Notater:

{geni:about_me} She was the daugther of Ludvig Munthe and Ingeborg Friis. They where Living in Bergen and also in Vågsøy Sogn og Fjordane. There are still Family Lem in Vågsøy Sogn og Fjordane. They have/had a factory making canned goods of fish. (Firda Canning)



--------------------

Født i 1628 - Borreby prestegård, Simrishamn, Malmöhus, Skåne.

Døde i 1676 - Natland, Bergen, 48 år gammel.

Gravlagt i Domkirken, Bergen.

Sources/kilder:

-Slægten Benkestok av Wilhelmine Brandt, s 253

DPT IV 1, 1898 s 221: Svar spm 9 av C E A Schøller.

-Etterkommere av Ludvig Munthe, Oslo 7/12-95, av Sverre Munthe: Abel.

Hun var bispedatter.

Abel giftet seg med Peder Nielsen Lem, Sognepræst cirka 1646, Bergen, Hordaland. Peder (sønn av Nils Pedersen Lem og Mette Pedersdatter) ble født 10 Aug 1617 , Gården Yttersø i Hedrum sogn, Sandefjord, Vestfold; døde cirka 1663, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Barbara Pedersdatter Hjort. Barbara ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Husmor og mor til 12 barn, (6 av døde som småbarn). Hun var 25 år yngre enn sin mann.

{geni:about_me} Barn:

Abel Holberg, 1672.

Sophie Holberg, 1674-1734.

Henrik Jørgen Holberg, 1675.

Edel Holberg, 1678.

Peder Christensen Holberg, viseprest i Herøy, 1681-1729.

Fredrik Christian Holberg, sogneprest til Nykirken, Bergen, 1683-1747.

Ludvig Holberg, forfatter, 1684-1754.

Anna Holberg, ca 1685.

Sources/kilder:

-Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere tid, av Hartvig Munthe, Christiania, 1883 - 88, side 92.

-Familien Holberg, av CH. Delgobe, Bergen, 1884.


--------------------
12 children. Among them the famous Ludvig Holberg.

Karen giftet seg med Christen (Vielum) Nielsen Holberg cirka 1672. Christen ble født cirka 1620 , Skogn, Leganger; døde 29 Mar 1686, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Vihelm Hermansen Goran 3 Mar 1669. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Clausen Munthe cirka 1670. Hans (sønn av Claus Classön) ble født cirka 1640; døde cirka Jan 1702, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 18 Jan 1702, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Hans Hansen Nobel cirka 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun er døpt Maren Lem (hennes navn ble senere "forbedret" til Marie. Hun har også tildels, men visstnok uriktig blitt oppført som "Marie Helene".

Hun var moster til Ludvig Holberg.

Marie giftet seg med Hans Hansen Lilienskiold cirka 1674. Hans ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland; døde 12 Jan 1703, København, Denmark; ble begravet , Holmens Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Vise-Byskriver i Bergen, Vicebyskriver, Byskriver

Ludvig giftet seg med Gjertrud Arnoldsdatter de Fine cirka 1675, Bergen, Hordaland. Gjertrud (datter av Arnold Hansen de Fine, Biskop i Nidaros og Maria Sørensdatter Hoffmann) ble født cirka 1650 , Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Niels Rasmussen Lindgaard cirka 1674. Niels ble født cirka 1650; døde 3 Mar 1688, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 20 Jan 1703, Godsejer, Købmand

{geni:about_me} Ahasverus de Créqui dit la Roches fem barn med Judith Sweers

Johanna - eller Jeanne de Créqui. Det er ikke funnet noen dåpsprotokoll for henne i Nederland. Gift før 1679 med sogneprest til Helleland 1655 til 1691 hr. Christian Clausen Jæger, som ble student 1643; sønn av sogneprest til Taarneby på Amager hr. Claus Hansen Jæger og Maria Jensdatter.

Alida, døpt 22/10 1651 i 's Gravenzande, gift med stiftskriver Herman Garman på Mjelde. Fordi hun var døpt i 's Gravenzande, var bare faren men ikke moren oppført ved dåpen, slik praksis var der. Vitner var faren Ahasverus, Gjertrud de Créqui og Jannetje Cornelis, landsbyens jordmor.

Catharina, døpt 1/1 1654 i 's Gravenzande. Bare faren var oppført ved dåpen. Vitner var faren Ahasverus og hans svoger, Parcevael. Hun ble gift ca 1683 med Peder Pedersen Lem, Ludvig Holbergs onkel på morssiden, jordgodseier og kjøpmann, død 1703 i Bergen. Peder Pedersen Lem var sønn av magister Peder Nilsen Lem og Abel (Abigail) Ludvigsdtr. Munthe.

Frederik Henrik, født 17/6 1661 i Stavanger, fenrik i Indre Sogn

Salomon, var i Ostindia i 1701, visstnok oppkalt etter sin morbror Salomon Sweers

Peder giftet seg med Catharina de Crequi dit la Roche cirka 1683. Catharina (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, 1617 og Judith Sweers) ble født cirka 1654 , Amsterdam; ble døpt 1 Feb 1654 , Haag; døde cirka 1703, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea Malena Jakobsdatter Ravn. Dorthea ble født cirka 1690 , Molde, Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde cirka 1767, Smøla, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Usikkert men notert for videre leting.

http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/index.htm

Notater:

{geni:about_me} Abel Holberg bodde i Talvik fra 1700 til 1714.

Familie/Ektefelle/partner: Peder Wibe. Peder ble født cirka 1660 , Roskilde; døde cirka 1711, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mauritz Bøyesen Høyer. Mauritz ble født cirka 1665 , Ankum, Lower Saxony, Germany; døde cirka Sep 1705, Talvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 9 children

Familie/Ektefelle/partner: Nicolai Jacobsen Tostrup, Grip. Nicolai ble født cirka 1660; døde cirka 1719. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Sørensen Gran. Christen døde cirka 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 24 Sep 1681

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Hansdatter Helkand. Margrethe (datter av Hans Andersen Helkand og Dorothea Hansdatter Busch) døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Nykirken, Bergen.

Familie/Ektefelle/partner: Karen Trulsdatter Krog. Karen (datter av Truls Christenssøn Krog og Maren Thøgersdatter Hoffmann) ble født cirka 1682; ble døpt 10 Apr 1688; døde cirka 1682, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 7 Sep 1744, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Forfatter, Baron, Dikter (berømt)

{geni:about_me} Ludvig baron Holberg (født 3. desember/ 13. desember 1684 i Bergen, død 28. januar 1754 nær København) var en norskfødt forfatter og historiker som levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark.

Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som ruver høyest. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Men hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper; intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren, som Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus. Han var en forfatter av europeisk format, større enn både Danmark og Norge, og hans verker ble oversatt til flere europeiske språk.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

Andre kilder:

http://da2.uib.no/holberg/

--------------------

Oppvekst og utdanning

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en oberstløytnant av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Moren, Karen Lem, var datter av sognepresten i Fana. Han ble døpt i Nykirken[2]. Begge foreldrene døde i løpet av barndommenhans; først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. ( I denne perioden skal han etter opplysninger i bygdbokforfatter Jakob Aaland ha oppholdt seg en stund i Nordfjord da onkelen arbeidet der). Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe i Gudbrandsdalen.

Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden.

Ludvigs store kunnskapstørst brakte ham snart tilbake til onkelen i Bergen, hvor han ble værende og han studerte flittig ved katedralskolen til byen brant ned i 1702.

Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og uten noe å leve av var han glad for å komme seg raskt tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk.

Men han måtte ha noe å leve av, så han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gangen hos Smith i Bergen.



Videre studier og undervisning

Smiths samling av reiseskildringer og notater fra reiser vekket en reiselyst hos unge Holberg. På slutten av året 1704 gikk han med ytterst små midler ombord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og led så mye av svakhet og fattigdom at han på egen hånd spaserte til Amsterdam og reiste tilbake til Norge. Flau over å måtte returnere så raskt til Bergen, stanset han i Christianssand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk.

Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespilling. Han nevner takknemlig de verdifulle bibliotekene i Oxford, og det var der det først gikk opp for ham, som han sier: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet. Folk møtte opp på hans forelesninger, men han fikk ingen betaling.

De første arbeidene

I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid; En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV X om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend.

I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brüssel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civita Vecchia og Roma. Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og publiserte sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab.

I 1718 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk ved Universitetet i København, og i 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Dette gjorde at tiden med pengeproblemer nå var over.

«Den poetiske raptus», 1722-1727

Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en krangel med juristen Anders Højer fra Flensborg viste han sine satiriske evner. Fram til 1728 lagde han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur, under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske klassikerne, kom i 1719. Dette diktet var en briljant satire på datidens manerer, og det nøt en uovertruffen suksess. Men det fornærmet flere mektige mennesker som truet ham på livet, og om ikke grev Danneskjold hadde fortalt kongen om ham, er det mulig Holbergs karriere kunne blitt kortvarig. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum.

Den store begivenheten i 1721 var opprettelsen av Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronymus Justesen Ranchforekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg bestemte seg for å bruke sitt talent til å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå komedier i et rasende tempo, og før utgangen av 1722 hadde teateret med stor suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uten Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille.

Men til tross for denne uovertrufne oppblomstringen av dramatisk genialitet, havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Kraftanstrengelsen hadde også tatt på Holbergs helse, og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.

Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og også i folket. Pietistene var naturlig nok lite sympatisk innstilt til komedier, og han fant det best å avslutte sin poetiske raptus. Det gjorde han med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid.

«Den historiske raptus», 1730-1745

I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse af Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden varNicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse.



Kristian VI av Danmark-NorgeEtter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk er fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Han levde nå tilbaketrukket på godset sitt på Sorø på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år.

Filosofene som Holberg fremhevet betydningen av fornuften, sansen og forstanden. Han har blant annet sagt om forstanden at: «Når lykken vil favorisere forstanden, kan man gjøre store ting med liten kunst!» Mange mener at han har fått disse ideene fra den greske filosofen Aristoteles.

Våpenskjold

Før utnevnelsen til baron, brukte Holberg segl med blant annet en fjelltopp (berg) som figur.

Komponeringen av våpenskjoldet han ble tildelt som baron, skal han selv ha hatt en viss innflytelse på. Våpenet har skjoldet firedelt av sølv og rødt, med i 1. og 4. felt et grønt grantre (symbol for norsk opprinnelse) og i 2. og3. felt en lyre under en stjerne (symbol for diktning), begge gull. Midt på et blått hjerteskjold med et sølv fjell med åpent rom midt på (symbol for navnet, «hult berg»). Våpenet har to hjelmer hver med en rangkrone for friherre, den 1. med et grønt grantre, og den 2. med lyren under stjernen, begge gull. Som en form for skjoldholdere er det på hver side av skjoldet en framkommende og liggende, sølv sfinx.

Våpenet er et såkalt talende våpen der figuren i hjerteskjoldet henspiller på navnet.

Forfatterskap

Holbergs reiser var til stor nytte i det senere forfatterskapet - de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris.

Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for.

Det er forøvrig også viktig å notere seg at han i en av de siste bøkene han skrev om livet sitt, innrømte at han var sjalu og svært redd for at det andre skrev, skulle være bedre enn det han selv skapte. Dette kan være en kilde til å forstå forfatterskapet hans, hans irritasjon tildels over samfunnet, og tildels over andre lektorer og universitetet, gjorde ham skarp. Dette var en gjennomgående drivkraft i Holbergs forfatterskap.

Ideologi X opplysningstidas mann

Holberg traff under et opphold i Paris den danske vitenskapsmannen Jacob Winsløw, som var katolikk. Winsløw prøvde å omvende Holberg, men dette resulterte bare i at Holberg ble antikatolikk og bevarte denne holdningen for all ettertid. Det er dermed ikke sagt at Holberg var hedning eller ikke-troende, han tilhørte den lutherske tro.

Holberg kritiserte skolenes undervisning i kristendom: «Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne» og «hvis een lærer Theologie, førend han lærer at blive Menneske, bliver han aldrig Menneske». Holberg trodde på fornuftens guddommelige lys i vårt indre, og for ham var undervisningens første mål at elevene lærte å bruke sine sanser og sin forstand, i stedet for nytteløs terping av ei lærebok. Dette var en ny, moderne oppfatning av religionsspørsmålet og den kjennetegner Holberg som en mann av sin tid, opplysningstiden.

Holberg var for øvrig interessert i fornuften fordi han mente at det var denne som bandt samfunnet sammen. Dessuten undret det Holberg at det kunne finnes så mye ondskap i samtiden, når man jo bare kunne la fornuften råde i stedet. Man kan altså si at han beveget seg vekk fra en religiøs forklaring på ondskap hen imot en rasjonalistisk /empirisk tenkemåte.

Holberg hadde en positiv holdning til bibelkritikken, han ble heller ikke foruroliget av det nye heliosentriske verdensbilde, som står i kontrast til Bibelens omtale av jorda som ubevegelig, han skrev i en av sine epistler om dette: «de hellige Bøger ere ikke skrevne for at oplyse Mennesker udi Astronomie, men for at veyvise dem udi Saligheds Sager.» Holbergs religiøsitet representerte i det store og hele det man kaller deisme. Han forholdt seg kritisk til forestillingen om arvesynden, og nærte tillit til menneskets frie vilje.

Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann.

Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med stor kultur, småbyer og natur interesserte ham ikke, naturen fant han heslig.

Innflytelse på vitenskapen

Før Holbergs tid hadde vitenskapen vært underlagt teologien, og dens forestillinger, for eksempel om verdensbildet, var uangripelige. 1700-tallets opplysning betydde at vitenskapen ble gjort mer folkelig, og var et framskritt forden erfaringsbaserte undersøkelsen, empirismen, som ikke minst ga vitenskapen nytt grunnlag og nye muligheter. Holberg bidro prinsipielt til denne utviklinga.

Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt (det vil si erfaring bygd på observasjoner) fram og være til praktisk nytte, noe vi ser et morsomt eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745),hvor han resonnerte seg fram til at smitten mest sannsynlig stammer fra mikroorganismer.



Bibliografi

Komedier

Den Vægelsindede, 1722

Jean de France eller Hans Frandsen, 1722

Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722

Mester Gert Westphaler, 1722

Barselstuen, 1723

Den ellefte Junii, 1723

Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723

Ulysses von Ithacia, 1723

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723

Don Ranudo de Colibrados, 1723

Uden Hoved og Hale, 1723

Den Stundesløse, 1723

Hexerie eller Blind Allarm, 1723

Melampe, 1723

Det lykkelige Skibbrud, 1724

Det Arabiske Pulver, 1724

Mascarade, 1724

Julestuen, 1724

De Usynlige, 1724

Kildereisen, 1725

Henrich og Pernille, 1724-1726

Den pantsatte Bondedreng, 1726

Pernilles korte Frøkenstand, 1727

Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727

Den honette Ambition, 1731

Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753

Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753

Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754

Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754

Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754

Dikt

Peder Paars, 1720

4re Skæmtedigte, 1722

Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726

Romaner

Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk

Moralske Tanker, 1744

Epistler, 1748X54

Moralske Fabler, 1751

Vitenskapelige verk

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711

Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716

Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729

Dannemarks Riges Historie, 1732X35

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737

Almindelig Kirke-Historie, 1738

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742

Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739X53

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745

Fotnoter

^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.

^ Nordnesprosjektet

Litteratur

Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN: 9788281200012

Gunilla Dahlberg/Peter Christensen Teilmann/Frode Thorsen (redaktører), Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN: 9789170610110

Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN: 9788203190346

Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN: 9788275471985

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg»

--------------------

Forfatter, dramatiker, historiker, professor i metafysikk (1717), professor i latin, godseier i Danmark, baron i Danmark, legatstifter.

Født den 3. desember 1684, Bergen, Hordaland.

Døpt i Nykirken, Bergen.

Døde den 28. januar 1754, Sorø, Danmark , 69 år gammel.

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684, og var yngst av 12 søsken. Ludvig var sønn av en offiser som arbeidet seg opp fra bonde til oberstløytnant. Han døde da Ludvig var to år, og gutten vokste opp hos slektninger av moren som tilhørte en framtredende Bergensfamilie. Han bodde også en stund hos en onkel i Gudbrandsdalen.



I 1702 reiste han til København for å bli opptatt ved universitetet. Årene som fulgte var preget av vanskelige økonomiske forhold. Han jobbet et år som huslærer hos presten på Voss. I 1704 tok han forberedende prøve i filosofi ogavsluttende prøve i teologi. Etter noen måneder som huslærer i Bergen, solgte han alt han eide og reiste til Nederland. Han kom raskt tilbake og slo seg ned i Kristiansand. han bløffet med sine språkkunnskaper og forarget halve byen ved å bevise at "fruentimmere" ikke er mennesker". Han kom i diskusjon med en hollender som også underviste i fransk. Begge påsto at den andre ikke kunne språket.



I 1706 reiste han til England og studerte historie ved Oxford. Han levde av å undervise i fransk og fløytespill. Det var under dette oppholdet at skrivekunsten våknet. Han reiste deretter tilbake til København, hvor han forelesteom "utenlandske rariteter". I 1708-09 reiste han til Tyskland som hovmester for en ung adelsmann. Sin fjerde utenlandsreise (1714-16) tok han til Frankrike, hvor han oppholdt seg ganske lenge. På denne turen gikk han også til fots gjennom Italia.



I 1717 var han tilbake i København hvor han ble utnevnt til professor og hadde plikt til å undervise i metafysikk - et fag han hatet. Han etablerte seg på universitetet og ble senere professor i latin. De siste årene han levde forvaltet han universitetets eiendom og ble en rik godseier og fikk tittelen baron.



Ludvig Holberg var liten og puslete, og var plaget med svak helse hele livet. Størsteparten av sitt liv var han lutfattig, og han var en ensom mann uten gode venner. Mange har spurt seg hvordan en slik mann fra Bergen, kunne værepå linje med samtidig europeisk åndsliv. Forklaringen på dette ligger sannsynligvis i de mange utenlandsreisene han gjorde i årene 1704-1715. På disse reisene studerte Ludvig hele tiden, og han fikk med seg det som rørte seg i det europeiske åndsliv i sin samtid.



Ludvig Holberg regnes som den første moderne dikter i Danmark-Norge. Han så at hans egen nasjon manglet litteratur på høyde med andre europeiske land på en rekke felt: drama, satire. historieskriving og filosofiske verker. Dermedlaget han likegodt denne litteraturen selv.



Holbergs posisjon som forfatter kan ikke løsrives fra den tiden han levde i. den nye samfunnsklassen som vokste fram på 1700-tallet, borgerskapet, var en nødvendig forutsetning for Holbergs forfatterskap. Han tilhørte selv borgerskapet og det var de som ble hans publikum. Han ble talsmann for borgerskapets ideologi. Selv var han også en representant for den klassiske dannelsen, men han var motstander av dannelse for dannelsens egen skyld. Naturlighet, enkelhet, fornuft og måtehold er stikkord i Holbergs grunnsyn.



Holbergs interesse for historie, geografi og politikk henger sammen med hva han vurderte som viktig kunnskap. Logikk og disputeringsteknikk opplevde han som ufornuftige og overflødige aktiviteter på universitetet. Han var sterkt påvirket av naturretten dvs de naturlige rettsprinsipper som likhet for loven, retten til eiendom og frihet. Naturretten står også over den teologiske etikken og burde være grunnlag for alle lands lover.



Holbergs forfatterskap kan deles i tre hoveddeler:

Historiske og naturrettslige skrifter (1711-16, 1729-39)

Satirer og komedier (1719-29)

Moralfilosofiske verker (1741-54)



I 1716 skrev han "Introduction til naturens- og folkerettens kundskap". Dette var første gang at rettsfilosofiske problemer ble diskutert på dansk, uavhengig av teologien.



I 1719-20 skrev han sitt første dikteriske storverk: "Peder Paars"

Den poetiske raptus 1722 - 1727:

Vi vet ikke riktig når Holberg begynte å skrive komedier. Men omkring nyttår 1722 ble det lagt planer om å opprette et dansk teater. I september 1722 ble den nye scenen åpnet. Samme høst ble det oppført 5 komedier av Holberg, og våren 1723 hadde han 10 til liggende klare.



Holbergs komedieskriving varte bare en kort periode. I 1725 gikk teatret konkurs. Like etter brant København, og kongen som hadde kommet på tronen, Kristian 6., var dypt religiøs og ville ikke ha noe teater i byen (se Pietisme).



Holbergs forutsetninger for å skrive komedier i et land som ikke har noen tradisjon for dette, finner vi på flere områder. Han kjente de gamle latinske komediene, og han hadde sett Molieres komedier i Paris, og den italienske komdietradisjonen "Commedia dell arte. Dette fikk han med seg på sin reise gjennom disse to landene.



Personene i Holbergs komedier er stort sett faste figurer, som vi også finner ellers i europeiske komedier. Tema for skuespillene er ofte forfengeligheten av ulike slag. Han brukte altså ting han hadde sett på sine reiser rundt omkring i Europa, men tilpasset dette slik at det passet til nordiske forhold. Mye har han lært av Moliere, men han brukte dette på sin egen måte. På mange områder står Holberg fullt på høyde med Moliere. Dette gjelder spesielt måten han gir liv til en person på og måten å forme morsomme replikker på.



Hovedpersonene kan lide av trang til prestisje, eller de kan ha et annet bilde av seg selv og verden, enn omgivelsene har. Holberg vil holde virkeligheten opp for folk og la dem "se seg selv i speilet". Her ligger vel noe av hemmeligheten bak den suksess skuespillene til Holberg gjorde. Ved å overdrive en menneskelig svakhet hos hovedpersonene sine, og henge dem ut, fikk han tilskuerne til å kjenne igjen noen av sine egne svakheter. Mange av disse svakhetene er ikke mer fremmed for folk i dag, enn de var for 250 år siden.



En av de mest kjente komediene til Holberg er Erasmus Montanus. Den ble skrevet i 1723, men ble ikke trykt før i en samling fra 1731 og ikke oppført før i 1747. Denne komedien spør: Hva er dannelsens mål og oppgave? Har lærdommenverdi i seg selv, eller er det menneskets forhold til kunnskapene det kommer an på? Det er ikke sannhetskjærlighet som driver Erasmus, det forfengeligheten eller hans rykte som lærd mann. Det som betyr noe for Erasmus Montanus erikke om han har rett, men for enhver pris få rett.



I Erasmus Montanus blir det enkle bondesamfunnet satt opp imot de lærdes verden. Holberg skriver for borgerskapet, og personene i komediene er også borgere eller bønder.

Holberg og de to adelsmennene:

Mange av de komediene Holberg skrev ble godt mottatt av borgerskapet i København. Men Holberg måtte også tåle kritikk, særlig fra overklassen. Det fortelles en historie som viser dette. Historien viser også at Holberg kunne det med å treffe replikker.



Det fortelles at en dag Ludvig Holberg var ute og gikk tur, møtte han to adelsmenn på gata. De var forarget over hans komedier, og stillte seg opp foran ham. "Vi går ikke av veien for en narr" sa de. "Men jeg går gjerne av veien for to", svarte Holberg, lettet på hatten og passerte dem.



Mye av det Holberg ga ut var selvsensurert. Han kunne nemlig ikke kritisere hvem han ville. Men allikevel ligger det en skjult samfunnskritikk i mange av komediene hans. I Erasmus Montansus kan vi se en kritikk av universitetet iKøbenhavn, og hva samtiden mente var nyttig kunnskap. I "Jeppe på Berget", en annen av Holbergs kjente komedier, ligger det en skjult kritikk av samfunnsforholdene og adelens posisjon. Den danske kongen, Kristian 6., var sterkt påvirket av pietismen. Han stengte teatret i København, fordi pietistene mente at forlystelse var noe syndig.



I 1741 ga Holberg ut romanen "Niels Klims underjordiske reise". Denne boka var et angrep på pietistene, blant annet fordi de fikk teatret stengt. Det finnes knapt en mennesketype Holberg avskydde så hjertelig som pedanten (personsom henger seg opp i småting). Holberg håner overtroen som fantes i hans samtid. Bare hos bøndene finner Holberg lite av pedanteri, dvs henge seg opp i småting. Derfor blir ofte bøndene hos Holberg framstillt ganske positivt.



Det har av og til vært spekulert over om Holberg var radikal eller konservativ. Til det er det å si at det er misvisende å bruke slike betegnelser om en mann fra 1700-tallet. For ham var måtehold og fornuft rettesnorer for hvordan en skulle tenke og handle. Det opplyste eneveldet var for ham en ideel styreform.



Dikterne i "Det norske Selskap" kom til å føle seg spesielt forpliktet av den klassiske arv etter Holberg. Men også senere diktere har mottatt sterke inntrykk av hans verk. Mest iøyenfallende er sporene i Vinjes journalistikk og i Ibsens drama, spesielt i "Peer Gynt" og "De unges forbund". Foruten å være den første moderne dikter i Norge, fikk også Holberg mye å si for den diktningen som kom etter ham.

Ludvig Holbergs verker:

Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711.

Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716.

Peder Paars 1719X20.

4re Skæmte-Digte 1722.

Den Vægelsindede 1723.

Den Politiske Kandestøber 1723.

Mester Gert Westphaler 1723.

Jean de France eller Hans Frandsen 1723.

Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 1723.

Barselstuen 1723.

Den ellefte Junii 1723.

Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723.

Den Stundesløse 1723.

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723.

Don Ranudo de Colibrados 1723.

Ulysses von Ithacia 1723.

Uten Hoved og Hale 1723.

Hexerie eller Blind Allarm 1723.

Melampe 1723.

Det lykkelige Skibbrud 1724.

Henrich og Pernille 1724X26.

De Usynlige ca. 17242.

Det Arabiske Pulver 1724.

Julestuen 1724.

Mascarade 1724.

Kilde-Rejsen 1725.

Metamorphosis eller Forvandlinger 1726.

Den pantsatte Bondedreng 1726.

Pernilles korte Frøkenstand 1727.

Den danske Comoedies Liigbegængelse 1727.

Den honette Ambition 1731.

Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729.

Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35.

Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737.

Almindelig Kirke-Historie 1738.

Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739.

Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742.

Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742.

Moralske Tanker 1744.

Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745.

Epistler 5 bind 1748X54.

Husspøgelse eller Abracadabra 1753.

Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753.

Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754.

Philosophus udi egen Indbildning 1754.

Republiqven eller de gemeene Bedste 1754.

Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722.

2) Skrevet dette året, utgitt 1731.

3) Skrevet dette året, utgitt 1746.

Sources/kilder og litteratur:

-O. Skavlan: Holberg som komedieforfatter, 1872.

-G. Brandes: Ludvig Holberg, København 1884.

-C. Bruun: Om Ludvig Holbergs trende Epistler til en højfornem Herre,København 1895.

-F. Bull: Fra Holberg til Nordal Brun,1916.

-E. Nystrøm: Den danske komedies oprindelse,København 1918.

-Holberg Aarbog (red.: F. Bull og C. S. Petersen), København/Kristiania 1920X25.

-E. Jørgensen: Historieforskning og Historieskrivning i Danmark indtil Aar 1800,København 1931.

-Ehrencron-Müller, bd. 10X12, København 1933X35.

-F. Bull: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.

-K. Foss: Ludvig Holbergs naturrett, 1934.

-F. J. Billeskov Jansen: Holberg som Epigrammatiker og Essayist, 2 bd., København 1938X39.

-Th. A. Müller: Den unge Ludvig Holberg 1684X1722, København 1943.

-K. Foss: Konge for en dag,1946.

-E. Thomsen: Sfinxen,København 1954.

-L. Hulthén: Collectio Holbergiana, Göteborg 1959.

-J. Kruuse: Holbergs maske, København 1964.

-R. Myhre: Holbergs pedagogiske ideer, 1969.

-J. Stender Clausen: Holberg og Le Nouveau Théâtre Italien, København 1970.

-A. E. Jensen: Teateret i Lille Grønnegade,København 1972.

-J. Stegelmann: Hvem er hvem hos Holberg,København 1974.

-G. Johannesen: "Holberg og essayet", [L. Holberg:] Essays,i utv. ved K. Heggelund, 1977, 111X136.

-A. Albjerg: Ludvig Holbergs poetiske maskerade,København 1978.

-J. Kruuse: En poetisk kriger,København 1978.

-F. J. Billeskov Jansen: biografi i DBL3, København 1980.

-M. Grandjean: Ludvig Holbergs kunstsyn og dramaturgi, København 1980.

-H. H. Thomsen: Omkring Erasmus Montanus,København 1980.

-Holberg-ordbog (red. Aa. Hansen og S. Eegholm-Pedersen), København/Oslo 1981X88.

-H. H. Thomsen: Sprogets fornuft,København 1984.

-A. E. Jensen: Helte og antihelte,København 1984.

d.s.: Holberg og kvinderne,København 1984.

-E. A. Nielsen: Holbergs komik, København 1984.

-Edda 87, 1987 (særnummer om Holberg)

-J. K. Andersen: Handling og moral,København 1992.

d.s.: Holbergs kilder?,København 1993.

d.s.: Professor Holbergs komedier, København 1993.

-O. I. Langholm: XHolberg i en antikk komedietradisjon X Jeppe paa BiergetX, i Ø. Andersen og A. Aarseth (red.): Antikken i norsk litteratur,Bergen 1993, 63X73.

-P. Christensen: Lys og mørke,Aarhus 1995.

-F. H. Mortensen: XBestandighedens jubilæumX, i T. Bredsdorff og F. H. Mortensen (red.): Hindsgavl Rapport. Litteraturteori i praksis,Odense 1995, 257X95, 349X55.

-M. Leisner-Jensen: Scena er på theatro,Odense 1999.

-E. Vinje: Eit språk som ikkje passar. Epideiktiske element i Holbergs reflekterande prosa (dr.avh.), Bergen 2000.

Portrett:

-Om Holberg-portrett, sjå særleg P. B. C. Westergaard: Holberg-Portræter, særtrykk av Danske Portræter, 1930X33, og oversikt i DBL3, bd. 6, 1980, s. 430X431.

-Koparstikk (brystbilete) av C. Fritzsch, 1731, på grunnlag av teikning eller måleri nå tapt.

-Måleri (brystbilete) av Johan Roselius, ca. 1747X49; Sorø Akademi, tapt i brann 1813, kopi sst., 1818.

-Måleri av Jørgen Roed, 1848; NG.

-Relieff (brystbilete) av ukjend kunstnar, u.å.; pasta i Bergens Museum (etter tradisjonen ei gåve frå Holberg til historikaren P. F. Suhm).

-Dødsmaske av C. P. Rothe, 1754, tapt.

-Måleri (brystbilete) av Christian August Lorentzen, u.å.; Statens Museum for Kunst, København.

-Byste av Bertel Thorvaldsen, 1839; Thorvaldsens Museum, København.

-Byste av Hans Michelsen, 1846; UiO.

-Statue av T. Stein, 1875; utanfor Det kgl. Teater, København.

-Statue av Johan Børjesson, 1884; Vågsallmenning, Bergen.

-Statue av Vilhelm Bissen, 1898; Sorø Akademihave, Danmark.

-Monument i bronse av Dyre Vaa, 1939; Studenterlunden, Oslo.

-Bronsestatue (på grunnlag av gipsmodell av Mathias Skeibrok 1880), 1987; Den Nationale Scene, Bergen.

-Minnestøtte av Johannes Wiedewelt, 1782; Jægerspris park, Sjælland.

-Minneplate; ved latinskulen i Lille Øvregate, Bergen, 1922.

-Minnetavle; Fiolstræde 8, København.




--------------------
Ludvig Holberg

Forfatter: Edvard Beyer

Sist endret:

Ludvig Holberg, født 3. desember 1684, død 28. januar 1754, født i Bergen, norsk-dansk forfatter. Hans far, oberstløytnant Christian Nielsen Holberg, døde da Holberg var vel ett år gammel, moren Karen, født Lem, i 1695. I årene 1695X98 bodde Holberg hos slektninger i Fron. Senest 1698 må han være kommet tilbake til Bergen; gikk på latinskolen der og ble dimittert til Københavns universitet 1702, vendte tilbake til Norge og ble huslærer hos presten på Voss, men var i København igjen 1703 og tok teologisk embetseksamen året etter. Etter en kort tid som huslærer hos lektor og visebiskop Niels Smed i Bergen drog han høsten 1704 på sin første utenlandsferd, til Nederland. Deretter slo han seg ned i Kristiansand og levde av å undervise i språk og musikk. Våren 1706 drog han ut igjen, denne gang til England. Her ble han i to år, størstedelen av tiden i Oxford. Da han vendte tilbake til København 1708, hadde han fått et godt overblikk over europeisk åndsliv i samtiden.

Etter en reise til Tyskland gav han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han etlite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise. Han drog over Nederland og Belgia til Paris, ble der 1½ år og studerte fransk litteratur (den skeptiske filosof P. Bayles Dictionnaire historique et critique fikk særlig meget å si for ham). Vinteren 1715X16 oppholdt han seg i Roma, og sommeren 1716 var han tilbake i København. Mens han var borte, hadde det kommet et nytt verk fra hans hånd, Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskab (1716), som vesentlig er et utdrag av H. Grotius' og S. Pufendorfs rettsfilosofiske arbeider. For første gang ble emnet her behandlet uavhengig av teologien og på dansk. Først 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin, og 1730 fikk han den historiske lærestol.

Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. 1719X20 gav han ut det komiske heltedikt Peder Paars; likesom komediene kom det ut under pseudonymet Hans Michelsen. I sin form er diktet en parodi på det antikke epos (Homer og særlig Vergil), og i de «skjønne anmerkninger» blir det drevet spott med kommentatorenes lærde pedanteri. Etter sitt innhold er det en bred og rammende samfunnssatire. I 1722 gav han ut 4re Skæmtedigte (til dels skrevet før Peder Paars). Samme år opptrådte han som komedieforfatter; teateret i Lille Grønnegade åpnet om høsten, og ennå samme året ble Holbergs Den Politiske Kandestøber, Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler spilt her. Både disse og de senere komediene overlot Holberg skuespillerne uten vederlag.

I årene frem til 1727 ble det spilt 26 komedier av Holberg, foruten de nevnte bl.a. Barselstuen, Den ellefte Junii, Jacob von Tyboe, Ulysses von Ithacia, Erasmus Montanus, Mascarade, Julestuen, Henrich og Pernille og Den Stundesløse; men 1727 var teaterets økonomi så dårlig at det måtte lukke, og forestillingene ble avsluttet med Holbergs vemodig-lystige Den danske Comoedies Liigbegængelse. Teateret ble antakelig åpnet igjen året etter, men bybrannen i København tvang det til å slutte. Og i den pietistiske Christian 6s tid (1730X46) kunne det ikke fortsette.

I 1725X26 foretok Holberg en ny utenlandsreise, og etter hjemkomsten gav han ut sine Metamorphosis, som travesterer Ovid. Men han kjente det som hans «poetiske raptus» var til ende og skrev det første av sine tre latinske brev til en «fornem herre» (overs. av Winkel Horn, 1897), der han skildret sitt liv. Hvem adressaten var, har det stått strid om; kanskje er han bare en fiksjon. Lysten til å skrive komedier våknet på ny hos Holberg da teateret ble opprettet igjen under Frederik 5 (1748), og han skrev da seks nye komedier, bl.a. Plutus, Philosophus udi egen Indbildning og Abracadabra. Men humøret var ikke så friskt og festlig lenger; ingen av dem slo riktig an. Smaken hadde nå også vendt seg fra Holberg til de franske konversasjonsstykker. Den første utgaven av komediene kom i 2 bd. 1723X24; den inneholdt 10 stykker og ble innledet med et forsvar for komediespill og skuespilldiktning. I 1731 gav han ut enstørre samling i 5 bd., som ble utvidet med 2 bd. 1753X54.

Stoffet til sine komedier henter Holberg oftest fra samtidens Danmark. Han kan nok låne både figurer og intriger fra oldtidens og senere tiders forfattere. Men han flytter dem alltid over på nordisk grunn, bygger på selvsyn, fyller dem med trekk fra livet omkring seg. Et og annet kan man også føre tilbake til dikterens barndomstid i Bergen. Som dramatiker har han lært av den antikke komedie, især av Plautus, av den italienske maskekomedie og av Molière. Ienkelte komedier, som Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus, viser han evne til mer inntrengende menneskeskildring. Hans styrke ligger i replikken og situasjonskomikken. Den trang til å uttrykke seg i allegorier og symboler som kommer til syne i Holbergs senere komedier, viser seg alt i Niels Klims underjordiske Rejse (1741), en fantastisk reiseroman som først kom på latin i Leipzig (overs. til dansk av bergenseren Hans Hagerup 1742, senere av Baggesen o.a.). Denne boken er Holbergs dristigste verk. Her driver han gjøn med forhold både hjemme og i utlandet, og skriftet vakte både jubel og harme. Omtrent samtidig gav han også ut et bind latinske epigrammer (overs. av C. Müller, 1863).

Sine dikterverker hadde Holberg for det meste gitt ut under pseudonym (Poul Rytter, Hans Michelsen o.a.). Selv anså han sitt historiske forfatterskap for det viktigste. I 1729 kom hans topografiske håndbok Dannemarks og Norges Beskrivelse og 1732X35 Dannemarks Riges Historie i 3 bd. Samtidig gav han ut et par mindre lærebøker i verdenshistorie og geografi på latin. Den egentlige lærergjerning interesserte ham mindre, og 1737 oppgav han den for å overta styret av universitetets økonomi. Nå fulgte det slag i slag en rekke verker: Bergens Beskrivelse (1737), Almindelig Kirke-Historie (2 bd., 1738), som går til reformasjonen og utmerker seg ved gjennomført religiøs toleranse, Den jødiske Historie (2 bd., 1742), dessuten to bøker etter mønster av Plutarkh, Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier (2 bd., 1739X53) og Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier (2 bd., 1745).

Også som historiker vil Holberg «moralisere». Han skriver ikke for de lærde, men for den dannede allmennhet, og i Heltehistoriene skildrer han med større sympati personligheter som Christian 4 og Peter den store enn glimrende krigerkonger. Som populærfilosof opptrådte han med Moralske Tanker (1744), Epistler (4 bd., 1748X50, 5. etter hans død 1754) og Moralske Fabler (1751). I de to førstnevnte går han løs på tidens spørsmål. Han er vittig og skarpsindig,ærbødig overfor de religiøse grunnspørsmål og hyller en human og udogmatisk kristendom.

J. C. Martensen gav ut en ypperlig utgave av komediene (13 bd., 1897X1909). En kritisk utgave av hele forfatterskapet ved Carl S. Petersen (18 bd., 1913X42). En jubileumsutgave av komediene og de populære skrifter ved Francis Bull, Carl Roos o.fl. (6 bd., 1922X25). F. J. Billeskov Jansen har utgitt Moralske tanker (1943), Memoirer (1943), Epistler (8 bd., 1944X54), utvalgte komedier (3 bd., 1961) og Værker i 12 bind (1969). Et par av Holbergs komedier er oversatt til nynorsk av Arne Garborg, og flere er oversatt til færøysk. Niels Klims reise til den underjordiske verden kom første gang på moderne norsk 1978, oversatt av Kjell Heggelund. Holbergs Breve med faksimiler er gitt ut avV. Dahlerup (1926).
VerkerIntroduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier 1711
Moralsk Kierne eller Introduction til Natur- og Folke-Rettens Kundskap 1716


Peder Paars 1719X20
4re Skæmte-Digte 1722
Den Vægelsindede 17231
Den Politiske Kandestøber 17231
Mester Gert Westphaler 17231
Jean de France eller Hans Frandsen 17231
Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde 17231
Barselstuen 1723
Den ellefte Junii 1723
Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat 1723
Den Stundesløse 1723
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg 1723
Don Ranudo de Colibrados 1723
Ulysses von Ithacia 1723
Uten Hoved og Hale 1723
Hexerie eller Blind Allarm 1723
Melampe 1723
Det lykkelige Skibbrud 1724
Henrich og Pernille 1724X26
De Usynlige ca. 17242
Det Arabiske Pulver 1724
Julestuen 1724
Mascarade 1724
Kilde-Rejsen 1725
Metamorphosis eller Forvandlinger 1726
Den pantsatte Bondedreng 17262
Pernilles korte Frøkenstand 17272
Den danske Comoedies Liigbegængelse 17273
Den honette Ambition 1731
Dannemarks og Norges Beskrivelse 1729
Dannemarks Riges Historie 3 bind 1732X35
Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse 1737
Almindelig Kirke-Historie 1738
Adskillige store Heltes og berømmelige Mænds sammenlignede Historier efter Plutarchi Maade 1739
Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsatt til disse Tider 1742
Niels Klims underjordiske Rejse (latin 1741) 1742
Moralske Tanker 1744
Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier 1745
Epistler 5 bind 1748X54
Husspøgelse eller Abracadabra 1753
Plutus eller Proces imellem Fattigdom og Riigdom 1753
Sganarels Rejse til det philosophiske Land 1754
Philosophus udi egen Indbildning 1754
Republiqven eller de gemeene Bedste 1754


Årstallene angir trykt utgivelse, hvis ikke annet er angitt

1) Oppført 1722

2) Skrevet dette året, utgitt 1731

3) Skrevet dette året, utgitt 1746
Utdypning (NBL-artikkel)

Forfattar. Foreldre: Oberstløytnant Christian Nielsen Holberg (ca. 1620X1686) og Karen Lem (1647X95). Ugift.

Ludvig Holberg var ein hovudfigur i da ...

Les mer
Anbefalt litteratur

Les mer
Anbefalt lenke
Dagbladets forfatterside om Ludvig Holberg

Student 1702, cand. theol. 1704, udenlands 1702 - 1708, 171 4 - 1716
professor ved Københavns Universitet i metafysik o g logik 1717, i
veltalenhed 1720, i historie og geografi 17 30, ejer af hovedgaard Brorup
1740, af Tersløsegaard 1745 , baron 1746.

Familie/Ektefelle/partner: Henning Johanssøn Frimann. Henning (sønn av Johan Fredrik Clausen Frimann og Elisabeth Henningsdtr Smith) ble født 1 Mai 1681; døde cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Abel Margrethe var kusine av Ludvig Holberg. Hennes mors søster Karen var mor til dikteren.

Abel giftet seg med Niels Tygesen Knagenhielm cirka 1685, Bergen, Hordaland, Norway. Niels (sønn av Tyge Nielsøn Castberg og Maren Nielsdatter Knag) ble født 11 Mai 1661 , Vågnes; døde 19 Mai 1737, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Jun 1737, St. Maria-kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helene Michelsdatter Riisbrich. Helene (datter av Michel Tønnesen og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født cirka 1684 , Stavanger, Rogaland; døde cirka 1717, På gården Stend; ble begravet 12 Nov 1717, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein i infanteriet, Mørtved i Skånevik

Kjøpte Vats kirke i 1725

Familie/Ektefelle/partner: Dorothea Nielsdatter Bager. Dorothea (datter av Nils Jansen Bager og Clara Madsdtr. Heiberg) ble født 28 Feb 1694; døde cirka 1788. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Dorthea 2. Bager Lillenskjold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} Han blev student fra Bergen, Norge 1700 og fik 19 april 1713 "Confirmation son Sorenskriver i Nordhordlehn"

Arnoldus giftet seg med Magdalene Møinichen 1 Des 1712, Norway. Magdalene ble født cirka 1685; døde cirka 1716. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Erik Bredal á Møinichen 27 Jul 1704, Norge. Erik ble født cirka 1672 , Bodø, Nordland, Norge; døde cirka 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søfren giftet seg med Elsebe Maria Urdahl cirka 1710. Elsebe (datter av Hans Henriksen Urdahl og Elsebe Marie Reutz) ble født cirka 1690 , Lærdal, Sogn Og Fjordane; døde 12 Okt 1738, Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 19 Des 1738, Luster, Sogn Og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} borgermester

Familie/Ektefelle/partner: Henriette Margrethe Wichmand Wichmand Hoffmann. Henriette ble født 8 Sep 1684; døde 31 Des 1722. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helene Dorthea Petersdatter Høyer. Helene ble født 18 Aug 1708 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 25 Aug 1708; døde 16 Jan 1786, Molde, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 2 Jun 1786, Molde, Møre og Romsdal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Geert Gerritsz van von Geelmuyden. Geert (sønn av Gerrit Adriaensz van Geelmuyden og Karen Pedersdatter Montagne) ble født cirka 1671 , Bergen; døde cirka 1721, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 21 Apr 1721, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Geert Gerritsz van von Geelmuyden. Geert (sønn av Gerrit Adriaensz van Geelmuyden og Karen Pedersdatter Montagne) ble født cirka 1671 , Bergen; døde cirka 1721, Bergen, Hordaland, Norge; ble begravet 21 Apr 1721, Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tollev giftet seg med Adripen Jolhumsdatter Couders 11 Nov 1748. Adripen ble født cirka 1729. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Andersen Hausbol. Ole ble født cirka 1710; døde 11 Mar 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Nils Eridsen Berg 4 Jan 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Diderich Bay 14 Jun 1729, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Urbye. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Knud Christophersen Kristoffersen Nagel. Knud ble født cirka 1704; døde cirka 1762. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Edel giftet seg med Jon Olsen cirka 1739. Jon ble født cirka 1705; døde cirka 1751. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sara Helene Brose. Sara (datter av Jørgen Jensen Brose og Kirsten Olsdtr. Gjerdrum) ble født 2 Mar 1718 , Kinsarvik, Hordaland, Norge; døde 17 Mar 1756, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Fredrik Arentz 8 Aug 1730, Bergen, Hordaland, Norway. Fredrik (sønn av Hans Petersøn Arentz og Susanne Ottosdatter Schreuder) ble født 5 Mai 1702 , Rissa, Sør-Trøndelag, Norge; ble døpt 22 Jul 1702 , Statsbygd; døde 22 Nov 1779, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 19 Dec 1731, Bergen

Familie/Ektefelle/partner: Hans Sem. Hans ble født cirka 1701 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1759; ble begravet 13 Des 1759. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644.

Chirsten Castberg ble født i København og døde i Sandviken ved Bergen 20.2.1758. Hun ble begravet 1.3.1758 på Korskirkegården "med Ringen og hel Skole", og hun ble "gratis bortbåret av studentersociètetet". Chirsten ble gift med overtollbetjent Ahasverus Jæger. Han ble født i 1679 og døde i 1745, begravet 27.9.1745. Ved en anledning skal han ha sagt at hans kone var "kommet av smuk Familie".

Chirsten og Ahasverus hadde 12 barn:

1. Niels Knag Jæger, født 12.4.1706, død 19.5.1781. Student, klokker i Korskirken i Bergen. Ugift.

2. Christian Jæger, født 1708, død før 1758.

3. Knud Eeg Jæger, født 1709, død 1768. Gullsmed. Gift med Abigael Christina Berrig. Stor etterslekt.

4. Johanne de Crequi Jæger, født 1712, død liten.

5. Margrethe Marie Jæger, født 1715, død liten.

6. Alida Catharina Jæger, født 1716, død liten.

7. Ahasverus Jæger, født 1717, død ung.

8. Herman Garman Jæger, født 1720, død ung.

9. Nicolay Castberg Jæger, født 7.4.1722.

67 Statsarkivet Trondheim. Sunnmøre sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 1, folio 7a.

68 Baccalaureus: fra middelalderen av internasjonal betegnelse på innehaveren av den laveste akademiske grad, baccalaureatet. I Danmark-Norge ble tittelen avskaffet ved forordning av 11.5.1775 (Norsk historisk leksikon).

69 Ove Bjelke: fra 1648 lensherre i Bergenhus len, fra 1660 kansler i Norge, fra 1665 stiftsamtmann i Trondheim. Ole Arild Vesthagen 2004

10. Johanne Margrethe Jæger, født 1723, død 25.2.1758. Gift med repslager Jens Jonsen Hardt. Han døde 20.2.1758.

11. Wilhelm Friderich Jæger, født 15.8.1726, død 16.6.1775.

12. Tyge Christopher Jæger, født 15.8.1726, død 8.7.1806.

Slekten Castberg

Følgende artikkel er hentet fra A.W. Raschs bok Slekten Knagenhjelm og Kaupanger , Oslo 1960, samt fra en artikkel av Gerhard Munthe i forbindelse med at det i 1993 ble trykket opp en faksimileutgave av norgeshistoriens første boktrykk fra 1643. Deler er hentet fra A. St. Castbergs Slekten Castberg gjennem 300 år . Opplysninger om Tyge Nielssøns trykkeri - fremdeles i drift i 1999 som Enersens Trykkeri A.S på Bryn i Oslo - er hentet fra Norske boktrykkereog trykkerier gjennom fire århundrer .



--------------------------------------------------------------------------------

1. ledd Tyge Nielssøn (Castberg)

Sorenskriver Tyge Nielssøn sier selv at han er født «ved Kallø», en liten øy i Kalløfjorden på Jyllands østkyst. Omtrent 20 km. fra Kallø, ved Grenaa, ligger et sogn Kastbjerg, hvor det også finnes en gård av samme navn. Det er også er sogn Kastbjerg ved Randers, ca 60 km. fra Kallø, samt en gård Kastbjerg i hvert av sognene Dybe, Ferring og Bølling på den jyske vestkyst. Fra et av disse stedene har sikkert familien Castberg sin opprinnelse. Om Tyge Nielssøns foreldre og videre avstamming vet man imidlertid ennå ingenting. Det man hittil har visst om Tyge Nielssøn, er at han i 1646 er nevnt som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og at han senere ble sorenskriver på Sunnmøre.

Tidligere enn 1646 har man ikke funnet noen spor av Tyge Nielssøn. I den siste tid har imidlertid en teori, som går ut på at sorenskriver Tyge Nielssøn er identisk med en annen Tyge Nielssøn, nemlig Norges første boktrykker, vunnet større og større oppslutning. Teorien, som først ble fremsatt av J. C. Tellefsen, er siden blitt understøttet av bibliotekarene Henrik Hanboe og Alf C. Melhus, og av genealogen Finne Grøn. Denne Tyge Nielssøn var også høyst sannsynlig jyde av opprinnelse. Han utførte i hvert fall stadig arbeid for jyder i København, og det er kjent at det var et sterkt samhold mellom jydene i denne byen.

Til tross for at Tyge Nielssøn ikke hørte til de mer fremtredende boktrykkere, hadde han flere fornemme jyder som sine kunder, bl.a. Holger Rosenkrantz. Dennes slott Rosenholm lå i nærheten av Kallø. Ved slottet hadde han et trykkeri der unge jyder kunne få undervisning i håndverket. Her hadde Tyge Nielssøn altså den beste anledning til å utdanne seg for sitt fremtidige virke. Sorenskriver Tyge Castberg anfører at han tidligere hadde vært «i de Bielkers Tieneste». Boktrykkeren kunne påberope seg det samme. Jens Bjelke trykte nemlig alle sine arbeider hos ham, både i 1633, 1634 og 1639. Dessuten er navnet Tyge Nielssøn såvidt sjeldent at det er lite sannsynlig at to personer av dette navnet samtidig skulle være kommet til Norge fra Jylland, og den ene av dem plutselig forsvinne uten å levne spor etter seg i 1644, mens den annen like plutselig dukker opp to år senere.

Man kan kanskje undres over at det var så lettvint å bli sorenskriver. Tyge Nielssøn kan ha vært en dyktig boktrykker, men det er lite sannsynlig at han har hatt noen juridisk utdannelse. Men da skal man betenke at på den tiden var det ofte tilstrekkelig at man var skrivekyndig for å få et sorenskriverembede. Hvis man dertil var litt praktisk og dristig, noe vi må ha lov til å anta at Tyge Nielssøn har vært, er det ingen ting til hinder for at boktrykkeren Tyge Nielssøn noen år senere avslører seg som sorenskriver.

Major Aage Stabell Castberg mener også å finne støtte for teorien i en undersøkelse av Tyge Nielssøns segl . I det segl Tyge Nieløssøn brukte i sin første tid på Vestlandet mener major Castberg nemlig å se initialene T.N.S.B. Denne siste B'en har tidligere vært tydet som R, og man gjettet på at han tidligere har tenkt å ta et tilnavn som begynte med denne bokstav. Aksepterer man imidlertid B'en, kan det tenkes at denne står for Boktrykker, og at altså hele seglet står for Tyge Nielssøn Boktrykker. Ifølge arkivar Halvard Trætteberg er dette ikke vanlig benyttet, men det er heller ikke noe som skulle tale direkte imot et en mann på denne tiden satte inn sitt yrkes initial i sitt segl. Han var jo tross alt den første av dette yrket i Norge, og sikkert stolt av det. Imidlertid sløyfer han B'en i sitt neste segl fra 1668 da han ikke lenger kan tenke seg å gjenoppta sin gamle profesjon. Og i 1679 har han et heltnytt segl igjen med initialene T.N.K.B da han altså har bestemt seg for tilnavnet KastBerg.

Under dette navnet var da også to av hans sønner innskrevet som studenter i København allerede i 1672. Sannsynligheten taler derfor meget sterkt for at de to Tyge Nielssønner er identiske. Og inntil kjensgjerninger dukker opp somkan omstyrte teorien, er det fristende å godta den. Tyge Nielssøn er altså etter eget utsagn født «ved Kallø» antagelig senest i 1610.

Han slår seg som ung mann ned i København som boktrykker, Det første offisielle dokument som kjennes om ham er et kongebrev av 28. mai 1634, hvorved han «som med stor Bekostning har innrettet et Trykkeri i Kjøbenhavn til noget Vederlag for den anvendte Bekostning faar bevilget, at ingen i 10 Aar maa ettertrykke de approberede Bøger, som udgaar af hans Officina».

Det eldste kjente trykk med hans navn bærer årstallet 1631. Hans trykkeri ble aldri noen betydelig forretning, og typografisk sett er hans arbeider høyst ordinære. Men flere av tidens mest fremtredende menn var blant hans kunder,således sognepresten, magister Niels Mikkelsen Aalborg, Holger Rosenkrantz og Viborgbispen Hans Wondal. I 1632 ble han betrodd å trykke den storstilte folioutgaven av Davids Psalmer med forord av Aalborg og bekostet av kongens svigermor, Eline Marsvin. Den ble trykt bare i 30 eksemplarer og skal være det vakreste Tyge Nielssøn har laget.

Allerede i 1633 kom han i forbindelse med Norge, idet Jens Bjelke det år trykte sin «Summarier offuer Bibelen» hos ham, og det følgende år sitt skrift «Danske og Norske Lougers summariske Indhold». I 1634 trykte han for Nordmannen Sevald Thomessøn dennes oversettelse av Valenius Herbergers «Horoscopia passiones Domini», og i 1639 det lille skrift «Psalm:42» av Jens Bjelke. Imidlertid ser det ut til at Tyge Nielssøns arbeide har kulminert omkring 1635. I de nærmest følgende år sendte han vesentlig ut opptrykk av Aalborgs «Husholdningskalender» og «dagbok» og andre folkelige skrifter i tarveligst mulig utstyr.

Ved årsskiftet 1642/43 reiste imidlertid Tyge Nielssøn etter kallelse av den lærde Romsdalspresten Christen Steffensen Bang til Christiania hvor han opprettet Norges første trykkeri. Uten angivelse av trykkested utkom så i 1643 et lite hefte som har tittelen «En liden Tractat Om Rosymarien Olies Synderlig Krafft», angivelig også av Aalborg. Det inneholder en omstendelig beskrivelse av den vidunderlige rosmarinoljens helbredende evne mot gikt, hodepine, fallesyke, forkjølelse og en masse andre ting. «Og inntil en fremtidig Tygeforsker kan motbevise det, bærer det prisen hjem som det første Norgestrykk», sier Olav Myre.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om «at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche». Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget. I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han «Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet», Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.

I 1643 trykte han separisten Niels Chronichs berømte eller beryktede «tolvpreken» i Christiania kirke 1. juledag 1642: «Aandelige Jule-Betenckning». Han viser her «at han har rådet over adskillig skrift» og kunne møte ganske vanskelige typografiske oppgaver. Men det å trykke et slikt verk av en farlig separist skulle selvsagt ikke gjøre de geistlige herrer i Kapitlet, hans fremtidige dommere, blidere stemt mot ham, selv om verket var dedisert til Stattholderen Hannibal Sehested». (Henrik Harboe). Dette var det eneste store arbeid han utførte i sin Christianiatid (152 bl.). I 1644 utgikk det fra Tyges trykkeri bare en del mindre saker. Et par av dem har et visst offisielt tilsnitt.Således «Christian IV's Krigsartikler» fra 1625. Ellers var det «Enche-Such hvorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hiertenkiere Ectefellis uformodede oc hastige affgang væmodel - beklager, trøster sig selff oc venter effter Gud» og «En mercelig Vise om den yderste Dommedag» i 41 korte vers på 8 sider. Likeledes trykte han opp den danske biskop Jesper Rasmussens Brochmans «Formaning til Geistligheden udi Siellands Stict».

Tyge Nielssøns almanakk for 1644 ble utgitt i faksimileutgave av Emil Mostue a.s, Almanakkforlaget i 1993. Se også første oppslagsside . Trykk på bildet for større utgave av omslagssiden.

Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder: «En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644» med «Et lidet Prognosticon, eller Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn».

Samme almanakk ble forøvrig utgitt i faksimileutgave av Emil Moestue a.s, Almanakkforlaget i 1993, til minne om at boktrykkerkunsten kunne feire sitt 350-års-jubileum i Norge. Faksimileutgaven er et opptrykk av det eneste eksemplaret av almanakken som har overlevd til i dag. Gerhard Munthe skriver blant annet følgende i et lite hefte som fulgte med opptrykket ved utgivelsen: «I 1643 kom den første boktrykker til Norge. Det var sent, meget sent sett i europeisk sammenheng. Det var mer enn 200 år etter at Johan Gutenberg hadde fått trykt sine første bøker i Tyskland. Danmark og Sverige hadde hatt trykkerier siden 1482 og 1483.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica. Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på åtte digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9 000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk. Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig tre små trykk, et sørgevers på syv sider, en vise om den ytterste dommedag på åtte sider og endelig, som det viktigste av de tre trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.»

Videre skriver Munthe: «Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk. (É) Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side to. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik II.s død (noe sommå være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian IV.s fødsel og 41 år etter at 'den utvalgte prins' Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket: Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord. For januar er visdommen denne: Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens: I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide. Litt mer resignert er det for august: I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin. Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f. Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken. Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt: Lørdagen 24. februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav ogF som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således to søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre «evighetskalendre», men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom: Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakkergikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler. «Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.» (É) I året 1644 ventet man to solformørkelser, 27. februar: 'ganske fuldkommen oc skreckelig at see', og 22. august. Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at to medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem. Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originaltarbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv».

Så langt Gerhard Munthe. Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk «Postilla Catechetica», planlagt i åtte bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29. september 1643, hvilket ikke ble tilfelle. Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i atTyge den 20. desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp «med en anseelig Sum Penge». Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643. For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.

Tyge Nielssøn mister trykkeriet

Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3. april 1644, der «Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn». Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han ett eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr. Videre forlanger han så mange ris papir «af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir». Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker. Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet, 1) sitt manuskript tilbakelevert, 2) det papir som er i behold og 3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11. mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt fire geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs tolvprekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble «Predikestolen forbudt». Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet. Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte «Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh».

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet. I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale: «Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt». Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Trykkeriet finnes fremdeles i dagX

Enersens Trykkeri i Nils Hansens vei 12 på Bryn i Oslo er en direkte videreføring av Tyge Nielssøns trykkeri fra 1643, og med det også en av Norges eldste bedrifter. De overtok Nielssøns trykkpresse, og regner seg som et selskapi kontinuerlig drift siden 1646. (foto: med tillatelse fra Enersens Trykkeri, hentet fra deres presentasjonsbroisjyre).

Trykkeriet som Tyge Nielssøn startet, derimot, kan vi spore helt til våre dager, til Enersens Trykkeri A.S i Oslo. I " Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer " følges Tyge Nielssøns trykkeri opp til i dag ved at pressen havnet i Valentin Kuhns trykkeri, som ble fortsatt av bokhandler og bokbinder Hans Hoff i 1670. Svigersønnen Wilhelm Wedemann overtok etter Hoff, deretter enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, så søstersønnen Jens Andersen Berg, og deretter hans enke Jessine Marie Ørbek Berg som giftet seg med Samuel Conrad Schwach. Hans stesønn Jens Ørbek Berg drev så videre, etter ham hans enke Lene Kathrine Brandt Berg, og etter henne sønnen Nils Jørgen Berg som i 1816 overdro trykkeriet til Christiania Waisenhus. Dette trykkeriet ble senere Lysningsbladets trykkeri, i 1941 ble det Nelsons trykkeri, og i 1944 overtok boktrykker Willy Enersen bedriften som fremdelen i 1999 heter Enersens Trykkeri AS. Trykkeriet flyttet fra sentrum av Oslo for omkring 30 år siden, og holder i dag til på Bryn.

Fra Hoff overtok i 1670 og frem til N.J. Berg solgte det i 1816, var trykkeriet i samme families eie i 146 år.

Sorenskriver Tyge Nielssøn

Brev fra Thyge Nielsens hånd, datert 1659. (Fra A. St. Castbergs bok fra 1938.)

To år senere, i 1646, treffer vi imidlertid ifølge den nye teori mannen igjen som fullmektig for stiftskriveren i Bergen, og litt senere som fullmektig for fogden Niels Knag på Sula i Sunnmøre. Denne bodde på gården Holen, like ved gården Vågnes, som senere skulle bli Tyge Nielssøns sted. Den første tiden som fullmektig bor Tyge Nielssøn på gården Dybvig, men allerede den 18. februar 1650 kalles han «Tyge Nielssøn på Waagge». Den 24. april samme år tar han borgerskap i Bergen. Dette for å kunne drive handel med borgerne i Bergen, noe Tyge Nielssøn drev flittig ved siden av sin kontortjeneste i årene 1650 til '56.

Tyge Nielssøn bodde på gården Vågnes hele sitt liv. Han kjøpte seg også senere gården Mosdahl i Ørsta. Fogden Niels Jenssøn Knag og sorenskriveren av samme navn er høyst sannsynlig i slekt, men det har hittil ikke latt seg gjøre å påvise. Heller ikke er det mulig å påvise noen slektskapsforbindelse mellom disse og den fogden Niels Jacobssøn Knag, hvis datter Maren Nielsdatter Knag ble gift med Tyge Nielssøn. Etter en ulykke måtte Niels Knag amputere sitt ene ben, og ble derved delvis tjenesteudyktig. Idet han var forhindret fra å reise omkring, fikk han den 19. mai 1656 lensherren Ove Bjelkes tillatelse til å avstå embedet til Tyge Nielssøn.

I kontrakten mellom dem ble det bestemt at Tyge Nielssøn skulle svare Niels Knag 80 Rdlr. årlig så lenge han levde, og overlate ham bruken av sorenskrivergården «kvit og frit paa det at han dog af samme Bestilling kan nyde noget til sit Livs Underholdning, efterdi samme ulykkelige Tilfælde er paakommet i hans Bestillings Forretning». Ove Bjelkes bestalling av 21. juni 1656 ble fornyet av Erik Kragh 27. juli s.å., og fikk kgl. konfirmasjon 12. september 1662. Niels Knag påsto senere at avtalen hadde vært at han skulle ha 100 Rdlr. årlig, men da saken ble innbragt for lensherren, fant han at 80 Rdlr. var passende. Kontrakten ble så konfirmert 20. september 1664. Tyge Nielssøn flyttet imidlertid aldri inn i skrivergården, selv etterat han var blitt sorenskriver, men fortsatte å bo på Vågnes hele sitt liv.

Det heter at «Skrivergaarden har han ei selv kunnet bebo formedelst dets vidt Fraliggende, hvorfor han den til bønder, som nu bruger og besidder, har bortbygslet og deraf nydt de allernaadigst paabudne Rigtigheder». Sitt borgerskap i Bergen oppsa Tyge imidlertid like etterat han var blitt sorenskriver, den 7. august 1656.

I 1658 var Tyge Nielssøn med under tilbakeerobringen av Trondhjems len. I den fra Bergen oppsendte troppestyrke lot han «sig bruge med Almuen og Bergenhus Len, der ingen anden vilde af de andre gaa, at beleyre og indtage Trondhjem». Han synes å ha vært regnskapsfører og utført en slags speidertjeneste. Selv sier han i en skrivelse av 29. juli 1673 at han «udi forrige Feide Tid efter Herr Kanslers velb. Ove Bielkes Ordre, der jeg udi den farligste Ufred havde med Penge at føre til Millitsien, saavelsom Kundskab at gjøre, lod se min Kjerlighed og Trofasthed til Landets Tjenste og Bedste». Amtmann Knut Giedde uttaler seg ved en senere anledning med megen anerkjennelse om denne tjeneste.

Sammen med sorenskriveren i Nordhordlen og fogden Peder Pedersen utarbeidet Tyge Nielssøn etter oppdrag i årene 1666 og 1667 matrikkelen for Sunnmøre. Da han begynte å bli gammel, søkte Tyge Nielssøn i 1671 om å få sin eldste sønn til suksessor i embetet, og «de Bielker lovet at være hans Patroner herudi, eftersom han og længe har tjent dem». Det siste ting Tyge Nielssøn Castberg administrerte, holdtes 18. juni 1687. Og da han iflg. sønnen Hennings uttalelse sto i embedet til sin død, er vel denne derfor inntrådt kort tid etter dette ting. Allerede 5. november samme år opptrer i ethvert fall en ny sorenskriver på Sunnmøre. Castberg hadde da sittet i embedet i 33 år. Sønnen Henningsier at han i løpet av denne tid aldri hadde fått noen dom underkjent av en høyere rett.

Tyge Nielssøn Castberg ble gift ca 1649 i Borgund kirke med Maren Nielsdatter Knag , født 1626. Etter sin manns død overtok Maren Nielsdatter Knag forpaktningen av Vågnes, og bodde der til sin død den 17. september 1705, 79 år gammel. Tyge Nielssøn Castberg oppga i 1673 at han hadde 7 barn.



--------------------------------------------------------------------------------

2. ledd Niels Tygesen Castberg

Niels Tygesen Castberg er født på Vågnes ca 1650. Han ble innskrevet som student i København 1669 «ex Schola Bergensi». Baccalaureus 1672, ved hvilken anledning navnet Castberg for første gang benyttes. Skjønt utdannet som teologsøkte faren å få ham til sin medhjelper og suksessor i sorenskriverembedet, da han «for sit vanskelige Mæles Skyld ikke kan til Prædikestolen befordres». Ove Bielkes svigersønn Knut Giedde anførte ham til oversekretæren i det danske Kancelli, idet han fremholder farens fortjenster i de seneste krigstider, «som Herr Gen. lieut. Bielke, jeg og Andre er vitterligt». Den 25. februar 1674 fikk han så bestalling som sorenskriver, men han har neppe tiltrådt denne stilling.

Hen vedble å bo i København, hvor han i 1685 ble gift med Margrethe Christiansdatter, etter 4. april å ha fått kgl. bevilling til å vies hjemme i huset. 1. juli 1687 har han som vitne undertegnet et testamente fra byfogd Peder Willadsen til bl.a. Anne Christensdatter. I dette kaller han seg «dr.». Han hadde to døtre, Maria (d. barnløs) og Chirsten.



--------------------------------------------------------------------------------

3. ledd Chirsten Castberg

Chirsten Castberg er født i København 1689 og døde i Sandviken ved Bergen 20. februar 1758. Hun ble begravet 1. mars på Korskirkegården «med Ringen og hel Skole», likesom hun ble «gratis bortbåret av studentersocietetet». Hun blegift med overtollbetjent Ahasverus Jæger , født 1679 og død 1745. Begravet 27. september. Ved en anledning sier han at hans kone er «kommet av smuk Familie». De hadde 12 barn.

Kirsten giftet seg med Ahasverhus Christianssøn Jæger 10 Jan 1706, Bergen (Domkirke), Norge, Norway. Ahasverhus (sønn av Christian Claussen Clausøn Jæger, "sogneprest" og Johanne de Crequi dit la Roche) ble født cirka 1679; døde 27 Sep 1745, Bergen, Norge; ble begravet 27 Sep 1745, Korskirkegården i Bergen.. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaselliråd, Cancelliråd, Kaupanger, Kanselliråd

{geni:about_me} Godseier

Hans giftet seg med Catharina Elisabeth von der Lippe cirka 1722, Bergen railway station, Hordaland, Norway. Catharina (datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter von der Lippe) ble født cirka 1697 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 21 Jul 1771, Kaupanger, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 16 Aug 1771, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Christian Krog cirka 1714, Bergen, Hordaland, Norway. Christian ble født 15 Jun 1682 , Samaø; døde cirka 1754, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Oluf Cosmussen Bornemann. Oluf (sønn av Cosmus von Bornemann og Dorothea Olesdatter Worm) ble født 28 Nov 1683 , København, Danmark; døde 2 Jun 1747, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maria giftet seg med Christen Flor 28 Aug 1739, Domkirken. Christen ble født 4 Okt 1686 , Strømsø, Norge; døde 17 Des 1750, Bergen, Norge; ble begravet 4 Jan 1751, Bergen, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Johannesen Killesvig. Peder døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Arnoldus Johan Montagne. Arnoldus ble født cirka 1719; døde cirka 1800, Bergen; ble begravet 6 Mar 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun hadde 4 barn med første mannen, ingen med andre.

Dorthea giftet seg med søren jensen Jensen flohr cirka 1752. søren ble født cirka 1703 , Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark; døde cirka 1761, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthea giftet seg med Asbjørn Nilsen Mall cirka 1772. Asbjørn ble født cirka 1743; døde cirka 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorthea giftet seg med Michael Host cirka 1764, Bergen, Hordaland. Michael døde cirka 1767. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var i gullsmedlære i Bergen i 1748, døde visstnok ung . Med ham
utdøde den adelige slekt Lillienskiold.

Notater:

Annas 2. mann, Tollef Stensen fra Hardanger, ble lensmann e tter Peder,
fra 1761 og bodde paX Kjellesvik i ca 20 aXr. Ha n overlot saX gaXrden til
sin eldste stesønn Peter Pedersen ( Elis eldste bror) og flyttet til
Ølensjøen gjestgiveri so m han hadde kjøpt med underliggende Etne
gjestgiveri for 60 0 rdl., og som han fikk konelig bevilling paX i 1784.
http://ho.disnorge.no/kvinnherad/Fjelberg/1777/Side/S037.htm

Anne giftet seg med Peder Johannesen Kjellesvik cirka 1740. Peder ble født , Ølen; døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Tollef Stenersson Østereide cirka 1760. Tollef ble født cirka 1723 , Hardanger; døde cirka 1812, Ølen, Hordaland; ble begravet 24 Mar 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klokker

Familie/Ektefelle/partner: Alide Marie Marie Blix. Alide ble døpt 29 Des 1720 , Bergen, Hordaland; døde 11 Aug 1805; ble begravet 16 Aug 1805. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klokkar

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} [B] Jens Erichsen á Møinichen, født omk. 1706 i Norge. Partner med NN. Han blev gift med (2) Anna Catharina Hiermann, gift 11.09.1732 i Haug Kirke, Hammer, Norge, født 1698. Jens død 20.05.1790 i Bergen, Norge.

Jens giftet seg med Anna Catharina Hiermann 11 Sep 1732, Haug Kirke. Anna ble født cirka 1698. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: NN. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Magrethe Colling. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Byfogd i Bergen og eier av Alversund.

Familie/Ektefelle/partner: Beate Lax. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Marie Sophie Christence Heiberg 19 Okt 1746, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Marie (datter av Christen Heiberg, Sogneprest og Catharina Jespersdatter Rachløw) ble født 11 Nov 1728 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 1 Jun 1759, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Øllegård Jersin Hanning 14 Sep 1760. Øllegård (datter av Peder Pedersen Hanning, III og Margrethe Spermann? Snemann) ble født cirka 1725; døde 5 Aug 1805, Frønningen, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Nilson Hess. Søren (sønn av Nils Jensson Hess og Elsebe Eriksdatter Klingenberg) ble født cirka 1733; døde 22 Okt 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Eriksdatter. Gjertrud ble født cirka 1735 , Lægreid, Årdal, Sogn Og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Ørbech. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bodil giftet seg med Marcus Nissen Høyer cirka 1725. Marcus ble født cirka 1698 , Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; døde 11 Jan 1762, Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Johannes Brodtkorb. Christian (sønn av Tobias Christiansen Brodtkorb, Oberst og Anne Dorothea Hirnklow) ble født 14 Okt 1725 , Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; døde 20 Aug 1797, Hemne, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 7 Sep 1797, Hemne, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Leikanger, Sogn og Fjordane Prest

Geert giftet seg med Barbara Marie Iversdatter Leganger 22 Okt 1738, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Barbara (datter av Iver Iversen Leganger og Mette Dorthea Samuelsdatter Bugge) ble født cirka Aug 1715 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble døpt 5 Sep 1715 , Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 3 Mar 1801, Handeland, Kvinnherad, Hordaland, Norge; ble begravet 3 Mar 1801, Leikanger, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christian Christopher Becker. Christian ble født cirka 1704 , Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Helena Pedersdtr Mørch. Helena ble født cirka 1735; døde 13 Jan 1771, København, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Jakobsen Pavels. Claus (sønn av Jacob Clausen Pavels og Brynhild Pedersdatter Hjelm) ble født cirka 1728; døde cirka 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Tremenning med sin mann Jon

Edel giftet seg med 21 Nov 1759, Ulvik, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst og provst, biskop

{geni:about_me} http://nrk.no/sfj/leksikon/index.php/Hans_Arentz

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Cathrine Nagel Arentz. Ingeborg (datter av Hans Thiis Nagel og Christine Margrete Worm) ble født 17 Sep 1742; døde 6 Jul 1799, Svanøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanne giftet seg med Johan Plahte Bruun cirka 1757. Johan ble født 19 Okt 1728 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 27 Jun 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731 - 1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.

Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia,men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758X59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans.

I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825.

Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen. Han var ellers fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fredrich_Christian_Holberg_Arentz
--------------------
Fredrich Christian Holberg Arentz ' første kone Christiane Meldahl og hans tredje kone Boletta Rebecca Meldahl er søstre.


F. C. H. Arentz var blant de betydeligste pedagoger og skoleledere i Norge på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Som konrektor og senere rektor ved Bergen katedralskole i til sammen 55 år hadde han en rekke av det nye Norges fremste menn under sitt kateter.

Arentz var medlem av vitenskapsselskapene i Trondheim og København, ble titulær professor 1806, ridder av Dannebrogordenen 1810 og Vasaordenen 1820. Fra han gikk av som rektor til han døde, ble han gitt full lønn og bolig på skolen. Han ligger begravd på Domkirkegården mellom katedralskolen og domkirken.

(Store Norske Leksikon)

Fredrik giftet seg med Christiane Marie Meldal cirka 1764, Bergen, Hordaland, Norway. Christiane ble født 16 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; ble døpt 21 Nov 1743 , Vang, Oppland, Norway; døde 1 Aug 1765, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 7 Aug 1765, Bergen Cathedral. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Bolette Rebecca Meldal 23 Sep 1777, Radøy, Hordaland, Norway. Bolette ble født 2 Aug 1747 , Hamar, Hedmark, Norge; døde 7 Sep 1819, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Fredrik giftet seg med Ingeborg Maria Frørup 8 Okt 1767, Bergen, Hordaland, Norway. Ingeborg ble født 19 Des 1739 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Okt 1775; ble begravet 16 Okt 1775, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst til Haus

{geni:about_me} http://genealogy.munthe.net/database/g0003493.html#I6390

Michael giftet seg med Elisabeth Tidemand 26 Jul 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. Elisabeth (datter av Ole Tidemann og Charlotte Eleonora Callundan) ble født 12 Aug 1737 , Larvik, Vestfold, Norway; døde 12 Des 1817, Hammer, Nord-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. Theolog, klokker til korskirken. Jægersminde i Sandviken i Bergen oppkalt etter ham., Klokker i Korskirken

Notater:

{geni:occupation} Gullsmed, først i Bergen, senere på Helgeland

Knut giftet seg med Abigael Christina Berrig 17 Okt 1742, 5 born. Abigael ble født cirka 1721 , Stammer fra Frankrike syd for Loire; døde 3 Jan 1767, Brønnøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blant etterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).

--------------------

3aai. Nicolay Castberg Jæger (vestlandsfamiliens stamfar), født 7. apr. 1722, døpt i Bergen (Nykirken [205]) 15. apr. 1722, død 31. aug. 1785 og gravlagt 8. sept. samme år. Overtollbetjent i Sandviken, Bergen. Gift i Bergen 24. jan. 1747 med Øllegaard Amble, født 1718, død 4. feb. 1785, datter av kjøpmann i Bergen Peder Jenssøn Amble og Christina Nagel. I henhold til opplysninger til forfatteren fra Jo Rune Ugulen,[206] var Peder Jenssøn Amble sønn av Jens Pederssøn Amble, død 1693, gift med Maren Christensdatter (Lystrup), og Jens Pederssøn Amble var sønn av Peder Jenssøn på Amla, gift med Øllegaard Mortensdatter. Nicolay Castberg Jæger og Øllegaard Amble hadde elleve barn. Blantetterkommerne finner vi kunstmaleren Tycho Christopher Jæger (1819--89).

Familie/Ektefelle/partner: Øllegaard Amble. Øllegaard ble født cirka 1718; døde 4 Feb 1785. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Jansen Hardt. Jens døde cirka 1758. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Mesterrepslager

Familie/Ektefelle/partner: Gurie Wønsch. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Drev gjestgiveriet "Strudshavn" i Bergen. Senere mesterrepslager i Sandviken.

Notater:

{geni:occupation} Godseier, Kaupanger

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Dorothe Margrethe Christensdatter Heiberg 13 Sep 1752, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Dorothe (datter av Christen Heiberg, Sogneprest og Catharina Jespersdatter Rachløw) ble født 29 Sep 1726 , Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 1 Aug 1788, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; ble begravet 11 Aug 1788, Kaupanger, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Wenche giftet seg med Niels Sunde 1 Sep 1751, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Niels ble født cirka 1706 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 1 Sep 1751, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2365802.html

Marie giftet seg med Ole Pedersen Hanning 8 Nov 1758, Kaupanger, Sogn og Fjordane, Norway. Ole (sønn av Peder Pedersen Hanning, II og Inger Jensdatter Bugge) ble født cirka 1716 , Førde, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 10 Apr 1763, Jølster, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg. Jesper (sønn av Christen Heiberg, Sogneprest og Catharina Jespersdatter Rachløw) ble født 22 Nov 1722 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 5 Okt 1770, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anne Kristine Elkjær. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

Familie/Ektefelle/partner: Christine Hansen. Christine ble født cirka 1749 , København; døde 16 Jan 1802, Vollen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Holmboe. Karen ble født cirka 1748; døde 13 Jul 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Carl giftet seg med Ellen Magdalena Tønder 13 Apr 1769. Ellen (datter av Niels Ebbesen Tønder og Margrethe Christine Hass) ble født 3 Jul 1725; døde 7 Jul 1787. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Balthazar Meitzner Schnitler. Balthazar (sønn av Peter Lorentzen Schnitler og Sophie Christine Meitzner) ble født cirka 1722 , Horg; døde 9 Feb 1790, Norderhov, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalauditør, Konferensraad

{geni:about_me} Bornemann, Vilhelm, 1731-1801, Generalavditør,
Søn af ovfr. nævnte Biskop Oluf B., er født i Bergen
20. Sept. 1731. 1748 blev han juridisk Kandidat,
1753 Avditør, 1757 Sekretær i Krigskancelliet, 1759
Krigsraad, 1763 Præsident i Inkvisitionskommissionen
og titulær Generalavditør, 1766 Viceraadmand i
Kjøbenhavn og Meddirektør ved de danske Skuespil
og 1767 Overavditør. 1771 beskikkedes han af
Struensee til Politidirektør i Kjøbenhavn, men
Aaret efter blev han Assessor i Højesteret og igjen
Medlem af Direktionen for det kgl. Skuespilhus, i
hvilken sidste Stilling han forblev til 1778. 1773
udnævntes han til Etatsraad og 1774 til virkelig
Generalavditør, i hvilken Stilling han forblev til
sin Død, 15. Febr. 1801, efter at han 1781 var
bleven udnævnt til Konferensraad. 1778 blev han
Medlem af Kommissionen for Plejestiftelsen og 1786
af den store Landbokommission. Han blev 1762 gift
med Thalia Storm (Datter af Toldskriver Anker S.),
der døde 1779. B. interesserede sig levende for det
danske Theater, oversatte selv Skuespil og opmuntrede
andre dertil. Han roses ogsaa for sin Dygtighed i
den korte Tid, han var Politimester.

Personalhist. Tidsskr. II.

O. Nielsen.

--------------------
1746 student Bergen skole,  1748 juridisk eksamen, politimester i Kjøbenhavn, Assessor i Høyesterett, Overauditør i Danmark, 1774 virkelig Generalauditør

Wilhelm giftet seg med Thalia Storm 5 Sep 1762. Thalia ble født cirka 1739; døde cirka 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Generalløjtnant

Notater:

{geni:occupation} Landinspektør i Viborg Stift 1787

{geni:about_me} Kilder:
Slekten Flor fra Firenze, Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem, (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 36). (Dåb og død)

FT-1787, Dansk Data Arkiv, (http://ddd.dda.dk). (Opholdssted)

Familie/Ektefelle/partner: Hyldeborg Dorothea Steen. Hyldeborg ble født 16 Mar 1740 , Ourdal; døde 26 Mai 1807; ble begravet 2 Jun 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han druknet ugift. Han fikk skjøte 1781 paX Kjellesvik fra mor og ssken
for 67 0 rdl.

Notater:

Hun var ugift.

Notater:

Han fikk Kjellesvik paX skifte etter broren.

Karen giftet seg med Hans Brochmann JuellHamre, Hordaland. Hans ble født 18 Jul 1754 , Blaker, Akershus, Norge; døde 6 Apr 1842, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alider Lydersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Amund Olson. Amund ble født cirka 1757 , Øvsthus på Lille hammer; døde cirka 1834. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1. Anna Kirstine Møinichen, (datter af Jens Erichsen á Møinichen og NN) født 1727 i (Bergen). Hun blev gift med (1) Ole. Hun blev gift med (2) Jørgen Hildrum, gift 1772. Hun blev gift med (3) Jacob Hvalholmen.

Familie/Ektefelle/partner: Ole. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Kirstine Larsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: A. Larsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Boy (Bõ) Bø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Knudsen Boy (Bø). Ole døde cirka 1808, Tilsjøs. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Jacob Christian Kristian Jersin 2 Apr 1766. Jacob (sønn av Georg Burckhard Albertsen Jersin og Christence Giertsdtr. Heiberg) ble født 21 Mai 1736 , Luster, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 19 Feb 1807, Voss, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Classon Leganger Rumohr. Peder (sønn av Claus Johanson Rumohr og Margrethe Alette Pedersdatter Leganger) ble født cirka 1748; døde 1 Mar 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann, Godseier

Familie/Ektefelle/partner: Benedicte Cathrine Meidell. Benedicte (datter av Jacob Gerhard Meidell og Birgitte Munthe Finde) ble født cirka 1775; døde cirka 1822. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Elisabeth (Elsebe) Marie Sørensdatter Hess 7 Des 1773, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway. Elisabeth (datter av Søren Nilson Hess og Elsebe Marie Sørensdatter Lem) ble født cirka 1758 , Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 10 Mar 1798, Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; ble begravet 19 Mar 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Niels Knagenhjelm 12 Feb 1789, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. Niels (sønn av Niels Knagenhjelm, II og Dorothe Margrethe Christensdatter Heiberg) ble født cirka 1757 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 28 Mai 1808, Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Hans Hansen Lem 7 Des 1773, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway. Hans (sønn av Hans Sørenson Lem og Marie Sophie Christence Heiberg) ble født 30 Apr 1751 , Leikanger, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 11 Mai 1807, Aurland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} husmann og sølvsmed

Erik giftet seg med Fredrikke Kristine Tomasdatter Øvstetun 3 Aug 1791, Lægreid, Årdal, Sogn Og Fjordane. Fredrikke ble født cirka 1768 , Øvstetun, Årdal, Sogn Og Fjordane; døde cirka 1817, Lægreid, Årdal, Sogn Og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med Eilert Hagerup Holtermann 13 Jul 1774, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Eilert (sønn av Hans Henrichsen Holtermann og Ingeborg Cathrine Hagerup) ble født cirka 1748 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 6 Okt 1800, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann og justisråd

Familie/Ektefelle/partner: Maren Johanne Greger. Maren (datter av Jonas Pedersen Greger og Aaselle Cathrine Hansdatter Falch) ble født cirka 1761; døde 2 Mar 1830, Hasselvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest i Hitteren, sogneprest

{geni:about_me} Lived at the farm "Dolm"



Tobias Brodtkorp, sogneprest på Hitra fra 1797 - 1837 bygde opp prestegården på Dolm. Brodtkorp er også en av Norges historiske prester. I anledning kroningen av Karl Johan i 1818 holdt Brodtkorp festtalen under middagen. Karl Johan var franskmann og Brodtkorp var en mester i det franske språket. Kongen kom personlig og takket ham etterpå. Sønnen Kristian Brodtkorp overtok som sogneprest på Hitra etter sin far.

ref: http://www.hitralink.no/content/view/82/82/

Tobias Brodtkorp var født i 1757 på gården Kirksæter i Hemne. Han var først personell kapellan til Stangvik, res. kapellan til Borgund og songeprest til Stranda for endelig å overta Hitra sognekall i 1797. Etter ansøkning ble haninnvilget avskjed i nåde i 1837 med en årlig pensjon på 340 riksdaler, hvorav 140 av kallet og 200 av Oplysningsvæsenets Fond. Han var første gang gift med Sophie Amalie Borch, datter av sogneprest Peder Borch til Sunndal, Bryllupet sto i 1783 og brudgommen var 26 år og bruden 46 år. Hun døde i 1799 og presten gifta seg igjen halvannet år senere med Ulrikke Anna Eleonora Knoff, datter av major Knoff i Orkdal. De fikk 7 barn. Anton Christian ble sognepresttil Hemne, Christian Johannes ble sogneprest til Hitra, og Anna Margrethe ble gift med proprietær Johan Jørgen Borthen på Froøyene. X Brodtkorp fikk mindre bra skussmål som skolemann av biskopen.



En bautastein til minne om Brodtkorb'ene ble for over hundre år siden reist på et øde sted inne i Storliåsen ved Melandssjø, senere flyttet fram til Sommervoll ved veien som går over Hitra. Innskripsjonen lyder: 1848. Minnesten over Tobias Brodtkorb, sogneprest i Hitteren i 40 år. Begravet på Dolm 1846. & Christian Brodtkorb, sogneprest 1846X48.



Ref: http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&sobi2Id=4899&Itemid=305

Tobias giftet seg med Ulrikka Anna Eleonora Eleonora Knoff 27 Nov 1800, Hitra. Ulrikka ble født 23 Mai 1774 , Orkdal, Sør-Trøndelag; døde 2 Jan 1846, Hitra, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tobias giftet seg med Sofia Amelie Borch 3 Nov 1783, Stangvik. Sofia (datter av Peder Jeremiassen Hass Borch og Karen Johansdatter Schjelderup) ble født 20 Jun 1736; døde 30 Mai 1799, Sunndal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Rasmus Rosing Parelius. Rasmus ble født cirka 1776; døde 21 Okt 1847, Hopsjø, Hitra, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Martine Magdalene Kristiane Zeeliger. Martine ble født cirka 1771; ble døpt 4 Feb 1771; døde 12 Apr 1811, Åfjord, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Premierløytnant

Familie/Ektefelle/partner: Marie Margrethe Mogensdatter Stabel. Marie ble født 28 Aug 1769; døde 6 Sep 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Margrthe Junghans Stabell. Marie ble født 20 Aug 1769 , Børsa, Sør-Trøndelag, Norge; døde 13 Nov 1807, Hemne, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sigrid Christensen Finstad. Sigrid ble født cirka 1775; døde 25 Jan 1836, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Wilhelm Frimann Dahl 2 Mai 1770. Wilhelm (sønn av Mathias Nielsen Dahl og Marie Wilhelmsdatter Fuiren Frimann) ble født cirka 1731; ble døpt 2 Feb 1731; døde 7 Jan 1794. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Niels Knagenhjelm Falch 8 Jul 1765. Niels ble døpt 29 Apr 1736; ble begravet 30 Mai 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Isaach Wilhelm Tygeson Castberg 9 Jul 1765, Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway. Isaach (sønn av Tyge Christophersen Castberg og Elisabeth Sophia Wessel) ble født cirka 1716 , Lillefossen, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Nov 1787, Tune prestegård; ble begravet 9 Nov 1767. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Mette giftet seg med Erich Janson Ancher 2 Jul 1773, St Thomas Kyrkja. Erich (sønn av Jan Erikson Ancher og Mette Maria Nielsdatter Sæd) ble født 29 Apr 1732; døde 2 Apr 1777, København, , Københavns Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest og dagbokforfatter

Uldrich giftet seg med Kari Reriksen Eide cirka 1823. Kari ble født cirka 1789 , Ulvik, Hordaland, Norway; døde cirka Feb 1872. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Just Henrik Bernstorff. Just ble født cirka 1763 , Danmark; døde 24 Jan 1847, Ulvik, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Johanne Lovise Richelieu 6 Okt 1809. Johanne ble født cirka 1765 , Møre og Romsdal, Norge; døde 15 Okt 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Nils giftet seg med Caroline Magnhilde Cammermeyer cirka 1825. Caroline ble født cirka 1778 , Bergen, Hordaland, Norge; døde cirka 1857. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Torsten Larsen Dahl. Torsten ble født cirka 1777 , Folkedal, Hordaland, Norway; døde cirka 1849. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest

{geni:about_me} Elevprotokollen for Bergen Katedralskole 1749-1867

Etternamn Førenamn Fødd dato Fødd år Foreldre Innført Karakter Dimmisjon

Arentz Ole Tidemand 24. Jan. 1771 Frid. Christian Holberg Arentz Rector Scholæ Berg 1784 i øverste Cl. 1785 g. H. m. g. H. 1787-88 st. H. 1788.

Notater:

{geni:occupation} Kapellan i Bergen Nykirken

Marie giftet seg med 10 Mar 1807, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frederik giftet seg med 15 Mai 1798, Radøy, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Christen Smith Dverhagen 2 Mai 1797, Bergen, Hordaland, Norway. Christen (sønn av Jens Dverhagen og Elisbeth Marie Smith) ble født cirka 1774 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 25 Sep 1774 , Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1825. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Præst