Notater:

{geni:occupation} Residerende kapelan i Troms, senere res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Residerende Kapellan, Han var res.Kapellan til Vår Frues kirke, Trondheim, Res.kap i Vår Frues Kirke i Trondheim, Prest, Res.kap, kappelan, Vår Frue kirke i Trondheim

{geni:about_me} Studerte 1634-36 i Leyden, Amsterdam og Francker.

Født i Trondheim. Residerende Kapellan Troms, gift 11. juni 1643 i Trondheim med Anna Andersdatter Helkand, født 3 Jan 1627, Trondheim, (datter av Anders Jensen Helkand og Karen Hansdatter) døde Trondheim. Nils Pederssøn Schjelderup døde 3. oktober 1652 i Trondheim. Var også residerende kapellan i Vår Frues Kirke i Trondheim.
Barn:
Peder Nilssøn Schjelderup, født 9. mars 1644.
Andreas Nilssøn Schjelderup, født 24. april 1648.
Jens Nilssøn Schjelderup, født 1650.
Rasmus Nilsøn Schjelderup.
Karen Nilsdatter Schjelderup.
Anna Nilsdatter Schjelderup.

--------------------
Residerende kapellan ved Fruer Kirke, Trondheim

http://www.nose.dk/Norge/hanslauritsen.html#12

Niels Pedersen Skielderup

Søn af Peder Jenssøn Skielderup og Anne Nielsdatter.
Optaget 25. juni 1626 på Sorø «Nicolaus Petri», og udgået 1. maj 1630. Indskrevet ved universitetet (København?) fra Sorø 22. maj 1630.
Studerede i Leiden, Amsterdam og Franeker fra 1634 til 1636, hvorefter han er blevet Prest i Trondhjem.26
Resid. kapellan til Vor Frue kirke i Trondhjem.
Skifte 13 okt. 1653, Trondhjem.27: Avdøde herr Niels Skielderup. Enke Anne Andersdatter's samfrendeskifte med 6 um. små barn, Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne, brorlodd 266 Rd., stedfar herr Peder Bredahl (alt avgjort, alle 6 fått arven)..
--------------------

Hans fødselsår er ukjent, men død i Trondheim 3.10.1652. Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok altså denne stillingen etter sin bror Jørgen), og ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde. Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612- 22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal, Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da også godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

Niels Schjelderup ble gift 11. juni 1643 med Anne Andersdatter Helkand f 3.1.1627, datter av borgermester i Trondheim, Anders Jensen Helkand og Karen Hansdtr (om Helkand) og http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html

Niels og Anne hadde følgende barn:

1. Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).

2. Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.

3. Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rosing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rosing, sogneprest samme sted.

4. Anders, f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (se under).

5. Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnesikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.

6. Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

Overformynderprotokoll i Trondhjem viser: 13/10 1653, Herr Niels Skielderup, Enke Anne Andersd. Barn: Peder, Anders, Jens, Rasmus, Karen og Anne. Brorlod 266 Rd, stedfar her Peder Bredahl.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn: Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen død 1697, Søfren f 1655, Karen f 1656, Peder f 1657, Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

Sogneprest i Trondenes

Niels giftet seg med Anna Andersdatter Helkand 11 Jun 1643, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Anna ble født 3 Jan 1627 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 10 Jan 1627 , Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka Apr 1694, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Visepastor til Skjerstad

{geni:about_me} Peder Nilsson Schjelderup var sønn av presten Nils Schjelderup og sønnesønn av Trondheimsbispen Peder Schjelderup. Peder Nilsson Schjelderup var født i 1644, ble vicepastor i 1670 og døde i kallet 1713. Han fikk med sin hustru 13 barn hvor 9 er kjent. Paret har vært gode husholdere og etterlot seg et bo på over 1300 Riksdaler fritt bo. Hornemann angir etter folketellingen 1701 at Schjelderup var 55 år og nevnes med seks sønner: Hartvig 28,Nils 27, Hans 23, Søren 22, Jørgen 18 og Peder 15. Av disse sies det om nr: 3-4-5 "Disse 3de udseiglet paa fremmede steder". (Hornemanns slektstavler)

Født 9. mars 1644, hans faddere var Magister Peder Schielderup, Magister Erich Bredal, Hr. Mentz Christopherson, Karen Arnfeldt og Karen Anders Helkands. Han døde i 1713.(NST X, side 224)

Peder ble student fra Trondheims skole 30. okt. 1662 og ble viet til Inger Hartvigsdatter den 9. juni 1672. (Delgobe, Charles: Delgobe-samlingen)


--------------------

Hr. Peder var prest i Skjerstad fra 1670 til han døde i 1713. Han kom til Skjerstad i 1670 trolig fra Hamarøy. Den 8. desember 1681 heter det at prost Møinichen og pasteo Schjelderup fulgte delinkventene Rasmus Johansen og Milla
Eriksdatter til retterstedet på Ljønesøya hvor Rasmus og Milla ble henrettet med sverd på grunn av tre ganger hor og mord.

Den 6.oktober 1710 fulgte pastor Schjelderup og kapellan Hagerup den bare 16 1/2 år gamle delinkventen Ole Johansen Tverå til retterstedet på Ljønesøya. Vi vet ikke hvilken forbrytelse han hadde begått.

Om Hr. Peder sies det at han var liten av vekst men hadde en kraftig stemme. Hans bibliotek var sparsomt men bra og hans Ministerialbøker var ført på en slik måte at vitner om er overordentlig og nidkjær embetsmann. Han var uten tvil lærd.

______________________________

http://wikipedia.no/wiki/Skjerstad

Peder giftet seg med Inger Hartvigsdatter 9 Jun 1672, Nordland, Norway. Inger (datter av Hertvig Arentsøn og Ingeborg Hansdatter Blix) ble født cirka 1651 , Laskestad; døde cirka 1710, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1710, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Simon Pederssøn Hoff 13 Okt 1662, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Simon ble født cirka 1634; døde 2 Okt 1708, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 10 Okt 1708, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Var først gift med Rasmus Clausen Rosings formann, Nils Rosing.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Anne giftet seg med Rasmus Clausen Rosing 13 Mar 1670. Rasmus ble født cirka 1641 , Brønnøy, Nordland, Norway; døde 30 Mai 1705, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Niels Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Visepastor til Trondenes, prest, Prest i Trondenes kirke, Sogneprest

{geni:about_me} Erlandsen forteller at han blev ordinert til visepastor til Tromsø 1672 og forflyttet til Trondenes 1689, hvor han døde 1693.

Iflg. Delgobe student 1665, baccalaureus 1666.

Anders ble Student 1665, baccalaureus 1666, 1672 ordinert til visepastor til Tromsø og 5. mar. 1679 utnevnt til Warbergs etterfølger i Trondenes.

I en klage over kvegskatten fra 1686 kom Schjelderup inn på de vanskelighetene en prest kunne ha med å holde liv i de 20 «inventarkyrne» på prestegården: ...... «formedelst dette besværlige Lands tilstand, bortdør de en deel Aaringer saa her neppe findes 10 eller 8 Støcker igien. Det Gud og enhver er bevist, som Landets tilstand kiender. Og om det Herren saa behagede, mig i dag eller imorgen at hedenkalle, maa da mine fattige medler fra Quinde og Børn først den efterkommende udtages, til den Summa af Inventarie-Kiør opfyldes.»

Anders Nilsen Schjelderup (f. 1648, d. 1692) ble 1672 ordinert til visepastor til Tromsø og 5/3-1679 utnevnt til Warbergs etterfølger i Trondenes som visepastor. G. m. sin formanns enke, Anne Nysted (Rasmus Arveson Warbergs enke).

Barn: Rasmus, f. 1680, prest til Skjervøy.

Nils, f. 1684, bodde i Tovik.

Anne Katrine, f. 1685, gift på Røkenes.

Alle har de stor etterslekt nordpå. Anne døde på Tovik i 1711 som hun fikk utlagt som enkesete. Hun ble gravlagt under kirkens kor like foran hovedalteret. Ved hennes side sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn?

--------------------

Sogneprest på Trondenes. Fødselsår ukjennt.

Familie/Ektefelle/partner: Anne Hansdatter Nysted. Anne ble født cirka 1640 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1711, Tovik, Skånland, Troms, Norway; ble begravet cirka 1711, Under koret, Trondenes kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor i Hamarøy, Pastor til Hamarøy, Prest, Kapelan til Hamarøy

{geni:about_me} Han ble i følge Ch. Delgobe student fra Trondheims skole 1666, og Erlandsen forteller at han ble res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20/5-1706. Skifte 16. nov. 1716. Fra ham stammer Schjelderup'ene i Hamarøy.

[Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok, side 216.]

--------------

Han drev også jektebruk.

-----------------

Jens Nielsen Schjelderup, kapellan til Hamarøy 1677 - 1706. Gunnerus (Statsarkivet i Trondheim: Bispearkivet: Gunnerus Protokoll. Diverse protokoller) lister han som prest til Hamarøy i årene 1677-1706. Han fikk kallsbrev på embedet etter avdøde Hr. Anders Hansen Inderø den 30. april 1677 (Norske Kongebrev, bind II, side 204). Han er nevnt som residerende kapellan i Hammerø i amtregnskapets familieskatt den 4. august 1678, i 1684 og i 1686. Han fikk stadfestelse på stillingen i 1700 (Norske Kongebrev, bind VII, side 337). Var kapellan til Hamarøy til sin død den 20. mai 1706.

I følge hans minnedikt (Universitetsbiblioteket i Oslo: Ms 479 Kvatro) ble han undervist privat til han ble 14 år, deretter satt i Trondheim katedralskole og var der til han ble student i København i 1668. Han tok sin eksamen i København St. Johannesdag 1670. Etter eksamen reiste han til Bergen der han var lærer for barna til Mag. Samuel Schreuder i 2 1/2 år. Reiste så til Trondheim og var lærer for barna til Mag. Søren Hansen i 2 1/2 år. Ble så hører vedTrondheim katedralskole og var i den stillingen til han ble kapellan til Hamarøy i 1677. Minnediktet sier videre at han ble gift i Trondheim den 10. oktober 1677 med Marithe Nielsdatter og at de var gift i 28 år, dvs. at hans kone overlevde ham. Videre heter det at de fikk fem barn, fire sønner og ei datter, to sønner døde før faren.Ifølge minnediktet døde Hr. Jens den 20. mai 1706 klokken 10 om morgenen.

I 1683 betalte han for seg og sin kone Marite Nilsdtr., de hadde ingen barn over fem år, to tjenestedrenger og to tjenestepiker. I kvegskatt betaler han i 1686 for 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 5 får og 6 geiter.

Personalia:

Han var født 19. juli 1650 i Trondheim og var en sønn av Hr. Niels Schjelderup til Vår Frue kirke og Anne Andersdatter Hellkand. Han døde i Hamarøy den 20. mai 1706. i 1701 var han 51 år. Han ble gift den 10. oktober 1677 med Marite Nilsdtr. som overlevde sin mann. Ifølge hans minnedikt hadde de fem barn:

Niels: Nevnt 1701, var da 22 år gammel.

Peder: Ifølge hans minnedikt var han en sønn her og var født i 1679. Ble kapellan i Torsken, men døde alt i 1704.

Anders: Nevnt i 1701, var da 17 år gammel. Ble lensmann og bodde på Fikke. Ble gift med Siddsel Findvedgårdt.

NN: En sønn nevnt i farens minnedikt.

NN: Ifølge minnediktet over faren var det en datter i ekteskapet.

[Dahl, Svein Tore - Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, side 322.]

--------------------

var født 19 juli 1650 i trondheim og døpt i trondheim.

Hans faddere var Lauritz Bastiansen,Søfren Hansen, Niels Pedersen, Karen Anders Helkands, Synneva Clas Nielsøns

Foreldre var Niels Pedersen Schjelderup og Anne Andersdatter Helkand(Hellekande)

Han ble gift 10 oktober 1677 i trondheim med Maritte(Marit)Nielsdatter født 1659 hun var datter av Niels Ebbesen Flensborger og Elisabeth(Lisbet)Augustinsdatter Wivel.

De fikk 5 barn

fra 1679 til 1686

Han døde 20 mai 1706 kl 10 om morgenen.

Student fra trondheim skole 1666 og be pastor i
Skifte 16 nov 1716
--------------------
ødt 19 jul. 1650, Trondhjem.1, døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.1.
Søn af Niels Pedersen Skielderup og Anne Andersdatter Helkand (Hellekande).
Død 20 mai 1706, Hamarøy., klokken 10 om morgenen2.
Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).3
Residerende pastor til Hammarøy 1677.
Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.2
Skifte 16 nov. 1716.


Gift 10 okt. 1677, Trondheim

Født 19 jul. 1650, Trondhjem., døbt _____, Trondhjem., Hans Faddere vare, Lauritz Bastiansøn, M. Søfren Hansen, Niels Pedersøn, Karen Anders Helkands, Synnev Clas Nielsøns.
Død 20 mai 1706, Hamarøy, klokken 10 om morgenen. Maret, s fik Hr. Jens Skelderup i Nordland (tilf. i margen: og enken Karen fik en Borger i Nordland).
Residerende pastor til Hammarøy 1677.
Student fra Trondhjems skole 1666, og blev res. pastor til Hammarøy 1677, hvor han døde 20. mai 1706.103
Skifte 16 nov. 17163.

Skifte etter ham begynner 16.11.1716, men da hans barn blir enige om at deres mor skulle beholde hele boet, ble skiftet ikke fullført. Han ble i 1677 residerende pastor til Hamarøy, og døde i embedet. Som andre nordlandsprester på de tider, drev han også jektebruk. Han var således jekteeier, og reiste personlig annet hvert år til Bergen med denne. Han og Steigens sogneprest, som også var jekteeier passet hverandres embeder når den andre var i Bergen på jektefart. Han omtales som en staselig og myndig mann - både som skipper og prest.

Jens giftet seg med Maritte Nielsdatter Flensborg 10 Okt 1677, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Maritte ble født cirka 1659 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1725, Presteid, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1725, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jens giftet seg med Anna Margrethe Laugman cirka 1674. Anna ble født cirka 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver

Rasmus giftet seg med Anne Margrethe Hansdatter Wesling cirka 1684. Anne (datter av Hans Mortensen Wesling og Gjertrud Rehnes) ble født cirka 1661 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Des 1733, Røros, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Des 1733, Røros, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest

{geni:about_me} Niels studerte til prest og ble berømt som en stor predikant. Han døde imidlertig i ung alder, noen vil ha det til at han ble myrdet i Bergen. Faren hadde bekostet på han 447 riksdaler, men til tross for dette etterlot han seg en gjeld på 375 riksdaler. Det tyder på at han må ha levd et friskere liv enn hans økonomiske far satte pris på.

Notater:

{geni:about_me} Anna var datter av Peder Nilsen Scheldrup, og Inger Hartvigsdatter. Peder Nilsens fam, kommer sansynlig vis fra Danmark.

Var gift 1) med Johannes Hagerup

2) med Kjeld Stub

Anna giftet seg med Johannes Pedersen Hagerup 26 Nov 1709, Skjerstad, Nordland, Norway. Johannes (sønn av Peder Richardsen Hagerup og Elisabeth Sophie Irgens) ble født cirka 1682 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Apr 1720, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1720, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Kjeld Hansen Stub 25 Okt 1721, Bodin, Bodø, Nordland, Norway. Kjeld (sønn av Hans Lauritzsen Spydeberg og Gunhild Kjeldsdatter Stub) ble født cirka 1679 , Spydeberg, Spydeberg, Østfold, Norge; døde 16 Mar 1724, Skjærstad, Harstad, Troms, Norge; ble begravet cirka 1724, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Johannes Johansen Rasch 10 Nov 1726, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. Johannes ble født 20 Feb 1678 , Halsted, Nakskov, Lolland, Sjælland, Denmark; ble døpt 27 Feb 1678 , Halsted, Lolland, Syddanmark, Denmark; døde 8 Feb 1744, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 28 Feb 1744, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Lars Ellingsen Qvarøen cirka 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Lars Nielsen cirka 1715, Lurøy, Nordland, Norway. Lars ble født cirka 1644 , Ytre Kvarøy, Lurøy, Nordland, Norway; døde cirka 1729, Ytre Kvarøy, Lurøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1729, Lurøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Anders Larsen cirka 1730, Lurøy, Nordland, Norway. Anders ble født cirka 1695 , Ytre Onøy, Lurøy, Nodland, Norway; døde cirka 1750, Ytre Onøy, Lurøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1750, Lurøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Navigatør

{geni:about_me} Han var utlært i navigasjon og fikk ansettelse i den Dansk-norske marine. [Remi Pedersen]

Notater:

{geni:occupation} Jektskipper

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p124.htm#i5410

Jakob Schøning, Nordlands-slegten Schøning i 360 aar, 28.
--------------------
Peder slektet overhodet ikke på sin far (som var skikkelig og økonomisk anlagt) som har var oppkalt etter. Han sies å ha etterlatt seg et slett ettermæle. Av natur var han slem og uskikkelig. Allerede mens han bodde hjemme på prestegården
ble han mistenkt for i rent hat å ha boret tett i tett med hull i en ny jekt som lå på Mjønes, slik at den måtte opphugges. Siden ble han jekteskipper på Kvarv i Sørfold hvor han giftet seg med en styrtrik enke, Malene Bjørnsdatter Kvarv.
Om henne sies det at hun dagen før hun døde, lot seg bære ut i stabburet for å se over og ta avskjed med alle sine eiendeler.
Men disse fikk "ørnevinger at flyve" ved Peders drukkenskap og lidderlighet.

Etter Malenes død giftet Peder seg i 1711 med fogd Bredahls datter, Johanna, søskenbarn til daværende "bispinne" Friis. De hadde tre barn som vokste opp.

Peder giftet seg med Malene Bjørnsdatter 20 Nov 1707, Skjerstad, Nordland, Norway. Malene ble født cirka 1651 , Ramsvik; døde cirka 1710, Kvarv. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Johanna Jochumsdatter Bredahl cirka 1711, Skjerstad, Nordland, Norway. Johanna ble født cirka 1692 , Skjetnes, Buksnes, Nordland, Norway; døde cirka 1727, Kvarv, Sørfold, Nordland, Norway; ble begravet 12 Jan 1727, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Elen Pedersdatter 16 Des 1728, Rørstad. Elen ble født cirka 1696 , Hammerfall; døde 7 Apr 1784, Kvarv Øvre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anders Iverssøn Borch. Anders (sønn av Iver Anderssøn og Anna Margrethe Ludvigsdatter Munthe) ble født 4 Jan 1664; døde 23 Jul 1709, Trondheim, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun fikk 15 barn, hvorav 4 døde som små.

(Kilde: Schilbred, C. S., Slægten Bull.)

(Innskrevet av Remi Pedersen.)

--------------------

Fra Jens Bulls ekteskap med Birgitte Rosing stammer samtlige nålevende medlemmer av slekten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Birgitte giftet seg med Anders Henriksen Bull cirka 1692, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. Anders (sønn av Heinrich Jørgensen Bull, Sogneprest og Anna Andersdtr. Holm) ble født cirka 1663 , Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1735, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet cirka 1735. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gertrud giftet seg med Jørgen Claussen Parelius cirka 1707. Jørgen (sønn av Claus Jørgensen Parelius) ble født cirka 1675 , Hevne, Fosen, Sør-Trøndelag; døde cirka 1733, Heggåsen, Hittra, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest, prest, sogneprest

{geni:about_me} Gift 5 gange. http://www.nose.dk/Norge/schjelderup.html#193

etter sin eksamen ble han residerende pastor til Hillesøy. Derretter
res.pastor til Torsken, hvoretter han var res.pastor i Skjervøy fraX 1720
til sin død. Rasmusen var gift 5 ganger.

Rasmus giftet seg med Kirsten Augustinusdatter Røgh cirka 1707, Hillesøy. Kirsten ble født cirka 1682 , Trondenes; døde cirka Aug 1709, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1709, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Margrethe Pedersdatter Moursund 12 Apr 1711, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway. Margrethe ble født cirka 1685 , Medfjord, Berg; døde cirka 1714, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1714, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Karen Jørgensdatter 8 Aug 1714, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Karen ble født , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Nov 1722, Skjervøy prestegård, Skjervøy, Troms, Norway; ble begravet cirka 1722, Skjervøy, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Anne Sørensdatter Røg 15 Aug 1725, Tromsø, Troms, Norway. Anne (datter av Søren Christophersen Røgh og Anna Stensdatter Meldal) ble født 14 Apr 1694 , Leksvik; døde 15 Apr 1747, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet cirka Apr 1747, Hillesøy, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Marthe Malene Hansdatter Kiil (Kihl) 21 Apr 1748, Loppa, Finnmark, Norway. Marthe ble født cirka 1699 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde, Skjervøy, Troms, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker på Tovik i Astafjord

{geni:about_me} '''Niels Andersen Schjelderup''' overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand.

Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand.

Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.

Tollefsmessedagen (23. december) 1723 brente kornladen, «alle hans Fæhuuse» og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen.

I et bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: « - - - nogle finner som samme dag varhos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min
Gaard.

Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see - - - ».

Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 rdlr.Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot «Ørelaus-Olle», eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden.
På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse.

I 1726 avsto Niels «godvillig» halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik).

--------------------
Gårdbruker

Fra Espen Sørensen:

Overtok ved morens død den jordparten hun ennaX satt med, og bygslet
samtidig en ledig halvvaXgsleie i n. Sandstrand. Da saX Rosenfeldt flyttet
overtok han ogsaX resten av Tovik og frasa seg jorda paX Sandstrand. Nils
drev stort gaXrdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk,
slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten.

Tollefsmessedagen (23. desember) 1723 brente kornladen "alle hans
Fæhuuse" og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et
bønneskriv til kongen dat. 11. juli 1724 , for aX oppnaX skatte- og
landskyldsfrihet for noen aXr, forteller Nils selv hvordan han mente
brannen var oppstaXtt: "Nogle finner som samme dag var hos mig, og komb
til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-olle,
giorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus
fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde,
saa ieg var der over døsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans
Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans
Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg fomenede mig at være fri og i
Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och
var ansuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see".
Han opplyste videre at bare tømmer til aX bygge husene opp paX nytt ville
komme paX minst 20 rdlr. Nils oppnaXdde skattefri

Niels giftet seg med Maren Augustinusdtr. Røgh cirka 1712, Tovik, Skånland, Troms. Maren ble født cirka 1690 , Kvæfjord, Troms, Norway; døde cirka Nov 1746, Tovik, Skånland, Troms, Norway; ble begravet 27 Nov 1746, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Nils Rasmus Hansen Rafn cirka 1723, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. Nils ble født 27 Jan 1690 , Røkenes, Harstad, Trondenes Parish, Troms Fylke, Norway; døde 3 Des 1767, Røkenes; ble begravet 13 Des 1767, Trondenes Church (in the family niche), Harstad, Trondenes Parish, Troms Fylke, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prest i Torsken

{geni:about_me} Han var benevnt Studios i 1701 og var da på Øvre Harstad hos Nils Rafn.

Notater:

{geni:occupation} Residerende pastor

{geni:about_me} Ch. Delgobe forteller at han ble student 1697 og sogneprest til Hamarøy 1706. Senere prost til Hamarøy.

Niels Schjelderup, blev 23. juni 1702 ordineret til Pers. Kapellan hos faderen, hvem han i 1706 succerede. Ilignedes 1720 at svare krigsstyr af 200 Rdlrs. formue. Døde 1742. I Hammonds Miss. Hist., side 260 kaldes han en meget værdig prest. (Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 101.)

Familie/Ektefelle/partner: Karen Iversdatter Wulf. Karen ble født cirka 1672 , Ervik, Trondenes, Harstad, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann, Skipper, Jekteeier, Gårdbruker

{geni:about_me} Ved skiftet eide han; 1 pund og 3 merker i gården Halsen i Hamarøy.

opplysninger fra Simon Ellefsen

Han var født ca 1684 Preseidet på Hamarøy

17 år gammel ved manntall 1701.

Giftet seg i 1709 med Sissel(sidsel)Findvedgaard

(datter av Hans Joensen Findvedgaard og Maren Hartvigsdatter)

Han døde 1751 på Fikke Hamarøy

Skifte [http://arkivverket.no/URN:sk_read/24939/210/ 6 okt 1751]

Barn 7 stk

Jens Andersen S døde 1751

Joen Andersen S døde 1795

Peder

Niels

Maren født 1718

Marit(martha) Andersdatter Schjelderup 1718-1809

Ane 1722---1765
--------------------
Født omkring 1684, Presteeidet, Hammarøy.,
(17 år gl. ved manntallet 1701).23,55.
Død 1750, Fikke, Hammarøy.56.
Skifte 175157.

Anders var først styrmann på farens jektbruk. Han overtok senere dette jektebruket. Senere ble han også Lensmann i Hamarøy, og en "meget betroet mann". Skifte etter Anders ble påbegynt 6.10.1751. Boet innehold bl.a. et ganske verdifullt sølvtøy, 1 jekt samt innbo og løsøre av alle slag. Jekta hadde han overtatt etter sin bror Niels. Dette var samme jekta som Niels hadde kjøpt hos hos enken Aarselle, etter Hans Hansen Evele i Ulvsvåg. Niels hadde bygdefar med denne jekta, og betalte skipperskatt på 2 rdl. Sønnen John overtok jektebruket.

I skiftet etter kona Sidselle og Anders åpnet 6.10.1751 etterlader de seg masse innbo. Sønnen John har trolig overtatt jegtebruket tidligere: Formue: 670-0-11. Gjeld: 472-5-7. Boets innhold: Sølv: 1 kande med Jens Schjelderup og Marit Nielsdatter 1683 - 1 stort beger: A:J:S:S:S:H:D:F 1709 - 1 do: C:M:S:T:M:J:D:H - 1 do: H:H:S:F 1689 - 1 do: H:J:S:F:M:D:H . 1 Sølw laaget krus Med Anders Jensen Schjelderup og Sicilla Hansdatter - 2 spisse skjeer: H:M:H C:H:D - 1 do: HJ:S:F:S:P:D:L 1678 - 1 do: J:D:S - 1 do: DO:S:G:P:D:N:W - 1 do S:E:D - 1 do: L:H:S:M 1654 - 1 do: H:J:S:F:S:P:D:L 1678

Anders giftet seg med Sidselle Hansdatter Finvedgaard cirka 1708, Hamarøy, Nordland, Norway. Sidselle (datter av Hans Joensen Finvedgaard og Maren Hartvigsdatter) ble født cirka 1690 , Ness, Hamarøy, Nordland, Norway; døde cirka 1750, Fikke, Hamarøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1751, Hamarøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} En sønn nevnt i farens minnedikt.

Notater:

{geni:about_me} Han er 14 år gammel i 1701 og bor hos stefar Brostrup Jurgens på Røraas gaard. Under merknader står der at han er i Trundhiemb.

Notater:

{geni:about_me} Han er 9,5 år gammel i 1701 og bor hos stefar Brostrup Jurgens på Røraas gaard.

Anne giftet seg med Jacob Nilsen Graae cirka 1749, Tydal, Sor Trondelag, Norway. Jacob (sønn av Nils Jacobsen Graae og Anne Pedersdatter Pedersdatter Schjelderup) ble født 27 Des 1697 , Schleswig-Holstein, Germany; ble døpt cirka 1697; døde 17 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 28 Apr 1777, Innset, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hilchen Andersdatter Gram. Hilchen (datter av Andreas Mikkelsen Gram og Ide Hansdatter Thode) ble født cirka 1743. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Inger Martha omtales med sin familie i:

"Slekten Ellingsen - en gren av slekten Benkestok"

Bøkene får du fra:

Ellingsen-Boken

Postboks 27

5987 HOSTELAND

E-mail: terpede@start.no

Familie/Ektefelle/partner: Ole ??. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Christopher Ellingsen 26 Okt 1746, Lurøy, Nordland, Norway. Christopher ble født cirka 1719 , Fiskevåg, Saltdal, Nordland, Norway; ble døpt , Saltdal, Nordland, Norway; døde cirka Aug 1791, Fiskevåg, Saltdal, Nordland, Norway; ble begravet 28 Aug 1791, Saltdal, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jochum giftet seg med Gjertrud Pedersdatter 13 Jan 1733, Rørstad, Sørfold, Nordland, Norway. Gjertrud ble født cirka 1703 , Hammerfall, Sørfold, Nordland, Norway; døde cirka Okt 1734, Øvre Skjerstad, Skjerstad, Nordland, Norway; ble begravet 10 Okt 1734, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jochum giftet seg med Mallene Helgesdatter 23 Okt 1735, Skjerstad, Nordland, Norway. Mallene ble født cirka 1707; døde cirka Mai 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jochum giftet seg med Magdalena Hartvigsdatter 26 Jul 1769, Skjerstad, Nordland, Norway. Magdalena ble født cirka 1740; døde 7 Jun 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Inger Hellisdatter 20 Nov 1746, Sørfold, Nordland. Inger ble født cirka 1724 , Enge; døde 15 Jan 1809, Westvatne, Misvær, Nordland; ble begravet 17 Jan 1809, Skjerstad Kirke, Salten. Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Edia Olsdatter 13 Aug 1758. Edia ble født 12 Feb 1737 , Hestvik; døde cirka 1817, Kvarv Øvre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med Ole Olsen 24 Sep 1769. Ole ble født 16 Okt 1734 , Røsvik; døde 10 Feb 1795, Aspenes Indre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Johansen. Peder ble født 5 Jun 1741; døde cirka 1804. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johannes Olsen. Johannes ble født 23 Okt 1729 , Hestvik; ble døpt 24 Okt 1729; døde 4 Jun 1766, Hestvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Edis Olsen 10 Aug 1760. Edis ble født 25 Jan 1733 , Hestvik; døde 18 Sep 1780, Kvarv Nedre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Ole Olsen 4 Nov 1782. Ole ble født 10 Feb 1737 , Djupvik; døde cirka 1813, Kvarv Nedre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Gift omkring 1699, fikk tillatelse 15. dec. 1698.

Margrethe giftet seg med Thomas Olsen cirka 1699. Thomas døde cirka 1710; ble begravet 22 Apr 1710, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anna Bull hadde ingen barn med noen av sine ektemenn.

Døde i 1780 i Allinge på Bornholm hos sin stesønn, sogneprest Lars Hansen Mahler.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

--------------------

Døde som liten.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Hans Christian Mahler. Hans ble født cirka 1690 , Odense, Syddanmark, Danmark; døde 17 Okt 1759, Allinge, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Christen Opdahl. Christen ble født cirka 1691 , Hole, Buskerud, Norge; døde 1 Apr 1741, Klemensker, Hovedstaden, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberstløytnant

{geni:about_me} Oberstløytnant. Han ble underoffiser i 1715, adjutant i 1718, sekondløitnant ved 1. trondheimske nasjonale infanteri-regiment 12. mai 1719, premierløitnant den 13. oktober 1726; i 1743 var han med sitt kompani kommandert til den sønnenfjelske armé. Den 14. oktober 1744 søkte han om å få majors grad, men fikk den først den 29. august 1747. Den 25. mai 1751 inngikk han akkord med oberstløitnant Jørgen Coldevin og premiermajor Hans Grøn således at han mot å betale Coldevin 100 rdl. skulle bli premiermajor etter Grøn, og Grøn bli oberstløitnant mot å betale Coldevin 1500 rdl. Bull ble sekondmajor 13. desember 1752 og oberstløitnant av infanteriet 29. desember 1756; hanvar i 1762 utkommandert til Holsten.

Nils Rosing Bull ble i 1764 av regimentsjefen oberst von Krogh foreslått til å avgå med pensjon: "Premiermajor med Oberstlieuts Charackter Nils Bull, 68 Aar gl., Chef for Beitstadske Comp., født i Norge, Præstesøn, tjent 49 Aar,... har tjent med temmelig Reputiation (Premiermajor ved Felttoget i Holsten), har og været en ærekjær Mand, hvilket nok endnu saaledes findes, men den tiltagende Alder er ham hinderlig, hvor han til Afgang med Pension proponeres og om mulig, at han maatte nyde noget mere end den ordinære Pension af 200 Rdl. som Premiermajor, efterson hans Omstændigheter ere meget trængende." Bull ville imidlertid ikke høre tale om avskjed, sålenge tre andre offiserer ved regimentet ble stående, skjønt "sandelig ingen haver noget for mig i sundhed eller anden tilfellde". Men han antyder at han kunne gå hvis han ved avskjed fikk oberst grad; dette ville iallefall være "en ren soulagement". Oberst vonKrogh lot ham i den anledning vite, at når generalen, grev von Schmettow, hadde tilbudt ham en så anselig pensjon som 300 rdl., så burde han ta imot dette, da det måtte sees som "en stoer Distinction". Forøvrig burde Bull "meleresig med Deres Egen Sag" og ikke blande inn de tre andre offiserer. Bull aksepterte deretter denne pensjon og fikk avskjed fra 1. januar 1766.

Nils Rosing Bull eide gården Fosnes i Beitstad fra 1729 inntil 1771 (jfr. Krafts Beskr. VI s. 121). Han fikk den 18. januar 1752 bevilling til å bygge en sag ved ferjevannet i Beitstaden med rett til å skjære 1500 bord årlig, og i 1752 fikk han approbasjon på sitt bud 18 rdl., førstefeste og bygsel og 3 rdl. årlig skog- og sag-grunnleie for "Kongens almindings Brug og Skoug-Hugst af Saug Tømmer, saavel som den proponerede Saug Opbyggelse ved Ferge-Vandet,udi bemeldte Kongens alminding i Bedstadens Præstegiæld". I 1754 (kgl. res. 2. oktober s.å.) kjøpte han følgende Kongens gårder i Innerøens fogderi: Bradtberg, to bruk for resp. 131 og 149 rdl., Røseg, to bruk for resp. 160 og 162 rdl., og gården Øvnet i Namdals fogderi for 60 rdl. I Trondhjems Adr.-Contors Efterretn. 1771 nr. 4 aventerer han sine løse og faste eiendeler tilsalgs ved offentlig auksjon den 26. februar s.å.

De faste eiendommer var gården Fosnes hvor han bodde, de to "Avelsgaarder" Melgaard og Stjerne, Beitstadens kirker med annekser "og deres Jordegods", gårdene Tinglem, Nordøvnet og Svee på Namdalseidet, "hvortil ere tvede Saugbruge 9 og en halv Stabels Qvantum, og eet Saugbruk av 1 og en halv Stabels Qvantum, bøxlet paa Kongelig Alminding". Dessuten nevnes løsøre av gull, sølv, tinn, kobber, messing, jern og "træefang", husgeråd og mobilier av alle slags, sengeklær, lintøi, hester, kreaturer etc.

Sannsynligvis flyttet han deretter til sin yngste sønn (der han bodde høsten 1772) og senere til sin eldste sønn, hvor han døde.

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

-Ole Nielsens slektsbok.

-Krafts Beskr. VI s. 121

Nils giftet seg med Anna Catharina Lemvig cirka 1726. Anna ble født cirka 1700 , Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; døde 9 Nov 1770, Fosnes, Beitstad, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Provisor på Tronheims apotek.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} handelsmann på Hitra

{geni:about_me} "Borger" på Andsnes i Hitra.

Døde hos sin svigersønn Andreas Parelius "i sin hæderlige Alderdoms 98de Aar".

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Anna Marie Helkand. Anna ble født cirka 1699; døde cirka 1782, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 2 Jan 1783, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberst

{geni:about_me} Underoffiser i 1. trondheimske infanteriregiment i 1715, var fenrik reformé i 3. trondheimske infanteriregiment fra 12. mai 1919 til 1. november 1720, da han ved innskrenkingene etter den store nordiske krig ble "redusert" og visstnok fikk vartpenger. Ble premierløitnant i samme regiment den 2. april 1725, fikk kapteins grad 24. desember 1732, ble sjef for rennebuske kompani av nevnte regiment 15. august 1738, major av infanteriet den 24. februar 1751, secondmajor i regimentet 11. oktober 1755, premiermajor, "dog uden at nyde Gagen" 2. desember 1761, fikk oberstløitnants grad s.d., ble virkelig oberstløitnant 1. januar 1766. Fra 1. juli 1767 til 1. mai 1769 hadde han vartpenger 300 rdl. årlig. Ble atter oberstløitnant 1. mai 1769, fikk obersts grad 4. september 1772, ble sjef for 1. vesterlendske infanteriregimant 22. april 1773, dimittert 6. september 1775 med behold av sin gasje 1200 rdl., dog mot å avgi årlig 300 rdl. til eftermannen oberst Fred. Dietrichson.

For flere detaljer se boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 31).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Hans giftet seg med Inger Kristine Ibsen 4 Okt 1736, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. Inger ble født cirka 1713 , Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge; døde 2 Nov 1789, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Captajn, kapten

{geni:about_me} Kaptein.

Han stod i Kongens tjeneste i 38 år. Han ble premierløitnant ved 3. trondheimske infanteriregiment den 8. mai 1730, kaptein og sjef for gauldalske landvernskompani den 24. februar 1751, sjef for fosenske landvernskompani den 5. mai s.å. Han bodde først i Osen sogn, senere på sin gård Lines i Stoksund; av denne gård så han seg nødsaget til å selge den ene halvdel.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Martha Kreiberg. Martha døde cirka 1733, Roan, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 15 Mar 1733, Roan, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christen giftet seg med Maren Marie Jonsdatter Schanke cirka 1734. Maren ble født cirka 1710; døde cirka 1769, Beitstad; ble begravet 26 Jun 1769, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein, kaptein

{geni:about_me} Kaptein.

I følge konduitelistene hadde han i 1764 tjent i 45 år, altså fra 1719, da han formodentlig ble underoffiser. Han ble fenrik reformé ved 1. trondheimske infanteriregiment den 25. juli 1733, premierløitnant ved samme regiment den 9. november 1739, kaptein ved de nordenfjelske skiløperes landevern den 10. desember 1749, forflyttet til det 3. trondheimske nasjonale infanteriregiment den 22. november 1755. Han flyttet i 1757 fra Stod til Bryneset, hvor han antagelig har bodd på den daværende sjefsgård Brændsel i hovedsognet.

Regimentsjef oberst von Heinen innstilte ham den 21. oktober 1743 til kaptein og sjef for skiløperkompaniet "som god Skieløber og en dertil dygtig Officer, som temmelig lang Tid har tjent og (er) en af de ældste Lieutenanter".

Hans svigerfar kom på den tanke at det fantes gull i Finnmark, og han fikk regjeringen til å oppnevne en mann som kunne dra deropp for å undersøke dette. Utsendingen ble daværende løitnant Jørgen Andreas Bull. Han fant imidlertidingenting. Svigerfarens skuffelse var så stor, at man mente det medvirket til hans død kort tid etter.

Bull dro med de dansk-norske tropper til Holsten, som 30 000 mann sterke under grev St. Germain rykket inn i Mecklenburg for å stanse de fremrykkende russere (i anledning av Peter III's krav på en del av Slesvig som holstensk-gottorpsk hertug). Det heter at Bull, da han kom tilbake fra leiren i Holsten, medbragte soldatfeber (nervefeber), og døde av den.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 32-33).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Jørgen giftet seg med Dorothea Wandal Randulf 9 Jul 1743, Bergen, Hordaland, Norge. Dorothea ble født cirka 1716 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norge; døde 8 Jul 1763, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Contoir betient

{geni:about_me} Slekten Parelius og handelsstedet Hopsjø

Bidrag fra Statsadvokat Nils Parelius







Slekten Parelius og handelsstedet Hopsjø på Hitra



(Artikkelen er hentet fra Årbok for Fosen 1947 og 1948).



Av statsadvokat Nils Parelius.



Forfatteren skriver bl.a. til redaksjonen: XArtikkelen bygger på stoff som er samlet gjennom mange år fra trykte og utrykte

kilder, så som kirkebøker, skifter, panteregistre, skjøter m. v., og som ikke tidligere har vært samlet og bearbeidet.X





Helt fra middelalderen hadde statens politikk gått ut på å samle handelen i byene. Ved kongelige privilegier fikk byene

enerett til handelen i de tilstøtende områder. Således fikk Trondheim ved privilegier av 1662 og 1682 stadfestet sin enerett til

handelen i Trøndelag samt Nordmøre og Romsdal. De fire såkalte sjølen, Namdal, Fosen, Nordmøre og Romsdal, fikk i

enkelte perioder en gunstig særstilling, for så vidt som de fikk rett til å handle både med Trondheim og Bergen.





Handelsvirksomheten kunne bare drives av de byinnvånerne som hadde løst handelsborgerbrev. Disse handelsborgerne

utgjorde således en privilegert stand. Til gjengjeld måtte de betale visse avgifter. Fra sin faste bopel i byen foretok borgerne

i sommerhalvåret reiser omkring i distriktene for lettere å komme i kontakt med befolkningen. Utviklingen medførte at enkelte

av dem ble boende ute i distriktet hele året, på steder som hadde vist seg å ligge gunstige til for handelen. Slike folk ble kalt

utliggerborgere. De ble fremdeles regnet som byborgere og betalte sine skatter og avgifter til byen. Byene følte seg likevel

brøstholdne ved dette forhold, da det kunne medføre at varer og avgifter i en viss utstrekning ble berøvet dem. Det ble

derfor gjort en rekke forsøk på å uteliggerborgerne til å flytte inn til byen. For Trondheim vedkommende kom det strenge påbud

om dette i både 1662, 1682 og 1689. Men det viste seg temmelig håpløst å få påbudene etterlevd i praksis. Uteliggerborgerne

ble boende og fortsatte å handle som før. Etter hvert ble forholdene alminnelig godkjent. Men helt til handelsloven av 1842

måtte handelsmennene på landet løse borgerbrev i en kjøpstad. Det var naturlig at uteliggerborgerne særlig slo seg ned i

distrikter som lå langt fra byene. Som rimelig kan være finner en således tidlig uteliggerborgere på Hitra. De kjøpte opp fisken

og forsynte seg til gjengjeld befolkningen med det den trengte av korn og andre nødvendighetsartikler. Takket være sin

monopolstilling kom mange av borgerne her ute til å samle seg store formuer. Meget av jordegodset kom etter hvert på

deres hender.I siste halvdel av 1600-tallet finner en Anders Nielsen Riber som borger på Ansnes. Han hadde tidligere vært

sorenskriver i Fosen, men fant det antakelig mer regningssvarende å gå over til handelen. Ved siden av sognepresten i

Hitra, magister Rasmus Rosing, ble han også den største eiendomsbesitter der. I matriklene for Hitra av 1695 finner en

Anders Nielsens arvinger oppført som eiere av et stort antall gårder.





Omkring år 1700 levde det en rekke borgere omkring på Hitra og i fiskeværene. De tilhørte slekter som i lange tider kom til å

sette preg på den økonomiske utviklingen der ute. En kan nevne slektene Koch, Bernhoft, Helkand, Parelius og flere

andre. Disse slektene ble forbundet ved innbyrdes giftermål, og på samme måte ble det også knyttet forbindelse med

prestene. Bernhoftene var for øvrig etterkommere av en av sogneprestene, Hans Bernhoft, som hadde giftet seg med en

datter av Hemnepresten, Hr. Mikkel Christensen, som vesentlig er kjent for sin trelasthandel med hollenderne. Resultatet

var et sluttet og bestemt avgrenset lag i samfunnet, som satt inne med den økonomiske makt og den åndelige kultur som

fantes.





Den slekt som har virket lengst på Hitra som handelsmenn og proprietærer, er uten tvil slekten Parelius. Den kom til Hitra i

slutten av 1600 tallet med brødrene Jørgen og Gabriel Clausen Parelius. Den siste ble borger på Valen (Heggåsen). Han slo

seg stort opp, ikke minst ved heldige giftemål. Hans sønn, Rasmus Rosing Parelius, kom ved giftermål i besittelse av Hopsjø,

som snart ble det største handelsstedet på Hitra. Han ble etterfulgt av sin sønn Niels Rosing Parelius, som igjen ble fulgt av

sin brorsønn Rasmus Brochmann Parelius. Etter han kom hans sønn Niels Rosing Parelius d. y., og så dennes sønn Hans

Holst Lund Parelius, som døde ugift i 1905. Etter hans død ble Hopsjø solgt ut av slekten etter å ha vært i dens eie fra 1747.





Ved siden av denne hovedlinjen som residerte på Hopsjø, forgrente slekten seg videre utover. På Heggåsen satt Jørgen

Parelius som handelsmann, og etter ham hans sønn Rasmus Rosing Parelius og senere Andreas Parelius Møller,

legatstifteren, som døde ugift i 1872. På Magerøy på sydsiden av Hitra bodde Christopher Jørgensen Parelius og senere hans

sønn Augustinus, mens den annen sønn, Andreas Parelius var borger på Ansnes. Der ble han fulgt av sin sønn Rasmus Bull

Parelius.



Brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34



Det var i slutten av 1600-tallet at brødrene Gabriel og Jørgen Clausen Parelius kom til Hitra. De var sønner av Claus

Jørgensen Parelius, som var lensmann i Hemne. Han var født omkring 1635 og bodde i 1701 på Stamnes i Hemne.1) Hans

hustru het visstnok Marit (Gabrielsdatter?), Fra 1670 til etter 1695 bodde han på gården Belsvik i Hemne. Han ble

lensmann i 1680 etter Jens Nielsen på Hemnskjell f. 1608. Han kjøpte gården Stamnes og bodde der til etter 1706. Han

nevnes da som kreditor på skiftet etter sønnen Jørgen Clausen PareliusX første hustru. Nærmere opplysninger om lensmannen

og hans slekt har man for tiden ikke. Man antok tidligere at han var sønn av Sparbupresten Hr. Jørgen Hansen Fynbo,

men dette er sikkert ikke riktig. Det kan henvises til XPrestene Parelius i Sparbu og FosnesX i Årbok for Nord-Trøndelag

Historielag for 1944. Politimester Kvalsund har framsatt den hypotese at lensmannen kan være sønn av Hr. Jørgen Clausen

som bodde på Aurvåg på Sunnmøre og visstnok senere flyttet til Romsdalen. Han kan igjen ha vært sønn av Borgersundpresten

Hr. Claus Corneliussen, hvis sønn, Jens Clausen, antok navnet Pareliusen og ble stamfar for en vidtforgrenet presteslekt i

Trøndelag.2)





Det kan i dag ikke påvises noen forbindelse mellom denne slekt og Hitra slekten, men også den siste utleder etter

tradisjonen sin avstamning fra Hr. Claus Corneliussen i Borgund. Brødrene kom til Hitra på en tid som bød på usedvanlig

gode betingelser for dristige folk. Etter at den store trelastperioden tidligere på 1600-tallet var ebbet ut, var det i 1680-årene

kommet en nedgangsperiode. XDen markerer klart skillet mellom den gamle trelastepoken og det nye tidsrommet som

skulle komme til å stå i havets og fiskenes tegn,X som dr. Arne Odd Johansen treffende uttrykker det.3)





Nedgangsårene ble avløst av en økonomisk oppgangstid med fiskeriene som grunnlag. Fra omkring 1695 strømmet skreien

og silden årlig i store mengder inn mot kysten av sjølenene. I den første tiden etter år 1700 var det også stort sett gode sildeår,

men dårlige år omkring 1733. Sist i 1730-årene slo sildefisket til igjen rikelig til, og utover 1757 var det eventyrlige mengder

sild som årvisst strømmet inn mot kysten. Da dette storfisket tok til, var også garn begynt å komme i bruk. Det var borgerne

som her gikk i spissen når de gjaldt å innføre de nye metoder. De kom snart i motsetning til den alminnelige

fiskerbefolkningen, som ikke hadde råd til å anskaffe de nye redskaper og de større fartøyer som krevdes. Fiskerne måtte i

stor utstrekning fortsette med sitt gammeldagsX snørefiske, samtidlig som de søkte å få garnfisket forbudt. Sildegarn trengte

snart igjennom, men torskegarn var like til omkring 1750 forbudt i Trondheims amt.





Den eldste av brødrene var Gabriel Clausen Parelius. Han var født i 1668. Ved folketellingen i 1701 bodde han i Mausund

på Sula, som borger. Han var da gift med Maren Andersdatter Bierch (eller Bjerk). Hun var enke etter Jens Pedersen

Koch, som døde i 1697 som eier av Sula fiskevær, et av de eldste og største i Sør-Trøndelag. Det hadde tidligere vært eid av

Anders Nielsen Riber. Nå kom det altså i Gabriel Clausen PareliusXs eie. Hustruens sønn fra første ekteskap, Peder Jensen

Koch, var 6 år i 1701 og levde da hos sin mor og stefar. Det samme gjorde visstnok også søsteren, Maren Jensdatter Koch,

som var født i 1690 (kvinner ble ikke medtatt ved folketellingen i 1701). Hun ble senere gift med Hans Hansen Bernhoft,

borger og eier av Titran, og deres datter ble igjen gift med sønn av Jørgen Clausen Parelius. Gabriel Clausen Parelius og

hustru skjenket i 1701 en altertavle til Sula kirke. Den finnes visstnok nå på prestegården på Frøya, etter at den lenge hadde

ligget på tårngalleriet i Sletten kirke.





Lege Christian Johannes Brodtkorb i Trondheim eier en stor sølvpokal som har følgende innskrift på lokket: XGabriel Clausøn

Pareli. Maren Anders Datter Bierch 1706X. På siden står:XHans Bernhoft. Maren Jens Datter Koch. 1737. Ekteparet døde

barnløst, - når vet man ikke, da Hitras kirkebøker bare går tilbake til 1720. Etter deres død kom Sula igjen i slekten. Kochs eie

med den forannevnte Peder Jensen Koch. Hans slekt hadde det til først på 1800-tallet, da det ble solgt til rasmus

Brovhmann Parelius på Hopsjø.





En søster av Gabriel og Jørgen var gift med Ludvig Aarføret, som nevnes ved skiftet etter Jørgen i 1733. De hadde iallfall en

sønn, Fredrik Ludvigsen Aarføret, som døde i Hemne i 1778, 73 år gammel. Ved skifte etter Christopher Jørgensen Parelius på

Magerøy den 7. januar 1766 nevnes han som født verje for sønnen Augustinus. Han var gift med Martha Busch. Man

kjenner 4 barn fra ekteskapet. Det ser ut til at de til dels har kalt seg Busch.





Jørgen Clausen Parelius var født i 1675. 4) Han var en tid fullmektig hos fogd Brønlund i Fosen, men slo seg snart på

handelen. Han var en av dem som i full monn utnyttet de muligheter som fiskerikdommen skapte. Ved folketellingen i

1701, 26 år gammel, finner man ham som borger og eier av handelsstedet Valen på østsiden av Dolmøy på Hitra. Stedet ble

den gang benevnt henholdsvis Sør-Valen eller Waløen. Slik benevnes det i matriklene for Hitra tinglag for 1695. Her

anføres det at X Anders til Christian Frost, Pastor Hitteren bøxler.X I Realpanteregisteret for Hitra kalles eiendommen XHæggaas

med Waløen.X Navnet Valen er nå forsvunnet og oppslukt og avløst av Heggåsen.





I gamle familieopptegnelser har man oppbevart en uttalelse som Jørgen Clausen Parelius ofte lot falle på sine eldste

dager: XMin eiendom da jeg kom til Valen, var 6 ort i oenger og et sildgarn.X Det var en beskjeden begynnelse, selv om et

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

sildgarn i de dager var et aktivum som ikke var å forakte. Når han temmelig hurtig ble en velholden mann, skyldes det også

hans heldige giftermål. I slutten av 1690-årene var han blitt gift med Elen Gjerlovsdatter Nettelhorst, som var født omkring

1682. Hun var datter av Gjerlov Ovesen Nettelhorst som døde i 1697 som lensmann i Hitra, og hustru Mille Hansdatter

Bernhoft. Lensmannen var uekte sønn av adelsmann, men var lyst i kull og kjønn, som det het. Han var sønnesønn av

Gjerlov Nettelhorst til Os i Smålene, gift med Vibeke Bielke, datter av Ove Bielke til Østeråt.5 ). Han eide en rekke gårder på

Ørlandet, i Hemne, og på Hitra.Av hans 3 andre barn ble en handelsmann på Hitra, og en i Trondheim, mens en datter ble

gift med Rasmus Pedersen Høyer, lensmann på Hitra. Ved dette giftemål kom Jørgen Clausen Parelius i forbindelse med en

fremstående og velhavende slektskrets.





Hustruen døde på Valen allerede i 1706. Skifte etter henne 8. oktober 1706.6 ). Mannen kalles her Xwell-Achtbare og

fornemme Monr Jørgen Clausøn Pareell, Borgerlig Udliggere til Thrundhiem.X Hustruens bror st. Ove Gjerlovsen Xfornemme

Negotiant udi ThrundhiemX skulle ha vært til stede, men kom ikke. Først registerets sølvtøy, tinn, kobber, messing og

jernsaker. Så fulgte sengeklær og linklær og forskjellig bohave. Av krøtter var det 4 kyr, 3 sauer, og 2 geiter, samt ei ku på leie.

Av sjøredskap var det 24 sildgarn, Xgode og ringe blant hin andreX, 2 sild-not-lotter, en liten jakt på 14 lester med behørig

redskap som ble taksert til 80 Rdl., videre var det 5 båter, delvis med seil. Av korn og kramvarer var det bl.a. 60 tønner

malt, 40 tønner rug, 7 tønner havre, 40 tønner XbiugX. Videre var det tobakk, hamp, lin, brød, spansk salt, 3 anker brennevin,

ei halv tønne mjød, forskjellige tøyvarer, bånd, kniver, angler, tran, m.v.





Dernest ble gangklærne oppregnet. Så fulgte Xde paa Vallens Holme bestaaende Værelser og Huuser med tillige tilhørende

Huus med Stuer der omkring, samt Oddells Gaarden Vall-Øen Huus af Land-Schyld 1 øre og med Bøxell ofver alt 2 øreX satt

til 300 Rdl. Så kom utestående tilgodehavende hos 30 skyldnere. Den største debitor var sognepresten hr. Anders Bull med

9 Rdl. Kapellanen hr. Peder Enge skyldte 2 Rdl. Og sl. Rasmus Høyer det samme beløp. Det var ytterligere 18 debitorer,

hvis gjeld ble oppført som uviss. De utestående beløp utgjorde i alt 113-1-.21. Boets aktiva var i alt 1159 Rdl. Passiva

utgjorde 502-2-21. Boets største kreditor var svogeren Sr. Ove Gjerdsloven i Trondheim, som hadde til gode etter regning

vel 270 rdl. Så kom Sr. Henrich Slytter etter regning med vel 92 Rdl. Og Madame Margrete, enken etter Christian Frost,

med ca 29 Rdl. Enkemannens far, Hemnelensmannen, eller Klaus Jørgensøn Stamnæs, som han kalles her, hadde til gode

etter obligasjonen de dato 60 Rdl. For begravelsen krevet mannen godtgjørelse med 50 Rdl. Etter ar gangklærne ble holdt

utenfor, ble det til arv 639-3-21.





Det var 2 sønner og 2 døtre i dette ekteskapet. Allerede omkring 1707 giftet han seg på ny, denne gangen med Gjertrud

Kristine Rosing. Hun var datter av sogneprest i Hitra, mag. Hans Clausen Rosing, som døde i mai 1705. Han var bror av

dr. Hans Rosing som var biskop i Christiania. Hennes mor var Anna Schjelderup, sønnedatter av biskop Peder

Schjelderup i Trondheim. Gjertrud Kristines søster, Birgitte, var gift med farens ettermann i kallet, hr. Anders Bull, som

døde i 1735.





Det var visstnok ikke flere enn disse to barna til å dele arven etter faren. Og mag. Rasmus Rosing lot meget etter seg.

Den tid han hadde vært på Hitra, hadde han benyttet til å samle et utstrakt jordegods. I matriklene for 1695 finner man ham

oppført som eier og byksler av en lang rekke gårder. Han eide således en god del av Dolmsundets og Kvenværs jordegods.

XDenne Rasmus Rosing træder frem som en myndig prelat, og som en mann der forstod sig på penger og pengers verdi,X

skriver Herm. Fjeldberg i XHitra og Frøyas BeskrivelseX s. 180 X og det var hans gods enkelte familier fikk støtte til å ta sig frem

som borgere og formuende folk etter den tids forhold,X fortsetter han. Hans navn går karakterisk nok igjen hos de to

dattersønner av ham som ble borgere på Hitra, nemlig Rasmus Rosing Parelius og Rasmus Rosing Bull.





Med sin hustru fikk Jørgen Clausen Parelius bl.a. en vesentlig del av Kvenvær-godset. Etter giftemålet med denne rike arving

var hans økonomiske stilling blitt grunnfestet for alvor. Nå hadde han ikke bare sin handel å leve av, men også betydelige

inntekter som jordeier. Samtidlig var han besvogret og beslektet med de fleste av dem som betydde noe på Hitra i den tid.

Ved skjønt dat. XVallenX 14. August 1733 overdro han Xmin Kiære sønd, Rasmus Jørgensen PareljX sin odelsgård Dyrviken. Skjøtet

ble tinglest 26. August s. å. på sommertinget på gården Strøm. Han kaller seg her XBorger og Handelsmand til Trondhiems byX.





Allerede i måneden etter avgikk han ved døden, 58 år gammel. Det ble holdt registrering i boet 29/10 1733, etter

skifterettens ordre av 23/10. Skiftet ble holdt på Sørvalen 24. mai 1734. Han benevnes da X Negotiant og Borger til

Trondhjem. 7 ). Enken Madame Gjertud Kristine Rosing, var til stede sammen med sin lagverje, sorenskriver i Fosen,

Peder Brarup. Arvinger var 4 barn av første ekteskap og 8 av annet. Som verje av 2 av døtrene var oppnevnt Sr. Peder

Jensen Koch i Sula (stesønn av Gabriel Clausen Parelius), men han vegret seg og oppga som deres rette fødte verjer

deres fasters mann, Ludvig Aarføret, og deres fars søskenbarn, Hans Jæger. Som verje for en tredje datter var oppnevnt

Henrik Stockhoff, borger i Hitra (kjent som stifter av Stockhoffs legat). Enken levde ennå i 1754. Blant boets eiendommer

var også en part av gården Stamnes i Hemne, som arvelaterens far, Claus Jørgensen Parelius, hadde kjøpt da han i 1680

ble lensmann i Hemne. En arv fra lensmannen var også et sølvbeger med intinalene XC.J.S. M.G.D.X 8 ). Det var videre flere

sølvgjenstander med XJ.C.P.X og de 2 hustruers initialer, XE.G.NX og XG.K.R.X Aktiva utgjorde 3366 Rdl. Og passiva 1059 Rdl. I

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

første ekteskap var det følgende 4 barn:





1. Gjerløv Jørgensen Parelius, født på Valen ca 1700. På skiftet etter faren ble han oppgitt å være handelsmann, 33 år gammel,

som i noen tid hadde vært utenlands. Man viste ikke hvor han oppholdt seg eller om han i det hele var i live. Man hadde

nemlig ikke hørt fra ham siden 1728 da han utgikk på en reise fra Hamburg til Spania med kaptein Jakob Ludvig.





2. Marit Parelius var født ca. 1702 og var gift med Povel Ellingsen Holst, borger på Storvalen. De døde begge i 1750, uten

barn.





3. Hans Jørgensen Parelius var født ca. 1704 og døde i mars 1750. Han bodde på Budalsøra i Hitra og var gift med Karen

Marcelius, som ble sittende igjen med 3 mindreårige barn. Avdødes halvbror, Rasmus Rosing Parelius, tok familien til seg.





4. Elen Christine Jørgensdatter Parelius var født 1706 og døde i 1738. Hun var gift med Fredrik Christian Dreyer, som var

underfogd i Trondheim. De hadde 7 barn, og en tallrik etterslekt stammer fra dem, bl.a. samfunnsforskeren Eiliert

Sundt.9 )





I annet ekteskap var det disse 8 barn:





1. Rasmus Rosing Parelius, 1708-1780. Han ble eier av Hopsjø og vil bli behandlet nærmere nedenfor.





2. Claus Parelius, født 2/11 1711 og druknet i 1740.





3. Birgitta Catharina Parelius, født ca. 1713. Hun ble gift med Niels Henriksen Helkan, borger på Hitra. De hadde 7 barn.

Hans søster, Karen, var gift med Birgittas bror, Rasmus Rosing Parelius.





4. Niels Rosing Parelius, født 1717. Han levde i 1734, 17 år gammel, men omkom i ung alder på Frøyfjorden.





5. Anna Margareta Pareliusm født ca 1718, døde i 1738.





6. Mille Christine Rosing Parelius, født ca. 1721. Hun ble først gift med Johan Arnt Westergaard, kjøpmann i Trondheim,

der de hadde 6 barn til dåpen. Etter mannens død i 1754 ble hun gift med Jacob Falster, som døde i 1792.





7. Ingeborg Marie Parelius, født ca. 1723, levde i 1800 på Hopsjø, da hun nevnes ved skiftet etter brorsønnen, Niels Rosing

Parelius.





8. Jørgen Parelius, født 1724. Den 4/7 1754 ble det holdt tingsvitne på Hitra i anledning av at han var død på kysten av

Guinea med sal.kaptein Toftes skib. Den 3/7 1761 ble det skiftet etter ham. Det anførtes da at han var død som styrmann

på de oversjøiske reiser. Boets aktiva utgjorde 51 Rdl. Og passiva 93 Rdl.10 )





Foruten den foran nevnte søsteren hadde Jørgen Clausen Parelius også en søster, Ingeborg Clausdatter Parelius. Hun ble

omkring 1701 gift med Jørgen Jensen Magerøen. Han hadde 7. oktober 1684 fått kong. bevilling som gjestegiver på Magerøy.

Han var født i 1649 og drev gården Magerøy ved siden av gjestegiverstedet. Han er i 1688 sagt å være av Xringe vilkårX og i 1701

XNoget gjeldbundetX. Fra 1701 var han eier av hele gården, bestående av de to øyer Magerøy og Røstøy, en del holmer og noe

jord på fastlandet. Osmarken med skog og sæter hørte også til. Ifølge skiftet 20. august 1725 var hans etterlatte enken,

Ingeborg Clausdatter, og 4 barn:





1. Claus Jørgensen, f. 1703. i likhet med sine søsken kalte han seg Parelius. Han hadde sønnen Jørgen Clausen Parelius,

sjømann, født 1732, død 1757, skifte i Trondheim 2/9 1761. Etterlot seg enke og sønnen Jørgen Andreas, 5 år ved skiftet.





Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

2. Mille Jørgensdatter Parelius, f. 1705





3. Christopher Jørgensen Parelius, født 1708, død 1765, skifte 7/1 1766. Han overtok Magerøy etter faren. Han hadde tre

barn: Anne, 1753-1772, Ingeborg, f. 1762, og sønnen Augustinus, f. 1758, død 15/10 1833. Han overtok Magerøy etter

faren. Han var gift med Giske Weybye og hadde en datter Nicoline Katrine Braag Parelius, som ble gift med sin fetter,

Daniel Christopher Eriksen Strøm fra Havn, som derved ble eier av Magerøy. Deres sønn, Hans JensenWeybye Strøm, ble

eier av Magerøy på skifte etter moren i 1851. Dennes sønn, Nils Justsen Strøm, døde i 1930-årene som kjøpmann og gårdbruker

på Magerøy. Etter hans død ble eiendommen solgt ut av slekten, etter at den hadde vært i dens eie i henimot 250 år. 11)

Christophers sønn, Andreas Chritophersen Parelius, ble borger på Ansnes, Hitra, og ble der fulgt av sønnen, Rasmus Bull

Parelius. Ved en annen anledning kan en kanskje komme tilbake til denne gren.





4. Margrethe Jørgensdatter Parelius, født 1711, død i Kristiansund 15/5 1763. Hun var 3. påskedag 1757 blitt gift med Henrik

Hansen Dyrnes. Hun hadde tidligere vært gift med Isaak Augustinussen Hals, 1715-1755, handelsmann på Dyrnes Bratvær.

Hans søster, Anne Sophie, var gift med Christopher Parelius på Magerøy, slik at det altså var søskenbytte. X Det var 4 barn i

ekteskapet med Hals, som ble gift med Daniel Iversen, den kjente lagatstifter på Smøla. Den nåværende eier av Hopsjø,

Edvard Neerland, stammer fra morsiden fra dette ektepar.



Rasmus Rosing Parelius 1708-1780



Rasmus Rosing Parelius var født 1708 på Valen. Etter farens død i 1733 overtok han handelsstedet. Gården Dyrvik hadde

han som nevnt fått overdratt mens faren ennå levde. Han var gift 3 ganger, og ved sine giftermål økte han i betydelig grad sin

formue. Hans første bryllup stod på Sør-Valen den 22. september 1733. Bruden var Karen Henriksdatter Helkan. Hun var

født på Hitra den 20. april 1706. Hennes foreldre var Xden velagtbare og velfornemme Mand Sr. Henrich Helkan, borger og

handelsmenn paa Hitteren, Moderen og den gudelskende og dydziirede Matrone Karen Niels-datter Meddelfart.X X Henrik

Pedersen Helkan var født i 1657 og døde 1717 på Store Vedøy. Han var sønnesønn av den innvandrede danske Anders

Jensen Helkan, som døde som borgermester i Trondheim.





Brudens bror, Niels Helkan, var borger på Hitra og ble gift med Birgitta Catharina Parelius, søster av Rasmus Rosing

Parelius. Brudens to søstre ble også inngiftet i borgerslekter på Hitra: Anna Marie Helkan giftet seg med Rasmus Rosing

Bull som var borger på Ansnes, 12) og søskenbarn av Rasmus Rosing Parelius. Martha Helkan ble gift med Hans

Mikkelsen Bernhoft fra Hitra, som senere ble borger i Trondheim. X Navnet Helkan er nå for lengst forsvunnet. Karen

Helkans levnetsløp er beskrevet i likprekenen over henne. Her er det blant annet: XDe (foreldrene) har heller ikke ladet

mangle i Hendis oppdragelse, at lade Hende lære de Ting hendes Kiøn og Stand sømme dem hvori Hun artede og tiltog,

som en from og dydig Datter, der af Barnsbeen og de spæ Aar tegnede til det, som Hun siden visede i al sin Omgiengelse.

Hun var da hos sin kiære Forældre, den Stund Gid sparede dem Livet, og siden efter deris Dødelig Frafall, hos sin kiære broder

Sr. Niels Helkan indtil Aaret 1733.X X om hennes ekteskap heter det: XMed denne sin Mand havde Hun et Kierlig og

fornøyelig Ægteskap, som dog varede ikke kort lidt over 8 Aar. - - Hva Hendes Liv og Levnet angaaer, da er det eenhver af

dette Stæds Indvaanere bekandt, at Hendes hele Liv og omgiengelse har skinnet af Dyd, Gudsfrøgt Fromhed, og Gud

behagelig Sagtmodighet. - - Mod sin Ægte-Husbonde beviiste Hun sig en From og u-mistelig Ægtefælle, for sit Huus og Børn

en flittig og kiær Moder, for sin Næste en omhyggelig og troefast Ven, og for den Fattige en medliden Nødhielpere.X





Det var sognepresten i Hitra, Ludvig Fredrik Broch, som uttalte dette i sin tale ved graven. En 8 dagers tid etter at hun

var nedkommet med sitt fjerde barn, ble hun angrepet av Xen hidsig FeberX. Hun brukte XLægedomme til sit Legemis

Conservation og StørkeX, men på sykdommens 11. dag, den 18. november 1741 klokken 6 formiddag sovnet hun inn Xsagte

og sødelig i HerrenX X Xefter at Hun hadde levet i denne kummerfulde Verden 35 Aar, 6 Maander og 28 dage.X





Hun ble begravet i Dolm kirke den 4. desember. X Likprekenen sammen med en XSvane-SangX ble trykt hos Jens

Christensen Winding i Trondhjem i 1742. Den utgjør en hel liten bok på 88 sider med tittelen: XChristelig /Liig

Prædiken/Over/Den i Livet Gudelskende og Dydziirede/Matrone/Nu salige/Karen Hendrichs-/Datter Helkan/ Da Hendes

Legeme med anseelig Comitat/og Ceremonier, ble begravet i Dolmøe Kirke/paa Hitteren den 4. desember 1741/

Eenfoldigst forestillet/af/L.F.BX





I dette ekteskap var det som nevnt 4 barn. Vel et år etter, den 23/1 1743, giftet enkemannen seg igjen. Etter kgl. tillatelse

og kongebrev, ble han viet i huset i Sør-Valen, og bruden var Dorothea von der Lippe, og Margrete Sophie

Sebastiansdatter Withe.Hustruen døde etter få års ekteskap, etter å ha brakt 3 barn til verden. Den 5. juli 1747 inngikk han

sitt 3. ekteskap. Etter kgl. dispensasjon ble han viet i huset. Hustruen; Elsebe Catharina Bernhoft, var født 1717 og var

datter av Hans Hansen Bernhoft, 13) borger og handelsmann på Titran og stor jordeier i Hitra. Moren var Maren

Jensdatter Koch, 14) datter av Jens Pedersen Koch, eier av fiskeværet Sula. Hun var året før blitt enke etter Marcus Olsen

Hegge, 15) hanedelsmann og eier av handelsstedet Hopsjø, og hadde 7 barn med han. Ved dette ekteskap kom Rasmus

Kystmuseet.no

http://www.kystmuseet.no Drevet av Joomla! Produsert: 26 April, 2009, 08:34

Rosing Parelius i besittelse av Hopsjø, som var i slektens eie til 1905, da hans sønnesønns sønnesønn døde ugift.





Han flyttet nå fra Sør-Valen og tok bopel på Hopsjø. Mens Valen med Heggåsen ligger på østenden av Dolmøy, ligger ligger

Hopsjø på nordsiden av fast-Hitra, ved Dolmsundet, omtrent rett overfor Dolm kirke. Med datidens samferdselsforhold

hadde det en ypperlig beliggenhet som handelssted. Strandsetet eller borgerleiet Hopsjø var opprinnelig en del av gården

Hopen eller Hopr, som det het i eldre tid. Det ble senere forenet med gårdene Hopen og Meland til en eiendom, Hopsjø

gård. X I den eldste eksisterende matrikkel for Hitra tinglag, som skriver seg fra 1695, finnes Hopen oppført som krongods.

Som byksler av Meland finnes oppført hans morfar, magister Rasmus Rosing.



Kystmuseet.no

http:/

Notater:

døde i i ung alder på Frøyfjorden

Notater:

Jørgen Parelius døde circa 1754 i på kysten av Guinea med kapt Toftes skip.

Notater:

{geni:about_me} Død i ung alder. (Remi Pedersen 19/4-09.)

Notater:

{geni:about_me} Han døde som barn.

Notater:

{geni:occupation} Klokker, jekteskipper og gårdbruker

{geni:about_me} I NST (Norsk Slektshitorisk Tidsskrift) nr. XV (15) står der:

"Han er sønn av Karen Jørgensdatter. "Da han (Rasmus, Johan Peters far) kom til Skjervøy (i 1724) var han nylig gift for 4. gang, nå med Anne Sørensdatter Røg, senest 1714 med Karen Jørgensdatter i Trondhjem, som døde i 1722 og etterlot 2 sønner. Den ene av disse, Jørgen Andreas, døde ung, mens Johan Peter, født ca. 1719, levde opp.

Johan Peter Schielderup kom ikke til å gå de studerendes vei. Farens stilling hadde i økonomisk henseende vært meget anstrengt. Denne sønnen måtte la seg nøye med en bestikkelse som sognedegn (klokker), utvilsomt et ombud med så ringe inntekt som en eneste offersøndag kunne by i et fattig distrikt. Ennå 1750 kjennes han ikke i en annen funksjon. Han bodde da på Lille Taskeby og ble som degn ilignet "Prinsessinde styr" tillikemed sin far og Johan Brochs (som var forretningsmann bosatt på Strømsfjord), en særskatt vel nærmest beregnet på å skaffe prinsessene medgift! Antagelig har degnen dog hatt beskjeftigelse hos Johan Brochs under hans ekspedisjoner til Finnmark og til Bergen og ellers i distriktet, og overtok med tiden jektebruket. Da så Strømsfjord ble ledig, fikk Johan Peter Schielderup overta bygselen og etablerte seg på stedet. Han hadde allerede ca. 1740 giftet seg med Sophie Charlotte Mühlenpfort Hegelund, som var født ca. 1710. Hun var datter av Karlsøypresten Hr. Michael Jenssøn Hegelund (1662-1729), som fra 1696 var gift med Rebecca Elisabeth Mühlenpfort, født ca. 1681 på Lillefosen gård ved Kristiansund N. som datter avtollforvalter Diedrich von Mühlenpfort og hustru Anna Catharina von Badenhaupt. Ved sin fars død oppholdt Sophie Charlotte seg i Fosen hos Rasmus Fabricius. I hjemmet hadde der vært 12 barn.

Eldste sønn av Johan Peter Schielderup het Rasmus og var født ca. 1740, han ble prest, og endte opp som prost i Tromsø, gift med Johanne Margrethe Giæver, og hadde med henne 22 barn.

I 1769 bodde familien fremdeles i Strømsfjord, og hadde da disse hjemmeværende barn:

a) Michael Schielderup, b) Even Schielderup, c) Caspar Myhlenfort, d) Johan Broks og e) Karen Schielderup, hvilke alle formodes da å være over 12 år eller for yngstemanns vedkommende nær denne grense. Disse barn forutsettes å være oppført her i kronologisk rekkefølge med unntagelse av datteren - ettersom sønner på den tid alltid nevnes først - hvilken omstendighet vil stille sønnen Johan Broks yngst i søskenflokken. Han kan vel senest være født 1757.

Ifølge lendingslegget 1779 var Johan Peter Schielderup fremdeles i besittelse av Strømsfjord, og han har vært der hele tiden, ytet bidrag til "rangskattene" 1773-1778 for seg og sønnen Even, som dog ikke lenge etter sistnevnte årmå være flyttet til farbroren Søren i Vesterålen.

Samtidig flyttet Johan Peter Schielderup selv til Vanna. Oppgav altså Strømsfjord."



Bygdebok for Kvænangen:

Utdrag fra bygdebok for Kvænangen (for spesielt interesserte):

Allerede i januar 1760 møter vi Johan Peter Schjelderup, jekteskipper fra Strømfjord, på vei med reinraide til jernverket i Kengis i Nord-Sverige. På et slikt sted var det alltid god pris for melsekkene. Dette var billig russisk rugmel fra Kvitsjø-området som han hadde fått som betaling fra russerne for solgt fisk...

...Ca 1765 sluttet Dypvik-jekta i Lyngen å gå til Bergen. Den hadde vært bygdefarjekt, bl.a. for Kvænangen, i rundt 30 år. Det gjorde det mulig for Johan Peter Schjelderup i Strømfjorden å få bevilgning for jektefart. Johan Petervar sønn av gammelpresten Rasmus Schjelderup på Skjervøy, et av de mange barn han fikk gjennom sine fem ekteskap. Selv giftet Johan Peter seg med ei prestedatter og gikk i 1757 i gang med handel i Strømfjorden. Som handelsmenn flest måtte Johan Peter spille på mange strenger. Han var jekteskipper, utreder og reineier. En rettssak fra Kautokeino avslører at Schjelderup hadde både eget reinmerke og rein som ble passet av flyttsamene.

Men hans dyktighet som reineier var heller liten. Johan Peter ble nemlig tiltalt for å ha slaktet annen manns rein. Det viste seg at han hadde vært i flokken for å hente ei reinsimle, men tok feil mellom sitt eget og en annens reinmerke. Det var den 21. januar 1760 og rettsboken forteller videre hva som skjedde:

-saa vel Eiermanden Ole Olsen Tornensis som vidnene forsickrede Schieldrup at bemælte Simmel Rheen icke tilhørde ham, men Ole Olsen Tornensis, og der paa fremførte adskillige vidner. (Da) gav dog Schieldrup dem en hoben vrede ord, med egen Haande stack en Kniv i Rhenen, lod den Slagte og førde den med sig hiem til Skiervøe Sogn.

Etter at Johan Peter Schjelderup fikk bevilgning til jektefart, tok han over det meste av frakt til Bergen fra Reisa, Skjervøy og Kvænangen. Men han møtte konkurranse. Allerede i 1763 forsøkte Peder Gamst å komme i gang med jektefart for Kvænangen, men Schjelderup kom han i forkjøpet. Gamst allierte seg isteden med presten Dons på Skjervøy, som ved siden av sine mer religiøse plikter også drev litt jektefart på si. Med Peder Gamst som skipper, tjente de begge penger på fisketransport fra Kvænangen. I 1767 ble de begge stevnet for retten, tiltalt for å ha fornærmet Schjelderups jektebruk i sognet.

Men Schjelderup ga seg ikke med det. Han ville ha et oppgjør med alle som ødela hans fortjenestemuligheter og blant dem var også Peder Gamsts søskenbarn, Johan Peter Gamst, som ble stevnet for retten i 1769. Det viste seg nemlig at ingen blant Kvænangens befolkning hadde inngått noen avtale med Schjelderup om at han skulle holde bygdefarjekt for dem. Ettersom Gamst tok til med fiskefrakt til Bergen, kunne han hevde at Schjelderup ikke hadde noen rettigheter i Kvænangen. Retten var enig i at ingen kunne -tvinge Gamst imod hans fri villie... at Skibe sine vahre med Sr. Schieldrup.

Med søskenbarnet Peder Gamst gikk det ikke fullt så bra. I 1768 finner vi han i Valan, etter at onkelens enke nå var flyttet til sønnen på Alteidet. Den første kona var død, men under en av sine Bergensturer var han blitt kjent med Mariane Stenechen som han ektet i 1771. Men også Johan Peter Schjelderup var en hyppig gjest i Bergen og kanskje også på Valan. Da Peders datter Inger Margrethe ble født samme året som de giftet seg, var det nemlig de som menteat det ikke bare var økonomiske årsaker til at Schjelderup la seg etter Gamst. En av dem var Trondhjemsborgeren Giæver, og da han traff sin konkurrent på Skjervøy spurte han Gamst hvem som nå egentlig var far til datteren, - han sjøl eller Schjelderup?

Hvordan det enn var med farskapet, så tok ihvertfall Schjelderup det hele ille opp - og ikke Gamst. Det er nemlig Schjelderup som stevner Giæver for retten og spør -om hand nogen sinde har befunden ham i usømmelige Gierninger medMaria Stenechen? Til dette svarer Giæver svevende at han ikke var forbunden at Svare og med det forsvinner spørsmålet om Maria Stenechens kjærlighetsliv ut av historien. Det samme gjør den mulig forsmådde ektemann ti år senere, og ingen av barna ble igjen på Valan for å drive handelen videre."

Jeg har ingen datoer på Karen, men hun fikk et barn med Jacob Eriksen, datteren Cathrina Maria, døpt i Skjervøy 05.10.1777, men det visste du jo fra før.

Hilsen Remi Pedersen

Notater:

{geni:occupation} Proprietær, gjestgiver og jekteskipper, Proprieter, gjestgiver og skipper på Melbu, Godseier, gjestgiver og skipper, Borger gaardmand

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p177.htm#i7279

Notater:

{geni:about_me} Død som 10-åring av Småkopper. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 179. (Innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)]

Notater:

{geni:about_me} Omkom på sjøen 20 år gammel, på en reise fra Bergen til Bremen. [Kilde: Erlandsen, Andreas: Geistligheden i Tromsø Stift, side 179. (innskrevet av Remi Pedersen 19/4-09.)]

Notater:

{geni:occupation} Gullsmed

Notater:

{geni:occupation} Fisker og gårdbruker, Gårdbruker, Fisker og leilending på ytre Tovik

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker og fisker, velstandsmann

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p419.htm#i17408

Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Folk og slekt i gamle Trondenes, Fam. 398.
--------------------
Gårdbruker på Tennevik

Augustinus var fra Tovik, drev fiske og hadde det romslig økonomisk.

Notater:

{geni:about_me} Bergljot Holte Bjørkenes og Margareth Jensen, Folk og slekt i gamle Trondenes, Fam. 3814.

Notater:

Død:
{geni:event_description} Jordsatt Salige Madame Elisabeth Maria Aagom, 57 aar, ...død af enn langvarig sykdom.

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest og Prost i Senja Prestegjeld

{geni:about_me} ='''Jens Anderssen Schjelderup'''=

Avskrift fra Jomfru Ane Andersdatter Schielderup skifte om Jens Andersen Schielderup:
'''==Proust, Sand i Senjens fgd..
Bror av avdøde. Død. "Forenværende præst til Sands menighet i Senjen, og proust over samme
Prosti, men nu død og etterladt sig en eneste umyndig datter hvis navn og opholdssted for
nærværende ei vides". Senere: Den afdøde broders Maren opholder sig hos Skipper Jacob Ravn
i Senjens fogderi".=='''

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker, Jekteeier, gårdbruker, Jekteier

{geni:about_me} ='''John Andersen Schielderup'''=

I følge skiftet etter han(1795) skal han ha en datter i Hammerfest, Finnmark med 2 sønner og en datter

* RESIDENCE: 30 May 1796, Skifte på Fikke, Hamarøy
* BIRTH: 1713, (1712 ?) (Joen) Fikke, Hamarøy
* DEATH: 5 Sep 1795, Fikke, Hamarøy, NO
* BURIAL: 14 Oct 1795, Hamarøy, NO

Kilde : Per Nermo

Skifte 3597 DIS Salten. 30.5.1796. Falittbo skrives det.I en handskrevet kopi av en stamtavle står der at han hadde 5 barn. I Hamarøy bygdebok, bind 2, i kapittelet om jektefart, opplyses det at John overtok jekta etter faren Anders, og gjorde krav på bygdefaret. Bygdefaret var bygdas årlige samordnede jektefart til Bergen. Dette var i 1752.

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker, Odelsbonde, Lensmann

{geni:about_me} Skifte 29/5 1786.

Skifte etter ham påbegynte 29.5.1786

Notater:

{geni:about_me} Hun var født 1718 på Fikke Hamarøy.

Hun giftet seg i 1753 med Henrich Hansen Klæboe Lensmann i Troms(Hans 2 ekteskap)

Sønn av Hans Hanssøn Glein og Maren Hansdatter Klæboe (sølv mrk H.H.K.B & M.S 1753)

De fikk 8 barn

Hans Christopher H K 1753-1843

Maren H K

Jens H K 1756

Hartvig H K 1756

Anne Elisabeth H K 1757 1832(Hadsel)

Johan Rasch H K 1759

Ingeborg Catarina Jentoft Henrichsdatter Klænoe 1762*

Henrich Johan H K 1764 1812

marit døde 1809 på Skjervøy begravet 16 mars 1809

Da var hun 78 år enke og ble underholdt av sin sønn Henrik Johan Klæboe på Strømfjord Gård I Skjervøy.

hennes mann døde 3 mai 1770 lervig i Steigen

Notater:

{geni:about_me} ='''Jomfru Ane Andersdatter Schjelderup'''=

War der paa gaarden huusholderske hos Jesper Andreas Hartgen og der sammesteds den 26 aug. nestleden wed Døden afgik. På dødsleie forærer hun Hartgens barn en gave i sølv eller gull til hver

"Hwilket det den Sal. afdøde paa sit yderste med fuld forstand og braad her at hawe giwet Hr. Hartgens Børn"

Familie/Ektefelle/partner: Marta Nilsdatter Marstrand. Marta (datter av Niels Nielsen Marstrand og Ane Christine Evensdatter Meldal) ble født cirka 1732; døde cirka 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Sofie Fredriksdatter Bech. Sofie ble født cirka 1723; døde cirka 1763. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Clara Marie Tønder 22 Mar 1763. Clara (datter av Mathias Kristoffersen Tønder og Sophie Marie Ingeborg Jensdatter Juel) døde cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Clara Marie Schjelderup cirka 1766, Tydal, Sor Trondelag, Norway. Clara (datter av Michael Anderssen Schjelderup og Anna Margaretha Johannesdatter Irgens) ble født cirka 1725 , Røros, Sor Trondelag, Norway; døde cirka 1767, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skifte efter henne den 29/9 1801.

{geni:about_me} Skifte efter henne den 29/9 1801. http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25006/192

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Pauli Andersen Ursin. Hans ble født cirka 1740 , Helle, Vågan; døde cirka 1786, Helle, Vestvågøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Om Åshild finner du opplysninger i: "Slekten Ellingsen - en gren av slekten Benkestok".

Bøken får du fra:

Wølner-Boken

Postboks 27

5987 HOSTELAND

E-mail: terpede@start.no

Oselle giftet seg med 22 Jan 1779, Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christiane giftet seg med cirka 1773, Of Saltdal, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skipper og gårdbruker

Peder giftet seg med 26 Okt 1762, Skjerstad, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Hartvig giftet seg med 31 Des 1805, Fauske, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med cirka 1798, Meløy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med 22 Okt 1778, Skjerstad Kirke, Salten. Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 27 Okt 1790. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 27 Okt 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elen giftet seg med 24 Jul 1809. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ane giftet seg med 7 Jul 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hestvik 16

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Pernille giftet seg med 18 Jul 1802. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prost

{geni:about_me} Provst i Nordmøre provsti, sogneprest i Kvernes.

Født på gården Fosnes i Beitstad den 25. juli 1727.

Jens Lemvig Bull ble student på Trondheims Katedralskole i 1742, hvor han hadde Ludvig Holberg som privatpræceptor. Han tok examen philosophicum i 1743, ble philosophiæ baccalaureus og teoligisk kandidat i juni 1744 (haud).

Han ble ansatt hos fogd Jens Tausan på gården Elnan i Beitstad i 1747, og da Tausan døde ett og et halvt år senere ble Jens ansatt hos sognepresten i Sunndal, Peder Borch. Den 25. august 1752 fikk han kgl. konfirmasjon som peronellkapellan hos sognepresten i Kvernes, Hans Grøn, og ble ordinert i Trondheim domkirke av Biskopen i Nannestad den 10. november s.å. Den 16. mai 1755 ble han res.kapellan i Grip under Kvernes.

Etter søknad til kongen den 8. juli 1766, fikk han den 11. oktober s.å. kallsbrev som sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes prestegjeld.

Jens Lemvig Bull ble sogneprest i Kvernes den 8. juli 1774, og fikk av biskop Bang det skussmål at han var "en vel studeret Mand, hurtig og flittig Arbeider, elsket og yndet Lærer, vel bekjendt og bevandret i alle Embedets Dale".Han ble provst i Nordmøre provsti den 20. mars 1776.

Han var en venn av historiker Gerh. Schøning og biskop J. E. Gunnerus. Begge disse besøkte ham høsten 1773. Gunnerus døde under besøket i Bulls hus.

I 1766 ble han medlem av det Kgl. norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Jens Bull skrev i 1786 bygselsbrev på livstid på Oterhomen til William Rennie, som derfor protesterte da Lars Dreyer fikk samme bygsel av sogneprest på Edøy, Søren Hagerup Holck den 8. april 1794.

Kjøpte gården Ingeborgvika, Averøy i 1797.

Han døde i Kvernes den 31. juli 1799 etter lang sykelighet, i noen år særlig av "Fodsyge".

"Var en grundig og arbeidsom Lærer, en barmhjertig og hjælpsom Mand, en øm og velgjørende Fader."

For noe mer detaljert informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 48-50).

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

Kilder:

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok.

Jens giftet seg med Anna Johanne Grøn 29 Jun 1757. Anna (datter av Hans Hansen Grøn og Charlotte Lauritzdatter Brix) ble født 9 Sep 1731 , Averøy, Møre og Romsdal, Norge; døde 3 Aug 1796, Averøy, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} oberst

{geni:about_me} Oberstløytnant. Sjef Telemarkske nat. inf. regim.

Døpt den 1. mai 1729, Beitstad, Nord-Trøndelag.

I 1767 var han bosatt i Vinje, Mosviken

KIlder:

-"Trønderslekten Bull".

-Ole Nielsens slektsbok.

Andreas giftet seg med 19 Feb 1760. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andreas giftet seg med 15 Apr 1783, Trondheim, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} major, Husbonde Orkdal. Kaptein og kompanisjef

{geni:about_me} Capitaine og comp. chef

Andreas giftet seg med 27 Feb 1778, Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kancelliråd

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Birgitte giftet seg med cirka 1772. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun er oppført som stedse sykelig etter morens død.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Hun var født med tilfelle på sin ene fot, så hun var halt.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Nils giftet seg med 3 Sep 1779, Kristiansund, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} apoteker

{geni:about_me} Regimentsfeltskjær og apoteker.

Ole Bornemann Bull var oppkalt etter sin morfars svoger, biskopen i Bergen, Ole Bornemann, som døde samme år som Bull ble født. Han kom som gutt til sogneprest i Indre Holmedal, Michael Schwartzkopf (født 2. desember 1717 - død 1762), som var gift med hans mors søster, Karen Margarethe Randulf. Han var senere lærling hos apoteker Dynner på Løveapoteket i Bergen.

Da Løveapoteket i Bergen brant den 2. april 1771, reiste han ut og ble i 1772 ansatt ved Arendal apotek. En hollandsk Ostindia-farer som kom til Arendal, hadde i Nordsjøen mistet sin skipslege; Bull tilbød seg som vikar og ble antatt, og seilte med til Amsterdam.

I Amsterdam ble han eksaminert og fikk den 14. mai 1773 testimonium som bekvem til skipskirurg. Kort tid etter ble han ansatt som dette i den hollandske marine, og gikk med flåten til Batavia, og senere til Surinam. Her gikk han innom stedets apotek for å komplettere skipets beholdninger, og det viste seg da at den hollanske apoteker var hans bror Nils Henrik, som han ikke hadde sett siden han var barn.

Ole studerte kirurgi i Fredrikstad og Halden under regimentfeltskjær Voigt og ble ansatt som bataljonkirurg ved 1. smålenske regiment. Dette har sannsynligvis vært i 1771 og 1772, før oppholdet i Arendal. I 1777 reiste han til København og tok i juni farmasøitisk eksamen. Han hadde i 1776 kjøpt apoteket i Kristiansund N. for 2800 rdl., og fikk den 25. juni 1777 privilegium som apoteker der. Han måtte imidlertid gi opp apoteket i 1780 da "dette Stæd, hvor hverken Doctor eller Chirurgus kan finde Levebrød... ligesaalidt kan underholde en Apotheker". Apoteket ble deretter solgt ved auksjon i november 1780 for omtrent det halve av hva han hadde gitt for det.

I 1782 reiste han til København for mulig å få det ledige apotekerembede på St. Croix, men fikk så lite gunstige opplysninger at han oppgav dette. Fra København søkte han den 13. juli 1782 et av de ledige overfiskeveier- og ekstratollbetjent-embeder i Bergen, men fikk det ikke.

Han studerte deretter kirurgi i København og tok våren 1785 eksamen med første karakter, og i mai 1786 tok han full medisinsk eksamen. Han ble dog bare autorisert som "chirurgus", antagelig fordi han ikke hadde artium. Han ble regimentsfeltskjær ved 1. bergenhusiske infanteriregiment med bopel i Bergen den 14. juli 1786. Ved skjøte av 27. mai 1796 kjøpte han Svaneapoteket i Bergen for 10 000 rdl. (hvorav 5000 kontant), og fikk privilegium på det den 26. august 1796. Han tok derfor avskjed s.å. fra sitt embede som regimentfeltskjær.

Svaneapoteket ble senere drevet av hans sønn, Johan Storm Bull (far til den berømte violinist Ole Bull) og av hans sønn igjen Johan Storm Bull til i 1884, da det ble solgt videre til Johan Olai Lothe for 30 000 spd.

Ved testamente av 12. mars 1803 ble Ole Bornemann Bull innsatt som universalarving etter sin moster, fru Schwartzkopf (som hadde hatt 6 barn, alle døde) og ble ved hennes død i 1808 eier av gårdene Valestrand, Rønhovde, Elvik, Edvartsdalen og Eide på Osterøy i Hamre. Godset var gått i arv til Schwartzkopf fra den berømte historiker, mag. Edvard Edvardsen i Bergen (død 1695).

Ole Bornemann Bull var medlem av "Det dramatiske Selskab" i Bergen, og opptrådte visstnok selv som skuespiller.

Gift med Gidsken Edvardine Storm. Viet av sogneprest Peter Munch, som var gift med brudens halvsøster.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Ole giftet seg med Gidsken Edvardine Storm 23 Sep 1779, Vaage, Norway. Gidsken (datter av Johannes Mikkelsen Storm og Ingeborg Birgitte Røring) ble født 28 Nov 1751 , Vågå, Oppland, Norge; døde 10 Nov 1833, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} høyesterettsjust.

{geni:about_me} Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var Norges første høyesterettsjustitiarius. Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815 samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet.

Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene - i en gård som stod på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis á vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat - kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.

Johan Herman Wessel skrev at «det skal kule til en trønder». Det var Bull dette utsagnet var myntet på, da denne en gang fikk en hagl-ladning i skallen, men det skal jo kule til en trønder. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Johan Bull, Johan Lausen Bull, født 14. mai 1751, fødested Rein i Stod (nå Steinkjer), Nord-Trøndelag.

Død 29. juli 1817, dødssted Christiania. Embetsmann.

Foreldre: Kaptein Jørgen (eg. Georg) Andreas Bull (1703X64) og Dorothea Catharina Wandal Randulf (1716X63). Gift 23.2.1781 med Charlotte Amalie Brix Bull (22.5.1763X29.10.1844), datter av sogneprest Jens Lemvig Bull (1727X99) og Anna Johanna Grøn (1731X96). Bror av Johan Randulf Bull (1749X1829).

Johan Lausen Bull bekledde det viktigste byembetet i Norge som magistratspresident i Christiania under en av de vanskeligste periodene for landet, og var i samtiden kjent for sin humane innstilling og praktiske patriotisme. Et par feiltrinn sendte ham ned i tidens juridiske malstrøm.

Bull tilhørte en gren av den trønderske slekten Bull. Etter foreldrenes død livnærte han seg som assistent hos fetteren Henrik Helkand Bull, som var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen fra 1768 og i Moss fra 1773. Deretter drog han til København for å ta dansk-juridisk eksamen, som han avla 1776. En stund var han fullmektig i byen, bl.a. hos Christian Colbjørnsen. Høsten 1777 ble han adjungert sorenskriveren i Sunnmøre, Melchior Falch, som snart avstod embetet mot pensjon. 1779 ble Bull utnevnt til sorenskriver, og han bosatte seg i Djuviken på Sula. Her ønsket han å drive frem distriktets handel og sendte 1793 et forslag til kongen om å legge en fast losse- og lasteplass på Sunnmøre til Ålesund. I kjøpstedene Bergen, Molde og Kristiansund likte man dette dårlig, og også stiftamtmannen i Bergen var negativ. Men forslaget fikk støtte av sunnmørsfogden Andreas Nordløv, amtmannen i Romsdal Even Hammer og stiftamtmannen i Trondheim Thorkild Fjeldsted. Ved kgl.res. av 11. september 1793 ble Ålesund tildelt rettigheter som ladested og tollsted.

Bull flyttet til Kristiansand som magistratspresident 1798, og 1802 fikk han det prestisjefylte presidentembetet i Christiania. Gården Tøyen ble anskaffet som bosted. 1805 var han med i kommisjonen som planla å bygge en kanal mellom byen og Øyeren, 1808 deltok han i kommisjonen til Understøttelsesfondet for Saaredes og Faldnes Efterladte, og 1811 gikk han inn i direksjonen til Selskabet for Norges Vel.

Som leder for magistraten ble det Bulls oppgave å forsvare det Ankerske fideikommiss mot odelspretendentenes krav. Her fremholdt han at man ikke kunne basere fondsberegningene på de siste års gylne tider. Mang en trelasthandler hadde periodevis vært nær undergangen, og man burde derfor ta hensyn til både Xde magre og de fede AarX, mente han. Jacob S. Worm-Müller har rost Bull for hans Xkloke og klarsynte uttalelserX som kanskje kunne ha reddet Bernt Ankers livsverk, og Bull klarte da også å forhindre den kapitalforringelse som fideikommissets administrasjon først hadde akseptert. Likevel medførte det endelige arveoppgjøret med Ankers nevøer og nieser og hans antatte forlovede Georgine Lovise Falbe betydelige belastninger. Bulls kamp for fideikommissets interesser utsatte nok forfallet, men stanset det ikke.

Ettertiden har også rost Bull for hans humane holdning til den fengslede Hans Nielsen Hauge. Han sørget for at fengselsforholdene ble lettet, bad ved flere anledninger Hauge hjem til seg på Tøyen og stilte kausjon da Hauge 1809 ble satt fri en tid for å hjelpe opp saltkokeriene ved Lillesand og Stavanger. Han var også til stede i Hauges bryllup 1815. Hva Bull mente om Hauges lære, vet man mindre om. Men han må ha sympatisert med haugianernes praktiske pretensjoner, og han stod også i en viss personlig gjeld til dem. Da han 1804 ville kvitte seg med teglverket sitt på Eeg ved Kristiansand, var det Hauge som tok initiativ til at det ble kjøpt av en trosfelle, Ole Eielsen, som siden omgjorde det til en vellykket bedrift.

Selv led Bull et stort tap da han ble avspist med inflatoriske kurantsedler for salget av Tøyen til universitetsformål 1812. Likevel var han en velstående mann og eide flere store gårder, og Storøen i Hole var hans faste hjem etter at han tok avskjed fra presidentembetet 1815.

Bull tilhørte den sindige embetsmannstype fra dansketiden, men ble nå offer for en indre norsk oppvask. Bakgrunnen for avskjeden var to taksasjonssaker der han skal ha prøvd å påvirke lagrettsavgjørelser. 28. mars 1814 ble han dømt i stiftsoverretten, og dommen ble i hovedsak opprettholdt av Høyesterett 15. juli 1817. Kort etter døde Bull på gjennomreise hos broren Johan Randulf Bull i Christiania. Et halvår før hadde han mistet sin eneste sønn i en ulykke på Tyrifjorden. Han hadde også klart å pådra seg en annen sak, der borgerskap var tildelt en person uten tilstrekkelig tid i handelen. Lapsusen skjedde mens han avviklet sin embetsgjerning, men byens borgere klaget på forholdet,en kommisjon ble nedsatt, og 17. september 1817 ble Bull, borgermester Osterhaus og rådmann Larsen idømt bøter. Da var Bull alt gått bort. En alminnelig oppfatning var at de siste års tunge problemer hadde fremskyndet hans død.

Kilder og litteratur:

-Nicolaysen: Norske Stiftelser, bd. 3, 1858.

-Bang: Hans Nielsen Hauge og hans Samtid, 1874.

-Daae: Det gamle Christiania, 1891.

-Worm-Müller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, 1922.

-Bugge: Aalesunds historie, bd. 1, Ålesund 1923.

-Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 2, 1925.

-Steen: Kristiansands historie 1641X1814, 1941.

-Breistein: Hans Nielsen Hauge, kjøbmand i Bergen, Bergen 1955.

-XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Claus giftet seg med 20 Jul 1803, Eidsberg, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med 29 Jul 1788, Kristiansand S., Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Familie/Ektefelle/partner: Melchior Erichsen Blomberg. Melchior ble født cirka 1756; døde cirka 1822. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Robert Gilroy 16 Nov 1791. Robert ble født cirka 1744 , Arbroath, Angus, Scotland; døde cirka 1812. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Hytteskriver ved Folldal verk

Familie/Ektefelle/partner: Anne Arnesdatter. Anne ble født cirka 1757 , Kvannsletten Søndre, Alvdal; døde 17 Jan 1822, Tydal, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Joris Christian Jensen Norbye. Joris (sønn av Jens Christian Pedersen Norbye og Gidsken Kristine Jorisdatter Ålborg) ble født cirka 1769. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med 26 Nov 1804, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peter Lorentz Angell. Peter ble født cirka 1795 , Rødøy, Nordland, Norge; døde cirka 1838. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gjertrud giftet seg med Hans Erich Dybfest cirka 1806. Hans (sønn av Joen Reener Dybfest og Birgitte Sophie Jentoft) ble født cirka 1786 , Steigen, Norway; ble døpt 19 Nov 1786 , Steigen, Nordland, Norway; døde 1 Jul 1822, i Vågan, Digermulen, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me}

Alternatitv fødsel: 25.01.1758

Provst i Nordmøre provsti og sogneprest i Tingvoll.

Hans Grøn Bull ble student (dimittert av faren) i 1777 og tok examen philos. i 1778 og teologisk embedseksamen i desember 1780 (haud). Han ble peronell kapellan hos sin far i Kvernes den 24. oktober 1781 (ordinert i Trondheims domkirke av biskop Bang den 12. desember s.å.). Han fungerte i 1783 som res. kapellqan i Tingvoll og i 1786 som sogneprest i Edøy. Han ble adjungert faren som provst den 27. april 1798. Han ble sogneprest i Grip og res. kapellan i Kvernes den 6. desember 1799 (bodde i Kristiansund). Den 10. november 1818 ble han utnevnt til sogneprest i Tingvoll; - hadde altså da vært kapellan i Kvernes i 37 år. Han var dessuten provst i Nordmøre provsti fra 1828 til 1831, da han tok avskjed som provst, men fortsatte som sogneprest i Tingvoll.

Hans kone Anne Marie døde i 1790, etter at de hadde vært gift i kun seks år.

De to siste årene han levde var han blind.

Hans Grøn Bull var meget lærd og en ivrig forsker og samler. Hans hovedinteresser var historie og topografi. Men han var også en meget dyktig latiner og vel hjemme i moderne sprog (engelsk og tysk) - og naturfag, særlig botanikk.

Hans samlet også slekten Bulls historie og skrev den første stamtavle over den.

Han utarbeidet en katalog over sin boksamling, ordnet både alfabetisk og etter innhold. Denne katalogen var på 280 sider i folioformat, så det må ha vært et stort bibliotek han hadde.

Han var medlem av Det Kgl. norske Videnskabers Selskab (i Trondheim) og korresponderende medlem av Det norske Topographiske Selskab (i Christiania).

Hans Grøn Bull var ikke noen ensidig stuelærd; han interesserte seg meget for landbruk og hadde godt næringsvett. Tingvoll prestegård drev han selv og forbedret jordveien betydelig. Han kjøpte igjen de fleste gårder som hans far hadde hatt, og dessuten andre eiendommer, og kunne således etterlate seg betydelig jordgods. Dette ble delt mellom døtrene og er senere solgt ut av slekten.

Merkelig nok synes ikke denne både lærde og praktiske mann å ha brydd seg noe særlig om sine døtre eller deres utdannelse. Etter konens død ble han mer og mer innesluttet og selvsentrert. Han beholdt bare sin eldste datter (Gudmanda) hjemme; datteren Anna ble sendt til hans svoger, presten Søren Hagerup i Surnadal og ble oppdratt der, mens den yngste datteren ble sendt til en annen svoger, presten Sodeman i Aure. Det fortelles at datteren Anna (senere fruBrodtkorb) ikke lærte å skrive før hennes egne døtre fikk guvernante.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok fra 1975.

-Erlandsen s. 452.

-Kraft-Langes Forf. Lex. as. 120.

-Peter Chr. T. Holterman: Erindringer fra Kværnes Præstegjeld s. 75 og 91.

Notater:

{geni:about_me} Anna Catharina Lemvig Bull ble i 1786 gift med Sogneprest i Stangvik, Joachim Frederik Aussig. De fikk ingen barn.

Bosatt som enke hos sin fars fetter på Hoff, Orkdal ved folketellingen i 1801.

Senere somme sommer ble hun gift med amtmann Ole Hannibal Sommerfeldt. Han ble amtmann i Finnmark i 1787. De fikk en sønn.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 53-54).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Etatsråd og tollinspektør.

Nils Rosing Bull Den 30. mars 1787 ble han premierløitnant på Sekondløitnants lønn. I 1788 deltok han i felttoget mot Sverige og var der uheldig å styrte med hesten. Han fikk en skade i den vestre hoften og et brokktilfelle, som gjorde det umulig for ham å bli stående i armeen. Da han måtte ta avskjed lovet kongen å sørge for ham, men det varte lenge før kongen innfridde sitt løfte: I 1791 og i 1795 søkte Bull den ledige toldertjeneste i Tromsø, men fikk den ikke; og i 1794 søkte han forgjeves posten som guvernør og kommandant i Christiansborg på kysten av Guinea. Først i 1796 fikk han et beskjedent embede: Han ble handelsinspektør på Grønlands søndre del den 27. mai 1796.

På Grønland slet han vondt. Med datidens dårlige kommunikasjoner var det ytterst vanskelig å få de nødvendige tilførelser, og flere ganger var han i livsfare på embedsreisene. En gang forliste han i isskruinger og kom med nød og neppe i land. Våren 1803 holdt han ikke ut lenger, men søkte permisjon uten å ha noe nytt embede. Deretter bodde han en tid i Molde. Endelig ble han den 9. mai 1804 utnevnt til tollinspektør i Slagelse, og i 1812 fikk han samme stilling i Aarhus. Han fikk tittel av virkelig justisråd den 12. mars 1811 og av etatsråd den 1. november 1828.

Han fikk to sønner med Else Sophie som de døpte Jens Lemvig Bull. Den ene Jens døde samme år han ble født (1799) - og den andre (som ble født i 1803) døde også som svært liten.

Datteren Hanna Leganger Wexelsen Bull ble født den 18. september 1800 - og døde ni år gammel den 22. juni 1809.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fogd

{geni:about_me} Ole Christian Bull tok norsk juridisk eksamen i juli 1784 (bekvem), ble over- og underrettsprokurator nordenfjells den 30. november 1787 og bosatte seg da i Romsdalen.

Den 6. mars 1793 ble han utnevnt til tollkasserer i Molde. Han ble fogd i Sunnmøre den 7. desember 1796, og bodde da først i Ålesund, senere på gården Djuvik i Borgund. På grunn av en øyesykdom måtte han søke avskjed og fikk den 7. mars 1804 innvilget sin fulle gasje i pensjon. I 1810 flyttet han til Molde og døde der.

I København hadde han vært medlem av det "Norske Selskab", likesom flere av hans brødre og andre slektninger. Da han som ung embedsmann kom til Molde, søkte han også der å få i stand et slags klubbliv med visedikttning og dyrkingav litterære interesser. Selv om byen bare hadde bortimot 900 innbyggere på den tiden , fantes det en en hel liten krets av embeds- og forretningsmenn, og i de gylne tider, før Danmark og Norge kom med i Napoleonskrigen, florerteselskaplighetene i småbyene langs kysten. Men det var først da han satt som halvblind pensjonist, at diktningen la sterkere beslag på hans evner og interesser. De aller fleste av hans vers er aldri blitt trykket, og det meste er ren leilighetsdiktning. Hans dikt fra tiden 1807 til 1814 hadde ofte politisk karakter. Han uttrykte harme mot England i 1807, vemodige avskjedsord til Danmark i 1814, og heftige utbrudd mot Sverige og den svenske politikk osv. Hele hans diktning er uorginal og lite betydelig; men noen enkelte ganger laget han sine viser på romsdalsk bygdemål, og da fikk de gjerne mer friskhet og temperament.

Som embedsmann visste Bull å gjøre seg avholdt av befolkningen i distriktet. Ved hans død skrev Sivert Aarflot varme minneord og berømmet ham særlig for for hans arbeide for "Almue-Bibliotheket" på Sunnmøre. Bulls interesse for den landsdelen han han hele sitt liv tilhørte , gav seg også utslag i en utførlig og flittig, kjedsommelig og elskverdig beskrivelse av Molde, som han gjorde ferdig på Sunnmøre i 1799 og som kom ut i 1811 i "Topographisk-statistiske Samlinger" l (Francis Bull i N. B. L. ll s. 418).

Daværende løitnant, senere viceadmiral Hans Birch Dahlerup, som traff Bull i 1810, skriver om Ole Christian Bull i sine memoarer "Mit Livs Begivenheter" (s. 150): "I Besøg hos ham (presten Nicoll) fandt jeg en Familie der vakte Interesse hos mig. Det var en - formodentlig pensjoneret - sorenskriver (feilaktig) ved Navn Bull, af den samme meget anseede Slægt som Stiftamtmanden i Bergen, med Kone og tre Sønner, hvoraf den ældste kunde være en tolv, tretten Aar." "Der var udbredt en Eleganse og Fornemhed over denne Familie, som stak saa overmaade meget af imod Alt, hvad der hidtil var mødt mig her paa Vest- og Nordlandet af Norge. Konen var en endnu ung og smuk Kone med Dannelse og fine Manerer, elegant klædt; Drengene vare ualmindelig store efter deres Alder, stærke og sunde af Udseende, smagfuldt klædte og i deres Væsen frie og kiekke, men dertil artige og beskedne. Endelig var Faderen en med ualmindelig Fiinhed og Smag klædt Mand; til den carmoisinrøde Retsassessor-Uniform bar han hvid Vest og Beenklæder, og - hvad der i høi Grad slog mig - han havde et langt kridhvidt Skiæg, der rakte ned til Bæltestedet og var kæmmet og pudset, saa det skinnede som Snee, naar Solen falder paa den. Hans Hovedhaar var tyndt og ligesaa hvidt som Skiægget; men Ansigtet var friskt og ungdommeligt som en Mands, der næppe har naaet de fyrretyve Aar. Kun een Ting manglede får at giøre ham til en sielden smuk Mand, Synet. Han var stokblind. Hans Conversation var fuld af Liv og Aand. Han talte med varm Interesse om Tidsbegivenhederne, om Literatur, Videnskab og Kunst."

Bull var en av stifterne av klubben "Harmonien" i Molde, som ennå på 30-tallet eksisterte, og var da landets nest eldste. Den ble stiftet i 1792 og het de første årene "Troskabsklubben".

DEN TRØNDERSKE SLEKTEN BULL:

Forfatter: Terje Bratberg

Den trønderske slekten Bull, stammer fra sogneprest i Støren, prost Jens Andersen Bull (ca. 1550X1610). Fra dennes sønnesønns sønn, prost i Fosen Anders Bull (1663X1735) stammer via sønnene fem hovedgrener av slekten.

1) Oberstløytnant Nils Rosing Bull (1696X1782) var far til prost Jens Lemvig Bull (1727X99) og oberst Andreas Christian Bull (1729X93). Førstnevnte var far til bl.a. sogneprest Hans Grøn Bull (1758X1833), bygdemålsdikteren, fogd Ole Christian Bull (1762X1814) og fogd Peter Ludvig Munthe Bull (1765X1843). Fogd O. C. Bull var farfars far til agent Trygve Bull (1870X1958), som var far til lektor Trygve Friis Bull (1905X99), høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Brynjulf Friis Bull (1906X93) X som var far til politikeren Bernt Bull (f. 1946) X og byrettsdommer Reidar Friis Bull (1909X94). Fogd P. L. M. Bull var farfars far til byråsjef, redaktør av Norges Statskalender Nils Rosing Bull(1838X1915) og til general Johan Lauritz Bull (1847X1918).

2) Fra borger på Hitra Rasmus Rosing Bull (1699X1797) stammer bl.a. minedirektør Johan Andreas Bull (1879X1957) og dennes farbror, dr.med. Ole Bornemann Bull (1842X1916), som var far til ambassadør Jens Stenberg Bull (1886X1956),ingeniør Fredrik Rosing Bull (1882X1925) og tegneren Johan Bull (1893X1945).

3) Oberst Hans Bull (1700X77) var far til sogneprest i Klæbu Hans Bull (1739X83) og politimester i Oslo Andreas Bull (1746X96). Denne grenen er utdødd.

4) En gren som stammer fra kaptein Christen Bull (1701X55) er også utdødd.

5) Kaptein Jørgen Andreas Bull (1703X64) var far til Ole Bornemann Bull (1747X1810), apoteker i Bergen. Hans sønn apoteker Johan Storm Bull (1787X1838) var far til fiolinisten Ole Bornemann Bull (1810X80), oberst Jens Munthe Bull(1815X1905) og stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829X1917). Oberst Jens M. Bull var far til høyesterettsassessor, statsråd Edvard Hagerup Bull (1855X1938), hvis sønner var komponisten Sverre Hagerup Bull (1892X1976) X som igjenvar far til komponisten Edvard Hagerup Bull (f. 1922) X og arkitekt Schak August Steenberg Bull (1858X1956). Stadskonduktør Georg A. Bull var far til arkitekt Henrik Bull (1864X1953).

Kaptein Jørgen Andreas Bull var også far til høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (1749X1829) og magistratspresident i Christiania Johan Lausen Bull (1751X1817). Johan Randulf Bull var far til høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull (1785X1854). Dennes sønn korpslege Johan Randulf Bull (1815X94) var far til overlege, dr.med. Edvard Isak Hambro Bull (1845X1925), som igjen var far til grosserer Theodor Bull (1870X1958), professor Edvard Bull d.e. (1881X1932), sekretær Johan Peter Bull (1883X1960) og professor Francis Bull (1887X1974). Professor Edvard Bull d.e. var far til professor Edvard Bull d.y. (1914X86) ), som er far til professor Ida Bull (f. 1948). Høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull var også far til generalkrigskommissær Anders Sandøe Ørsted Bull (1817X1907). Han var far til generalmajor Karl Sigwald Johannes Bull (1860X1936), som igjen var far til generalmajor Georg Jacob Falck Bull (1892X1977).

English version:

He was cand.jur. July 8th 1784, worked in court from 1784, taxcashier in Molde from March 6th, 1793 and bailiff (fogd) in Sunnmøre from the 17th of December in 1796. Moved to Molde in 1810.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

-Ole Nielsens slektsbok.

-Sulasoga: Vigde i Borgund 1816-1920, Digitalpensjonatet, Digitalarkivet (brudgommens far, Ole Kristian).

-Store Norske Leksikon (Om den trønderske slekten Bull).

Notater:

{geni:about_me} For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Døde bare 20 år gammel.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Fut i Romsdal

{geni:about_me} Jurist. Stortingsmann 1818-1821.

Fogd i Romsdal 1818-34

Han arvet Roksvågen etter faren i 1799.

Efter å ha tatt norsk juridisk embdseksamen

i okt 1790 (ei ubekvem) bodde han på forskjellige steder i Nordmøre som godseier. Ved folketellingen 1 febr.

1801 er han oppført som exam. jur. og godseier, boende på Øiegård i Surnadal (hvilken gård hans svigerfar ifølge Krafts Beskr. V s. 772 eide fra 1765 og hadde den fremdeles i 1796). Gården Fladset i Frei sogn hvor han ialllall senere bodde har han allerede da eiet.

I 1801 har amtmannen i Romsdal innberettet til det danske kancelli, at Bull på grunn av nøden i distriktet, særlig blandt fiskerne, året før har skjenket

de fattige 130 rdl., og dessuten i 1801 har ettergitt endel bønder den skatt, landskyld etc. som de skyldte ham, ialt 478 rdl. (Collegial Tidende for Danmark og Norge 1801.)

I "Trondhjems Adresse-Contors E{terretninger" 1802 nr, 98 averterer han at han akter å selge sin gård Tre-Eichrem i Tingvoll. Samme år kjøpte han gården Søndre Berg i Bolsøy, men solgte den allerede

i 1804 til svogeren, amtmann Sommerfeldt. I 1805 og 1806 bodde han på Fladset. Han oppføres også som eier av denne gård i Krafts Beskr. V s. 260.

For mer informasjon les boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (side 77-78).

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Residerende kapellan i Helligåndskirke i København.

Kateket v. St. Nicolaus menighet i København i 1799.

Sogneprest St. Nicolaus.

Arvet Ingeborgvika, solgte til Peter L.

Sources:

- individual, birth, death, family: http://www.sadolins.com/cgi-bin/igmget.cgi/n=onetree?I24767

Notater:

{geni:about_me} Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Johanne giftet seg med Peter Blix Heiberg 27 Des 1801, Bergen, Hordaland, Norge. Peter ble født 13 Jun 1762 , Halden, Østfold, Norge; døde 14 Aug 1827, Bergen, Hordaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Hun var ved folketellingen i 1801 hos sin onkel justitiarius J. R. Bull i Christiania.

Gift med kaptein, senere overtollbetjent Søren Munch. Hadde fire døtre.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Dorothea giftet seg med Søren Munch 18 Okt 1812, Kristiansand, Vest-Agder, Norge. Søren ble født 28 Mar 1774 , Oslo, Norge; døde 20 Aug 1865, Stavanger, Rogaland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} I følge kirkeboken for Korskirken i Bergen var han tolv og et halvt år da han døde. Etter familietradisjonen skal han ha vært 14 år. Ingen av delene kan være riktig; i første tilfelle kommer hans fødselsdag for nær hans yngre søsters og i siste tilfelle for nær den eldre søster. Han er ikke oppført blandt døpte i Kristiansund, og er etter Lengnicks utskrifter av københavnske ministerialbøker heller ikke døpt i København, hvor foreldrene bodde i 1782-1786.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:about_me} Døde fire år gammel.

Hun ble døpt i Helliggeists kirke den 29. mars 1785 og begravet den 24. februar 1789.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.

Notater:

{geni:occupation} Apoteker i Bergen, apoteker

{geni:about_me} 12 Mar 1787 - 8 Mar 1838

* BIRTH: 12 Mar 1787, Bergen, Hordaland, Norway

* DEATH: 8 Mar 1838, Hordaland, Norway

* BURIAL: Bergen, Hordaland, Norway

* EVENT: Occupation: [18916]

Father: BULL, Ole Borneman

Mother: STORM, Gidsken Edvardine

Family 1 : GEELMUYDEN, Anna Dorothea Borse

* MARRIAGE: 23 Oct 1809, Hordaland, Norway [66365] [66366]

1. +BULL, Ole Bornemann

2. +BULL, Knud Geelmuyden

3. BULL, Knut Geelmuyden

4. +BULL, Edvard Storm

5. BULL, Johan Storm

6. +BULL, Jens Munthe

7. +BULL, Johan Randulf

8. BULL, Anna Margarthe

9. +BULL, Georg Andreas

10. BULL, Gidsken Evardine

11. BULL, Gidsken Edvardine

Kilde: http://genealogy.munthe.net/database/g0000094.html#I16303

Annen kilde: http://tore.vamraak.no/slekt/slekt.asp?indnr=11681

--------------------

Apoteker.

Johan Storm Bull ble dimmitert fra Bergen katedralskole og tok eksamen artium i 1803. Deretter arbeidet han et år i farens apotek, og dro våren 1804 over Hamburg til Erfurt, hvor han ble opptatt i professor Tromsdorffs chemico pharmaceutiske insitutt. Her var han inntil april 1806, reiste derfra til Paris, og fortsatte sine studier der. Samme høst dro han over Hamburg til København, hvor han inntil våren etter praktiserte ved Waisenhusapoteket. I mars 1807 tok han eksamen chemico- pharmaceuticum i København med karakteren laudabilis. I april reiste han til Bergen. 13. november 1807 var han utnevnt til løitnant i Bergens borgelige artillerikorps. Ved skjøte av 30. oktober 1810, blehan eier av farens apotek, og fikk apoteker privilegium den 8. februar 1811, hvilket ble stadfestet av den norske regjering den 14. oktober 1817.

I en rekke år var han virksomt medlem av direksjonen for Bergens Museum og utgiver av tidsskriftet "Urda". Lekesom sin far var han ivrig medlem av "Det dramatiske Selskab" og spilte ofte på komediehuset på Engen. Både han og hanshustru var meget musikalske, en begavelse som gjenfinnes hos flere av deres barn og barnebarn.

I desember 1825 overdro hans mor gården Valestrand til ham og tilliggende gårder Rønhovde og Elvik. Her bodde han jevnlig om sommeren.

Kilder:

-Boken XDen trønderske slekt BullX av Jens Bull (1938), på grunnlag av N. R. Bulls stamtavle av 1886.


--------------------
Apotheker i Bergen

==Kilde:==
nevnes i Slægden Hielm av B.Hielm

Johan giftet seg med Anna Dorothea Borse Geelmuyden 23 Okt 1809, Bergen, Norway. Anna (datter av Knud Geelmuyden og Anna Margrete Munthe) ble født 5 Apr 1789 , Bergen, Hordaland, Norge; døde 16 Jun 1875, Kristiania, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Marie Elisabeth Reichborn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Reichborn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Charles Ellingsen, Slekten Ellingsen. En gren av slekten Benkestokk, 252/98

Karen giftet seg med Olaus Bertheus Lockert 4 Okt 1829, Sortland, Nordland, Norway. Olaus (sønn av Niels Nielsen Lochert og Christine Olsdatter) ble født 12 Jun 1806 , Sortland, Nordland, Norge; ble døpt 28 Jun 1806 , Sortland, Nordland, Norway; døde 4 Aug 1887, Skjoldehamn, Nordland, Norway; ble begravet 12 Aug 1887, Bjørnskinn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: M. Dybfest. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Birgitte Marie Sørensen. Birgitte ble født cirka 1818; døde cirka 1890. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Marie Nilsen. Elisabeth ble født cirka 1842; døde cirka 1930. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Nils Mikal Michael Nilsen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: P. Nitter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Inger giftet seg med P. Nitter 25 Jun 1841. [Gruppeskjema] [Familiediagram]