Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Falch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000008.html#I6238

1629 - 15 Jun 1709

* BIRTH: 1629, Nord Herøy, Helgeland

* DEATH: 15 Jun 1709, Nord Herøy, Helgeland

Maren Falchs gravplate ved Herøy kirke:

"Her Maren Falk er lagt. Af prægtist gammel Rod. Paa Herrøe Fød, og siden smuct opgrod i dyd og Guds fryct, Forstand, Velartet og Velyndet i Bye og Fødeland. Til Ære-Krants op Skynde. Hun var tre Mænders løst og tre ganger i Enkenød, hun smakte Graad og Trøst, i Manders og Barens Død. I fire sneser Aar hun sødt og surt fordøyet, men nu i Ævig Vaar og vel Fornøyet".


--------------------
Maren var bare ca 25 år da hun ble enke med 5 barn. Hun ble gift på nytt med sognepresten i Hadsel. Ble enke igjen i 1664 og ble for 3. gang gift med fogd Peter Bloch som hadde samme embete som hennes far.

Dette var moren til dikteren og presten PETTER DASS (alias: Norlands trompet)

Maren Pedersdatter5 FALCH39,39,39 ble født circa 1629 i Nord Herøy, Helgeland.39 Hun giftet seg med Peter Don Dass i 1646.39 Hun giftet seg med Mogens Pedersøn Thilemann i 1659.21 Hun giftet seg med Peter Christophersen Broch den9 Okt 1670
.21 Hun døde den 15 Jun 1709 i Nord Herøy, Helgeland.39

Under restaurasjonsarbeidet på Herøy kirke kom en tilfeldig under gravingsarbeidet borti en plate som hadde vært festet til en kiste. Etter nærmere undersøkelse viste det seg at det var Maren P Falch's gravskrift. Hvem som har laget gravskr
iften, er ikke kjent. Innskriften lyder:

Her Maren Falch er lagt av prektig, gammel rot,
På Herøe født og klart og siden smugt oppgroet
i dyd, Gudsfrykt, forstand, velakt og velyndet
i by og fedreland til ærekrans tilskyndet.
Hun var tre mænds lyst og tre ganger i ænkenød,
hun smagte gråt og trøst i mændes og barns død.
I fire snedse år hun søtt og surt fordøyet.
Men nu i evig vaar ung, glad og velfornøyet.21

Familie/Ektefelle/partner: Peiter Pittersen Don Dass. Peiter ble født cirka 1605 , Dundee, Angus, Scotland; døde cirka 1654, AXkvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Mogens Petri Pedersøn Telleman cirka 1659. Mogens ble født cirka 1599; døde cirka 1664, Hadsel presetegård; ble begravet cirka 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Christophersen Broch 9 Okt 1670, Helgeland. Peder ble født 26 Okt 1641 , Bjarkøy; døde 1 Feb 1707, Herøy, Nordland, Norway; ble begravet cirka 1707. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sogneprest i Fosnes

Familie/Ektefelle/partner: Ellen Andersdatter Belter. Ellen døde cirka 1683. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sogneprest/dikter, Dikter, Magister & Sogneprest i Alstahaug, Dikterprest, Sogneprest & Dikter, Prest, salmedikter., Sogneprest og dikter

{geni:about_me} =Petter Peitersen Dass=

>'''Petter Dass''' ''(born ca. 1647, died September 18, 1707) was a priest in [http://maps.google.com/maps?channel=s&q=Alstahaug,+Nordland,+Norway&ie=UTF8&hq=&hnear=Alstahaug,+Nordland&gl=no&ll=65.943916,12.47405&spn=30.601562,129.462891&t=h&z=4 Alstahaug], Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Most of his writings were not published until after his death.'' '''Continue Wikipedia''': [http://en.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass English], [http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass Norsk (bokmål)X]

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

http://www.pergjendem.com/?p=313

http://www.nermo.org/slekt/d0013/g0000010.html#I7364

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.4268241

http://www.ssb.no/fob2001/utstilling/andre_tellinger/telling_1701.html

--------------------

Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1646, død 17. august 1707 var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland.

--------------------

Fødselsåret kan omtrentlig bestemmes av følgende opplysninger:

Petters foreldre ble antagelig gift i 1645 og fikk 5 barn. En kiste med foreldrenes initialer og dette årstallet er nevnt i skiftet etter Petter Dass.

Etter loven må Petter ha vært minst 25 år da han søkte om kapellanstilling en gang før sommeren 1671.

I manntallet av 1701 oppgav Petter Dass sin alder til 54 år.

Dødsdatoen er oppgitt i et brev fra kapellanen i Nesna, Johan Hanssøn Klæbo, datert 20. oktober 1716. Ifølge kirkeboken for Brønnøy ble han begravet 13. søndag etter trefoldighet, dvs 18. september 1707.

--------------------

Liv

Petter Dass var sønn av Peiter Dundas som innvandret med sin søster fra Dundee i Skottland (derav navnet Dundas, forkortet til Dass) og tok borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der medMaren Falch. Hennes far var først fogd, deretter ansatt av den danske adelsmannen Henrik Rantzau som forvalter av Dønnesgodset. Petter Dass ble født på Helgeland, sannsynligvis på Tjøtta. Faren døde da Petter var rundt 6 år gammel. Maren var ikke stort over 25 år da hun ble enke med fem barn; hun giftet seg senere om igjen med sognepresten i Hadsel, ble enke på ny i 1664, og giftet seg for tredje gang i 1670 med den tolv år yngre Peder Bloch, som overtok fogdeembetet på Helgeland X samme embete som Marens far hadde hatt.

Fra 1660 gikk Petter Dass på Bergen katedralskole, der dagen startet halv seks med andakt på latin i Bergen domkirke. I et rimbrev fra 1679 skrev han at man måtte forbanne den dagen man ble sendt på skolen, for hva så man igjen for det? X men det virker som han trivdes ganske bra i Bergen. En av lærerne hans var Edvard Edvardsen (Bergens beskrivelse). Sammen med fire kamerater fra katedralskolen dro Dass til København i 1666 for å studere teologi. Dass ble i 1669 huslærer hos presten i Vefsn og gjorde også prestens datter, Margrete Andersdatter, gravid. Dass sendte kongen et bønneskriv om tilgivelse, og det kongelige nådebrevet, datert 17.september 1673, for ham og Margrete er bevart. Dermed slapp paret å stå offentlig skrifte, men en bot måtte de betale, og Dass måtte ta turen til Trondheim for å få biskopens avgjørelse om størrelsen på boten. De fikk flere barn, deriblant sønnen Anders Dass som senere ble prest. Petter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand ved innløpet til Ranafjorden, og sa opp de fire leilendingene som bodde der. Han var sogneprest i Alstahaug fra 1689 til sin død i 1707.



Signaturen til Petter Dass fra manntallet av 1701. I tillegg til å være prest, drev Petter Dass også med fiskehandel. Fra 1689 brukte han å selge tørrfisk til en verdi av over 3.000 riksdaler årlig til den tyske kjøpmannen Gerdt Meyer i Bergen. Under sitt besøk i Bergen i 1680 oppsøkte han Dorothea Engelbretsdatter for å uttrykke sin beundring for hennes diktning. Han sendte henne også fire rimbrev full av virak, men Dorothea besvarte bare det første, noeDass undret seg over.

Ettertiden har skapt et bilde av Petter Dass som en avholdt prest og forfatter, som dertil leflet med svartekunst. Han figurerer derfor i mange sagn. Historikeren Kåre Hansen drøfter i boken Petter Dass, mennesket, makten og mytene (2006) mange av de mytene som er dannet rundt dikterpresten. Hansen diskuterer de økonomiske forholdene for Petter Dass og stiller seg tvilende til at han gikk rundt som fattig student under studieoppholdet i København. I boka blir Dass beskrevet som en person som satte egen vinning fremfor sine medmenneskers ve og vel. Hansens syn er imidlertid kontroversielt og er blitt møtt med skepsis av flere etablerte historikere, som har kritisert sider ved kildebruken.

Fra femtiårsalderen fikk Dass gallestein med store smerter. Han brakk også beinet og forble halt. Som han selv uttrykte det: «En krop, opfylt med bruus og steen, har tusind gange breck og meen». Det har vært vanlig å snakke om landesorg ved Dass' bortgang, og at sorgen ble markert ved at jektene fikk innsydd en svart firkant i råseilet. I virkeligheten var den svarte firkanten bare en forsterkning der slitasjen på seilet var størst; og Dass' dikt var dengang bare kjent i en snever slekts- og vennekrets. Først i 1711 kom det en visebok på trykk, siden flere verk, trykt i København, Kristiania og Bergen X og gradvis ble Dass folkeeie.



Svarteboksprest

Petter Dass hører til blant de kjenteste «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.

Før Norge i 1811 fikk sitt eget universitet i Christiania (Oslo), foregikk utdannelsen av landets prester ved Københavns universitet, grunnlagt i 1479 av kong Christian I, med tillatelse fra pave Sixtus IV. Ingenting tyder på at Dass hadde noen bakgrunn fra Wittenberg, og når denne skolen i folketroen knyttes til djevelen, skyldes det kanskje at dette var Martin Luthers hjemby i 38 år, der han og Philipp Melanchthon ligger gravlagt i slottskirken. Den lutherske presteutdannelsen la større vekt på teologisk kunnskap om djevelen enn den katolske, og demoniserte derfor også i høyere grad den gamle folketroen, slik at hekseprosessene tok seg opp etter reformasjonen.

Fanden som skysskar er en sagntype som refererer til flere prester, men i versjonen om Petter Dass het det at den danske kongen ville høre Dass preke i København juledag. Biskopen i Bergen syntes imidlertid ikke noe om forslaget,og videresendte brevet så sent at det først rakk frem til Dass på julekvelden. Men Dass kunne sin Cyprianus, og fikk djevelen til å frakte seg til København mot at djevelen skulle få sjelene til de som sovnet under prekenen der. Djevelen slepte ham likevel slik at prestens kjoleflak sopte i sjøen. «Høyere opp og rett frem!» ropte Dass uforferdet. Han kom til København juledagen, og sørget for å preke med så høy stemme at ingen sovnet av. Den avtalen var djevelen ikke mye fornøyd med.

Blant andre svarteboksprester kan nevnes Søren Schive (1623 - 1705) fra Bjelland, som heller ikke hadde skygge, og salmedikteren Magnus Brostrup Landstads far Hans Landstad (1771 - 1838), som ble sagt å ha stanset ild i sin tid som prest i Seljord. Presten Hans Jacob Wille (1756 - 1808) forteller i sin beskrivelse av Seljord prestegjeld fra 1786: «Hvad Hexerie angaaer, da ere de her, som andensteds, meget indtagne af den Fordom, at enhver Præst er meget beløben i alle Hexeriets Dele; dog er visse Præster deri større Mestere end andre, som da kaldes Visepræsten, og som eier Svartebogen hvoraf Viisdommen samles, og hvormed man kan læse Fanden baade til og fra sig, samt udøve Kurer og Mirakler».

Det var ingen skam forbundet med å anses som «svarteboksprest». I folketroen fremstår de tvert om som handlekraftige og hjelpsomme Guds menn, som bruker sine evner og kunnskaper i det godes tjeneste for å sette djevelen på plass.

Forfatterskapet

Bortsett fra de årene Petter Dass studerte i Bergen og i København, bodde han hele livet i Nordland. Dass er mest kjent for salmen Herre Gud! Dit dyre Navn og Ære, og for det tidlige topografiske verket Nordlands Trompet som beskriver landsdelen. Han skrev også en rekke kirkelige leilighetsviser; salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.

Bortsett fra folkelivsskildringen Den Nordske Dale-Viise ble ingen av verkene trykt i hans egen levetid. Tekstene ble imidlertid spredt i avskrifter. Når tekstene først ble trykt, ble de meget populære og kom i stadig nye utgaver. Dass skriver på dansk, men legger inn norvagismer når han skal beskrive forhold som dansk språk ikke har uttrykk for.

Petter Dass' fetter Peder Jespersen satt i 1696X99 i en kommisjon som utarbeidet en ny salmebok. Denne inkluderte mange av Thomas Kingos salmer, men Dass' tekster ble ikke funnet passende. I Magnus Landstads salmebok fra 1869 komdet imidlertid med syv Dass-salmer.

Den nordske Dale-Viise. 1683

En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700

Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739

Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739

Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763

Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711

I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)

D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyelige Melodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)

Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723

Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig

En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

--------------------

Dikter, predikant, humorist og salmeskriver. Petter Dass ble født på Nord-Herøy i 1647, med skotsk far (Peiter Pitterssen Dundas fra Dundee) og norsk mor (Maren Falch, datter av Helgelands fogd, en av landsdelens rikeste godseiere). Hans far døde i 1653, og søskenflokken ble satt bort til slektninger og venner. Han var da 6 år. Moren reiste til Hadsel i Vesterålen og giftet seg på nytt, denne gangen med presten Mogens Tilemann. Petter havnet hos sin mors søster, Anna Falck, som var gift med presten i Nærøy. Her gikk han i skole og jobbet som gjetergutt i 6-7 år. 13 år gammel, 1660 dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet, hvor han levde ensom og fattig, men plukker derimot opp mange impulser i litteratur og kirkeliv.

I 1669 er han tilbake på helgeland. Han er 23 år gammel, ferdig med sine studier, og har fått tatt seg stilling som huslærer i Vefsn. Etter visse eskapader (hvor han gjør en kvinne gravid utenfor ekteskap og må reise til Kjøbenhavn for å få tilgivelse fra kongen, intet mindre), tar han i 1973 sin bispeeksamen, og blir ordinert til huskapellan i Nesna. I 1975 fikk han en sønn, og i 1678 arvet han gården Strand på Nesna etter sin bestefar. I 18. mai 1689 utnevnes han til sogneprest i Alstahaug.

Nordlands Trompet forsøkes utgitt første gang i 1691, og gjør et forsøk på det samme med Katekismesangene i 1697/98. I 1699 og 1704 forsøker han igjen å få Nordlands Trompet utgitt, uten hell. Petter Dass døde i september 1707, og ble vigslet i Alstahaug av sin gode venn sogneprest Peter Bredal fra Brønnøysund. Den første trykte utgaven av Nordlands Trompet utkom i 1739.

Han blir betegnet som en av våre frodigste diktere.


--------------------
Petter Dass
From Wikipedia, the free encyclopediaJump to: navigation, search

Portrait thought to be of Petter DassPetter Dass (ca. 1647 X September 18, 1707) was a priest in Alstahaug, Nordland, Norway, and the foremost Norwegian poet of his generation, writing baroque hymns and topographical poetry. Mostof his writings were not published until after his death.

He was born at Northern Herøy, Nordland, Norway. His father was Peter Dundas from Dundee, Scotland. His mother was Maren Falch. His father died in 1653, when Petter was 6, and the children were cared for by relatives and friends.His mother remarried, but Petter remained with his mother's sister, Anna Falck, who was married to the priest at Nærøy.

At 13, Petter began attending school in Bergen, and later studied theology in Copenhagen. He was lonely and impoverished during his years in Copenhagen, but intellectually stimulated.

After his years in Copenhagen, he returned to Norway and became a tutor in Vefsn. He fathered a child out of wedlock, and had to travel to Copenhagen and seek pardon from the Danish king. In 1689 he was appointed parish priest atAlstahaug.

He is known as a parish priest in Alstahaug, and writer of texts and hymns. His most famous work is the versified topographical description of northern Norway, "Nordlands Trompet" ("The Trumpet of Nordland"), and some psalms still in use, most prominently "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" ("Good Lord, thy precious name and glory").

The only existing portrait of Petter Dass is traditionally believed to be one found in the Melhus church in Norway. However, the claim is hotly disputed, with some historians having studied the painting and concluding that the subject is not Dass at all. [1]

Petter Dass was deeply mourned after his death, and many fishing vessels of Northern Norway carried a black cloth in their sail for 100 years after his death, as a sign of mourning. He is still the subject of folklore of Nordland. There is, for example, a legend of how he fooled the devil to carry him to Copenhagen to preach for the king.


[edit] References
1.^ Stautland, Helge Johan (20 December 2004). "Dette er ikke Petter Dass" (in Norwegian). Kristelig Pressekontor. http://www.kpk.no/index.cgi?art=1657. Retrieved 2009-05-29.
--------------------
Petter Dass hører til blant de mest kjente «svarteboksprestene», og det ble derfor sagt at han ikke hadde noen skygge. Den tok nemlig djevelen i bytte når de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. I folketroen var rektor for denne skolen nemlig djevelen selv, og han forlangte én fra hvert kull som sin andel, enten den som var sist uteksaminert, eller valgt ved loddtrekning. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikketa meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Dass han fikk tak i.
--------------------
Petter Dass var den kjente dikterpresten på Alstadhaug.

Medisinsk: Nyrelidelse

ØPetter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Viktige aXr:
1647- Petter Dass blir født paX Nord-Herøy som den eldste av fem barn.
1653- Faren til Petter dør, og seksaXringen blir sendt til morens søster, Anna, som er gift med presten i Nærøy. Moren drar nordover til Hadsel hvor hun etter hvert gifter seg paX nytt.
1660- Petter drar til Bergen og begynner paX latinskolen. Han bor hos sin fars søster og hennes mann. Han har trolig gode og lærerike aXr i Bergen, og "debuterte" ogsaX som forfatter med Veneris Trompete, et kjærlighetsdikt desidert til en ung dame.
1665- Petter avslutter skolegangen i Bergen.
1666- Petter reiser til København og begynner paX universitetet. Som student fikk Petter Dass mange impulser fra byens litterære, religiøse og intellektuelle liv.
1669- Petter kommer tilbake til Helgeland. FaXr jobb som huslærer hos presten Jacob Wirthmand i Vefsn.
73. Petter forlover seg med den tre aXr yngre Margrethe. Han faXr sin Bispeeksamen, og blir ordinert til prest og utnevnt til huskapellan hos presten Henrik Dinclow i Nesna. Petter maX reise til København for aX faX tilgivelse hos kongen fordi han har gjort Margrethe gravid uten at de er gift. Petter faXr en gutt og han og Margrethe gifter seg. Petter faXr tilgivelse av kongen.
75. Petter faXr to sønner til: Lars og Anders.
1681- Res. Kap Dinclow dør.
1683- Petter utnevnes til res.kap. i Nesna. Den Norske Dalevise blir utgitt første gang. Dette er det eneste han faXr utgitt mens han lever.
1688- Sønnen Lars dør, enten i Bergen eller paX vei hjem fra Bergen.
1689- Presten paX Alstadhaug, Peder Meyer, dør, og Petter utnevnes til sogneprest 18 mai samme aXr.
1698- Petter prøver aX faX utgitt katekismesangene. Et aXr senere prøver han aX faX utgitt Norlands Trompet, som er kjent og kjær for mange i Nord Norge.
1700- Er Petter plaget av daXrlig helse. Etter et beinbrudd søker han om aX faX sønnen Anders som sin huskapellan.
1703- Petter skriver en av sine mest kjente viser: Brudlops dikt, bedre kjent som Fiskevise. AXret etter døde hans bror Benjamin, og for 2. gang prøver Petter aX faX utgitt Nordlands Trompet.
1707- Petter Dass dør, og blir gravlagt under korpartiet i Alstahaug kirke. Flere andre i slekta laX ogsaX i dette gravkammeret, som blant annet Petters kone Margrethe og sønnen Anders.
1739. Flere av Petters verk blir utgitt. Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog, katekismesangene, Evangeliesangene, Trende Bibelske Bøger. I 1739 blir endelig Nordlands Trompet utgitt. En utgave i Bergen og en i København.
1856- Gjenoppdager Johan Sebastian Welhaven den noe glemte Petter Dass i en artikkel i Nordisk Universitetstidsskrift.
1908- Petter Dass sitt monument avdukes paX Alstahaug.
1947- Er det 300 aXrsfeiring paX Alstahaug for Petters fødsel. 36 aXr senere blir det arrangert Petter Dass-dager paX Alstahaug for første gang og det blir holdt hvert aXr.
1984- Setter HaXlogaland Teater i Tromsø opp Lars Bergs stykke Petter Dass.
1997- Er det 350 aXr siden Petter ble født, og det blir holdt en storstilt feiring under Petter Dass-dagene paX Alstahaug. Jubileet markeres ogsaX med en rekke arrangementer rundt om: Petter Dass-dager, utstillinger, foredrag, konserter, gudstjenester, teaterforestillinger og bokutgivelser.
"Herre gud ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele de trette trele.
alt som har mæle ,
de skal fortelle din ære."
-----
PETTER DASS 1647-1707.
Petter Dass ble født i Nord-Herøy paX Helgeland i 1647 som den eldste av fem barn.
Hans far, Petter Pettersøn (Don Dass), som var av skotsk avstamning, var handelsmann paX Helgeland. Moren, Maren Falch, var datter av fogden paX Helgeland.
Bare 6-7 aXr gammel døde hans far, og Petter ble satt i huset til morens søster som var gift med sognepresten til Nærøy i Namdalen. Her tilbragte Petter sine barneaXr.
I 1660 ble han elev ved Bergen Katedralskole, og bodde hos farens søster. Dette var gode aXr, han ble dimittert til Universitetet i København i 1665 og immatrikulert i 1666.
Studietiden i København var preget av fattigdom og ensomhet. Efter 2-3 aXr med teologiske studier, reiste han hjem til Helgeland og ble huslærer hos res.kap Jacob Wirthmand i Vefsn.
En stilling som ikke innbragte ham mange penger.
Men han ble forlovet med Wirthmands stedatter Margrethe Andersdatter, og i 1671 søkte han kongen om bli huskapellan hos kapellanen i nabosognet Nesna.
Utnevnelsen tok tid, og saken ble ekstra forsinket fordi han kom sin forlovede for nær.
Først ved kongebrev av 17/9-1673 fikk han tilgivelse for sin forseelse. Han ble da presteviet og kunne gifte seg med sin Margrethe.
Prestestillingen ga lite økonomisk utkomme, det fulgte bare "Brød foruden Smør" som han selv uttrykte det. Han maXtte slite "som en anden Bonde" for aX kunne overleve.
Da stesvigerfaren, Hr. Wirthmand døde, hadde han trodd han skulle bli hans eftermann, men ble forbigaXtt. En skuffelse som ble beskrevet i et dikt om "Mammons Regimente og Plutonis Herredømme". Han skal ogsaX ha uttrykt at ingen av hans sønner skulle faX bli prester, det ble et liv i fattigdom.
I 1681 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna, og det økonomiske trykket lettet noe.
Endelig, i 1689, fikk han sitt efterlengtede prestekall, Alstadhaug, og dette beholdt han til sin død i 1707. Han ble da efterfulgt av sin sønn - som altsaX ble prest!
Alstadhaug prestekall var et av landets største og rikeste kall og det fulgte baXde penger og makt med stillingen som sogneprest. Men ogsaX farefulle embedsreiser "ude i aabenbar Haff". Petter Dass ble nu ogsaX fiskehandler. Det sier noe om inntektene han hadde i Alstadhaug at da hans jekt forliste og han tapte det meste av sine penger, hadde han tjent dem inn igjen paX faX aXr.
I Alstadhaug, ja i hele Helgeland fogderi, var han en stor velgjører og støtte for bøndene.
Vi vet ikke naXr Petter Dass begynte aX skrive dikt, men de eldste bevarte dikt fra hans haXnd stammer visstnok fra 1670-aXrene. Han begynte trolig som leilighetsdikter til begravelser og brylluper. Det meste av denne diktningen er gaXtt tapt.
Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem saX uhyre populære, var baXde den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.
Den religiøse diktningen har Dass selv ordnet i fire samlinger:
Aandelig Tidsfordriv eller Bibelsk Visebog inneholder dikt over forskjellige motiver fra Bibelen.
Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith er omdiktininger paX rim av disse tre bøkene.
Evangelie-Sange, den mest omfangsrike av disse samlingene, inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeaXret.
Katechismus-Sange, (Dr. Morten Luthers lille Katekismus, forfattet i bekvemme Sange under føielige Melodier) , som ble mest populær, er hele Luthers katekismus paX vers.
Denne fikk en velvillig paXtegning av biskop Peder Krog.
Den religiøse diktningen har et sterkt didaktisk preg. Den er skrevet med tanke paX at den skal læres utenat og synges av allmuen. Diktene er et vidnesbyrd om Dass' ortodokse teologi, en kjernesunn Gudstro blottet for pietismens selvsentrerthet. Hans ortodokse tro kommer blant annet tydelig frem i nadverdsalmen "O Jesus for din alterfot vi kommer her at knele" hvor vi kan lese: "Vil en Calvin staae der imot, Min Troe staaer derfor lige god. Jeg skiøtter ei hans Grille".
Den religiøse diktningen vant utbredelse over hele landet og er trykket opp i en rekke utgaver og eksemplarer. Mange er diktet paX tidens moderne melodier, eller de har virket som impuls til ny melodidannelse. Slik har vi med Petter Dass' sanger faXtt en rik skatt av religiøse folketoner.
Catharinus Elling har registrert i alt 237 folketoner til sanger av Petter Dass.
Den folkelige diktningen er ikke mindre populær og frodig enn den religiøse.
"Nordske Dale-Viise" er det eneste som ble trykket i hans levetid. Det er en forgjenger til "Nordlands Trompet". Den kom ut i København i 1683, men er senere tapt. Den var trolig skrevet noen aXr tidligere.
Nordlands Trompet er vel hans ypperste diktverk. Det ble først trykket i 1739.
Her forenes natursans og bondelivsskildringer, iaktagelser fra dyrelivet og moralsk-religiøse utlegninger med virkelighetssans og humør. OgsaX her, som i den religiøse diktningen, kommer hans trygge kristentro og harmoniske religiøsitet til orde paX hver side.
Ikke minst paX grunn av den majestetiske hilsenen til "Nordlands bebyggende Mænd" gikk diktet rett inn hos den nordlandske kvinne og mann.
Bjørnstjerne Bjørnson anbefalte i 1869 enhver Nordlandsreisende aX lese Nordlands Trompet, et raXd som er like aktuelt i dag.
Som sagt opplevde ikke Petter Dass aX faX sine mange diktverk trykket mens han levet. Først i 1711 ble Aandelig Tidsfordriv utgitt i København av Christiania-bokhandleren Fredrik Jacobsen Bruun. Senere er hans verk trykket opp igjen og igjen, noe de mange utgavene av Nordlands Trompet som vi viser i denne utstillingen viser.
Petter Dass døde i 1707 efter flere aXr med plagsomme nyrelidelser.
Som bevis paX den store kjærlighet og respekt han nød paX hele Helgeland, kan vi nevne at det i 150 aXr efter hans død ble sydd paX et lite sort tøystykke paX raXseilet til nordlandsjektene.

Fra Jørn E. GaXsværs nettside om "Nordnorsk bevisstgjøring", en side som
tar for seg berømte nordnorske personligheter:

Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine
aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for
"Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus
personlighet, som dikterisk ser ut til aX ha hatt en forkjærlighet for
temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt
"kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere paX
nordlandskysten med svarte tøystykker i raXseilet for aX markere sin sorg i
150 aXr.

Petter giftet seg med Margrethe Wirtman cirka 1672, Vefsn, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Anders Søfrenssøn, Bjørnen og Elisabeth Lauritsdatter Arctander) ble født 1 Jan 1651 , Alstahaug, Nordland, Norway; døde 20 Jul 1733, Alstahaug, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Sorenskriver

{geni:about_me} '''Jacob Dass'''

Etterulgte onkelen Peder Pedersen Falch som sorenskriver.

Etter Jacob overtok datteren Anne Elisabeth Lucie sin mann Peder Claussøn Angell som sorenskriver og etter ham Søren Jacobsen Dass - Jacob sin sønn.


===Kilder===

* Lurøy lokalhistoriske: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_30_lokalhist.htm En grenseoppgang i Lunderøya til ettertanke.]

Jacob giftet seg med Lucie Søffrensdatter Rafn cirka 1681. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} 1650, Nord Herøy Gård, Herøy, Nordland, handelsmann, Handelsmann

{geni:about_me} Benjamin Dass var bror av presten, salmedikteren m.m. Petter Dass.

Faren, Peter Don Dass (egtl. Peiter Dundas) innvandret til Bergen fra Dundee i Skotland (derav navnet). Han fikk borgerskap i Bergen i 1635. Senere ble han oppkjøper av fisk nordpå og giftet seg der med Maren Falch. De hadde ytterligere 2 barn. Peter Don Dass ble således stamfar til den norske slekten Dass.

Benjamin Dass was brother of the in Norway famous Petter Dass.

Their father, Peter Don Dass (originally Peiter Dundas) immigrated to Bergen on Norway from Dundee in Scotland (hence the name). He got citizenship in 1635. Later he traded in fish in North Norway, and there married Maren Falch. They had 4 children. Peter Don Dass thus became ancestor of the Norwegian Dass family.

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud von Krogh. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Margrethe Jensdatter Falch cirka 1685. Margrethe (datter av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1678 , Åkvik, Dønnes, Nordland; døde cirka 1748. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Benjamin giftet seg med Judithe Carstensdatter Volqvartz cirka 1693. Judithe ble født cirka 1676 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1746, Åkvik, Dønna, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var ugift.

Peternelle giftet seg med Niels Niklas Joensøn Greger cirka 1680. Niels ble født cirka 1641 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde 24 Aug 1701, Bergen; ble begravet 9 Sep 1701, Tjøtta Kirke, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Anne Margrethe Pedersdatter Broch

http://www.nermo.org/slekt/d0048/g0000028.html#I7804

* RESIDENCE: 1701, Bosatt på Hellesvig i Alstadhaug, NO. 14 barn

* BIRTH: 1671, Tjøtta gård, Helgeland (S.T.Dahl: 'Else Margrethe Broch')

* BAPTISM: 18 Oct 1671, Herøy, NO ? (ist. b. i Peter's 1. ektesk. m. 'Ane Margr.' ?)

* DEATH: 1732, (?) (1715 ?) Nord Herøy, Helgeland, NO

Anne giftet seg med Peter Angell cirka 1690, Trondheim, Sor Trondelag, Norway. Peter (sønn av Lorentz Mortensen Angell og Margrethe Hansdatter Puls) ble født 29 Nov 1666 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 17 Nov 1726, Brønnøy, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdeier Fosnes

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Petters første sønn er ikke navngitt. Men Petter diktet "een liigvise om min salig Søn" i 1686 da han var kapellan i Nesna. Margrethe Andersdatter og Petter Dass fikk et barn, mens Petter var huslærer for Steen Wirtmann, Margrethes halvbror, på Dolstad prestegård i Vefsn. Det er usikkert om barnets kjønn, som ble født 1672. Foreldrene var trolovet, men ble først gift 17. september 1673, etter at Petter hadde fått kongelig tilgivelse for leiermål. De måtte bøte med henholdsvis 12 Rdl og 6 Rdl til fogden Broch (Petters stefar). Det er usikkert når dette barnet døde på Nesna, trolig omkring 1680.

Kilde: Vær hilset i mine børn - bok utgitt i anledning 350 års dagen for Petter Dass sin fødsel. Utgitt av Øysten Angell Røtvold i 1987. ISBN 82-994312-0-4 - Økonomi Trykk AS, Moss.

Notater:

{geni:occupation} Magister. Sogneprest i Alstahaug, Prost i Helgeland Prosti, Prest

{geni:about_me} Prost i Helgeland 1714-1736.
Anders Pettersen Dass

http://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dass

Petter Dass bok s 47 nr B3

http://www.nermo.org/slekt/d0011/g0000017.html#I4884



Anders Dass (født 25. juli 1675 på Nesna hvor faren var kapellan (1673-1689), død 1736) var en norsk prest. Han var sønn av dikterpresten Petter Dass, gift med Rebecha Lorentzdtr Angel (1704) og fikk flere barn, deriblant Petter Andersen Dass. Anders Dass gikk på Latinskolen i Bergen. Broren Lauritz (1674X1688) døde samme år som han begynte på Latinskolen i Bergen. Anders studerte videre i København, og studieopphold i Nederland og England. Etter reiser iEuropa dro han nordover til Trondheim og Alstahaug. Anders titulerte seg også som magister etter studiene i England. Han underviste unge embedsmannssønner på prestegården i Alstahaug i mange år. i hans dødsbo var det bl.a. over 1000 bøker.

Etter en tid ble han ordinert til sogneprest i 1705 i Alstahaug. Overtok Alstahaug prestegjeld og ble sogneprest og prost etter sin far i 1707. Nesna med Ranen kapellani under Alstadhaug prestegjeld, ble etter hans død delt ved at Hemnes med Korgen ble utskilt som eget kapellani under sognepresten i Alstadhaug. Anders Dass har skrevet ned en «Forteignelse paa mit Livs og Levnits Fremfart», gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift

-------

http://www.pergjendem.com/?p=313

Anders Pettersen Dass (1675-1736) var den eneste av dikterprestens sønner som vokste opp. Innskrevet ved universitetet før han fylte 16. Han studerte i København, England og Nederland. I 1704 tok han magistergraden ved Oxford og ble kallskapellan i Alstadhaug. Da faren døde i 1707, etterfulgte han sin far som sokneprest. Han var også forretningsmann, og han fikk rykte for å være en pengeglad ågerkarl av verste slag. Forholdet til soknebarna ble følgelig dårlig. Et skilderi av Anders Dass, malt sommeren 1728 av Trondheims-kunstneren Peter Petersen Batta gikk tapt under evakueringen fra Finnmark under krigen. Men en svart-kvitt plate av maleriet er befinner seg ved Museet, Arkeologisk avdeling, UiT. Kvaliteten er ikke den beste.

Anders giftet seg med Rebekka Lorentzdatter Angell 10 Apr 1704, Alstahaug, Nordland, Norway. Rebekka (datter av Lorentz Mortensen Angell og Abel Jespersdatter Rickert) ble født 15 Nov 1681 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1735, Alstahaug, Nordland, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Claussøn Angell. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann

{geni:about_me} Jakob skal være født i slutten av 1670-årene og kom til Helgeland en gang mellom 1701 og 1703. Han var eldste sønn av Bergens-borgeren Benjamin Pettersen Dass (1654?-1703), som igjen var yngste bror av dikterpresten Petter Dass. Moren er flere steder oppgitt å være Maren Jensdtr (Falch), en datter av godsforvalter Jens Albrigtsen o.h. Kirsten Pettersdtr (Falch). Maren og Benjamin var søskenbarn. Benjamin Dass ble i 1690-årene gift med Judithe Carstensdtr Volqvartz (1676-1745), som han hadde flere barn med.

Men påstanden om at Jakob var født i ekteskap og at hans mor var Maren Jensdtr (Falch) er problematisk. Problemet er at Jakob ikke er nevnt i skiftet etter sin far, holdt 14.5.1703 på Åkvik i Herøy. Heller ikke er han arving etter sin halvbror Petter Benjaminsen Dass (holdt på Åkvik 20.12.1715). Dette viser at Jakob i virkeligheten må være født utenfor ekteskap. Så er det spørsmålet om hvem som var hans mor. Navnene på hans døtre kunne tyde på at han var sønn av en Maren, for hans eldste datter kalles Maren.

Jakobs mor kan faktisk påvises i en kilde. I et skifte i Bjugn, holdt 15.4.1712 etter Henrik Caspersen Glasin, nevnes blant arvingene avdøde Gjertrud von Krogh, som har etterlatt seg barna Jakob Benjaminsen Dass og Dorte Pedersdtr. Jakob innføres først som Benjamin Dass i innledningen, men kalles i utlodningen Jakob Benjaminsen Dass. I skiftedesignasjonene for Fosen 1711-14 (i Trondheims amts arkiv) oppgis arvingen Jacob Benjaminsen Dass å bo på Helgeland, og hans søster Dorte Pedersdtr i Trondheim. Og navnet Gjertrud forekommer ikke blant Jakobs barn. Han har altså ikke kalt opp sin mor, og har sikkert hatt sine grunner til det.

Gjertrud von Krogh var datter av Trondheims-borgeren Gert von Krogh (skifte i Trondheim 6/10-1653) o.h. Aleth Pedersdtr. I skiftet av 1653 nevnes bare at det var 6 umyndige barn. Det nevnte skiftet i 1712 viser alle barna deres med navn og tildels med ektefeller og arveberettiget etterslekt. Aleth Pedersdtr ser ut til å være datter av en Peder Christophersen. I 1637/38 bygsler Gierdt von Krøgr en part i Øyangen i Lensvik, som hans værfar hadde brukt. Øyangen ble tidligere i 1630-årene brukt av en viss Peder Christophersen, som jeg ikke har klart å identifisere.

Jacob giftet seg med Maria Carstensdatter Volqvarts 8 Mar 1705, Åkvik, Dønnes, Nordland. Maria ble født cirka 1682 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1763. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} faren het: Peder Christophersen

Kjersten giftet seg med Lars Pedersen Riiber cirka 1719. Lars ble født , Herøy, Helgeland, Nordland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jonas Jenssøn Falch. Jonas (sønn av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1673 , åkvik; døde cirka 1737, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.ofstad.info/d0065/g0000080.html#I28064

Maren giftet seg med Ole Henriksen Walnum 21 Jun 1725. Ole ble født cirka 1685 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1739, Pa Reise Til, Bergen, New Jersey, United States. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Marcus Adrian A. Ramshart cirka 1732. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Fødselsår 1680 er også nevnt

Else giftet seg med Peder Rasmussen 7 Nov 1703. Peder ble født cirka 1680 , Huseby, Nesna, Nordland; døde 14 Mar 1738, Bardahl; ble begravet 20 Apr 1738, Hemnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Andersen Brun. Johan ble født , Ytre Sleneset. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Joenssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Elling Torssøn. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Peder Rasmussen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Marcus Carstensen Volqvartz cirka 1714. Marcus ble født 4 Mar 1678 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1720, Ørlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Markus Carstensen. Markus ble født cirka 1678 , Trondheim; døde cirka 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Ogman Grønn. Hans ble født cirka 1687; døde cirka 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Hans Ogmann Grøn cirka 1721. Hans ble født cirka 1687 , Bjugn, Norway; døde cirka 1774. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrethe giftet seg med Jørgen Andersen Sverdrup 22 Okt 1711. Jørgen ble født cirka 1671 , Bakjord, Borge, Nordland; døde cirka 1732, Nord Herøy gård, Herøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med Peder Claussøn Angell cirka 1724. Peder ble født cirka 1677; døde 5 Mai 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abel giftet seg med Jacob Brønlund 25 Aug 1725, Helsingør, Danmark. Jacob ble født cirka 1691 , Helsingør, Danmark; døde cirka 1727, Helsingør, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Iver Henriksen Fürst. Iver ble født 30 Sep 1703 , Lyngby, Danmark; døde 31 Jan 1740, Lyngby, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prest Bolsø, Sogneprest, Fogd, foged Helgeland, Prest

{geni:about_me} Peder Broch Angell ble født circa 1698. Han var sønn av Peter Lorentzen Angell og Anna Margretha Pedersdatter Broch.

Peder Broch Angell var Fogd på Helgeland circa 1722.

Han giftet seg med Anne Margrethe Bredal, datter av Peder Eriksen Bredal og Margrethe Thomasdatter Meyer, i 1726. Peder Broch Angell døde circa 1755.

Kilde: vestraat.net/iea-o/p404.htm

Peder giftet seg med Anne Margrethe Bredahl Schytte cirka 1726. Anne ble født cirka 1700. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Helene Maria Brønlund 30 Aug 1747. Helene (datter av Peter Lauritssen Brønlund og Maria Anna Hansdatter Emahus) ble født 9 Nov 1718 , Dønnes, Dønna; døde 24 Mar 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Koffardikaptein, koffardikaptein

Pernille giftet seg med Jens Lessø cirka 1738. Jens ble født cirka 1705; døde cirka 1764, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Peter Lauritssen Brønlund cirka 1733. Peter ble født 3 Jun 1687 , Fjellvær, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde cirka 1738, Dønnes gård, Dønna; ble begravet cirka 1783. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med Philip Vilhelm W. Nicoll 14 Sep 1734, Bergen, Hordaland, Norway. Philip ble født cirka 1689 , Tyskland; døde 11 Nov 1771, Gravdal, Bergen, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Handelsmann

Notater:

{geni:occupation} prest Trondenes, Sogneprest i Trondenes- Trondheim, Sogneprest i Trondenes, Troms. Døde i en alder av 38 år., Sogneprest til Trondanes

Lorentz giftet seg med Hanna Margrethe Williamsdatter Hammond cirka 1734. Hanna (datter av William Willumsen Hammond og Abel Margrethe Lorentzdatter Angell) ble født 27 Mar 1702 , Trondheim, Sør-Trøndelag; døde cirka 1734, Vega, Norland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Magdalene Bredal Nilsdatter Schytte. Magdalene ble født 25 Apr 1715 , Lindås, Hordaland, Norge; døde cirka 1795, Sama, Troms, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lorentz giftet seg med Anna Elisabeth Elchen Bremer 17 Okt 1736, Trondenes, Troms. Anna ble født cirka 1698 , Gjebostad farm, Lenvik, Ibestad Parish, Troms Fylke, Norway; døde cirka 1741, Prestegården, Trondenes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} proprietær på Tjøtta, godseiger på Tjøtta gods

Petter giftet seg med Susanne Elisabeth Margrethe Bergmann cirka 1738. Susanne (datter av Theodorus Bernardus Bergmann og Abel Magrethe Christiansdatter Angell) ble født cirka 1710; døde 15 Apr 1744, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} byfogd i Bergen, viselagmann i Nordland, rådmann i Bergen og viselagmann for Nordland

Albert giftet seg med Benedicte Maria Brun Holst 20 Aug 1738. Benedicte ble født cirka 1713. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Morten Hansen Sommer cirka 1734, Trondheim, Sor-Trondelag, Norway. Morten ble født 21 Aug 1704 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; døde 20 Aug 1765, Alstahaug i Nordland;jfr Petter Dass bok s 49 nr(C5); ble begravet 13 Sep 1765, Alstadhaug Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Propoietær Sevik

Fra Nils Buverud:

Ble immatrikulert som student i København 18 Juli 17??, etter aX ha
studert under sin far. Fortsatte ikke sin akademiske løpebane, men valgte
en annen levevei. Han slo seg paX jordbruk, og ble proprietær paX Sævik
GaXrd i Fosen pretegjeld.

Andreas giftet seg med Aasel Marie Jensdatter Hass cirka 1738, 15 born berre 3 levde opp. Aasel (datter av Jens Jørgensønn Hass og Margrethe Jakobsdatter Falch) ble født cirka 1717 , Alstadhaug; døde cirka 1791, Fosnes; ble begravet cirka 1790. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} viselagmann i Nordland, viselagmann

{geni:about_me} '''Jacob William Andersen Dass, d.e.''' f. 7.7.1714 i Alstahaug - d. 19.2.1749.

Han omkom under seilas fra Belsvåg, Alstahaug, til sin embedsgård på Nord Herøy sammen med sin fullmektig, Jørgen Andersen Sverdrup. '''(B.Brox: Dette må være feil, for han døde i 1732, - sønnen Andres derimot...''')

Husfruen på Belsvåg hadde advart dem å reise "formedelst det overhendige uveir". Det fortelles at ulykken skjedde etter en "hastig oppkommende kastevind" som en gannfinn hadde sluppet løs, som en hevn etter en straffesak.

Det ble forsøkt reist tiltale mot finnen (samen), men saken ble henlagt pga bevisets stilling.

Han var Examinati juris fra København Universitet den 4.3.1740 med "testamonie: Bequem og velskikket".

Han var ansatt som viselagmann for Nordlandene og Finnmarken (fogderiene: Helgeland, Salten, Vesterålen og Senjen. Finnmark hørte inn under Senjen fogderi).

Hans forgjenger var broren [http://www.geni.com/people/Albert-Christian-Dass/6000000003955836869 Albert Christian Andersen Dass] som var blitt rådmann i Bergen, og som samlet og fikk utgitt alle skriftene etter prosten og dikteren, farfaren, [http://www.geni.com/people/Petter-Dass/349753054790012626 Herr Petter Dass].

Viselagmann kan nærmest sammenlignes med en statsadvokat.
Jacob William fikk sønnen Jacob Wilhelm i 1745 med sin firmenning [http://www.geni.com/people/Berete-Pedersdatter-Falch/6000000004006059219 Berete Pedersdatter Falch] fra Tjøtta. Hun hadde vært ansatt som husholderske i embedsboligen hans.

At de ikke ble gift kan skyldes at hennes far ikke var av embedsstand, men av allmuen, og kunne heller ikke bidra med noe medgift.

Dass slekten var på denne tid meget rike, man snakket om det "Dassiske jordegods", som bestod av over 100 gårder.

Barn: Jacob Wilhelm, f. 8.3.1745 - d. i mai 1811 på Berefjord i Herøy.

Ved Gunvald A Fredheim.

==Nettbaserte kilder==
* http://www.dahlenett.org/PhpGedview/individual.php?pid=I22107&ged=Blix%20Dahle.ged&tab=0
* http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9015&tree=IEA
* http://www.nermo.org/slekt/d0006/g0000097.html#I17873
* http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6685&tree=1

Familie/Ektefelle/partner: Berete Pedersdatter Falch. Berete (datter av Peder Pedersen Falch og Petronelle Larsdatter) ble født cirka 1725 , Tjøtta, Tjøtta, Nordland; døde cirka 1797, Tjøtta. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Elisabeth giftet seg med Peder Johan Munthe cirka 1735. Peder ble født 4 Jan 1700; døde 22 Feb 1754, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 11 Mar 1760, Tingvold kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bolette giftet seg med Edvard Meyer Hansen 29 Jan 1744. Edvard (sønn av Hans Ibsen og Ingeborg Cathrine Meyer) ble født cirka 1713 , Orkdal, Sor-Trondelag, Norway; døde 27 Sep 1785, Orkdal, Sor-Trondelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Rektor på Katedralskolen i Trondheim. Overlot embedet til Gerhard Schøning.

{geni:about_me} Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:

_____



748-749. Dass, Benjamin, f. 1706 i Herø (Helgeland), d. 1775 i Kbhavn; Rektor i Trondhjem 1734-51. Ugift.

Søn af Jacob Benjaminsen D. (en Brodersøn af den beskjendte Digter og Præst til Alstahaug Petter D.) og Marie Carstensdatter Volqvartz (en Søster af den trønderske Digter Marcus V., d. 1720 som Sognepræst til Ørlandet). Var en særdeles dygtig Skolemand. "Han annammede Trondhiems Skole i en meget slet Tilstand og efterlod den i en ypperlig," siger Suhm. Tog Afsked 1751 og afstod Rektoratet til sin Elev Gerhard Schøning (No.750). Boede fra 1753 i Kjøbenhavn, optaget med videnskabelige Sysler og med at hjælpe sine Venner i Trondhjems med deres litterære Arbeider. Var lærd som faa i vort Land; men har intet udgivet. Hans Bogsamling gik over til Schøning og kom med hans til Videnskabsselskabet. 748. Akvarel (Miniatur) i Sølvramme. *Bergens Billedgalleri. 749. OM., Brystbill. i Kabinetsformat, malet paa Egeplade. * Videnskabsselskabet .

Familie/Ektefelle/partner: Jonas Jenssøn Falch. Jonas (sønn av Jens Albrigtsen og Kirsten Petersdatter Falch) ble født cirka 1673 , åkvik; døde cirka 1737, Skar. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Døpt 22 November 1722 , Herøy Kirke, Herøy, Nordland

Bolig: Hamnes, Alstahaug, Nordland

Bolig fra 1764: Olderøya, Tjøtta, Nordland

Notater:

{geni:about_me} Benjamin Dass Walnum var Sogneprest til Folden

Sogneprest i Rødstad, Salten (Rørstad ?)

http://www.nermo.org/slekt/d0023/g0000045.html#I12229

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p817.htm#i31020

Nicolay Pedersen Greger var Handelsmann i Rørøy. Han ble født i 1706. Han var sønn av Peder Rasmussen og Else Marie Nielsdatter Greger. Nicolay Pedersen Greger giftet seg med Maren Holthe, datter av Lars Pedersen Holthe og Abel Clausdatter Holst, circa 1727.[Axel Coldevin, Jordegods og storgårder i Nord-Norge.]

Nicolay Pedersen Greger døde i 1774.

Notater:

{geni:about_me} Maren Pedersdatter Greger

http://www.nermo.org/slekt/d0014/g0000084.html#I10260

Maren giftet seg med Johan Christian Michelsen Hvid cirka 1753. Johan (sønn av Michel Hvid, af Mjønes og Anne (Annichen) Eriksdatter Blix) ble født cirka Feb 1714 , Dønnes; ble døpt 11 Feb 1714; døde cirka 1765, Vevelstad, Helgeland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p815.htm#i31019

Jonas giftet seg med Aaselle Cathrine Hansdatter Falch cirka 1745. Aaselle (datter av Hans Lauritzen Falch og Else Mortensdatter Rehner) ble født cirka 1721; døde cirka 1795. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Krigskommisær

Notater:

{geni:occupation} Prest i København

Notater:

{geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p823.htm#i31454

Peter giftet seg med Hilleborg Margerete Schultz Sverdrup 7 Jul 1761. Hilleborg (datter av Jacob Schultz og Hilleborg Tank Høyer) ble født 27 Mar 1743 , Molde, Møre og Romsdal, Norway; døde 17 Mar 1829, Nærøy. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med Christen Heiberg 4 Mar 1767. Christen (sønn av Anders Heiberg, Sogneprest og Sophie Heiberg) ble født 21 Feb 1737 , Vinje, Telemark, Norge; døde 21 Apr 1801, Nexø, Bornholm, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Prokurator

Anne giftet seg med Theodorus Bernhardus Nicoll 2 Sep 1773, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. Theodorus (sønn av Philip Vilhelm W. Nicoll og Margrethe Bergmann) ble født 28 Nov 1741 , Helgeland, , Norway; døde 21 Jun 1817, Haram, Møre og Romsdal, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Student

Notater:

{geni:occupation} Student

Notater:

{geni:occupation} Koffardikaptein

Notater:

{geni:about_me} Bolette var Peter Jalles 3. kone

Notater:

{geni:occupation} Gullsmed og handelsmann

Notater:

{geni:occupation} Bonde

Niels giftet seg med Marith Andersdatter 1 Sep 1768. Marith ble født cirka 1717 , Melsbø i Tjeldsund; døde cirka 1788, Lodingen, Lødingen, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Anne Margrethe Bloch 1 Sep 1788. Anne (datter av Erik Bredal Bloch og Margrethe With With Randulf) ble født cirka 1749; døde 13 Mai 1822, Lenvik, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanne giftet seg med Hans Carstensen Holtermann 15 Jun 1767. Hans ble født cirka 1720; døde cirka 1770; ble begravet 29 Nov 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johanna giftet seg med Andreas Mortensen Sommer 22 Mai 1764, Kristiansund. Andreas (sønn av Morten Hansen Sommer og Abelone Margrethe Andersdatter Heiberg Dass) ble født cirka 1736 , Alstahaug; døde cirka 1772, Lyngen i Troms. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Hans Henriksen Gartner. Hans ble født 29 Jan 1724 , Ørlandet; døde cirka 1795, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sorenskriver

Anna giftet seg med Harrier Siemers Heiberg 10 Feb 1761. Harrier (sønn av Anders (Andreas) Sørensen Heiberg og Anna Harriersdatter Siemers) ble født 10 Okt 1739; døde 30 Nov 1779. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} jurist og dommer i høyesterett

Hans giftet seg med Abel Marie Hammond 14 Mar 1769, Overhalla. Abel ble født cirka 1742 , Trondheim; døde 17 Jun 1815, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} prost og finnemisjonær, Prest & Misjonær i Lyngen

Andreas giftet seg med Johanna Margrethe Rebecca Lorentzdatter Dass 22 Mai 1764, Kristiansund. Johanna (datter av Lorentz Andersen Dass og Anna Elisabeth Elchen Bremer) ble født cirka 1737 , Trondenes prestegård, Trondenes.; døde 26 Des 1809, Lyngen.; ble begravet 26 Des 1809, Buksnes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Pastor Herøy, Priest

{geni:about_me} jfr Petter Dass bok s 49 nr D8

Peter giftet seg med Catharina (Anna) Tobine Coldevin 9 Mai 1764. Catharina (datter av Jørgen (Georg) Isachsen Coldevin og Ellen Anna Hornemann) ble født 5 Okt 1725 , Dønna i Nordland; døde 25 Jun 1811, Dønna i Nordland;jfr Petter Dass bok s 52 nr (D8). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} sjømann

Familie/Ektefelle/partner: Karen Magdalene Carlsen. Karen ble født cirka 1757; døde cirka 1842. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hun var den eldste av 15 søsken.

Familie/Ektefelle/partner: Christian Wilhelm Klüver. Christian (sønn av Johan Wilhelm Klüver, jr. og Anna Knudsdtr. Rist) ble født cirka 1729; døde 4 Aug 1800, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; ble begravet 10 Aug 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Mathias Numsen Iversen Lund. Mathias ble født cirka 1733; døde cirka 1820. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Om Jacob Wilhelm ved Gunvald A Fredheim: Begravet på Herøy 12.5.1811. Han vokste opp på Alstahaug prestegård hos sin tante og onkel som var guttens faddere, faster Abelone Margrethe Andersdatter Dass og hennes mann prosten Morten Hanssen Sommer. Jacob Wilhelm inngikk kontrakt med Humpfrei Brugmann 12.7.1768 om å overta bygsel av 2 vog landskyld til gården Sørbjørn på Dønna. Han ble gift 6.10.1768 m. Margrethe Falch Bing Jørgensdatter Hass,født i Borgvær Vestvågøy, men oppfostret på Søvik i Alstahaug. Etter noen år kjøpte familien gården Berefjord på Herøy og flyttet dit. Av deres 9 barn ble 4 voksne og gifte, og fikk mange etterkommere.

Barn: Petter Dass f. 1769 - d. samme år.

Anna Sophia Dass f. 1771 - d. samme år.

Petter Jacob Dass f. 1773 - d. 1814. Gårdbruker etter sin far. Gift m. Pernille Andersdatter. Fem barn.

Adele Margrethe Dass f. 1774 - d. .

Edvardine Dass f. 1777 - d. . Gift 1) 1801 m. Petter Andreas Larsen, Herøy. Gift 2) 1813

m. Petter Olsen Aas, Dønna. Tre barn i andre ekteskap.

Beret (Birgitha) Martha Dass f. 21.4.1780 - d. 1821. Gift 1) 1799 m. Thor Christian Olufsen Walla.Gift 2) 1820 m. Abraham Johansen Leland. Elleve barn i første og to i andre ekteskap.

Jørgen Dass f. 21.7.1783 - d. . Gårdbruker i Herøy. Gift 1) 1803 m. Ingeborg Larsdatter f. 1783, åtte barn. Gift 2) 1853 m. Beret Maria Astrup f. 1781.

Jacob Wilhelm Dass f. 1786 - d.

Jacob giftet seg med Margrethe Falch Jørgensdtr Hass cirka 10 1768, Alstahaug, Nordland, Norway. Margrethe (datter av Jørgen Jensen Hass og Anna Sophie Willatzdatter Bing) ble født cirka 1745 , Vestvågøy, Lofoten, Nordland; døde cirka Aug 1813, Dønna; ble begravet 22 Aug 1813. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: T. Walla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Står også oppført som Kosbøll på

http://home.online.no/~karlwi/slekt/f1141.htm

Anna giftet seg med Peter Frantzen Brun 26 Jun 1766. Peter (sønn av Frantz Olsen Brun og Anna Catharina Frost) ble født 28 Aug 1729 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Aug 1814, Sogndal, Sogn og Fjordane, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Jørgensen Kniebandt. Johan døde cirka 1791. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} kaptein

Hans giftet seg med Kristine Halvorsdatter Hov cirka 1778. Kristine ble født cirka 1749 , Soknedal; døde 15 Okt 1815, Malvik, ST, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Søren Dass Brodtkorb. Søren (sønn av Christian Johannes Brodtkorb og Henriette Margarethe Lindgaard) ble født cirka 1752 , Ørland; ble døpt 14 Mai 1752 , Ørland kirke; døde 11 Mar 1836, Hasselvik gård; ble begravet 30 Mar 1836, Stadsbygd, Rissa, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Georg Sverdrup''', Filolog og politiker.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742X1829). Gift 29.6.1804 i Roskilde, Danmark med Petronelle Marie Treschow (18.10.1781X8.2.1849), datter av amtmann, høyesterettsassessor Michael Treschow (1741X1816) og Christine Elisabeth Henningsen f. Wasserfall (1753X1823). Brorsønn av Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; se NBL1, bd. 15); bror av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775X1841); farbror til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; se NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); grandonkel (farfars bror) til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; se NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); filleonkel (fars fetter) til Svend Borchmann Hersleb (1784X1836).

Georg Sverdrup var landets første professor i klassiske fag, pioner i filologutdanningen i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av universitetsbiblioteket. Men sin største innsats gjorde han kanskje 1814, da han belærte Christian Frederik om folkesuvereniteten.

Sverdrup var trønder og vokste opp på farens godseiendom i Nærøy, men ble fra 9-årsalderen satt i lære hos presten Jens Hersleb i Brønnøy. Derfra kom han 1787 til katedralskolen i Trondheim, og han tok examen artium ved universitetet i København 1789. Døpenavnet Jørgen ble endret til Georg, og 1798 fullførte han den store filologiske embetseksamen med utmerkelse. En tid studerte han videre ved C. G. Heynes filologiske seminar på universitetet i Göttingen og stiftet bekjentskap med tysk romantikk. Balansen mellom klassisisme og romantisk dragning preget ham resten av livet, og han var en god venn av Henrich Steffens, Adam Oehlenschläger og N. F. S. Grundtvig.

Etter å ha virket som lærer i historie og geografi ved katedralskolen i Christiania 1800X03 drog Sverdrup til København og ble adjunkt i gresk ved universitetet og lærer ved Metropolitanskolen. Han underviste også i gresk ved detpedagogiske seminar og ble 1805 professor i faget, som var blitt det mest sentrale for den nye filologiske forskning. Sverdrups engasjerte forelesninger med dyp norsk røst skal ha gjort kolossalt inntrykk på studentene.

Men Sverdrup ønsket seg tilbake til Norge. Da det norske universitet ble opprettet, tok han imot tilbudet om å bli professor i gresk språk og litteratur samt å undervise i latin. Høsten 1813 holdt han sine første forelesninger i Christiania. Han tok også på seg å lede det nye universitetsbiblioteket og bygge opp dets boksamling, og på få år fikk han kjøpt inn 6000 bind. Da samlingen var ferdig registrert 1828, bestod den av 90 000 bind. Sverdrup sørget også for opprettelsen av et myntkabinett 1817.

Georg Sverdrup hadde på forhånd hatt samtaler med Christian Magnus Falsen da han som venn av stattholderen prins Christian Frederik ble innkalt til notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814. Prinsen gav her uttrykk for at han ville innta Norges trone i kraft av sin arverett, men Sverdrup skal ha svart ham at han ikke hadde større rett til dette enn han selv, og at folket var stilt fritt. For sitt mot fikk Sverdrup heltestatus i Henrik Wergelands konstitusjonshistorie, sammen med den skysskaren som skal ha minnet ham om at «Gud er attåt». Episoden er omdiskutert, men av Christian Frederiks egen dagbok fremgår likevel at Sverdrups utspill påvirket ham til å skifte mening og innkalle en grunnlovgivende forsamling som skulle velge konge.

Mars 1814 ble Sverdrup innsatt i det nye regjeringsråd som medlem av komiteen ansvarlig for kirke- og undervisningssaker. Under Riksforsamlingen på Eidsvoll møtte han for Christiania by, ble medlem av konstitusjonskomiteen og sluttet seg som en selvfølge til selvstendighetspartiet. Sammen med Christopher Anker Bergh utarbeidet han et eget grunnlovsforslag i 50 paragrafer, og han var med i redaksjonskomiteen som gav Grunnloven dens endelige form. I selve Riksforsamlingen utmerket han seg med bitende bemerkninger mot alt han fant pompøst og uoverveid. Han gikk inn for alminnelig verneplikt, men ville beholde rang- og ordensvesenet og gi utlendinger adgang til norske embeter. 16. maivalgte forsamlingen ham til president, og han fikk æren av å dirigere kongevalget 17. mai. Etterpå ledet han deputasjonen til Christian Frederik som overrakte den underskrevne grunnlov, og 19. mai kunne han erklære Riksforsamlingen for hevet.

En reise til København for å få sendt opp bøker til universitetsbiblioteket forhindret Sverdrup fra å være kandidat til det overordentlige Storting som vedtok unionen med Sverige. Men han ble valgt til Stortinget 1818, da han i perioder var president, og til stortingssamlingen 1824, da han bl.a. var medlem av konstitusjonskomiteen og kirkekomiteen. Sin hovedinteresse viet han utdanningsvesenet, og 1818 var han arkitekten bak Stortingets vedtak av en nyhumanistisk inspirert skolelov som erstattet fagspesifikke lærere med klasselærere og styrket latin og gresk som grunnlag for allmennkunnskap og universitetsstudier. Loven møtte kritikk blant skolefolk og ble nektet sanksjon. Men et vedtak om å opprette Filologisk seminar ved universitetet ble satt ut i livet, og som seminarets direktør begynte Sverdrup å gi studentene arbeidsoppgaver og respons etter tysk mønster. På hans initiativ innførte Stortinget 1824 også stipend til studiereiser innenlands.

En periode måtte Sverdrup overta universitetets filosofiundervisning, og 1831 ble han utnevnt til professor i filosofi og forlot de klassiske fag. Men han fortsatte å bestyre Filologisk seminar, og universitetsbiblioteket ledet han til 1845. Da han tok avskjed som professor 1841, hyllet studentene ham med et fakkeltog, og som en anerkjennelse vedtok Stortinget 1842 å gi ham full embetslønn i pensjon.

Sverdrup døde på sin løkke Frydenlund nær Bislett 1850, 80 år gammel. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1812. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden, og i stiftelsesåret 1847 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Universitetsbibliotekets bygg for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som åpnet på Blindern 1999, har fått navnet Georg Sverdrups hus.

===Verker===


''Et utvalg''
* Utg. C. G. Brøder: Lectiones Latinæ delectandis excolendisque puerorum ingeniis accomodatæ, København 1799 (3. utg. 1811)
* overs. A. H. C. Heeren: Haandbog i de gamle Staters Historie, København 1800
* overs. C. G. Brøder: Praktisk latinsk Grammatik eller Anviisning til at lære sig selv det latinske Sprog, København 1801 (norsk utg. ved S. B. Bugge, 1827)
* Brøders mindre latinske Grammatik for Begyndere, København 1803 (2. utg. 1817, norsk utg. ved M. C. Hansen, 1827)
* Kort historisk-politisk Udsigt over den græske, især atheniensiske, Handel indtil Alexander den Stores Tid, i Det skandinaviske Literaturselskabs Skr. 1807, del 2, s. 192X275, og 1813, s. 53X142
* red. Thucydidis Platonis et Lysiæ Orationes funebres, København 1809
* red. Platonis libri VIII, København 1811
* utg. Den norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Eidsvold i 1814 (sm.m. L. S. Platou og C. F. Omsen), 2 bd. i 1, 1814



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Georg_Sverdrup/utdypning_%E2%80%93_1 Georg Sverdrup]
* H. Wergeland: Norges Konstitutions Historie, hf. 1 (1841) og 2 (1842), i Samlede skrifter, bd. 4:4, 1926
* NFL, bd. 5, 1901 (med fyldig litteraturliste)
* A. C. Drolsum: Det kgl. Fredriks universitet. Universitets bibliotheket 1811X1911, bd. 1X2, 1911
* M. Olsen i Det Kongelige Frederiks Universitet 1811X1911, bd. 2, 1911, s. 293X295
* Lindstøl, bd. 1, 1914
* C. W. Schnitler i Eidsvold 1814, 1914, s. 254X260
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 44X49
* H. Koht: biografi (med fyldig litteraturliste) i NBL1, bd. 15, 1966
* A. F. Andresen: Opplysningsideer, nyhumanisme og nasjonalisme i Norge i de første årene etter 1814. Nytt lys på vår første skoledebatt, KULT skriftserie 26, 1994



===Portretter===


* Maleri (skulderbilde, ungdomsportrett) av ukjent kunstner, u.å.; p.e.; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 51
* Pastell (brystbilde) av Christian Horneman, 1813; p.e.; gjengitt i bl.a. CNH, bd. 9, 1978, s. 330, og i ANH, bd. 7, 1996, s. 141
* Maleri (halvfigur) av Adolph Tidemand, 1843; UiO; gjengitt i C. Dunker: Gamle Dage, 1909, s. 207, og i Andresen 1994 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34
* Maleri (brystbilde) av Adolph Tidemand, 1857; Eidsvollsbygningen
* Byste (bronse) av Ingebrigt Vik, støpt 1999, UBO
* Byste (marmor) av Ole Fladager, u.å.; UiO

Notater:

{geni:about_me} '''Jacob Livius Borch Sverdrup''', Landbruksskulepioner, pedagog, jordbrukar og verksstyrar.

Foreldre: Proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728X95) og Hilleborg Margrethe Schultz (1743X1828). Gift 1) 19.8.1801 i København med Gundelle Birgitte Jean (også Siang, Schang el. Schanch) (1.2.1780X22.12.1820), dotter til krovert Johannes Jean og Kajsa Margrethe Hedin; 2) 22.3.1826 i Borre med Nicolea (XNicolineX) Elisabeth Schjelderup (5.12.1789X18.10.1840), dotter til skipsførar Fredrik Anton Schjelderup (1737X1802) og Helle Andrea Harris (1757X1807). Brorson til Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732X1810; sjå NBL1, bd. 15); bror til Georg Sverdrup (1770X1850); far til Harald Ulrik Sverdrup (1813X91; sjå NBL1, bd. 15) og Johan Sverdrup (1816X92); farfar til Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845X99), Harald Ulrik Sverdrup (1846X1916; sjå NBL1, bd. 15), Georg Sverdrup (1848X1907) og Edvard Sverdrup (1861X1923); morfar til Jonas Smitt (1836X1905); farfars far til Jakob Sverdrup (1881X1938; sjå NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885X1951; sjå sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888X1957) og Leif Sverdrup (1898X1976); farfars farfar til Erling Sverdrup (1917X94) og Harald Sverdrup (1923X92).

Jacob Sverdrup var ein pioner på fleire område innafor norsk landbruk. Han starta og dreiv den første landbruksskulen her i landet 1825X36 og arbeidde for å innføre nye og meir effektive reiskapar. Han utgav òg ei rekkje opplysingsskrifter om landbruksfaglege spørsmål.

Sverdrup voks opp på Laugen i Nærøy, som var hovudgard i familien sitt store jordegods. Han fekk privatundervising i fire år hjå presten H. D. Kjeldal i Sparbu før han 1792 vart elev ved latinskulen i Trondheim. Derfrå vart han 1794 dimittert til universitetet i København, der han tok examen artium 1795 og seinare studerte historie, språk og botanikk. Han arbeidde som privatlærar, først og fremst i botanikk, i nokre år og var deretter lærar og inspektør ved F. C. Schouboes Institut i København 1804X06.

Frå 1807 til 1812 var Sverdrup overlærar og styrar ved Kongsberg skule. Tida på Kongsberg fall saman med den særs vanskelege krigs- og blokadeperioden under napoleonskrigane og fleire misvekstår i jordbruket. For eigen del tok Sverdrup i bruk løkkejord som høyrde til skulen og praktiserte hage- og husdyrbruk eksemplarisk. Dette vart lagt merke til i distriktet X også av grev Herman Wedel Jarlsberg, som var amtmann i Buskerud på denne tida. Han overtok Jarlsberg hovedgård 1811 og såg eit klart behov for å rusta opp det store jordegodset. Sverdrup fekk tilbod om å ta over forvaltarstillinga. Han aksepterte, søkte avskil frå skuleembetet og tok over ansvaret for godsforvaltinga 1812.

På Jarlsberg sette Sverdrup i gang grøftings- og nydyrkingsarbeid, innførte vekstskifte i åkerbruket og la om husdyrbruket frå slaktefe- til mjølkeproduksjon. 1815 slo han saman ein ledig leiglendingsgard nær hovudgarden med fleire husmannsplassar til sommarbeite eller XseterX, der han også innretta eit ysteri. Her er opphavet til merkenamnet Jarlsbergost.

Med hjelp frå grev Wedel Jarlsberg kjøpte Sverdrup garden nedre Sem i Borre 1825. Her oppretta han same året eit XAgerbrugs-SeminarX. Det var den første landbruksskulen i Skandinavia; tilsvarande pionertiltak i Sverige og Danmarkkom først 1834 og 1837. Alt frå 1819 hadde Sverdrup pakta grannegarden Rise, som låg under Jarlsberg-godset. Sonen Peter Jacob hadde driftsansvaret på Rise frå 1820 og forpaktinga frå 1826. Rise vart ein del av praksisfeltet til landbruksskulen, og sonen vart medlærar frå 1827.

Ulikt dei tilsvarande institusjonane i andre land var seminaret på Sem mynta på vanlege bondegutar, ikkje primært elevar frå kondisjonerte krinsar. På denne tida var skrive- og reknekunna framleis mangelfull blant bondeungdom flest, og Sverdrup meinte jamvel at dei norske bondeelevane knapt nok var mottakelege for bokleg lærdom. Dette var ein viktig bakgrunn for at han la lita vekt på teoriundervisinga ved skulen; tyngdepunktet låg i den praktiske opplæringa. Denne undervisingsprofilen samhøvde også med Sverdrup si eiga praktiske orientering og tekniske talent.

Sverdrup var ein pioner i utviklinga av norsk reiskapskultur. Først og fremst galdt det åkerreiskapane, som etter hans syn spelte ei avgjerande rolle for haustutbytet ved sida av gjødslinga. For å setja elevane ved skulen i standtil sjølve å framstilla effektive reiskapar fekk han statsstøtte til å føra opp og utrusta ein reiskapsverkstad med modellar ved skulen. Dermed sette han eit mønster for landbruksundervisinga i eit halvt hundreår framover: Til kvar landbruksskule skulle det høyra ei smie og ein snekkarverkstad. I verkstaden på Sem dreiv Sverdrup utprøvingar og konstruksjonsverksemd over ein breid reiskapsskala. Først og fremst prøvde han ut fleire utalandske plogtypar og bygde eigne på dette grunnlaget. Han konstruerte også sin eigen modell av ei handtreskemaskin og ein ny type labbeharv.

Sverdrup delte ny fagkunskap med ålmenta ved ei rik publisistverksemd gjennom mange år. Universitetsstudia i språk og naturvitskap sette han i stand til å halda seg ajour med faglitteratur på tysk og engelsk, ikkje minst skriftene til Albrecht Thaer, grunnleggjaren av den første tyske landbruksskulen (1805). 1819X20 gav Sverdrup ut skriftserien Oeconomiske Annaler. Deretter følgde fleire mindre brosjyrer, 1828X32 gav han ut Magazin for Landmanden, og 1832X34 kom Lærebog i den norske Landhuusholdning. 1836 kom første band av Chemie for Landmænd, som ikkje vart fullført, og 1837X39 redigerte han landbruksbladet Den erfarne Landmand. I tillegg omfatta opplysingsverksemda hans ei rad med avisartiklar.

1835 tok Sverdrup over stillinga som styrar ved Fritzøe jernverk og Larvik grevskap for eigaren, F. W. Treschow, som var svoger til Sverdrups bror Georg. Året etter avslo Stortinget vidare løyvingar til drifta av landbruksskulen på Sem, dels med den grunngjevinga at Sverdrup hadde Xovertaget en anden betydelig BetjeningX. Dermed vart skulen nedlagd. I dei fem åra Sverdrup verka som godsforvaltar, fekk han gode arbeidsvilkår. Ved jarnverket sette han i gang tilverking av landbruksreiskapar, han sørgde for kontinuerlege utbetringar av drifta ved godset, og han tok imot ungdom til opplæring.

Sverdrup døydde 1841, men verket hans levde vidare. På Rise heldt sonen Peter fram med landbruksundervisinga som privatskule til 1848, då det offentlege tok over driftsansvaret. Det same året som Sem-skulen vart nedlagd, opprettaein av dei tidlegare elevane ein privat landbruksskule i Lier, Buskerud. Desse første skulane verka mønsterdannande for dei mange landbruksskulane som det offentlege X amt og stat i fellesskap X etablerte i 1840- og 1850-åra. Styrarar og lærarar ved desse skulane var anten agronomar frå Sem, Rise eller Lier, eller dei søkte dit for å læra ved sida av studieopphald i utlandet. Dottersonen Jonas Smitt følgde også i morfarens fotspor som reformator av norsk landbruk; han vart 1877 landets første landbruksdirektør.

Ved 100-årsjubileet for dei norske landbruksskulane 1925 vart det avduka ei byste av Jacob Sverdrup ved Norges landbrukshøgskole på Ås.


===Verker===

''EIT UTVAL''
* Utg. Oeconomiske Annaler, 1819X20
* Botanisk-oeconomisk Afhandling om Rugen, 1823
* Anviisning til at koge Sirup og Sukker af Kartoffel-Stivelse, 1824
* Det første en Landmand behøver at vide for at drive Jordbruget, 1825
* Om Jordsmonnet, 1827
* utg. Magazin for Landmanden, 7 bd., 1828X32
* Lærebog i den norske Landhuusholdning, 2 bd., 1832X34 (3. opplag 1849)
* Chemie for Landmænd, bd. 1 (det einaste som kom ut), 1836
* utg. Den erfarne Landmand, Arendal 1837X39 (2. opplag 1844)


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Jacob_Sverdrup/utdypning Jacob Sverdrup]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Jacob_Liv_Borch_Sverdrup Jacob Liv Borch Sverdrup]
* ofstad.info: [http://www.ofstad.info/d0070/g0000094.html#I78646 Jacob Livius Borch Sverdrup]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I33111&tree=IEA Jacob Liv Borch Sverdrup]
* NFL, bd. 5, 1901
* H. Koht: Johan Sverdrup, bd. 1, 1918
* S. H. Finne-Grønn: Slegten Sverdrup, 1923, s. 65X69
* S. Hasund: Vårt landbruks historie, 1932
* F. Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper. 1800X1850-årene, Lillehammer 1964
* P. Borgedal: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
* B. Gjerdåker: Kontinuitet og modernitet, bd. 3 i Norges landbrukshistorie, 2002

===Portretter m.m.===

* Måleri (brystbilete) truleg av Peter Petersen, ca. 1830; NLH, Ås
* Byste (bronse) av Gustav Lærum, 1925; NLH

Notater:

{geni:occupation} Proprietær

Notater:

{geni:occupation} Byfoged i Frederikstad, Foged i Svaneke og Øster Herred,

{geni:about_me} Anders Andreas Michael Heiberg, Eidsvollmann


* Store norske leksikon: [http://www.snl.no/Anders_Michael_Heiberg XAnders Michael HeibergX]

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Christen_Heiberg/utdypning%20%E2%80%93%201 Christen Heiberg]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen%20p%C3%A5%20Eidsvoll%201814 Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814]

* Store norske leksikon: [http://snl.no/Heiberg Anders (el. Andreas) Michael Heiberg] (1767X1815)

Anders giftet seg med Margrethe Prahl 2 Feb 1798, Hasle Kirke. Margrethe ble født 11 Okt 1774 , Hasle; døde 6 Mar 1857, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Haram Sogneprest

Philip giftet seg med Christiana Margarethe Leganger 8 Mar 1810, Selje, Sogn og Fjordane, Norway. Christiana (datter av Samuel Bugge Iversen Leganger og Anna Laurentze Hansdatter Nagel) ble født 18 Jan 1775 , Eid, Sogn og Fjordane, Norway; døde 7 Mar 1843, Alesund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Månedsløytnant

Theodorus giftet seg med Marthe Karina Grønning 30 Nov 1810, Kristiansand, Vest-Adger, Norway. Marthe ble født 1 Apr 1782 , , , Norway; døde 23 Feb 1839, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 4 Mar 1839, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Ole Stephansen Snorseth 28 Des 1825. Ole ble født cirka 1766. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Klokker, kirkesanger og lærer

{geni:about_me} Lorentz Nielsen Dass var Klokker

Notater:

{geni:about_me} Han hadde stor innflytelse i Bergen og bygget bl.a. Frydenlund

Notater:

{geni:occupation} Professor i København

{geni:about_me} Ble 1798 lærer for arveprins Fredriks yngste barn. I 1801 lærer for prins Ferdinand. Fikk 1811 tittel av professor.

Hans giftet seg med Sara Eleonore Steffenhagen 30 Aug 1795. Sara (datter av Jochim Steffenhagen og Anne Larsdtr) ble døpt 17 Okt 1764 , Domkirken i Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Søren giftet seg med Johanne Margrethe Drewitz 9. Nov 1789, Korskirken. Johanne ble født cirka 1770. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Lensmann i Vega fra 1790 til 1843, Policeman, Lensmann på Vega, Lensmann

Morten giftet seg med Abel Margrethe Alexandersdatter Gyth 1 Jan 1787. Abel (datter av Alexander Andersen Gyth og Elen Marie Petersdatter Winther) ble født cirka 1756 , Alstadhaug; døde cirka 1818, Vega. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Johan Fredrik Paasche. Johan (sønn av Jens Christian Paasche og Christiane Beate Jacobsdatter Lemvig) ble født cirka 1787; døde 9 Des 1836, Vik, Nord-Trøndelag, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Kaptein

{geni:about_me} Var første gang gift med Frk. Neumann, barnløs

Andre gang med, Ditlevine Marie Pedersdatter, barnløs

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} Ble gift i året 179? med,Kaptein Søren Schjelderup Holst, Født 1775 død 2 januar 1882 på Indbryn i Stod

9 Barn

Anna giftet seg med cirka 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I13294&tree=1

Notater:

{geni:occupation} Infanterikaptein

Notater:

{geni:occupation} Capt. Vandinspect. København

Abel giftet seg med 15 Apr 1829, Rønne Sct. Nicolai Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Skredder i Arendal

Notater:

Have seen her name listed as `Anne Rebekke Nielsdatter Angell Nicoll` also.
Yngve Nedrebo, Research letter from Statsarkivet i Bergen dated 6 Apr 1988.
Letter to Delvone L. Cotton, dated 4-6-1988
Anne Rebekka Angell Hammer, nee Nicoll, died in Bergen November 29,1860, at the age of 48. She was a widow, and her late husband was taylor Ole Elias Hammer. Unfortunately, the probate court did not register the number or names of her children, but it seems very likely she is the mother of Philip William Hammer.
However, I have not found the birth record of Philip William in Bergen 1839-1841, nor have I so far been able to find the marriage record of Ole Elias and Anne Rebekka. But this may just mean they have lived outside the town of Bergen for some years.
There are no charges, and we therefore return your PMO.
Sincerely,
Ingve Nedrebo, b.a.

Notater:

{geni:occupation} Skredder

{geni:about_me} Reiste i 1864 til Chicago, Usa.

Notater:

{geni:occupation} Underlærer

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Else giftet seg med 19 Jul 1815. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

A. giftet seg med cirka 1823, Vega. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

John giftet seg med Abigael Christina Berri Jæger cirka 1814. Abigael (datter av Nils Christian Jæger og Stinchen Margrethe Wold) ble født cirka 1790 , Brønnøy, Norway; døde 24 Aug 1859. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anthonette giftet seg med cirka 1817, 6 born. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: I. Spillum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: R. Spillum. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker

Morten giftet seg med Mortine Pedersdtr. Ness 18 Okt 1846. Mortine ble født 22 Sep 1820 , Vega Petter Dass bok s 70. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Hermansen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: H. Kristoffersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: O. Pedersen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Gift med Anne etter Alexanders død. Dok:Hauglid Innflytterslekter til Vega (1981)

Notater:

{geni:occupation} Gårdbruker og fisker (Hauglid)

Notater:

{geni:occupation} Inderst og fisker

{geni:about_me} Av Sommer og Jægerætten (Hauglid)