten provinsby, og han følte seg isolert og temmelig alene med sine tanker. Våren 1878 tok han det avgjørende valg. I hemmelighet pakket han sine kofferter, og i mai brøt han opp fra teglverket, forlot kone og tre barn og drog til Paris X for å bli dikter. Det var en dristig avgjørelse. Forholdene for næringsvirksomhet var ikke så gode som tidligere. Det kunne tale for at hanburde ha holdt seg hjemme og skjøttet sin bedrift. På den annen side kunne det gi støtet til å finne på noe annet. Men til da hadde han ikke hatt én eneste linje på trykk, så en god porsjon selvtillit må han ha hatt. Valget visteseg å være lykkelig. Oppbruddet ble starten på en dikterisk raptus som bare Holbergs kan måle seg med. I juliheftet 1878 av Nyt norsk Tidsskrift ble enakteren Paa Hjemveien offentliggjort, og i løpet av de neste 7 1/2 år utgav Kielland i alt seks romaner, seksten novelletter og fire scenestykker, samt flere artikler og småstykker i aviser og tidsskrift.
Paa Hjemveien er et problemstykke som i Kierkegaards ånd stiller menneskene overfor et krav om å være i sannhet. Med sine angrep på løgnaktighet og dobbeltmoral, den sterke kvinneskikkelsen i sentrum og den beske utleveringen av presteskapet inneholder den nøkkelen til flere av hans senere bøker. Stykket vakte oppsikt og ble mye diskutert. Omtrent samtidig sendte Kielland inn et par noveller, samt et reisebrev til Dagbladet, men først året etter fikk han sitt litterære gjennombrudd med en liten samling Novelletter, som gav gjenlyd i hele Norden. Samlingen ble påbegynt i Paris, der han oppholdt seg et halvt års tid, for det meste i eget selskap, mens han vaklet mellom tvil og tro med hensyn til sin planlagte dikterkarriere. På et ball i Versailles møtte han Bjørnson, som lot seg begeistre av Kiellands apparisjon: XHan var den stauteste og vakreste mand blandt alle disse tusen [...] han var da mindst en kongelig prins fra et fjernt sneland.X Men Kielland syntes Bjørnson var noe forbeholden i sin ros da han leste opp fra tekstene sine under et middagsselskap. Da han på hjemveien fra Paris møtte den legendariske forleggeren i dansk Gyldendal, Frederik Hegel, i København og forela ham samlingen med novelletter, skulle det imidlertid vise seg at Bjørnson hadde anbefalt ham på det varmeste. Hegel ville gjerne anta boken, og vinteren 1879 skrev Kielland novellettene ferdig. Samlingen utkom 1. mai og regnes som forfatterens egentlige debut. I november året etter kom Nye Novelletter.
Som genre var novelletten en nyskapning i norsk litteratur X en kort, poengtert fortelling som med utgangspunkt i en enkelt hendelse, et tilfeldig møte eller et tankestreif kaster lys over et sosialt problem, antyder politiske motsetninger, karakteriserer typer og personer. Stilen er impresjonistisk, formen munter og spøkefull. Noen av dem er rene humoresker, skrivekunst for skrivekunstens egen skyld, mens andre, de vektigste og mest kjente, hvorav de fleste er å finne i den andre samlingen, som f.eks. Balstemning, Siesta, En god Samvittighed, samt den allegoriske Torvmyr, har en satirisk og sosialkritisk dimensjon.
Både Bjørnson og brødrene Brandes, som Kielland var blitt kjent med i København, la press på ham for å få ham til å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kom klarere til uttrykk. Sommeren 1879 flyttet familien til Malde, og her begynte Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse. Etter fem måneders intens skriving sendte han inn manuskriptet til Hegel, som ble dypt imponert. I slutten av april forelå boken, som ble en litterær begivenhet og brakte Kiellands navn på alle litterært interesserte menneskers lepper.
Garman & Worse er en kollektivroman, der hele fremstillingen er konsentrert om det garmanske handelshus. XJeg har så mange folk og alle vil de spille hovedrollen,X skrev Kielland til Brandes. Handelshuset omfattes med sympati, ogingen av medlemmene blir utlevert annet enn gjennom en mild ironi som rammer all menneskelig dårskap. Handlingen utspiller seg i samtiden. Handelshuset er på nedtur, og konflikten mellom dem som vil holde på gamle konvensjoner, og dem som går inn for noe nytt, står sentralt. Dette settes særlig på spissen i forholdet mellom kjønnene. Her stiller forfatteren seg på parti med den gryende kvinnebevegelsen. En av de kvinnelige romanfigurene blir et tragisk offer for gamle fordommer, en annen er sterk nok til å sette seg opp mot det gamle patriarkalske samfunnets kvinnesyn. Hun skaffer seg en utdannelse og frir selv til den mannen hun vil ha.
Romanen fremstiller ikke alt nytt som godt. Den gamle tids klasseskiller blir nok tydelig markert, bl.a. gjennom kontrasten mellom Garman-familiens patrisiervilla og fattigstrøket West End, og ikke minst gjennom den berømte kirkegårdsepisoden, der gammelkonsulen og en fattigjente følges til graven samme dag. Men i bunn og grunn har forfatteren mye godt å si om de gamle handelsmatadorene. De tok ansvar for arbeiderne sine og stod for verdier X gavmildhet, ærlighet, rakryggethet X som er i ferd med å forsvinne i takt med at en ny, griskere og mer hensynsløs kapitalistklasse er på vei oppover. Det er disse forfatteren svinger pisken over, men i enda høyere grad embetsstanden, især presteskapet, som karikeres grovt og blir gjenstand for blodig satire.
I Garman & Worse kommer impresjonistisk stilkunst og realistisk XindignasjonspoesiX til full utfoldelse. I det meste og beste han utgir senere, holder han fast ved denne skrivemåten. Romanen skriver seg inn i den europeiske realismetradisjonen og viser innflytelse fra Balzac, Dickens og Turgenjev, delvis også fra Zola, som Kielland hadde et ambivalent forhold til og beskyldte for å bedrive XGodtkjøbsrealismeX.
Kielland er ingen forkynner. Fortrinnsvis kommer den sosiale tendensen frem gjennom handling, personskildring og symbolikk. Her dyrker han gjerne kontrastens kunst og stiller ulike miljøer og karakterer opp mot hverandre. Hans prosa er scenisk med hyppig bruk av dialog og samtale. Personene blir gjerne beskrevet ved hjelp av noen få karakteristiske trekk, gjerne knyttet til utseende og påkledning, som formidler noe om deres indre. I det hele er Kielland opptatt av detaljer som kan si noe om større helheter. XPars-pro-totoX (del for helhet) er en stilfigur han ofte anvender. Personene fremstår oftest som typer. Kiellands styrke er ikke den dybdeborende psykologiske analyse, det er samspillet mennesker imellom som opptar ham. I nyere forskning er det blitt pekt på at hans romaner har klare melodramatiske trekk, for øvrig i likhet med Balzacs og Dickens', noe som springer ut av en fornemmelse av at gamle verdier er i ferd med å rase sammen og etterlate menneskene i et moralsk tomrom.
Et par måneder etter Garman & Worse kom For Scenen, som inneholder tre skuespill, foruten det tidligere publiserte Paa Hjemveien, byråkrati-satiren Hans Majestæts Foged og lystspillet Det hele er Ingenting. Samme år kom også Nye Novelletter. Deretter gikk Kielland i gang med å strekke kjølen til en ny roman, Arbeidsfolk, som forelå i april 1881. Det er et av forfatterens krasseste tendensverk med voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vaktestor oppstandelse og skaffet ham mange fiender. Selv Brandes og Bjørnson mente at agitasjonen tok overhånd på bekostning av diktningen.
I januar samme år døde faren, og Kielland solgte teglverket. Tilknytningen til Stavanger var ikke lenger så sterk, og i mars drog han til København for å undersøke muligheten for å slå seg ned der. I juni flyttet hele familien inn i villaen Hjortevang i København, der de ble boende de nærmeste to år. I København ble Kielland mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og pleide hyppig omgang med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen. Til tross for utstrakt selskapelighet med mye whisky og mange sene nattetimer X Kielland var en stor selskapsløve og en stor begersvinger X utfoldet han i disse årene en imponerende arbeidsaktivitet. Fra 8. juni til 25. augustskrev han romanen Else, nok et krasst tendensverk, denne gang med handlingen lagt til Stavanger, om en fattig, foreldreløs pike som blir forført av en konsul og får et dypt tragisk endelikt idet hun blir funnet død i fengselet første juledag. Her angriper forfatteren hyklerisk godgjørenhet og gir en naturalistisk skildring av fattigdom og elendighet. Samtidig tar han et oppgjør med sin egen klasse. Med utgivelsen av Arbeidsfolk og Else stod Kielland frem som en bannerfører innenfor den radikale falanks. Ingen var lenger i tvil om hvor han hørte hjemme.
Kielland fortsatte å skrive som en rasende. Etter en kort pause gikk han i gang med Skipper Worse, som han gjorde unna på tre måneder. Romanen, som utkom i juni 1882, har gått over i litteraturhistorien som forfatterens mest populære, lest og beundret av stadig nye generasjoner. I samtiden ble den vel mottatt i alle kretser, også blant høyrefolk, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp motdenne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse. Men forfatteren har også et skarpt blikk for de negative sidene ved haugianismen, især slik den har utviklet seg under nye og mer pengeorienterte medlemmers lederskap. I det hatefulle portrettet av Madam Torvestad utstilles pengebegjær og religiøst hykleri i en tid da haugianismen, ifølge fortelleren, hadde mistet myeav sitt indre liv og forfalt til Xoverfladisk religiøsitetX og Xoffisiell skinnhellighetX. Med besk satire utleveres den nye tids haugianere som mer nyrike enn nyfrelste. Som en Kielland-forsker har uttrykt det, er Xdet mer sild enn salighet i Stavanger-pietistenes 'fromme ønsker'. De snyter på saltet like ivrig som de snakker om Zion. I det hele tatt bryr de seg nok mer om fisk enn om frelseX.
Kort etter Skipper Worse sendte Kielland ut To Novelletter fra Danmark, der han viser frem de to sidene ved sitt fortellertalent, den artistiske i Trofast og den satiriske i Karen. Især den siste er blitt en gjenganger i antologier og skolestuer. 1883 fulgte romanen Gift, skoleklassikeren over alle, som ble skrevet på strak arm den siste våren i København. Her leverer han nok et angrep på hykleri og dobbeltmoral, denne gang innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen er mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen X her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde. Overordnet kan romanen sies å handle om ytre tvang i motsetning til indre dannelse, om å leve et liv i løgn mot å leve et liv i sannhet. De to hovedpersonene, Wenche Løvdahl og hennes sønn Abraham, er begge i utgangspunktet idealistiske og opprørske, men de ender med å gå på akkord med sine idealer. Tydeligst er det i tilfellet Abraham, som tidlig lar seg knekke av den bastante undertrykkelsen hjemme og på skolen. Gift slo også ned som en bombe, i alle fall i Stavanger, der bokhandlerne nektet å selge en så ugudelig bok.
Sammen med Gift danner oppfølgerne Fortuna (1884) og Sankt Hans Fest (1887) en trilogi der Abrahams karakterutvikling står i sentrum. Det er en studie i karakterforfall og taperpsyke, en skildring av hvilke fatale følger en autoritær oppdragelse får for en person som ikke er i stand til å holde fast ved det beste i seg selv, og som ender i unnfallenhet, servilitet og moralsk oppløsning. Bøkene er ujevne, men interessante, ikke minst sett fra en biografisksynsvinkel. Abraham var ifølge Kielland selv tenkt som et negativt selvportrett: Xmin ulykkelige Dobbeltgjænger, fra hvem jeg kun med store Anstrængelser og ved mange Lykketræf har holdt mig klarX. Med sin krasse kritikk av de nye kapitalistene (Fortuna) og sitt oppgjør med religiøst hykleri (Sankt Hans Fest) føyer de dessuten nye elementer til forfatterens engasjerte samfunnsdiktning. Miljøskildringen påkaller også interesse. Sammen med de foregående Stavanger-romanene og den etterfølgende Jacob (1891) danner de en historisk serie som gir et levende, innsiktsfullt og bredt sammensatt bilde av 1800-tallets Stavanger og de store sosiale og økonomiske endringenes innvirkning på den enkeltes sinn.
Da Kielland vendte tilbake fra København sommeren 1883, kom han hjem til et Stavanger preget av alvorlige økonomiske kriser, der det ene handelshus etter det annet stod for fall. Inntrykkene av dette har satt sine klare spor i Fortuna, som ifølge ham selv var en bok om XPenge og PengemoralenX. Selv hadde han også pengesorger. Inntektene fra hans forfatterskap var fallende, og han ble avhengig av lån, noe som ikke var så lett å skaffe. Han levde fortsatt på stor fot. Ekteskapet var i ferd med å slå sprekker, og ektefellene levde i lange perioder fra hverandre. Han interesserte seg for andre kvinner, men levde ikke noe lastefullt liv. Kielland var ingen libertiner, selv om han i en viss forstand var tilhenger av fri kjærlighet. Han fikk alkoholproblemer, la kraftig på seg og var plaget av XsnorkesykeX. Han forsøkte å gjøre noe med dette og ble opptatt som medlem i en avholdslosje januar 1885. Samme år søkte Bjørnson og Lie Stortinget om diktergasje for Kielland, men forslaget ble forkastet med 60 mot 49 stemmer. En av hovedtalerne mot var Kiellands bysbarn, presten og venstremannen Lars Oftedal, som oppfattet hans diktning som strittugudelig. Forslaget ble fremsatt på nytt de to etterfølgende år, men ble forkastet begge ganger. Dette var en sterkt medvirkende årsak til at venstrepartiet ble splittet i et XbondevenstreX og et XbyvenstreX.
1886 utkom romanen Sne, der Kielland på nytt tok opp motsetningen mellom liv og lære innenfor statskirkekristendommen, med sammenblandingen av politikk og religion som et hovedmotiv. Kort etter utgivelsen reiste han med familien til Frankrike og slo seg ned i landsbyen Cernay-la-Ville like utenfor Paris, der hans søster Kitty bodde. Her ble Sankt Hans Fest skrevet. Komedien Professoren fra 1888 tar opp lignende problemer. Tidligere hadde han utgitt lystspillene Tre Par, et muntert innlegg i den pågående sedelighetsdebatten, og Bettys Formynder, der han ikke bare driver gjøn med levebrødspolitikere, men også med etterplaprere blant hans egne radikale meningsfrender, som gjør hva dekan for å oppfattes som frigjorte.
Både romanen og skuespillene er uttrykk for en mer desillusjonert holdning hos Kielland. Han hadde skaffet seg et ry som radikal forfatter, men han var skuffet over resultatene. Samfunnet hadde ikke utviklet seg i den retning hanhadde håpet på. I ly av den demokratiske utviklingen hadde det vokst frem en ny klasse av oppkomlinger med noen holdninger og en livsstil som aristokraten Kielland følte seg frastøtt av. Hans Jæger og bohemen hadde han en viss forståelse for, men han syntes de la alt for stor vekt på det seksuelle. Og 1890-årenes nyromantikk stod tendensdikteren Kielland fremmed overfor. Slike følelser og tanker tumlet han med under Frankrike-oppholdet, samtidig som han hadde pengesorger og de fysiske følgene av hans levemåte ble stadig mer merkbare. Uansett hva årsakene kunne være, dikteråren syntes å være i ferd med å tørke inn.
Sommeren 1888 vendte familien Kielland tilbake til Stavanger. Om høsten gikk han i gang med å iverksette planer om å stifte en ny avis med seg selv som redaktør. Stavanger Avis begynte å utkomme vinteren 1889, og som redaktør forsøkte Kielland å gjøre den til et organ for det rene Venstre. I brev legger han ikke skjul på at det var pengemangel som satte ham på ideen, men avisens innhold viser at han også hadde alvorlige hensikter. Selv bidrog han flittig med artikler av ulikt slag, populærfilosofi, naturskildringer og ikke minst skarpe polemiske innlegg, der radikaleren avslører maktmisbruk og maktbrynde lokalt og på landsplan. 1891 utgav han et utvalg av disse artiklene under tittelen Mennesker og Dyr. Samme år kom hans siste skjønnlitterære bok, romanen Jakob, der han gir et nådeløst portrett av den nye tids oppkomlinger, i skikkelse av husmannsgutten Tørres Snørtevold, som starter med å stjele 10 øre fra kassen og ender som en allmektig, men opportunistisk politiker og forretningsmann.
Som forfatter og kulturpersonlighet var Kiellands stjerne dalende. Hans lesere og meningsfeller syntes å ha glemt ham, og i hjembyen så man skjevt til ham. På 40-årsdagen 18. februar 1889 mottok han ikke et eneste telegram. I tillegg hadde livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer. Innsatsen og engasjementet i redaktørstillingen til tross, årene omkring 1890 var en gedigen nedtur for den feterte forfatteren. De senere år var han også sterkt plaget av sykdom, bl.a. led han av søvnapné (åndedrettsstans under søvn), noe som medvirket til konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse. Senere fikk han også sukkersyke. De siste årene av sitt liv var han derfor en trett og merket mann, plaget av bekymringer og stigende mismot.
1891 ble byens radikale sønn, som hadde gjort seg bemerket med sin krasse kritikk av embetsstanden, utnevnt til borgermester i Stavanger og 1902 til amtmann i Romsdals amt. Han hadde store økonomiske forpliktelser og måtte ha noeå leve av. Sine personlige problemer til tross skjøttet han de to offentlige embetene med flid og dyktighet. I fritiden studerte han historie, og 1905 utgav han Omkring Napoleon, som han dediserte til statsminister Christian Michelsen. Boken er preget av stor beundring for keiseren, men regnes som relativt mislykket. De siste årene var Kielland innlagt på Bergens kommunale Sygehus en rekke ganger. Her døde han 6. april 1906.
Kielland var omstridt i sin samtid, men er senere blitt aktet som en av Xde fire storeX under XDet moderne gjennombruddX. I den omfattende sekundærlitteraturen om ham har man vekselvis lagt vekt på hans stilistiske mesterskap og hans samfunnskritiske engasjement. Hans posisjon i litteraturhistorien og som pensum i skolesammenheng har vært urokkelig, men interessen for hans forfatterskap har variert opp gjennom tidene. Særlig stor har den vært i tider preget av engasjert diktning, som f.eks. i 1930- og 1970-årene. Under 150-årsjubileet for Kiellands fødsel 1999 ble dikteren og hans verk på nytt gjenstand for stor oppmerksomhet.
Alexander Kielland var en stor brevskriver som korresponderte flittig med familiemedlemmer, forleggere og tidens intelligentsia. Også i brevene formulerte han seg med stil og eleganse. Det er kommet flere utgaver med hans brev, reisebrev og artikler i Stavanger Avis.
==Verker==
* Paa Hjemvejen, skuespill, 1878
* Novelletter, 1879
* Nye Novelletter, 1880
* For Scenen. Tre Smaastykker, 1880
* Garman & Worse, roman, 1880
* Arbeidsfolk, 1881
* Else. En Julefortælling, 1881
* Skipper Worse, 1882 (fjernsynsserie, regi Tore Breda Thoresen, 1968)
* To Novelletter fra Danmark, 1882
* Gift, 1883
* Garman & Worse, skuespill (sm.m. E. Brandes), 1883
* Fortuna, 1884 (fjernsynsserie, regi A. B. Brunvold og E. Skolmen Ryg, 1993)
* Sne, 1886
* Tre Par, skuespill, 1886
* Bettys Formynder, skuespill, 1887
* Sankt Hans Fest, 1887 (filmatisert 1947, regi Toralf Sandø)
* Professoren, skuespill, 1888
* Forsvarssagen, 1890
* Jacob, 1891 (filmatisert som Tørres Snørtevold, regi Tancred Ibsen, 1940; i Sverige som Jakobs stege, regi Gustaf Molander, 1942)
* Mennesker og Dyr, 1891
* Omkring Napoleon, 1905
===Andre utgivelser===
* Breve Fra Alexander L. Kielland. Udgivne af hans Sønner, 2 bd., 1907
* Samlede verker, standardutgave ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes, 1919
* Brev, utg. av F. Bull, 1950
* Brev 1869X1906, utg. av J. Lunde, 1978X81
* Agerhøns med Champagne. Opptegnelser til en selvbiografi, utg. av Ø. Anker, 1983
* Artikler fra Stavanger Avis 1889 (En svøbe for byen, En fornøielse for landet, Landet på ende), utg. av E. O. Risa, 1983X85
* Løvene i Fontainebleau. Reisebrev og novelletter fra Paris, utg. av O. Apeland, 1992
* To par. Brevvekslingen mellom Alexander L. Kielland og Louise og Viggo Drewsen, utg. av T. Obrestad, 1998
==Kilder og litteratur==
* Biografi i NFL, bd. 3, 1892
* M. Schjött: Alexander Lange Kielland. Liv og værker. Et fem og tyve aars minde. 1879X1904, 1904
* G. Gran: Alexander Kielland og hans samtid, Stavanger 1922
* B. Kielland: Min far Alexander L. Kielland. Belyst ved erindringer og breve, 1929
* Bjørnstjerne Bjørnson: Breve til Alexander Kielland, 1930
* A. H. Winsnes: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
* F. Bull (red.): Georg og Edvard Brandes' brevveksling med Bjørnson, Ibsen, Kielland, Elster, Garborg, Lie, 1939X41
* d.s.: Omkring Alexander L. Kielland, 1949
* O. Storstein: Kielland på ny. Alexander Kielland og hans diktning i lys av vår tid, 1949
* N. E. Bährendtz: Alexander Kiellands litterära genombrott, Stockholm 1952
* J. Lunde: Handelshuset bak Garman & Worse. Jacob Kielland & søn, Bergen 1963
* W. Dahl: Garman & Worse i nærlys, Bergen 1967
* J. Lunde: Alexander L. Kielland. Verdiarv og budskap. Garman & Worse, Skipper Worse, 1970
* O. Apeland: Alexander L. Kiellands romaner. Kunstnerisk stil og metode, 1971
* W. Dahl: Garman & Worse i nærlys og perspektiv, Bergen 1973
* J. Riis: Alexander L. Kielland. Mennesket bak dikteren, 1973
* J. Lunde: Liv og kunst i konflikt. Alexander L. Kielland 1883X1906, 1975
* B. Hallgren: Skitt eller kanel. Omkring Alexander L. Kielland. Åren 1878X1906, Stockholm 1987
* M. Nag: Nytt lys over Alexander L. Kielland, 1990
* T. Obrestad: Sannhetens pris. Alexander Kielland. En beretning, 1996
* E. O. Risa: Mannen i speilet. Alexander L. Kielland i Stavanger 1888X1902. En nedtur, 1999
* H. H. Skei (red.): Disharmoniens dikter. Alexander L. Kielland ved 150, 1999
* A. M. Andersen og H. Gujord (red.): Å lesa Kielland. Rapport frå eit jubileumsår, Stavanger 1999
* T. Rem: Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets, 2002
==Eksterne linker==
* http://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland
* http://en.wikipedia.org/wiki/Alexander_Kielland
* http://www.snl.no/.nbl_biografi/Alexander_L_Kielland/utdypning327. Axel Christian Jensson Zetlitz Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 23 Des 1850 , Stavanger, Rogaland; døde 3 Apr 1851, Stavanger, Rogaland. 328. Axeliane Christine Jensdatter Zetlitz Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Jan 1852 , Stavanger, Rogaland; døde 16 Nov 1913, Oslo. 329. Tycho Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 25 Mar 1854 , Stavanger, Rogaland; døde 3 Mai 1904, Oslo. Notater:
{geni:occupation} Direktør av NTB
330. Dagmar Jensdatter Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Nov 1856 , Stavanger, Rogaland; døde 29 Sep 1931. 331. Jens Zetlitz Kielland (180.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Feb 1862 , Stavanger, Rogaland; døde 18 Feb 1862, Stavanger, Rogaland. 332. Olaf Weiss Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Mar 1848 , Kristiania; døde 13 Jun 1902, Washington, USA. 333. Alexander Lange Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Mai 1849 , Kristiania; døde 3 Mai 1890, Bergen. Notater:
{geni:occupation} Skipskaptein
334. Einar Anstein Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Jan 1851 , Kristiania; døde 3 Apr 1876, På briggen Ranger under selfangst. 335. Henrik Frithjof Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Apr 1853 , Kristiania; døde 29 Nov 1884, Kongshavn. 336. Erling Odd Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Jul 1854 , Kristiania; døde cirka Jun 1899, Australia. 337. Trygve Jørundssøn Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Feb 1856 , Kristiania; døde 14 Des 1890, Vancouver. 338. Ragnhild Christine Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Mar 1857 , Kristiania. 339. Finn Jørund Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Jun 1859 , Frydenberg i Østre Aker. Notater:
{geni:occupation} Boktrykker. Bosatt i Chicago, USA. Ugift
340. Alf Thorvald Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 25 Sep 1860 , Kristiania. 341. Valborg Alette Christiane (Janna) Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Apr 1862 , Kristiania. 342. Sverre Daniel Kildal Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Mar 1864 , Kristiania; døde 9 Feb 1894, Rio de Janeiro. 343. Sigrid Alette Duodecima Gjerdrum (181.Helene7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Jan 1866 , Kristiania; døde 16 Jan 1892, Kristiania. 344. Helga Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Des 1819 , Kristiania; døde 30 Apr 1881, Tromsø; ble begravet , Tromso, Tromsø, Troms, Norway. 345. Christiane Dorothea Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Nov 1844 , Kristiania; døde 19 Nov 1846, Kristiania. 346. Alexander Christinus Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Jun 1846 , Kristiania; døde 24 Nov 1862, Kristiania. 347. Jacob Emanuel Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Mai 1848 , Kristiania; døde 29 Mai 1922. Notater:
{geni:occupation} Bankier
348. Bertram Elias Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Mar 1851 , Kristiania; døde 6 Nov 1922. Notater:
{geni:occupation} Brandsjef
349. Jens Marinus Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Jul 1853 , Kristiania; døde 13 Okt 1902, Nordstrand. Notater:
{geni:occupation} Grosserer
350. Christine Lange Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Sep 1854 , Kristiania. 351. Elisa Christina Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Sep 1856 , Kristiania. Familie/Ektefelle/partner: Gustav Danelius. Gustav (sønn av Johan Fredrik Danelius og Thora Johanne Wold) ble født 8 Okt 1851 , Kristiania; døde 13 Okt 1930, Nøtterø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 520. Elisa Dybwad Danelius ble født 4 Nov 1880.
- 521. Thora Johanne Danelius ble født 14 Nov 1881; døde 4 Jun 1885.
- 522. Ragna Danelius ble født 9 Sep 1883.
- 523. Johan Fredrik Danelius ble født 30 Des 1884; døde 14 Sep 1906.
- 524. Bertram Danelius ble født 3 Apr 1886; døde cirka 1941.
- 525. Carl Gustav Danelius ble født 5 Nov 1887.
- 526. Thor Danelius ble født 17 Apr 1890.
- 527. Helga Holmboe Danelius ble født 17 Apr 1890.
352. Sophie Wilhelmine Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Jun 1858 , Kristiania; døde 9 Okt 1892, Rødenes prestegård. 353. Abel Margrethe Lefèvre Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Mai 1860 , Kristiania, Norway; døde 11 Sep 1942, Asker, Akershus, Norway. 354. Harald Theodor Alexander Dybwad (182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Mai 1863 , Kristiania; døde 26 Aug 1900, Davos. 355. Christine Castberg Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Jun 1854 , Kristiania. 356. Gunnar Anfin Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Sep 1855 , Gården Store O i vestre Aker; døde 28 Jul 1915, Argentina. Notater:
{geni:occupation} Professor i topografi ved nationaluniversitetet i La Plata
357. Alexander Lange, VI (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Des 1857 , På gården Store O i vestre Aker; døde 19 Des 1905, Valparaiso, Chile. Notater:
{geni:occupation} Ingeniør ved jernbaneanlegget mellom Chile og Argentina
358. Kaja Nathalie Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Mar 1861 , På gården Store O i vestre Aker. Notater:
{geni:occupation} Lærerinne
359. Eivind Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Sep 1863 , Vestre Aker; døde 10 Nov 1868. 360. Aagot Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Mar 1865 , Kristiania; døde 15 Sep 1874, Kristiania. 361. Margit Lange (183.Tycho7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 12 Jun 1871 , Kristiania; døde 2 Jun 1877, Kristiania. 362. Alfred Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Apr 1855 , Oslo, Norge; døde 12 Okt 1930, Oslo, Norge. 363. Christine Borghild Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jul 1856 , Oslo, Norge; døde 30 Apr 1919, Eidsvoll, Akershus, Norge. 364. Louise Gurithe Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Feb 1858 , Oslo, Norge. 365. Alexander Olaf Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Mai 1859 , Oslo, Norge; døde 25 Nov 1904, Vågan, Nordland, Norge. 366. Karen Harriet Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Okt 1860 , Oslo, Norge. 367. Kristiane Dagmar Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Jun 1862 , Oslo, Norge; døde 7 Aug 1927, Seattle, WA, USA. 368. Daniel Balthazar Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 28 Apr 1864 , Oslo, Norge; døde 4 Sep 1926, Sandefjord, Vestfold, Norge. Notater:
{geni:about_me} '''Kilde: http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11583
Daniel Balthazar Kildal'''-------------
Født: 28.04.1864
Stortingsaktivitet Periode Rep. nr. Valgkrets Stilling Parti
1907-09 1. suppleant Moss og Drøbak Politimester Venstre
Personalia:
Født 28.04.1864, Kristiania.
Sønn av advokat Peter Daniel Baade Wind Kildal (1816-1881).
Utdanning og yrke:
Student - Aars og Voss skole (1881)
Cand. jur. (1885)
Overretssakfører - Hadsel (1887-1902)
Adm. dir. - Hadsel sparebank (1892-1902)
Politimester - Follo (1902)
Sorenskriver - Bamle (1912)
Kommunalpolitisk aktivitet Periode Embete Valgkrets
1898-1901 ordfører Hadsel herredsstyre
1896-1898 ordfører Hadsel herredsstyre369. Helge Severin Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jul 1866 , Oslo, Norge; døde 1 Nov 1928, Adelaide, SA, Australia. 370. Michol Elinor Kildal (184.Christine7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 29 Des 1867. 371. Alexander Lange, VI (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Apr 1865 , Stavanger, Rogaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Postmester i Bodø
{geni:about_me} Alexander Lange
Son Of Bernt Otto Lange och Emilie Julie Henriette Lange (Schøyen)
Husband Of Johanne Marie Lange (Normann)
Father Of Gerd Ellen Ziesler
Living false
Birth Date 4/6/1865
First Name Alexander
Last Name Lange
Gender Male
Birth Location Stavanger, Rogaland, Norge
Manager Arnt Hals372. Peter Martin Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 29 Sep 1866 , Stavanger. Notater:
{geni:occupation} Skipsfører
373. Torkild Balthazar Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Jun 1868 , Stavanger. 374. Nathalie Elise Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Jun 1870 , Stavanger. Notater:
{geni:about_me} Etter ektemannens død ble hun ansatt som kontorsjef hos firmaet R. A. Idsøe i Stavanger.
375. Asta Emilie Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Jun 1872 , Stavanger. 376. Janna Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Des 1873 , Stavanger; døde 13 Jul 1891. 377. Clara Helene Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Apr 1876 , Stavanger. 378. Emilie Schøyen Lange (188.Bernt7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Aug 1880 , Stavanger. 379. E. Aas (189.Jacob7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. (Aus). [Gruppeskjema] [Familiediagram]
380. Elisabeth Lange (189.Jacob7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 26 Jul 1863 , Kongsberg. Familie/Ektefelle/partner: Gunvald Aas. Gunvald ble født 30 Mai 1861 , Haugesund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 528. Thekla Lange Aus ble født 4 Mar 1891 , Mont Clare, Pensylvania; ble døpt cirka 1900 , Oslo av Christopher Jansen; døde cirka 6 1975, Oslo.
381. Samuel Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Mai 1861 , Kristiania; døde 27 Sep 1928. Notater:
{geni:occupation} Høyesterettsadvokat i Oslo. Øverste sjef for Odd-Fellow-ordenen i Norge
382. Johannes Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Mai 1864 , Lilleelvdalen; døde 13 Jun 1916, Oslo, Norge; ble begravet 17 Jun 1916, Vestre Gravlund. Notater:
{geni:occupation} teolog og misjonær
Familie/Ektefelle/partner: Dagny Lie Heidenreich. Dagny (datter av Christian Fredrik Heidenreich og Ida Jeanette Lie) ble født 3 Mar 1867 , Stord; døde 23 Jun 1950. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
383. Maria Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Jul 1865 , Lille-Elvedalen. 384. Wilhelmine (Mimi) Christine Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Nov 1866 , Lille-Elvedalen; døde 6 Jul 1890. 385. Kristine (Kikki) Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka Jan 1868 , Lille-Elvedalen; døde cirka 1877. 386. G. Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 387. Gunhild Christiane Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Mar 1869 , Lille-Elvedalen. 388. Alexander Lange Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Jun 1870 , Lille-Elvedalen; døde cirka 1938. 389. Georga Johnson (190.Decima7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Sep 1871 , Lille-Elvedalen; døde 2 Jun 1893, Antwerpen. 390. Karl Oluf Jæger (194.Nils7, 111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1860. Notater:
{geni:occupation} Lensmann i Hadsel.
391. Hans Albrigt Albrikt Nilsen Jæger (194.Nils7, 111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1863; døde cirka 1875, 14 år gml.. 392. Julianna Jæger (195.Stinchen7, 111.Ole6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1839. 393. Andreas Mortensen Sommer Kjul (197.Morten7, 112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1861 , Kjul. Notater:
{geni:occupation} Gift med Anne etter Alexanders død. Dok:Hauglid Innflytterslekter til Vega (1981)
394. Anton Bech Mortensen Mortensen Kjul (Sommer) (197.Morten7, 112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Mar 1867; døde 10 Okt 1946; ble begravet , Vega. Notater:
{geni:occupation} Gårdbruker og fisker (Hauglid)
395. S. Mortensen (197.Morten7, 112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 396. Ole Martinus Haagensen (198.N.7, 112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Apr 1852 , Vega i Nordland Petter Dass bok s 97; døde 30 Mar 1898, Vestlofoten i Nordland. 397. Tøger Olaus Angel Haagensen (198.N.7, 112.Abigael6, 58.Nils5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 25 Mai 1856 , Vega i Nordland Petter Dass bok s 97; døde 21 Jul 1925, Vega. Notater:
{geni:occupation} Inderst og fisker
{geni:about_me} Av Sommer og Jægerætten (Hauglid)398. M. Hofstad (207.Martha7, 120.Knud6, 59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 399. H. Bruland (207.Martha7, 120.Knud6, 59.Jørgen5, 24.Knut4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 400. Julie Marie Vilhelmine Mathisen (210.Fredrika7, 127.Wilhelm6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Apr 1872 , Klosteret; døde 31 Mai 1913, Lønes, Finnvik. 401. Peter Kornelius Jæger Pedersen (213.Peder7, 128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 23 Jun 1882 , Slettjord, Herjangen. 402. Abraham Olsen (214.Ole7, 128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1885 , Kråkberg, Herjangen. 403. Anne Olsdatter (214.Ole7, 128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1898 , Kråkberg, Herjangen. 404. Jens Olsen (214.Ole7, 128.Benedicte6, 62.Peder5, 25.Nicolay4, 13.Kirsten3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 12 Mai 1899 , Kråkberg, Herjangen. 405. A. Heiberg (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 406. A. Normann (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 407. K. Blaauw (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 408. N. Knagenhjelm (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 529. C. Knagenhjelm
- 530. C. Knagenhjelm
409. B. Vedeler (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 410. C. Knagenhjelm (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 411. C. Poppe (216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 412. Nils Joachim Knagenheim Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 3 Jul 1847 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 9 Jul 1922, Brandbu. Notater:
{geni:about_me}
Nils og Petronelle hadde 5 barn, hvorav 2 døde som små.Nils giftet seg med Petronelle Cornelia Evensen 2 Jun 1877. Petronelle ble født 2 Jun 1851 , Røros, Sør Trøndelag, Norway; døde 25 Feb 1946. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 531. Ragna Christie ble født 12 Mar 1880 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway.
- 532. Edvard Christie ble født cirka 1885 , Hegre, Nord - Trøndelag, Norge.
- 533. Anne-Sofie Christie ble født 4 Aug 1887 , Hegre, Nord - Trøndelag, Norge; døde 9 Apr 1927.
- 534. ? Christie
- 535. ?? Christie
413. Edvard Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 26 Jan 1849 , Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 8 Mar 1920, Oslo, Noway. Notater:
{geni:about_me}
Edvard og Kristine hadde ingen barn.Edvard giftet seg med Kristine Marie Gotaas Kildal 29 Okt 1884, Akershus, Norge. Kristine ble født 31 Jan 1866; døde 10 Mar 1941, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
414. Catharina Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Sep 1850 , Levanger, Levanger, Nord - Trøndelag, Norge; døde 20 Feb 1935, Oslo, Norway. Catharina giftet seg med Johan Ludvig Nicolaysen 21 Sep 1871. Johan ble født 13 Sep 1832; døde 7 Apr 1907. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 536. Anne Sofie Nicolaysen ble født 9 Okt 1872; døde 26 Apr 1962, Oslo, Norway.
- 537. Peter Nicolaysen ble født 18 Feb 1874 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway; døde 27 Apr 1950, Gjøvik, Oppland, Norway.
- 538. Johanne Elisabeth Nicolaysen ble født 12 Sep 1875; døde 6 Sep 1940.
- 539. Katharine Louise Nicolaysen ble født 10 Jun 1877; døde 19 Jun 1878.
- 540. Sigrid Nicolaysen ble født 21 Sep 1879 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway.
- 541. Katharina Nicolaysen ble født 7 Sep 1883; døde 24 Jan 1884.
415. Ludvig Knagenhjelm Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Jul 1852 , Røros, Sør Trøndelag, Norway; døde 17 Des 1931. Notater:
{geni:occupation} Advokat
Ludvig giftet seg med Karen Sørentine Normann 16 Sep 1885, Sørfold, Folden, Nordland, Norge. Karen ble født 27 Mar 1863 , Folden, Folden, Nordland, Norge; døde 11 Mar 1936, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 542. Edvard Henrik Normann Henrik Christie ble født 18 Jun 1886 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 31 Jan 1958.
- 543. Johanne Regine Normann Christie ble født 24 Jan 1888 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 4 Apr 1984.
- 544. Henrik Magnus Normann Christie ble født 25 Okt 1893 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 25 Aug 1968.
- 545. Anne Sofie Knagenhjelm Christie ble født 23 Jul 1895 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 28 Apr 1987.
- 546. S. Christie
- 547. Guttorm Normann Normann Christie ble født 5 Apr 1899 , Bodin, Bodø, Nordland, Norge; døde 16 Jan 1964.
416. Anna Sophie Dorthea Wiese Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Des 1854 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge. Anna giftet seg med Knud Henrik Holtermann Lossius 18 Jul 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
417. Bolette Caroline Wiese Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1855 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge. 418. Harald Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Feb 1857 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 14 Nov 1901, Pittsburg, Oklahoma, USA. Notater:
{geni:about_me}
Harald døde ugift.419. Sara Stockfeldt Christie (217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Jun 1859 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 12 Okt 1948, Oslo, Norway. Notater:
{geni:about_me}
Sara var en engasjert politiker for Høyre. Hun reiste rundt i landet og holdt foredrag og stiftet Høyre-foreninger. Hun var drivkraften bak stiftelsen av Høyre-kvinnenes landsforbund, og var selv den første formann. Hun var innkallt som vararepresentant på stortinget ved flere anledninger. Hun satt i bystre og formannskap i Trondheim.
Sara døde ugift.420. Nils Joachim Knagenhjelm (218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Des 1858 , Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; døde 8 Jun 1940, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 15 Jun 1940, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Notater:
{geni:occupation} Godseier.
{geni:about_me} Kilde:
Illustrert Biografisk Leksikon: Nanna With, s.483
Norsk Personalhistorisk Tidsskrift 192, s.322Nils giftet seg med Magdalene Christine Faye 27 Aug 1885, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. Magdalene ble født 7 Okt 1863 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Jan 1924, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 8 Jan 1924, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 548. Cecilie Marie Faye Knagenhjelm ble født 28 Jul 1886 , Sogndal; døde 19 Jun 1979, Oslo, Norge.
- 549. Christen Knagenhjelm ble født cirka 1888.
421. Arthur Nicolay Sophus Knagenhjelm (219.Ludvig7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 19 Jun 1866; døde cirka 1938. Notater:
{geni:occupation} Advokat
Familie/Ektefelle/partner: Barbara Ihlen. Barbara ble født 16 Mar 1870 , Oslo, Norge; døde cirka 1953. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 550. Kai Ludvig Jakob Knagenhjelm ble født 28 Aug 1898 , Oslo, Norge; døde cirka 1987.
422. J. Smith (220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: J. Smith. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 551. Mathias Tybring Smith ble født cirka 1867; døde cirka 1943.
- 552. E. Butenschøn
- 553. Marius Smith ble født cirka 1868; døde cirka 1869.
- 554. Henrik Cecil Heiberg Smith ble født cirka 1870; døde cirka 1954.
- 555. Dagfinn Smith ble født cirka 1873; døde cirka 1940.
- 556. Edle Smith ble født cirka 1880; døde cirka 1965.
- 557. Hallgjerd Smith ble født cirka 1882; døde cirka 1955.
- 558. Dagbjørt Smith ble født cirka 1884; døde cirka 1960.
- 559. Henriette Brahde Smith ble født 9 Des 1891.
423. Theodor Wiese (221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Sep 1841 , Bergen; døde 2 Jan 1896, Christiania. Notater:
{geni:about_me} "Theodor Wiese was born on the 2nd September 1841 in Bergen. He studied Commerce at Andersonske Handelsinstitut and when he was 17 years old he began his professional career in his home city. After moving to Memeland then to Bilbao (Spain) - where he worked at Gerardo Mowinchel & Co. , a firm which had probably commercial contacts with Bergen and where Wiese gained a vast experience in internationl trade - he came to Oporto (Portugal). Inthis country he devoted himself to the import of Norwegian fish, mainly codfish. Then he called his cousin Krohn and both founded their Port company. In 1875 he left Portugal and five years later he sold his share to Krohn. However, he went on working in Norway for his ex-company as a commercial agent, and due to this activity sales developped enormously. In 1887 he was appointed vice-consul of Brazil in Christiania. On the 2nd January 1896 he died in thesame city."
http://www.krohn.pt/engine.php?cat=36Familie/Ektefelle/partner: Elise Wiese. Elise ble født 18 Jul 1851; døde 31 Okt 1878. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
424. J. Wiese (221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: I. Wiese. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
425. Helga Johanne Eide (222.Albertine7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Okt 1865 , Haugesund. Notater:
{geni:occupation} Provisor i Bergen.
Helga giftet seg med Thomas (Tom) Johannes Hans Lauritz Parr 27 Mar 1897, Bergen. Thomas ble født 13 Mai 1862 , Drøbak; døde 12 Aug 1935, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 563. Laura Parr, (Død som barn) ble født 29 Mar 1898; døde 17 Jan 1901.
- 564. Albert Eide Parr ble født 15 Aug 1900.
- 565. Dagmar Eide Parr ble født 13 Aug 1902.
- 566. Ludolf Eide Parr ble født 13 Feb 1905.
426. Johanne Margrethe Gran (224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Des 1849 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 15 Mai 1930, Bergen, Hordaland, Norge. Familie/Ektefelle/partner: G. Hanssen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Johanne giftet seg med Gerhard Henrik Armauer Hansen 27 Aug 1875, Bergen, Hordaland, Norway. Gerhard ble født 29 Jul 1841 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 12 Feb 1912, Florø, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
427. W. Gran (224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: J. Bøgh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 567. C. Gran Bøgh
428. G. Gran (224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Sømme. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
429. Gerhard von der Lippe Gran (224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Des 1856 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Apr 1925. Notater:
{geni:about_me} http://snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Gran/utdypning
Familie/Ektefelle/partner: Maren Elisabeth Bull Sømme. Maren ble født 30 Okt 1857; døde cirka 1930. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
430. Louise Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Jul 1860 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Des 1923, Oslo, Norway. Notater:
{geni:about_me} '''Louise Uchermann''' (Gran)
===Kilder===
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I104958&tree=IEA Louise Gran]Familie/Ektefelle/partner: Wilhelm Christian Uchermann, Dr.. Wilhelm (sønn av Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann, Dr. og E. Uchermann) ble født 23 Nov 1852 , Åmot, Hedmark, Norway; ble døpt 5 Jan 1853 , Åmot, Hedmark, Norway; døde 29 Feb 1929, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 568. Nelly Badille Benedicte Uchermann ble født 2 Des 1892 , Oslo, Norway.
- 569. M. Uchermann
431. Jens Johan Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Nov 1863 , Bergen, Hordaland, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Gran. Magdalene ble født 21 Mar 1867 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 570. Hans Knagenhjelm Gran ble født 27 Feb 1891 , Bergen, Hordaland, Norge.
- 571. Johan Gran ble født 11 Jun 1893 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1971.
- 572. Magdalene E. Gran ble født 18 Apr 1895 , Bergen, Hordaland, Norge.
432. Mathilde Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1864 , Bergen, Hordaland, Norge. 433. Honoria Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 3 Mar 1864 , Bergen, Hordaland, Norge. 434. Dagny Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1867 , Bergen, Hordaland, Norge. 435. Christian Fredrik Bonnevie Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1868 , Bergen, Hordaland, Norge. 436. Sophie Bolette Gran (227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1872 , Bergen, Hordaland, Norge. 437. Christian Olaus Ulrichson Busch (234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1859 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. 438. Hjalmar Ulrichson Busch (234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1863 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. 439. Hildur Busch (234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Mar 1865. Hildur giftet seg med Johan Christian Isdahl 17 Mar 1887, Bergen, Hordaland, Norway. Johan ble født 24 Aug 1855 , Bergen Station, Hordaland, Norway; døde 16 Mar 1928, Bergen Station, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 573. Anna Isdahl ble født 17 Okt 1894.
440. Ulrik F. Ulrichson Busch (234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1867 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. 441. Albert August Breiholm Barth (235.Hans7, 136.Ane6, 77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Jul 1848 , Kragerø, Telemark, Norge; døde 26 Okt 1877, København, Hovedstaden, Danmark. Familie/Ektefelle/partner: Augusta Elisabeth Vilhelmine Veel. Augusta ble født 18 Aug 1853 , København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 574. Erling Daniel Barth ble født 8 Mai 1881 , København, Hovedstaden, Danmark.
442. Samueline Margrete Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Mai 1821 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 31 Des 1895, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Samueline giftet seg med Samuel Mandrup Mandrup Bugge cirka 1852, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane. Samuel (sønn av Hans Samuelsen Bugge og Ranveig Johannesdatter Eickum) ble født 21 Feb 1823 , Øvre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 6 Jul 1907, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 575. J. Bugge
- 576. H. Bugge
- 577. R. Walaker
- 578. Hans Bugge ble født 9 Apr 1857 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 579. Ranveig Søvrine Bugge ble født 16 Feb 1860 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 580. Jens Bugge ble født 27 Okt 1862 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
443. Olava Marie Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Sep 1822 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 14 Feb 1905. Olava giftet seg med Carl Tullin Bjørnholdt 5 Des 1851. Carl (sønn av J. Bjørnholt og B. Tønnrsen) ble født 28 Aug 1815 , Kristiansand, Kristiansand, Vest - Agder, Norge; døde 15 Nov 1866, Luster, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 581. A. Bjørnholdt
- 582. Anna Bjørnholdt
444. Ove Christian Christian Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 4 Sep 1823 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Des 1823, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 445. Ove Christian Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1824 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1824, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 446. Samuel Mandrup Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Feb 1825 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 14 Des 1904, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet , Urnes Kirke, Luster, Sogn og Fjordane. Samuel giftet seg med S. Bugge cirka 1853. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 583. Jens Samuel Bugge ble født 22 Feb 1855 , Nedre Ornes, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1931, Nedre Ornes, Sogn og Fjordane, Norway.
- 584. S. Bugge
- 585. Anders Bugge ble født , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane.
- 586. A. Bugge
- 587. S. Bugge
- 588. J. Bugge
447. Ove Christian Daae Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Apr 1828 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 22 Feb 1904, Bodø, Bodø, Nordland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Amtskontorist etter først å ha vært Lensmann
Ove giftet seg med Anna Cathrina Eng 18 Aug 1855, Hadsel. Anna (datter av Christopher Engh og Kristine Madsen) ble født 6 Mar 1828 , Kristiania; døde 2 Apr 1907, Bodø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 589. A. Skauge
- 590. C. Bugge
- 591. C. Bugge
- 592. B. Bugge
- 593. Anna Catherina Bugge ble født 7 Mai 1856.
- 594. Christopher Engh Bugge ble født 10 Jun 1857.
- 595. Claudia Dorthea Mathilde Fredrikke Bugge ble født 4 Sep 1858.
- 596. Bartholomæus Michael Berg Bugge ble født 11 Apr 1861; døde 27 Des 1886, North Cove, Pacific, Washington, USA.
448. Hans Sigfrid Sigfred Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Feb 1830 , Urnes Stavkyrkje; døde 5 Mai 1914. Notater:
{geni:occupation} Lensmann i Borge i Lofoten. Senere Forlikskommisær samme sted., Lensmann, forlikskommissær
Hans giftet seg med Thea Helmine Solberg 28 Aug 1861, Hamarøy. Thea (datter av Sven Torgersen Solberg og A. Solberg) ble født 7 Okt 1840; døde 30 Aug 1883, Borge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 597. Sven Samuel Bugge ble født 26 Feb 1862 , Borge, Lofoten; døde 12 Apr 1902.
- 598. Ove Christian Daae Bugge ble født 28 Sep 1863 , Gimsøya.
- 599. Anna Birgitte Bugge ble født 5 Feb 1865 , Borge, Lofoten.
- 600. Carl Bjørnholt Bugge ble født 3 Mai 1866 , Borge, Lofoten.
- 601. Ovidia Hansine Bugge ble født 6 Jan 1868 , Borge, Lofoten.
- 602. Halvor Jeronimus Heyerdal Bugge ble født 7 Jun 1869 , Borge, Lofoten.
- 603. Thea Helmine Bugge ble født 1 Jan 1871 , Borge, Lofoten; døde, Borge, Lofoten.
- 604. Henrik Christian Irgens Bugge ble født 28 Jul 1872 , Borge, Lofoten.
- 605. Helga Bugge ble født 5 Jun 1874.
- 606. Axel Bugge ble født 4 Jan 1876 , Borge, Lofoten.
- 607. Ragna Bugge ble født 28 Feb 1878.
- 608. Sigfred Bugge ble født 19 Aug 1879 , Borge, Lofoten.
- 609. Borghild Bugge ble født 26 Nov 1880.
- 610. Trygve Bugge ble født 1 Des 1882 , Borge, Lofoten; døde 23 Des 1882, Borge, Lofoten.
- 611. H. Bugge
- 612. R. Bugge
- 613. B. Bugge
449. A. Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) A. giftet seg med Johanne Othilde Bergh 16 Jul 1859. Johanne (datter av C. Bergh og A. Bergh) ble født 6 Jan 1830 , Oksøy, Kristiansand, Vest - Agder, Norge; ble døpt 14 Jan 1830 , Fredriksvern; døde 31 Mar 1890, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 5 Apr 1890, Korskirken, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 614. Jens Samuel Bugge ble født 1 Mai 1861; døde 2 Okt 1903.
- 615. Cornelius Bergh Bugge ble født 27 Mai 1865 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Des 1934, Bergen, Hordaland, Norway.
- 616. J. Bugge
- 617. A. Jæger
- 618. E. Bugge
- 619. R. Bugge
- 620. J. Bugge
- 621. A. Bugge
- 622. Anna Harboe Friman Daae Bugge ble født 5 Mai 1867; døde 12 Apr 1950.
- 623. Ragna Bugge ble født 8 Jul 1873.
450. Jens Samuel Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Jan 1832 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 28 Jan 1860, Førde. Notater:
{geni:occupation} Førde
451. Michael Sundt Tuchen Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Okt 1833 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 12 Mar 1912, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. Notater:
{geni:occupation} Varemegler, Lensmann og varemegler
Michael giftet seg med Ingeborg Marie Heiberg 11 Nov 1860. Ingeborg (datter av Melchior Falch Heiberg og C. Liljedal) ble født 30 Aug 1835 , Sogndal, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 624. L. Bugge
- 625. J. Bugge
- 626. Laura Agathe Marie Kirstine Bugge ble født 21 Sep 1862 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
- 627. Jens Melchior Bugge ble født 21 Apr 1864 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge.
452. Anna Cathrine Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Jul 1837 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 12 Nov 1885. Familie/Ektefelle/partner: O. Erichsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
453. O. Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 454. Ludvig Daae Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Mai 1839 , Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Jan 1904. Notater:
{geni:occupation} Lærer og kirkesanger
Familie/Ektefelle/partner: Johanne Andersdatter Eikum. Johanne (datter av Anders Eickum) ble født 31 Aug 1832 , Hafslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 628. Jens Samuel Bugge ble født 11 Jun 1862 , Vang, Valdres.
- 629. Anne Harboe Friman Daae Bugge ble født 6 Feb 1864.
- 630. A. Bugge
- 631. M. Bugge
- 632. A. Bugge
- 633. J. Bugge
- 634. S. Bugge
- 635. A. Bugge
- 636. Amalia Jacobine Bugge ble født 21 Okt 1865 , Vang, Valdres.
- 637. Marie Olava Bugge ble født 31 Aug 1868.
- 638. Anders Bugge ble født 18 Jul 1870; døde 23 Jul 1870.
- 639. Johanne Bugge ble født 2 Jun 1871.
- 640. Synnøve Bugge ble født 11 Feb 1873.
- 641. Anders Bugge ble født 26 Jun 1875.
455. Albert Christopher Jersin Bugge (237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Jan 1841 , Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde cirka 1843, Urnes, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 456. C. Fasting (239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: R. Fasting. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 642. Michael Sundt Tuchsen Fasting ble født cirka 1879; døde cirka 1953.
- 643. B. Fasting
457. Gert Falch Heiberg (240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 31 Mai 1871 , Amla; døde 20 Nov 1944, Amla; ble begravet 25 Nov 1944, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Notater:
{geni:occupation} Godseier., bekjent museumsmann på Amble
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 644. Hans Herman Hjortdahl Heiberg ble født cirka 1904; døde cirka 2000.
458. Fredrik Adolf Heiberg (240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Nov 1872 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1940. Notater:
{geni:occupation} lege
{geni:about_me} '''Fredrik Adolf Heiberg'''
===Sources===
* arkivverket.no: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036718000647 Fredrik Adolf Heiberg]Fredrik giftet seg med Henriette Louise Krohg Brøgger 25 Mai 1900. Henriette ble født 17 Okt 1875 , Dverberg, Andøy, Nordland, Norway; døde cirka 1953. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 645. Ragnhild Heiberg ble født cirka 1875; døde cirka 1953.
- 646. Edith Marie Brøgger Heiberg ble født 1 Des 1901 , Bindal, Nordland, Norway; døde cirka 1949.
459. Melchior Falch Heiberg Brun (241.Johanne7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Nov 1862. Melchior giftet seg med Clara Josephine Borghild Johannesen 5 Okt 1893. Clara ble født 11 Sep 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 647. Christopher Brun ble født cirka 1896; døde cirka 1944.
Melchior giftet seg med Katharina Kristine Rolfsen 17 Nov 1916. Katharina døde 2 Apr 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
460. Johan Hagen Hansen De Knagenhjelm (242.Hans7, 142.Carl6, 80.Hans5, 41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Sep 1885 , Kjaetten, Rodoy, Nordland, Norway. 461. Halvard Karinius Hansen Andreas Karenius De Knagenhjelm (242.Hans7, 142.Carl6, 80.Hans5, 41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Jan 1890 , Kila; døde 4 Apr 1966 til cirka 1. 462. Anton Benjamen De Knagenhjelm (242.Hans7, 142.Carl6, 80.Hans5, 41.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 23 Des 1892 , Nordvernes, Rodoy, Nordland, Norway; døde cirka 1996. 463. M. Langballe (243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 648. O. Onarheim
- 649. Michael Langballe Onarheim ble født 28 Feb 1915 , Stord, Hordaland, Norway; døde 14 Feb 1995, Stord, Hordaland, Norway; ble begravet , Stord, Hordaland, Norway.
- 650. Gustav Onarheim
- 651. Margrethe Onarheim
Generasjon: 9
464. Thyra Platou (249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Nov 1861 , Flensburg, Schleswig-Holstein, Germany. Familie/Ektefelle/partner: Jens Johan Michael Lange. Jens ble født 17 Mar 1861 , Vor Frue; ble døpt 21 Mai 1861 , Vor Frue; døde cirka 1922. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 652. Gertrud Marie Lange ble født 27 Mar 1886 , Fyn, Svendborg, Denmark; døde cirka 1957.
- 653. Erika Lange ble født 20 Jun 1889 , Fyn, Svendborg; ble døpt 21 Jun 1889 , hjemmedøbt; døde 23 Jun 1889, Vor Frue; ble begravet 25 Jun 1889, Vor Frue.
- 654. Lars Eyvind Lange ble født 31 Jan 1891; døde cirka 1954.
- 655. Vivike Lange ble født 7 Feb 1893; døde cirka 1980.
- 656. L. Lange
- 657. Asger Platou Lange ble født 11 Sep 1905 , Fyn, Svendborg.
465. Ingeborg Platou (249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1864; døde cirka 1943. Familie/Ektefelle/partner: Frans Frandsen. Frans ble født cirka 1860; døde cirka 1925. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 658. Lykke Frandsen ble født cirka 1890; døde cirka 1954.
466. Margrethe Platou (249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1871. Familie/Ektefelle/partner: Sören Wærum. Sören ble født cirka 1842; døde cirka 1910. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Ove van der Maase. Ove ble født cirka 1879. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
467. Agnes Heilmann (250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1883. Familie/Ektefelle/partner: Johannes August Frederiksen. Johannes ble født cirka 1881. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 659. Inga Frederiksen ble født cirka 1913.
- 660. Elsa Frederiksen ble født cirka 1914.
- 661. Johanne Sofia Frederiksen
- 662. Karen Frederiksen
- 663. Julie Frederiksen
- 664. Jørgen Frederiksen
- 665. Margrethe Frederiksen
468. Vilhelm Heilmann (250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1886; døde cirka 1972. Familie/Ektefelle/partner: Karen Marie Smith. Karen ble født cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 666. Axel Ernst Heilmann ble født cirka 1922; døde cirka 1922.
- 667. Jørgen Rudolf Heilmann
- 668. Margrethe Heilmann
- 669. Ebbe Heilmann
469. Martha Heilmann (250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1896; døde cirka 1927. Familie/Ektefelle/partner: Einar Rossen. Einar ble født cirka 1891. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 670. Ebbe Heilmann Rossen
- 671. Jes Utke Heilmann Rossen
470. Lars Christian Fleischer (255.K.8, 153.A.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 22 Okt 1852 , Oslo, Norway; døde 4 Feb 1925, Oslo, Norway; ble begravet 10 Feb 1925, Oslo, Vår frelsers gravlund, Norway. Lars giftet seg med A. Fleischer 19 Mar 1892, Uranienborg Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
471. Harakd Fredrik Fleischer (255.K.8, 153.A.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 1 Jan 1857 , Oslo, Norge; døde 16 Mai 1885. Notater:
{geni:occupation} ugift?
472. Ingeborg Sofie Fleischer (255.K.8, 153.A.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Jun 1859 , Oslo, Norge; døde 19 Nov 1918, Oslo, Norge. Notater:
{geni:occupation} ugift?
473. Kirsten Marie Wilhelmine Fleischer (255.K.8, 153.A.7, 88.Christian6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Apr 1863 , Oslo, Norge; døde 25 Apr 1936, Oslo, Norge. Kirsten giftet seg med Mathias Sidenius Braband 18 Okt 1888, Oslo, Norway. Mathias ble født 21 Mar 1858 , Sverige; døde cirka 1906, København, Hovedstaden, Danmark; ble begravet 7 Okt 1906, Fredriksberg Kapell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
474. Ida Louise Walløe (257.Gunda8, 155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Sep 1678 , Sifjord, Troms, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
475. Margarethe Walløe (257.Gunda8, 155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jun 1869 , Sifjord, Troms, Norge; døde cirka 1879. 476. Fredrik Hauff Walløe (257.Gunda8, 155.Michel7, 93.Dorothea6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1887 , Kviteseid, Telemark, Norge; døde 21 Apr 1915, Oslo, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
477. Peter Lexau Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Apr 1864; døde cirka 1924. Notater:
{geni:occupation} Skolebestyrer
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
478. Janne Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Aug 1866 , Bergen, Hordaland, Norge. 479. Vilhelmine Cathrine Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Feb 1868 , Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Lærerinde ved folkeskole
480. Rolf Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Apr 1869 , Bergen, Hordaland, Norge. Notater:
{geni:occupation} Cand mag, Lærer ved Hambros skole
481. Johan Nordal Brun Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 21 Jan 1871 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Jan 1894, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 11 Jan 1894. Notater:
{geni:occupation} Ugift hanskemager
482. Arne Ingvar Grieg (259.James8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 10 Mar 1873 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 7 Sep 1906, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 12 Sep 1906, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Ugift Kontormand
483. Inga Grieg (265.Peter8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 18 Jan 1873 , Bergen; ble døpt 16 Feb 1873 , Nykirken, Bergen; døde 2 Nov 1873, Rode 1-1 B; ble begravet 6 Nov 1873, Nykirken, Bergen. 484. Gudrun "Dudu" Grieg (266.Vilhelm8, 161.Wilhelmine7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 25 Sep 1881; døde 29 Jul 1943. Gudrun giftet seg med 4 Jul 1910, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
485. Finn Marstrander (267.Fredrik8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 5 Jul 1889 , Kristiansand; døde 14 Okt 1984, Oslo, Norge. Notater:
{geni:occupation} Lektor.
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
486. E. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 487. M. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 488. Carsten Wilhelm Klouman Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 8 Des 1875 , Christiania (Oslo), Norway; døde 9 Jan 1945, Lysaker. Notater:
{geni:occupation} Dentist, Tannlege.
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Carsten giftet seg med 5 Aug 1907, Kragerø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Carsten giftet seg med Ilmy Faye 12 Mar 1927, Ullern Kirke. Ilmy (datter av Oskar Jacobsen Faye og Daisy Petersen) ble født 24 Mai 1897 , Christiania (Oslo), Norway; døde 3 Feb 1978, Lysaker, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
489. M. Nichols (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
490. P. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
491. E. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
492. N. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
493. S. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 494. R. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 495. H. Marstrander (271.Peter8, 162.Elisabeth7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 496. Aagot Henrikke Elisabet Jensdatter (275.Lydia8, 164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1877. 497. Birger Olsen (275.Lydia8, 164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1884. 498. Sigrid Jensdatter (275.Lydia8, 164.Michaeline7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1888. 499. Margrethe Elisabeth Schram (277.Anna8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 13 Mai 1882. Familie/Ektefelle/partner: Charlie Jørgen Faye. Charlie (sønn av Jørgen Breder Faye og Anna Helene Samuelsen) ble født 15 Jul 1884. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
500. Agnethe Faye Hansen (280.Magdalene8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1875 , Lærdal. 501. Signe Faye Hansen (280.Magdalene8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1877 , Lærdal. 502. Magdalene Faye Hansen (280.Magdalene8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1881 , Oslo. 503. Sverre Faye Borchgrevink Hansen (280.Magdalene8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1883 , Olso. 504. Edith Faye (282.Johan8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Mar 1886. 505. Bergliot Hansen (283.Michaline8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jan 1878. 506. Katarine Agnete Hansen (283.Michaline8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Mar 1879. 507. Kristoffer Faye Hansen (283.Michaline8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 26 Jul 1880. 508. Kristen Heiberg Hansen (283.Michaline8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Feb 1882. 509. Christopher Urdahl Faye (284.Christopher8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 2 Jun 1886. 510. Ingebrekt Hoel Faye (284.Christopher8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 24 Jul 1887. 511. Agnete Cathrine Fredrikke Faye (284.Christopher8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Jan 1890. 512. Johan Mohr Faye (285.August8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 16 Mai 1889. 513. Dagny Friele Faye (285.August8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 6 Nov 1890. 514. Agnethe Friele Faye (285.August8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Feb 1892. 515. August Friele Faye (285.August8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1897; døde cirka 1994. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
516. Rolf Friele Faye (285.August8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Jul 1903. 517. Charlie Jørgen Faye (287.Jørgen8, 166.Agnethe7, 94.Michael6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 15 Jul 1884. Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Elisabeth Schram. Margrethe (datter av Fredrik Hammer Schram og Anna Sophie Faye) ble født 13 Mai 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
518. Frede Castberg, Kommandør med stjerne (293.Johan8, 173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 7 Apr 1893 , Gjovik, Oppland, Norway; døde 11 Apr 1977, Oslo, Norway. Notater:
{geni:about_me} '''Frede Castberg''', (1893-1977) Jurist.
Foreldre: Sorenskriver og statsråd [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg] (1862X1926) og [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (1867X1932). Gift 1) 12.4.1921 med [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Castberg/6000000016160444297 Synnøve Reimers] (23.10.1900X1990; hun gift 2) 1925 med [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe], 1901X88), datter av konsulent [http://www.geni.com/people/Gustav-Einar-Reimers/6000000016160433346 Gustav Einar Reimers] (1876X1941) og [http://www.geni.com/people/Ragnhild-Karoline-Cally-Noeggeroth/6000000016159655994Ragnhild Caroline XCallyX Monrad] (1879X1950), ekteskapet oppløst 1925; 2) 7.2.1927 med [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000016163179495 Ella Anker] (19.5.1903X8.6.1974), datter av overingeniør [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000003618270746 Nils Botvid Anker] (1878X1943) og [http://www.geni.com/people/Gudrun-Anker/6000000003618278613 Gudrun Nilssen] (1875X1958). Dattersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger av [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X2000); fetter av [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe] (1901X88) og [http://www.geni.com/people/Jens-von-der-Lippe/6000000016160690136 Jens von der Lippe] (1911X90).
Frede Castberg var en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap gjennom store deler av 1900-tallet. Som professor ved Universitetet i Oslo i 35 år og lærebokforfatter leverte han viktige bidrag innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og rettsfilosofi. Han spilte også en viktig rolle som pådriver for statsvitenskap som eget universitetsfag.
Han ble født inn i et politisk miljø, som sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg. XPolitikken var luften vi åndet inn i,X sier Frede Castberg i sine erindringer, Xdet nasjonale, unionsfiendtlige syn var det selvfølgelig riktige, X gyldig som en religiøs tro.X Oppvekstmiljøet betydde utvilsomt mye for Frede, og hans kjærlighet og beundring for faren varte livet ut, men selv engasjerte han seg aldri i politikk, her valgte han betrakterens rolle. I mangt og mye må far og sønn ha vært kontraster, den stridbare og dominerende politiker og den fredsommelige og vennesæle universitetsmann.
Castberg tok examen artium 1911 og juridisk embetseksamen 1914. Etter dommerfullmektigtid i Vadsø og studier i Frankrike og Storbritannia ble han universitetsstipendiat 1919, tok den juridiske doktorgrad 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og ble professor 1928.
Selv om han ble utnevnt som professor allerede i en alder av 35 år, gav ikke starten på hans akademiske løpebane grunn til de helt store forventninger. Doktoravhandlingen var spinkel og altfor preget av den konstruktive metode til å få gjennomslagskraft. Da han søkte professoratet, var det først etter flere omganger med tre mot to stemmer i den sakkyndige bedømmelseskomité at han ble erklært kompetent til embetet. Men det var vekst i Castbergs forfatterskap, både i kvalitet og bredde, og han ble etter hvert en av forgrunnsfigurene ved det juridiske fakultet. Han ble dekanus ved fakultetet, og var i to perioder universitetets rektor (1952X57).
Som fagkrets hadde Castberg statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. I det meste av de 35 år han var professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fag, med den autoritet som fulgte med det.
Under den annen verdenskrig satt Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. Etter å ha fått varsel om en ny arrestasjon kom han seg i februar 1944 over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjering.
Som hans hovedverk må regnes Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave 1935 og var tilegnet minnet om hans far. I motsetning til sine forgjengere, Aschehoug og Morgenstierne, tok Castberg i sin fremstilling konsekvensen av de forandringer i vår statsskikk som innføringen av parlamentarismen hadde medført. I mer enn en menneskealder var boken pensum i det juridiske studiet, og den er fremdeles et sentralt referanseverk i forfatningsrettslige spørsmål. Nytt i boken var et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som senere skulle få en uant aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virksomhet under krigen.
Etter forfatningsretten stod forvaltningsretten for tur. Innledning til forvaltningsretten kom 1938. Boken var et nybrottsarbeid. Det fantes den gang ingen generell forvaltningslovgivning, og materialet for fremstillingen ble derfor først og fremst domspraksis, som hadde hatt til avgjørelse om det i forvaltningen var gjort feil som førte til at en avgjørelse var ugyldig eller gav grunnlag for erstatningsansvar. Det var derfor en forvaltningsrett sett mer fra domstolenes synspunkt enn fra administrasjonens. Etter den forvaltningsrettslige lovgivning som vi har fått etter den annen verdenskrig (forvaltningslov, offentlighetslov, ombudsmannslov), har boken nå mest historisk interesse.
I folkerett skrev Castberg foruten en lærebok for juridiske studenter en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk og beregnet på et internasjonalt publikum. En praktisk viktig rolle spilte han som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet i mer enn 50 år; hans utredninger for departementet er trykt i to bind. Han sier selv i sine erindringer at Xfor meg personlig, med mine utpregede tilbøyeligheter til spekulasjon og abstrakt tankevirksomhet, har det vært til uvurderlig nytte at jeg gjennom mange år stadig har vært tvunget til å beskjeftige meg med rent konkrete, folkerettslige spørsmålX.
Fra sin tidlige ungdom var Castberg fengslet av rettsfilosofiske og metodologiske problemstillinger, noe som på den tid var sjelden blant norske jurister. Han foreleste over rettsfilosofi, og i boken Rettsfilosofiske grunnspørsmål, som også er utgitt på engelsk, gav han en samlet fremstilling av sitt syn. Han stod som forsvarer av den tradisjonelle oppfatning at et lands rett er et system av bindende normer for menneskelig opptreden, og at det er rettsvitenskapens oppgave å klargjøre og fremstille disse normer. Mot dem som, i likhet med den danske jurist og rettsfilosof Alf Ross, hevdet at den eneste form for juridisk virksomhet som kan gjøre krav på betegnelsen 'vitenskap', er forutsigelser om hvordan domstolene vil avgjøre de og de spørsmål, fremholdt Castberg at dette er rettssosiologi, ikke rettsvitenskap. Den egentlige rettsvitenskap er etter sin art dogmatisk, og for norsk retts vedkommende med utgangspunkt i det han kalte Xpostulatene om grunnlovens og sedvanerettens gyldighetX. I den lille boken Rett og revolusjon i Norge omtaler han en rekke mer eller mindre revolusjonære bevegelser i Norge, fra XbondeoppløpeneX 1818 til AKP(m-l) i 1970-årene, og ender opp med en drøftelse av revolusjonen som etisk problem.
Castberg fremhevet ofte den juridiske tenknings egenart, men hadde også et åpent blikk for den sosiale og politiske virkelighet, og dermed også for statsvitenskapelige og rettssosiologiske problemstillinger. Det var Castberg som tok initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. I sine erindringer gir han også uttrykk for en meget positiv vurdering av den rettssosiologiske forskning ved fakultetet, den gang knyttet til Vilhelm Auberts navn. Han fremholdt hvor verdifullt det var å få juridisk forskning og praksis belyst av forskere som forstår virksomheten, men samtidig kan se den utenfra og plassere den i dens sosiale sammenheng.
Som en av de få norske jurister i sin samtid erklærte Castberg seg som tilhenger av naturretten, forstått som fundamentale rettsprinsipper som samfunnsordningen plikter å respektere. Han så dette som en logisk forutseting for ideen om menneskerettighetene, som har fått slik internasjonal renessanse etter den annen verdenskrig. Menneskerettighetene, og det internasjonale vern om dem, ble etter hvert sentralt for ham både i teoretisk og praktisk arbeid. I 10 år var han Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev også en bok om Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene.
Frede Castberg ble mer kjent også utenfor juristenes krets enn det blir de fleste juridiske professorer til del. I radioforedrag, tidsskriftartikler og småskrifter vendte han seg til en bredere allmennhet. Hans langvarige virksomhet som universitetsrektor bidrog naturligvis også til å gjøre hans navn kjent. Rikskjendis for alvor ble han etter at han var gått av som professor, da han 1966 holdt fem halvtimes kåserier i fjernsynet, ubundet av manuskript, ompolitiske minner fra hans tidlige barndom og frem til 1950. Det var i fjernsynets barndom, og det fantes bare den ene kanalen, som hele folket fulgte med i. Castberg forteller i sine erindringer at aldri hadde han opplevd maken til reaksjon på noe han hadde talt eller skrevet. XBrev har strømmet inn til meg, ukjente folk på gaten har stanset meg og snakket om disse kåseriene.X
Castbergs anerkjennelse var ikke begrenset til Norge. Han var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og hadde fra 1962 til kort før sin død det ærefulle verv som preses (styreformann) ved Folkerettsakademiet i Haag. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1954 og hadde også en rekke utenlandske ordener.
Castberg var usvekket og i fullt arbeid til hjertet sa stopp i 1977, han var da 84 år gammel. Noe av det siste han arbeidet med, var tilværelsens store problemer om viljens frihet, skyld og ansvar. Det var et emne som han hadde vært opptatt av fra ungdommen av, og han rakk før sin død å holde en serie radioforedrag om det. En artikkel til Samtiden om samme emne ble levert til redaktøren to dager før hans død.
Vidsyn, humanitet og toleranse var grunnleggende trekk i Frede Castbergs personlighet. Han hadde en usedvanlig evne til å komme ut av det med mennesker og dempe konflikter og motsetninger. Hans sterke stilling i sin samtid skyldtes ikke bare hans faglige autoritet, men også i høy grad hans menneskelige egenskaper.
===Verker===
* Bibliografi i Legal Essays. Festskrift til Frede Castberg, 1973, fortsatt i DNVA Årbok 1978
''Et utvalg''
* Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, dr.avh., 1920
* Mellomfolkelig rettspleie, 1925
* Norges statsforfatning, 2 bd., 1935 (3. utg. 1964)
* Folkerett, 1937
* Innledning til forvaltningsretten, 1938
* Rettsfilosofiske grunnspørsmål, 1939
* Arven fra Eidsvoll. Norges grunnlov (sm.m. P. Berg og S. Steen), 1945
* Norge under okkupasjonen. Rettslige utredninger 1940X1943, 1945
* Norsk livssyn og samfunnsliv, 1949
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1922X1941, 1950
* Studier i folkerett, 1952
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1942X1951 og om inngåelse av traktater 1930X1951, 1952
* Statsreligion og kirkestyre. Utredning avgitt 21. november 1953 etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet, 1953
* The Norwegian way of life, London/Oslo 1954
* Freedom of speech in the West. A comparative study of public law in France, the United States and Germany, 1960
* Retten og staten, 1966
* Naturrett og menneskerettigheter, 1967
* Minner om politikk og vitenskap i årene 1900X1970, 1971
* Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene, 1971 (eng. utg. Leiden 1974)
* Rett og revolusjon i Norge, 1974
===Kilder og litteratur===
* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Frede_Castberg/utdypning Frede Castberg]
* Frede Castbergs egne skrifter (se ovenfor)
* forfatterens personlige erindringer om Castberg
* HEH 1973
* T. Opsahl: minnetale i DNVA Årbok 1978
* J. Andenæs: XFrede CastbergX, i Lov og rett nr. 5/1997, s. 293X301
* T. B. Hjorthaug: Frede Castbergs statskirkeoppfatning, Institutt for offentlig retts skriftserie 1998 nr. 4, 1998
===Portretter m.m.===
* Maleri (halvfigur) av Agnes Hiorth, 1958; UiO
''Fotografiske portretter''
* Portrett i Legal Essays,1963
* Portrett på omslaget av Minner,1971
* Portrett i DNVA Årbok 1978Frede giftet seg med Ella Anker 7 Feb 1927. Ella (datter av Nils Botvid Anker og Gudrun Nilssen) ble født 19 Mai 1903 , V. Aker, Oslo; døde 8 Jun 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Frede giftet seg med 12 Apr 1921. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
519. Katty Anker Castberg (296.Torgrim8, 173.Johan7, 99.Peter6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 19 Aug 1897 , Berlin-Plötzensee; døde cirka 1992. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
520. Elisa Dybwad Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Nov 1880. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
521. Thora Johanne Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 14 Nov 1881; døde 4 Jun 1885. 522. Ragna Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 9 Sep 1883. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
523. Johan Fredrik Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 30 Des 1884; døde 14 Sep 1906. Notater:
{geni:occupation} Student
524. Bertram Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 3 Apr 1886; døde cirka 1941. Notater:
{geni:occupation} Lege, Trondheim
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
525. Carl Gustav Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 5 Nov 1887. Notater:
{geni:occupation} Distriktsveterinær Linkjöping
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
526. Thor Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Apr 1890. Notater:
{geni:occupation} Ingeniør
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
527. Helga Holmboe Danelius (351.Elisa8, 182.Elise7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 17 Apr 1890. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
528. Thekla Lange Aus (380.Elisabeth8, 189.Jacob7, 102.Christine6, 53.Tycho5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 4 Mar 1891 , Mont Clare, Pensylvania; ble døpt cirka 1900 , Oslo av Christopher Jansen; døde cirka 6 1975, Oslo. 529. C. Knagenhjelm (408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: R. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 672. K. Knagenhjelm
- 673. N. Knagenhjelm
- 674. C. Knagenhjelm
Familie/Ektefelle/partner: E. Knagenhjelm. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
530. C. Knagenhjelm (408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: E. Hagerup. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 675. C. Hagerup
- 676. E. Hagerup
- 677. N. Hagerup
- 678. C. Hagerup
531. Ragna Christie (412.Nils8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 12 Mar 1880 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway. Notater:
{geni:about_me}
Ragna hadde ingen barn.Ragna giftet seg med Halvdan Lund cirka 1905. Halvdan ble født , Dunderlandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Ragna giftet seg med Olaf Carlsen cirka 1916. Olaf døde cirka 1923, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Ragna giftet seg med Andreas Jørgen Fleicher Bergan cirka 1928. Andreas ble født cirka 1874; døde cirka 1961. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
532. Edvard Christie (412.Nils8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1885 , Hegre, Nord - Trøndelag, Norge. Notater:
{geni:occupation} Operasanger, Privatsekretær
{geni:about_me}
Edvard bosatte seg i Rutland, Vermount, USA. Edvard og Simone hadde ingen barn.Familie/Ektefelle/partner: Simone Bertin. Simone ble født 13 Mar 1894. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
533. Anne-Sofie Christie (412.Nils8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 4 Aug 1887 , Hegre, Nord - Trøndelag, Norge; døde 9 Apr 1927. 534. ? Christie (412.Nils8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 535. ?? Christie (412.Nils8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 536. Anne Sofie Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Okt 1872; døde 26 Apr 1962, Oslo, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Kristen Brunfeldt Nygaard. Kristen ble født 9 Aug 1871; døde 4 Nov 1959. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 679. Anne Sofie Nygaard ble født 16 Aug 1901; døde 21 Nov 1992.
- 680. William Martin Nygaard
- 681. Else Cathrine Nygaard ble født 26 Des 1903.
537. Peter Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Feb 1874 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway; døde 27 Apr 1950, Gjøvik, Oppland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Lege
Peter giftet seg med Ruth Gaarder 27 Aug 1919. Ruth ble født 27 Aug 1899 , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 682. Nicolay Knud Nicolaysen
- 683. Sigrid Nicolaysen
538. Johanne Elisabeth Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 12 Sep 1875; døde 6 Sep 1940. Familie/Ektefelle/partner: Nicolay Caspary Ræder. Nicolay ble født 13 Aug 1870; døde 18 Sep 1921. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 684. Catharina Margarethe Ræder ble født 6 Aug 1902.
- 685. Johan Gelius Alexius Ræder ble født 23 Apr 1905.
539. Katharine Louise Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Jun 1877; døde 19 Jun 1878. 540. Sigrid Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Sep 1879 , Trondheim, Sør Trøndelag, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Severin Christian Sommerfelt. Severin ble født 5 Jan 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 686. Irlin Sommerfelt ble født 27 Nov 1902 , Bærum, Akershus, Norway.
- 687. Gustav-Adolf Sommerfelt ble født 29 Jun 1908.
- 688. Søren Christian Christian Sommerfelt
541. Katharina Nicolaysen (414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Sep 1883; døde 24 Jan 1884. 542. Edvard Henrik Normann Henrik Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Jun 1886 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 31 Jan 1958. 543. Johanne Regine Normann Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Jan 1888 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 4 Apr 1984. Notater:
{geni:occupation} Musikklærerinne
544. Henrik Magnus Normann Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 25 Okt 1893 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 25 Aug 1968. Familie/Ektefelle/partner: Borghild Husby. Borghild ble født 13 Sep 1903 , Surna, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Randi Heiberg Fabritius. Randi ble født 1 Jun 1897; døde 13 Mai 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 689. Edvard Christie
545. Anne Sofie Knagenhjelm Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 23 Jul 1895 , Bodø, Bodø, Nordland, Norge; døde 28 Apr 1987. 546. S. Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 547. Guttorm Normann Normann Christie (415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Apr 1899 , Bodin, Bodø, Nordland, Norge; døde 16 Jan 1964. Notater:
{geni:occupation} Arkitekt
{geni:about_me}
Guttorm og Gunvor hadde ingen barn.Guttorm giftet seg med Gunvor Johanne Huseby 7 Apr 1951. Gunvor ble født 25 Aug 1905. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
548. Cecilie Marie Faye Knagenhjelm (420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Jul 1886 , Sogndal; døde 19 Jun 1979, Oslo, Norge. Familie/Ektefelle/partner: Edvard Hagerup. Edvard ble født 9 Sep 1887 , Oslo, Norge; døde 5 Sep 1957, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 690. Carl Hagerup ble født 5 Mai 1913; døde 16 Okt 2001.
- 691. Nils Joachim Hagerup ble født 14 Sep 1914; døde 25 Okt 1996.
- 692. Cecilie Marie (Lillemor) Hagerup ble født 14 Sep 1917; døde 4 Okt 2001.
549. Christen Knagenhjelm (420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1888. Notater:
{geni:about_me} Kilde:
Studenterne fra 1938, s.277Familie/Ektefelle/partner: Ruth Nicolaysen. Ruth ble født cirka 1888. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
550. Kai Ludvig Jakob Knagenhjelm (421.Arthur8, 219.Ludvig7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Aug 1898 , Oslo, Norge; døde cirka 1987. Notater:
{geni:about_me} Personal life
He was born in Trondhjem as a son of barrister Arthur Knagenhjelm (1866X1938) and Barbara Ihlen (1870X1953).[1] On the maternal side he was a grandson of Jacob Thurmann Ihlen and Belgian citizen Ambrosine Pauline Rouquet.[2]
On the paternal side he was a nephew of Lord Chamberlain Jacob Roll Knagenhjelm. The Knagenhjelm family had resided in Sogndal in recent times, and had been ennobled in 1721, then under the name Knagenhielm.[3] Through his grandmother Selma Angelique Lousie Roll he was a great-grandson of mayor Jacob Roll and grandnephew of Oluf Nicolai Roll, Karl Jacob Roll and Ferdinand Nicolai Roll.[4]
In June 1946 in Stockholm he married Ragnhild Sverdrup Fearnley, born 1916.[5] She was a daughter of Ragnhild Sverdrup,[1] who was a second cousin of Otto Sverdrup.[6][7]
[edit]Career
He finished his secondary education in 1916, and graduated with the cand.jur. degree in 1922. He was a deputy judge from 1922 to 1924, then a junior solicitor from 1925 to 1928. He was hired in the Ministry of Finance in 1930, and advanced to assistant secretary in 1934. In 1940 he was hired in the Ministry of Provisioning. He became deputy under-secretary of state in the Ministry of Local Government in 1945, and served as the highest-ranking civil servant in the ministry, permanent under-secretary of state, from 1966 to 1968.[1]
He chaired Salomons Skofabrik and was a supervisory council member of Hafslund and Andresens Bank.[1] He died in May 1987 and was buried in Vestre gravlund.[8]
[edit]Familie/Ektefelle/partner: Ragnhild Sverdrup Fearnley. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Kai giftet seg med Marie Claudine Plathe Butenschøn cirka 1922. Marie ble født 3 Feb 1902 , Oslo, Oslo, Norway; døde 10 Aug 2001. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 695. M. Damslet
- 696. K. Knagenhjelm
551. Mathias Tybring Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1867; døde cirka 1943. 552. E. Butenschøn (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) E. giftet seg med Christian Døderlein Andresen Butenschøn 17 Jun 1896. Christian ble født 27 Apr 1874; døde 10 Jul 1939. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 697. Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn ble født 27 Apr 1897 , Barbu; døde 17 Jan 1924, Kristiania.
- 698. E. Stibolt
- 699. H. Butenschøn
- 700. C. Blakstad
- 701. S. Butenschøn
553. Marius Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1868; døde cirka 1869. 554. Henrik Cecil Heiberg Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1870; døde cirka 1954. 555. Dagfinn Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1873; døde cirka 1940. 556. Edle Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1880; døde cirka 1965. Familie/Ektefelle/partner: H. Mustad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 702. Henriette Brahde Halfdansdatter ble født cirka 1906; døde cirka 1998.
557. Hallgjerd Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1882; døde cirka 1955. 558. Dagbjørt Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1884; døde cirka 1960. 559. Henriette Brahde Smith (422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Des 1891. Familie/Ektefelle/partner: H. Hammersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
560. F. Wiese (424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) F. giftet seg med Inger Georgine Krohn 15 Nov 1900, Oporto, Portugal. Inger (datter av Dankart Danckertsen Krohn og J. Krohn) ble født 10 Apr 1880; døde 14 Jul 1973, Lisbon, Portugal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 703. S. Soveral
- 704. I. Stadheim
- 705. Gerd ("Muffet") Krohn Wiese ble født 27 Nov 1915; døde cirka 1998, Philadelphia, PA, USA.
561. C. Wiese (424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 562. G. Friele (424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ole Friele. Ole ble født 4 Sep 1867. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
563. Laura Parr, (Død som barn) (425.Helga8, 222.Albertine7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 29 Mar 1898; døde 17 Jan 1901. 564. Albert Eide Parr (425.Helga8, 222.Albertine7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Aug 1900. Notater:
{geni:occupation} Havbiolog, Professor i New York.
565. Dagmar Eide Parr (425.Helga8, 222.Albertine7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 13 Aug 1902. 566. Ludolf Eide Parr (425.Helga8, 222.Albertine7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 13 Feb 1905. 567. C. Gran Bøgh (427.W.8, 224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: R. Sømme Gude. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 706. W. Gran Bøgh
568. Nelly Badille Benedicte Uchermann (430.Louise8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Des 1892 , Oslo, Norway. Familie/Ektefelle/partner: J. Gallostra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Nelly giftet seg med Georg Achates Gripenberg, Ambassador 11 Okt 1921, Oslo, Norway, og ble skilt cirka 1923. Georg ble født 18 Mai 1890 , St Petersburg, Russia; døde cirka 1975. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
569. M. Uchermann (430.Louise8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 570. Hans Knagenhjelm Gran (431.Jens8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Feb 1891 , Bergen, Hordaland, Norge. 571. Johan Gran (431.Jens8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Jun 1893 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1971. Notater:
{geni:occupation} Skipsmegler
Familie/Ektefelle/partner: Bolette Frederikke «Lillen» Nicolaysen. Bolette ble født 23 Mar 1897; døde cirka 1961. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 707. John Willem Nicolaysen Gran ble født 5 Apr 1920 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 20 Mar 2008, Paris, Île-de-France, France; ble begravet 3 Apr 2008, Bergen, Hordaland, Norway.
572. Magdalene E. Gran (431.Jens8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Apr 1895 , Bergen, Hordaland, Norge. 573. Anna Isdahl (439.Hildur8, 234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 17 Okt 1894. Familie/Ektefelle/partner: Johan Randulf Rogge. Johan ble født 30 Jan 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 708. Anita Rogge
- 709. Johan Randulf Rogge
574. Erling Daniel Barth (441.Albert8, 235.Hans7, 136.Ane6, 77.Hans5, 35.Wenche4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 8 Mai 1881 , København, Hovedstaden, Danmark. 575. J. Bugge (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 576. H. Bugge (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 577. R. Walaker (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: S. Walaker. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
578. Hans Bugge (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 9 Apr 1857 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 579. Ranveig Søvrine Bugge (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Feb 1860 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 580. Jens Bugge (442.Samueline8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Okt 1862 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. 581. A. Bjørnholdt (443.Olava8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 582. Anna Bjørnholdt (443.Olava8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 583. Jens Samuel Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 22 Feb 1855 , Nedre Ornes, Sogn og Fjordane, Norway; døde cirka 1931, Nedre Ornes, Sogn og Fjordane, Norway. Familie/Ektefelle/partner: Brita Larsdatter Kroken. Brita (datter av L. Kroken og G. Nn) ble født 1 Jan 1855. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 710. Samuel Mandrup Bugge ble født 14 Jul 1877.
- 711. Guro Bugge ble født 25 Des 1878.
- 712. Lars Bugge ble født 16 Feb 1880.
- 713. Anna Harboe Friman Daae Bugge ble født 31 Okt 1881.
- 714. Jens Samuel Bugge ble født 6 Mai 1883.
- 715. Peder Bugge ble født 21 Sep 1885.
- 716. Amund Bugge ble født 18 Des 1888.
- 717. Synnøve Bugge ble født 6 Feb 1891.
- 718. Susanne Bugge ble født 13 Okt 1894.
- 719. Brita Bugge ble født 11 Sep 1896.
Familie/Ektefelle/partner: B. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 720. G. Sørensen
- 721. A. Bugge
- 722. J. Bugge
- 723. P. Bugge
- 724. L. Bugge
- 725. S. Bugge
- 726. Amund Bugge ble født 18 Des 1888 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Des 1971, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane.
- 727. S. Bugge
- 728. S. Bugge
- 729. B. Bugge
584. S. Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 585. Anders Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane. 586. A. Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 587. S. Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 588. J. Bugge (446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 589. A. Skauge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: K. Skauge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
590. C. Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: B. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 730. S. Bugge
591. C. Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Christoffersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
592. B. Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 593. Anna Catherina Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Mai 1856. 594. Christopher Engh Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Jun 1857. Notater:
{geni:occupation} Køpmann
Christopher giftet seg med B. Bugge 4 Nov 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 731. Sofie Bugge ble født 24 Mar 1890.
595. Claudia Dorthea Mathilde Fredrikke Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 4 Sep 1858. 596. Bartholomæus Michael Berg Bugge (447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Apr 1861; døde 27 Des 1886, North Cove, Pacific, Washington, USA. Notater:
{geni:occupation} Redningsdampskipet 'Hunter'
597. Sven Samuel Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 26 Feb 1862 , Borge, Lofoten; døde 12 Apr 1902. Notater:
{geni:occupation} Ugift. Lensmann i Lødingen, Salten, Nordland., Lensmann
598. Ove Christian Daae Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Sep 1863 , Gimsøya. Notater:
{geni:occupation} Sykehuslege i Hammerfest. Distriktslege for Buksnes og Borge i Lofoten.
Ove giftet seg med Cathinka Anker Bachke 12 Jul 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Cathinka (datter av Anton Sophus Sophus Bachke og Barbara Annette Karen Anker) ble født 26 Jun 1878 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 19 Mai 1952, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 732. Anton Sophus Bachke Bugge ble født 27 Apr 1900 , Hammerfest, Finnmark, Norge; døde 18 Feb 1953, Lillehammer, Oppland, Norway.
- 733. B. Elmenhorst
- 734. Sven Samuel Bugge ble født 2 Des 1901 , Hammerfest, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Apr 1902 , Hammerfest, Finnmark, Norway; døde 15 Jul 1965, Biggas; ble begravet 23 Jul 1965, Åmot kirke.
- 735. Hanne Dorothea Bugge ble født 10 Sep 1905 , Gravdal, Buksnes, Lofoten; ble døpt 25 Feb 1906 , Buksnes kirke, Buksnes; døde 31 Jan 1990, Oslo, Norway.
- 736. Morten Bugge ble født cirka 1911.
599. Anna Birgitte Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Feb 1865 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Ugift. Telegrafbestyrerinne i Sandtorv, Harstad., Telegrafbestyringde
600. Carl Bjørnholt Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 3 Mai 1866 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Telegrafist i Trondheim. Ingen barn., Telegrafist
Familie/Ektefelle/partner: Augusta Sneve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: A. Sneve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
601. Ovidia Hansine Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Jan 1868 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} 5 barn
Familie/Ektefelle/partner: E. Dølvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: Edvard Enoksen Dølvik. Edvard ble født cirka 4 Sep. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
602. Halvor Jeronimus Heyerdal Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 7 Jun 1869 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Baker
{geni:about_me} Ugift.603. Thea Helmine Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Jan 1871 , Borge, Lofoten; døde, Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Telefonbestyrerinne i Borge, Lofoten. Ugift.
604. Henrik Christian Irgens Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Jul 1872 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Handelsmann i Balstad, Lofoten. Gift 20.10.1900. 5 barn., Handelsmann
Familie/Ektefelle/partner: A. Andersdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 737. E. Bugge
Henrik giftet seg med Ellen Marie Pedersen 30 Okt 1900. Ellen (datter av Albrigt Andreas Talius Pedersen og Johanna Andrea Rekstad) ble født 28 Aug 1879 , Øyjord, Ofoten. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 738. Thea Helmine Bugge ble født 10 Nov 1901.
- 739. Sven Samuel Bugge ble født 11 Mai 1904.
- 740. Albert Johan Bugge ble født 24 Sep 1905 , Ballstad, Buksnes.
- 741. Bertha Bugge ble født 15 Feb 1907.
- 742. ukjent Bugge ble født 19 Okt 1908.
- 743. T. Bugge
- 744. S. Bugge
- 745. B. Bugge
- 746. H. Bugge
- 747. E. Bugge
605. Helga Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Jun 1874. Notater:
{geni:occupation} 2 barn.
Helga giftet seg med Haakon Andersen cirka 1900. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
606. Axel Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 4 Jan 1876 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Kapellan, Cand theol 1905, kapellan i Bamle 1907. Gift 11.08.1907.
Axel giftet seg med Valborg Geelmuyden Vogt 11 Aug 1907. Valborg (datter av Jørgen Herman Herman Vogt og Agnes Smith) ble født 3 Jun 1874 , Moss, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 748. Agnes Bugge ble født 21 Okt 1908 , Bamble, Telemark.
- 749. H. Bugge
607. Ragna Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Feb 1878. Notater:
{geni:occupation} I 1907 var hun sykepleierske ved Ullevaal, Christiania. Ugift., Sykepleier ved Ullevål Ugift
608. Sigfred Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 19 Aug 1879 , Borge, Lofoten. Notater:
{geni:occupation} Kontorist og Agent i Lødingen, Salten. 2 barn., Lensmann
Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Eriksen. Ingeborg ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 750. Thea Helmine Bugge
- 751. Ingeborg Bugge
Familie/Ektefelle/partner: I. Eriksen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 752. I. Bugge
609. Borghild Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 26 Nov 1880. Notater:
{geni:occupation} Telefonistinde i Borge, Lofoten. Ugift, Telefonistende
610. Trygve Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Des 1882 , Borge, Lofoten; døde 23 Des 1882, Borge, Lofoten. 611. H. Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 612. R. Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 613. B. Bugge (448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 614. Jens Samuel Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Mai 1861; døde 2 Okt 1903. Familie/Ektefelle/partner: Olga Olsen. Olga (datter av Lars Andreas Olsen og Martha Marie Baardsen) ble født 30 Nov 1875 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
615. Cornelius Bergh Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Mai 1865 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 23 Des 1934, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Kjøbmann, Køpmann
Cornelius giftet seg med Anna Camilla Elisabeth Rasmussen 19 Jul 1895, Bergen, Hordaland, Norway. Anna (datter av R. Rasmussen og A. Rasmussen, datter av R. Rasmussen og A. Hansen) ble født 25 Des 1866 , Kristiania; ble døpt 9 Aug 1868 , Grønland Kirke, Kristiania; døde cirka 1946, Bergen; ble begravet 23 Apr 1946, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 758. Bjørg Bugge ble født 10 Des 1896 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 19 Mar 1897 , Johanneskirken, Bergen; døde 3 Jun 1985, Farsund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 8 Jun 1985, Farsund, Vest-Agder, Norway.
- 759. Bjørn Bugge ble født 10 Jan 1898 , Bergen; døde 30 Sep 1973, Kristiansand S.
- 760. R. Bugge
616. J. Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: O. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
617. A. Jæger (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Jæger. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
618. E. Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 619. R. Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 620. J. Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 621. A. Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 622. Anna Harboe Friman Daae Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Mai 1867; døde 12 Apr 1950. Anna giftet seg med Gerhard Christian Jæger 28 Okt 1888, Askøy, Askøy, Hordaland, Norge. Gerhard (sønn av Niels Knag Jæger og Anne Marie Ottesen) ble født 19 Jul 1860 , Hope, Askøen, Hordaland, Norge; døde 24 Des 1917. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 762. Gudveig Jæger ble født 20 Des 1888.
- 763. Egil Jæger ble født 13 Mai 1890.
- 764. Bjarne Jæger ble født 20 Nov 1893; døde 16 Mai 1942.
- 765. Aslaug Bugge Jæger ble født 5 Okt 1896 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka Nov 1982, Geelong, , Victoria, Australia.
623. Ragna Bugge (449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 8 Jul 1873. 624. L. Bugge (451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: A. Bergene. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
625. J. Bugge (451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: L. Fundmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 766. M. Bugge
626. Laura Agathe Marie Kirstine Bugge (451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Sep 1862 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Laura giftet seg med Anton Bergene 20 Apr 1895, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. Anton (sønn av T. Bergene og T. Hansen) ble født 20 Apr 1867 , Hedrum, Larvik, Vestfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
627. Jens Melchior Bugge (451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Apr 1864 , Hafslo, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge. Notater:
{geni:occupation} Vestlandske Fruktforretning
Jens giftet seg med Liv Fundmark 19 Jun 1904. Liv ble født 17 Mai 1866 , Nissedal, Nissedal, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 767. M. Bugge
628. Jens Samuel Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Jun 1862 , Vang, Valdres. 629. Anne Harboe Friman Daae Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Feb 1864. 630. A. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 631. M. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: A. Rotegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
632. A. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 633. J. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 634. S. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: S. Bratager. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
635. A. Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 636. Amalia Jacobine Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Okt 1865 , Vang, Valdres. 637. Marie Olava Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 31 Aug 1868. 638. Anders Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Jul 1870; døde 23 Jul 1870. 639. Johanne Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Jun 1871. 640. Synnøve Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Feb 1873. 641. Anders Bugge (454.Ludvig8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 26 Jun 1875. 642. Michael Sundt Tuchsen Fasting (456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1879; døde cirka 1953. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 768. G. Fasting
- 769. G. Dahl
- 770. K. Fasting
- 771. E. Fasting
- 772. T. Fasting
643. B. Fasting (456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 644. Hans Herman Hjortdahl Heiberg (457.Gert8, 240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1904; døde cirka 2000. 645. Ragnhild Heiberg (458.Fredrik8, 240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1875; døde cirka 1953. Familie/Ektefelle/partner: Olav J Husabø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
646. Edith Marie Brøgger Heiberg (458.Fredrik8, 240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 1 Des 1901 , Bindal, Nordland, Norway; døde cirka 1949. Notater:
{geni:about_me} '''Edith Marie Brøgger Cappelen''' (Heiberg)
''Husband 1:'' [http://www.geni.com/people/Eyvind-B%C3%A5rd-Dahl/6000000011712598605 Eyvind Bård Dahl]
Brøggerboken s. 31. Ekteskap med Eyvind Bård Dahl oppløst ved skilsmisse juni 1928.
''Husband 2:'' [http://www.geni.com/people/Johan-Cappelen/6000000008152554777 Johan Munthe Cappelen] - ''Married: 2 Jul 1929'' -
===Children===
# Eli Heiberg Cappelen
# [http://www.geni.com/people/Bodil-Cappelen/6000000008127289526 Bodil Cappelen] - 26 April 1930 - Stavanger
===Sources===
* arkivverket.no: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036718000649 Edith Marie Heiberg]Edith giftet seg med Eyvind Bård Dahl 8 Mai 1922, Oslo, Norway. Eyvind ble født 10 Jul 1895 , Fredrikstad, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Edith giftet seg med Johan Munthe Cappelen 2 Jul 1929. Johan (sønn av Christen Johan Cappelen og Jensine Munthe) ble født 20 Mai 1884 , Oslo, Norway; ble døpt 22 Jun 1884 , Oslo, Norway; døde cirka 1962. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 773. Bodil Cappelen
- 774. Eli Heiberg
647. Christopher Brun (459.Melchior8, 241.Johanne7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1896; døde cirka 1944. Familie/Ektefelle/partner: Ruth Brun. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
648. O. Onarheim (463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: T. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 775. A. Knutzen
- 776. G. Hauge
- 777. T. Yttredal
649. Michael Langballe Onarheim (463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 28 Feb 1915 , Stord, Hordaland, Norway; døde 14 Feb 1995, Stord, Hordaland, Norway; ble begravet , Stord, Hordaland, Norway. Notater:
Maskinist
Michael Langballe Onarheim 28.02.1915 14.12.1995 1995 5400 M Sunnhordland sorenskriverembete
Min tid til sjøs.
Da jeg var ung var der ikke så store muligheter for
arbeid og utdannelse. Det ble at ungdommen søkte seg til sjøs, og for
meg som var oppvokst i en sjømanns familie falt det seg naturlig å gå den veien.
Så da jeg var ferdig med framhaldskolen i 1930, søkte
jeg om plass på skoleskipet Statsråd Lehmkuhl og fikk plass. Der
skulle vi møte frem i slutten av april, for toktet startet vanligvis
1.mai og varte til ut oktober, ca.6.mnd.
Jeg var ikke fremmed for skoleskipet, for det pleide å være
innom Stord vår og høst hvert eneste år. Det var jo drømmen til mange
av oss guttene å få seile med skoleskipet en gang. Jeg hadde vært meget
ombord når den lå på Stord, og da var en jo både høyt og lavt. Likte
godt å klatre i mastene, men det hadde vi ikke lov til. Men en dag var
jeg kommet for høyt opp i masten,og styrmannen ropte meg ned igjen og
sa at jeg kunne gjerne klatre i mastene for hans skyld, men det ville
bli så meget blod og skitt på dekket som guttene måtte vaske bort
hvis jeg falt ned. Det syntes jeg var felt sagt, jeg var jo ikke mer
enn 9-10 år.
Og nå var jeg på vei til Bergen, skulle møte på
Stuertskolen hvor vi hvor vi fikk de første instruksjoner. Jeg likte
ikke at mor ville følge meg, og ba henne være litt i bakgrunnen,
ville jo gjerne klare meg selv og det forsto hun. Jeg fikk nå
utlevert uniformer og nummer, og så masjerte vi ombord, fra nå av var
jeg maskinelev nr.206 ombord i skoleskipet.
Statsråd Lehmkuhl var et barkskip på ca.2000 tonn, det
hadde tre master og de to forreste var skverrigget.Hovedmotoren var
tysk og den var bygget før 1914, den hadde åpne veivrom og oljen
skvatt ut på dørken når motoren var igang. Lysmotoren måtte varmes
opp med fyrlampe før start, da den hadde vanlige glødehode
topper, som på en vanlig oppfyringsmotor. Båten hadde vært tysk, men
engelskmennene hadde tatt den som krigsbytte i første verdenskrig, og
Norge hadde kjøpt den etter krigen. Under dekk var det store
banjere, forenfor disse var der en stor latrine med plass til 50 mann
på hver side, og i sjøen når det var slingring var det fælt å måtte
gå dit.Der fikk jeg prøve hvorledes det var å gi hals for første og
siste gang for mitt vedkomende at jeg kastet opp. Aktenfor banjerne
var der et vaskerom, der var der også et skap til hver mann. Jeg lå i
akterste rekke på s/b side i akterste banjer, så det var nærmt til
vaskerommet. Vi lå i hengekøyer og disse måtte vi ta ned og stue dem
bort hver morgen.
2.
Hengekøyene var satt fast i kroker under dekk,og var hektet opp
langskips med 5-6 i rekken. Vi tolv maskinelevene lå 6 på hver
side i akterkant av akterste banjer. Øverste sjef var kommandør-
kaptein Kjelland som var en myndig herremann, med seg hadde han
overstyrmann, samt fire styrmenn. 4.Styrmannen var fra Stord og
hette Agdestein, så var det sersjanten, 3.kvartermestre, båtsmann og
matroser. I maskinen hadde vi maskinsjef og første maskinist. Og
så var det kokker, baker og slakter. Der var også endel bysse-
elever, eller kokke gutter. Kurset varte i 6.mnd.og vi var innom
Leirvik en uke i begynnelsen og i slutten av kurset.
Vi seilte til Horten via Stord og på begge plasser ble vi
liggende en ukes tid, for å gjøre skipet klar for tokt. Så var vi innom
Oslo og gikk derfra til Kjøbenhavn og Fredrikshavn i Danmark. I
Danmark hadde vi landlov og var i land å se på byene, og de unge
jentene som syntes vi var fine i uniformene. Fra Danmark gikk vi til
Trondheim for der var hvor der var landsutstilling, og da kong Haakon kom,
sto vi æresvakt utenfor Domkirken, det var oss og guttene fra de tre
andre norske skoleskipene, og det var jo stor stas å få se kongen på
så nært hold. Han var der i anledning av utstillingen.
Sersjanten vekket oss hver morgen,han blåste i en
fløyte og da var det om å gjøre å komme seg opp og få ned hengekøyen
og få stuet den på plass, og så komme seg i vaskerommet før
der ble for mange gutter. Derefter var det å få bord og benker på
plass. To mann ved hvert bord hadde bakstørn, de skulle hente kakao
og brød fra byssen, smør og sukker var rasjonert og det hadde vi i
skapene våre, vi pleide også å kjøpe litt ekstra som sirup og ost
som vi måtte holde oss selv. Etter frokosten måtte de som hadde
bakstørn vaske opp,det samme måtte de gjøre
etter middag og kveldsmat, vi byttet på hver uke.Dagene gikk med
diverse, dekkselevene lærte forskjellig sjømannsskap som spleising,
sy seil og diverse annet. Vi maskinelever fikk opplæring i maskinarbeid
og hadde også litt teori med maskinsjefen, og når vi var
under fart gikk vi vakter i maskinrommet. Vi hadde vaskedag hver mandag, da
måtte vi komme med alt skittentøyet søndagskveld og legge det i en
stamp med vann, vi fikk utlevert hver sin stamp. Mandags morgen
vasket vi klærne på dekk og hang det opp til tørk i
riggen. Tirsdags morgen kom maskinsjefen og sersjanten på
inspeksjon,De så i alle skapene,for å se om vi hadde glemt igjen
klær som skulle ha vært vasket. En gang fant de noe skittent
tøy i mitt skap, det var nett før vi kom til Leirvik, så jeg var
nektet landlov første kvelden på Lervik.
3.
Kurset var ferdig i slutten av oktober, men jeg måtte vente før jeg
fikk reise ut til jeg hadde fylt 16 år i slutten av februar
1931. Jeg ble gående hjemme til i mars 1931, og fikk da heldigvis
hyre med m/t Hallanger av Bergen. Fra jeg kom hjem fra skoleskipet,
til jeg reiste ut, hadde jeg hatt endel arbeid på fabrikken og
det kom vel med.
I begynnelsen av mars mønstret jeg på Hallanger som
smører,og skulle ha kr.87.00 pr.mnd.Jeg gikk ombord i Adrinne som
skulle ta meg og fjorten andre til Rotterdam,vi skulle alle til
Hallanger.Vi ble gående en ukestid i Rotterdam før vi gikk ombord
i d/s Hardanger som skulle ta oss til San Pedro i U.S.A. Det er
havnebyen til Losangsles i California.De fleste av oss var
unggutter men der var og en 3.styrmann og en 3.maskinist
med.Turen gikk fint og snart var vi inne i varmt og fint vær, og
vi paserte panama kanalen som jo er et mesterverk av ingenørarbeid.
På turen vasket jeg klær for offiserene og det fikk jeg
en pakke sigaretter for, jeg syntes camel sigarettene var
finest, for de hadde så fint bilde. Hardanger var en gammel dampbåt
som var lastet med stykkgods til forskjelige havner på vestkysten
av Amerika.
Så var vi endelig fremme i San Pedro,vi ble innlosjert
på et hotel som tilhørte frelsesarmeen, og der hadde vi det
fint. Vi ble boende der noen uker før Hallanger kom inn, og vi var
alle glade da vi endelig kunne komme ombord i Hallanger. Vi hadde
hatt en fin tid i San pedro, husker at vi spiste hos en Filipiner
i Bacon street og at det var litt vanskelig å bestille mat, det gikk
helst på bacon og egg, men etter vert ble vi jo ganske
flinke. Ellers var der meget å se for oss som ikke hadde vert ute
før.
Vi gikk fra San Pedro til Kina og Japan med last
og vi var innom flere små byer i Kina og Japan, vi var og i
Yokohama i Japan og Hongkong i Kina. Hallanger var et tank skip på
1400 ton, maskinistene bodde på dekk akterut og mannskapet under
dekk akterut, maskinmannskapet på s/b side og dekksmannskapet på
b/b side. Kaptein,styrmennene, samt stuerten og kokken bodde
midsskips. I maskinrommet var der to Werksboor hovedmotorer, samt
steam lysmotorer og pumper, samt to kjeler og en donkey kjel.
Maskinsjefen var Trygve Amundsen fra Bergen og han har jeg
truffet flere ganger siden. Han var en stor mann som det sto svær
respekt av, og det kunne trenges, så han holdt god orden på
folket, som kunne være bråkete av og til. Der var og en
matros Økland og 4.maskinisten som hette Borrevik og han var også
fra Stord.
4.
En tur vi lå i Fuchow i Kina, fant vi på at vi ville ta oss en tur
inn i byen. Det var to andre gutter og meg som tok i vei.
Engelskmennene på stasjonen advarte oss mot å gå inn i byen, men
vi hørte ikke på dem. Vi gikk over rismarkene og kom inn i
byen, der var meget å se, så en kone med sammensnØrte føtter og det
hadde vi jo bare lest om. Det hadde jo vært forbudt i mange
år, etter hva vi viste. Men etter vært som vi kom inn i byen,
begynte folk å følge etter oss, ja de begynte å kaste stein og
ropte etter oss, så vi var glad da en gammel kineser ropte etter
oss og spurte hvilken nasjonalitet vi var av. Vi sa at vi var norske.
Han sa da at han hadde seilt på norske seilskip, og han snakket og
litt norsk. Han var en gammel mann med langt hvitt skjegg, og vi var
glad da han snakket til dem som hadde fulgt etter oss, og fulgte
oss tilbake til kanten av rismarken, og vi takket han så meget for
hjelpen. Han sa at folkene i byen likte ikke hvite mennesker, så vi
var glad for at vi hadde truffet ham. Mens vi reiste der var det
krig mellom Kina og Japan, men det merket ikke vi så meget
til. Ombord hadde vi en fyrbøter som siden skulle bli godt kjent
under krigen, for sitt arbeid for undergrundsbevegelsen på kysten,
Laurits Klubben fra Bømlo. Jeg var mønstret på ett års
kontrakt, men det sto i kontrakten at det kun var avmønstring
i Nord Europisk havn, men etter 18 mnd. gikk slike kontrakter ut så
da kunne enn mønstre av hvor som helst.
Vi var tre mann som mønstret av samtidigt i San
Pedro om høsten 1932, det var en svensk fyrbøter, samt en Bergensgutt
og meg. Vi fikk oss en liten leilighet med stue og to
soveværelser samt kjøkken. Den lå oppe i annen etasje med trapp opp
utenfra, så det var nokså greit. Vi leigte huset av en nordmann som bodde i
nabohuset. Det var et eldre ektepar, han var tilsatt ved den
Norske Kirken i Masa Street som lå i nærheten. Vi laget maten selv og
bodde svært billigt. Vi kjøpte fisk på fisketorget nett før de
skulle gå hjem, for da fikk vi den billigere og det samme gjorde vi
med kjøtt på kjøttmarkedet. Frukt og grønnsaker kjøpte vi hos folk
som kom rundt med håndkjerre, vi fikk foreksempel en bøtte appelsiner
for 10 cent. Vi hadde og en isboks som vi kjøpte is og hadde i,
så vi kunne oppevare maten noen dager. Husker vi kokte betasuppe
med masse grønsaker i, og den hadde vi i flere dager. Utenfor huset
vokste der et stort fiken tre med deilige fiken på, de var blå og
pære formet og ganske gode på smak. Vi bodde der i to måneder og
den andre måneden betalte vi for leigen med å male huset utvendig
5.
og litt innvendig. For dette fikk vi så meget at vi hadde litt
ekstra lommepenger. Jeg fikk sydd meg ny dress, jeg hadde jo reist
ut i komfirmantdressen og den hadde jeg slengt for lenge
siden. Ellers hadde vi en fin tid i San Pedro, vi ble kjent med endel
norske fastboende og var med dem ut til Long Beach og badet på
stranden der. Der var en norsk prest som hadde sin egen sjømannsmisjon
og var hyrebas. Men kirken oppe i Masa Street ville og ha jobben
som hyrebas, så der var strid immelom dem, og de to prestene
var ikke venner.
Etter nesten to måneder mønstret vi på Orkanger
som hadde lagt i opplag i San Pedro i nesten to år, og den var
nokså skitten i bunn da vi gikk til sjøs lastet med olje til
Le Havre og Tamshafen i Europa. og deretter skulle den gå til
Stavanger for verksteds opphold. Vi hadde vært nødt til å ta
Orkanger eller bli sendt hjem av den amerikanske myndigheter,
etter å ha vært iland i to måneder. Vi gikk via Panama kanalen
til Le Havre i Frankrike og derfra til Tamshafen i England. Vi
hadde brukt lang tid på turen, gjennomsnits fart 8.mil på grunn av
at den var så skitten, den kunne normalt gå med 14 mil. Jeg
hadde ikke skrevet hvilken båt jeg var mønstret ut med, så jeg ble
svært overasket da jeg kom opp til Moster og hun sa at hun måtte
ringe hjem, for nå hadde mor ringt flere ganger og spurt etter
meg. Vi hadde lagt til ankers et par dager før vi fikk komme i
dokk på grunn av at det blåste storm, så da vi endelig fikk komme
iland hadde vi lagt to dager for ankers uten å få komme i
land. Det viste seg at mor hadde fulgt med i skipslisten, fra vi
hadde gått fra San Pedro til vi var hjemme i Stavanger. Hun hadde
nemlig sett at Orkanger forlot USA samtidig som jeg hadde
sendt brevet mitt og lagt to og to sammen. Men hadde vist blitt
litt redd da Orkanger var kommet og hun ikke hørte noe fra
meg, så hun var glad da vi ringte fra Moster og jeg var kommet
til rette. Ja så var jeg hjemme etter 22 måneder ute, jeg
mønstret av den 5 januar i 1933.
Første morgen jeg var kommet hjem, måtte jeg
vente til mor hadde funnet vinter undertøy og tykke klær før
jeg fikk stå opp. Jeg hadde jo ikke brukt vinter undertøy siden
jeg reiste ut, og det var jo to år siden. Jeg ble gående hjemme
til mai, men hadde heldigvis litt arbeid på fabrikken, ellers var
det smått med kontantene, heldigvis stakk mor til meg litt
penger av og til, og det kom godt med.
I begynnelsen av mai mønstret jeg ut med
S/s Siggen av Bergen som lettmatros.onkel Theodor var kaptein
og min bror Olav var fyrbøter
6.
Vi gikk i mellom Finland og og England med trelast,og hadde kull
og koks tilbake til Norge, Danmark og Sverige. Det var en fin
sommer, med masse moro i havnene, og Olav syntes vist han måtte passe
på meg. Det ble en fin sommer på Siggen, og endel episoder var det
jo. Vi hadde en styrmann fra Tysnes, han likte ikke at vi røkte når
vi gikk standby på bakken under fortøying. Så da far kom ombord i
slusen da vi skulle inn til Cardiff, sa han til meg; Nå kan du gå
bort og spørre din Far om de får lov til å røyke når de går
standby på hans båt? Da sa jeg at der var forskjell på båter, dette
var jo bare en liten holk. Om kveldene satt han og skrev brev til
kona, for han var nygift. Så en kveld vi lå i en liten by i
Frankrike, skulle jeg ha vakt om kvelden fra klokken 21. Jeg hadde
vært i land og kom ombord og tok på meg en dongeritrøye og gikk
ned og sa i fra at jeg var kommet. Han sa bare at jeg måtte passe
godt på og så skrev han videre, jeg sprang på dekk, slengte av meg
dongerijakken og gikk tilbake i land til de andre guttene. Vi hadde
en som var kombinert kokk/stuert som vi hadde meget moro med, en kveld
jeg skulle fylle parafin på lanternene var jeg innom byssen, der
hadde kokken laget pannekaker til kaptein, jeg syntes de så gode
ut, så jeg tok dem med og spiste dem.. I mens jeg holdt på å fylle
lanternene, kom kokken og sa at jeg hadde stjålet pannekakene til
Kaptein. Jeg mente at maten hans var ikke så god at det var noe
å stjele. Kaptein som spaserte på dekk, kom bort og spurte om
jeg hadde tatt dem, jeg spurte da om han syntes at maten til
kokken var så god at det var noe å stjele.?.
En tur vi lå i Finland og lastet trelast et stykke fra en
liten by, gikk jeg og en annen gutt fra Stord en tur opp i byen, der
traff vi flere av arbeiderne som arbeidet ombord og de inviterte oss på
fest, så vi kom ikke ombord før en på morgenkvisten til Olav sin store
forskrekkelse. Siggen var en baklader med broen og alle ofisers
lugarene og stuert lugaren akterut, mannskapet bodde forut, der var
dekksfolkene i forkant i alt fire mann, samt 2 fyrbøtere på ene siden
og donkeymannen på den andre siden. I alt var det kaptein, 2 styrmenn samt
stuert, 2 maskinister,4 dekksmenn og 2 fyrbøtere og donkeymann.Jeg mønstret
av i Koppervik i slutten av september og gikk hjemme til i
januar i 1934.
Da vi kom hjem fikk Olav job som læregutt på
Rubbestadneset, så da Kaptein Bormann (han hadde vert styrmann
med far på Landås), ringte og ville ha Olav med på en ny båt
som motormann, fikk jeg mor til å spørre for meg og jeg fikk jobben
7 .
M/t Permian var et tankskip på 15000 tonn og tilhørte Atlantic
Oil Company i Philadelphia, USA og førte Panama flagg. Vi var
alle norske untagen maskinsjefen, han var amerikansk. Det var en
baklader med brobygningen akterut, kaptein bodde på brodekket i
sammen med styrmennene, stuerten og maskinsjefen. Maskinistene
bodde på s/b side på dekk sammen med kokken. Mannskapet bodde
under dekk, maskinbesetningen på s/b side og dekksmannskapet på
b/b side. Offisers messen lå i forkant på dekkshuset og mannskaps-
messen på b/b side i akterkant av dekkshuset og Pørste lugaren
i forkant. I offisersmessen spiste kaptein og maskinsjefen og
alle de andre offiserene, i mannskaps messen hele mannskapet.
Kabyssen lå i akterkant av dekkshuset.
I maskinrommet var der en stor elektrisk hovedmotor
samt fire disse] motorer på hengt hver sin elektrisk generator.
Disse leverte strøm til hoved motoren, som var elektrisk. Og så
var der en stor dampkjel for oppvarming av oljelasten, samt
en liten donkeykjel for oppvarming av lugarer og oppholdsrom.
Der var og to svære sentrifugalpumper i et eget pumperom med
aksling igjennom veggen til maskinrommet hvor pumpene var til
koblet elektriske motorer, disse kunne levere 2000 tonn olje hver
til land. Ved klargjøring ble dieslene startet og generatorene
innkoblet på tavlen, før maskinisten varskudde broen at alt var
klart, derefter ble all manøver utført fra broen. Dette var jo
noe som var svært sjelden i den tiden, og da jeg fortalte
det på maskinistskolen i 1939, sa læreren at jeg måtte slutte
å lyge. De er kommet langt, sa han, men så langt er de ikke kommet
enda. 4.Maskinisten har jeg truffet siden, han ble siden annsatt
i veritas, og en av matrosene var siden kaptein på verdens
største skip da, Manhatten. Kaptein var Arne Grønningsether som
og har vært svært kjent etter krigen. Som motormann hadde jeg
50 daler i måneden, og det var bra for den tiden. Vi hadde ingen
overtid men fikk tiden igjen, når vi dokket hver sjette mnd.
Vi fikk og alt gratis, så som sengklær såpe og fyrstikker.
Da jeg var en av de få som snakket noenlunde engelsk
ble jeg satt sammen med han som passet donkeykjelen, for så å
lære arbeidet videre til de to andre som skulle passe den.
Vi ble liggende i Grenoch i flere uker før vi var
klar til å forlate verkstedet å gå til sjøs, men det var først
den siste uken at vi fikk ta bagasjen med å flytte ombord.
Vi hadde hver sin lugar, men der var skille vegger imellom tre
og tre lugarer,og på veggene var der jernvegger og veggen mot
skutesiden var der et kork belegg som isolasjon,veggene var
8.
malt med en grønmaling som skulle holde borte veggedyr. Ellers
var der en seng, bord, stol og et kleskap. Det var ikke alt vi
var like fornøyet med da vi bodde i Gernoch, vi fikk foreksempel
te istedenfor kaffi og det var vi ikke glade for, men da vi
fikk kaffi istedenfor te, var det ikke lenge før alle ba om
te igjen. Vi fikk også mye annet rart som vi ikke var vant
med. Og da vi bodde på Sailors Rest som lå nede ved havn, og var
hva vi ville kalle et sjømannshjem i Norge, var det jo ikke så
bra .
Jeg ble kjent med en jente som bodde i samme gaten,
men jeg måtte møte henne utenfor byen og der måtte vi og skilles
på grunn av folkesnakket. Da vi kom til Philadelphia, lå der
brev fra henne og det forsatte vi med i et og et halvt år inn
til moren skrev at datteren hadde falt og brekket høyre arm så
han måtte skrive i stedenfor henne, da sluttet jeg og skrive,
da jeg kom tilbake i 1940 var hun gift og hadde flere barn.
Vi gikk i fart i mellom Philadelphia og Las Pedros i
Venezuela i mellom Amerika.På denne turen brukte vi syv dager
samt en dag til og losse og en til og laste. Jeg ble satt på
vakt med 1.maskinisten fra 4-8 og 16-20,og da de andre to
etter noen måneder ville bytte vakt, sa 1.maskinisten at de
kunne bytte vakt så meget de ville, men hans vakt skulle gå
som den var.
I Philadelphia lå vi ved Point Brise som var olje
anlegget til Atlantic oil,og der kunne det ligge opp til
4 5 kompani båter. I Las Pedros var der en lang pir ca.1000 m.
og vi lå ytterst ute, så vi hadde lang vei til å gå i land. Inn
over piren lå der opp til 5-6 små båter på ca.2000 tonn, dem
brakte olje fra Maraceibo og ned til Las Pedros. Floden opp til
Maraceibo var så grunn på den tiden, siden er den mudret ut
til store båter. Derfor måtte små moskito båter ta oljen derfra
til Aruba, Curasao og Las Pedros, hvor store båter tok lasten videre.
I Philadelphia hvor vi helst gikk i land, og da opp til en bydel
som lå nærme båten, der var det både forretninger og barer. Ellers
ble vi jo godt kjent i byen, der var også Norsk sjømannskirke
hvor vi var av og til. Det var svert strengt i porten, vi hadde
ikke lov å ha med fyrstikker gjennom porten og hvis en var
påvirket av alkphol slapp en ikke inn, en motormann måtte gå
utenfor i flere timer før han slapp inn. Vi hadde slappkiste
ombord og der fikk vi kjøpe det meste vi trengte, så som klær
og sko. Atlantic Oil hadde tre båter under Panama flagg og det
var Permian, Brunsvik og Winkler, Winkler var mindre ca.8000 ton.
9.
Den gikk for det meste på kysten nedover til New Orleans og var
eldre enn de andre to. Las Pedros var en liten plass, bare noen
barer og en forretning og så politiet da, som lå på den andre
siden av piren der var også fengselet som enkelte fikk stifte
bekjentskap med, men ikke frivillig. Hvis noen drakk seg full ble
han tatt og bragt over i arresten, men hadde de 12 daler kunne
en betale mulkt og så slippe fri. men da var det best å komme
seg ombord, ellers kunne en risikere å bli tatt på ny.
En tur var 2.styrmannen og stuerten i land, da kom
3.maskinisten og laget spetakkel og dem begynte å slåst. Dermed
ble de alle tre tatt og havnet i arresten, men stuerten hadde 24
daler så han kjøpte fri 2.stYrmannen og seg selv, men lot
3. maskinisten sitte, for det var jo han som hadde begynt.3.maskin
ble sitende til vi gikk, for da de andre offiserene hørte hva
som hadde hendt lot dem han bare sitte til vi skulle gå, og det
mente kaptein også, siden han hadde stelt seg slik fikk han ta
det på sin egen kappe. Vi var og en tur til Haifa i Israel inne
i Middelhavet, og det var jo en avveksling fra de korte turene
vi var vant med. Vi hadde to katter som det var meget moro med
det var Turi og Truls, men en tur skulle TUri ha små og hadde
laget seg bol nede i matros gangen.Hun syntes vist at Truls
skulle være med på dette og var oppe og hentet han gang på
gang, men Truls stakk seg bort så til slutt kunne hun ikke vente
lenger. Første mann som forsvant over langgangen i Philadelphia
det var Truls og vi så han aldri mere, så han hadde tatt skrekken.
Turi fikk to fine unger som vi hadde meget moro med, men en
tur kom det ombord en ny katt,vi kalte han onkel Sam. Turi
ville ikke se han på dekk men jaget han opp på båtdekket så
snart han viste seg på dekk,Da vi kom tilbake til Philadelphia
forsvant den i land, Men snart forsto Turi at hun savnet en
makker og gikk opp på båtdekket og skrek etter Onkel Sam, men
det var forseint. Kattungene hadde vi nå meget moro med men en
dag forsvant den ene overbord, vi stoppet og lårte livbåten
men fant den ikke.
I slutten av 1935 mønstret jeg av og reiste opp
til Brooklyn, hvor jeg tok inn på sjømannshjemmet i Karol str.
Jeg traff andre som jeg kjente fra før, deriblant en motormann
som hadde vært på Permian et par turer. Så vi ble gående i lag
noen stykker av oss, der var mange som gikk i land på den
tiden. Der var opprettet en skanavisk sjømanns klubb som jeg
ble medlem av, og de forlangte at alle skulle ha amerikansk
hyre på Norske båter og 100 daler for å ta en båt hjem.
10.
Der var endel krangel med konsulatet for de forlanqte at vi
skulle seile for norsk hyre, og det måtte vi skrive under på
ellers fikk vi ikke hyre på norske båter. Der var dem som hadde
bruk for å få mat, og der var en menighet som som het Betesta
som leverte ut suppe, men da måtte en skrive under på å
seile for norsk hyre. Da jeg hadde gått i 14 dager uten å
få hyre hjem, selv om der var flere norske båter som hadde tatt
folk i syd Brooklyn og gått utenom klubben. Da mente jeg at det
hadde vært meget bedre å la oss som ville hjem få mønstre for
norsk hyre, så hadde de fått ut en god del folk. Så nå var jeg
lei av å vente, derfor ville jeg ta første sjanse å mønstre
ut. Jeg gikk da til bestyreren på hjemmet og sa at hvis han
fikk en båt var jeg vilig til å reise, og en dag kom han og
sa at der var en Drammens båt som skulle ha folk, så hvis
jeg kunne komme meg ut fra hjemmet kunne jeg og en Drammens
gutt få jobb der. Jeg diskuterte sa med den andre gutten og
vi ble enige om at jeg skulle ta bagasjen og kjøre opp i
Vnion str. og ta han opp der, jeg skulle si til dem som sto
vakt utenfor hjemmet at siden jeg ikke kunne mønstre ut
ville jeg ta Brunswick i stedenfor. Det godtok de og vi kom
vel ombord på M/s Hellen og da var vi begge glad det var
godt så fint. Der var flere som var mønstret på ,men de fleste
kom fra syd Broklyn. Det var mange norske fast boende som
ville hjem og endel som hadde gått på skole her borte, og
skulle hjem. Blant dem var der en kiropraktikker, han fortalte
at han var en slaks doktor som helbredet forskjelige ryggskader
og andre skavanker ved å kjenne på ryggraden. En av guttene
som gikk og blinket med det ene Øyet, Han spurte gutten om
han hadde hatt det lenge, og det hadde han. Gutten fik så
beskjed om å legge seg på maven på et bord, etter at kiropraktiker
hadde trykket opp over rygraden, fant han et punkt som han
trykket på og dermed sluttet gutten å blinke på øyet. Vi kom
til Antverpen og der mønstret jeg av og reiste hjem til
Bergen med Leda til B.D.S. og vi hadde en fin tur over nord-
sjøen. Da vi kom til Bergen tok jeg inn på Metropol hotell
og ble der til neste dag, før jeg reiste hjem. Jeg var på
byen og kjøpte meg ny dress og frakk, for jeg skulle være
opp dresset denne gangen når jeg kom hjem.
Det var kjekt å komme hjem igjen etter to år ute
selv om enn følte seg litt fremmed over for kameratene, jeg
var jo blitt to år eldre. Jeg fikk også beskjed om å melde
meg for militære, jeg var jo et år forseint ute, heldigvis
11,
var det loddtrekning og jeg slapp fri.
Jeg fikk arbeid på fabrikken så tiden gikk
jo fort, men jeg begynte jo å lengte ut igjen og begynte å
snakke om at jeg ville reise til Bergen for å søke hyre igjen,
men mor mente at jeg måtte prøve å få verksteds tiden først
og maskinist skolen før jeg reiste ut.
En dag ba mor meg å gå bort å spøre Gulliksen
om jeg kunne få læregutt jobb der, jeg mente at der var liten
sjangse til å få job, men jeg kunne jo gå for å stette mor.
Til min store forundring, sa han at jeg godt kunne få jobb men
han hadde ikke råd til å ta inn folk, så hvis jeg ville begynne som
læregutt var det O.K. men han hadde ikke råd å betale meg noe
i begynnelsen. Vell jeg begynte og etter et halvt år fikk jeg
5.kr i uken, og det steg så etter to år hadde jeg 20.kr i uken.
Det var ikke så greit for verkstedet mange ganger det hente
at selv jeg med min betaling måtte vente en uke før han kunne
betale meg. Selv om vi lagte motorer som ble sendt så fort vi
lagte dem, tok banken alt han tjente for gammel gjeld. Da de
hadde faktisk ikke råd til å leie folk eller å ta inn folk
i det heletatt. Den gangen var det jo praktis, å la læregutter
som skulle ta verksteds tiden for maskinist utdannelsen gå
uten betaling, for de mente at de forsvant når de hadde lært
så meget at der var nytte av dem, og det må en jo vere enig i.
Den eneste fag arbeideren utenom familien var Knut As, og selv
han måtte ofte vente med endel av lønnen til neste uke før
han fikk den. Ellers var de fire brødre som arbeidet der, det
var Rolf som var sjefen og han hadde Teknikken i Bergen, de
andre var Otto, Håkon og Finn, gamle gutten var med på kjøtt
og flesk. Rolf hadde tegnet motorene vi laget og de var svært
bra får en si. Det var Stord motoren som var godt likt, vi
bygget 3.Hk. 5 7 og 12.Hk. Da jeg sluttet etter 3 år på
verkstedet høsten 1939 begynte jeg på 3.maskinist skolen og
var ferdig til jul.
1 1938 hadde OlaV laget en 3 hk. motor på Rubbestad-
neset, jeg fikk bygget en snekke på Sunde hos Kviteberg og i
denne fikk jeg montert motoren. Far lånte meg de 350 kr.som
jeg betalte for den, og han brukte den under hele krigen. I
1946 satte jeg en ny motor i den. Båten var grei å ha, jeg
reiste inn til Skorpen med båten og på turen brukte jeg 1 og
en halv time hver vei. Ellers gikk disse årene fort, men var
glad da jeg endelig var ferdig med verkstiden og kunne si
takk for meg og søke om plass på 3.maskinist skolen i Stavanger.
12.
I begynnelsen av september i 1939 reiste jeg til Stavanger
for å begynne på 3.maskinist skolen, og den varte til jul i 1939.
Jeg bodde hos min tante som var jordmor der og hadde en stor
leilighet i Muségt.19 på Våland. Vi kom godt overens og hun hadde
et ekstra værelse som jeg brukte til å gjøre lekser og sove i.
Det brøt ut krig i mellom England og Tyskland i midten av september
og i november tok Engelske marinebåter et Tysk handelsskip som
viste seg å vere lastet med Engelske sjøfolk, disse var tatt fra
Engelske båter som Tyskerne hadde oppbrakt og senket. Vi var to
gutter fra Stord som gikk på skolen i sammen, det var Per Eldøyen
og meg.
Etter endt skolegang kom jeg hjem og tok meg arbeid på
fabrikken, men i slutten av februar i 1940 ringte min elste bror
hjem og spurte om jeg ville ta jobb på M/s Para som 4.maskinist,
han var nettopp mønstret av M/s Heina fra samme kompaniet. Norge
var jo nøytralt så jeg hadde ikke noe i mot å ta jobben, for vi
hadde jo ikke noe med krigen å gjøre.
M/s Para var en lastebåt på 7 8 tusen tonn og hadde i
alle år gått på Syd Amerika og Norge i Syd Amerika linjen. Chiefen
hadde vert ombord fra 1921 og mange av mannskapet hadde vært der
i mange år, ja enkelte av dekks folkene i opp til 10 år, så dette
var en ettertraktet båt og hadde ikke vert så lett å få i fredstid.
Selv om det var en gammel båt,bygget i 1920 var det en fin
båt å se til. Den hadde to werksbor motorer på 1800 hk. hver, disse
hadde såkalte svevende fat oppe under dekk som brennoljen ble
pumpet opp i og rann derfra ned til motorene. Dette var en inn-
sprøytning som var svært avlegs, der var også påhengte luftkompres-
sorer som leverte 60 kg.innblåseluft. Dette var første og siste gang
jeg var ombord i en slik gammel båt. Hjelpe maskineriet var 2 lysmotorer
som vi måtte være to mann for å starte, disse hadde også påhengte
luftkompressorer med 60 kg. innblåseluft. Jeg mønstret på som
4.maskinist men etter tre uker ble jeg ommønstret som 3.maskinist
imens vi lå på verkstedet i Oslo. Vi hadde gått fra Bergen
til Oslo for å reparere S/b motor som hadde haverert på veg fra
Syd Amerika. Vi ble liggende til slutten av mars før vi var klar
til å laste for Syd Amerika, Vi var tre båter som skulle samme
vei, det var Rigel som ikke kom ut og Cometa ble tatt før den var
kommet ut i Atlanteren. Så vi var den eneste som kom oss vel
frem til Syd Amerika.
Min fartstid i tiden fra 1940 til 1946.
Jeg var ferdig med 3.maskinist skolen til jul i
1939, og hadde arbeid hjemme til jeg mønstret ut med M/s Para i
slutten av februar i 1940 som 4.maskinist. Vi gikk fra Bergen til
Oslo hvor vi losset ut. Gikk så på verksted for å reparere s/b,
motor som hadde havarert på forige tur. Før vi gikk ut ble jeg
ommønstret til 3.maskinist og Skålevik fra Fitjar ble 2.maskinist.
Vi kom godt ut av det med hverandre og ellers hadde vi et fint
mannskap, noen hadde vært ombord i flere år. Da vi var ferdige på
verkstedet,lastet vi i Oslo og Brevik for Syd Amerika, før vi gikk
nordover kysten. Da alle fYrløkter var slukket på grunn av krigen, gikk
vi kun om dagen. Påske aften ankret vi opp på Leirvik havn, og jeg var
da hjemme en tur til midnatt, da rodde far og mor meg ombord,
mor syntes det var fælt at jeg skulle reise når tidene var så
usikre, men jeg mente det var jo bare 3 måneder fØr vi var hjemme igjen.
Vi skulle jo bare til Sydamerika en 3 måneders tur, det skulle gå 6 år
før jeg så dem igjen. Etter midnatt var Skålevik en tur hjemme i
Fitjar. Vi gikk ut ved Hustadvika og passerte 200 mils grensen
den 8.april om morgen, og alle sendte telegram hjem alt vel. Men
neste morgen den 9.april kom telegrafisten med det triste budskap
at tyskerene hadde overfalt Norge og at vi var i krig. Det ble jo
en masse snakk om hva som kom til å skje der hjemme, men det var jo
lite vi kunne gjøre, vi var jo på vei til Sydamerika. Hørte siden at
mange hadde mønstret av i England og Amerika for å reise hjem for å
sloss, men det var jo ikke så greit å komme seg til Norge, så dem
ble gående å vente, og hørte at i New York hvor den skandinaviske
sjømannsklubben hadde virket noen år, ble der en masse rot.
Turen til Syd Amerika gikk fint og en dag ankret vi på
Montevideos havn hvor vi losset og gikk så til Buenos Aires hvor
vi ankret på Rio de la Plata. Hvor vi ble liggende til kampene i
Norge var slutt. Mens vi lå der kom M/s Salta ut for å gå til
Norge, men den kom ikke lenger enn til Dakar hvor den ble internert
til krigen var slutt i 1945.
Da kampene var slutt i Norge gikk vi inn til Buenos Aires
og losset ut, gikk der fra til Rosario for å losse ut resten av
lasten, og ble så liggende der for ordre. I Rosario ble vi nå liggende
og manskapet ble som ventet svært utålmodige for alt var jo så uvist,
men etter en tid fikk vi litt penger og da så vi jo litt
lysere på situasjonen selv om vi ikke hørte noe hjemmenfra.
I Rosario traff vi på mannskapet fra et tysk marine
fartøy som engelskmannene hadde senket utenfor Montevideo i
januar 1940 og nå var dem internert der, men vi kom jo ikke i
snakk med dem.
2.
Så vi var glad da endelig beskjeden kom fra London om å laste
korn for England.Det var heller ikke kjekt at vi viste at kaptein
vår hadde vert N.S.medlem før krigen.Det ble noen spennende dager
før vi kom oss avgårde til England.På veien over Atlanteren møtte
vi noen båter, og da var det alltid like spennende å møte andre båter
for vi hadde fått beskjed om at tyske hurtiggående båter var ut-
styrt som kaperskip, og opbrakte norske skip i Atlanteren, men vi
var heldige og kom vel frem til Freetown i Nord Afrika,hvor vi
tok konwoy til England. Første havn ble Greanoch hvor vi losset
og lastet for Baltimore i Amerika, lastet der for England hvor vi
lastet for Afrika, i Freetown tok vi ombord 20 negre som skulle
laste og losse. Vi gikk noen turer på Afrika før vi gikk tilbake
til Amerika. Å komme til Amerika var som å komme til en annen verden,
med opplyste gater og langt unna krig. Der kom vi i snakk med andre
norske som kunne fortelle at den norske regering var kommet til
London og hadde dannet et selskap til å ta seg av skipsflåten som
var under norsk flagg, og dette hadde fått navnet Nortraskip. Og da
de norske sjøfolkene hadde høyere hyre enn de engelske sjøfolkene,
var der blitt enighet om at vi skulle ha de samme hyrene som de
engelske, men at differansen skulle settes på et fond som ble kalt
Nortrafondet. Og som skulle betales tilbake etter krigen.
chiefen på Para var en snil og omgjengelig mann som vi kom svært
godt ut av det med, han hadde vært på Para siden 1923 da han begynte
som 3.maskinist. Han hadde mange gameldagse ideer, som han ville
ha gjenomført. Han mente at jeg skulle gå ned og arbeide om
formidagen, for det gjore han, jeg mente at det var ok hvis han
ville betale overtid, men det ville han ikke. 4.maskinisten som
var kommet etter meg fikk ikke løse av 2.maskinisten til kveldsmat
fra 18.30 til kl.19. og det var jo jeg misfornøyet med, jeg fikk jo
ikke betaling for det. En kveld jeg ga smøreren en
sigarett, dette så chiefen, og ga meg kjeft for det, jeg mente at
hvis han ikke likte måten jeg løste av på, fikk han gå selv.
Der hadde nok vært nokså strengt ombord da dem gikk på sydamerika,
Offiserene fikk ikke gå aktenfor 3.luken og mannskapet ikke forenfor.
I Rosario satt jeg og kokken på en resturant da 4.maskinisten og
en motormann kom bort og satte seg med bordet vårt, da kom chiefen
bort og ba motormannen fjerne seg fra bordet, da reiste jeg meg og
sa kom så går vi, jeg vil ikke være sammen med slike mennesker, han
måtte huske på at vi var i krig nå. Det fikk han erfare da han ville
sparke Monsen,den flinkeste motormanen vi hadde.Jeg fikk beskjed om
å hente Monsen, da jeg hentet Monsen sa jeg til han, at det første
3.
han skulle, var å si opp før chiefen kom til orde. Da han kom bort
til chiefen sa han at han ville si seg opp med fratredelse straks
til chiefens store forundring, det hadde aldri før hent at noen sa
seg opp på Para. Om kvelden kom en av smørene, han ville og si seg
opp, 2.maskinisten sa at han fikk komme igjen neste dag, for chiefen
var iland. Neste morgen kom chiefen ned og ba meg hente alle mann
på manøver dørken, han holdt da en tale for dem og sa hvis der var
noen som ikke likte seg måtte de bare si fra, så skulle de få
mønstre av. Dermed sa alle unntaken to maskingutter seg opp og
gikk iland. Chiefen sa at dette aldri hadde hendt ombord i Para
sin historie før. I Lagos losset vi til kl.22 om kvelden, og etterpå
måtte vi stoppe lysmotoren, men da chiefen fikk overtidsboken min
hadde han strøket den halve timen hos meg, men hos 2.maskinisten
hadde han latt det gå, Jeg sa da at det ble siste gang jeg kom til å
ta vakter ombord i Para. Da vi kom til Liverpool skulle han ha en
mann på vakt lørdaqs ettermidag og kveld, 2.maskinisten var gått
på land så han mente at jeg fikk ta den. Jeg spurte da om han hadde
glemt hva han hadde gjort i Lagos da han strøk overtiden min, så
jeg mente han fikk ta den selv, Da vi lå i Baltimore om våren 1941,
satt jeg hørte på radioen, det var nytt på Nordk fra USA med
hilsener på norsk. Da hørte jeg at der var hilsen fra min bror
Gustav som hadde vært på Norge da den ble senket i Narvik i april
i 1940. Han var ombord i Håkon.7, en marine båt som var gitt i gave
fra USA. Det var første gang jeg hørte at han var i live. Para
gjorde liten fart, så det var vanskeligt å holde farten i konvoyen, så
vi ble som regel sendt ut på et av hjørne akterst i konvoyen. Vi
hadde heller ikke noe skyts å hjelpe oss med, bare to gamle luis
maskingeværer. Vi fikk siden en 4.toms kanon akter på poppen, den
var fra første verdenskrig og var laget i Japan i 1918. På siste turen
koliderte vi med en andnen båt, det var på min vakt kl.2 om natten.
Jeg fikk en stri job med å manøvrere begge motorene samtidigt, og
så hadde jeg bare en ung gutt på vakt som ikke kunne starte luft-
kompressoren alene. Men det gikk bra og da det ble stopp i begge
motorene satt jeg gutten til å stenge høytrykksluftflasken, da kom
chiefen og 2.maskinisten ned og chiefen sa du må ikke la smøreren
stenge høytrykksflasken. Jeg spurte da hvem han mente skulle gjøre det,
når jeg var alene nede, og mente at det hadde vært bedre at dem
hadde vist seg før.
Jeg mønstret av i begynnelsen av mai 1941, og det
var rart å gå fra gamle Para. Det var 4.maskinisten, 3.styrmannen og
meg som gikk i land samtidig. Og bare et par dager seinere begynte
tyskerne å bombe Liverpool, det varte i 7 netter og da var hele
sentrum av Liverpool lagt i grus. Jeg bodde heldigvis på andre siden
4.
av Mercy river og i utkanten av Birkenhead. Det var lite bombing
der oppe som jeg bodde, vi hørte bare drønnet av bombene som falt
ned over Liverpool. Men etter hvert ble det bombet endel der oppe
ikke langt fra hvor jeg bodde, men da det var over var Liverpool
et fælt syn å se, hele sentrum lå i grus. 4.maskinisten som var
mønstret av samtidigt med meg var drept. Det norske konsulatet
og det Norske sjømanns kontor var også borte. Der ble mange drepte
under bombingen og jeg ble med i en begravelse av bror til fruen
jeg bodde hos.D et var en familie på fem, far og mor og tre barn.
De hadde vært hjemme, men da en bombe traff hjørne av huset flyktet
de til et stort tilflukts rom som rommet 80 menpsker, men en bombe
traff utgangen og drepte alle som var der inne av lufttrykket.
Jeg bodde i sammen med 3.styrmannen fra Para, Alf Osbrong
fra Kristiansund. Vi bodde hos en familie i utkanten av Birkehead, den
var på 3.etasjer og hadde mange rom så de var nødt til å leie
ut rom, og for å slippe å ta inn soldater,leiet de rom til 3-4
norske sjøfolk og da helst offiserer. Familjen besto av mormor, mor
to døtre og en sønn,samt en tante som var gift med bror til fruen.
Faren bodde ikke der,og morfaren var død, han hadde vært norsk sjø-
kaptein og hette Andersen. Vi var fire mann som bodde der og vi
hadde det fint på alle måter. Der var en stor hage på baksiden og
på fremsiden av huset, hvor vi kunne sitte å kose oss. Vi fant oss
et par puber oppe i Palm Hill, hvor vi var både om formidagen og
om ettermidagen og ofte om kvelden hvis vi ikke reiste over
til Liverpool. Husker første kvelden vi tok undergrunnen til Liverpool
og så folk komme med tepper for å tilbringe natten der nede på
perrongen, og da vi kom tilbake i 11-12 tiden om kvelden lå folk
a sov der nede. Det var et trist syn å se alle disse meneskene der
nede og husker det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Tenkte at det
var folk som kanskje måtte opp i arbeid neste morgen.Husker og da
vi kom på puben første kvelden, folk bare så på oss, neste kveld
nikket de og tredje kvelden var vi dus, og de snakket til oss som
om vi var gamle kjente. En dag vi kom opp til puben og så nedover
gaten,var den helt tom for hus, det hadde falt en landmine som
hadde feiet med seg 5 hus på hver side av gaten, og folk gikk og
leitet etter sine. Da vi nevnte dette på puben, sa de at det hadde
vært meget verre sist. En dag vi kom fra puben så vi to unge damer
på den andre siden av gaten, jeg veddet da med de andre at jeg
skulle få dem til å følge meg hjem, hvis jeg klarte det skulle jeg
ha en flaske whisky. Jeg gikk da over og fikk dem etter en del snakk
og forklaringer, til å følge meg hjem, da vi var fremme takket jeg
dem så meget og ville invitere dem med på Adelfi hotell hvor vi
var vant til å gå, men de sa det var altfor dyrt, de ville heller
ta oss med til New Brighton en badeby i utløpet av mersey river.
5.
Vel vi ble dem ut til New Brighton, og vi hadde det ganske moro.
Vi var sammen med disse jentene flere ganger, og vi hadde mange
fine turer med dem. Men jeg hadde vært svært god venn med en av
døtrene i huset, så jeg forsatte å være i sammen med henne. En helg
var jeg med henne til en liten by i Wales, hun hadde en tante som
bodde i Banglor i Anglesey, vi hadde en fin tur og det var kjekt
å se en slik gammel by. Da vi kom hjem søndags kveld, kunne moren
fortelle at de hadde vært å spurt etter meg fra Nortraship. Jeg reiste
over til Liverpool neste morgen, og mønstret ut med M/t Salamis
som var en helt ny båt, som var kommet ut i 1939 om høsten. Den hadde
en motor som var på 5800 Hk.og gikk med 16.5.mil på last, ja det var
for tiden Norges hurtigste tankbåt.
Ja så var det slutt på ferien i Birkenhead, med mange
gode minner selv om der hadde vært bombing i begynnelsen. Det verste
var at det var ofte vanskelig å få siqaretter og sjokolade. En dag
jeg hadde kjøpt meg en kurv jordbær, gikk jeg inn på en tobakks-
forretning og spurte etter sigaretter, men desverre hadde hun ikke
sigaretter. Jeg spurte da om hun ville ha jordbær, og da hun tok et
sa jeg at hun måtte ta flere. Hun spurte da, var det sigaretter du
ville ha og da jeg ja, kom hun med flere pakker, og siden fikk jeg
alltid sigaretter hos henne. En anden episode derfra hendte i 1949
da jeg lå i Kristiansund på 17 mai, kom Alf Osbrong ombord og sa
at jeg måtte være med han hjem og hilse på en gammel kjent. Det viste
seg at han hadde giftet seg med Maira, den ene av de to jentene vi
traff i Birkenhead i 1941. Hun kunne fortelle at den andre piken
hadde vert ansatt i Geneve ved folkedomstolen. Hun hadde også hatt
en venn fra Norge og det var Sigurd Søreide fra Stord.
Salamis var en tankbåt som gikk imellom Elsmoreport
i Manchester kanalen og U.S.A.og vi brukte tre uker på turen, hadde
også turer til Aruba og Curasao i Vestindia. Vi pleide å forlate
konvoien når det var 4-5 dager igjen, og gikk derfra alene resten
av veien, da måtte vi alltid gå i siksak for å villede tyske ubåter.
På en av turene hadde vi følge av en ny norsk båt, det var en ny
båt som var kommet ut fra Sverige i slutten av 1940 om hØsten, og
gjorde nesten samme fart som oss. Den kom frem til Aruba noen timer
før oss, og da vi traff manskapet på puben om kvelden skrøt dem
av at de hadde latt være å kjøre siksak og var derfor kommet inn
før oss.De hadde fått kontrakt på et halvt år å skulle seile i
mellom Aruba og Laspedros i Venezuela, en 6 timmers tur i sjøen.
Ja de var så glad for no kunne de slippe atlanteren for noen måneder.
De reiste samme kveld og neste morgen kom beskjeden at den var
senket utenfor Aruba, og alle mann akterut var drept untaken 2.maskinisten.
6.
Han hadde gått inn i lugaren, da han fant ut at det ikke var noen
sjanse å berge seg akterut, da det var blitt en lysning til midtskip,
hadde han tatt sjansen og sprunget dit bort og ble berget. Og at
den lå og brant utenfor Aruba, så vi var glad at det ikke hadde
hendt oss. For hadde Kongsgård kjørt siksak som den skulle hadde
vi kommet først. Vi gikk alene til Halifax hvor vi tok 12.5 mils
konvoy til England. Der var endel torpederinger på turene, men vi
kom heldigvis bra fra det. På en av turene skulle vi til Glasgow
og i utløpet av Clyde River, møtte der opp en ombyget hvalbåt som
gikk som patruljebåt for marinen. Han annropte oss og da vi sa hvor
vi skulle ropte han, full fart, følg meg. men det gikk ikke lenge før
de spurte hva fart vi gjorde, da han hørte det, ble ordren 12.5.mil.
På en av turene fikk vi storm, så det var umulig for eskortebåtene
å holde konvoyen samlet, kom beskjeden at alle båtene skulle gå
til Belfast. Og så ta oss frem det beste vi kunne, jeg hadde vakt,
så da ordren kom varskudde jeg Chiefen for nærmere ordre, Det fikk
jeg, han ba meg sette omdreiningen opp fra 103 til 115 pr.min.og
exsos temp. opp fra 415 til 450 gr.C. Vel vi kom ca.24 timer inn
før neste båt, men da var alle skillevegger forut under bakken
slått til pinneved.På en av turene våren 1942 gikk vi samlet 4 5
båter på Amerika kysten, de var begynt å sende oss i konvoy på
grunn av at det hadde vert så mange torpederinger helt inn på
kysten. Vi var på vei inn til Norfolk og hadde nettopp slått ganske
sakte fart for å ta los, da en torpedo strøk foran baugen vår og
exploderte inne på stranden.Hadde vi kjørt 5 min. lenger hadde den
truffet oss. To båter som kom etter oss ble senket, og da vi gikk
ut neste morqen senket dem enda 3.båter. og en av dem trillet rundt
og sank på noen minutter. Endel ubåter ble tatt og ombord fant de
amerikanske magasiner og kino billetter. På en av turene i England
fikk vi ombord en ung gutt som hadde svømt 100 meter igjenom flam-
mehavet, han hadde lagt flere måneder på sykehus. Han kom ombord
som byssegutt for det var en lettere jobb mente dem på hyrekontoret
Han hadde store brannskader over hele kroppen, så det var et under
at han var i live. Det viste seg snart at han var for svak til å
arbeide i den varme byssen, og da vi kom til Halifax for å ta konvoy
sendte kaptein ombord det Canadiske marinepolitiet for å ta han
i land. De henvente seg til styrmannen og sa de skulle hente en
mann som nektet å arbeide, men da de så gutten,sa de at denne
gutten må jo på sykehus og det kom han.
Jeg mønstret av Salamis i Manchester i juni 1942,og
reiste til Glasgow. Jeg bodde først oppe i Clartin st.i nærheten av
botanisk have, siden flyttet jeg over til Queens park.
7.
Jeg bodde oppe ved Queens park til jeg mønstret ut igjen. I den
tiden jeg var i land i 1942 hadde jeg det svært fint, og jeg fikk
mange nye venner som jeg holdt forbindelsen med helt til krigen
var slutt. Vi var fire mann som bodde der oppe og vi holdt godt
i sammen.Vi holdt oss for det meste der oppe, men var også nede i
sentrum på Beresford hotell og rundt Carling Cross, der de norske
og amerikanerene holdt seg. En av dem jeg bodde i samen med var
stuert, så en dag kjøpte vi salt sild samt øl og dram. Vi gikk
hjem og stuerten lagte til silden, og da den var ferdig inviterte
vi konen og datteren i huset på sildemiddag. De mente at det gikk
ikke ann å spise silden rå, men den gikk ned og de syntes den var
go, men det var første gang at de hadde spist rå sild, di var vant
å koke den.
Etter å ha vært en måned i land mønstret jeg ombord på
Polartank i Gourock en by som lå nedenfor Glasgow. Det var 2.styrm-
annen og som skulle mønstre på,men da vi kom ned dit ville ikke
fløttbåten ta oss ut, da det blåste storm. Så vi gikk hele dagen
før vi kom oss ombord. Vi satt på hotellet og ventet, og da tiden
falt oss forlang, fordrev vi tiden med å kose oss med mat og et
glass øl no og da. Så da vi kom oss ombord utpå kvelden var vi sånn
passelig på en snurr begge to. Dagen etter kom chiefen og spurte hvor
mange flasker whisky jeg ville ha på utførsel, jeg mente det var
med en flaske. Men han sa jeg kunne dele en kasse med 4.maskinisten
for jeg måtte jo ha så meget som 6 flasker det var det minste syntes
han. Chiefen spurte en dag, hvorfor jeg bare ville ha en flaske, jeg
mente da at når han ikke kjente meg, var det best slik. Jeg kunne
jo vere alkoholikker og drikke alt på en gang. Senere fortalte han
at det hadde han vært ute for engang, han hadde hatt en 3.maskinist
som først hadde sakt nei, men chiefen hadde fått han til å ta imot
6 flasker og det hadde han angret på. For en kveld kom ikke 3.maskinisten
på vakt og da han gikk opp for å se etter han, hadde han og pumpe-
mannen drukket opp alt sammen, der var bare tom flasker igjen.
vi gikk mange turer til England med bensin,og det ble mangen natt
og kveld med torpederinger, hele kveldene ble det til å stå på
dekket å se andre båter bli torpodert og gå ned og gå opp i
flammer. Det verste var at når klokken ble 12 var det å qå ned på
vakt, hadde da alltid med meg et par pakker sigaretter så en ikke
skulle bli lens på vakten,Under angrep ble det som regel til
at jeg ble stående alene nede for motormannen og fyrbøteren kom
bare ned innimellom for å smøre og se etter fyren. Selv måtte
jeg holde meg på manøver dørken,for det var manøbre og vekslende
fart hele tiden.for å holde plassen i konwoyen. ;:.
8.
Da jeg kom opp av vakt kl.4 var jeg som regel så trett at jeg la
meq med alle klærne på, og ba dem vekke meg hvis noe hendte. Husker
en natt der hadde vært torpoderinger hele vakten, og da jeg kom
opp var jeg så trett at jeg sovnet med en gang, etter en stund kom
en og vekket meg og sa at nobo båten var torpodert og gikk ned,
jeg sa da at varsku hvis vi blir tatt og så sov jeg videre. Under
angrep sto som regel motormannen og fyrbøteren oppe på toppristen
slik at jeg kunne få tak i dem hvis nødvendigt.Husker en gang at
fyrbøteren kom springende forbi meg, og skulle opp, jeg stoppet han
da og sa. Det er helt i orden at du vil opp, men for all del ikke
spring for da springer jeg etter.
På en av turene i 1943,var vi på vei til England da vi
ble passert av en marine båt med flere eskorte båter inne i konvoyen
hørte siden at det var Churchill som hadde vært i Amerika, og han
hadde sagt i radioen at han hadde truffet en konvoi som var full-
spekket av eskorte båter, vi fandt ut at det måtte være da han
passerte oss, for vi hadde bare 3 corvetter med oss.
I mars 1943 var vi på vei ut fra New York og skulle
single opp konwoyen og innta plassen i konvoien, jeg var nettop
kommet opp av vakt kl.16.da en amerikansk båt som kom aktenfra
kjørte inn i den akterste lasteoljetanken på s/b side, jeg var i
lugaren da den kom forbi lys ventilen i lugaren min og sprang
straks ut på dekk. Den hadde kjørt seg helt inn til svalke broen
og fra den amerikanske båten hørte vi dem rope, for guds skyld
ikke røk, vi har truffet en bensintanker og kaptein vår ropte
er dere fulle eller galne. Ja det var et under at vi ikke tok
fyr. Det som berget oss var at det hadde vært så kaldt en god stund.
Vi ble nå tatt inn til en avsides plass og der gikk vakt båter som
passet på at ingen kom i nerheten av oss før de hadde losset
lasten over i andre små båter.Etter at båten var rengjort ble vi
sendt på verksted i Hobokken, New York hvor vi ble liggende i 8.
uker, før vi kom ut igjen. Vi hadde da fått et ekstra dekk for å
kunne laste flyvemaskiner, og da vi forlot Amerika for Oran på
Afrikakysten hadde vi med foruten olje lasten som var fly-
bensin, 16 jager fly på dekk. Det ble en hard tur med mange torpe-
deringer før vi kom frem til Gibraltar og var glad da vi kommet
så langt, men på veien inn til Oran ble det riktigt ille. Vi gikk
i første rekke av siden av Comandoren, for vi hadde gyrokompass
og det var det ikke ofte at lastebåter hadde da. Vi mistet først
comandoren og da neste båt rykket opp i hans plass ble også han
tatt. Vi gikk avsiden av og gikk heldigvis klar, ja til og med en
troppe transporter ble tatt med 500 menesker ombord, men heldigvis
ble mange berget. Vi ble tatt inn først, for vi hadde jo meget ver-
9.
digfull last for de allierte styrkene i Afrika.En norsk maskinist
fra en amerikansk båt som ble liggende av siden av oss, sa at de
hadde lurt på hva som ville skje hvis vår båt ble tatt. De likte
ikke å ligge ved siden av oss, men heldigvis slapp vi fra de og.
Det var et meget godt forhold ombord her ,kaptein og chiefen var
begge over 70 år og sønn til kaptein var matros og sønn til chiefen
4.maskinist. Kaptein var kjent som en fremragende sjømann, ja
flinkere enn de fleste yngre kapteinene. Han gikk i strikkejakke
og trebunn støvler og gikk under navnet Seilmakeren. Ja selv på
konvoimøtene møtte han opp i sitt vanlige utstyr, i mens de andre
kapteinene kom i full uniform. Men i sjøen var han den beste mann
å ha. På en av turene fikk vi maskinstopp, jeg var nettopp kommet
opp kl.16. da jeg så flammen sto opp av skorstein, jeg sprang da
ned og det viste seg da at en av brennstoff ventilene hadde hengt
seg opp og måtte skiftes, da den var skifet viste det seg at
sikerhetsventilen var brent opp og måtte skiftes den og, i mens
vi arbeidet med dette kom kaptein ned og da vi startet ca.kl.
19.30,sa han; kl.04.00 skal vi ta konvoien igjen, det var ingen
som trodde han, men fem minutter på fire neste morgen slo de klart
og vi hadde tatt konvoien igjen. Det var ikke det beste været
vi kunne hatt, for der var tåke og isfjell på Newfoundlandsbanken den
natten. Så vi var alle glade og pustet lettet ut da vi hadde tatt
konvoien igjen. På turen før jul i 1942 hadde vi 3 Corvetter med,
en kveld var det flere torpoderinger og kl.0200 ringte 2.styrman
og sa at det hadde vert en flamme søyle,men det var for mørkt til
å se om det var corvetten eller ubåten som hadde gått ned, neste
morgen hadde vi heldigvis alle corvettene med oss. Fikk siden vite
at min bror Gustav var med den båten.
I juli 1943 mønstret jeg av i Glasgow, og fikk hybel på
samme sted som i fjor. Etter noen uker i land gikk jeg ombord i
en liten båt på 5 6000 ton som skulle til Afrika, det var et
så kalt tunglasteskip, den lastet 150 tonn med forreste bom og
200 tonn med den akterste bommen. Vi lastet ca.2000 tonn last i bunn
av båten og lektere på mellom dekk og taubåter på dekk,nalt for
Malta. Dette var en gammel båt med liten fart, ca.7 mil på last.
Det gikk fint til vi kom til Gibraltar, men midt i stredet fikk
vi maskin stopp, det var en sylinderforing som var lekk. Det var
ikke det beste stedet å stoppe, så vi var glad da vi endelig kunne
starte og komme oss inn til Gibraltar. Vi var nesten kommet inn
til Spansk Tanger på Afrika kysten, så vi var glad da vi kom oss
avgårde, et var jo heller ikke trygt for ubåter i dette farvannet.
Ja det hadde vert noen nervepirrende timer å arbeide nede i maskin.
lo.
Vi ble liggende i Gibraltar en ukes tid for å skifte sylinder-
foringen og vi lå i marinebasen, og husker at de britiske
marine offiserene gikk omveier for å slippe å hilse på kaptein
og chiefen for de hadde jo flere striper enn de fleste av marine
offiserene. Marine offiserene syntes visst det var under deres
verdighet å måtte hilse på offiserer fra handelsflåten.
Vi gikk fra Gibraltar til Malta i 7.mils konvoi
og kom frem uten noen flere angrep, og det var bra, for Malta var
et av de mest bombete plassene i Europa. Vi losset taubåtene og
lekterne her i Malta og gikk så til Bona for å losse resten av
lasten. Etter å ha losset ut resten av lasten ble vi liggende i
Bona og fungerte som tungløft. Vi tok tunge kolli fra andre båter
og over til land, og omvendt. Vi ble liggende her så lenge at vi
slapp opp for matvarer, så vi måtte ta bokser med kornbiff fra
lasten vi hadde med fra England og bulkete melke bokser fra
Amerika, alt var såkalt soldatkost.Så vi misunte ikke soldatene
som måtte spise denne maten. Vi var også en tur borte i Biserta
for å ta noen store kolli, og en kveld vi lå der kom det fly
over oss, og det synet å se 150 båter skyte lysende skudd etter
flyene, det var et syn, selv om det var skremmende og høre flyene
over oss. Må si at vi var glad da ordren kom at vi skulle laste
utransjert krigsmateriel for England. Vi lastet ombord forskjellige
ting i rommet og på dekk hadde vi landgangsprammer og andre ting
som var brukt under slaget i Nord Afrika. Der var meget rart å
finne ombord i landgangs prammene, der lå både geværer og patroner
Mannskapet hadde tatt forskellige ting som de ville ha som suvernir
men det tok tollerene i fra dem da vi kom til Glasgow. Vi hadde
brukt 5 måneder på turen og lille julaften mønstret jeg av i Glasgow.
Neste dag gikk Belnor tilbake til Middelhavet og jeg var glad
som var kvitt den. Denne gangen fant jeg meg hybel nede ved Charing
Cross, en seinere flyttet jeg opp i Langsideroad ikke langt fra
Queens park, til en familie som var felles bekjent av et dame jeg
kjente fra tidligere år. Jeg ble boende der oppe til jeg mønstret
ut i gjen. En kvell jeg var innom klubben, kom en gutt fra Stord
med en liten jente, det viste seg at han var gift med en skotsk
jente. Jeg viste ikke at han var kommet ut fra Norge, men han for-
talte at han og tre kamerater var kommet fra Stord med en liten
skjøyte og Erik Hollekim hadde vært styrmann ombord. Det var
i Nonås sin båt og sønn til Nonås hadde vært med. Han ble siden drept
oppe i Skottland nett før krigen var slutt. I julen var jeg på
fest på sjømannskirken, der kom husmoren bort og presenterte meg
for sjefen på den båten som Gustav var på. Han kunne fortelle at
den lå i Bristol og at Gustav hadde vakt i julen.
11.
Jeg søkte da om å få reise ned til Bristol for å besøke han, og
det fikk jeg. Jeg var der nede og besøkte han og siden var han
oppe i Glasgow og besøkte meg. Han var da ombord i Bottentilla
som var en norsk korvett og de sa at de hadde sikkert vært i samme
konvoi som meg mange ganger. Det var første gang siden 1939 om
sommeren vi treftes. Jeg ble nå gående i Glasgow et par måneder og
hadde tatt meg arbeid i sammen med to andre, vi skulle rydde opp
i et hus som en nordmann hadde kjøpt. Men en kveld jeg kom ned på
klubben, sa de andre at en mann fra maskinistforeningen hadde
spurt etter meg, han kom etter en stund og ba meg komme opp
til han neste morgen, da jeg ville vite hva han ville sa han at
det skulle jeg få greie på neste dag. Om morgen dagen etter kom
to mann med drosje og hentet meg og tok meg med rundt på de for-
skjelige kontorene, og da alt var klart kjørte vi hjem og hentet
bagasjen min. Der etter kjørte de meg til klubben hvor vi spiste
middag før de satte meg på toget til Inverness. Det var en koselig
tur over de skotske heier, men var glad da jeg var framme i Inve-
rness seint på kvelden. Der var det en mann som tok i mot meg og
sa at jeg skulle reise videre neste morgen til Loch Ewe, jeg tok
så inn på hotell og kjørte videre med taxi neste morgen. Det bar
nå videre over heien og vi kom til Loch Ewe ut på dagen, hvor jeg
gikk ombord i President De Vouge. Hørte at der var sendt ombord
en 3.maskinist, men han var forsvunnet under veis, derfor sendte
de meg avgårde i hu og hast da båten lå klar til å gå. Så da var
det forståligt at de var så hemmelige og sendte Gestapo for å se
meg vel ombord. Der var to vakter på mannskaps kontoret som skulle
ta seg av slike saker og det var sikkert nØdvendigt mange ganger.
Disse ble kalt Gestapo av guttene og var sikkert flittig i bruk.
Klubben i Glasgow, var en sjømannsklubb og der kunne vi kjøpe øl
og smørbrød i første etasje og i andre var der resturant med god
norsk mat. Betjenigen var norsk, det var jenter som var kommet fra
Norge og Svalbard, og det var snille og greie alle sammen.
President De Vouge var en stor og forholdsvis ny
båt den gikk med diesel olje og hadde anlegg for å bunkre marine
fartøyer under fart. Vi var også armert som om det var et et krigs
skip, der var 12 oerlicon maskingevær, en 12.punder forut på bakken og
en bofors 3.toms kanon akter på båtdekket og en 4.toms kanon
akter på poppen samt utskytnings utstyr for dypvanns miner i
akterkant av tank dekket samt 24 dypvanns miner lagret på hver
side av svalke broen. Der var også bygget ekstra lugarer på popp
dekket til 24 skytere hvor av en var armeoffiser og en marine
underoffiser. Og 12 marinegaster og 12 soldater til å betjene skytset.
12 .
Disse skytterne hadde sin egen messe på dekk, men offiserene spiste
med oss i offisers messen.
Vi gikk noen turer i mellom Amerika og Middelhavet, men
fra sommeren 1944 gikk vi for det meste mellom havner inne i
Middelhavet. I flere måneder gikk vi bare mellom Haifa og Port Said, det
var bare 12 timer i sjøen, siden gikk vi ned til Agusta i Italia.
Vi ble og liggende en måned i Palermo til ankers, da fikk vi bare
gå i land en gang i uken og da bare en tredje del av mannskapet.
Båten skulle alltid være klar til å forlate stedet. Når vi gikk i
land brukte vi bare amerikanske sigaretter som byttemiddel for
å få amerikanske daler, l kartong ble betalt med 10$ og det var
jo bra for vi betalte bare 1$ for kartongen. Det var guttunger som
kjøpte dem og vi så at disse guttene solgte sigarettene videre
for 1$ pr. sigarett på fortausrestauntene, så jammen var disse
guttene forretningsfolk. I begynelsen av 1945 ble vi sendt til
Ajakio på Corsika, der ble vi liggende i sammen med 5000 store og
små landgangs prammer. De største var på 5000 tonn og var utstyrt
rakett batterier, 24 raketter i hvert batteri. Der var også dem som
hadde kanoner i baugen, da vi inntok Toulouse i Syd-Frankrike skjøt
disse prammene innover stranden før soldatene gikk i land. Vi var
med for å bunkre marine fartøyene og lå et stykke fra land, men
vi fulgte jo med så godt vi kunne. Etter en tid gikk vi til Agusta
i Italia for å hente ny last, men var glad da vi endeligt fikk
ordre om å gå til Baltimore, for å foreta endel reperasjoner etter
oppholdet i Middelhavet. Da vi var ferdig ble vi sendt til den
Persiske bukt via Suez-kanalen, og lastet i Abadan for Glasgow.
Da vi var utlosset i Glasgow, ble vi liggende der en stund for å
gjøre oss klar for å gå til Murmansk. Men i mens vi lå der ble
krigen slutt i Europa, først i Belgia, Nederland og Danmark. Husker
at jeg gikk opp på stampuben den kvelden, og alle ropte til
meg at nå var krigen snart slutt og i morgen gir nok tyskerne
seg i Norge og, men jeg hadde liten tro på at dem ville gi fra
seg Norge uten kamp, men neste morgen den 7.mai fikk vi høre at
de hadde gitt fra seg Norge og uten kamper,og Norge var fritt
etter 5 lange år.
Vi ble nå omdirigert, og skulle gå til Norge og
det var vi jo alle glade for. Vi håpet jo alle å få komme hjem
til den 17 mai. Den 8.mai ble selve frihets dagen og da ble alle
lysene tent i Glasgow for første gang siden krigen begynte i
1939, jubelen var jo stor og alle gatene var fulle av folk til
langt utover natten. Den 12.mai gikk vi til Loch Ewe for ordre.
13.
Vi ankret opp i Loch Ewe,og det ble noen lange dager før vi lettet
anker og satte kursen for Norge.Det var rart å se norske kysten
igjen ettMichael giftet seg med I. OnarheimRandaberg, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 778. G. Onarheim
- 779. O. Onarheim
- 780. L. Onarheim
650. Gustav Onarheim (463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Familie/Ektefelle/partner: H. Onarheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 781. I. Onarheim
- 782. M. Onarheim
- 783. K. Onarheim
- 784. G. Onarheim
651. Margrethe Onarheim (463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: I. Johannessen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 785. G. Johannessen
Generasjon: 10
652. Gertrud Marie Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 27 Mar 1886 , Fyn, Svendborg, Denmark; døde cirka 1957. 653. Erika Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 20 Jun 1889 , Fyn, Svendborg; ble døpt 21 Jun 1889 , hjemmedøbt; døde 23 Jun 1889, Vor Frue; ble begravet 25 Jun 1889, Vor Frue. 654. Lars Eyvind Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 31 Jan 1891; døde cirka 1954. 655. Vivike Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 7 Feb 1893; døde cirka 1980. 656. L. Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
657. Asger Platou Lange (464.Thyra9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født 11 Sep 1905 , Fyn, Svendborg. 658. Lykke Frandsen (465.Ingeborg9, 249.Adolphine8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1890; døde cirka 1954. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
659. Inga Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1913. 660. Elsa Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1914. 661. Johanne Sofia Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 662. Karen Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 663. Julie Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 664. Jørgen Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 665. Margrethe Frederiksen (467.Agnes9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 666. Axel Ernst Heilmann (468.Vilhelm9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) ble født cirka 1922; døde cirka 1922. 667. Jørgen Rudolf Heilmann (468.Vilhelm9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 668. Margrethe Heilmann (468.Vilhelm9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 669. Ebbe Heilmann (468.Vilhelm9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
670. Ebbe Heilmann Rossen (469.Martha9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 671. Jes Utke Heilmann Rossen (469.Martha9, 250.Rudolf8, 150.Johan7, 85.Cathrine6, 52.Catharina5, 19.Isaach4, 8.Tyge3, 3.Christopher2, 1.Tyge1) 672. K. Knagenhjelm (529.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 673. N. Knagenhjelm (529.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 674. C. Knagenhjelm (529.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 675. C. Hagerup (530.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 676. E. Hagerup (530.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 677. N. Hagerup (530.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 678. C. Hagerup (530.C.9, 408.N.8, 216.C.7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 679. Anne Sofie Nygaard (536.Anne9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Aug 1901; døde 21 Nov 1992. Notater:
{geni:occupation} Translatør (Italiensk)
680. William Martin Nygaard (536.Anne9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Notater:
{geni:occupation} Lektor
681. Else Cathrine Nygaard (536.Anne9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 26 Des 1903. 682. Nicolay Knud Nicolaysen (537.Peter9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 683. Sigrid Nicolaysen (537.Peter9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 684. Catharina Margarethe Ræder (538.Johanne9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Aug 1902. Notater:
{geni:occupation} Sekretær i Utenriksdepartementet
685. Johan Gelius Alexius Ræder (538.Johanne9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 23 Apr 1905. Notater:
{geni:occupation} Ambassadør i Madrid
686. Irlin Sommerfelt (540.Sigrid9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Nov 1902 , Bærum, Akershus, Norway. 687. Gustav-Adolf Sommerfelt (540.Sigrid9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 29 Jun 1908. Notater:
{geni:occupation} Avd.Sjef Norsk Hydro i Oslo
688. Søren Christian Christian Sommerfelt (540.Sigrid9, 414.Catharina8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 689. Edvard Christie (544.Henrik9, 415.Ludvig8, 217.Anna7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 690. Carl Hagerup (548.Cecilie9, 420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Mai 1913; døde 16 Okt 2001. 691. Nils Joachim Hagerup (548.Cecilie9, 420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Sep 1914; døde 25 Okt 1996. 692. Cecilie Marie (Lillemor) Hagerup (548.Cecilie9, 420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Sep 1917; døde 4 Okt 2001. 693. Nils Joachim Knagenhjelm (549.Christen9, 420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 694. Christen Fridtjof Knagenhjelm (549.Christen9, 420.Nils8, 218.Christen7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 695. M. Damslet (550.Kai9, 421.Arthur8, 219.Ludvig7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 696. K. Knagenhjelm (550.Kai9, 421.Arthur8, 219.Ludvig7, 131.Niels6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 697. Johanne Dorothea Henrikke Wiese Andresen Butenschøn (552.E.9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Apr 1897 , Barbu; døde 17 Jan 1924, Kristiania. Johanne giftet seg med 22 Okt 1922, Uranienborg Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
698. E. Stibolt (552.E.9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) E. giftet seg med 26 Apr 1926. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
699. H. Butenschøn (552.E.9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 700. C. Blakstad (552.E.9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
701. S. Butenschøn (552.E.9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 702. Henriette Brahde Halfdansdatter (556.Edle9, 422.J.8, 220.Ludvig7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1906; døde cirka 1998. Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
703. S. Soveral (560.F.9, 424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 704. I. Stadheim (560.F.9, 424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 705. Gerd ("Muffet") Krohn Wiese (560.F.9, 424.J.8, 221.Christen7, 132.Dorothea6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Nov 1915; døde cirka 1998, Philadelphia, PA, USA. 706. W. Gran Bøgh (567.C.9, 427.W.8, 224.Christen7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 707. John Willem Nicolaysen Gran (571.Johan9, 431.Jens8, 227.Hans7, 133.Johanne6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Apr 1920 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 20 Mar 2008, Paris, Île-de-France, France; ble begravet 3 Apr 2008, Bergen, Hordaland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Katolsk biskop
{geni:about_me} '''John Willem Nicolaysen Gran''', født 1920, fødested Bergen, død 2008, norsk romersk-katolsk geistlig. Gran konverterte i 1941 og tjenestegjorde ved Forsvarets Overkommando i London under krigens siste del og, etter krigsslutt, bl.a. som sambandsoffiser på Akershus festning. Han arbeidet som regiassistent i norsk film frem til 1948, trådte inn i Cistercienserordenen 1949 og var i flere år medlem av ordenens kloster på Caldey Island i Wales. Gran ble presteviet 1957 og tok teologisk lisensiatsgrad 1959 i Roma, der han fra 1960 var økonom ved Cistercienserordenens generalkurie. Bispeviet i 1963, katolsk biskop av Oslo 1964X83. Gran deltok på 2. Vatikankonsil 1963X65.
Kilde:http://snl.no/John_Willem_Nicolaysen_Gran
Ytterligere kilder:
http://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jwgran708. Anita Rogge (573.Anna9, 439.Hildur8, 234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 709. Johan Randulf Rogge (573.Anna9, 439.Hildur8, 234.Christiane7, 134.Cathrine6, 74.Christen5, 34.Niels4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 710. Samuel Mandrup Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Jul 1877. 711. Guro Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 25 Des 1878. 712. Lars Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 16 Feb 1880. 713. Anna Harboe Friman Daae Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 31 Okt 1881. 714. Jens Samuel Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Mai 1883. 715. Peder Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Sep 1885. 716. Amund Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Des 1888. 717. Synnøve Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 6 Feb 1891. 718. Susanne Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 13 Okt 1894. 719. Brita Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Sep 1896. 720. G. Sørensen (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Sørensen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
721. A. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 722. J. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 723. P. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 724. L. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 725. S. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 726. Amund Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 18 Des 1888 , Nedre Ornes, Luster, Sogn og Fjordane; døde 26 Des 1971, Ornes, Luster, Sogn og Fjordane. 727. S. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 728. S. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 729. B. Bugge (583.Jens9, 446.Samuel8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 730. S. Bugge (590.C.9, 447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 731. Sofie Bugge (594.Christopher9, 447.Ove8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Mar 1890. 732. Anton Sophus Bachke Bugge (598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 27 Apr 1900 , Hammerfest, Finnmark, Norge; døde 18 Feb 1953, Lillehammer, Oppland, Norway. Notater:
{geni:occupation} Kaptein på Proteus. Japansk krigsfange i Kina 1942 - 1945.
Familie/Ektefelle/partner: M. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 786. Anton Olaf Bugge
733. B. Elmenhorst (598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: A. Elmenhorst. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 787. Ingrid Elmenhorst
- 788. Brit Elmenhorst
734. Sven Samuel Bugge (598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 2 Des 1901 , Hammerfest, Finnmark, Norway; ble døpt 22 Apr 1902 , Hammerfest, Finnmark, Norway; døde 15 Jul 1965, Biggas; ble begravet 23 Jul 1965, Åmot kirke. Sven giftet seg med Maja Lysholm Lysholm 19 Des 1928, Mariakapellet, Nidarosdomen. Maja (datter av Jørgen Bernhoft Lysholm og Berit Marie Saksesdatter Aas) ble født 26 Jul 1906 , Tydal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 8 Mar 1996, Rena, Hedmark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 789. B. Arnestad
- 790. E. Bugge
- 791. Maja Lysholm Bugge ble født 13 Feb 1940 , Rena, Åmot, Hedmark, Norway; døde 12 Sep 1997, Lillehammer, Oppland, Norway.
- 792. E. Solberg
- 793. S. Bugge Kræmer
- 794. H. Bugge
735. Hanne Dorothea Bugge (598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Sep 1905 , Gravdal, Buksnes, Lofoten; ble døpt 25 Feb 1906 , Buksnes kirke, Buksnes; døde 31 Jan 1990, Oslo, Norway. Hanne giftet seg med H. Bugge 15 Jun 1932, Garmokirken, Maihaugvegen 1. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 795. Sidsel Bugge
- 796. Inger Bugge
736. Morten Bugge (598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 1911. 737. E. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 738. Thea Helmine Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Nov 1901. 739. Sven Samuel Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 11 Mai 1904. Notater:
{geni:occupation} Skipsfører, Løytnant i Marinen
740. Albert Johan Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 24 Sep 1905 , Ballstad, Buksnes. 741. Bertha Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Feb 1907. 742. ukjent Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 19 Okt 1908. 743. T. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 744. S. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 745. B. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 746. H. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 747. E. Bugge (604.Henrik9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 748. Agnes Bugge (606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 21 Okt 1908 , Bamble, Telemark. 749. H. Bugge (606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 797. A. Bugge
- 798. G. Østberg
750. Thea Helmine Bugge (608.Sigfred9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 751. Ingeborg Bugge (608.Sigfred9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 752. I. Bugge (608.Sigfred9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 753. Odd Bugge (614.Jens9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 31 Okt 1895 , Bergen. Familie/Ektefelle/partner: Asta Borchsenius Fleischer. Asta (datter av Theodor Gerhard Fleischer og Marie Sophie Borchsenius) ble født 20 Mar 1899. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
754. S. Bugge (614.Jens9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 755. F. Bugge (614.Jens9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 756. F. Bugge (614.Jens9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Knudsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
757. G. Bugge (614.Jens9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 758. Bjørg Bugge (615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Des 1896 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 19 Mar 1897 , Johanneskirken, Bergen; døde 3 Jun 1985, Farsund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 8 Jun 1985, Farsund, Vest-Agder, Norway. Notater:
{geni:occupation} Bibliotekar
Bjørg giftet seg med Peter Carlsen 18 Jul 1918, Bergen, Hordaland, Norway. Peter (sønn av R. Carlsen og A. Carlsen) ble født 15 Aug 1892 , Farsund, Vest-Agder; ble døpt 2 Okt 1892 , Farsund Kirke, Vest-Agder; døde 7 Apr 1955, Farsund, Vest-Agder; ble begravet 14 Apr 1955, Farsund, Vest-Agder. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 799. R. Carlsen
- 800. A. Skarsjø
- 801. P. Carlsen
759. Bjørn Bugge (615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 10 Jan 1898 , Bergen; døde 30 Sep 1973, Kristiansand S. Notater:
{geni:occupation} Fylkeskontorsjef
Familie/Ektefelle/partner: A. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 802. I. Haugaasen
- 803. E. Bugge
760. R. Bugge (615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 761. G. Harris (616.J.9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: S. Harris. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 804. S. Harris
762. Gudveig Jæger (622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Des 1888. 763. Egil Jæger (622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 13 Mai 1890. 764. Bjarne Jæger (622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 20 Nov 1893; døde 16 Mai 1942. Bjarne giftet seg med Birgit Hoff Thorsen 27 Sep 1924. Birgit ble født 17 Apr 1901; døde 3 Des 1932. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 805. E. Jæger
765. Aslaug Bugge Jæger (622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 5 Okt 1896 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka Nov 1982, Geelong, , Victoria, Australia. Familie/Ektefelle/partner: Helge Theodore Eugen Abrahmsen. Helge ble født 22 Okt 1898 , Stockholm, , Stockholms län, Sweden; døde cirka 1987, Geelong, , Victoria, Australia. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 806. W. Abrahmsen
- 807. Ottar Abrahmsen ble født 15 Des 1923 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde 13 Des 1969, Melbourne, , Victoria, Australia; ble begravet , Melbourne, , Victoria, Australia.
- 808. Egil Abrahmsen ble født 14 Apr 1925 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde cirka 1998.
- 809. Berit Abrahmsen ble født cirka Mar 1927 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde cirka Jun 1977, Geelong, , Victoria, Australia.
766. M. Bugge (625.J.9, 451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 767. M. Bugge (627.Jens9, 451.Michael8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 768. G. Fasting (642.Michael9, 456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 769. G. Dahl (642.Michael9, 456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 770. K. Fasting (642.Michael9, 456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 771. E. Fasting (642.Michael9, 456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 772. T. Fasting (642.Michael9, 456.C.8, 239.M.7, 138.Anna6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 773. Bodil Cappelen (646.Edith9, 458.Fredrik8, 240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 774. Eli Heiberg (646.Edith9, 458.Fredrik8, 240.Hans7, 141.Melchior6, 79.Hans5, 40.Ingeborg4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 775. A. Knutzen (648.O.9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 776. G. Hauge (648.O.9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 777. T. Yttredal (648.O.9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 778. G. Onarheim (649.Michael9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 779. O. Onarheim (649.Michael9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 780. L. Onarheim (649.Michael9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 781. I. Onarheim (650.Gustav9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 782. M. Onarheim (650.Gustav9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 783. K. Onarheim (650.Gustav9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 784. G. Onarheim (650.Gustav9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 785. G. Johannessen (651.Margrethe9, 463.M.8, 243.A.7, 143.E.6, 81.E.5, 42.Hans4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1)
Generasjon: 11
786. Anton Olaf Bugge (732.Anton10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 787. Ingrid Elmenhorst (733.B.10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Ingrid giftet seg med Jan Thorvald Schaanning [Gruppeskjema] [Familiediagram]
788. Brit Elmenhorst (733.B.10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 789. B. Arnestad (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Arnestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 810. T. Arnestad
- 811. S. Arnestad
- 812. B. Arnestad
790. E. Bugge (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: W. Thoresen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
791. Maja Lysholm Bugge (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 13 Feb 1940 , Rena, Åmot, Hedmark, Norway; døde 12 Sep 1997, Lillehammer, Oppland, Norway. Notater:
{geni:hair_color} Brown
{geni:eye_color} BrownFamilie/Ektefelle/partner: Ola Teigen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 817. J. Teigen
792. E. Solberg (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Solberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 818. C. Solberg
793. S. Bugge Kræmer (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: S. Kræmer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 819. M. Bugge Kræmer
- 820. Antonie Kræmer ble født cirka 25 Okt.
794. H. Bugge (734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: L. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
795. Sidsel Bugge (735.Hanne10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Odd Golowsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
796. Inger Bugge (735.Hanne10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 797. A. Bugge (749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Å. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
798. G. Østberg (749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: E. Østberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 828. B. Østberg
- 829. G. Østberg
799. R. Carlsen (758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: R. Carlsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
800. A. Skarsjø (758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Skarsjø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 830. V. Hansen
- 831. P. Skarsjø
801. P. Carlsen (758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: E. Kaldseter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 832. K. Kaldseter
802. I. Haugaasen (759.Bjørn10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Haugaasen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 833. A. Haugaasen
- 834. E. Haugaasen
- 835. J. Haugaasen
803. E. Bugge (759.Bjørn10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 804. S. Harris (761.G.10, 616.J.9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 805. E. Jæger (764.Bjarne10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: L. Gasvatn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 836. J. Gasvatn
- 837. B. Gasvatn
806. W. Abrahmsen (765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: John Smith. John ble født cirka 1923; døde cirka 1979. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
807. Ottar Abrahmsen (765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 15 Des 1923 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde 13 Des 1969, Melbourne, , Victoria, Australia; ble begravet , Melbourne, , Victoria, Australia. Familie/Ektefelle/partner: F. Lockwood. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
808. Egil Abrahmsen (765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født 14 Apr 1925 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde cirka 1998. Familie/Ektefelle/partner: E. Price. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 840. R. Abrahmsen
- 841. D. Abrahmsen
- 842. G. Abrahmsen
809. Berit Abrahmsen (765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka Mar 1927 , Manangatang, , Victoria, Australia; døde cirka Jun 1977, Geelong, , Victoria, Australia. Familie/Ektefelle/partner: K. Tomasini. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 843. K. Tomasini
- 844. J. Tomasini
Generasjon: 12
810. T. Arnestad (789.B.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Gjerløw. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
811. S. Arnestad (789.B.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: K. Arnestad. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 845. H. Arnestad
- 846. Å. Arnestad
812. B. Arnestad (789.B.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: T. Berntsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 847. S. Arnestad
- 848. S. Arnestad
813. B. Bugge (790.E.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 814. R. Bugge (790.E.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Amundsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 849. A. Bugge
- 850. G. Bugge Amundsen
- 851. M. Bugge
815. I. Bugge (790.E.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Forsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 852. M. Bugge
- 853. E. Bugge Forsberg
- 854. M. Bugge
816. S. Bugge (790.E.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: G. Heimdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
817. J. Teigen (791.Maja11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
818. C. Solberg (792.E.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 819. M. Bugge Kræmer (793.S.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 820. Antonie Kræmer (793.S.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) ble født cirka 25 Okt. Antonie giftet seg med R. Christian 14 Aug 2010, Madagascar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
821. H. Henden (794.H.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: T. Henden. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 857. T. Henden
822. S. Bugge (794.H.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: M. Bugge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 858. I. Bugge
823. M. Bugge (794.H.11, 734.Sven10, 598.Ove9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: O. Askim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
824. H. Bugge (797.A.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 825. S. Bugge (797.A.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 826. T. Bugge (797.A.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 827. K. Bugge (797.A.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 828. B. Østberg (798.G.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 829. G. Østberg (798.G.11, 749.H.10, 606.Axel9, 448.Hans8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 830. V. Hansen (800.A.11, 758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: T. Hansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
831. P. Skarsjø (800.A.11, 758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: H. Skarsjø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 861. S. Skarsjø
- 862. S. Skarsjø
832. K. Kaldseter (801.P.11, 758.Bjørg10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 833. A. Haugaasen (802.I.11, 759.Bjørn10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 834. E. Haugaasen (802.I.11, 759.Bjørn10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 835. J. Haugaasen (802.I.11, 759.Bjørn10, 615.Cornelius9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 836. J. Gasvatn (805.E.11, 764.Bjarne10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 837. B. Gasvatn (805.E.11, 764.Bjarne10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 838. K. Smith (806.W.11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 839. C. Smith (806.W.11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 840. R. Abrahmsen (808.Egil11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: J. Rankin. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 863. S. Abrahmsen
- 864. L. Abrahmsen
841. D. Abrahmsen (808.Egil11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: C. Schille. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 865. N. Abrahmsen
- 866. M. Abrahmsen
- 867. M. Abrahmsen
842. G. Abrahmsen (808.Egil11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) 843. K. Tomasini (809.Berit11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: P. Mulroyan. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 868. K. Mulroyan
- 869. M. Mulroyan
- 870. A. Mulroyan
844. J. Tomasini (809.Berit11, 765.Aslaug10, 622.Anna9, 449.A.8, 237.Anne7, 137.O.6, 78.Cathrine5, 39.Marie4, 14.Hans3, 5.Niels2, 1.Tyge1) Familie/Ektefelle/partner: K. Thomas. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Barn:
- 871. T. Thomas