Notater:

{geni:occupation} Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the KingXs circle of closest advisers) in 1716. In 1712 he became Commander-in-chief (the Commanding General) of the Army in Norway.

{geni:about_me} Hausmann, Caspar Herman, 1653-1718, Officer,blev født 10. Jan. 1653 i Segeberg og var en Søn af Etatsraad, Amtmand Daniel H. og Margrethe Pape, der senere blev adlet med Navnet Baronesse Løvendal, fordi hun havde været Frederik III' s Frille og var Moder til Ulrik Frederik Gyldenløve; C. H. H. var saaledes en Halvbroder til denne indflydelsesrige Kongesøn. H. deltog som ung Mand i den Skaanske Fejde: 1675 som Kapitajn i Oertzens Dragonregiment, 1677 som Major og 1678 som Oberstlieutenant og Chef for den Dragoneskadron, som han oprettede og førte under Krigen, i hvilken han blev saaret ved Rygens Erobring (Sept. 1678). 1679 var Han en Tid Kommandant i Apen. Efter Krigen blev hans Eskadron indlemmet i oldenborgske Infanteriregiment, hvori han selv 1680 blev ansat som Chef for 4. Kompagni,

men s. A. blev han forflyttet til Akershuses Regiment, og han tilbragte nu Resten af sit Liv i Norge. 1681 blev han Oberst og Chef for Regimentet. Hans nære Forhold til Statholderen har vel ikke været uden Indflydelse paa, at hani en Alder af 28 Aar naaede saa høj en Stilling. Gyldenløve og han oprettede 1687 og 1688 2 hvervede Regimenter i Norge. 1696 blev H. Brigadér og førte sit hvervede -- senere søndenfjældske -- Regiment til Holsten, hvorfra det dog allerede i Dec. vendte tilbage til Norge. 1703 blev han Generalmajor og regnedes paa den Tid til den norske Armés dygtigste Førere. Det var især ham, som, da den store nordiske Krig udbrød, søgte at formaa de højstbefalende til en kraftigere Krigsførelse. Da

Løvendal fik Overkommandoen i Juli 1710, blev der taget dygtigere fat, men Indmarchen i Sverige, til hvis Gjennemførelse H. fik Kommandoen over et flyvende Korps, blev dog, i Følge en kgl. Ordre, ikke til noget dette Aar, lige saa lidt som det længe forberedte Angreb paa Baahus Len blev gjennemført 1711. H. var den eneste i Krigsraadet, som tilraadede det. Overgeneralen omtaler ham som tjenstivrig og fyrig, men alt for dumdristig i sine Foretagender. 1709blev han Ridder af Danebrog, 1711 Generallieutenant og Medlem af Slotsloven paa Akershus. Da Løvendal, misfornøjet med Forholdene, nedlagde Kommandoen og rejste til Udlandet, blev H. 30. April 1712 kommanderende General i Norge. Han udviklede stor Kraft og Energi i sin høje Stilling og forstod at bringe Plan og Orden i de norske Hærforhold. Krigen ulmede stadig og truede mere og mere med at slaa ud i Flamme paa den norske Grænse, men i Slutningen af 1715 var alt i Stand til Landets Forsvar med de ringe Midler, der forefandtes. H. var fuld af Iver og Længsel efter at maale Kræfter med Carl XII, da han i Jan. 1716 blev afskediget fra sin Stilling og udnævnt til Gehejmeraad (8. Febr.). Der fortælles meget om Aarsagerne til dette Skridt imod ham, men den ene er tilstrækkelig, at Kongen ikke havde den fornødne Tillid til hans Evner som Overgeneral under de truende, farefulde Forhold.

H. døde i Christiania 9. Sept. 1718. Han var gift med Karen Toller (f. 1662 d. 1742), Datter af Assessor og Assistensraad Niels T. og Kirsten Andersdatter Tonsberg. H. indrettede Ejdsfos Jærnværk i Norge og

fik 1703 for 12 Aar Monopol paa Indførsel af Staal og Anlæg af Staalværker. Han havde desuden Andel i Aardals Kobberværk, som, da man fandt Gulderts i Gruberne, blev solgt til og højt betalt af Kong Frederik IV.

/P. F. Rist i Bricka, infogat av Ella Johansson

--------------------

Kilder:

http://runeberg.org/dbl/19/0197.html

http://runeberg.org/dbl/7/0165.html
--------------------

==Casper Herman Hausmann==


Casper Herman Hausmann was a Danish-Norwegian General, lumber merchant and squire. He was born 10 January 1653 at Segeberg in the Danish duchy of Holsten (now Holstein), which was then in union with Denmark-Norway. He died 9 September 1718 in Christiania (now Oslo) and lies in a crypt in Oslo Cathedral. He was married to Karen Nielsdatter Toller (1662X1742). He was a half-brother by Margaret Pape with Ulrik Frederik Gyldenløve (1638X1704) X Gyldenløve wasKing Frederick III of Denmark's acknowledged illegitimate son and Statholder (viceroy) to Norway from 1664 until 1699.[1][2]

Military service

Hausmann participated as a Danish officer in the Scanian War from 1675 to 1679 and was promoted to Lieutenant Colonel in 1678. He was wounded in the capture of Rügen (then part of Swedish Pomerania) in 1678. He was appointed commander of Apen in Oldenburg in 1679.[1]

In 1680 he was transferred to Norway to aid in the troop buildup there, and placed in command of the Akershusiske national infantry regiment. He was promoted to colonel in 1681. His promotions continued - to Brigadier 1696, MajorGeneral in 1703 and Lieutenant General and the military member of the Slottsloven[3] at Akershus in 1711.

In 1711 a Norwegian Army was raised to invade and recapture the former Norwegian province of Bohuslen under the leadership of Lieutenant General Caspar Hausmann. In parallel a strong fleet was to provide protection and transportation to seaward; Frederick IV committed to providing such a force under Vice Admiral Sehested in June 1711. In August, the Norwegian army marched into Bohuslen. But by late summer Vice Admiral SehestedXs fleet had not appeared offshore, having been ordered by Frederick IV to return to Baltic waters. Without naval support, the Norwegian Army was forced to return to Norway.[2]

In April 1712 during the Great Northern War he was promoted to commander-in-chief (the commanding General) of the Army in Norway; he served in this position until January 1716.[1] Gjerset indicates that, "General Hausmann, the commander-in-chief of the army, and the military member of the Slottsloven, who had proven himself both able and conscientious, and had brought the army into a high state of readiness, was dismissed shortly before the war (combat inNorway) broke out because the government feared lest his warlike spirit should lead him to act with too much haste."[4] The Norwegian army, which he played an instrumental role in building, successfully repelled Swedish campaignsin both 1716 and 1718.[2]

Awards

Hausmann was awarded a knighthood in the Order of the Dannebrog 1709 and received the title geheimeråd (one of the KingXs circle of closest advisers) in 1716.[1]

Personal life

Hausmann was married to Karen Toller; HausmannXs father-in-law, Niels Toller, owned substantial property in Norway including a number of sawmills, and his mother-in-law was the daughter of the assessor and broker Anders Madsen inTønsberg. Thus, as a result of marriage, Hausmann gained control of substantial property. Via his wife, he inherited the Old Bishop's Palace (or Oslo Ladegaard) in the Old Town of Oslo. Here he lived until his death. As the holder of Oslo Ladegaard he also had control over most of the land in the Old Town. Another acquisition through the marriage was of the Frogner Manor, which after his death went to his daughter Karen, who married to Frederik Christopher de Cicignon. Hausmann also established the iron works Eidsfos Verk in 1697.[1][2]

During the expansionary period for Norwegian shipping from 1690 through 1710 Haussmann established himself among the leading ship owners in Christiania. In 1704 and 1705, he was the city's largest shipowner and the fourth largestlumber exporter. He owned the large Bingen log booms on the Glomma river in Sørum and controlled much of the timber supply to Christiania. He exported his own lumber on his own ships and imported salt, wine and liquor. It has been suggested that he also participated in the lucrative - but risky - trade in contraband goods during the war.[1][2]

His only son, Frederik Ferdinand Hausmann (1693X1757), married Cathrine Helvig Werenskiold. The union was childless and the Hausmann line died with Frederik.[1]

References

1 Sprauten, Knut (2001). "Casper Herman Hausmann". Norsk biografisk leksikon. 4. Retrieved 6 April 2009.
2 Stagg, Frank Noel (1958). South Norway. George Allen & Unwin, Ltd.. ISBN none.
3. According to Gjerset in 1704 a commission was created by Frederick IV called the Slottsloven at Akershus. It consisted of one military and four civilian members, who advised the Vice-Statholder on the administration of Norway
4. Gjerset, Knut (1915). History of the Norwegian People, Volumes I & II. The MacMillan Company.


===Added from Wikipedia by Erik Meldal-Johnsen 10th March 2012===



XCaspar Herman Hausmann var kommanderende general i Norge 1712X16. Han drev også som trelasteksportør, skipsreder og godseier og økte derved den anselige formuen han hadde fått gjennom sitt ekteskap.

Hausmann deltok som offiser i den såkalte Gyldenløvefeiden (eller skånske krig) 1675X79 og avanserte til oberstløytnant 1678. Under erobringen av Rügen 1678 ble han såret. Han ble utnevnt til kommandant i Apen i Oldenburg 1679, men allerede året etter ble han forflyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment og ble oberst 1681. Han ble stadig forfremmet X til brigader 1696, generalmajor 1703 og generalløytnant og medlem av Slottsloven på Akershus 1711. April 1712Xjanuar 1716 var han kommanderende general i Norge. Hausmann ble ridder av Dannebrogordenen 1709 og fikk tittelen geheimeråd 1716.

Hausmanns svigerfar Niels Toller d.e. eide mye jordegods og mange sagbruk, og svigermoren var datter av assessor og kommissarius Anders Madsen i Tønsberg. Gjennom sitt ekteskap kom Hausmann dermed til å få råderett over to betydelige formuer. Via sin hustru arvet han den gamle bispegården (nå Oslo ladegård) i Gamlebyen i Oslo. Her bodde han regelmessig til sin død, og han førte et stort hus og drev hagebruk. Som forpakter av Oslo ladegård fikk han også kontroll over mer jord i Gamlebyen.

Under høykonjunkturen for norsk skipsfart fra 1690-årene og gjennom det første tiår av 1700-tallet greide Hausmann for alvor å etablere seg blant de fremste skipsrederne i Christiania. 1704 og 1705 var han byens største skipsreder og den fjerde største trelasteksportøren. Han eide den store Bingen lense i Glomma i Sørum og hadde dermed kontroll over store deler av tømmertilførselen til Christiania. Han hadde lov til å skjære 60 400 bord på sine privilegerte sager; bare fire andre hadde mer skurd enn Hausmann. Han eksporterte sin trelast på egne skip og importerte salt, vin og brennevin. Det antas at han også deltok i den lukrative X men risikable X handel med kontrabandevarer under krigen.

Hausmann opprettet Eidsfoss jernverk, og 1703 fikk han 12 års monopol på å drive stålverk. Han fikk også privilegium på å opprette en klesmanufaktur i Christiania, men virksomheten varte ikke lenge. Han var medeier i Årdal kobberverk inntil det 1708 ble solgt til Frederik 4 for en god pris.

I Christiania gjorde Hausmann seg blant annet bemerket med å forskuttere penger til innkjøp av orgel i Vår Frelsers kirke, og han skjenket gaver til kirken av egne midler. Til gjengjeld skulle de to stolene ved orgelet følge ham og hans arvinger som eiendom.

Hausmann var stridslysten og la seg ut med mange, blant annet om retten til lensetoll for Bingen lense, tømmerhogst i Romedal og Løten allmenning og om eiendomsretten til Groll jerngruve i Eiker fogderi. Også på Akershus var han en egenrådig herre og tiltok seg mer myndighet som kommanderende general enn han burde, noe som førte til at han fikk avskjed 1716. Allerede i en rapport av 1711 beskrev general baron Løvendal Hausmann (som var hans halvonkel) somivrig i tjenesten, men som en som kastet seg inn i en XFægtningX uten å tenke på følgene. Baronen mente dessuten at XHans Kone tror som saa mange andre Fruer, at man frit tør røve af Statens Penge; de fordærve aldeles deres Mænd i dette KapitelX.

Hausmann døde 1718 og ble gravlagt i en marmorsarkofag under Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) i Christiania. Hans eneste sønn, Frederik Ferdinand Hausmann (1693X1757), ble gift med Helvig Cathrine Werenskiold. De hadde ingenbarn, og dermed døde slekten Hausmann ut på mannssiden. Hausmanns gate i Oslo har for øvrig navn etter Frederik Ferdinand Hausmann, som eide Mangelsgården med den senere Ankerløkken ved Christiania.

[Egon Calundann.FTW]


GeheimerXd, Generalleutenant af Infanteriet, H°jestkommanderende General
i Norge fra 1712-16.

Casper giftet seg med Karen Toller cirka 1681. Karen ble født cirka 1662; døde 13 Aug 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Frederik Christopher von Cicignon cirka 1697. Frederik ble født cirka 1667; døde 15 Jun 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ulrika giftet seg med Caspar Gottlob Moltke cirka 1704. Caspar ble født 13 Mai 1668; døde 19 Okt 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fenrik i 1698, sekondl°ytnant 1-1-1700, premierl°ytnant 1702. I 1709 ble
han dimitert for X gX i utenlandsk krigstjeneste. Han skal ha deltatt i 2
felttog i Italia o 1 i Flandern med de keiserlige tropper og endelig 3
felttog i Spania, hvorunder han avanserte til oberstl°ytnant. I Norge ble
han oberstl°ytnant ved Xtkens S°ndenfjeldske nationale Dragonregiment
13-2-1712, fikk obersts karakter 26-11-1725 og ble utnevnt til virkelig
oberst og sjef for S°ndenfjeldske nat. Dragonregiment 19-12-1729.
De fleste offiserer dengang bodde enten pX sine egne eiendommer pX landet
eller pX sjefsgXrder stillet til disposisjon for innehaverne av deres
embete, til bruk og som del av deres l°nn sXlenge de var i embetet. C v H
bodde i 1725 pX Xstby i Skjeberg, i 1732 pX Trosvig ved Fredrikstad.
(NSHT XXV-4s 333-4)

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Ulrikke von Reichau. Sophie ble født cirka 1689 , Aalholm Gods; døde 19 Mar 1745, Lyngdal, Bergegaard. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Godske Hans von Brüggemann, Oberst. Godske ble født 1 Apr 1677 , Ulriksholm Slot; døde 9 Jun 1736, Østergård; ble begravet 20 Jun 1736, Kølstrup Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Ulrich Von Storm. Christian ble født cirka 1684 , Bergen; døde 30 Mar 1723, Reknes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN von Vieregg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharine giftet seg med Johan Albrecht Albertsen With cirka 1719 til cirka 1724. Johan ble født 23 Des 1683 , Sværdborg, Region Zealand, Denmark; døde 6 Aug 1754, Viborg, Central Denmark Region, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalmajor.

{geni:about_me} Hausmann, Frederik Ferdinand, 1693-1757, Officer,

blev født 8. Marts 1693. Allerede 8 Aar gammel blev han udnævnt til Fændrik ved Prins Christians Regiment, og efter at have tilbragt et Aars Tid paa det kgl.ridderlige Akademi blev han 1710 Kapitajn ved Cicignons gevorbne Regiment. Han deltog som saadan i Krigen i Norge ogsærlig i Forsvaret af Frederikshald 1718. 1719 blev han Kompagnichef ved Grenaderkorpset i Kjøbenhavn og Aaret efter Oberstlieutenant ved Akershuses Regiment. Hans Avancement var hidtil gaaet meget hurtig, men fra nu af spores det, at hans Fader og hans høje Beskyttere vare døde. 1732 blev han Oberst og Chef for Regimentet i Christiania, hvor Hausmannsgade er opkaldt efter ham. 1745 blev han Generalmajor med Anciennitet fra 1742, og 1748 fik han sin Afsked, efter at han 5 Dage før -- 12. April -- var blevet udnævnt til Generallieutenant. Aaret efter blev han Ridder af Danebrog. Han døde i Christiania 21. Marts 1757 som sidste Mand af sin Slægt, i det hans Ægteskab (29. Dec. 1721) med Hedevig Cathrine f. Werenskjold (f. 24. Okt. 1702 d. 14. Dec. 1749) var barnløst. Hun var en Datter af Konferensraad Niels W. og Elisabeth f. deTonsberg. H., der var Medejer af Ejdsfos Jærnværk og i det hele taget envelhavende Mand, efterlod sig Legater til Christiania Fattigstiftelser.

P. F. Rist.i Bricka, infogat av Ella Johansson

Familie/Ektefelle/partner: Hedevig Catharina Nielsdtr. de Werenskiold. Hedevig ble født 24 Okt 1702; døde 14 Des 1749. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Grüner. Frederik ble født 7 Des 1665 , Oslo, Norway; døde 14 Feb 1741, Hedrum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gehejmeraad, Oberst ( Hµren - Forsvaret ), Stiftamtmand over Bergen

Ulrik giftet seg med Nicolaine Antoinette von Brüggemann 14 Aug 1733. Nicolaine (datter av Godske Hans von Brüggemann, Oberst og Margrethe Wilhelmine von Hausmann) ble født 14 Jul 1717; døde cirka Apr 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstl°jtnant ( Hµren - Forsvaret )

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Amalie Sehested. Sophie (datter av Niels Sehested og Elisabeth Andersdatter Skeel) ble født 17 Aug 1721 , Mullerup, Gudbjerg, Svendborg, Danmark; døde 1 Mai 1793, Nakkeb°lle, Aastrup, Svendborg, Danmark; ble begravet 13 Mai 1793, Aastrup, Svendborg, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Did she die after giving birth to Hedwig (Hedchen) Catharina von Krogh, b. 03 Feb 1739, Flahamar, Luster, Norway

[http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18315&tree=2/ Hedvig Auguste Brügmann]

Hedevig giftet seg med Georg Friederich von Krogh, General 18 Nov 1725, Oslo, Norway. Georg (sønn av Georg Friderich von Krogh, Generalmajor og Birgitte Christophersdatter Munthe) ble født 29 Jan 1687 , Flahammer, Luster, Sogn og Fjordane, Norway; døde 29 Apr 1768, Øye, Melhus, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 10 Mai 1768, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} BURIED: 11 Mar 1760 Holmens. I 1767 ført til det Moltske kapel ved Karise Kirke

Christiane giftet seg med Adam Gottlob Lensgreve von Moltke, havde 22 børn 9 Sep 1735, Ulriksholm. Adam ble født 10 Nov 1710 , Walkendorf, Mecklenburg-West Pommerania, Germany; døde 25 Sep 1792, Bregentved Herregaard; ble begravet 9 Okt 1992, Karise Kirke [det Moltkeske kapel). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nicolaine giftet seg med Ulrik Frederik Cicignon 14 Aug 1733. Ulrik (sønn av Frederik Christopher von Cicignon og Karen von Hausmann) ble født cirka 1699; døde 8 Jun 1772, S°nderborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
=Caspar Herman von Storm=

Han var søn af oberst Christian Ulrik Storm og Helene Margrethe f. von Hausmann. Familien var oprindelig svensk; Storms farfader, Arvid Christian Storm, var flygtet til Norge, fordi han havde dræbt digteren Lasse Lucidor, og var der blevet generalmajor og således rangadelig. Storm studerede ved Sorø Akademi, blev 1735 løjtnant, 1740 kaptajn, 1752 karakteriseret major, 1755 sekondmajor og 1756 premiermajor, alt i det nordenfjældske gevorbne Infanteriregiment. Derefter blev han 1763 stiftamtmand i Christiania. Efter sin moder (død 1764) arvede han betydelige midler og ejede bl. a. den indbringende Bingens Lændse. Han blev 1763 gift med Ida Sophie Mangelsen, eneste barn af den rige generalløjtnant Johan Mangelsen i Christiania, hvis formue han dog ej selv kom i besiddelse af, da hans svigerfader overlevede sin datter. Derefter ægtede han 1767 Margrethe von Heinen, enke efter Christian Stockfleth til Brahesholm.

Storm var en velstuderet og kundskabsrig mand med smukke interesser. Han besad et udvalgt og elegant bibliotek på 9000 bind og interesserede sig for oprettelsen af en højere undervisningsanstalt i Christiania i realistisk retning. Et satirisk brev fra ham (Høst, Struensee III, 261 f.) vidner om, at han var en god stilist. Han førte et stort og kostbart hus og havde stor byggelyst. I Christiania opførte han en meget elegant gård, der siden blev Krigsskolens lokale, og i Oslo «Ladegården» på den middelalderlige bispegårds tomt.

Under alt dette forværredes imidlertid hans økonomiske stilling i den grad, at han i marts 1772 måtte gøre opbud, hvorpå han nedlagde sit embede og drog til Danmark. Opbudet var så meget slemmere, som offentlige midler var inddraget i boets masse, hvorved også hans kollega i stiftsdirektionen, den gamle biskop Frederik Nannestad, blev ruineret. Det er blevet sagt, at Storm kort efter sin ulykke skal have gjort et besøg i Sverige og ikke have stået ganske uden for de stemplinger, som Gustav III netop ved den tid begyndte for at gøre sig til herre over Norge. Sine sidste leveår tilbragte han på Fyn, hvor han døde 12. marts 1777. En datter af hans første ægteskab var gift med grev Frederik Anton Wedel-Jarlsberg og moder til Norges statholder Herman Wedel-Jarlsberg.

==Eksterne Lenker==
* [http://da.wikipedia.org/wiki/Caspar_Herman_Storm Wikipedia]
* [http://runeberg.org/dbl/16/0467.html Dansk Biografisk Leksikon]

Caspar giftet seg med Ide Sophia von Mangelsen 14 Aug 1754, Trondheim Domkirke. Ide ble født cirka 1736; ble døpt 20 Aug 1736 , Trondheim Domkirke; døde 11 Apr 1766, Oslo, Norge; ble begravet 21 Apr 1766, Oslo Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Druknet i Bj°rvigen i Christiania.


Druknet i Bj°rvigen i Christiania.

Notater:

{geni:about_me} Døbt i Garnisonskirken 25. Juli 1757

Familie/Ektefelle/partner: Carl Rudolph de Bertouch. Carl ble født 12 Sep 1709; døde 10 Mai 1765. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Benzon. Johannes ble født 3 Mar 1712 , København, Hovedstaden, Danmark; døde 7 Jun 1784, Sohngårdsholmsvej. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Caspare giftet seg med Christian Braem cirka 1749. Christian ble født cirka 1683 , Nordrupøster; døde 19 Aug 1752, Viborg; ble begravet , Viborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløjtnant

Oberst°ytnant (EC)

Familie/Ektefelle/partner: nn Xdotter. nn ble født 1 Jan 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Antoinette giftet seg med Christen Simonsson Callundan 2 Mar 1718, Hedrum. Christen ble født 10 Feb 1693 , Kalundborg, Kalundborg, Region Zealand, Denmark; døde 16 Apr 1732, Sandefjord, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Frederik Georg Adeler. Frederik ble født 25 Aug 1736; døde 1 Nov 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptajn ( Hµren - Forsvaret ), Kammerherre

Notater:

{geni:about_me} 1787 Generalltn af Kaval., avsk 1794

Eide Øie og Mørk gårder

1766 - 1785 Chef for nordenfjeldske Dragonregiment, Eier af Øie Gaard i Melhus, 1774 Generalmajor, 1785 Chef for Akershusiske Dragonregiment, 1787 Generalløitnant af Kavalleriet, entl. 1794; døde paa Mørk i Eidsvold (jfr. No. 526. [Caspar Herman von Krogh ble skutt på Morck gård julaften 1796.])

Caspar giftet seg med Christiane Ulrikke Lerche 26 Mai 1759. Christiane ble født 1 Nov 1732; døde 21 Aug 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtsmann, Dansk godsejer og stiftamtmand

{geni:about_me} Stiftamtmand over Lolland og Falster, Eier af Søholt Herregaard p. Lolland.

Godske giftet seg med Anna Magdalena Sophie Lützau 19 Sep 1760, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. Anna ble født 22 Jun 1745 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 21 Jun 1782, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharine giftet seg med Johann von der Osten 3 Mai 1752, Oslo, Norway. Johann ble født 8 Aug 1708 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 10 Jan 1800, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} General, Generalmajor, Storkorsridder, Kammerherre, Generalløjtnant

{geni:about_me} Georg Friederich von Krogh (1732 - 1818)



Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

529 - 530. von Krogh, Georg Friederich, f. 7/10 1732 i Trondhjem, d. sammesteds 3/8 1818, Søn af No. 524 [Georg Friederich von Krogh 1687 - 1768]; kommanderende General nordenfjelds.

1753 Kaptein ved 1ste Vesterlenske Regiment. Deltog 1757 som Frivillig i Syvaarskrigen under Fredrik den store og var attacheret hans Generalstab. I slaget ved Collin blev han saaret i høire Fod, men red dog fremdeles ved KongensSide og var med at hugge sig igjennem en fiendtlig Afdeling, der havde omringet Kongen og hans faatallige Følge.

Am 24.03.1756 erließ Friedrich der Große dann eine sogenannte XCircular-OrdreX, mit denen er die Bauern verpflichtete, in Zukunft vermehrt Kartoffeln anzubauen

27 1/2 Aar gl. blev han 21/5 1760 fra kaptein forfremmet til Oberst og Chef for 1ste Trondhjemske Inf. Regiment, hvilken Stilling han indehavde til sin Afsked 5/1 1814, altsaa i 54 Aar.

I 1762 rykkede han med de udkommanderede Trøndere til Holsten og Mecklenburg og kom tilbage det følgende Aar.

1772 Generalmajor, 1781 General-løitnant, 1788 tillige Kommandant i Trondhjem, 1793 General, 1774 R. (d. e. Storkors) D. O., 1801 Ridder af Elefanten, 1814 Afsked med fuld Gage i Pension, 1815 Serafimerridder.

Han hørte til de Generaler, hvem Fredrik 6. baade som Kronprins og Konge betroede sig til og spurgte til Raads saavel om militære som politiske og civile Sager. Endnu i sit 80de Aar førte han en levende Brevvexling med Kongen. Hans Stilling var derfor noget ganske enestaaende, idet han ogsaa udøvede Magt og Myndighed udenfor det militære Område. Prins Christian Fredrik konstaterede dette i sin første Tale efter sin Ankomst til Norge som Statholder i 1813,idet han ytrede, at han kom med fuld kongelig Myndighed, kun med nogle Exceptioner i Regard af General v. Krogh i Trondhjem.

Hans glødende Opraab i 1807 efter Englændernes Overfald paa Kjøbenhavn samlede i Trondhjem i Løbet af faa Timer 4000 Rdl. som Bidrag til Bygning af Kanonbaade.

Han var 2 Gange gift; 1. 1760 m. Elisabeth Schøller (f. 1744, d. 1763), Dtr. af den under No. 522 omtalte rige Kammerherre Schøller. 2. 1765 m. Margrethe Lerche (f. 1734, d. 1807), Dtr. af Kontreadmiral Chr. Lerche.

Hans Søn af første Ægteskab Stie Tønsberg Schøller v. Krogh arvede ved Bedstemoderen Geheimeraadinde Schøllers Død i 1786 hendes store Formue og faste Eiendomme, deriblandt det store Schøllerske Jordegods, som Generalen i 1788 kjøbte af sin Søn (Leren i Strinden med Gaarde og Skove i de omkringliggende Bygder); paa Leren lod han opføre nye Bygninger, som blev færdige i 1794 (Se No. 532 og 533.)

Han var den første, som dyrkede Poteter i Norge. (og som nabo til Lysen er det ikke utenkelig at dette færte til Akevitten! Skål fpr generalen)

Om Sommeren boede han paa Leren, medens han i Byen indtil 1800 og Gaardens Salg til Staten beboede sin Søns Gaard, den nuværende Stiftsgaard. Her førte han et standsmæssigt og gjæstfrit Hus og havde bl. a. i 2den Etage indrettet et Theater, som kunde rumme 300 - 400 Tilskuere, og hvor der om Vinteren blev opført Skuespil (Generalen forfattede selv ialfald et saadant og hans Søn optraadte jevnlig som Skuespiller).

I 1800 kjøbte han af General Schmettow for 3800 Rdl. den Gaard, hvor den tekniske Læreanstalt nu har sit Lokale. Her boede han til sin Død.

529. Lithografi (Brystbill. i Profil tilv.), hvorunder læses følgende Ord af General Tibell (der holdt Mindetalen over ham i det svenske Krigsakademi):

En nordisk Klippe var hans Sindbillede - Redelighed hans Leveregel, Æren hans Belønning. (Str. 1540).

* Kaptein J. von Krogh.

530. Silhouet.

___________

General Georg Friderich von Krogh (født 7. oktober 1732 i Trondheim , død 3. august 1818 i Trondheim) var en norsk offiser og blant annet kommandant i Trondheim.

I 1760 ble han utnevnt til oberst og sjef for 1. nordre Trondhjemske Infanteriregiment. I 1772 ble han for fremmet til generalmajor og kommanderende general nordafjells. I 1781 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 1766 varhan kommandant i Trondheim. I 1793 ble han forfremmet til general av infanteriet. Han var fra 1808 divisjonsgeneral for 2. divisjonsdistrikt. Han tok avskjed i 1814.

Georg Fredrik von Krogh var som ung kaptein volontær ved Fredrik den stores stab under angerpet på og beleiringen av Praha og slaget ved Kolin i 1757. Her ble han såret av sabelhugg i høyre fot da han og en liten gruppe forsvartekongen under tilbaketrekningen. Han skrev krigsdagbok fra felttoget, offentliggjort i Norsk Militær-Tidsskrift i 1811 (45 Bind, 8. hefte) Den unge offiseren ble også opptatt av Fredrik den store interesse for poteten som ernæringog regnes som den som først dyrket poteter i Norge, på gården Tangvald i Bamble.

General Georg Fredrik von Krogh var en av den dansk-norske konges mest betrodde menn, og virket uoffisielt som en slags "visekonge" i Norge. I 1815 besøkte daværende kronprins Karl-Johan den 82 år gamle generalen i hans hjem og utnevnte han til ridder av Serafimerordenen, hvorfor vites ikke. I 1816 ble generalen æresmedlem av det kongelige svenske Krigsvidenskabernes Akademi. Det antas at hans svigermor, Cecilie Schøller brukte generalens kunnskaper og evner i forbindelse med konstruksjonen av Stiftsgården, en bygning han forøvrig senere kjøpte av sin sønn, som arvet gården av sin mor.

General von Krogh hadde også kunstneriske interesser, han lot innrede en liten teaterscene i bygningen, hvor det blant annet skal ha vært satt opp et selvskrevet teaterstykke.

Kilde: Wikipedia.

---------------------------------------------------------------------------

Georg Frederik Von Krogh, født 7. oktober 1732, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 3. august 1818, dødssted Trondheim. Offiser. Foreldre: Generalløytnant, kammerherre Georg Friedrich von Krogh (1687X1768) og Hedevig Augusta Brüggemann (1707X40). Gift 1) 11.12.1760 med Elisabeth Schøller (4.9.1744X28.9.1763), datter av stiftamtmann, kammerherre Stie Tonsberg Schøller (1700X69) og Cecilie Christine Frølich (1720X86; se Cecilie Christine Schøller); 2) 26.3.1765 med Margarethe Lerche (1.1.1733X19.1.1807), datter av kontreadmiral Christian Lerche (1712X93) og Hilleborg Levine komtesse Holck (1700X49). Far til Georg Frederik von Krogh (1777X1826; se NBL1, bd. 8); farfar til George Frederik von Krogh (1802X41; se sst.) og Frederik Ferdinand von Krogh (1806X90; se sst.); oldefar til George Frederik von Krogh (1843X1901; se sst.).

Georg Frederik von Krogh var en dyktig militær som oppnådde Frederik 6s tillit og fungerte som kongens uoffisielle visekonge i det nordafjelske Norge. Han var stor eiendomsbesitter i Trøndelag og innehadde en enestående maktposisjon.

Von Kroghs far var kommanderende general nordafjells og en betydelig eiendomsbesitter i Trøndelag; moren var dansk.

Som sønn av en general var det naturlig for von Krogh å velge en militær løpebane, men han hadde også en parallell karriere som hoffmann. Allerede som 14-åring ble han fenrik ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1750 ble han forflyttet til Grenaderregimentet, som var en del av den kongelige livgarde i København. Samme år ble han pasje hos kongen, og 1753 ble han utnevnt til hoffjunker og kaptein og kompanisjef ved 1. Vesterlenske infanteriregiment. 1757fikk han tillatelse til å tjenestegjøre i den prøyssiske hær, der han ble tilknyttet kong Frederik den stores stab og deltok i slagene ved Praha og Collin. I det sistnevnte slaget ble han såret, men det forhindret ikke at han varmed på å dekke kongens retrett fra slagmarken.

Etter hjemkomsten fra krigen var von Krogh i noen år tilknyttet Norske gevorbne regiment. 1758 ble han kammerjunker og generaladjutant, og 1760 ble han oberst og sjef for 1. Nordre Trondhjemske infanteriregiment (fra 1789 kalt 1.Trondhjemske nasjonale infanteriregiment). 1768 ble han kammerherre, 1772 generalmajor, 1781 generalløytnant og 1788 kommanderende general nordafjells og kommandant i Trondheim; de sistnevnte stillingene overtok han etter sin svoger, generalmajor og stiftamtmann Johan Vibe von der Osten. Samme år ble han også førstedeputert i det norske generalitetskollegium. von Krogh ble general av infanteriet 1793 og divisjonsgeneral i 2. norske divisjonsdistrikt 1808.

Von Kroghs briljante militære karriere skaffet ham makt og innflytelse, og han beskrives av lokalhistorikeren Olaus Schmidt som en slags visekonge i det nordafjelske Norge. Hans forhold til kong Frederik 6 var preget av stor tillit; kongen korresponderte flittig med von Krogh og spurte ham til råds i militære og sivile saker. Da prins Christian Frederik kom til Norge 1813 som stattholder og kommanderende general, ble det tatt forbehold om at han ikke måtte svekke von Kroghs stilling. Generalen utførte sine embetshandlinger med kraft og fasthet, og han hadde stor innflytelse bl.a. på offisersutnevnelser. Det var et dårlig forhold mellom von Krogh og stiftamtmann Frederik Christoph greve Trampe; den gamle general sørget bl.a. for at stiftamtmannen ble suspendert fra sitt embete i flere år. von Krogh fikk avskjed i nåde 5. januar 1814, 81 år gammel, etter å ha vært offiser i 68 år. Som pensjon fikk han sin fulle gasje med alle tillegg.

Som kongens betrodde rådgiver oppnådde von Krogh de høyeste æresbevisninger. Han ble 1774 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, kalt hvit ridder; ridderkorset ble ved ordenens reorganisering 1808 skiftet ut med et storkors. 1801 mottok han den høyeste danske utmerkelse som ridder av Elefantordenen, kalt blå ridder, og 1808 ble han dannebrogsmann, en æresbevisning som oftest ble tildelt militære. Etter at unionen med Sverige var et faktum, mottok han 1815 Sveriges fremste utmerkelse, Serafimerordenen. von Krogh var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1766, og fra 1816 var han æresmedlem av Kungliga Svenska Krigsvetenskapsakademien.

General von Krogh var også en av Trøndelags største godseiere. Han arvet enkelte eiendommer etter faren, men eiendomskomplekset ble sterkt utvidet ved hans ekteskap med datteren til kammerherre Schøller. Generalens eldste sønn var sin morsslekts eneste arving og arvet familien Schøllers godser samt paleet i Trondheim, senere kjent som Stiftsgården. General von Krogh kjøpte en stor del av sønnens eiendommer 1788, bl.a. hovedgården Leira (Leren) ved Trondheim. Denne store gården ble drevet som et mønsterbruk og fungerte også som von Kroghs lystgård; fossene på eiendommen ble utnyttet til industriell virksomhet. Generalen eide også Bakklandet på østsiden av Nidelva rett ved byen, hvor han hadde lyststedet Lillegården og et teglverk. Sønnen fortsatte imidlertid å eie Stiftsgården, som han leide ut til sin far inntil den 1800 ble solgt til staten.

Georg Frederik von Krogh døde 1818 og ble gravlagt på Domkirkegården i Trondheim, like ved domkirkens sørvestre tårn. Ved hans bortgang ble den norske armé beordret å anlegge tre dagers sorg. von Krogh er blitt beskrevet som en grand seigneur, og han var ifølge Olaus Schmidt Xfor trønderne litt av en skrekk, meget av en lokal stolthetX.

Kilde:

Georg Frederik Von Krogh X utdypning (NBL-artikkel)

Store Norske leksikon nettutgave

Oplysninger hentet fraKilder og litteratur

Biografi i NFL, bd. 3, 1892

Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905

O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996




--------------------
1781 - Lieutenant General

1772 - Major General

1801 - Blue Knight

1816 - Honorary member of Royal Krigsvidenskabers Swedish Academy.



===Sources===

* Marriage records 1746-1765, Akershus county, Eidsvoll, Miscellaneous nr. 1 (1688-1856), page 54: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4924&idx_id=4924&uid=ny&idx_side=-22 Georg Frederik von Krogh - Margrethe Lerche] - 26 MAR 1765 - Eidsvoll

Gravlagt:
{geni:event_description} Begravet ved Tronheims domkirke ved vestmuren

Georg giftet seg med Elisabeth Schøller 11 Des 1760, Tronheim, Norway. Elisabeth ble født 4 Sep 1744 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Sep 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georg giftet seg med Margarethe Lerche 26 Mar 1765, Eidsvoll, Akershus, Norway. Margarethe ble født cirka 1733; døde 19 Jan 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Micael Leigh-Smith. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Friderich "Frits" Ferdinand von Krogh'''

===Sources===

* Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ferdinand_von_Krogh_%28j%C3%A6germester%29 Friderich Ferdinand von Krogh]

Friderich giftet seg med Rosina Elisabeth von Frankenburg und Proschlitz 2 Apr 1773, Vindebrogade 1. Rosina ble født 10 Mai 1751 , Odense, Syddanmark, Denmark; ble døpt 14 Mai 1751 , Odense, Syddanmark, Denmark; døde 12 Apr 1798, Haderslev, Syddanmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Friderich giftet seg med Juliane Maria Comtesse Holck-Winterfeldt 27 Aug 1803, Syddanmark, Danmark. Juliane ble født 3 Des 1764; døde cirka 1828. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hedevig giftet seg med Georg Lerche, greve 17 Mai 1764, Rostock, Mecklenburg-West Pommerania, Germany. Georg ble født 9 Feb 1735 , Oslo; døde 22 Okt 1804, Kbh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde:

http://www.familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=700099855884&lds=1®ion=6®ionfriendly=Denmark&frompage=99

Birgitte giftet seg med Frederik Christian Schack, greve 16 Mar 1764, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. Frederik ble født 27 Jul 1736 , Schackenborg Slot, Møgeltønder, Sønderjylland, Danmark; døde 3 Jun 1790, Sorø, Sjælland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Overhofmarskal m.m.

{geni:about_me} Han var søn af Adam Gottlob Moltke (d. 1792) i dennes 1. ægteskab, født 13. juli 1736, blev 1752 kammerjunker, 1757 deputeret i Kommercekollegiet, 1758 kammerherre, 1760 tillige deputeret i General-Toldkammeret, samme år hofmarskal og Ridder af Dannebrog, 1761 i forening med Københavns Overpræsident overdirektør for Komediehuset og den dermed forenede kongelige italienske opera, for hvilket hverv han som en ven af den danske komedie havde gode betingelser, 1762 medlem af Overskattedirektionen (indtil 1766), 1765 deputeret for finanserne, men vistnok afgået samme år, 1767 overhofmarskal og gehejmeråd, 1768 dr.juris, 1769 gehejmekonferensråd.

Moltke havde 23. juni 1760 ægtet en datter af gehejmeråd Frederik von Buchwald til Borstel, Ide Hedevig Buchwald (f. 2. oktober 1744 d. 5. januar 1816), med hvem han fik Trøjborg. Efter Moltkes pludselige dødsfald på Turebyholm 25. april 1771 ægtede hun en af sine tidligere elskere, kammerherre Carl Adolph von Plessen til Gunderslevholm.

Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Frederik_Moltke

Christian giftet seg med Ida Hed v, g v cirka 1760. Ida ble født 2 Okt 1744; døde 4 Jan 1816, Rendsburg, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1747-1753 Hofdame hos Prinsesse Louise.

Blev 1752 af Kong Frederik V udset til dennes hustru, hvilket faderen forhindrede ved straks at forlove hende med lensgreve Wedell.

Familie/Ektefelle/partner: Hannibal greve Wedell-Wedellsborg. Hannibal ble født 25 Nov 1731; døde 9 Mai 1766, København, Sjælland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Som søn af Frederik 5.s yndling, Adam Gottlob Moltke (af 1. ægteskab) fik Moltke naturlig forskellige udnævnelser baade tidlig og hurtig efter hinanden. Allerede i sit 14. år blev han kornet i Hestgarden, kammerjunker og ritmester i 1. jyske Rytterregiment. 2 år senere blev han forsat til Hestgarden, det følgende år generaladjudant, 19 år gammel kammerherre og året efter oberst og chef for holstenske Rytterregiment. Dette ombyttede han 1761 med Livregiment Dragoner, og 1762 fik han tillige Husarregimentet. Kort efter at faderen var blevet statsminister, indtrådte Moltke 1763 som deputeret i det nyoprettede General-Krigsdirektorium sammen med Peter Elias von Gähler,hvis elev han havde været. I sin karakteristik af Direktoriets medlemmer siger U A. Holstein om Moltke, at han er "le fils bien et dignement aimé de son père" og "un jeune homme actif, appliqué à son métier et ami de ses amis". Omtrent samtidig blev Moltke kommandør for begge gardeafdelinger. Men allerede 1765 fratrådte han som deputeret, hvortil årsagen dog næppe må søges i uoverensstemmelse med den daværende magthaver, Claude Louis de Saint-Germain; thiså vel under denne som under rivalen Carl af Hessen og senere under Struensee fik Moltke forskellige hæders- og tillidsposter. Han overtog straks atter sit Livregiment Dragoner, blev kavaleriinspektør i Hertugdømmerne, generalmajor, hvid ridder og en tid lang oberstløjtnant i Hestgarden. Først den Guldbergske periode synes ikke at have været Moltke gunstig; et halvt år efter Struensees fald 1772 fratrådte han nemlig som inspektør og regimentschef. Men lidt efter arbejder han sig atter frem: 1774 blev han generalløjtnant, 1779 kommanderede han en lystlejr ved Horsens, og efter at Frederik 6. som kronprins har overtaget statsstyrelsen, når Moltke de højeste stillinger. Under Kronprinsens deltagelse i Felttoget i Norge 1788 kommanderede Moltke det på Sjælland værende kavaleri; 1789 blev han kavaleriinspektør i Danmark og Hertugdømmerne, 1791 general af kavaleriet, 1793 kommandant og 2 år senere guvernør i fæstningen Rendsborg; som sådan døde han 17. april 1800.

Moltke var ejer af Dronninggård og Dronninglund i Vendsyssel; dem mageskiftede han 1776 med Tirsbæk, som han solgte 1779. Året forinden havde han købt Muggesfelde ved Segeberg. I Rendsborg havde han sin egen gård, som kongen købte, og som derefter blev gouvernementsbolig.

Moltke blev gift 23. november 1759 med sit søskendebarn Christine Cathrine de Cicignon (f. 14. juli 1741 d. 8. april 1800), datter af stiftamtmand Ulrich Friedrich de Cicignon. Hans 3 børn døde i ung alder.

Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Caspar_Herman_Gottlob_Moltke

Caspar giftet seg med Christine Cathrine de Cicignon 23 Nov 1759. Christine ble født 14 Jul 1741; døde 8 Apr 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ulrikke giftet seg med Hans lensgreve Schack cirka Jul 1757. Hans ble født 14 Jan 1735 , Schackenborg; ble døpt 14 Jan 1735 , Schackenborg Castle; døde 21 Aug 1796, Schackenborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre

{geni:about_me} =Christian Magnus Friderick Moltke=

># Magnus Moltke, broder til general Caspar Herman Gottlob Moltke (d. 1800), blev født i København 16. oktober 1741 som søn af Adam Gottlob Moltke.

># I 11 års-alderen trådte han som kornet ind i Hestgarden. Hans avancement gik hurtig ligesom broderens, og han var baade Kammerherre og Generaladjudant, da han i sit 20. år ved akkord for 14000 rdl. blev oberst og chef for holstenske Rytterregiment. 1765 afløste han broderen som deputeret i General-Krigsdirektoriet og ved sin udtrædelse fra dette 1767 som oberstløjtnant i Hestgarden. Året efter blev han under general Andreas Hauchs fraværelse atter deputeret, ved hvilken lejlighed kongen udtalte sin tilfredshed med hans tjenesteiver, der samme år belønnedes med Ordenen de l'union parfaite og 1769 med Dannebrogsordenen. Struensee fik dog Moltke fjernet både fra Generalitetskollegiet, som den militære styrelse nu kaldtes, og fra Hestgarden. Efter Struensees fald blev Moltke 1773 generalmajor. Han klagede da over sine uheldige pekuniære forhold og fik derfor tilladelse til at bo på sine godser Nør og Grünwald i Slesvig, som faderen overlod ham 1772. Moltke blev generalløjtnant 1782, men allerede 2 år senere fratrådte han på grund af svagelighed posten som chef for holstenske Rytterregiment, som han havde haft næsten uafbrudt i 23 år. Han afskedigedes 1808 som general og døde 23. november 1813 i København.

># Moltke blev gift 24. juli 1762 med Frederike Elisabeth komtesse Reventlow (f. 8. oktober 1748 d. 8. maj 1787) af Huset Wittenberg og Altenhof, datter af Ditlev greve Reventlow og Margrethe f. Raben fra Aalholm.

==Kilder (Sources)==
>* '''www:''' [http://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Magnus_Frederik_Moltke Wikipedia, den frie encyklopædi]
>* [http://www.geni.com/documents/view/6000000006101099942 Documents at Geni]

Christian giftet seg med Frederikke Elisabeth Reventlov 24 Jul 1762. Frederikke ble født 8 Okt 1748 , Randers, Midtjylland, Danmark; døde 8 Mai 1787, Kiel, Schleswig-Holstein, Deutschland; ble begravet 19 Mai 1787, Kirchstraße. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Han var søn af grev Adam Gottlob Moltke i dennes 1. ægteskab, født på Nygård (Marienborg) på Møn 27. marts 1745, tilbragte sin første barndom hos en tante i Stege, indtil han blev sendt til hoffet som page, blev 1755, kun 10 år gammel, efter privat eksamination i Konseillets overværelse indskrevet som student, fik samme år titel af hofjunker, udnævntes 1756 til kammerjunker og domherre i Lübeck, studerede retsvidenskab, hvori han 1759 i kronprinsens og adskillige ministres nærværelse lod sig eksaminere, efter at Videnskabernes Selskab 1758 havde optaget den 13-årige dreng som æresmedlem, fortsatte 1760-63 sine studier i Leipzig, blev 1763 kammerherre, hvorefter hanforetog en rejse i Tyskland, Italien, Frankrig og Holland.

Ved sin hjemkomst 1765 blev han auskultant i Tyske Kancelli, fik 1770 l'union parfaite og indtrådte samme år som deputeret i General-Landvæsenskollegiet, efter hvis ophævelse han 1771 tiltrådte sit præbende i Lübeck. Her fik han lejlighed til med held at virke for den danske regerings kandidat til koadjutorposten ved Højstiftet Lübeck. 1774 ansattes han som dansk minister ved det hertugelige holsten-oldenborgske hof, ved hvilket han fungerede til 1787 meden afbrydelse i årene 1776-78, da han ved et nyt koadjutorvalg i Lübeck måtte varetage de danske interesser. 1774 fik han Dannebrogsordenen, 1780 gehejmeråds og 1808 gehejmekonferensråds titel. Ved højstiftet Lübecks ophævelse 1803 ophørte hans domdekantembede; dog forblev han i byen til 1812, da han flyttede til Altona, hvor han døde 22. januar 1824.

Gift 30. januar 1778 med Sophie Agnese komtesse Luckner (11. oktober 1759 - 19. marts 1847), datter af fransk marechal Nicolaus greve Luckner.

Moltke var både en elskværdig personlighed og en ualmindelig kundskabsrig mand, hvorfor hans samtid kaldte ham "den lærde Moltke". Han talte 7 sprog med færdighed og havde megen læsning. Selv har han kun givet få bidrag til litteraturen, deriblandt nogle på latin, hvorved han viste sit mesterskab i den dengang så beundrede lapidarstil, og andre af økonomisk indhold. Af det slesvig-holstenske patriotiske Selskab var han fra dets stiftelse et virksomt medlem, og han blev 24. januar 1810 medlem af Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie.

Kilde: http://da.wikipedia.org/wiki/Frederik_Ludvig_Moltke

http://runeberg.org/dbl/

Notater:

{geni:occupation} Gehejmestatsminister ( Regeringen ), Godsejer Bregentved. Kurator Vallø, Vemmetofte. Gehejmestatsminister

{geni:about_me} Joachim Godske Moltke var en yngre søn (den 5.) af Adam Gottlob Moltke (d. 1792) og født i dennes 1. ægteskab. For ham som søn af den indflydelsesrigeste mand i Landet var det ikke svært at komme frem; han var kun9 år, da han blev løjtnant, og 10 år, da han blev kaptajn i fodfolket. I en alder af 14 år blev han kaptajn i garden. Men det videre avancement på den militære løbebane tiltalte ham ikke. Han hørte juridiske forelæsninger, så snart han var i stand til at følge sådanne, og faderen, som forstod at skatte betydningen af en omhyggeligere og mere omfattende uddannelse end den, han selv havde fået, lod den vel begavede søn, da han blev 16 år, foretage en udenlandsrejse på ikke mindre end 5 år. Moltke, der var en flittig, samvittighedsfuld natur, studerede med grundighed ved flere universiteter; under sit ophold i Leipzig blev han nøje knyttet til digteren Christian Fürchtegott Gellert, med hvem han senere stod i stadig brevveksling; også den ansete filolog Johann August Ernesti satte megen pris på ham.

Read More: http://da.wikipedia.org/wiki/Joachim_Godske_Moltke

Joachim giftet seg med Georgine von Buchwald 6 Nov 1783, Seedorf, Lower Saxony, Germany. Georgine ble født 31 Mar 1759 , Kiel, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde 16 Apr 1808, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Han var 8. barn af statsmanden, lensgreve Adam Gottlob Moltke og født 1. januar 1748, blev sekondløjtnant i marinen 1757, sprang premierløjtnantsklassen over og forfremmedes 1760 til kaptajn, blev 1767 kommandørkaptajn, 1775 kommandør og 1781 kontreadmiral.

Blandt hans togter som ung officer kan anføres, at han 1757-58 fulgte kommandør Adam Frederik Lützow på dennes rejse til Konstantinopel. 1768 ansattes Moltke som auskultant i Admiralitetet; året efter rejste han udenlands og udnævntes til generaladjudant. 1770 gik han med schoutbynacht Kaas på togt mod Algier; fra dette hjemsendtes han med efterretninger om ekspeditionens uheldige udfald, fik 2 skibe under sin kommando og sejlede med dem for at forstærke eskadren i Middelhavet, hvor Kaas afløstes af Hooglandt. Under denne og som chef for Linjeskibet «Grønland» foretog han derefter flere krydsture, opbragte skibe og viste sig i det hele meget virksom. Han kom tilbage 1773, foretog det påfølgende år de indledende havneopmålinger til anlægget af Ejderkanalen og blev 1775 assessor i Admiralitets- og Kommissariatskollegiet. 1778 og 80 fulgte han den engelske flåde under en del af dennes krigsoperationer mod franskmændene. 1781 viste han sig ligeledes som chef for linjeskibet Prinsesse Sophie Frederikke ualmindelig driftig ved opbringelse af kapere. Ved kollegiernes adskillelse samme år overtog han stillingen som 3. deputeret i Admiralitetskollegiet. 1782-84 førte han linjeskibet Oldenborg på togt i Middelhavet, hvor han var genstand for megen opmærksomhed ved den sicilianske konges hof. Ved oversekretæren Rosenkrantz' afgang 1788 erholdt han referatet af søetatens sager for kongen. Moltke var i 1784-89 medlem af mange vigtige kommissioner til ordning af marinens forhold.

1791 ægtede han Ide Bertha komtesse Raben (5. oktober 1774 på Aalholm Slot - 13. august 1820), datter af Otto Ludvig greve Raben og Henningia f. Buchwald. 1797 fik han afsked med viceadmirals karakter og døde som kammerherre og Storkors af Dannebrogordenen 16. august 1820. Moltke, der 1784 blev æresmedlem af Videnskabernes Selskab, omtales af Baden (Chr. VII's Reg. Aarb. S. 161) som "den brave Moltke", der i Jylland henlevede sine sidste år i en beklagelig sindssvaghed.

Kilde:

http://da.wikipedia.org/wiki/Adam_Ferdinand_Gottlob_Moltke

http://runeberg.org/dbl/

Notater:

{geni:about_me} Moltke-Hvitfeldt, Gebhard Greve, 1764-1851, Gehejmeraad, Søn af ovennævnte Adam Gottlob Greve Moltke (d. 1792) i dennes 2. Ægteskab, født 20. Febr. 1764, blev Student 1780, Cand. jur. 1782, Kammerherre 1784, Assessor i Højesteret 1789, Stiftamtmand i Throndhjems Stift og Amtmand i Throndhjems Amt 1796-1802, Stiftamtmand over Akershus Stift og Amtmand over Akershus Amt 1802, Ridder af Danebrog 1803 og 1807 Medlem af den i Anledning af Krigen nedsatte norske Regeringskommission; da imidlertid F. J. Kaas (IX, 56) 1809 blev sendt til Christiania for at iagttage Prins Christian Augusts Færd og overtog M.s Embeder, blev denne forsat til Fyn som Stiftamtmand og Amtmand over Odense Amt med Gehejmekonferensraads Titel, men tog allerede 1814 sin Afsked; 1840 udnævntes han til Ridder af Elefanten, Moltke-Huitfeldt døde 20. Dec. 1851 efter i flere Aar at have været næsten blind. M. kjøbte 1815 Mullerupi Fyn, efter sin Moders Død 1802 blev han Besidder af Stamhuset Moltkenborg (Glorup m. m.) og 1843 af det Huitfeldtske Fideikommis, hvorefter han føjede Navnet Hvitfeldt til sit eget. Han var en brav og retsindig Mand; sine Godser styrede han med stor Omhu og Dygtighed. Gift 1. med Birte Huitfeldt (f. 10. Jan. 1768 d. 1. Dec. 1788), Datter af Gehejmeraad Matthias Wilhelm H. (VIII, 163), 2. (23. Sept. 1791) med Bertha Sophie Bille-Brahe (f. 10. Maj 1775 d.2. Okt. 1833), Datter af Gehejmeraad Henrik B.-B. (II, 261).



Sources

[S2] Dansk Biografisk Leksikon.

[S4] Danmarks Adels Aarbog, Arkivar Thiset / Hiort-Lorenzen.

Gebhard giftet seg med Bertha Sophie Bille-Brahe 23 Sep 1791, Kvµrndrup. Bertha ble født 10 Mai 1775; døde 2 Okt 1833. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Berthe Huitfeldt. Berthe ble født cirka 1768; døde cirka 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, cand.jur., højesteretsassessor

Familie/Ektefelle/partner: Marie Sophie Frederikke von Buchwaldt, af Helmstorf. Marie ble født 28 Aug 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p887.htm#i34093

Helene giftet seg med Henrik Christopher Frederik Bielke 26 Mai 1772, Hof-Og Slotskirken. Henrik ble født 10 Feb 1739; døde 20 Jan 1789, Tønder, Syddanmark, Danmark; ble begravet 30 Jan 1789, Tønder, Syddanmark, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Separated from Frederik by Royal Warrant 23 Jan 1798. Død Eirbom i Sjælland?

Hun beskrives som et fint og yndig menneske. Ekteskapet var for°vrig
ulykkelig. Et maleri av henne finnes pX Jarlsberg hovedgXrd. (NSHT
XXV-4-s339)

Cathrine giftet seg med Frederik Anton "Fritz" von Wedel Jarlsberg, Lensgreve 12 Jun 1772, København, Denmark, og ble skilt cirka 1797. Frederik (sønn av Frederik Christian Otto von Wedel Jarlsberg, Greve og Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt) ble født 26 Jun 1748 , Jarlsberg Gods; ble døpt 10 Jul 1748 , Jarlsberg Gods; døde 7 Apr 1811, Vienna, Austria. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Gehejmekonferensraad, Ministerresident i Polen

Familie/Ektefelle/partner: Maria Magdalene le Sage de Fontenay. Maria ble født 10 Aug 1768; døde 31 Aug 1827. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klosterfrøken i Roskilde Adelige Kloster

Notater:

{geni:occupation} Generaladjudant (Hæren)

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe von Lütken. Margrethe ble født 28 Okt 1766; døde 30 Aug 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klosterfrøken i Støvringgaard Kloster

Notater:

{geni:about_me} Villads Christian Preetzmann, f. 29. Jan.1749, død I Aalborg 8. Febr. 1827, viet til Christiane Sophie Hedevig von Bertouch, Datter af Kammerherre, Oberstltnt. Carl Rudolph de Bertouch og Ulrikke Catharina Frederikke de Witt, db. I Garnisonskirken 25. Juli 1757, død 31. Jan. 1837. Han nævnes i Nibe, Kirkebog 1784 som Forvalter, var 1803 Kammerraad, 1807 Justitsraad; 30. Marts 1813 udnævntes han til virkelig Etatsraad, var indtil 1824 Toldinspektør i Aalborg.

Kilde: http://home1.stofanet.dk/agslaegt/dok/aggerpreetz.htm

Familie/Ektefelle/partner: Villads Christian Preetzmann. Villads ble født 29 Jan 1749; døde 8 Feb 1827, Ålborg, Danmark ifølge Ålborg Budolfi kirkebog opslag 196. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Oberst (Hæren), Godsejer

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe von Lütken. Margrethe ble født 28 Okt 1766; døde 30 Aug 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Albertine Cathrine Benzon Compact Disc #102 Pin #927899 Pedigree
Sex: F
Event(s)
Birth: 26 Feb 1751
Sohngaardsholm (Overgaard?), Norre Tranders, Aalborg, Denmark
Death: 20 Mar 1828
Udby, Randers, Denmark
Parents
Father: Johannes Benzon Disc #102 Pin #928203
Mother: Frederica Sophia With Disc #102 Pin #928204
Marriage(s)
Spouse: Fredrik Christian von Ahrenstorff Disc #102 Pin #927898
Marriage: 04 Jun 1773
Nørre Tranders Sogn, Flesbkum Herred i Aalborg Amt,, Denmark

Albertine giftet seg med Frederik Christian von Ahrenstorff, til Overgård i Udbyneder 4 Jun 1773, Nørre Tranders Sogn, Fleskum Herred, Aalborg Amt. Frederik ble født 18 Jun 1750; døde 24 Jun 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Friderica giftet seg med Theodorus von Adeler 26 Mai 1775, Nørre Tranders Sogn, Fleskum Herred, Aalborg Amt. Theodorus ble født 15 Mar 1747; døde 15 Jun 1826. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Blom. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Oberst i de norske landstyrker, Kommandant in Frederikshald, Norge., Oberst

Johan giftet seg med Benedikte Marie Pedersdtr. Rosenørn 19 Apr 1776, Aakjaer, Falling, Aarhus, Danmark. Benedikte ble født 7 Apr 1748 , Nykøbing, Maribo, Danmark; døde 9 Mar 1813, Frederikstad, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Stigs°n Wulff. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: nn Pohlmann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Charlotte giftet seg med Ole Tidemann 14 Aug 1732, Sandefjord, Vestfold, Norge. Ole ble født 31 Okt 1710 , Oslo, Norge; døde 9 Jan 1778, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Cand theol 1745. Sogneprest og provst. (EC)

Frederik giftet seg med Anna Maria Frederikke Pedersdatter Hjort 30 Okt 1753, Karleby, Falster, Danmark. Anna ble født cirka 1720 , K°benhavn, Danmark; døde 17 Mar 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lars Brønlund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Amalie giftet seg med Otto Didrik von Schack, Greve Schack til Schackenborg 30 Jul 1783, Horsens. Otto (sønn av Hans lensgreve Schack og Ulrikke Augusta Vilhelmine Moltke) ble født 10 Apr 1758 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; ble døpt 11 Apr 1758 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 18 Aug 1809, Itzehoe, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Dahr. Elisabeth ble født cirka 1772; døde cirka 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Major, kammerherre, major, godsejer

{geni:about_me} Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren, som han arvede efter sin Morfader, men afstod til sin Fader, Løitved og Kroghenlund, Kammerherre, Major af Kavalleriet.

http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18314&tree=2
--------------------------------------------------------------------------------

WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune.



--------------------------------------------------------------------------------

Leira

Fra WikiStrinda

Gå til: Navigasjon, søk



Leira gods i 1952Leira (etter navnet på bekken som renner over gårdsvaldet), Leren, tidligere også kalt Kroghsminde, gnr. 92/1, Strinda, øst for Nidelva og Leirfossene, vest for Tvereggen.

Leira er første gang nevnt 1277, og tilhørte i middelalderen erkebiskopen. 1647 var gården delt i to bruk, som tilhørte lektors prebende og kronen, med en liten part til Vår Frue kirke. Gården var 1661 delt i fire bruk, hvorav Reinskloster eide det ene.

1683 eide Else, enken etter Iver Baltzersen, en del av Leira, mens resten tilhørte slekten Schøller, lektors prebende og Vår Frue kirke.

Gården kom etter hvert i sin helhet i Schøllers eie, og tilhørte 1722 kommerseråd Anders Schøller. Han var også eier av sag- og møllebrukene ved Leirfossen og store skogeiendommer i Selbu, Tydalen og Klæbu, som skaffet tømmer tilsagene på Leira.

Schøllers enke Anna de Tonsberg ble 1727 gift med oberstløytnant J. H. Weinigell, som oppførte nye hus på Leira. Etter ham overtok stesønnen, kammerherre Stie Tonsberg Schøller, som ble etterfulgt som eier av enken, geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, Stiftsgårdens byggherre. Leira var familiens residens på landet.

1786 gikk godset i arv til geheimerådinnens enearving, dattersønnen Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1788 solgte til sin far general G. F. von Krogh. Generalen overdrog 1804 Leira til en yngre sønn, oberst og kammerherre G. F. von Krogh, som bl.a. etablerte industrivirksomhet på eiendommen. Ved dennes død 1826 ble godset oppløst, og industribedriftene ble solgt til et interessentskap, mens Leira gård ble overtatt av proprietær J. W. Thoning Owesen, som gjorde gården til et mønsterbruk. Owesens dødsbo solgte 1900 Leira til et interessentskap, med trelasthandler Asbjørnsen som drivende leder. Gården ble 1916 solgt til bankkasserer Ingebrigt Rø, og den har siden vært i hans etterslekt.



Leira godsLeira gods hadde på begynnelsen av 1800-tallet et areal på 2000 daa dyrket mark. 1866 omfattet hovedgården 1040 daa innmark og 20000 daa skog i Tiller, Tydal og Selbu. 1935 var arealet 700 daa, da det var fradelt mange parseller og småbruk. Under den annen verdenskrig beslagla tyskerne 100 daa av innmarken til bruk for en militærforlegmng med 9 brakker.

Til Leira hørte husmannsplassene Fossaplass, Hægrate, Leirhaugen, Leirmarka, Leirmyra, Lillekvam, Myr, Nastad, Nicolaiplass, Nordbakken, Nordhalden, Plassen, Rate, Snipen, Sveve, Svevemarken, Søndre Kvamsgrinden, Søndre Lereggen,Sørlia, Trøa og Øien.



Industrien på Leira har en lang historie. Øvre Leirfoss var energikilden for driften. 1617 nevnes sagen på Leira, og 1629 oppførte lensherre Oluf Parsberg enda en sag ved Leirfossen. Oberst von Krogh grunnla et kobbervalseverk (Leren valseverk) på husmannsplassen Fossaplass ved Nedre Leirfoss. Industribedriftene bestod 1819 av fire kommøller, flre vannsagblader og kobbervalseverk. Senere ble det anlagt krom- og svovelsyrefabrikk (Chromfabrikken på Leira).Dessuten var det også dengang utmerket laksefiske i elven her. Leirfossene ble overtatt av Thomas Angells stiftelser 1894, og senere av Trondheim kommune.

Bygninger m.m. General von Krogh oppførte 1794 en ny hovedbygning på Leira. Bygningen, som hadde sterke likhetstrekk med Stiftsgården, var i to etasjer med valmtak og frontgavl med et ovalt vindu. Bygningen hadde 9 vindusakser, og vinduene var utstyrt med trekantgavler. Innenfor portalen lå en stor midthall med monumentaltrapp, og bakenforliggende garderobe. Trappen endte i annen etasje midt i hallen, som hadde fire frie vegger. På hver side av midthallenlå det to stuer, og utenfor disse lå i vest folkestue og kjøkken og i øst storstue. Landbruks- og folkebygningene dannet en lukket karre med lengdeakse i nordvestlig retning. Hovedbygningen lå med lengdeaksen øst-vest i stump vinkel mot karreen. Folkebygningen, som ble oppført 1813, var 50 m lang, og hadde avkuttede hjørner. Dessuten fantes det et stort, åttekantet stabbur. Thoning Owesen bygde et nytt, stort fjøs. Gården ble ødelagt av brann 1931, og gjenoppført i enklere stil. Foran hovedbygningen, mot nord, var denne flankert av dobbelte trerekker. I aksen åpnet det seg en lang dobbelt alle, som pekte mot Domkirkens spir og mot familiens byre sidens Stiftsgården. Parken var utstyrt med karussdammer, mindre tregrupper og prydbusker.





Kilde

Trondheim Byleksikon

Strinda bygdebok bind 1 s 426-439

Hentet fra «http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Leira»

Kategorier: Gård | StedsnavnVisningerSide Diskusjon Vis kildekode Historikk Personlige verktøyLogg inn Søk

Innganger

Hovedside

Alle sider

Alle kategorier

Hjelp

Siste endringer

Tilfeldig side

Navigation.

Main page

Categories in English

Verktøy

Lenker hit

Relaterte endringer

Last opp fil

Spesialsider

Utskriftsvennlig versjon

Permanent lenke

Denne siden ble sist endret 14. jun 2009 kl. 18:23. Denne siden er vist 241 ganger. Personvern Om WikiStrinda Opphavsrett
--------------------
Stie Tønsberg Schøller von Krogh til Leeren which he inherited after his grandfather, but ceded to his father, Løitved and Kroghenlund.

Chamberlain and Major in the cavalry.

[http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18314&tree=2/ Stie Tønsberg Schøller von Krogh]

Familie/Ektefelle/partner: Christiane Margarethe Juel. Christiane ble født 14 Mai 1764 , Svendborg, Denmark; ble døpt , Slotskapellet, Valdemars Castle; døde 29 Mar 1803, Kiel, Schleswig-Holstein, Germany; ble begravet , Bregninge kirke, Kirkebakken 2. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Cecilie Christine von Mösting''' (von Krogh)

Married to [http://www.geni.com/people/Johan-Sigismund-von-M%C3%B8sting/6000000014735762434 Johan Sigismund von Møsting], the Prime Minister of Denmark. They were married on 22 Jul 1785 at her fathers palace by marriage, [http://en.wikipedia.org/wiki/Stiftsg%C3%A5rden Stiftsgården], the largest wooden building in Northern Europe.


===Sources===

* ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I8086 Cecilie Christine von Krogh]

* Dansk biografisk Lexikon - p117 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/12/0119.html Johan Sigismund von Møsting] (Husband)

* Dansk biografisk Lexikon - p515 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/9/0517.html v. Krogh, Georg Frederik, 1732-1818] (Father)

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Stiftsg%C3%A5rden Stiftsgården]

* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg3230.htm#75996 Cecilie Christina von Krogh]

Cecilie giftet seg med Johan Sigismund von Møsting 22 Jul 1785, Stiftsgården. Johan (sønn av Frederik Christian von Møsting, til Marienborg og Elisabeth Catharine von Schack) ble født 2 Nov 1759; døde 16 Sep 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberst, Generaladjudant, R. Af D. og af Sværdorde

{geni:about_me} 25 juli 1809 ledet kaptein G.F et inntog i Jemtland, møtte general Døbeln ved jerpen skanse og de fikk i stand en fredelig avtale

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Johanne Wibe. Birgitte (datter av Ditlev Wibe og Canuta Pauline Nordahl) ble født 7 Nov 1789 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Nov 1875, Leeren Gods. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henriette Schønheyder. Henriette ble født cirka 1781; døde cirka Des 1809; ble begravet 30 Des 1809, The Nidaros Cathedral, Bispe gate 11. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Adam Gottlob von Krogh. Adam ble født 16 Mai 1768; døde 17 Jan 1839. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georg giftet seg med cirka Des 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godsejer Tabdrup Gods ,Kammerherre

Caspar giftet seg med Sara Maria Meincke 25 Jul 1807. Sara (datter av Heinrich Meincke og Lovise Wiide) ble født 8 Okt 1780 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 24 Okt 1780 , Nidaros Cathedral; døde 15 Mar 1866, Åstrup; ble begravet 20 Mar 1866, Åstrup Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} General, Tjenstgjørende Kammerherre (Hoffet), Generall°jtnant ( Hµren - Forsvaret ), Kommanderende General

{geni:about_me} '''Gerhard Christoph v. Krogh''', 1785-1860, Officer, født paa Gaarden Aastrup i Sønderjylland 10. Okt. 1785, Søn af ovennævnte Gehejmekonferensraad Frederik Ferdinand v. Krogh (d. 1829), fik ved sin formaaende Slægts og gjennem Faderens Ven General Huths Indflydelse allerede i sit 5. Aar Fændriks, i sit 10. Aar Sekondlieutenants Udnævnelse i Kronprinsens Regiment til Fods, hvor han 1801 meldte sig til virkelig Tjeneste, 1803 blev Premierlieutenant,1807 Kapitajn. 6. Febr. 1813 giftede K. sig med Siegfride Victorine Komtesse Knuth (f. 1790 d. 1866), Datter af Gehejmekonferensraad Adam Christopher Greve Knuth til Lilliendal (f. 1756 d. 1844) og Sophie Magdalene f. Komtesse Moltke (f. 1765 d. 1829). 1814 indtraadte han, 1809 udnævnt til Kammerjunker, i Hoftjeneste som Kavaller hos Dronning Marie Sophie Frederikke, og i denne Stilling forblev K., der 1815 ved Frederik VIXs Kroning havde faaet Titel af Underfører ved Drabantkorpset og 1826 var bleven Kammerherre, indtil 1842. Han stod dog samtidig uafbrudt i Nummer ved Regimentet (1808 Kongens Regiment, 1839 Kronens Regiment, 1842 5. Linjeinfanteribataillon) og forfremmedes her 1829; til Major, 1833 til Oberstlieutenant, 1840 til Oberst. Ved Gjennemførelsen af den nye Hærordning 1842 var K., fraregnet en Antydning af, at hans økonomiske Sans kun var ringe, helt igjennem rosende omtalt af Myndighederne og fremhævet som en flink, determineret Officer, meget skikket til en højere Post, og Christian VIII stillede ham nu Valget, enten at opgive sin Hofstilling eller at udtræde af Militæretaten. Han valgte det første og blev derpaa ansat som Chef for 5. Bataillon. 1845 hædredes han med Kommandørkorset af Danebrog, og 1847 forfremmedes han til Generalmajor og erholdt som saadan Kommandoen over 1. Infanteribrigade.

Ved Krigens Udbrud i 1848 stod den 62aarige K. endnu i fuld legemlig Kraft, var vel Hærens skjønneste Soldat. Hans høje, ranke Skikkelse, fine og udtryksfulde Ansigtstræk, anstandsfulde og værdige Holdning dannede i Forening med hans aabne, frimodige og mod alle hensynsfulde Væsen et harmonisk Hele, der imponerede og fortryllede Omgivelserne. Nogen grundig Soldaterdannelse havde han, som bemærket, ikke faaet, hverken i videnskabelig Retning eller som praktisk Troppefører, men han havde et sundt og klart Omdømme, forstod med Lethed at opfatte og sætte sig ind i det væsentlige af en Sag og frygtede paa intet Punkt for at tage Ansvar. Det var derfor naturligt, at der maatte blive Tale om at vælge K. til Overanfører for Felthæren, det nørrejyske Armékorps, navnlig hvis man ikke vilde sætte en af hans faa Formænd, den ansete General Høegh-Guldberg (VI, 285), i Spidsen for Korpset. En Ordre til K. om at overtageOverbefalingen skal ogsaa være udstedt, men under den mærkelige Forvirring, der i denne Sag
herskede i det nydannede Krigsministerium, atter tilbagetaget. Det skulde være en Indrømmelse, som Krigsminister Tscherning vilde gjøre Folkestemningen, der nærede Mistro til K., fordi nære Slægtninge af ham beklædte høje Stillinger i Hertugdømmerne. Som bekjendt blev Resultatet, at Oberst Hedemann (VII, 191), en af Hærens yngre Afdelingschefer, blev Overgeneral, medens K. maatte blive tilbage i Kjøbenhavn. Paa sine gjentagne, bestemt fremsatte Begjæringer om Anvendelse i Felthæren banede han sig dog Vej til denne, og i Juni Maaned blev han udnævnt til Chef for 5. Infanteribrigade. Den følgende Maaned, ved Hedemanns Afgang, blev han Overgeneral. Under Vaabenstilstanden, der indtraadte efter Konventionen i Malmø i Avg. 1848, blev i Okt. den nørrejyske Generalkommando overdraget ham med Stabskvarter i Fredericia. Hans Ophold her og Interesse for at skaffe Hæren Støttepunkter ved Lille Bælt førte til, at Befæstningsarbejder ved Fredericia, denne helt forsømte, næsten til en aaben By reducerede Fæstning, bleve paabegyndte med Iver og Kraft.

Da Felttoget i 1849 aabnedes 3. April, stod K. paa ny i Spidsen for Hæren med Oberstlieutenant Læssøe som Stabschef. Stærke Brydninger vare imidlertid tilstede mellem Overkommandoen og Krigsministeren, General Hansen (VI, 598). IFølge en af Læssøe i Febr. udarbejdet Felttogsplan skulde Hovedhæren rykke frem i Sundeved, medens Krigsministeren vilde have Hovedangrebet udført ved en Landgang i Frederiksort eller Kiel. Den franske General Fabvier, som Ministeren havde faaet indkaldt, havde en 3. Plan, hvorefter Hæren væsentlig skulde indskrænke sig til Defensiven. Efter skarpe Meningsudvexlinger gik dog Overkommandoens Tanke i Hovedsagen igjennem, men just som Hæren havde sat sig i Marche, indfandt Ministeren, ledsaget af Fabvier, sig i Hovedkvarteret og lod Udførelsen af Operationerne til Dels stille i Bero. Nye Rivninger vare da uundgaaelige, og Ministeren greb nu den Lejlighed, som den i Ekernførde Fjord lige indtraadte Katastrofe, hvori, som det senere viste sig, Overkommandoen var aldeles sagesløs, frembød, til at forlange K. og hans Stabschef fjærnede, hvilket skete 12. April.

Ved Felttogets Aabning i Sønderjylland i 1850 overtog K. for 3. Gang Overbefalingen, denne Gang med Oberst Flensborg som Stabschef. 23. Juli var Hæren efter flere Dagsmarcher i stærk Varme naaet frem 1 Mils Vej sønden for Flensborg og skulde den følgende Dag ved et koncentrisk Angreb af dens Hovedmasse, de 2 paa Mysunde- og Slesvigvejen staaende Divisioner Schleppegrell og Moltke, bryde igjennem den af General Willisen kommanderede Insurgenthær, hvis Reserver formodedes at staa mellem Langsø og Arnholt Sø, medens en mindre Styrke, Brigaden Schepelern, omgik Fjendens venstre Flanke. I sidste Øjeblik undergik denne dristige Plan dog nogen Ændring, foranlediget ved, at Hærens højesteChefer, der om Aftenen vare samlede i Hovedkvarteret i Bilskov Kro, enstemmig udtalte, at hvis Tropperne i ét Træk skulde bringes frem til den fjendtlige Hovedstilling, vilde de være for anstrængte til at kunne gaa løs paa denne med den tilbørlige Elan. Til denne Udtalelse ansaa K. sig forpligtet at tage Hensyn, og saaledes hidførtes Indledningskampen ved Stenderup og Helligbæk. Selve Hovedkampen ved Isted 25. Juli, det største Slag i aaben Mark, der er udkæmpet i Norden, blev som bekjendt gjennemført af Afdelingerne med glimrende Bravour, ledet af K. med koldblodig Fasthed og Bestemthed. De talrige, tidlig paa Formiddagen fra forskjellige Steder indløbende Jobsposter X vanskeligeat kontrollere paa Grund af en tæt over Kamppladsen hvilende Regntaage X, navnlig om Ulykken, der skulde være overgaaet Schleppegrells Division ved Stolk, foranledigede vel, at man ved Tilbagekaldelse af Schepelerns Brigade gav Afkald paa en Del af Sejerens Frugt, men berøvede intet Øjeblik Overkommandoen dens Ro og Fatning eller gjorde den vaklende med Hensyn til Udførelsen af Hovedtanken: et energisk Gjennembrud af den fjendtlige Slaglinje. Krigsministeren, der umiddelbart efter Sejeren gav Møde ved Hæren, som han fandt i den fortrinligste Forfatning, anerkjendte K.s store Fortjenester i Indstilling til Kongen af 11. Avg. om hans Udnævnelse
til Generallieutenant, og kort efter hædrede Frederik VII selv K. med Storkorset af Danebrog, ligesom der senere (1858) tilstodes ham en Nationalbelønning af 15000 Rdl. K. vilde efter en kort
Rast ved Danevirke have fulgt den slagne Willisen over Ejderen, men det blev forbudt ham af politiske Hensyn. Da Tilladelsen til at betræde holstensk Grund i Sept. Maaned blev given, ansaa han Tidspunktet for uheldigt og blev staaende i Danevirkestillingen med Hovedhæren. Denne kom under Resten af Felttoget ikke mere i nogen alvorlig Kamp med Fjenden, men dens Fløje, under Krabbe ved Mysunde og Helgesen ved Frederiksstad, kastede som bekjendt ny Glans over de danske Vaaben og Sejerherren ved Isted.

Ved Krigens Ophør i Febr. 1851 overtog K. Posten som kommanderende General i Sønderjylland, saa længe Belejringstilstanden i Hertugdømmets sydlige Del vedvarede. I Okt. 1852 blev han
kommanderende General i Holsten og Lauenborg. Han beklædte disse vanskelige Stillinger med Klogskab og Takt og vandt ogsaa her alle ved sin elskværdige, fordomsfrie Personlighed. 1856 ramtes han af et Slagtilfælde. Hans Liv blev vel reddet, men en partiel Lamhed paafulgte, og da Haabet om at blive fuldstændig tjenstdygtig maatte opgives, afgik han, foreløbig stillet til Disposition, endelig fra Generalkommandoen i Juni 1857. K. tog nu Ophold i Kjøbenhavn,og her døde han 12. April 1860. Hans Lig blev med stor Højtidelighed bisat i Holmens Kapel og jordedes senere paa Flensborg Kirkegaard blandt hans faldne Kampfæller.

Tidsskr. f. Krigsvæsen 1860. Illustr. Tid. I, 247.
Milit. Tidsskr. 1895, S. 318 ff.
Vort Forsvar 6. Juli 1890.

S. A. Sørensen.

===Kilder===

* Dansk biografisk Lexikon / IX. Bind. Jyde - Køtschau /p 517 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/9/0519.html Gerhard Christoph v. Krogh]

* Rapport über die Schlacht bei Idstedt den 24sten und 25sten Juli 1850: [http://books.google.ca/books?id=BxtRAAAAcAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false By Gerhard Christoph von Krogh]

* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg2111.htm#55970 Gerhard Christopher von Krogh]

* forsvaret.dk: [http://forsvaret.dk/ho/vut%20afd/vut_gn/pages/vut_gn_krh.aspx General Gerhard Christoph von Krogh (1785-1860)]

* ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I11317 Gerhard Christopher von Krogh]

Gerhard giftet seg med Siegfriede Victorine comtesse Comtesse Knuth 6 Feb 1813. Siegfriede ble født 30 Apr 1790; døde 3 Aug 1866. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Cornelius Lerche-Lerchenborg, tilStamhuset Lerchenborg. Christian (sønn av Georg Lerche, greve og Hedevig Cathrine von Krogh) ble født 2 Sep 1770 , København, Sjælland, Danmark; døde 26 Apr 1852, Lerchenborg Gods. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Friderich giftet seg med Cornelia Sophie Comtesse Lerche 15 Mai 1820, Denmark. Cornelia ble født cirka 1798; døde cirka 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Georg Friderich von Krogh''' , auf Aastrup, Hofchef d. Hzgin Anna Caroline von Braunschweig-Lüneburg-Bevern auf Glücksburg, Kgl. dän. SekKpt., später Senator in Goslar.

Georg giftet seg med Gustave Caroline Antoinette Caroline Antoinette von Müller 12 Des 1818, Glücksburg, Schleswig-Holstein, Germany. Gustave ble født 20 Jul 1800 , Glücksburg, Schleswig-Holstein, Deutschland; døde 22 Sep 1883, Hannover, Niedersachsen, Deutschland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christoph Diderich Victor von Levetzow. Hans ble født 9 Sep 1754 , Gut Schwissel; døde 8 Okt 1829, Barmstedt, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gehejmekonferensraad, Kammerherre, Amtmand, lensgreve

Familie/Ektefelle/partner: Cathrine Wilhelmine Dorothea von Krogh. Cathrine (datter av Friderich Ferdinand von Krogh og Rosina Elisabeth von Frankenburg und Proschlitz) ble født 16 Mai 1788 , Aastrup Gods - Jyderup, Tuse; ble døpt 25 Mai 1788 , Åstrup; døde 9 Nov 1848, København, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulrikke Sophie von Levetzow. Ulrikke ble født 12 Aug 1771; døde 3 Feb 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Hofjægermester

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Louise von Levetzau. Birgitte ble født 7 Okt 1784; døde cirka 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerjunkter, Oberstløjtnant

Familie/Ektefelle/partner: Frederikke Elisabeth Augusta Christiane von Levetzow. Frederikke ble født 17 Okt 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensgreve

Otto giftet seg med Amalie Magdalene Christiane Caroline von Krogh 30 Jul 1783, Horsens. Amalie (datter av Caspar Hermann von Krogh og Christiane Ulrikke Lerche) ble født 11 Apr 1760 , Mørk; døde 31 Jul 1830, Preetz, Plön, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godsejer af NXtschau

Notater:

{geni:occupation} Godsejer, Godsejer Rønnebækholm

{geni:about_me} OCCUPATION: Godsejer Rønnebæksholm Herregaard, Rønnebæk, Næstved

EDUCATION Kammerherre, Greve

MILITARY SERVICE Oberst

Kilde: http://www.reventlow.dk/cgi-bin/igmget.cgi/n=reventlow?I15754

Notater:

{geni:occupation} Finansminister, Konsejlsprµsident, Gehejmestatsminister ( Regeringen )

Den 22. marts 1848 blev en af de nationalliberalernes medlemmer som var lensgreve Adam Wilhelm Moltke ( 25. august 1785 - 15. februar 1864 ), folkevalgt som Danmarks allerf°rste folkevalge statsminister eller premierminister som hans titel hed dengang. Han fortsatte som premierminister indtil den 27. januar 1852.Han giftede sig 1. gang i 1817 med den 20 Xrige komtesse af Knuthenborg Frederikke Louise Knuth ( 2. januar 1797 - 15. marts 1819 ) som pludselig d°de den 15. marts 1819.Derefter giftede han sig i Trinitatis Kirke den 22. august 1823 med s°steren den 32. Xrige komtesse af Knuthenborg Marie Elisabeth Knuth ( 2. januar 1791 -13. marts 1851 ).

August giftet seg med Marie Elisabeth Knuth 22 Aug 1823, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Marie (datter av Frederik Knuth-Knuthenborg og Juliane Marie von Møsting) ble født 2 Jan 1791 , Lundegård, Sjælland, Denmark; døde 13 Mar 1851, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

August giftet seg med Frederikke Louise Knuth cirka 1817. Frederikke (datter av Frederik Knuth-Knuthenborg og Juliane Marie von Møsting) ble født 2 Jan 1797; døde 15 Mar 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
Kilde: Wikipeida: www.wikipeida.dk:
Adam Gottlob Moltke-Huitfeldt:

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi:

Adam Gottlob Moltke-Huitfeldt:

Adam Gottlob greve Moltke-Huitfeldt (10. juni 1798 X 23. marts 1876 på Glorup) var en dansk greve, godsejer, diplomat og gehejmeråd.

Han var søn af grev Gebhard Moltke-Huitfeldt, blev 1816 student, 1819 juridisk kandidat, 1822 kammerjunker, var i nogle år attacheret gesandtskabet i Paris og senere legationssekretær i Wien, ansattes 1829 som hofmarskal hos Prins Christian og forblev i samme stilling efter prinsens tronbestigelse indtil 1842, 1834 kammerherre, gik 1846 som ministerresident til Neapel, fra 1847 tillige akkrediteret ved de sardinske og toskanske hoffer, tog sin afsked 1848og tiltrådte 1851 besiddelsen af Stamhuset Moltkenborg (Glorup mm).

1858 blev han gehejmekonferensråd og 1861 Storkors af Dannebrogordenen.

Efter at have søgt valg til Folketinget indvalgtes han 1859 i Landstinget, men genvalgtes ikke 1866; 1861 blev han kongevalgt medlem af Rigsrådet og overgik 1866 til Landstinget, men nedlagde 1868 sit valgbrev. Død 23. marts 1876. Moltke-Huitfeldts politiske virksomhed var ikke meget betydende, men med en fremtrædende personlig elskværdighed forenede han megen interesse såvel for kunst og litteratur som for fædrelandets materielle udvikling; hans gavmildhed både i patriotiske øjemed og, hvor det gjaldt understøttelse af trængende, var noksom bekendt.


Gift 20. juli 1828 med Elisabeth Razumowska (2. december 1811 - 20. maj 1892), datter af Gregorij Kirillowitsch greve Rasumowskij. Han var far til Léon Moltke-Huitfeldt.

Kilder:
Dansk Biografisk Leksikon.

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, cand.jur., højesteretsassessor

Notater:

{geni:about_me} '''Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg'''


===Kirkebøker===

Birth - Hof Og Slot Sokkelund København Hof Og Slot 1777-1828, Opslag 11: [http://www.geni.com/documents/view/6000000010683435566?doc_id=6000000010678391215 Johann Casper Herman baron von Wedel Jarlsberg] - 16 May 1778 - Baptism:3 Jun 1778 - Copenhagen

Notater:

{geni:occupation} Statsraad, Cand.jur., Amtmand over Buskerud, Overhofmester hos Dronningerne Desideria og Dronning Josephine og Ordensskatmester( Hoffet ), Godsejer in Larvik, Norge

{geni:about_me} '''Johan Caspar Herman lensgreve von Wedel Jarlsberg''', stattholder i Norge

Født 21. september 1779, fødested [http://no.wikipedia.org/wiki/Montpellier Montpellier], [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], død 27. august 1840, dødssted [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden], hertugdømmet Nassau (nå [http://no.wikipedia.org/wiki/Hessen Hessen], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland]), begr. i det Wedelske gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke], Tønsberg. [http://no.wikipedia.org/wiki/Lensgreve Lensgreve], [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Stattholder stattholder]. Foreldre: Diplomat [http://www.geni.com/people/Frederik-Wedel-Jarlsberg/6000000001763728566 Frederik Anton lensgreve (XFritzX) Wedel Jarlsberg] (1748X1811) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Wedel-Jarlsberg/6000000001763003455 Catharina von Storm] (1756X1802). Gift 19.5.1807 på Bogstad i Aker med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christina Andrea Anker] (22.11.1789X19.6.1849), datter av godseier, statsminister [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] (1749X1824) og [http://www.geni.com/people/Anne-Anker/6000000001421488453 Anna Elisabeth Cold] (1749X1803). Sønnesønns sønnesønns sønn av [http://www.geni.com/people/Gustav-Wedel-Jarlsberg/6000000004145011187 Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg] (1641X1717); dattersønns dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-von-Hausmann/6000000002013025069 Caspar Herman Hausmann] (1653X1718) og [http://www.geni.com/people/Karen-Toller/6000000002012998447 Karen Toller] (1662X1742); dattersønn av [http://www.geni.com/people/Caspar-Herman-von-Storm/6000000002012514568 Caspar Herman von Storm] (1718X77; se NBL1, bd. 15); bror av baron [http://www.geni.com/people/Ferdinand-Carl-Maria-Wedel-Jarlsberg/6000000006240846639 Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg] (1781X1857); farfar til [http://www.geni.com/people/Ida-Jarlsberg/6000000005441275521 Ida Wedel Jarlsberg] (1855X1929); grandonkel (morfars bror) til [http://www.geni.com/people/Fridtjof-Nansen/6000000001780785740 Fridtjof Nansen] (1861X1930).

[http://no.wikipedia.org/wiki/Greve Grev] Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Politisk politisk] liv som en ekte [http://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk europeisk] [http://no.wikipedia.org/wiki/Aristokrati aristokrat], et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Han var beundret av sine tilhengere for sin naturlige autoritet og besluttsomhet, mens hans motstandere opplevde ham som nedlatende og forfengelig. Også ettertidens historikere har vært delt i sine oppfatninger, med [http://www.geni.com/people/Yngvar-Nielsen/6000000002661383675 Yngvar Nielsens] heroiserende biografi som et ytterpunkt. Men de fleste har som [http://www.geni.com/people/Jens-Lauritz-Seip/6000000011644679139 Jens Arup Seip] sett på Wedel som en av de største norske statsmenn. Likevel stod det nesten alltid strid om hans politikk.

Da Wedels eldre bror døde 1787, ble gutten nærmeste arving til [http://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_grevskap Jarlsberg grevskap] etter faren, som var dansk-norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Diplomat diplomat]. Det meste av oppveksten tilbrakte den unge Wedel utenlands, og på grevesetet Jarlsberg oppholdt familien seg bare vinteren 1783X84 og 1788X89. Wedel kom ikke tilbake til Norge før 1806, da han ble utnevnt til [http://no.wikipedia.org/wiki/Amtmann amtmann] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud Buskerud] og ansvarlig for omleggingen av fattigvesenet i [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg Kongsberg]. Han snakket [http://no.wikipedia.org/wiki/Engelsk engelsk], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tysk tysk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Fransk fransk] flytende, men [http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk norsk] som han hadde lært gjennom sin mor, talte han alltid med litt aksent.

Den aristokratiske oppdragelse stod i kontrast til livet i familien, som faren tyranniserte med hysteriske raserianfall. Foreldrene ble separert 1797, og 1799 flyktet Wedel sammen med sin bror Ferdinand fra faren i [http://no.wikipedia.org/wiki/London London] til moren i [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark Danmark]. Han studerte ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_K%C3%B8benhavn universitetet i København], ble cand.jur. 1801, kom deretter i huset til finansministeren grev Schimmelmann som privatsekretær og ble 1803 utnevnt til sekretær i Finanskommisjonen og assessor i Finanskassedireksjonen. Han utviklet også et svermeri for sitt fjerne fedreland og interesse for politisk tenkning. Det skulle siden gå rykter om påvirkning fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Demokratisk demokratisme] og jakobinisme, uten at dette kan belegges. Men den unge Wedel tilhørte utvilsomt dem som ønsket å reformere staten og avvikle eneveldets [http://no.wikipedia.org/wiki/Despotisme despotiske] styreform.

Da [http://no.wikipedia.org/wiki/Danmark-Norge Danmark-Norge] havnet i krig med [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverige Sverige], fikk Wedel mulighet til å spille ut sine kort. Han giftet seg 1807 med [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Anker], datter til [http://www.geni.com/people/Peder-Anker/6000000001873934555 Peder Anker] på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad]. I svigerfaren fant Wedel en mann han fritt kunne dele sine politiske visjoner med, bl.a. tanken om en politisk union med Sverige, som langt fra var fremmed for handelspatrisierne på Østlandet. Av [http://no.wikipedia.org/wiki/Regjeringskommisjonen regjeringskommisjonen] for Norge ble han satt til å skaffe folket kornforsyninger og næringslivet lån, en oppgave han tok ansvar for med noen dristige sjøreiser til [http://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6teborg Göteborg] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jylland Jylland]. Wedel førte også et frivillig jegerkorps i felten mot svenskene 1808, men det kom ikke i kamp.

Nødsårene 1807X09 skapte misnøye med både krigen og kongens politikk, men det var det svenske nederlaget mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Russland Russland] og avsettelsen av [http://www.geni.com/people/King-Gustav-IV-Adolf-of-Sweden/4107368 Gustav 4 Adolf] 1809 som gav Wedels politiske planer en sjanse. Januar 1809 var han blitt medlem av regjeringskommisjonen og støttet iherdig opp om dens ønsker om en friere stilling. Samtidig tok han i hemmelighet kontakt med svenske statsmenn om en forening av Norge og Sverige. [http://www.geni.com/people/HM-King-Frederick-VI-of-Denmark-and-Norway/6000000000695737064 Frederik 6] hadde håpet å samle alle tre riker under sitt septer, men satteselv bom for planen gjennom utaktiske manøvrer. Wedel foretrakk en løsning der regjeringskommisjonens populære leder, prins [http://www.geni.com/people/Christian-August-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/6000000002881721409 Christian August], ble svensk tronfølger og trakk Norge med seg inn i en union. Hans konspiratoriske forbindelser med [http://www.geni.com/people/Georg-Adlersparre/6000000007116845627 Georg Adlersparre] og [http://www.geni.com/people/Baltzar-Bogislav-von-Platen/6000000007483243624 Baltzar von Platen] var selvsagt forræderi mot den troskap Wedel som embetsmann skyldte kongen, men han fant ingen åpne muligheter for å agitere for sine synspunkter. Han stod imidlertid fast på at norsk løsrivelse måtte skje innenfra og uten svensk militær intervensjon, og at Norge innenfor en ny union måtte sikres egen konstitusjon med rett til å bestemme over lover og beskatning. Med seg i konspirasjonen hadde han Peder Anker og [http://www.geni.com/people/Marcus-Rosenkrantz/6000000001504701763 Marcus Gjøe Rosenkrantz], og det svirret rykter om flere. Likevel er det tvilsomt om unionsplanene hadde særlig støtte ut over noen snevre elitegrupper i og rundt [http://no.wikipedia.org/wiki/Christiania Christiania]. Christian August var kjent med ryktene, men aldri involvert og dessuten helt avvisende til å gå åpent ut mot sin konge. Frederik 6 manglet håndfaste bevis mot Wedel, men ble holdt informert av agenter.

Wedel hadde stor andel i opprettelsen av [http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kongelige_Selskap_for_Norges_Vel Det Kongelige Selskab for Norges Vel] 1809. Selskapet bidrog faktisk til å dempe den nasjonale misnøye. De verste handelsproblemene forsvant med lisensfarten (som lot norske skip fortsette å transportere gods til og fra Storbritannia til tross for krigstilstanden), og situasjonen stabiliserte seg da [http://www.geni.com/people/Friedrich-Landgraf-zu-Hessen-Kassel/6000000003350197477 Friedrich av Hessen] trådte inn som kommanderende [http://no.wikipedia.org/wiki/General general] i det sønnafjelske Norge og formann i regjeringskommisjonen. Etter fredsavtalen med Sverige desember 1809 reduserte kommisjonen sitt virke, og høsten 1810 ble den avviklet.

Det som igjen åpnet for Wedels planer, var valget av ny svensk tronfølger etter prins Christian Augusts uventede død i mai 1810. Et aktuelt navn var prinsens bror, hertug [http://www.geni.com/people/Frederik-Christian-II-von-Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg/323442272570004246 Frederik Christian]. Wedel argumenterte sterkt mot hertugens kandidatur overfor von Platen, og det skulle vise seg at valget av marskalk [http://www.geni.com/people/Carl-XIV-Johan-Kung-av-Sverige-Norge/6000000001561724257 Bernadotte] til tronfølger var svært gunstig sett fra Wedels eget synspunkt. Den nye kronprinsen ble informert om det wedelske parti i Norge og var lydhør overfor den «Adlersparreske linje» i utenrikspolitikken, som i stor grad sammenfalt med Wedels: frivillig norsk tilslutning til Sverige etter tilbud om fred og konstitusjonelle innrømmelser. I siste instans var det denne linjen som kom til å seire 1814. Men veien dit ble langt mer komplisert enn Wedel hadde tenkt seg.

Forbindelsene mellom svenske agenter og Wedels krets fortsatte med mindre avbrudd, og 1811 ble Wedel kalt til [http://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn København] for å stå til ansvar. I mangel av konkrete bevis mot Wedel engasjerte Frederik 6 ham isteden i diskusjonen om et norsk [http://no.wikipedia.org/wiki/Universitet universitet], og han bidrog sterkt til kongens godkjenning av universitetsprosjektet. Wedels interesse for unionsplanene synes på denne tid å ha svalnet noe. 1811 overtok han også formelt styringen av Jarlsberg grevskap, og mars 1813 fikk han avskjed fra embetene som amtmann i Buskerud og fungerende amtmann i [http://no.wikipedia.org/wiki/Larvik Larvik].

Men Russlands og Storbritannias støtte til Karl Johans planer om erobring av Norge og gjenopptakelsen av den britiske blokaden hadde gitt støtet til ny unionsaktivisme, og april 1813 holdt Wedel nye hemmelige møter med svenske agenter på [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad Bogstad] og [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_hovedg%C3%A5rd Bærums Verk]. Han aksepterte nå at svenske tropper gikk inn i Norge før en norsk oppstand og nærmet seg dermed den XEngeströmske linjeX, som gikk ut på å tvinge frem avståelse av Norge med militærmakt. Til gjengjeld krevde han nasjonalrepresentasjon, egen [http://no.wikipedia.org/wiki/Bank bank] og økonomiske fordeler. Dette standpunkt lå også til grunn for hans opptreden etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Kielfreden Kielfreden].

Hvorfor Wedel skiftet taktikk, er uklart. Svenske agenter kunne i nødsåret 1813 berette om økende misnøye og svenskvennlige stemninger. Antakelig anså han det som urealistisk å reise et landsomfattende opprør for en union med Sverige, og enda mer urealistisk skulle dette bli da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai og straks vant popularitet. Karl Johan var dessuten vunnet for den XEngeströmske linjeX. Det var hans raske og seierrike felttog mot Danmark høsten 1813 som avgjorde Norges skjebne.

Men nettopp da det kunne se ut som Wedel endelig ville lykkes, hadde han stilt seg selv på sidelinjen. I de avgjørende ukene fra desember 1813 til februar 1814 behersket Christian Frederik den hjemlige arena og kunne utfolde sineplaner uten forstyrrelser fra Wedel, som i november 1813 var reist til Danmark for å sikre kornforsyninger. Tilbake til Norge kom han ikke før mars 1814, da valgene til [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen Riksforsamlingen] var i full gang. At isgangen i Skagerrak forsinket ham forklarer neppe alt; på veien tilbake til hjemlandet tok han seg tid til å besøke grev [http://www.geni.com/people/Hans-Henrik-von-Essen/6000000012617406308 Hans Henrik von Essen], nyutnevnt generalguvernør i Norge. Kanskje skyldtes passiviteten i disse ukene en undervurdering av Christian Frederiks lederevner, samt et snev av samme fatalisme som hadde ledet ham til skifte av taktikk 1813.

Wedel ble uten problemer valgt til Riksforsamlingen på [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsbygningen Eidsvoll] som representant for sitt grevskap. På Eidsvoll kom han med i konstitusjonskomiteen, men opptrådte ellers til manges forbauselse forsiktig og ofte lakonisk; blant unionstilhengerne var [http://www.geni.com/people/Severin-L%C3%B8venskiold/6000000002893131748 Severin Løvenskiold] og [http://www.geni.com/people/Nicolai-Wergeland/6000000003095275207 Nicolai Wergeland] atskillig mer pågående. Så var da heller ikke oppstanden 1814 etter Wedels hjerte eller politiske linje, og på Eidsvoll satte han seg fore å gjøre skaden minst mulig foran det uunngåelige oppgjøret med Sverige. Han var klar over at unionstilhengerne ville tape de fleste avstemninger, og selv da forslaget om å nedsette en utenrikskomité delte forsamlingen i to med stemmetallet 55X55, lot han seieren glippe ved å insistere på at presidenten [http://www.geni.com/people/Diderich-Hegermann/6000000012619045989 Diderich Hegermann] fikk bruke sin dobbeltstemme så forslaget falt.

Det er sagt at Wedel under Riksforsamlingen ikke Xvåget å vinneX. Saken er vel heller at seier eller nederlag i denne sammenheng ikke var avgjørende for ham. De sentrale spørsmål om nasjonens skjebne ble bestemt andre steder, og i Riksforsamlingen så Wedel på seg selv som fornuftens talsmann mot de mest overspente utopier. Han talte mot verneplikten, mot [http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsgarantien Eidsvollsgarantien] og mot å nekte [http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der jøder] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Jesuitter jesuitter] adgang til riket, og han reserverte seg formelt ved kongevalget 17. mai. Siden betraktet han alltid begivenhetene på Eidsvoll med en viss bitterhet. De minnet ham mest om tomt skryteri.

Sommeren 1814 forholdt Wedel seg avventende, men han la frem sitt syn i private samtaler med stormaktenes utsendinger til Norge. Hans øyeblikk kom under det ekstraordinære [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Storting] om høsten, der han møtte for Jarlsberg grevskap. Her holdt han tungtveiende innlegg for unionsløsningen, og han ledet selv deputasjonen som meddelte Stortingets valg av konge til Karl Johan. I den nye regjering ble Wedel statsråd for 5.departement for finans, handel og toll (fra 1818 kalt [http://no.wikipedia.org/wiki/Finansdepartementet_%28Norge%29 Finansdepartementet]) med hovedansvaret for gjenoppbyggingen av landets økonomi. Unionslinjen hadde seiret, men ikke helt etter Wedels plan. [http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnloven Grunnloven] ble aldri i samsvar med hans ønske om faste unionelle pålegg, og både kongen og den lovgivende forsamling hadde i hans øyne fått for stor makt.

Første nasjonale mål for Wedel var en rask sanering av den gamle seddelmasse, dannelsen av et solid sølvfond i en ny seddelbank og opprettelsen av en stabil pengeenhet i spesidaleren. Med sin sterkt deflatoriske finanspolitikk kom han i konflikt med deler av næringslivet og stortingsopposisjonen. En tvungen sølvskatt ble innført, men med mange modifikasjoner, og Wedel måtte finne seg i at Stortinget valgte en mer forsiktig deflasjonslinje og flere ganger utsatte sedlenes innløsning til pari kurs. Endelig ble han 1821 stilt for riksrett for å ha forvoldt staten tap gjennom vekselomsetning og salg av statlige forråd til utlandet, men han ble frifunnet 1822.

Stridighetene med Stortinget gjorde Wedel lei av sin ministergjerning, og dertil kom uenigheter med kongen 1821 om gjeldsoppgjøret med Danmark. Han søkte avskjed, men fikk ikke lov til å gå av som [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d statsråd] før oktober 1822. Deretter møtte han på Stortinget både 1824, 1827X28 og 1830, og i flere perioder satt han som [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortingspresident president]. Som medlem av konstitusjonskomiteen1824 var han med på avvisningen av Karl Johans grunnlovsforslag, men i bevilgningssaker opptrådte han alltid kongevennlig. Ved valget 1832 ble han imidlertid offer for den nye bondeagitasjon og ble ikke valgt inn på Stortinget.

Wedels økonomiske politikk har vært karakterisert som pragmatisk [http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalisme liberalisme], men den var neppe fundert i liberalistisk teori, selv om han gav sin støtte til tollfritak for i [http://no.wikipedia.org/wiki/Mellomriksloven Mellomriksloven] og salg av [http://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] til private. Han stod mer i gjeld til den tenkemåte som preget eneveldets opplyste periode, der næringsfrihet ble ansett som et middel, ikke et mål i seg selv. Statsøkonomien krevde politisk tilrettelegging, og Wedels finansstyre etter 1814 hadde gitt den nye staten et mer stabilt økonomisk grunnlag, men var lite gunstigfor eksportorienterte næringer og forlenget kanskje krisen i 1820-årene. Wedel kunne også gå inn for nye proteksjonistiske tiltak, som tollforhøyelsene 1827 og økt korntoll 1830, og han var motstander av senket statsskatt.

Nok en gang ble Wedel kalt til nasjonal innsats da han 1836 ble hentet til det ledige [http://no.wikipedia.org/wiki/Riksstattholder stattholderembetet]. Opposisjonen var skeptisk, men den nye stattholderen viste seg snart som en reell forsoner mellom kongen, [http://no.wikipedia.org/wiki/Statsminister statsminister] Løvenskiold og Stortinget. Overfor Karl Johan nølte han aldri med å utlevere sine landsmenns politiske og private unoter, og han klarte å overtale kongen til å gi nordmennene symbolske nasjonale innrømmelser.

Ved Peder Ankers død 1824 arvet Wedel [http://no.wikipedia.org/wiki/Bogstad_g%C3%A5rd Bogstad gård], [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rums_Verk_%28bedrift%29 Bærums Verk] og [http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8_g%C3%A5rd Vækerø gård]. I 1830-årene var hans navn knyttet til «greveball» og belevne selskaper hvor private og politiske allianser ble skapt, og festivitasen nådde et høydepunkt i stattholderperioden. Han ble også mentor for en kretsav unge intellektuelle, kjent som intelligensen eller «troppen». Som prokansler ved universitetet fra 1828 besørget han universitetsstillinger til [http://www.geni.com/people/Peter-Andreas-Munch/6000000007960495341 Peter Andreas Munch], [http://www.geni.com/people/Anton-Schweigaard/6000000009133173558 Anton Martin Schweigaard] og [http://www.geni.com/people/Johan-Sebastian-Welhaven/6000000009570965269 Johan Sebastian Welhaven], og han subsidierte oppstarten av kretsens nye dagsavis 1836, Den Constitutionelle. Wedels protesjeer kom til å dominere embetsmannsstaten de neste tiår og gi den en moderne utforming i tråd med hans ideal om effektivt, ubyråkratisk og målbevisst statsstyre.

Med svekket helse reiste Wedel vinteren 1840 til en kuranstalt i [http://no.wikipedia.org/wiki/Wiesbaden Wiesbaden]. Da han døde der i august, gav selv en gammel motstander som Henrik Wergeland ham sin anerkjennelse i minnediktet«Egebladene». Kisten ble siden ført hjem til Norge på marinefartøyet Nordkap og i november bisatt i familiens gravkapell ved [http://no.wikipedia.org/wiki/Sem_kirke Sem kirke].

Wedel ble utnevnt til ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Dannebrogordenen Dannebrogordenen] 1809 og fikk kommandørkorset 1812. Han ble 1815 utnevnt til kommandør av den svenske [http://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjerneordenen Nordstjärneorden] og 1818 til skattmester ved ordenskanselliet. 1825 ble han ridder av [http://no.wikipedia.org/wiki/Serafimerordenen Serafimerorden], og samme år mottok han [http://no.wikipedia.org/wiki/Medaljen_for_borgerd%C3%A5d Borgerdådsmedaljen] i gull. Da et vakkert minnesmerke (reist på Karl Johans initiativ) ble avduket på Bygdøy av stattholder Løvenskiold 1845, karakteriserte han vennen slik: «Som Statsmand var Du ligesaa omfattende i Din Tankefylde som kraftfuld og ufordærvet i at gjennemføre det Tænkte.»

Herman Wedel Jarlsberg tilhørte den urbane europeiske opplysning, fjernt fra det norske bondesamfunnets kjerneverdier. Han kunne som sin far ha passet som internasjonal diplomat, men som livsoppgave valgte han seg noe mer romantisk: den vanskelige økonomiske, politiske og intellektuelle reformering av et fattigslig fedreland. Valget gav ham både gleder og skuffelser, men gjorde ham til en av de viktigste arkitekter for det moderne Norge.


Kone: [http://www.geni.com/people/Karen-Wedel-Jarlsberg/6000000001873804494 Karen Christiane Andrea Anker]

===Barn===

# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1808 ()
# [http://www.geni.com/people/Peder-Wedel-Jarlsberg/6000000001388835526 Peder Anker greve Wedel Jarlsberg] - 07 maj 1809 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Harald-Wedel-Jarlsberg/6000000003637437046 Harald baron Wedel Jarlsberg] - 10 feb 1811 - Vækerø gård, Oslo
# Cathrine Elisabeth komtesse Wedel Jarlsberg - 1812
# [http://www.geni.com/people/Julie-Wedel-Jarlsberg/6000000002894169978 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo
# [http://www.geni.com/people/Herman-Wedel-Jarlsberg/6000000001504271037 Herman baron Wedel Jarlsberg] - 23 Mar 1818 - Aker, Oslo

===Kirkebøker===

* Marriage records 1807, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 10 (1786-1809), page 422: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7683&idx_id=7683&uid=ny&idx_side=-378 Herman greve af Wedel Jarlsberg - KarenChristiane Andrea Anker] - 19 May 1807 - Aker, Oslo

* Death and burial records 1840, Vestfold county, Sem, Parish register (official) nr. I 5 (1825-1842), page 538-539: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8197&idx_id=8197&uid=ny&idx_side=-252 Greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg] - Death: 27 Aug 1840 - Wiesbaden, Duchy of Nassau - Burial: 2 Nov 1840 - Jarlsberg Hovedgård, Vestfold, Norway

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Oslo

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo


===Verker===


* Tal hållet på Norges Stor-Ting i Christiania Thorsdagen den 20 October 1814, Stockholm 1814 (også i Tiden nr. 27/1814, s. 209X220)
* Forslag betreffende Oprettelsen af en ny Bank og Inddragelsen af de nu circulerende Papiirpenge, i Den norske Rigstidende, tillegg til nr. 41/1815
* medforf. Finants-Commissionens Forslag til en Octroi for en norsk Specie-Bank, naar Oprettelse bestemmes i Overeensstemmelse med dens Forslag om Rigsbankens Ophævelse, 1815
* Forsvarstale, i Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, 1822, s. 145X146
* medforf. Forslag betræffende Skattevæsenet, i Betænkning og Indstilling fra Skattekommissjonen af 7. Marts 1835, 1835, s. 61X73
* brev datert 5.7.1836, antakelig til S. Løvenskiold, oversatt til svensk, trykt i S. Steen: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 6X8
* en rekke brev gjengitt i Nielsen 1901X02 (se nedenfor, avsnittet Kilder)



''Upublisert materiale''

* Korrespondanse med Karl Johan fra stattholdertiden 1836X40 finnes i Bernadotteska familjearkivet, Stockholm (kopier i RA, Oslo)



''Portretter m.m.''

* Kunstneriske portretter (et utvalg)
* Pastell av C. Hornemann, ca. 1805; Bogstad gård, Oslo; gjengitt i Nielsen 1901X02 (se ovenfor, avsnittet Kilder), bd. 1, 1901 (oppslag), og i ANH, bd. 7, 1996, s. 86
* Maleri (Wedel i ministeruniform med Nordstjärneorden rundt halsen og Serafimerorden på brystet) av Jacob Munch, ca. 1822X25 (ikke 1814); Finansdepartementet, Oslo; utsnitt gjengitt i C. W. Schnitler: Slegten fra 1814, 1911,s. 331, og i Steen 1953 (se ovenfor, avsnittet Kilder), mot s. 32
* Samme (kopi?; Wedel bærer Serafimerordens kors rundt halsen og Nordstjärneordens kors på brystet); gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 353, og i CNH, bd. 9, 1978, s. 376
* Maleri (knestørrelse; Wedel i kappe) av Fredrik Westin, 1825; Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 384, i B. A. Nissen: Vårt folks historie, bd. 5, 1964, s. 311, og i CNH, bd. 10, 1978, s. 63
* Maleri (brystbilde) av O. J. Södermark, 1829, Jarlsberg hovedgård; gjengitt i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 141, i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 432, og (utsnitt) i Nissen 1964 (se ovenfor), s. 21
* Byste (bronsert gips) av Hans Michelsen, 1819; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902 (oppslag), og i Schnitler 1911 (se ovenfor), s. 318
* Minnesmerke med byste av Hans Michelsen, reist etter initiativ av Karl Johan 1841 og avduket 1845 på Bygdøy; gjengitt i Nielsen 1901X02, bd. 3, 1902, mot s. 540
* Byste av Olaf Glosimodt, 1857; NG

===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Wedel_Jarlsberg/utdypning Herman Wedel Jarlsberg]
* Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen / p325 (1887-1905): [http://runeberg.org/dbl/18/0327.html Wedel (Jarlsberg), Johan Caspar Herman Greve, 1779-1840]
* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I3491&tree=2 Johan Caspar Herman greve Wedel-Jarlsberg]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14052&tree=ks Greve Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wedel-Jarlsberg Herman Wedel-Jarlsberg]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_Herman_Wedel-Jarlsberg Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg]
* krogsgaard.name: [http://krogsgaard.name/pafg2463.htm#55027 Johan Caspar Herman lensgreve Wedel-Jarlsberg til Grevskabet Jarlsberg og til Mos, Hakedal, Bærum Jernværk & Bogstad]
* nermo.org: [http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000007.html#I20559 Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg]
* Efterretninger om den for Rigsretten mod Statsraad Grev Wedel-Jarlsberg anlagte Sag, u.å. [1822]
* N. Wergeland (anon.): Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814 af et Medlem af Rigsforsamlingen,, 1830
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 2X3, 1842X43, i d.s.: Samlede Skrifter, bd. IV:4 og IV:5, 1926X27
* J. Aall: Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800X1815, bd. 1X3, 1844X45
* Provst Frederik Schmidts Dagbøger, København 1868
* Jørgen Herman Vogts Optegnelser om sit Liv og sin Embedsvirksomhed,, bd. 1, 1871
* Paul Christian Holsts Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, 1876
* Y. Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Afhandlinger og Aktstykker, bd. 1, 1882
* d.s.: Norges Historie efter 1814, bd. 1, 1882, s. 17X21 o.fl.st.
* Breve og Optegnelser af Peter Motzfeldt, 1888
* G. Storm: XNorges politiske historie i det nittende aarhundredeX, i Norge i det nittende aarhundrede, bd. 1, 1900, s. 120X149
* Y. Nielsen: [http://www.archive.org/details/lensgrevejohanc00nielgoog Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg], bd. 1X3, 1901X02
* N. Höjer: Herman Wedel-Jarlsberg och den svensk-norska unionen. I: Läsning för svenska folket, Stockholm 1903X04
* NFL, bd. 6, 1908
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* J. S. Worm-Müller: Norge gjennem nødsaarene 1807X10, 1918
* E. Husby: Den Constitutionelle. Et dagblad for 100 år siden, Kristiansund 1943, s. 38X39
* A. Bergsgård: Året 1814, bd. 1X2, 1945
* S. Steen: 1814, 1951
* d.s.: På fallittens rand, 1953
* d.s.: Krise og avspenning, 1954
* d.s.: XGrev Wedel og stortingsoppløsningen i 1836X, i HT, bd. 38, 1957, s. 1X20
* d.s.: Konge og storting, 1962
* A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1, 1964
* S. Steen: Grev Wedels stattholdertid, 1972
* J. A. Seip: Utsikt over Norges Historie, bd. 1, 1974, s. 29X36 o. fl. st.
* P. Maurseth: biografi i NBL1, bd. 18, 1977
* K. Mykland: Kampen om Norge 1784X1814, bd. 9 i CNH, 1978
* F. Sejersted: Den vanskelige frihet 1814X1850, bd. 10 i CNH, 1978, s. 23X35, 62X65 o.fl.st.
* S. Dyrvik og O. Feldbæk: Mellom brødre 1780X1830, bd. 7 i ANH, 1996

Den aktede og avholdte statholder for Norge 1836-40. (NSHT XXV-4-s339)
Kjent fra 1814 og tiden etterpX. Kanskje en av de st°rste statsmenn Norge
har fostret. I 1836 ble han vXrt lands f°rste stattholder. (NSHT XXIX-III
s320)

Johan giftet seg med Karen Christiane Andrea Anker, Lensgrevinde 19 Mai 1807, Aker. Karen (datter av Peder Anker, Prime Minister of Norway og Anne Elizabeth Cold) ble født 22 Nov 1789 , Bogstad Gaard, Aker; ble døpt 2 Des 1789 , Oslo, Norway; døde 19 Jun 1849, Bürstadt, Hessen, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ferdinand giftet seg med Juliane Christiane Vilhelmine von Benzon 16 Nov 1805. Juliane ble født 15 Nov 1783 , Kristiansdal, Odense, Danmark; døde 24 Okt 1853, Taarupland, Odense, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorothea Eliesen. Anna ble født 28 Aug 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hedevig Frederikke von Witzleben. Hedevig ble født 16 Mai 1788; døde 15 Des 1850. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerjunker, Kaptajnløjtant (Søværnet)

Notater:

{geni:about_me} Profilfoto: Kilde: Nygaards Sedler: ddd.dda.dk.

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Kaptajnløjtnant (Søværnet), Toldforvalter

Notater:

{geni:occupation} Kammerjunker, Oberstløjtnant (Hæren), Godsejer

Notater:

{geni:occupation} Departementsgironda France

Notater:

{geni:about_me} Eva Margrethe Grüner, f. i Kjøben
havn 10 Decbr. 1780 d. 30 Decbr. 1825 (D. E. 8591), D. af
Oberst og Commandør for Nordenfjeldske Regiment, Kammer
herre Jacob G. (d 5 Febr. 1805 i sit 62de Aar) og Benedicte
Marie Rosenørn.

Notater:

{geni:occupation} Kaptajn i de norske landstyrker, Toldkasserer og siden Toldkommissær in Bergen, Norge.

Notater:

{geni:occupation} "Cabcelliraad, Archivar ved Hof- og Stadsretten!

Anne giftet seg med Theodorus Bergman Meldal 31 Jul 1762. Theodorus (sønn av Jørgen Steenssøn Meldal og Christiane Theodorusdatter Bergman) ble født 23 Jun 1735 , Vang, Oppland, Norway; døde 8 Aug 1786. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Michael Stub Arentz 26 Jul 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. Michael (sønn av Fredrik Arentz og Cathrine Fredrikke Holberg) ble født 5 Nov 1738 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 18 Mar 1799, Osterøy, Hordaland, Norge; ble begravet , Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} "Præst til Bjelland."

Notater:

{geni:occupation} "Lieutenant"

Notater:

[Egon Calundann.FTW]


XÇÖgteskabet var barnl°st.

Notater:

[Egon Calundann.FTW]


If°lge C. KlitgXrds Hj°rring Bys historie:
Calundann var godsforvalter pX Sejlstrup i 1784.
Prokurator i Hj°rring fra 1784 - 1788.
Fra 1788-1789 foged pX HjermitslevgXrd. Derefter pX KornumgXrd.
Fra 1793 ejer af KjµrsgXrd i Hjellevad, som han solgte i 1806. Derefter
var han m°ller i Nibe til sin d°d i 1807.

Juliane giftet seg med Theodosius Finecke cirka 1807. Theodosius ble født 8 Mar 1785 , Pinneberg, Schleswig-Holstein, Germany; døde 10 Jan 1850, Kiel, Schleswig-Holstein, Germany. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensgreve

Familie/Ektefelle/partner: Louise Frederikke Lerche. Louise ble født cirka 1793; døde 30 Nov 1813, Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Komtesse, komtesse

Auguste giftet seg med Ferdinand baron Wedell-Wedellsborg 27 Nov 1812. Ferdinand ble født 19 Apr 1792 , Wedellsborg Slot (Iversnæs), Husby (Vends H., Odense, Denmark; døde 22 Jan 1862, Hegnetslund Gods, Herfølge (Bjæverskov H., Præstø, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Henrik von Krogh. Henrik (sønn av Georg Friderich von Krogh, IV og Henriette Schønheyder) ble født 7 Des 1809 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 16 Jan 1810 , The Nidaros Cathedral, Bispe gate 11; døde cirka 1863. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kammerherre, officer, postmester i Itzehoe, Kammerherre, Oberstløjtnant, Postmester

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Major, Toldkasserer, R.. Af D.

Familie/Ektefelle/partner: Isedora Severine Maria Magdalene von Heinen. Isedora ble født cirka 1798; døde cirka 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Elisabeth Wedel-Heinen''' (von Krogh)

===Sources===

* Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/69/a1/b1/59/53444839c7ba9589/christiane_margarethe_von_krogh_nee_juel_1764_-_census_1803_holsten_original.jpg Elisabeth von Krogh]

Familie/Ektefelle/partner: Andreas Claus Wedel-Heinen. Andreas ble født 4 Mai 1791; døde 20 Okt 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maria Comtesse Wedell-Wedelsborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Amalie Christiane von Krogh''', was born on 7 May 1799. She died on 6 Apr 1858. She married Hans Rudolph Juel af Hverringe til Stamhuset Hverringe & Stamhuset Juelsberg on 28 Mar 1829.


===Children===

# Niels Rudolph Juel
# Frederikke Christiane Juel
# Marie Gregersine Juel
# Knud Frederik Juel

===Sources===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I9257&tree=2 Amalie Christiane von Krogh]
* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I5986&tree=ks Amalie Christiane von Krogh]
* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg1946.htm Hans Rudolph Juel] af Hverringe til Stamhuset Hverringe & Stamhuset Juelsberg
* Danish Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8jtved_Gods Løjtved Gods]
* Danish Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Juelsberg Juelsberg]
* juelsbergslot.dk : [http://www.juelsbergslot.dk Juelsberg Slot]

Amalie giftet seg med Hans Juel 28 Mar 1829. Hans ble født 17 Okt 1797 , Hverringe Gods (Bjerge H.); døde 4 Des 1875, Juelsberg Slot (Avnslev, Vindinge H.); ble begravet 30 Des 1875, Aunslev Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Conrad Johan Christian Harhoff. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Emma Wilhelmine Riis. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Cand. jur. Omkom under vandring på Romerike april 1841. Var formann i Studentersamfunnen under "stumpefeiden". venn av H. Wergeland, som skrev et hyllingsdikt til hans ære ved hans død.

Notater:

{geni:about_me} '''Frederik Ferdinand von Krogh''', was born on 24 Dec 1806. He died on 2 Sep 1890. Frederik was employed as Admiral i de norske flaadestyrker in Oslo, Norge.

Kontreadmiraler, Frederik Ferdinand von Krogh, K. (Kongl) S:t O, O. (St Olafs-Orden) l:e KL (1st Class), R. S. O. (Riddare), f. 06; 76, Kommandant i Karl joh ansvXrn.

===Sources===

* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg3139.htm Frederik Ferdinand von Krogh]

* ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I8143 Frederik Ferdinand von Krogh]

* Sveriges statskalender / 1881 / p601: [http://runeberg.org/statskal/1881/0627.html Frederik Ferdinand von Krogh]

Familie/Ektefelle/partner: Molly Clasen. Molly ble født cirka 1816; døde cirka 1880. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Margarethe "Jette" Reinholdine Elisabeth Krag''' (von Krogh)

''Husband'': [http://www.geni.com/people/Georg-Andreas-Krag/6000000011460168069 Georg Andreas Krag], Kammerjunker, Amtsfor­valter i Aalborg


===Children===

# [http://www.geni.com/people/Johan-Sigismund-Frederik-Krag/6000000016572818465 Johan Sigismund Frederik Møsting Krag] - 1836 - Ringsted
# Georg Frederik Krag - 1837 - Ringsted
# Christine Cecilie Krag - 1839 - Ringsted
# Henrik Christian Krag - 1840 - Ringsted
# [http://www.geni.com/people/Henriette-Margarethe-Reinholdine-Elisabeth-Krag-Kragh/6000000011460257806 Henriette Margarethe Reinholdine Elisabeth Krag] - 28 Jul 1842 -Ringsted
# [http://www.geni.com/people/Johanne-Birgithe-Krag/6000000016571920979 Johanne Birgithe Krag] - 1844 - Ringsted
# [http://www.geni.com/people/Augusta-Frederikke-Krag/6000000016572587583 Augusta Frederikke Krag] - 1846 - Ringsted
# [http://www.geni.com/people/Georgine-Frederikke-Krag/6000000016571876900 Georgine Frederikke Krag] - 1847 - Ringsted
# [http://www.geni.com/people/Waldemar-Krag/6000000016572681534 Waldemar Krag] - 1851 - Ringsted



===Parish register===

* Birth and baptism records 1808, Sør-Trøndelag county, Domkirken in Trondheim, Parish register (official) nr. 601A07 (1770-1819), page 185: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16327&idx_id=16327&uid=ny&idx_side=-197 Margarethe Reinholdine Elisabeth von Krogh] - 20 Oct 1808 - Trondheim

===Sources===

* Dansk Data Arkiv: [http://photos.geni.com/p13/2a/85/52/03/53444839c7cc4101/georg_andreas_krag_1806_odense_-_census_1855_aalborg_original.jpg George Andreas Krag]

* ancestry.com: [http://wc.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=reque&id=I8142 Margarethe von Krogh]

* Geni.com: [http://www.geni.com/people/Johan-Sigismund-von-M%C3%B8sting/6000000014735762434 Johan Sigismund von Møsting], Prime Minister of Denmark (''First son is named after him because her Aunt Cecilie Christine von Krogh 1767 was married to him''.)

Familie/Ektefelle/partner: Georg Andreas Krag. Georg ble født cirka 1806; døde cirka 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hedwig Augusta von Krogh. Hedwig (datter av Christian Georg Fredrick von Krogh og Elisabeth Dahr) ble født cirka 1805; døde cirka 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hofstiftsdame i Vall° adelige Stift, Prinsesse Caroline Amalie ( Hoffet )

Familie/Ektefelle/partner: Valdemar Tully Oxholm. Valdemar ble født 11 Nov 1805; døde 3 Aug 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Postmester ( Post Danmark )

Siegfriede giftet seg med Josias lensgreve Raben-Levetzow 24 Jun 1845. Josias ble født 20 Aug 1796; ble døpt 4 Sep 1796; døde 1 Feb 1889. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Godsejer

Familie/Ektefelle/partner: Vilhemine Conradine von Barner, af Alkestrup. Vilhemine ble født 24 Jun 1836; døde 28 Sep 1876. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Steensen-Leth. Sophie ble født cirka 1835; døde cirka 1925. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sophie Frederikke Steensen-Leth. Sophie ble født 24 Jul 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Carl Friedrich Wilhelm von Krogh''', Bürgermeister u. Syndikus in Peine, Deutschland. Mitgl. der 2. Ständekammer des Kgr. Hannover, Deutschland.

Carl giftet seg med Antoinette Louise Augusta von Dorrien 4 Okt 1854, Haderslev, Syddanmark, Denmark. Antoinette ble født 12 Mai 1822 , Haderslev, Syddanmark, Danmark; døde 28 Apr 1909, Magdeburg, Sachsen-Anhalt, Deutschland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kgl. preuß.Oberstlt

Notater:

{geni:occupation} Kgl.preuß. Oberst

Karl giftet seg med Ehrengard Elisabeth "Adolfine" von Rakowska 29 Sep 1896, Weißenfels, Saxony-Anhalt, Germany. Ehrengard ble født 26 Mai 1876 , Georgenberg 25; døde 16 Aug 1946, Weißenfels, Saxony-Anhalt, Germany; ble begravet , Alter Friedhof (Stadtpark). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. von Krogh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: K. von Krogh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Friedrich Ferdinand von Levetzow''', til Ehlerstorff og Putlos.1802-84, Kammerherre, Stiftamtmand, Godsejer, en Søn af nedennævnte Stiftamtmand Hans Christoph Diederich Victorvon Levetzow i dennes 2. Ægteskab, var født 15. Nov. 1802 i Husum, tog 1825 juridisk Examen paa Gottorp, udnævntes
Aaret efter til Avskultant i Rentekammeret og til Kammerjunker, 1829 til Amtmand paa Femern. Da han ved sin Farfaders Farfaders Broders Sønnesøns Søn Cai Diederich Christoph Levetzows Død (3. Avg. 1833) havde arvet de holstenske Godser Ehlerstorf og Putlos, tog han 1840 sin Afsked og kjøbte 1861 Godset Schønhagen. 1845 udnævntes han til Kammerherre, 1878 til Kommandør af Danebrog. I de holstenske Stænder sad han 1861 og 1863 som Repræsentant for Landgreven af Hessen, der havde «Virilstemme» i sin Egenskab af Besidder af det fyrstelig hessensteinske Fideikommis. L., der hørte til de kongetro Holstenere, døde 30. Jan. 1884 i Montreux. 24. Juli 1828 havde han ægtet Augusta v. Oheimb (f. 17. Avg. 1806 d. 24. Avg. 1889), Datter af Friedr. Wilh. Chr. v. O. til Enzen og Helpsen i Westfalen.

Danmarks Adels Aarbog 1890. S. 319.

Kone: Auguste Friederike Wilhelmine von Oheimb

===Children===

* [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I31864&tree=2 Hans Heinrich Hermann Carl von Levetzow], til Ehlerstorff - 29 Dec 1839 - Gut Ehlerstorff


===Sources===

* Dansk Wikipedia: [http://da.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Ferdinand_von_Levetzow Friedrich Ferdinand von Levetzow]

* krogsgaard: [http://krogsgaard.name/pafg3230.htm#76017 Ferdinand Frederik von Levetzow] til Ehlerstorff & Putlos

* Dansk biografisk Lexikon - p241 (1887-1905) :[http://runeberg.org/dbl/10/0243.html v. Levetzow, Friedrich Ferdinand, 1802-84]

* Deutsch Wikipedia: [http://de.wikipedia.org/wiki/Schloss_vor_Husum Schloss vor Husum]

* Deutsch Wikipedia: [http://de.wikipedia.org/wiki/Gut_Ehlerstorf Gut Ehlerstorf]

* [http://www.seegalendorf.de/root/postkarten.htm Gut Putlos] bei [http://de.wikipedia.org/wiki/Oldenburg_in_Holstein Oldenburg in Holstein]

Familie/Ektefelle/partner: Georgine Flemmine Henriette Lerche-Lerchenborg. Georgine (datter av Carl Georg Frederik Lerche-Lerchenborg, greve og Birgitte Louise von Levetzau) ble født 16 Apr 1804; døde cirka 1837. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Ludvig Tillisch. Christian ble født 28 Jul 1797 , Favrvrå, Christiansfeld, Sønderjylland; døde 13 Sep 1844, Gram, Sønderjylland, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Albrecht Lerche-Lerchenborg, greve. Christian (sønn av Christian Cornelius Lerche-Lerchenborg, tilStamhuset Lerchenborg og Ulrikke Sophie von Levetzow) ble født 14 Apr 1791; døde 17 Mar 1830. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Henrik giftet seg med Frederikke Louise Elisabeth Arctander 27 Nov 1834. Frederikke ble født 23 Nov 1798 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 21 Jan 1886, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Udenrigsminister ( Regeringen ), Rigsdagsmedlem ( Rigstinget )

Frederik giftet seg med Caroline Maase 6 Jun 1851. Caroline ble født cirka 1827; døde cirka 1886. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maria giftet seg med Johan Christian Bille-Brahe 21 Feb 1852, Bregentved Kapel. Johan ble født 2 Jul 1819 , Hvedholm Castle, Hvedholm Slot 1; døde 10 Feb 1899, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Julia giftet seg med Ludvig Frederik Henrik greve Brockenhuus-Schack 4 Jul 1854. Ludvig ble født 11 Aug 1825; døde cirka 1906. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kammerherre, Gehejmekonferensraad, Cand.polit., Legationssekretær, Godsejer, politiker

{geni:about_me} =Christian Henrik Carl Moltke=

==Notater (Notes)==
># til Lystrup (1857), Jomfruens Egede (1864), og Sorvad (Sønderhald H.), Kammerherre, Gehejmekonferensraad, Cand.polit., Legationssekretær, Kurator for Vallø adelige Stift m. m

==Kilder (Sources)==
>* '''www:''' [http://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Moltke_%28politiker%29 Wikipedia den frie encyklopædi]
>* '''www:''' [http://www.finnholbek.dk finnholbek.dk]

Christian giftet seg med Caroline Amalie Danneskiold-Samsøe, comtesse 7 Des 1865, Citadels Kirke. Caroline (datter av Christian Conrad Sofus Danneskiold-Samsøe og Elisabeth Brudenell-Bruce) ble født 10 Mai 1843 , Copenhagen, Hovedstaden, Denmark; døde 5 Feb 1876, Copenhagen, Hovedstaden, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg, 1840-1893.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg eller XPer greveX, som han populært kaltes innen grevskapet, var født 1809 i Christiania. Han blev sekondløitnant i den norske marine 1831 og premierløitnant i 1838. Han overtok grevskapet ved farens død 1840 og blev, som følge av adelsloven av 1821, den siste greve på Jarlsberg. I 1846 bok han avskjed som sjøofficer d. 1893 på Jarlsberg. G. 1839 på Stor-Hamar m. Hedvig Betzy Annette Sigismunda Anker, f. 1819 på Eidsvold verk, d. 1879 på Jarlsberg.

Barn: 1. Johan Caspar Herman W. J., se nedenfor.

2. Betzy W. J., f. 1843, d. 1935.

3. Karen Juliane Anna Hedvig W. J., f. 1847, g. 1870 m. professor dr. Yngvar Nielsen, f. 1843, d. 1916.

4. Caroline Marie Edevina W. J., f. 1852 på Jarlsberg, d. 1927, g. 1881 m. landskapsmaler Johan Caspar Herman Anker, f. 1845 i Nittedal, d. 1895 i Nordfjord.

5. Ida Charlotte Clementine W. J. f. 1855, hoffrøken hos dronning Sophia av Norge og Sverige 1878-86, d. 1929; hun holdt religiøse møter og ivret for

avholdssaken.

6. Gustav Erik, f. 1857 utvandret til Chicago 1891, d. i Minneapolis 1913.

I motsetning til faren og de fleste av de tidligere grever var grev Peder gjennem et langt liv fast bosatt på Jarlsberg. Først i de siste årene han levde, tilbragte han vintrene i hovedstaden. Han følte sig personlig sterkt knyttet til Jarlsberg og blev omfattet med stor aktelse og sympati både av godsets befolkning, den nærliggende kjøpstad Tønsberg og en kan trygt si, hele grevskapet. Dette fortjente han også, for han var adelsmann ikke bare ved sin byrd, men også ved sin noble, rettlinjede og rettenkende personlighet. I sine livsvaner, klædedrakt og i sin omgang var han jevn Han var den siste som kunne benytte grevetittel i Norge.

Grev Peder Anker Wedel Jarlsberg og grevinne Hedvig, F. Anker.

og folkelig; uten pretensjoner, god mot sine underordnede og streng bare når det var absolutt nødvendig. Fra ungdommen av hadde han hatt en dragning mot sjøen og livet til sjøs, og han vilde helst omgåes sjømenn eller folk, hvis interesser var knyttet til sjøen. Han var i yngre år en ivrig seiler og bevarte en del av interessen derfor langt op i alderdommen. Turene gikk, iallfall i hans senere livsår, ikke langt bort; det var gjerne Bolærne og fiskerikdommen der som lokket. På Mellem-Bolæren bygde greven et toetasjes hus av tømmer, hvor grevinne Hedvig ofte opholdt sig om sommeren. Hans dekksbåt XCarolineX lå om sommeren fortøid på Byfjorden, like nedenfor husmannsplassen Nedre Holmen på Ilene. Sammesteds, ytterst ute på en lang stenbrygge, ca. 2 kilometer fra Jarlsberg, lå badehuset* (*Badehuset blev benyttet til 1914, da det blev ødelagt av en springflod.) som flittig blev benyttet av grevens sønn, kammerherren, grevens døtre og hans svigersønn, professor Yngvar Nielsen med barn. Grevefamilien kom gjerne kjørende eller ridende til Holmen, hvor folkene på plassen stod dem til tjeneste. Livet på det store gods artet sig i det hele ennu på denne tid rent patriarkalsk.

Godsorganisasjonen og gårdsdriften bygde naturligvis på det grunnlag som tidligere var lagt, og som hadde fått sin bestemte utformning i grevens fars tid. Men det patriarkalske regime under Per greve og grevens gode hjerte og gentilitet i forbindelse med selve tidsånden har i betydelig grad mildnet byrdene og lettet vilkårene både for leilendinger og husmenn i hans tid. Grev Peder var dessuten en klok arbeidsgiver, som lønte sine tro og dugelige tjenere meget godt. Dette sees bl. a. av den nedenfor gjengitte festeseddel fra 1849 på plassen S. Holmen for husmannen Thor Olsen, som også skulde gjøre tjeneste som gårdsfullmektig og opsynsmann på Jarlsberg. Den mann, som var sikret en sådan lønn i levnetsmidler og penger m. m. som han, hadde ingen næringssorger av noen art for sig og sin familie. Til gjengjeld var den arbeidsbyrde og de forpliktelser som han påtok sig, ganske visst store; men han var også en meget dugelig mann som greide stillingen til sine foresattes fulle tilfredshet i over en menneskealder (1850-1884).

Peder Anker, Greve af Wedel Jarlsberg, født 07.05.1809. Sø.Liut.

Gift 25.10.1839 med Hedevig Betzy Annette Sigismunda Anker, født 19.03.1819, død 13.02.1879. (Foreldre: Generalm. Erik Theodor Christian Bernhard Anker, født 08.08.1785 og Betzy Snedorff, født 1790. Betzy er datter af Contra Admiral Hans Christian Sneddorff, født 1759, død 1824 og Marie Elisabeth Tønder, født 01.12.1770, gift 14.08.1789. Marie var datter af Admiral Raphael Henrik Tønder, født 28.07.1740, død 1817 og Elisabeth van Hemert, født 1750 i Vestindien, gift 1769. Raphael Henrik Tønder var søn af Oberste Henrik Andreas Tønder, født 04.02.1696, død 11.03.1773 og 1. kone Karen Hansdtr. Volgvartz, født 01.05.1716, gift 01.05.1737, død 27.04.1759. Henrik Andreas Tønder var søn af Liut. Raphael Tønder og Margrethe Bull. Margrethe var datter af Pr. Statsbygden Henrik Jørgensen Bull, født 1624, død 24.11.1688).

===Kilder===

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14054&tree=ks Greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg]

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I7929&tree=2 Peder Anker greve Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1809, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register (official) nr. 3 (1777-1809), page 164, Entry # 20: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7686&idx_id=7686&uid=ny&idx_side=-164 Peder Anker Greve av Wedel Jarlsberg] - 7 May 1809 - Oslo

Den siste som kunne benytte greve-tittelen. (NSHT XXIX-III s320).

Peder giftet seg med Hedevig Betzy Anette Sigismunda Anker 5 Okt 1839. Hedevig ble født 19 Mar 1819 , Eidsvoll, Akershus, Norway; døde 13 Feb 1879, Tønsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med A. Johannsen cirka 1857, og ble skilt cirka 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Harald baron av Wedel Jarlsberg'''


===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35747&tree=2 Harald baron Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14767&tree=ks Baron Harald Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1811, Oslo county, Akershus slottsmenighet in Garnisonsmenigheten, Parish register copy nr. 2 (1810-1814), page 52-53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7688&idx_id=7688&uid=ny&idx_side=-28 Harald av Wedel Jarlsberg] - 10 Feb 1811 - Oslo

Baron til Bµrum Jernverk. Premierl°ytnant i marinen. (NSHT XXVI-4 s238)

Harald giftet seg med Elise Frederikke Butenschøn 2 Nov 1839. Elise ble født 12 Apr 1820; døde 10 Jan 1868. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Julie Caroline Helene komtesse Wedel Jarlsberg'''

===Kilder===

* finnholbek.dk: [http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I35715&tree=2 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg]

* skeel.info: [http://skeel.info/getperson.php?personID=I14763&tree=ks Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg]


===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1815, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 55, Entry # 27: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-60 Julie Caroline Helene komtesse Wedel-Jarlsberg] - 15 Jul 1814 - Bogstad Gård, Aker, Oslo

Komtesse. (NHST XXVI-4 s238)

Julie giftet seg med Otto Joachim Løvenskiold 18 Sep 1837. Otto ble født cirka 1811; døde cirka 1882. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Herman baron Wedel Jarlsberg''',

===Kirkebøker===

* Birth and baptism records 1818, Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 11 (1810-1819), page 108: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-114 Herman Wedel Jarlsberg] - 23 Mar1818 - Aker, Oslo

Baron til Bogstad. (NSHT XXVI-4 s238)

Herman giftet seg med Catharine Conradine Vilhelmine Heftye 19 Des 1849, Oslo, Norway. Catharine (datter av Nicolaus Thomassen Heftye og Christine Wilhelmine Brede) ble født 3 Okt 1827; døde 9 Jul 1897. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: E. Wedel-Jarlsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med 4 Sep 1845, Helsinki, Southern Finland, Finland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Baron Capitain i Marinen

{geni:about_me} Bodde i følge folketellingen 1865 i Prindsens Gade i Oslo 55 år gammel

Herman giftet seg med 16 Jul 1843. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Juliane giftet seg med 16 Okt 1851, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]