Ingeborg giftet seg med Nils Bjørnssøn 20 Okt 1566. Nils (sønn av Bjørn Sevaldson Lunner og Fru Lunner) døde cirka 1600. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders
Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle. Personalhistorisk Tidsskrift
3.R-I-1894 s. 17 - 23:'Om Oslo bispen Mag. Jens Nilssøns nærmeste slægt',
av A.E.Erichse n og H. J. Huitfeldt-Kaas. Norsk tidsskrift for genealogi
3, s. 33ff:'Oslobispen mag . Jens Nielsens slegt', ved S.H.Finne-Grønn.
Prest (kapellan og siden sogneprest) til Strøm(?) i Odale n 1594 - 1603
og Spydeberg 1603 - 1636.A. N. arvet en bok m ed slektsopptegnelser etter
sin onkel biskopen i Oslo, Jen s Nilssøn.Han førte videre inn egne
opptegnelser, men noe n ark er revet ut. Sokneprest til Strøm i Odalen
1594 - 16 03 og til Spydeberg 1603 - 1636.

Anders giftet seg med Gjertrud Svendsdtr. 14 Jan 1599, Eidsvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Margrethe (Martha?) Hansdatter 4 Apr 1604. Margrethe ble født cirka 1580. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}
=Gjertrud Andersdatter=
http://www.nermo.org/slekt/d0056/g0000052.html#I19494

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift 4.R-V-1902 s. 17 - 23:' Hr. Anders
Nilssøn Spydebergs Børn', av E. A. Thomle.

Gjertrud giftet seg med Lauritz Lauritzsøn Spydeberg cirka 1632. Lauritz ble født cirka 1600; døde cirka 1670, Spydeberg, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Jensen Pharo. Peder (sønn av Jens Olufsen Pharo og Kirsten (Christine) Hansdatter) ble født cirka 1620 , Christiania?, Norway; døde cirka 1699, Vestby, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sognepræst Spydeberg 1670-95

Kilde :Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 19 26:
'Familien Walter paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle , s 137 og 141.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 24 7: 'Prost
Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og han s slekt', ved Olaus
Schmidt. Kilde :Slektshistorisk Tidsskrift XI - hefte 3 - 1984, s. 2
47:'Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og h ans slekt',
ved Olaus Schmidt.Norsk Slektshistorisk Tidsskr ift IX, hefte 4, 1944, s.
284ff..

Hans giftet seg med Gunhild Kjeldsdatter Stub cirka 1674. Gunhild (datter av Kjeld Lauritzen Stub, Sogneprest og Maren Mikkelsdatter Aalborg) ble født cirka 1652 , Varberg, , Hallands län, Sweden; døde cirka 1717, Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; ble begravet cirka 1717. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Susanne Olsdtr Pharo. Susanne (datter av Oluf Christopherson Pharo og Christence Andersdatter) ble født 23 Jun 1647 , Skiptvet, Østfold, Norge; døde cirka 1710. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Lars Pedersen Pharo

http://www.nermo.org/slekt/d0047/g0000050.html#I23935

* BIRTH: 1667, Vestby, AK

* DEATH: 1737, Drammen, BU

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Hansdatter Grønbech. Elisabeth (datter av Hans Jenssøn Grønbech og Boel Johansdatter Hass) ble født cirka 1675 , Strømsø; døde cirka 1739, Strømsø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Personalhistorisk Tidsskrift, 5. rekke, 1. hefte, 1926: 'Familien Walter
paX Ringerike' av arkivar E. A. Thomle, s 1 37 og 141. Norsk
Slektshistorisk Tidsskrift IX, hefte 4, 1944, s. 284f f..

Familie/Ektefelle/partner: Nils Andersen Tønsberg. Nils døde 18 Mai 1695, Hole, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Amund Barhow. Amund ble født cirka 1665; døde 3 Apr 1728. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kjeld giftet seg med Anna Pedersdatter Schielderup 25 Okt 1721, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Anna (datter av Peder Nielsen Schielderup og Inger Hartvigsdatter) ble født 15 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; ble døpt 20 Nov 1676 , Skjerstad, Nordland, Norway; døde 21 Nov 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 7 Des 1741, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Laurentze giftet seg med Eiler Bertelsen Kongel cirka 1708. Eiler (sønn av Bertil (Bertel) Pedersen Kongel og Klara Jacobsdtr. Buck) ble født cirka 1665; døde cirka 1750. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Dorothea giftet seg med Anton Brinchmann cirka 1710. Anton ble født cirka 1646 , Christiania, Christiania, Christiania, Norge; døde cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Michael Stub

M, f. 29 august 1683, d. 25 desember 1758

Michael Stub var Sogneprest til Stadsbygd. Han ble født den 29 august 1683 i Spydeberg, Østfold. Han giftet seg med Susanne Ottesdatter Schreuder, datter av Otto Hansen Schreuder og Anne Jensdatter Schjelderup, den 18 juli 1721. Michael Stub giftet seg med Anne Bendicte Jensdatter Hveding, datter av Jens Christensen Hveding og Elisabeth Marie Pedersdatter Herdal, den 30 januar 1744. Michael Stub døde den 25 desember 1758 i en alder av 75.

Barn av Michael Stub og Susanne Ottesdatter Schreuder

Susanne Michaelsdatter Stub f. 2 apr. 1723, d. 12 mai 1795

Michael giftet seg med Susanne Ottosdatter Schreuder 18 Jul 1721, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. Susanne (datter av Otto Hanssen Schreuder og Anna Jensdatter Schielderup) ble født 30 Mai 1675 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde cirka 1742, Stadsbygd; ble begravet cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Anne Benedicte Jensdatter Hveding 30 Jan 1744, Trondheim Domkirke, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Anne ble født cirka 1721 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 9 Nov 1786, Christiania, Christiania, Christiania, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Pedersdtr Topdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Christen Eschildsen Biering cirka 1714. Christen (sønn av Eschild Jacobsen Biering og Anne (Ibsdtr.) Olsdtr.) ble født , Stavanger, No. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Eiler Hansen Hagerup 24 Okt 1715. Eiler (sønn av Hans Hansen Hagerup og Ellen Eilersdatter Schøller) ble født 25 Nov 1685 , Kvernes, Kristiansund, Møre og Romsdal, Norge; døde 15 Apr 1743, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Tollev Nicolai Schonberg cirka 1725. Tollev ble født cirka 1660; døde cirka 1739, Kippervik, Kvernes, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hilchen Andersdatter Gram. Hilchen (datter av Andreas Mikkelsen Gram og Ide Hansdatter Thode) ble født cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bendix Christopher Heide. Bendix ble født cirka 1733; døde cirka 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Biskop i Kristiansand fra 1778.

{geni:about_me} Eiler Hagerup, Eiler Eilersen Hagerup, født 11. desember 1718, fødested Kvernes (nå Averøy), Møre og Romsdal, død 27. mars 1789, dødssted Kristiansand, Vest-Agder. Biskop. Foreldre: Handelsmann Eiler Bertelsen Kongel (1665X1750) og Laurentze Hansdatter Spydeberg (ca. 1688X1751). Gift 1) 12.1.1752 med Johanne Margrethe Smith (23.5.1730X24.6.1773), datter av kjøpmann, stadshauptmann Lauritz Andersen Smith (1680X1758) og Johanne Margrethe Leigh (1691X1766); 2) 7.10.1777 med Edvardine Magdalene Margrethe Christie (5.5.1755X13.7.1830), datter av sogneprest Edvard Christie (1701X57) og Magdalene Margrethe Koren (1722X1806). Datterdatters sønn av Kjeld Stub (1607X63); fartil Edvard Hagerup (1781X1853); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1746X1822); filleonkel (mors fetter) til Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81).

Eiler Hagerup d.y. var menighetsprest i 30 år før han ble biskop i Bergen og senere i Kristiansand. Han hadde ry som en dyktig predikant, og han utgav en del kirkehistoriske arbeider.

Eiler Eilersen tilbrakte sine første barneår på Steinvik i Kvernes på Nordmøre. Som 12-åring kom han i huset hos trondheimsbiskopen Eiler Hagerup d.e. (biskopens hustru var guttens kusine). Her viste han gode evner, og etter å halest med bl.a. biskopens sønn, Hans Hagerup (Gyldenpalm), ble han privat dimittert til universitetet 1736. Det nære forhold til bispefamilien gjorde at han fikk tillatelse til å anta Hagerup-navnet.

Hagerup tok teologisk embetseksamen 1738 og magistergraden 1740. Etter en kort periode som hører ved latinskolen i Bergen ble han 1743 utnevnt til sogneprest i Høyland på Jæren, fra 1753 dessuten prost i Jæren prosti. Etter 13 årpå Jæren ble han 1756 sogneprest i Arendal, og der ble han i 17 år. Som menighetsprest fikk han gode skussmål fra sine geistlige overordnede, og endog den kritiske biskopen Ole Tidemand anbefalte ham til forfremmelse.

Hagerup opparbeidet seg tidlig et positivt omdømme som predikant. Lite ble trykt, men et stort antall utrykte prekener er bevart fra hans tid i Arendal. I tillegg var han en dyktig latinfilolog, noe som bl.a. kom til uttrykk ved at han etter kongelig ordre oversatte professor Knud Leems verk om samene til latin, slik at det kunne bli kjent blant et lærd europeisk publikum.

Hagerup ble kjent også for sine egne skrifter. Han vant akademisk ry gjennom tre kirkehistoriske undersøkelser fra 1750- og 1760-årene om trosopplæring og seremonier i oldkirken, mens en fremstilling av oldkirkens martyrer ble mer populær lesning og kom i flere opplag og oversettelser. 1760 ble han kreert til teologisk doktor på en avhandling om treenigheten, og 1774 fungerte han som ekstraordinær professor i teologi ved universitetet i København. 1774X75var han medlem av en offentlig kommisjon som skulle foreslå reformer i det lærde skolevesen, og i denne tiden opptrådte han også som talsmann for ideen om et eget norsk universitet.

Våren 1773 ble Hagerup utnevnt til biskop i Ribe på Jylland, men allerede året etter ble han forflyttet til bispestolen i Bergen. I løpet av de drøye tre årene der var han med på å opprette et filologisk selskap. 1778 ble han forflyttet til Kristiansand, og dette bispeembetet beholdt han til sin død.

Som biskop var Hagerup kjent som en dyktig visitator. Han gjorde atskillig for å oppmuntre dyktige prester, samtidig som han grep konsekvent inn overfor prester som opptrådte klanderverdig i sine stillinger. Spesielt i Kristiansand stift, som var sterkt forsømt av hans forgjenger Ole Tidemand, hadde han i så måte store utfordringer. Sammen med stiftamtmann Frederik Adeler utarbeidet han en ordning for fattigvesenet i stiftet, en ordning som ble godkjent av kongen 1786. Hagerup hadde også del i opprettelsen av et tukt- og manufakturhus i Kristiansand 1789.

Hagerup var en av de sentrale konservative prester og kirkeledere i Norge på 1700-tallet. Han kan knapt kalles pietist, men var snarere en ortodoks embetsgeistlig, som i sine senere år uttrykte stor bekymring over den økende innflytelse fra opplysningspreget teologi og dens reformplaner. En kirkelig karriere som hans hadde ikke vært mulig uten bruk av gode kontakter i embetsverket og det sentrale kirkestyret, og helt plettfri var hans embetsførsel ikke. Blant annet var han involvert i en lang kompetansestrid med sin tidligere lærer Hans Hagerup (Gyldenpalm) mens denne var stiftamtmann i Kristiansand.

Men både samtid og ettertid ser ut til å enes om hans dyktighet; Hagerup var en mann av XErudition, henrivende Veltalenhed og fin LevemaadeX, oppsummerte hans elev og yndling Claus Pavels noen tiår etter hans død.

Verker
Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 345X347
Et utvalg
Historisk Berætning om de Unges Confirmation udi deres Daabes Naade, København 1757
Forsøg til en historisk Underretning om de saa kaldte Catechumenis eller Lærlinge og Catechismus-Børn udi Den første Christen Kirke, København 1759
Merkværdige Exempler paa de hellige Martyrers svare Lidelser og syerrige Troe og Taalmodighed ude de ti store Forfølgelser, København 1761 (og en rekke senere opplag; sv. utg. Stockholm 1766, fi. utg. Turku 1829)
overs. Canuti Leemii De Lapponibus Finmarchiæ, København 1767
Etterlatte papirer
362 prekenutkast fra årene 1757X66, i familiens eie
tre manuskripter fra hhv. 1762, 1763 og 1766 (MS 4° 189, 8° 279 og 4° 235), i Håndskriftsaml., NBO
en anonym preken tilskrevet Eiler Eilersen Hagerup i egenskap av biskop i Bergen (Det Kgl. Bibliotek, København, Gammel Kgl. Saml., 40 1530)
Kilder og litteratur
A. Faye: Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867
biografi i Lampe, 1895, s. 23X24
S. Elving: Familien Hagerup i Danmark og Norge, København 1902
biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926
A. Fridrichsen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
R. Bolling: Kyrkjeliv i Christianssands stift i attande hundreåret, 1947
H. Fæhn: Ritualspørsmålet i Norge 1785X1813, 1956
A. Aarflot: XNytt materiale til belysning av pietismens forkynnelseX og XNoen hovedtanker i Eiler Hagerup d.y.'s forkynnelseX, i Tidsskrift for Teologi og Kirke 35, 1964, s. 153X164 og 214X232
O. Hagesæther: Norsk preken fra reformasjonen til omlag 1820, 1973
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
Maleri (brystbilde) av Anders Bergius, u.å.; Kristiansand domkirke (kopi, utført av C. Dahl, i Bergen domkirke, kopi i p.e.)

Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Arne Bugge Amundsen., 2011-06-09, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Eiler_Hagerup/utdypning_X%80%93_2

Eiler giftet seg med Johanna (Johanne) Margrethe Smith 12 Jan 1752. Johanna (datter av Lauritz Andersen Smith og Johanne Margrethe Leigh) ble født 23 Mai 1730 , Stavanger, Stavanger, Rogaland, Norge; døde 24 Jun 1773, Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Edvardine Magdelene Margrethe Christie 7 Okt 1777. Edvardine (datter av Edvard Davidsen Christie og Magdalene Margrethe Johannesdtr Koren) ble født 5 Mai 1755 , Tysnes, Tysnes, Hordaland, Norge; ble døpt 8 Mai 1755; døde 13 Jul 1830, Orninggård, Stord, Stord, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Clara giftet seg med Arnt Absalonsen Brem 30 Jun 1750, Kvernes Kirke, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. Arnt (sønn av Absalon Pedersson Skrøppa og Helga Jonsdotter Øvre Sætre) ble født 27 Des 1718; døde cirka 1807, Tingvoll, Tingvoll, Møre Og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest til Holtålen og Orkdal., Sogneprest i Orkdal, Sogneprest Holtålen og Orkdal

Hans giftet seg med Anna Catarina Catharina Bernhoft 27 Jun 1739, Støren, Sor-Trondelag, Norway. Anna (datter av Christopher Andersen Bernhoft og Agnete Jørgensdatter Houg) ble født cirka Sep 1720; døde 29 Mar 1801, Engen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Jacob Schavland cirka 1759. Jacob ble født 25 Jul 1716 , Homnes Gård, Beistad, Steinkjer, Norge; døde 16 Jun 1788, Mandal, Mandal, Vest - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Jacob Fasting. Johan ble født 17 Sep 1723; døde 23 Jan 1790, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 28 Feb 1790, Bergen, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han var sokneprest, han døde paX Nærøy prestegard.

Niels giftet seg med Hedvig Margrethe Møllerup 19 Aug 1750, Gran, Oppland, Norway. Hedvig (datter av Christian Frederik Møllerup, Gnrlmjr og Catharina Magdalena von Wulffen) ble født 14 Apr 1720 , Schleswig, , Schleswig-Holstein, Germany; døde 1 Feb 1780, Nerøy, Nerøy, Nord - Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Cathrine Hansdatter Sommer 8 Jan 1740. Anne ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Nov 1745, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Anne Helene Margrethe Høyer cirka 1748. Anne ble født cirka 1705; ble døpt 19 Mai 1705; døde 22 Feb 1764, Torget, Brønnøy, Helgeland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med Marcus Fredrik Bang cirka 1745. Marcus ble født cirka Nov 1711; døde 15 Jun 1789. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lovise giftet seg med William Hammond cirka 1750. William (sønn av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 4 Aug 1707 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 4 Jun 1787, Aagaard, , Vejle Amt, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Poul Mathias Bildsøe. Poul ble født cirka 1720; døde cirka 1777. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Dotter till biskop Eiler Hagerup i Trondhjem

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henrichsen Holtermann. Hans ble født cirka 1700 , Brunholmen, Giske, Møre og Romsdal, Norge; døde cirka 1781, Nprge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Christian Frederik Hagerup, født 31. juli 1731, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 30. juni 1797, dødssted Trondheim. Prest. Foreldre: Biskop Eiler Hagerup (1685X1743) og Anne Cathrine Barhow (død 1737). Gift 20.9.1764 med Anne Margrethe Cathrine Westermann (1736 (døpt 28.6.)X15.7.1819), datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695X1765) og Esther Høyer (1707X76). Bror av Hans Hagerup Gyldenpalm (1717X81); svoger til Jens Schanche (1717X87); svigerfar til Mons Lie (1757X1827).

Christian Frederik Hagerup tilhørte en prestegenerasjon som søkte mot bred skolering og omfattende kulturelt engasjement. Målet var at man uten å oppgi en ortodoks læreposisjon skulle gi moderne opplysning og naturforståelse en teologisk og kirkelig begrunnelse.

Hagerup vokste opp i Trondheim, der faren var blitt utnevnt til biskop rett før sønnen ble født. 1749 ble han dimittert fra latinskolen i hjembyen og reiste til universitetet i København. Etter teologisk eksamen 1752 studerte hanspråk i noen år før han 1755 vendte tilbake til Trondheim. 1758 ble han utnevnt til misjonær i Misjonskollegiets tjeneste for samene i Skjerstad og Saltdalen, 1761 til visepastor i Skjerstad og 1768 til prost i Salten prosti. Skjerstad var på den tiden underlagt sognepresten i Bodø, titulærbiskop Nicolaus Christian Friis, men som prost i Salten ble Hagerup samtidig Friis' overordnede, og det var i denne egenskap at han i siste del av 1760-årene var med påå innlede en gransking av Friis for vanskjøtsel av Misjonskollegiets midler.

1769 ble Hagerup utnevnt til sogneprest i Vår Frue kirke i Trondheim og 1772 dessuten til notarius ved byens domkapittel. Konstellasjonen rundt den nyutnevnte trondheimsbiskopen Marcus Fredrik Bang 1774, da biskopens svigersønn og Hagerups fiende Ole Irgens ble stiftsprost, gjorde at Hagerup søkte seg bort fra hjembyen, og samme år fikk han embetet som sogneprest i Nykirken i Bergen. Men da Irgens ble biskop i Bergen 1780, vendte Hagerup tilbake til Trondheim. Uten å ha søkt embetet ble han utnevnt til stiftsprost og sogneprest i domkirken, en stilling han hadde til sin død.

Teologisk var Hagerup ortodoks-konservativ, og som geistlig hadde han et betydelig ry som en ryddig administrator, dyktig prest og fremstående predikant. I bergenstiden engasjerte han seg i det offentlige liv, bl.a. som medstifter av Det nyttige Selskab og medlem av direksjonen for De frivillige Harmonisters Academie (det senere Musikselskabet Harmonien). Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1768 og var visepreses der 1780X91. Han var også medlem av naturforskerselskapet i Danzig og Det topographiske Selskab i Christiania. 1773 fikk han den teologiske magistergrad og 1779 den teologiske doktorgrad ved universitetet i København.

Mest kjent ble han likevel for sin innsats for den naturvitenskapelige forskning, for universitetssaken og for pedagogikken. Han arbeidet aktivt for å gi undervisningen av samene høyere pedagogisk kvalitet, han bidrog med egne midler for å støtte deres skolegang og la et betydelig grunnlag for å etablere systematisk kunnskap om deres språk. Hans språksamlinger ble senere utnyttet av Knud Leem.

Allerede i sin tid som misjonær og prest i Nordland studerte Hagerup astronomi, han samlet inn et omfattende botanisk materiale som senere ble stilt til disposisjon for biskop Johan Ernst Gunnerus, og han innførte poteten som nyttevekst i Skjerstad. I sin siste periode som prest i Trondheim engasjerte han seg for å få opprettet en realskole i byen, og han satt i skolens direksjon frem til 1791. Særlig i 1780-årene engasjerte han seg til fordel for tanken om et eget norsk universitet. I flere taler som senere ble trykt eller sirkulerte som manuskript, gikk han sterkt inn for denne sak. Særlig kjent i så måte ble en tale han holdt i Videnskabsselskabet 1788 med kronprins Frederik til stede.

I 1790-årene var Hagerup på tale som biskop både i Bergen og i Trondheim, men han ble forbigått på grunn av intriger.

Verker

Bibliografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926, s. 343X344

Et utvalg

Dissertatio theologica fiduciam fidelium Christo resuscitato nixam exhibens, dr.avh., København 1779

Tale holden i det Kgl. Norske Videnskabers Selskab i Tronhiem den 14. Juli 1788, i Minerva 1789, del 2, s. 204X221

Beskrivelse af Motacilla acredula, i DKNVS Skr., Nyeste Saml., bd. 1, 1798, s. 101X108

Kilder og litteratur

E. Hagerup: XDr. Christian Frederik Hagerups BiographieX, i Magazin for Religionslærere med Hensyn til vore Tider, bd. 7, hf. 1, 1798, s. 391X408

biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 47X49

L. Daae: Throndhjems Stifts geistlige Historie fra Reformationen til 1814, Trondheim 1863

biografi i Ehrencron-Müller, bd. 3, 1926

J. D. Landmark: biografi i NBL1, bd. 5, 1931

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

Relieff i medaljong, malt på tre; SA Trondheim

Kilde: Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Arne Bugge Amundsen

Christian giftet seg med Anna Margrethe Catharina Westermann 20 Sep 1764. Anna ble født cirka 1736 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 15 Jul 1819. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Source:

Familien Hagerup av Sofus Elvius, H. Hagerups forlag, Copenhagen 1902 p. 51

Christine giftet seg med Melchior Michaelsen Falch cirka 1756. Melchior (sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Giertsdatter Heiberg) ble født cirka Sep 1720 , Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway; døde 14 Sep 1791, Djupvik, Sula, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Kirstine Marie Schmidt cirka 1771. Kirstine ble født 13 Jul 1757 , Horsens, , Nordjylland, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollbetjent i Bergen.

Lauritz giftet seg med Christina Sophia Kielland 24 Des 1781. Christina (datter av Gabriel Kirsebom Jansen Kielland og Birgitte Nyrop Petersdatter Von Fyren) ble født 27 Sep 1764 , Sogndal, Sogn Og Fjordane, Norge; døde 25 Apr 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Paul Knudsen. Paul (sønn av Johannes Knudsen og Anna Cristine Paus) ble født cirka 1764 , Kviteseid, Telemark, Norge; døde cirka 1837, Kviteseid, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Stiftamtmand i Bergen, MP Bergen, president of Lagtinget (1827)

{geni:about_me} Edvard Eilersen Hagerup (født 9. september 1781 i Kristiansand, død 29. mars 1853 i Bergen) var en norsk stortingsmann og amtmann.

Hagerup ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827X1828.

Han var amtmann i Nordre Bergenhus amt fra 1822, i Søndre Bergenhus amt fra 1831 og stiftamtmann i Bergen fra 1834 til 1852. Stiftsgården i Bergen har fått navnet etter Hagerup. Han eide huset fra 1809 til 1853 og mye av dets nåværende interiører stammer fra hans periode som eier. I 1849 ble han tildelt Storkors av St. Olavs Orden.

Han var sønn av biskop Eiler Hagerup og bestefar til ekteparet Nina og Edvard Grieg og til Antonie Hagerup.

Kilder [rediger]

Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Edvard Hagerup, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Eksterne lenker [rediger]

Norsk biografisk leksikon

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Edvard Hagerup (1781X1853) was a Norwegian solicitor and politician. He was born in Kristiansand, the son of a bishop Eiler (Kongel) Hagerup b. 1718 and Edvardine Magdalene Margarethe Christie b. 1755.

In 1801 he studied in Copenhagen with Wilhelm Frimann Koren Brodtkorp Christie b. 1778. Both became "Stiftsamtmann", i.e. the King's representative in a county. During the formation of the Constitution of Norway signed at Constitutional Assembly on the 17th. of May 1814, Christie was secretary to the delegates led by Christian Magnus Falsen and Hagerup was adviser to the Danish Prince Christian Fredrik who was present.

He married well to Ingeborg Janson b. 1786, the daughter of a wealthy estate owner and Supplier to the Court; Herman Didrik Jansen. His Father in Law saw in Edvard the most likely custodian to his vast fortune. His father in law financed the transport of representatives from Bergen to Eidsvoll in 1814. Hagerup died an extremely wealthy man.

8 of 9 children lived to maturity. He is grandfather to the composer Edvard Hagerup Grieg b. 1843 and his wife Nina Hagerup b. 1845.

He was a member of the first Norwegian Parliament, in the year 1814. He was asked to accept the post of minister, but that would require him to live in Stockholm, and he abstained. At that time he worked as an assessor.[1]

Bull was later appointed County Governor of Nordre Bergenhus amt (today named Sogn og Fjordane), serving from 1822 to 1831.[2] Seated in Bergen, as Nordre Bergenhus was administrated from outside its territory, Hagerup was elected to the Norwegian Parliament from that city for the year 1824. In 1827 he was elected to the Norwegian Parliament for a third time.[1]

From 1834 to 1852 he served as County Governor of Søndre Bergenhus amt (today named Hordaland).[2]

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Edvard_Hagerup

Kilde:

http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=wensell&id=I2839

Edvard giftet seg med Ingeborg Benedicte Krohn Janson 8 Jul 1808, Bergen, Hordaland, Norge. Ingeborg (datter av Herman Didrich Janson og Christiane Benedicte Krohn) ble født 3 Des 1786 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Des 1849, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor, Kapellan i Holtålen og Åmot

Familie/Ektefelle/partner: Ane Margrete Dybdahl. Ane ble født cirka 1742. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunhild Olsdatter. Gunhild (datter av Ole) ble født cirka 1745; døde cirka 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maren Helgesdatter Stai. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anton giftet seg med Gunhild Brinchmann 10 Okt 1776. Gunhild (datter av Erik Helgesen Smørviken og Gunhild Olsdatter) ble født cirka 1756; døde cirka 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

Christoffer giftet seg med Hanna Margrethe Hammond 4 Jul 1781, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Hanna (datter av Johan Johansen Hammond og Abigael Stracken) ble født 16 Jan 1754 , Oppdal, Numedal, Buskerud, Norge; døde 26 Jan 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Michael giftet seg med Johanne Andrea Flor 14 Nov 1786, Roros, Sor-Trondelag, Norway. Johanne (datter av Henning Henriksen Floer og Anne Malene Normann) ble født 17 Mar 1763 , Røros, Røros, Sør - Trøndelag, Norge; døde 22 Okt 1815, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Fridrichsen. Anders (sønn av Christian Fridrichsen og Birghite Nedenes) ble født cirka 1757; døde cirka 1823. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ellen giftet seg med Andreas Fridrichsen cirka 1781. Andreas ble født cirka 1757 , Mandal, Mandal, Vest - Agder, Norge; døde cirka 1823, Søgne Prestegård, Søgne, Vest - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Karen Daae Tuchen. Karen (datter av Christian Fredrik Tuchsen og Margrethe Marie Poulsdtr. Rye) ble født 26 Jun 1767 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 30 Jul 1835. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Major

{geni:about_me} Major ved avskjed 1812.

Foreldre: Johan Jacob Fasting og Christiane Sophie Spideberg.

Kilder:

-Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862 (side 4).

Familie/Ektefelle/partner: Anne Catharine Christiansdtr Tuchsen. Anne (datter av Christian Fredrik Tuchsen og Margrethe Marie Poulsdtr. Rye) ble født 27 Apr 1765 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norway; døde 3 Jul 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Person Source

Hedevig giftet seg med Bernt Magnusen Mosse 31 Mai 1790, Finnås, Bømlo, Hordaland, Norge. Bernt ble født cirka 1743 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 23 Sep 1743 , Korskirken, Bergen; døde cirka 1810, Folderøy; ble begravet 22 Jul 1810. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mette Ottesen. Mette ble født cirka 1778 , Høyland, Rogaland, Norge; døde cirka 1856, Tvedestrand, Aust-Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lagmann i Skien

Eiler giftet seg med Andrea Aasille Dedekam cirka 1772. Andrea ble født cirka 1752 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1793. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johan Christian Falbe cirka 1761. Johan ble født 5 Nov 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Hans Muusmann cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Rundt 1770/1790 importerte Eiler Hornemann kveg fra Irland og Nederland . Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902. Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.

Eilert giftet seg med Christiane Ludvikka (Ludmila) Høyer 13 Jul 1774, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Christiane (datter av Marcus Nissen Høyer og Bodil Abigael Abigael Lindgaard) ble født cirka 1751 , Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; døde 30 Des 1830, Austrått, Ørland, Sør - Trøndelag, Norge; ble begravet 13 Jan 1831, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eiler giftet seg med Christiane Ludvikka Høyer 13 Jul 1800, Trondheim, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Christiane ble født cirka 1750 , Ørlandet; døde 30 Des 1830, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland, ugift, underholdes av familien

Notater:

{geni:about_me} Han giftet seg 1. med Mette Christiane Høyer Westermann, f.1746, d.10.12.1795. Hun var enke efter
Christian Schnitler, d.1773, res.kap. Vor Frue Kirke Trondheim. Hennes datter fra 1. ekteskap, Mette Christina Høyer Schnitler, f. 1768, d.10. 4.1845, Ramlo i Holtålen, g. 11. 8.1788 m. sogneprest Peder Tønder Feldtmann, f.19.3.1743, d.25.12.1818, Moen i Holtålen.

Med Mette Christiane Høyer Westermann hadde han sønnen Christian Schnitler Holtermann,
f.30. 6.1774, d. 1808 paa Uthaug bruk, Ørlandet som Løytnant.

Anthon Ulrich Holtermann giftet seg 2. 1802 med Sophie Hersleb Krog, f.1783, Melhus, d.1867.
Ft. 1801.; Bor på Hoøen, Ørland. Enkemann

"Capitaine, driver gaardsbrug"

Anton giftet seg med Mette Christiane Høier Westermann 2 Jun 1774. Mette ble født cirka 1745 , Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge; døde 10 Des 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anton giftet seg med Sophie Hersleb Krog cirka 1801. Sophie ble født 31 Okt 1783 , Binde; døde 19 Des 1867, Christiania, Akershus, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: C. Holtermann. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} 6 barn (født 1844-1849).



Kaptein.

Marcus giftet seg med Janniche Georgine Tyrholm 30 Okt 1799. Janniche ble født 18 Feb 1770; døde 24 Okt 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Hans Knagenhjelm Heiberg 24 Aug 1781. Hans (sønn av Jesper Rachløw von der Lippe Heiberg og Ingeborg Marie Knagenhjelm) ble født 17 Jul 1754 , Sogn og Fjordane, Norge; døde 25 Aug 1809, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med Hans Knagenhjelm Daae 23 Apr 1799. Hans (sønn av Gerhard Daae og Catharina Elisabeth Knagenhjelm) ble født 17 Sep 1764; døde 4 Des 1821. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Datter av Edward Hagerup og Ingeborg Benedica Janson, giftet seg med Adam den 12 Feb 1835 i Domkirken, Bergen. (Christiane Margarete Hagerup ble født den 8 Des 1812 i Bergen og ble døpt den 17 Jan 1813 i Domkirken, Bergen.)

Christiane giftet seg med Adam Walther Müller 12 Apr 1835, Bergen, Hordaland, Norge. Adam ble født 22 Feb 1791; døde 12 Aug 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pianist, klaverlærer og sanger

{geni:about_me} Kilde: http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00022.html

http://nermo.org/slekt/d0022/g0000030.html

www.haslundhaslund.dk/StammbaumHaslund26082007.ppt

Gesine giftet seg med Alexander Grieg cirka 1837. Alexander ble født 1 Jul 1806 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 18 Jul 1806 , Nykirken; døde 13 Sep 1875, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Louise Adeline Werligh Falck. Louise ble født 23 Des 1813 , Tranekær, Region of Southern Denmark, Denmark; døde 11 Sep 1907, Bergen, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Jens Munthe Johansen Bull cirka 1854, Bergen, Hordaland, Norway. Jens (sønn av Johan Storm Bull og Anna Dorothea Borse Geelmuyden) ble født 23 Mai 1815 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 3 Feb 1905, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Susanna giftet seg med Nils Olsen Hartz 27 Nov 1795, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. Nils ble født cirka 1768; døde cirka 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders jonsen Lemundal Gjølmeslie. Anders ble født cirka 1736; døde 26 Jun 1829. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Engebrekt Mørmoen Pedersen Strand. Engebrekt ble født cirka 1773. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margreta Hansdatter Strandstuen. Margreta ble født , Sætre, Hurum, Buskerud, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hans giftet seg med Alethe Marie Dass cirka 1812. Alethe (datter av Ingeborg Anna Juel Bernhoft) ble født cirka 1790 , Øvre Strand, Nesna, , Nordland, Norway; ble døpt 29 Aug 1790 , Nesna Kirke, Nesna, Hemnes, Nordland, Norge; døde cirka 1874. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Tollkasserer i Molde, Tollkasserer, Molde Norway

Christopher giftet seg med Louise Fredrikke Fredriksen 22 Okt 1824, Christiania, Norge. Louise ble født 22 Mar 1804 , Christiania, Norge; døde 23 Jun 1867, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Dorothea Borelly. Anna ble født cirka 1785 , Arendal, Arendal, Aust-Agder, Norway; døde cirka 1869, Lillesand, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Anne Dorthea Borrelly 31 Mar 1810, Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge. Anne ble født 8 Feb 1785 , Arendal, Arendal, Aust - Agder, Norge; døde cirka 1869, Lillesand, Lillesand, Aust - Agder, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Oberstløytnant

{geni:about_me} Kaptein og Kompanisjef.

Kilder:

-Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862.

Johan giftet seg med Kristiane Elise Teilmann cirka 1827. Kristiane (datter av Christian Finchenhof Teilmann og Anne Dorthea Rødder) ble født 16 Sep 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Sogneprest til Jølster.

Kilder:

-Stamtavle over den norske Familie Daae med Desecendenter.

- Johan F. Lampe: Stamtavle over den norske Familie Daae med Desendenter, 1862.

Michael giftet seg med Kristiane Thorbjør Bøgh cirka 1836. Kristiane ble født 27 Okt 1811; døde cirka 1862. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift med Knut M. Hegranes, Førde.

Notater:

{geni:occupation} Jordmor

Ho var og jordmor. Budde paX Gamlestølen og brukte navnet 'Folgerøen'.
Faddere : Prost Hertzberg og Dorthe Catrine og Mariane Hertzberg. D øde
som kaXrkone paX Gamlestølen.

Person Source

Bolette giftet seg med 19 Okt 1817. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med 30 Des 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cathrine giftet seg med cirka 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} 1808 - han overtok Austrått. Assessor. I Ove Bjelke Holtermanns (1782-1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset.

Ove giftet seg med 1 Jul 1807. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Louise giftet seg med 8 Des 1808, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med 23 Sep 1812, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med 30 Sep 1818. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Jørgen Andreas Hagerup 19 Aug 1817, Trondheim, Trondheim, Sør Trøndelag, Norge. Jørgen (sønn av Nikolai Hagerup og Levichen Brandt) ble født 20 Des 1772 , Øya, Lille Elvdalen, Alvdal, Hedmark, Norge; døde cirka 1828. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Cort giftet seg med 21 Nov 1822. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med 19 Sep 1817, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 6 barn.

{geni:about_me} 1830, Bosatt i Stadsbygd, Rissa, senere i Ørskog, Møre og Romsdal(1840-).

Anna giftet seg med 25 Mai 1828, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest Oppdal.

Peter giftet seg med 20 Jul 1829, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} residerende kapellan i Vår Frue kirke, Trondheim

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 11 barn?, 11 barn.

Familie/Ektefelle/partner: Christian Frederik Michaelsen Fleischer. Christian (sønn av Michael Fleischer og Catharina Wilhelmine Castberg) ble født 5 Sep 1781 , Loftesnes; døde 25 Jul 1848, Prestegården. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lensmann, Lensmann i Luster.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Catharina Dorothea Liljedahl. Catharina ble født cirka 1811 , Vik,Sogn; døde cirka 1881, Oslo, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christine giftet seg med Abraham Normann 30 Jan 1843. Abraham (sønn av Peter Johan Normann og Anna Catharina Grip) ble født 7 Des 1804; døde 15 Mar 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Abraham Normann cirka Sep 1833. Abraham (sønn av Peter Johan Normann og Anna Catharina Grip) ble født 7 Des 1804; døde 15 Mar 1875. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Melchior giftet seg med Karen Daae 14 Apr 1864. Karen (datter av Gerhard Heiberg Daae og Christiane Sofie Sophie Fasting) ble født 14 Feb 1828; døde 2 Mar 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Melchior giftet seg med Aadel Christie Fritzner Daae 11 Sep 1856, Bergen. Aadel (datter av I. Daae og E. Fritzner) ble født 26 Jun 1822 , Fana, Hordaland; døde 2 Apr 1859, Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med 8 Mai 1862, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingeborg giftet seg med Richard Ferdinand Mowinckel 2 Des 1897. Richard ble født 18 Mai 1832 , Bergen, Hordaland, Norway; ble døpt 17 Jun 1832 , Domkirken. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilde: http://victor.sinside.net/alle/fam02867.htm

John giftet seg med 1 Aug 1867. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Composer, Norsk nasjonalromantisk komponist.

{geni:about_me} *[http://www.youtube.com/watch?v=Yb6-iwuSOLQ Solveis sang]
*[http://www.youtube.com/watch?v=qAMLCDnCLzs 'Peer Gynt' Suite No. 1, Op. 46 - 'Morning']
*[http://www.youtube.com/watch?v=xrIYT-MrVaI&feature=related In the Hall of the Mountain King from "Peer Gynt"]
*[http://www.youtube.com/watch?v=NF0WaXEf0xM Grieg Piano Concerto, 1st Movement, Pawel Mazurkiewicz]

http://snl.no/.nbl_biografi/Edvard_Grieg/utdypning

[http://en.wikipedia.org/wiki/Edvard_Grieg '''Edvard Hagerup Grieg'''] (15 June 1843 X 4 September 1907) was a Norwegian composer and pianist. He is best known for his Piano Concerto in A minor, for his incidental music to HenrikIbsen's play Peer Gynt (which includes Morning Mood and In the Hall of the Mountain King), and for his collection of piano miniatures Lyric Pieces. (for additional English info see at the bottom of the page).

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Edvard Grieg, Edvard Hagerup Grieg, født 15. juni 1843, fødested Bergen, død 4. september 1907, dødssted Bergen. Komponist. Foreldre: Kjøpmann, visekonsul Alexander Grieg (1806X75) og musikkpedagog Gesine Judithe Hagerup (1814X75). Gift 11.6.1867 med sin kusine Nina Hagerup (1845X1935; se Nina Grieg). Dattersønn av Edvard Hagerup (1781X1853); fetter av Edvard Hagerup Bull (1855X1938) og Schak August Steenberg Bull (1858X1956; se NBL1, bd. 2); tremenning av Joachim Grieg (1849X1932) og John Grieg (1856X1905).

Edvard Grieg var den første norske komponist som førte Norge inn på det musikalske verdenskartet. Konsertsalene ble overfylt når han gav sine konserter, og han fikk med sine lyriske stykker som ingen andre komponister i samtiden innpass i hjemmene verden over.

For Rikard Nordraak X og for Ole Bull før ham X var det en kongstanke at hjørnestenen i en selvstendig norsk tonekunst måtte være vår folkemusikk, ikke i form av direkte etterligning, men i en utnyttelse av nasjonale stiltrekk som måtte integreres i den enkelte kunstners individualitet. Grieg, med sin sterke forankring i romantikken, ønsket å videreføre disse ideene. Etter Nordraaks bortgang besøkte han i mai 1866 dennes gravsted i Berlin og skrev til Rikards far i Christiania: XVi haabede Begge at kunne virke sammen til Fremme for vor nationale Kunst; da dette ikke blev os forundt, har jeg blot trofast at holde det Løfte, jeg gav ham, at hans Sag skulde være min Sag, hans Maal mit. [...] Hvad han vilde, var endnu for nyt, til at kunne fæste Rod i Folket, men der kommer en Tid, da den nationale Bevidsthed vil blive klarere, Trangen til at hævde den større, og hver og en, der i sit Kald har virket for den, hans Navn vil staa skrevet med uudslettelige Træk i vor Historie. Og blandt disse vil, saavist som Kunsten har dyb national Betydning, nævnes som en af de Første: Rikard Nordraak!X

Grieg var en av de store nasjonalromantikere, men han var langt fra ensporet. Nasjonalsinnet var han i høyeste grad, men sjåvinisme hatet han som pesten. Det nasjonale måtte etter hans mening gå hånd i hånd med det universelle ogderved gå opp i en høyere enhet. Først når det skjedde, følte han at han skapte ekte kunst. Da var han individualisten som strebet mot den Xvidere HorisontX, slik han en gang skrev til Bjørnstjerne Bjørnson. Når man hører Griegs musikk, sier mange: XDette er typisk norsk!X Riktigere ville det være å si: XDette er typisk griegsk!X

Slektsnavnet Grieg har sitt opphav i Skottland. Den vanlige stavemåten er her Greig, som er avledet av MacGregor, en kjent klan. På farssiden kan vi følge Edvards aner tilbake til tippoldefaren John Greig, som var forpakter på engård i Cairnbulg, en liten kystby ca. 9 mil nord for Aberdeen. Omkring 1770 reiste Johns sønn Alexander til Bergen og bosatte seg der. Han opparbeidet et handelsfirma som eksporterte fisk og hummer til Storbritannia, en lønnsom virksomhet som skulle gå i arv fra far til sønn i flere generasjoner. Da Alexander 1779 fikk norsk statsborgerskap, endret han stavemåten av navnet til Grieg. Sønnen John, som ble britisk konsul 1803, giftet seg med Maren Regine Haslund, datter av fiolinisten Nils Haslund fra Ålborg, som i 15 år var orkesterleder i Musikselskabet Harmonien i Bergen. Deres sønn Alexander ble far til Edvard.

Edvards mor var Gesine Judithe Hagerup, datter av stiftamtmann Edvard Hagerup og Ingeborg Benedicte Janson. Gesine, som i ungdommen hadde studert sang, klaver og musikkteori i Hamburg, kom tidlig til å spille en viktig rolle i det bergenske musikkliv. Hun var høyt verdsatt både som pedagog og akkompagnatør. Edvards kusine, Nina Hagerup X hans senere kone X var datter av Gesines bror Herman Hagerup og den danske skuespillerinnen Adeline Falck Werligh.

Edvard ble født 15. juni 1843 i Strandgaten 152 i Bergen, et hvitmalt hus like ovenfor Vågen. I et selvbiografisk essay om sine barne- og ungdomsår, Min første Succes, forteller han at han som femåring opplevde tonenes magiske tiltrekningskraft: XHvorfor ikke begynde med at mindes den forunderlig mystiske Tilfredsstillelse ved at strække Armene op mod Klaveret og finde frem X ikke en Melodi. Langtfra! Nej, det måtte være en Harmoni. Først en Terts, så en Treklang, så en Firklang. Og endelig begge Hænderne tilhjælp til X o Jubel! X en Femklang, Noneakkorden. Da jeg havde fundet denne ud, kjendte min Henrykkelse ingen Grændser. Det var en Succes! Ingen senere har kunnet beruse mig som denne.X

Seks år gammel fikk han pianoundervisning av moren. Han kom til å hate livløse skalaer og etyder, og istedenfor Xdet tekniske Djævelskab [X] dovnede jeg Tiden væk i Drømmerier på KlaveretX.

Sommeren 1858 kom den sagnomsuste fiolinmesteren Ole Bull, en bror av Edvards inngiftede onkel Jens M. Bull, overraskende på besøk til Grieg-familiens sommerhus på Landås: XJeg måtte til Klaveret. Jeg begriber ikke, hvad Ole Bullkunde finde i mine naive Barnetoner. Men han blev alvorlig og talte sagte med mine Forældre. Hvad her ble forhandlet, har ikke været til min Ugunst. Thi plutselig kom Ole Bull hen til mig, rystede mig på sin ejendommelige Måde ogsagde: 'Du skal til Leipzig og blive Kunstner!'X Så skjedde tingene raskt, for ifølge protokollen for Tanks skole ble Edvard Xanmeldt d. 31te August til Udtrædelse, forat uddanne sig til MusicusX.

6. oktober 1858 ble Edvard tatt opp som elev ved musikkonservatoriet i Leipzig, som var grunnlagt 1843 med Felix Mendelssohn som direktør og Robert Schumann som lærer i komposisjon og klaver. Han kom med i et årskull på 45 elever, deriblant skandinaver, briter, russere og amerikanere. Våren 1860 ble han angrepet av tuberkulose, som ødela den ene lungen og gav ham en skrantende helse for resten av livet. Sykdommen var så alvorlig at moren kom til Leipzig for å hente ham hjem til Bergen. Ikke desto mindre reiste han samme høst X mot legens råd X tilbake til konservatoriet, denne gang i følge med broren John, som i to år skulle utdanne seg som cellist.

Selv om Grieg senere snakket om Xdet fordømte Leipzig-konservatorietX, er det ikke tvil om at han fant seg vel til rette i byen. Særlig viktig var orkesterkonsertene i Gewandhaus, der konservatoriestudentene hadde gratis adgang til generalprøvene. For første gang fikk han dessuten oppleve operaer i fremragende utførelse, bl.a. Richard Wagners Tannhäuser, som han så 14 ganger!

Griegs ideal var Robert Schumann, og en av hans største opplevelser ble Clara Schumanns tolkning av sin manns klaverkonsert: XHvert Tempo står uudslettelig præget i min Sjæl,X skrev han i sin dagbok et halvt århundre senere. XSådanne Ungdomsindtryk lyver ikke. Hjernen er blød som Voks til at tage imod, og Påtrykket står for Livet.X

Komposisjonslærerne ønsket fremfor alt å gi elevene en grundig skolering i tradisjonell harmonilære og kontrapunkt. Edvard studerte disse fagene med Robert Papperitz, Ernst Friedrich Richter og Moritz Hauptmann, og senere fri komposisjon med Carl Reinecke. Han tok sin avgangseksamen våren 1862 med godt resultat.

I Leipzig-tiden skrev Grieg en rekke småting: øvelsesarbeider for teorilærerne, noen romanser og en hel del klaverstykker. Allerede det første året prøvde han ut sine nyervervede kunnskaper i harmonilære i 23 kleine Klavierstücke, som viser et sikkert pianistisk håndlag, med Schumanns karakterstykker som forbilder. Fra april 1860 stammer tre større klaverstykker, tilegnet en jevnaldrende svensk venninne, Therese Berg fra Karlshamn. I denne sørsvenske byengav han for øvrig i august 1861 sin første offentlige konsert, med verker av Mendelssohn, Moscheles og Schumann.

Ved sin avgangseksamen spilte Grieg Drei Phantasiestücke, som gjorde Xformidabel LykkeX. Sammen med et fjerde stykke ble de året etter utgitt av C. F. Peters Musikverlag i Leipzig som Vier Stücke für das Pianoforte, opus 1. Samtidig ble hans første romansesamling, Vier Lieder für Altstimme und Pianoforte, opus 2, som også ble til i det siste året ved konservatoriet, utgitt på samme forlag.

Våren 1862 var Grieg tilbake i hjembyen og gav med stor suksess sin første konsert i Norge. Om sommeren tok foreldrene ham og broren John med på en reise til London og Paris.

Et nytt, langvarig studieopphold i utlandet kunne faren ikke bekoste, og Edvard søkte derfor Stortinget om et stipendium. Søknaden ble avslått, så han måtte slå seg til ro i hjembyen et års tid til. Men bergensmiljøet ble for trangt, og med et lån fra faren drog han i april 1863 til København. XNordens metropolX med rundt 200 000 innbyggere hadde et rikt musikkmiljø. Grieg trivdes snart og gikk i gang med komposisjonsarbeid, men nå i en mer XnordiskX retning. I Poetiske tonebilder, opus 3 for klaver, er han på vei bort fra det tyske og frem mot en mer folkelig stil med små innslag av nasjonale elementer. For første gang møter vi blant annet en markant bruk av en melodisk vending som særlig er blitt assosiert med Grieg, griegmotivet. Denne vendingen, som opptrer hyppig i norsk folkemusikk, forekommer i to former, enten som fallende liten sekund og stor ters, eller fallende stor sekund og liten ters. Samtidig med de poetiske tonebildene laget han en ny samling tyske sanger, tilegnet Nina Hagerup og utgitt som Sechs Gedichte, opus 4.

Sommeren 1863 ble Grieg kjent med komponisten og dirigenten Niels W. Gade, som var den ledende skikkelsen i dansk musikkliv. Gade utfordret ham til å skrive en symfoni, og Grieg tok utfordringen på sparket. I løpet av to uker varførste sats ferdig, men så forsvant inspirasjonen for en tid, og sluttdateringen i Symfoni i c-moll ble først satt 2. mai 1864. De tre siste satsene ble urfremført i Tivoli 4. juni samme år, og 1865 og 1867 fulgte deloppførelser i Bergen, København og Christiania. I oktober 1867 ble Grieg imidlertid kjent med Johan Svendsens første symfoni, og dennes Xsprudlende genialitet, den kjekkeste nasjonale tone og en i sannhet glimrende måte å behandle orkesteret påX gjorde et så sterkt inntrykk på ham at han kom til å legge bort sin egen. Et par år senere gav han partituret følgende påskrift : XMå aldrig opføres! E.G.X

Likevel utgav han 1869 de to midtsatsene, ikke i partitur, men i et arrangement for firhendig klaver med tittelen To symfoniske stykker, opus 14. 1883 skrev han til sin Leipzig-forlegger at symfonien tilhørte Xen lengst svunnen Schumann-periodeX i hans liv. Symfonien, som er hans første orkesterarbeid, viser tydelige forbilder hos Beethoven, Schumann og Gade, men den er like fullt et selvstendig arbeid. Den er fylt av liv og entusiasme og dokumenterer en solid beherskelse av teknikk og form. I tillegg kommer en fantasirik utnyttelse av orkesteret, med en mettet, men ikke overlesset klang.

På grunn av Griegs påskrift i partituret kom symfonien til å sove en tornerosesøvn i mer enn hundre år. 1980 ble imidlertid en fotokopi av partituret brakt til Russland. Der følte man seg ikke bundet av pietetshensyn, og symfonien ble fremført av Moskva Statsradioorkester. Denne XpiratoppførelsenX vakte bestyrtelse i Norge og resulterte i at styret for Bergen offentlige bibliotek, som testamentarisk var blitt overlatt alle Griegs manuskripter, gav tillatelse til en offisiell nypremiere ved Festspillene i Bergen 30. mai 1981 med Musikselskabet Harmoniens orkester under Karsten Andersens ledelse. Via fjernsyn og radio fikk millioner av seere og lyttere være vitne til begivenheten. Noen år senere ble symfonien trykt, ledende orkestre verden over har fremført den, og flere innspillinger har vært gjort.

Sommeren 1864 tilbrakte Grieg i Bergen. Her ble han for alvor kjent med Ole Bull, som han besøkte i hans hjem i Valestrand. Bull satte ham i forbindelse med noen vidgjetne vestlandske spelemenn, og deres hardingfeleslåtter gjordeet sterkt inntrykk på den unge komponisten.

Høsten samme år gjorde Grieg for alvor sine hoser grønne hos kusinen Nina Hagerup, og forelskelsen inspirerte ham til stordåd. En vakrere forlovelsespresang julen 1864 enn Hjertets Melodier, opus 5, til tekster av H. C. Andersen,kan neppe tenkes. Høydepunktet er den uforlignelige XJeg elsker DigX, en av musikklitteraturens mest skattede kjærlighetssanger.

Vinteren 1864X65 stiftet Rikard Nordraak og Grieg sammen med sine danske venner Louis Hornbeck, Chr. F. Emil Horneman og Gottfred Matthison-Hansen musikkselskapet XEuterpeX, et navn lånt fra en tilsvarende institusjon i Leipzig. Denne XNy MusikkX-foreningen skulle være et forum for ung nordisk tonekunst, som hadde vanskelig for å vinne innpass i Københavns konservative musikkforening. Ved Euterpes første konsert i mars 1865 fikk Nordraak oppført noen av sine verker, og ved den andre var Grieg i ilden med de to midtsatsene av sin c-moll-symfoni.

Denne våren kom Nordraak til å bety meget for Grieg. Nordraak hadde tidlig satt seg det mål å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn, og hans nasjonale holdning og dynamiske og målbevisste personlighet inspirerte Grieg. Grieg skriver senere om dette, at etter at Nordraak hadde spilt og sunget noen av sine sanger Xfaldt der som en Tåge fra mine Øjne og jeg vidste, hvad jeg vilde. Det var ikke just det, som Nordraak vilde, men jeg tror at Vejen tilmig gik igjennem ham.X

Det første klingende resultatet ble Humoresker for klaver, opus 6. Tonespråket i dette pionerarbeidet ble et stilideal som Grieg på mange måter kom til å holde fast ved livet igjennom. De fire humoreskene ble tilegnet Nordraak, som da han hørte nr. 2, utbrøt: XJa, det er som jeg selv skulle ha skrevet det!X Stykkene er fylt av sprudlende ideer av egenartet friskhet med dype røtter i norsk tonefølelse, men uten å være direkte lån fra folkemusikken. Det første og siste stykket har springar-, det tredje hallingkarakter. Det andre er en menuett av en særpreget støpning; åpningsmotivet har paralleller i to folketoner fra Lindemans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier, XAlle mann hadde fotaX og XGrisenX.

Etter humoreskene skrev Grieg i løpet av noen få uker Klaversonate i e-moll, opus 7, som er et forbausende modent verk, ikke minst den helstøpte tredjesatsen. Sonaten er klaverteknisk briljant utformet, med en stil som peker fremmot a-moll-konserten tre år senere.

Grieg komponerte i årenes løp tre fiolinsonater: F-dur, opus 8 (1865), G-dur, opus 13 (1867) og c-moll, opus 45 (1886X87). I et brev til Bjørnson 16. januar 1900 omtalte han dem slik: XDisse 3 Værker hører til mine bedste og repræsenterer Perioder i min Udvikling, den første, naive, rig på Forbilleder, den anden, nationale og den tredie med den videre Horisont.X Franz Liszt skrev 1868 til Grieg om F-dur-sonaten: XDen vitner om et sterkt komposisjonstalentog viser en gjennomtenkt, oppfinnsom og utmerket stoffbehandling, et talent som bare trenger å følge sin naturlige bane for å nå et høyt nivå.X Nytt i sonatesammenheng var at Grieg her for første gang brakte inn et umiskjennelig hardingfele-element i midtdelen av annen sats, der fela imiteres både i klaver- og fiolinstemmen i form av en springar.

Etter den hektiske arbeidsperioden i Danmark 1865 ønsket Grieg å hente ny inspirasjon ved en tur til Italia. På vei sørover drog han via Leipzig, der han for første gang traff Johan Svendsen, som da var elev ved konservatoriet. Et livslangt vennskap ble grunnlagt.

Under Italia-oppholdet førte Grieg dagbok og fortalte på en levende måte om sine opplevelser av natur, folkeliv, kunst og konserter. Han var en flittig gjest i Den Skandinaviske Forening i Roma, der han ble kjent med Henrik Ibsen. Komposisjoner ble det få av i Italia. Dagboken forteller bare om fire verker som ble til våren 1866: to romanser, en klaverversjon av ouverturen I Høst, samt Sørgemarsch over Rikard Nordraak for klaver, som ble skrevet da Grieg fikk melding om Nordraaks bortgang i Berlin 20. mars.

Grieg avsluttet Italia-oppholdet i april 1866. Fra Nordraaks gravsted i Berlin tok han med et eikeblad, som han la inn i et langt brev til Nordraaks far. Noen måneder før han døde, oppsøkte han Nordraaks gravsted enda en gang. Dagboken for 13. april 1907 forteller: XJeg lagde en Laurbærkrans ved hans herlige Bauta, og tænkte mit derved. 41 År er der gået, siden jeg stod ved denne Grav, det vil sige: Mit Liv. Det var som jeg stod et Øjeblik Ansigt til Ansigt med Alt, jeg har oplevet X og da først og fremst Nordraaktiden, den herlige!X

Etter noen måneder i Bergen kom Grieg i begynnelsen av oktober 1866 til Christiania, der han gav en introduksjonskonsert med egne verker samt romanser av Kjerulf og Nordraak. Det første året ledet han orkesteret i Det philharmoniske Selskab, og sammen med Otto Winter-Hjelm startet han et musikkakademi. Oppslutningen om dette ble ikke som forventet, og da han et par år senere drog til utlandet, opphørte akademiet.

11. juni 1867 giftet Grieg seg i Johanneskirken i København med Nina Hagerup, og de nygifte drog umiddelbart deretter til Christiania, der de satte bo.

Utpå høsten la han siste hånd på et album med lette klaverstykker med tittelen Lyriske Smaastykker, opus 12. I disse satte han på en forbilledlig måte standarden for denne sjangeren. Utgangspunktet var et ønske om å lage musikk for de tusen hjem og for undervisningsbruk. Dette første heftet ble innledningen til en serie på 10 hefter med lyriske stykker, til sammen 66. De så dagens lys med ujevne mellomrom frem til det tiende heftet 1901. I Peters-forlageti Leipzig fikk de lyriske stykkene kjælenavnet XSemmelnX X hveteboller X og ble enorme salgssuksesser. Flere av stykkene er enkle både i karakter og vanskelighetsgrad, og også barn kan mestre en rekke av dem. Det var den tids samtidsmusikk, men med anslående melodier, ofte av egenartet skjønnhet, spenstige rytmer og uvante harmonier krydret med eggende dissonanser. Det var en norsk, men enda mer en griegsk toneverden som på denne måten erobret de store masser. Mange har trodd at Grieg benyttet norsk folkemusikk i de lyriske stykkene. Det gjorde han ikke, men han imiterte folketoner, særlig slåttemusikk, noe som også fremgår av titler som gangar, halling og springar.

Fiolinsonate nr. 2, opus 13 i G-dur, som også ble til 1867, viser en like stor melodisk idérikdom som F-dur-sonaten, men formen er fastere. Elementer fra norsk folkemusikk gjennomsyrer begge yttersatsene, og enda mer enn tidligere gjør Grieg nå bruk av springarrytmer i et kammermusikkverk. Det er som om han ønsker å poengtere at folkemusikalske trekk også kan anvendes som bærekraftige ledd i en sonatesatsform, altså ikke bare som enkeltstående, koloristiske innslag, men som betydningsfulle byggesteiner. Det var derfor med god grunn han beskrev denne sonaten som et XnasjonaltX verk.

10. april 1868 fødte Nina datteren Alexandra. Kanskje var det denne lykkelige begivenhet som inspirerte Grieg til en liten musikalsk perle, romansen Margretes vuggesang fra Kongsemnerne, hans første tonesetting av en Ibsen-tekst.

Feriene var for Grieg den beste X og ikke sjelden den eneste X tid for konsentrert komposisjonsvirksomhet. Etter at konsertsesongen var over, drog han derfor i juni 1868 til Danmark. Han slo seg ned i den idylliske landsbyen Søllerød på Sjælland, mens Nina og lille Alexandra holdt hus hos Ninas foreldre. I Søllerød ble Klaverkonsert i a-moll, opus 16, skapt. Finpussen på instrumentasjonen ble foretatt den følgende vinteren i Christiania, og urfremførelsenfant sted i København 3. april 1869. Den norske pianisten Edmund Neupert var solist, og sjefdirigenten ved Det kgl. Teater, Holger Simon Paulli, ledet orkesteret. Suksessen var enorm, og Neupert skrev begeistret hjem til Grieg: XI Lørdags tonet Deres guddommelige Concert gjennem Casinos store Sal. Den Triumph jeg feiret, var isandhed storartet. Allerede efter Cadenzen i 1ste Del brast Publikum i en sand Storm.X Matthison-Hansen kalte verket Xdet stoltesteStykkeX han noen gang hadde hørt, og Horneman talte om den Xpragtfulde og geniale ConcertX.

Grieg hadde trolig Schumanns klaverkonsert som forbilde, spesielt for førstesatsens vedkommende. Man må imidlertid ikke overbetone dette, for Griegs konsert fremstår som et helt selvstendig verk. I ettertid er den ved siden av Peer Gynt-musikken blitt den komposisjon som har brakt hans navn videst ut, og den har i alle år levd sitt eget liv i kraft av sine iboende kvaliteter. Innledningstaktene med de praktfulle klaverkaskadene er blitt et griegsk visittkort som hele den musikalske verden kjenner. Verket har en rikt fasettert form, en fascinerende melodikk, en variert rytmikk, finslepet harmonikk, en briljant instrumentasjon og et virkningsfullt soloparti som forener elegant virtuositet med skjønn lyrikk. I tillegg kommer en nasjonal koloritt, som faktisk gjennomsyrer hele verket, men som tydeligst kommer til uttrykk i siste sats. A-moll-konserten har gjennom årene vært en av musikklitteraturens oftest spilte klaverkonserter.

Sommeren 1869 tilbrakte Grieg i Bergen, men 21. mai ble familielivet revet brått opp da datteren Alexandra døde. Grieg fant en viss trøst i komposisjonsarbeid, og han gikk løs på en helt ny oppgave: å bearbeide norsk folkemusikk.Resultatet ble 25 norske folkeviser og danser, opus 17, for klaver. Med forbilder hos L. M. Lindeman og Kjerulf er dette verket hans første bidrag på et område som skulle bli en sentral del av hans virksomhet: å få frem den latente, klanglige rikdom som lå skjult i folketonene. I et brev til H. T. Finck beskrev han dette slik: XHarmonienes rike har alltid vært min drømmeverden, og forholdet mellom min egen harmoniske følemåte og den norske folketone har vært meg et mysterium. Jeg har oppdaget at våre folkemelodiers dunkle dybde skyldes deres rikdom på uante harmoniske muligheter.X På en nærmest uforklarlig måte har han i flere verker med folketonearrangementer formådd å lokke fremdenne klangrikdommen og integrert den i sitt eget tonespråk.

Takket være en attest fra Franz Liszt fikk Grieg 1869 et stipend på 400 spesidaler av departementet Xfor ved et Ophold i Udlandet at vinne Tid og Ro til skabende VirksomhedX. Et lengre opphold i Italia kulminerte i to samvær med Liszt i Roma 1870. Denne klavergiganten imponerte ham storlig ved å spille fiolinsonaten X både fiolinstemmen og klaverpartiet X og a-moll-konserten rett fra bladet.

Høsten 1871 var Grieg initiativtaker til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og da Johan Svendsen et år senere slo seg ned i den norske hovedstaden, fikk Grieg den beste støttespiller han kunne ønske seg i kampen for å heve det musikalske nivået. De utfylte hverandre på alle mulige måter. Musikforeningen ble etter hvert en krumtapp i hovedstadens musikkliv, og man kan faktisk følge linjen fra 1871 helt frem til Oslo-filharmonien i vår tid.

Grieg var livet igjennom dypt engasjert av lyrikk og hadde X i likhet med alle store sangkomponister X en spesiell evne til å gjenskape i toner poesiens sarteste nyanser. I det ovenfor nevnte brevet til Finck uttrykte han seg slik: XNår jeg skriver sanger, er det meg ikke om å gjøre å lage musikk, men i første rekke å la dikterens hemmeligste intensjoner få komme til uttrykk. Å la diktet tre frem, ja potensert, det skulle være min oppgave. Blir denne oppgaven løst, da er også musikken vellykket. Ellers ikke, selv om den i seg selv måtte være himmelsk skjønn.X Hans forbilder på sangens område var fremfor alt Schubert og Schumann. Men også en norsk komponist kom til å spille en avgjørende rolle: Halfdan Kjerulf. Man kan gjerne si at Kjerulf tråkket opp romansestien i Norge, mens Grieg utvidet den til en hel vei. Størsteparten av Griegs romanser er strofiske, det vil si at hver diktstrofe har samme melodi. Noen er i såkalt variert strofisk form, som innebærer at hver strofe får små variasjoner i melodi og akkompagnement. Ganske få er gjennomkomponert, med sammenhengende, selvstendig musikk for hele diktet. For Grieg står melodien i sentrum; den rolle han gir klaverakkompagnementet, ligger mer på Schuberts enn på Schumanns dristigere linje. Klaveret støtter opp under melodien, ofte med en rik klangutfoldelse, men har sjelden en helt selvstendig rolle i forhold til sangstemmen.

Grieg skrev i alt ca. 170 sanger. Av de norske bokmålsdikterne er Bjørnson representert med 15 dikt, Ibsen med 10, Vilhelm Krag med 5, Andreas Munch med 4, John Paulsen med 17 og Nordahl Rolfsen med 4. Av nynorskdikterne er Garborg representert med 14, Kristofer Janson med 2 og A. O. Vinje med 15. Blant danske diktere står H. C. Andersen med 15, Otto Benzon med 11 og Holger Drachmann med 14 i fremste rekke. Av tyske diktere tonesatte Grieg Adalbert von Chamisso 4 ganger, Heinrich Heine 7, Emanuel Geibel og Ludwig Uhland to ganger hver, samt Johann Wolfgang von Goethe én gang. Av engelske diktere har Grieg benyttet Rudyard Kipling én gang, men kun i norsk oversettelse. Det samme gjelder finnen Johan L. Runeberg. Én sang, Ave maris stella, er skrevet til latinsk tekst.

I begynnelsen av 1870-årene ble Grieg for alvor fengslet av Bjørnsons lyrikk og tonesatte fire dikt fra Fiskerjenten, opus 21. I XDet første MødeX skapte han en av sin tids vakreste kjærlighetssanger X et sidestykke til XJeg elsker DigX. Fra denne tiden stammer også to andre betydelige Bjørnson-sanger, XPrinsessenX og XFra Monte PincioX.

Sin første musikkdramatiske ferd foretok Grieg sammen med Bjørnson i Foran Sydens kloster, opus 20 fra 1871. Det er en kort, dramatisk scene for sopran- og altsolo, damekor og orkester til et utsnitt fra Bjørnsons diktverk Arnljot Gelline. Bjørnson likte musikken svært godt, og oppmuntret av dikterens entusiasme satte Grieg straks i gang med en større oppgave, å tonesette Bjørnsons Bergliot. Hans opprinnelige idé var å lage et fargerikt orkesterverk med deklamasjon, et melodrama, men i første omgang nøyde han seg med en klaverversjon, som ble liggende i 14 år før den høsten 1885 ble tatt frem igjen og instrumentert for stort symfoniorkester. Bjørnsons dikt er et skarpt meislet portrett av den høyreiste sagakvinnen Bergljot, Einar Tambarskjelves hustru. Dette eposet utfordret Griegs fantasi, ja, musikken virker nærmest avromantisert i retning av barsk realisme. I kraftige musikalske strøk maler komponisten et rystende bilde av sagaens dystre og strenge verden. Verkets høydepunkt er sørgemarsjen i slutningspartiet, der Bergljot i bitter resignasjon kjører bort med sin døde husbond og sønn: XKjør langsomt, thi vi kommer tidsnok hjem.X

Utpå nyåret 1872 satte Grieg i gang med å lage scenemusikk til Bjørnsons rykende ferske historiske drama Sigurd Jorsalfar. Etter en nokså tam premiere 10. april 1872 ble stykket likevel en publikumssuksess, og det skyldtes ikke minst Griegs toner. 20 år senere ble deler av musikken omarbeidet, og 1893 kom tre av orkestersatsene på trykk, Tre orkesterstykker fra XSigurd JorsalfarX, opus 56. Av disse utmerker marsjene XVed mannjevningenX og XHyldningsmarsjXseg, fremragende instrumentert som de er.

Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav Tryggvason ved hjemkomsten til Norge 995 planer om å bygge en kirke i Nidaros, og med dette som utgangspunkt laget Bjørnson sitt fengende dikt Landkjenning, beregnet for en tilstelning på Akershus festning 17. mai 1872 til inntekt for restaureringen av Nidarosdomen. 12. mai skrev han til Grieg: XJeg elsker denne sang! Jeg venter en stor tone!X Og en stor tone fikk han. Landkjenning er utvilsomt et av Griegs mest helstøpte korverker, ja, det kunne godt vært tenkt som en selvstendig scene i et større musikkdramatisk verk.

Teatermannen Bjørnson fikk blod på tann etter suksessene med Foran Sydens kloster, Bergliot, Sigurd Jorsalfar og Landkjenning, og han begynte å sysle med tanken om sammen med Grieg å lage en nasjonalopera om sagakongen Olav Tryggvason. Grieg sa entusiastisk ja til et nytt samarbeid, og utpå sommeren 1873 fikk han tilsendt tekst til tre scener. Overstrømmende av begeistring skrev han til Bjørnson: XTak for det Tilsendte. Der hviler en mageløs Mystik over det, og jeg glæder mig til at tage fat.X I løpet av et par måneder gjorde han i grove trekk ferdig musikken til disse scenene og ventet spent på å få mer stoff. Det kom imidlertid aldri noe mer, og Grieg skrev fortvilet så sent somi mai 1876: XGiv mig en Skitse af Handlingen i Olav Trygvason X men snart, ja straks. Herre Gud, mens jeg skriver dette vokser Længselen efter atter at tage fat til formelig Lidenskab.X Bjørnson var i mellomtiden gått i gang med å skrive samtidsdramaer, og drømmen om en norsk nasjonalopera forsvant. I 13 år var det ingen kontakt mellom de to vennene. Men da Grieg 1889 tok de gamle utkastene frem igjen og bearbeidet dem med sikte på en fremføring i Kristiania, skrev han hjertevarmt til sin gamle diktervenn og bad ham om å sette en strek over det som var skjedd. Bjørnsons svar kom nesten umiddelbart: XNår Du siger: 'strek over alt småt', så svarer jeg: 'strek skal være!'X Han tok turen fra Aulestad til Kristiania, ikke til selve premieren, men til gjentakelsen uken etter, og sammen med Grieg fikk han en ovasjonsmessig hyllest.

Olav Trygvason forble en torso, nærmest en bredt utspunnen opptakt til et omfangsrikt musikkdrama. Men selv i denne form er verket meget attraktivt, da Griegs musikkdramatiske talent flere ganger spruter gnister. Det som fremfor noe annet gir det reisning, er komponistens fantasirike utnyttelse av orkesterpaletten. Han boltrer seg med instrumentene i til dels røffe klangfarger, som får verkets mørke konturer til å tre klart frem.

Midt under det turbulente operasamarbeidet med Bjørnson kom det en dag i slutten av januar 1874 et brev til Grieg fra Henrik Ibsen i Dresden. Her spurte dikteren om Grieg ville påta seg å skrive musikk til en påtenkt scenisk fremførelse av Peer Gynt på Christiania Theater, og han gjorde samtidig utførlig rede for sine ideer om hvordan musikken kunne integreres i hans Xdramatiske DigtX. På bakgrunn av det inntrykk han hadde fått i Roma av Griegs kunstneriske innsikt og intellektuelle begavelse, var han overbevist om at nettopp han måtte være mannen å satse på. Grieg sendte straks et positivt svar, og både dikter og komponist var innstilt på at musikken skulle lages i løpet av vårenog sommeren 1874. Grieg kom først sensommers for alvor i gang med arbeidet, og oppgaven var vanskeligere og mer tidkrevende enn han hadde regnet med. I august skrev han til bergensvennen Frants Beyer: XDet er et forfærdelig umedgjørligt Æmne, enkelte Steder fraregnet, som f.Eks. der, hvor Solveig synger, det har jeg også Altsammen gjort. Og så har jeg gjort Noget til Dovregubbens Hall, som jeg bogstavelig ikke kan tåle at høre på, således klinger det af Kokager, af Norsk-norskhed og Sigselvnokhed! Men jeg venter mig at også Ironien skal kunne føles.X

Urfremførelsen på Christiania Theater fant sted 24. februar 1876. Pressen var samstemmig i sin ros, og publikum var henrykt, ikke minst over Griegs fargesprakende musikk. Stykket ble sesongens store sensasjon og gikk over scenen 36 ganger i løpet av våren. Først i november fikk Grieg se forestillingen. 15. januar 1877, mens stykket fortsatt stod på plakaten, brant det i Christiania Theater, og dekorasjonene til Peer Gynt, delvis malt av Frits Thaulow, samt alle kostymene, ble totalt ødelagt. Det skulle gå nesten 15 år før stykket igjen ble satt opp på en scene i den norske hovedstaden.

Grieg følte seg aldri ferdig med Peer Gynt-musikken, som fikk opusnummer 23. Foran hver nyinnstudering i hans levetid X København 1886 og Kristiania 1892 og 1902 X foretok han endringer. Ved disse oppsetningene ble det gjort tekstlige strykninger som medførte at enkelte musikkstykker falt ut, og dette resulterte i at han aldri fikk oppleve å høre Peer Gynt-musikken i sin helhet. Da Johan Halvorsen etter Griegs død 1907 redigerte orkesterpartituret for Peters-forlaget, skjedde det i en forkortet og omstokket form. Først 1988, mer enn hundre år etter at musikken ble skapt, ble samtlige 26 musikkstykker, slik de var tenkt fra Griegs side og med de endringer han i årenes løp foretok, trykt som bind 18 av Edvard Griegs samlede verker. Dette muliggjorde at man for første gang kunne høre Peer Gynt-musikken komplett, både i konsertversjon og CD-innspillinger.

Til konsertbruk laget Grieg to Peer Gynt-suiter, som ble hans følgesvenner på mange konsertturneer rundt om i Europa. Den første suiten, som ble utgitt som opus 46 1888, inneholder XMorgenstemningX, XÅses dødX, XAnitras dansX og XI Dovregubbens hallX. Suite nr. 2 ble utgitt fem år senere som opus 55 med følgende stykker: XBruderovet. Ingrids klageX, XArabisk dansX, XPeer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havetX, og XSolveigs sangX. Det kan være verd å nevne at Grieg selv anså XPeer Gynt og seterjenteneX fra annen akt som noe av det beste i hele Peer Gynt-musikken, og i XSolveigs vuggeviseX, det aller siste stykket, gir musikken Ibsens diktning nye dimensjoner. Ingen av disse stykkene kom med i suitene.

Februar 1874 fikk Grieg sammen med Svendsen en årlig komponistgasje fra Stortinget på 400 spesidaler (1600 kroner) X Xindtil anderledes af Stortinget bestemmesX. En slik sum kunne en familie godt leve av på den tiden.

Høsten 1875 døde Griegs foreldre. En komposisjon som gjenspeiler hans sinnsstemning på denne tiden er Ballade i g-moll, opus 24, et mektig variasjonsverk for klaver. Det er bygd over folkevisen XDen nordlandske bondestandX (XEg kan so mangen ein vakker song um fagre land uti verdaX) fra Valdres, hentet fra L. M. Lindemans samling. I balladen utfolder Grieg seg i senromantikkens klangverden. I de 14 variasjonene omformes folketonen med stor fantasikraft, og etter et voldsomt klimaks mot slutten toner balladen ut i samme stemningssfære som den begynte, stillferdig og vemodig.

Blant Ibsen-sangene, opus 25, må XEn svaneX fremheves. Ibsens gåtefulle dikt om den stumme svanen som først i døden får toner til å lyde, ble for Grieg et sinnbilde på hans egen situasjon: Bare gjennom kunsten overvinnes livets største trengsler.

Sommeren 1876 var Grieg i Bayreuth i Bayern ved åpningen av de første Wagner-festspillene, der Der Ring des Nibelungen ble fremført for første gang. I Bergensposten skrev han åtte omfangsrike reportasjer, som viser hans selvstendige vurdering av og evne til innlevelse i den wagnerske verden.

I slutten av juni 1877 slo Edvard og Nina Grieg seg ned på gården Øvre Børve i Ullensvang, med Sørfjorden like under og Folgefonnas vidstrakte isbreer høyt oppe på den andre siden av fjorden. Før vinteren flyttet de til Lofthus, der Brita og Hans Utne var vertsfolk på gjestgiveriet. Et stykke unna fikk Grieg bygd seg en liten arbeidshytte, som bondevittigheten kalte XKompostenX. Han trengte tid til refleksjon, og det fikk han i Hardanger, selv om han hadde mange vanskeligheter å stri med. 13. august 1877 skrev han til Matthison-Hansen i København: XDag for Dag bliver jeg mere utilfreds med mig selv. Intet af hvad jeg gjør, tilfredsstiller mig, og om jeg end synes, jeg har Tanker, så bliver der hverken Flugt eller Form, når jeg skrider til Udarbejdelse af noget Større. [X] Men det skal nu have en Ende. Jeg vil kjæmpe mig igjennem de store Former, det koste hvad det vil.X

I Hardanger skapte han et av sine viktigste og mest avanserte verker, Strykekvartett i g-moll, opus 27. Han hadde flere ideer han ville fremme gjennom denne kvartetten. Til Matthison-Hansen skrev han at den ikke var anlagt Xpå atbringe Smååndrigheder tiltorvs. Den stræber mod Bredde, Flugt, og fremfor Alt mod Klang for de Instrumenter, for hvilke den er skrevet.X Verkets klangrikdom er så intens at den til tider kan bringe tanken hen på et helt strykeorkester, og krasse virkemidler i instrumentbehandling og harmonikk peker frem mot stiltrekk i 1900-tallets musikk, slik det bl.a. manifesteres i Béla Bartóks kvartetter. Ja, man skal lete lenge etter en strykekvartett med samme uttrykkskraft mellom den sene Beethoven og den ungarske mester.

Et av de mest interessante trekkene i kvartetten er hvordan Grieg lar et kjernemotiv X et motto X få en så dominerende plass. Motivet er hentet fra Ibsen-sangen XSpillemændX, som igjen bygger på griegmotivet og løper gjennom heleverket, av og til litt skjult, men likevel til stede.

Et annet betydelig verk fra Hardanger-perioden er Album for mannssang, opus 30, som omfatter 12 glimrende arrangementer for mannskor, de fleste med barytonsolo X Xfrit efter norske FolkeviserX, hentet fra L. M. Lindemans Ældre ognyere norske Fjeldmelodier. Albumet spenner fra religiøse folketoner over lyriske kjærlighetssanger til bånsuller og humoristiske, løsslupne danse- og drikkeviser.

Helt for seg selv står Den Bergtekne, opus 32. Grieg hadde opprinnelig planer om å lage et stort verk for barytonsolo, kor og orkester over norsk folkevisestoff, men da han ikke fant den tekst han var på jakt etter, grep han fatti et miniatyrepos i M. B. Landstads Norske Folkeviser. Det dreier seg om en unggutt som er kommet på villstrå i skogen, og som etter å ha blitt forhekset av jutuldatteren aldri mer kan leve et normalt liv. Folkevisens 7 strofer, hver på fire linjer, er meislet ut i en enkel rondoform for barytonsolo, strykeorkester og to horn.

Våren 1880 slo Grieg seg ned i Bergen, der han samme høst ble kapellmester i Musikselskabet Harmonien, en stilling han hadde i to år. Tidlig under dette bergensoppholdet ble han for alvor innfanget av Vinjes nynorske poesi. Her møtte han et kunstnersinn som var beslektet med hans eget. Vinje hadde pekt på en vei som kunne hjelpe mennesker ut av personlige problemer: XDu på Ruinene må stå av Livet ditt, fyrst rigtig då du rett kan sjå ikring deg vidt.X Vinjes livsvisdom var kledd i den skjønneste poetiske drakt, med en sjelden rikdom på bilder hentet fra vårt hjemlands natur. Grieg ble fullstendig bergtatt av disse diktene, og flere av Vinje-sangene, opus 33, hører til romansekunstens mesterverker, ikke minst XVårenX og XVed RondaneX. Høsten 1880 arrangerte Grieg to av disse Vinje-sangene for strykeorkester som To elegiske melodier, opus 34: XDen SærdeX X med tittelen XHjertesårX X og XVårenX, verker som under hans mange konsertturneer erobret et stort publikum, og som også i vår tid hører til hans mest spilte komposisjoner.

Grieg fikk ikke særlig tid til å komponere etter at han hadde fått dirigentstillingen i Bergen. Det eneste verk vi kjenner, er Norske danser, opus 35, for firhendig klaver, som ble til under et opphold i Lofthus sommeren 1881. Melodistoffet til de fire stykkene hentet han fra Lindemans store samling. Dansene har en karakter som synes å kalle på orkesterklangen, men av en eller annen grunn instrumenterte Grieg dem aldri selv. Den orkesterversjonen som i dag benyttes, er laget av den tyske kapellmesteren Hans Sitt.

Etter at Grieg hadde sluttet som dirigent, tok han sommeren 1882 fatt på en ny, stor komposisjon, Cellosonate i a-moll, opus 36. Grieg stod selv for urfremførelsen i oktober 1883 i Dresden, der den tyske cellisten Ludwig Grützmacher spilte cellopartiet. Cellosonaten har en bred publikumsappell og er blitt et standardverk hos flere ledende cellister. Den har mange vakre, melodiske partier, og Griegs evne til å legge stoffet briljant til rette for instrumentene er uomtvistelig.

Helt siden siste del av 1870-årene hadde det vært alvorlige gnisninger mellom Edvard og Nina. I 1883 ble situasjonen uholdbar, og han reiste utenlands uten sin kone. Etter iherdig megling av hans hjertevenn Frants Beyer ble ektefellene forsonet i slutten av året, og i januar 1884 drog Nina med Beyer-familien til Leipzig for å møte Edvard, og derfra reiste alle fire til Italia.

Holberg-suiten, opus 40, er et av de mest egenartede verker i norsk musikk. Den direkte foranledningen var 200-årsdagen for Holbergs fødsel 3. desember 1884. Grieg hadde alltid følt seg tiltrukket av allsidigheten i dikterens personlighet, hans humor, vidd og satire, og med utgangspunkt i 1700-tallets franske dansesuite gjenskapte han noen av Holberg-tidens mest karakteristiske musikkformer. Ånden er den franske rokokkos, tonespråket er romantikkens, syntesen er griegsk.

1884 fikk Grieg kjøpt en nabotomt til Frants Beyers XNæssetX på Hop i Fana, og han gikk straks i gang med planlegging av sitt eget hjem. En av hans fettere, arkitekten Schak Bull, fikk i oppdrag å tegne huset, og på vårparten 1885 stod den særpregede villaen XTroldhaugenX ferdig. Man skulle tro at Grieg nå hadde fått sitt innerste ønske oppfylt: et permanent hjem. Slik ble det ikke. Det varte ikke lenge før han følte seg avsondret fra omverdenen, og til John Paulsen skrev han allerede i april 1885: XTil Høsten må jeg finde på noget Djævelskab for atter å komme ud.X Han var smertelig klar over ustadigheten i sin natur og siterte gjerne den tyske dikteren Schmidt von Lübecks slåendeaforisme: XDer hvor du ikke er, der er lykken.X Og han følte seg i slekt med trekkfuglene med deres Xensformige Sang: ud, ud, hjem, hjem!X Men når været var i sitt beste lune og Vestlandet stod i sitt vakreste skrud, smittet det øyeblikkelig over på Grieg. Troldhaugen var da det herligste sted på jorden X Xen Fuglesang med Motiver nok til 27 Symfonier og 24 OperaerX.

1886X87 skrev Grieg et av sine aller beste verker, Sonate i c-moll for fiolin og klaver, opus 45. Når han overfor Bjørnson karakteriserte verket som sonaten Xmed den videre HorisontX, henger det trolig sammen med at han her så å si ikke benyttet elementer fra norsk folkemusikk. Det er et storslagent verk med en særdeles rik harmonikk og melodier som lett fester seg i minnet. I internasjonal sammenheng er c-moll-sonaten hans mest spilte kammermusikkverk.

Grieg var en fremragende utøver. Etter som årene gikk, gled pianisten mer og mer ut av bildet til fordel for dirigenten. Alt tyder på at han var en enestående orkesterleder. Den kjente britiske dirigenten Sir George Grove skrev etter en av Griegs mange London-konserter 1888: XDet var meget interessant å se hvordan Grieg i går aftes dirigerte sin ouverture. Jeg fatter ikke hvordan han klarte å begeistre sitt orkester i den grad han gjorde det, hente ut av det slike kraftige utbrudd og så megen følelse. Jeg synes det er en sterk likhet mellom Beethoven og ham.X Ofte deltok Nina ved hans konserter, og Grieg skrev til sin biograf H. T. Finck: XMine sanger [X] oppstod med en naturlovs nødvendighet og ble alle skrevet for henne. [X] Hun er for meg blitt X det tør jeg vel si X den eneste sanne interpret av mine sanger.X

1890 kom et nytt verk av betydelige dimensjoner, Gammelnorsk romanse med variasjoner, opus 51. Det er bygd over kjempevisemelodien XSjugurd og TrollbruraX fra Hallingdal. Året etter arbeidet han på en ny strykekvartett i F-dur, tenkt som en lys og munter XsøsterX til den store g-moll-kvartetten, men av dette verket ble bare to satser fullført. En livgivende tur i Jotunheimen sommeren 1891 bidrog til på ny å frigjøre hans skaperkraft. Et av resultatene er nye lyriske stykker, opus 54, trolig det ypperste av de ti heftene. Helt for seg selv står XKlokkeklangX. Det er Griegs mest impresjonistiske komposisjon, en rendyrket klangstudie, harmonisk sett uten sidestykke i samtiden.

Våren 1894 ledet Grieg konserter i Leipzig, München, Genève, Paris og London. I mai ble han æresdoktor ved universitetet i Cambridge.

I midten av 1890-årene vendte Grieg for alvor tilbake til det nasjonale, og med rot i den norske folkemusikken skapte han det første av sine fire siste storverker, 19 norske folkeviser, opus 66. Her gikk han direkte til kildene. På turisthotellet Fossli ved toppen av Vøringsfossen bearbeidet han en rekke folketoner, nedtegnet av Frants Beyer, og full av begeistring lot han sin harmoniske fantasi få fritt løp. Han skrev til sin nederlandske venn, komponisten Julius Röntgen: XJa, livet er like eiendommelig som folkevisene, man vet ikke om de er tenkt i dur eller moll. [X] Ettermiddagene tilbrakte jeg på mitt værelse, der jeg harmoniserte de mange folkemelodiene som Frants hadde sendt meg. [X] Noen av dem er helt underskjønne. I hvert fall har jeg satt hårreisende akkordforbindelser på papiret. Men til min unnskyldning kan jeg si at de ikke er oppstått ved klaveret, men i hjernen. Når man har Vøringsfossen under seg, føler man seg mer uavhengig og våger mer enn nede i dalen.X Den eneste melodien han hadde opptegnet selv, var XGjendines bådnlåtX, som han 1891 hadde hørt budeia Gjendine Slaalien synge på en seter i Jotunheimen.

1895 fikk Grieg et nytt møte med nynorsk diktning gjennom Arne Garborgs Haugtussa: XDet er en helt genial bok, hvor musikken egentlig allerede er komponert. Man behøver kun å skrive den ned.X Han arbeidet i alt med 20 av diktene,men da han utgav sangene 1898, tok han bare med 8. Haugtussa, opus 67, må ubetinget ansees som det fornemste verk i norsk romansekunst, fullt på høyde med romantikkens mesterverker.

I siste del av 1890-årene foretok Grieg på ny en rekke konsertturneer, blant annet i Sverige, Østerrike, Nederland og Storbritannia. Hjemme i Norge var han hovedskikkelsen ved den store musikkfesten i Bergen sommeren 1898, som med sin omfattende mønstring av norsk samtidsmusikk ble en enorm suksess.

Etter åpningen av det nye Nationaltheatret i Kristiania 1899 var Grieg en ukes tid gjest hos Bjørnson på Aulestad. Her gikk bølgene høyt på grunn av den vending den såkalte Dreyfus-saken hadde tatt. Den franske offiseren Alfred Dreyfus, som var av jødisk slekt, var 1894 blitt urettmessig dømt til livsvarig deportasjon til Djevleøya for landsforræderi. September 1899 ble dommen fastholdt, på tross av de klareste indisier på Dreyfus' uskyld. Da Grieg, som imange år hadde hatt en høy stjerne i Frankrike, på denne tiden mottok innbydelse fra den franske dirigenten Édouard Colonne om atter å dirigere i Paris, kom han i en sterk samvittighetskonflikt, umulig som det var for ham å skille det menneskelige fra det kunstneriske. Oppflammet av Bjørnson sendte han derfor et høflig, men avvisende brev til Paris. Brevet ble offentliggjort i en lang rekke utenlandske aviser og vakte stor oppsikt. Reaksjonen i Paris var voldsom, og smedebrev og trusselbrev strømmet i de følgende måneder inn til Grieg. Det skulle gå fire år før han igjen satte foten på fransk jord.

Det første betydningsfulle verket etter århundreskiftet er Slåtter, opus 72, der Grieg på en fremragende måte har klart å overføre hardingfelas klangverden til klaveret. Grunnlaget var Johan Halvorsens opptegnelser av slåtter spilt av Knut Dahle fra Telemark. Grieg arbeidet med slåttene et halvt år, og det gav ham en sterk tilfredsstillelse at han, en ekte XbymusikantX, med instinktets sikkerhet mestret den store utfordringen som lå i å overføre dette enestående folketonestoffet fra hardingfele til klaver. Slåttene vakte med sin sterkt dissonerende stil ganske snart oppmerksomhet blant progressive musikere i Paris, og man talte om Xle nouveau GriegX, den nye Grieg.

April 1906 drog Grieg ut på nye konsertreiser X København, Berlin, Leipzig, Praha, Amsterdam, London og Hamburg. I slutten av mai ble han kreert til æresdoktor ved universitetet i Oxford. Vel hjemme igjen skrev han i løpet av sommeren sin svanesang, Fire salmer, opus 74, for barytonsolo og blandet kor. Han benyttet gamle melodier og tekster fra Lindemans Ældre og nyere norske Fjeldmelodier som utgangspunkt for sine Xfrie BearbeidelserX og skapte et av de betydeligste kirkemusikalske verker i senromantikken. For siste gang gav han uttrykk for sine XAnelser om de skjulte Harmonier i vore FolketonerX.

Mars 1907 la han ut på en ny utenlandsturné, som skulle bli hans siste. Han gav konserter i København, München, Berlin og til slutt Kiel. Ved sankthanstider kom han tilbake til Troldhaugen. Men hans helsetilstand forverret seg stadig. I slutten av august hadde han et fire dagers sykehusopphold i Bergen, men kom tilbake til Troldhaugen og begynte utrolig nok å øve klaver for konserter ved en musikkfest i Leeds i Storbritannia! 3. september ble han imidlertid på ny innlagt på sykehuset, og utpå morgensiden 4. september døde han. Hans urne er sammen med Ninas plassert i fjellveggen på Troldhaugen.

Edvard Grieg er 1800-tallets største nordiske tonekunstner, og i internasjonalt perspektiv fremstår han som en av de betydeligste talsmenn for den nasjonalromantiske retningen i musikken. Hans utgangspunkt var høyromantikkens klangverden, i særdeleshet slik han møtte den hos Schumann, Wagner og Liszt. Men han begynte tidlig å bruke akkorder på nye og fantasirike måter, og etter hvert ble han stadig dristigere, ikke minst i bearbeidelsene av norsk folkemusikk. Å være pioner var imidlertid ikke det viktigste for ham. I mai 1904 skrev han til Julius Röntgen: XJeg har i de siste årene stilt meg følgende spørsmål: Hva er den såkalte originalitet, den såkalte nyhet? Det viktigste er denikke. For det viktigste er sannheten, følelsens sannhet.X

Griegs musikk er en syntese av tre elementer: det nasjonale, det internasjonale og det individuelle. Nettopp heri ligger det spesielle ved hans kunst, det som gjør den ekte griegsk X og dermed også ekte norsk.
--------------------
Edvard Hagerup Grieg (15 June 1843 X 4 September 1907) was a Norwegian composer and pianist who composed in the Romantic period. He is best known for his Piano Concerto in A minor, for his incidental music to Henrik Ibsen's play Peer Gynt (which includes Morning Mood and In the Hall of the Mountain King), and for his collection of piano miniatures Lyric Pieces. [1]

Contents

* 1 Biography
* 2 Later years
* 3 Music
* 4 List of selected works
* 5 See also
* 6 References
* 7 Further reading
o 7.1 English
o 7.2 Norwegian
* 8 External links
o 8.1 Recordings by Edvard Grieg
o 8.2 Music scores

Biography

Edvard Hagerup Grieg was born in Bergen, Norway on 15 June 1843. His parents were Alexander Grieg (1806X1875), a merchant and the American vice consul in Bergen, and Gesine Judithe Hagerup (1814X1875), a music teacher and daughter of Edvard Hagerup. He had very blaze-red hair. The family name, originally spelled Greig, has Scottish origins. After the Battle of Culloden in 1746, however, Grieg's great-grandfather traveled widely, settling in Norway about 1770, and establishing business interests in Bergen.

Edvard Grieg was raised in a musical home. His mother was his first piano teacher and taught him to play at the age of 6. Grieg studied in several schools, including Tank's School,.[2] He often brought in samples of his music to class.

In the summer of 1858, Grieg met the eminent Norwegian violinist Ole Bull, who was a family friend; Bull's brother was married to Grieg's aunt. Bull recognised the 15-year-old boy's talent and persuaded his parents to send him tothe Leipzig Conservatory, then directed by Ignaz Moscheles.

Grieg enrolled in the conservatory, concentrating on the piano, and enjoyed the many concerts and recitals given in Leipzig. He disliked the discipline of the conservatory course of study, but he achieved very good grades in mostareas. An exception was the organ, which was mandatory for piano students. In the spring of 1860, he survived a life-threatening lung disease. The following year he made his debut as a concert pianist, in Karlshamn, Sweden. In 1862, he finished his studies in Leipzig and held his first concert in his home town, where his programme included Beethoven's Pathétique sonata. (Grieg's own recording of his Piano Sonata, made late in his life, confirms that he was an excellent pianist).

In 1863, Grieg went to Copenhagen, Denmark, and stayed there for three years. He met the Danish composers J. P. E. Hartmann and Niels Gade. He also met his fellow Norwegian composer Rikard Nordraak (composer of the Norwegian national anthem), who became a good friend and source of great inspiration. Nordraak died in 1866, and Grieg composed a funeral march in his honor.

On 11 June 1867, Grieg married his first cousin, Nina Hagerup. The next year, their only child, Alexandra, was born. She died in 1869 from meningitis. In the summer of 1868, Grieg wrote his Piano Concerto in A minor while on holiday in Denmark. Edmund Neupert gave the concerto its premiere performance on 3 April 1869 in the Casino Theater in Copenhagen. Grieg himself was unable to be there due to conducting commitments in Christiania (as Oslo was then named). [3]

In 1868, Franz Liszt, who had not yet met Grieg, wrote a testimonial for him to the Norwegian Ministry of Education, which led to Grieg obtaining a travel grant. The two men met in Rome in 1870. On Grieg's first visit, they went over Grieg's Violin Sonata No. 1, which pleased Liszt greatly. On his second visit, in April, Grieg brought with him the manuscript of his Piano Concerto, which Liszt proceeded to sightread (including the orchestral arrangement). Liszt's rendition greatly impressed his audience, although Grieg gently pointed out to him that he played the first movement too quickly. Liszt also gave Grieg some advice on orchestration, (for example, to give the melody of the second theme in the first movement to a solo trumpet).

In 1874X76, Grieg composed incidental music for the premiere of Henrik Ibsen's play Peer Gynt, at the request of the author. Many of the pieces from this work became very popular in the orchestral suites or piano and piano-duet arrangements.

Grieg had close ties with the (Bergen Philharmonic Orchestra) (Harmonien), and later became Music Director of the orchestra from 1880X1882. In 1888, Grieg met Tchaikovsky in Leipzig. Grieg was later (though not at the time?) struck by the sadness in Tchaikovsky.[4] Tchaikovsky thought very highly of Grieg's music, praising its beauty, originality and warmth.[5]
[edit] Later years
Edvard Grieg Museum Troldhaugen

Grieg's later life brought him fame. The Norwegian government awarded him a pension. In the spring 1903, Grieg made nine 78-rpm gramophone recordings of his piano music in Paris; all of these historic discs have been reissued on both LPs and CDs and, despite limited fidelity, show his artistry as a pianist. Grieg also made live-recording player piano music rolls for the Welte-Mignon reproducing system, all of which survive today and can be heard.

In 1906, he met the composer and pianist Percy Grainger in London. Grainger was a great admirer of Grieg's music and a strong empathy was quickly established. In a 1907 interview, Grieg stated: XI have written Norwegian Peasant Dances that no one in my country can play, and here comes this Australian who plays them as they ought to be played! He is a genius that we Scandinavians cannot do other than love.X[6]

Edvard Grieg died in the autumn of 1907, aged 64, after a long period of illness. His final words were "Well, if it must be so." The funeral drew between 30,000 and 40,000 people out on the streets of his home town to honor him. Following his wish, his own Funeral March in Memory of Rikard Nordraak was played in an orchestration by his friend Johan Halvorsen, who had married Grieg's niece. In addition, the Funeral March movement from Chopin's Piano SonataNo. 2 was played. His and his wife's ashes are entombed in a mountain crypt near his house, Troldhaugen.
[edit] Music

Grieg is renowned as a nationalist composer, drawing inspiration from Norwegian folk music. Early works include a symphony (which he later suppressed) and a piano sonata. He also wrote three sonatas for violin and piano and a cello sonata. His many short pieces for piano X often based on Norwegian folk tunes and dances X led some to call him the "Chopin of the North". [7]

Concerto in A minor: 1. Allegro molto moderato
Play sound
Performed by the University of Washington Symphony, conducted by Peter ErXs (Neal O'Doan, piano)
Concerto in A minor: 1. Allegro molto moderato
Play sound
Performed by the Skidmore College Orchestra (courtesy of Musopen)
Concerto in A minor: 2. Adagio
Play sound
Performed by the University of Washington Symphony, conducted by Peter ErXs (Neal O'Doan, piano)
Concerto in A minor: 2. Adagio
Play sound
Performed by the Skidmore College Orchestra (courtesy of Musopen)
Concerto in A minor: 3. Allegro moderato molto e marcato
Play sound
Performed by the University of Washington Symphony, conducted by Peter ErXs (Neal O'Doan, piano)
Concerto in A minor: 3. Allegro moderato molto e marcato
Play sound
Performed by the Skidmore College Orchestra (courtesy of Musopen)
Notturno, Op. 54, No. 4
Play sound
Performed live by Mark Gasser
Problems listening to these files? See media help.

The Piano Concerto is his most popular work. Its champions have included the pianist and composer Percy Grainger, a personal friend of Grieg who played the concerto frequently during his long career. An arrangement of part of thework made an iconic television comedy appearance in the 1971 Morecambe and Wise Show, conducted by André Previn.

Some of the Lyric Pieces (for piano) are also well-known, as is the incidental music to Henrik Ibsen's play Peer Gynt, a play that Grieg found to be an arduous work to score properly. In a 1874 letter to his friend Frants Beyer, Grieg expressed his unhappiness with what is now considered one of his most popular compositions from Peer Gynt, In the Hall of the Mountain King: "I have also written something for the scene in the hall of the mountain King - something that I literally can't bear listening to because it absolutely reeks of cow-pies, exaggerated Norwegian nationalism, and trollish self-satisfaction! But I have a hunch that the irony will be discernible."[8]

Grieg's popular Holberg Suite was originally written for the piano, and later arranged by the composer for string orchestra. Grieg wrote songs, in which he set lyrics by poets Heinrich Heine, Johann Wolfgang von Goethe, Henrik Ibsen, Hans Christian Andersen, Rudyard Kipling and others. Russian composer Nikolai Myaskovsky used a theme by Grieg for the variations with which he closed his Third String Quartet.

List of selected works
Main article: List of compositions by Edvard Grieg

* Piano Sonata in E minor, Op. 7
* Violin Sonata No. 1 in F major, Op. 8
* Concert Overture In Autumn, Op. 11
* Violin Sonata No. 2 in G major, Op. 13
* Piano Concerto in A minor, Op. 16
* Incidental music to Bjørnstjerne Bjørnson's play Sigurd Jorsalfar, Op. 22
* Incidental music to Henrik Ibsen's play Peer Gynt, Op. 23
* Ballade in the Form of Variations on a Norwegian Folk Song in G minor, Op. 24
* String Quartet in G minor, Op. 27
* Album for Male Chorus, Op. 30
* Two Elegiac Melodies for Strings, Op. 34
* Four Norwegian Dances for piano four hands, Op. 35 (later orchestrated)
* Cello Sonata in A minor, Op. 36
* Holberg Suite for piano, later arr. for string orchestra, Op. 40
* Violin Sonata No. 3 in C minor, Op. 45
* Peer Gynt Suite No. 1, Op. 46
* Lyric Suite for Orchestra, Op. 54 (orchestration of four Lyric Pieces)
* Peer Gynt Suite No. 2, Op. 55
* Suite from Sigurd Jorsalfar, Op. 56
* Four Symphonic Dances for piano, later arr. for orchestra, Op. 64
* Haugtussa Song Cycle after Arne Garborg, Op. 67
* Slåtter (Peasant Dances) for piano, Op. 72
* Sixty-six Lyric Pieces for piano in ten books, Opp. 12, 38, 43, 47, 54, 57, 62, 65, 68 and 71, including: Arietta, To the Spring, Little Bird, Butterfly, Notturno, Wedding Day at Troldhaugen, At Your Feet, Longing For Home,March of the Dwarfs, Poème érotique and Gone.

Edvard giftet seg med Nina Hagerup 11 Jun 1867, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Nina (datter av Herman Didrik Hagerup og Louise Adeline Werligh Falck) ble født 24 Nov 1845 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 9 Des 1935, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Nina Grieg, born Hagerup (November 24, 1845 - December 9, 1935) was a Danish-Norwegian lyric soprano. She was the first cousin of composer Edvard Grieg, whom she married.

Nina was born in Bergen, Norway. She married Edvard on June 11, 1867, in Copenhagen. The couple often performed concerts together in Europe, usually to rave reviews. Edvard considered her the best performer of his songs.

The English composer Frederick Delius dedicated two sets of songs to her in the years 1888-1890.

She was featured as a soloist in Felix Mendelssohn's Elijah with Musikselskabet Harmonien (later known as the Bergen Philharmonic Orchestra) in 1866.

After the death of Edvard in 1907, she moved to Denmark where she died.

Nina Grieg never recorded professionally, but two amateur recordings made on wax cylinders have been preserved (sadly in quite poor condition) and have been issued on the Simax label.

Nina giftet seg med Edvard Hagerup Grieg 11 Jun 1867, Copenhagen, Capital Region of Denmark, Denmark. Edvard (sønn av Alexander Grieg og Gesine Judithe Hagerup) ble født 15 Jun 1843 , Bergen, Bergen, Hordaland, Norge; døde 4 Sep 1907, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benedicte giftet seg med Peter Stamer Steineger 8 Apr 1878. Peter ble født 12 Des 1826. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. jur.

Familie/Ektefelle/partner: Theodora Hagerup Kraft. Theodora ble født 24 Mar 1855 , Mandal, Vest-Agder, Norge; døde 21 Feb 1924, Slemdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maria Margaretha Steineger. Maria ble født cirka 1857; døde cirka 1883. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gidsken Edvardine Münster. Gidsken ble født 28 Mar 1856. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://no.wikipedia.org/wiki/Schak_Bull

http://en.wikipedia.org/wiki/Schak_Bull

Schak giftet seg med Ivarna Berle 29 Apr 1884. Ivarna ble født 15 Jan 1858 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Okt 1930. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med 29 Okt 1824. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jørgen Sverdrup Krog. Jørgen (sønn av Fredrik Arentz Krog og Valentine Birgitte Marie Lasson) ble født 8 Des 1805 , Skudenes; døde cirka 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ludvig ble cand. theol. med laudabilis 1854, personellkapellan i Kværnes 1857, sogneprest til Leka 15/8-1863, til Hemnes 1869 og til Kristiansund 1877 og prost i Ytre Nordmør 1878.

Ludvig giftet seg med Fredrikke Sophie Schwabe Heyerdahl 1 Jul 1863, Hevne. Fredrikke (datter av Halvor Christian Heyerdahl og Bergine Mathea Fredriksen) ble født 27 Jun 1830 , Edø; døde 29 Nov 1915, Kristiania. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmand.

Christopher giftet seg med cirka 1860. [Gruppeskjema] [Familiediagram]