Notater:

{geni:about_me} '''Herman Anker''', til Sagatun i Hamar (1839-1896) var cand.theol. folkehøyskolemann og postmester i Hamar.

Foreldre: Grosserer og godseier [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006110566361 Peter Martin Anker] (1801X63) og [http://www.geni.com/people/Cathrine-Olava-Nicoline-Anker/6000000006110676143 Cathrine Olava Nicoline XThrineX Gløersen] (1814X1902). Gift 15.9.1863 med [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth XMixX Bojsen] (13.12.1843X12.10.1892), datter av sogneprest [http://www.geni.com/people/Frederik-Engelhart-Boisen/6000000010543545378 Frederik Engelhart Bojsen] (1808X82) og [http://www.geni.com/people/Eline-Birgitha-Heramb/6000000010543513560 Eline Birgitte Heramb] (1813X71). Bror av bergverks og industrimann [http://www.geni.com/people/Christian-Anker/6000000006110829212 Christian August Anker] (1840X1912) og fredsforkjemper [http://www.geni.com/people/Diderikke-M%C3%B8ller/6000000004406570004 Dikka Møller] (1838X1912); far til kvinnesaksforkjemper [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker Møller] (1868X1945) og journalist og forfatter [http://www.geni.com/people/Ella-Anker-OBE/6000000005951456097 Ella Anker], OBE (1870X1958), farfar til musikk- og teaterforsker [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og tekstilkunstner [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X), farfars far til kunsthistoriker og museumsmann [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] (1927X).

Herman Anker tilhørte en av landets mest fremstående handels- og godseierslekter, men kom til å velge en annen yrkesvei enn sine nære slektninger. Han brukte i stedet sin formue til å grunnlegge og drive Norges første folkehøyskole, Sagatun ved Hamar, og satte med det uutslettelige spor etter seg i norsk folkeopplysningshistorie.

Han ble født inn i Ankerslektens Fredrikshald-gren som tredje eldste sønn i en søskenflokk på åtte. Faren eide storgården Rød med store skogeiendommer og var i sin samtid regnet som en av Norges rikeste menn. Han var å finne på venstre fløy under unionsstriden i 1850-årene. Hermans holdninger og livssyn ble dog i sterkere grad preget av moren, Thrine Gløersen; ikke minst ved hennes sang fikk han formidlet grunntonen i folket, dets historie og folkemål. Gjennom presten Wilhelm Andreas Wexels var moren blitt kjent med, og tiltalt av, den danske dikterpresten N. F. S. Grundtvigs tanker, ikke minst slik disse kom frem gjennom hans mange salmer. Dette var noe av bakgrunnen for hennes ønske om at Herman skulle bli prest, noe han også selv drømte om.

Herman Anker gikk på latinskolen i Fredrikshald, tok examen artium 1857 og anneneksamen ved universitetet i Christiania året etter. Der ble han samme høst kjent med en annen XsmaalenningX, den 9 år eldre Olaus Arvesen fra Onsøy. Dette møtet skulle bli skjellsettende for begges videre utvikling og livsinnsats.

Som teologiske studenter møtte de Grundtvig allerede året etter, i København. Sitt senere livsverk bygde de i stor utstrekning på hans ideer og pedagogiske syn. Under dette besøket møtte Anker for første gang også sin kommende livsledsager, Mix Bojsen. Hennes far var sogneprest i Stege på Møn, men mer kjent som utgiver av Budstikken, den danske grundtvigkretsens organ; moren var av norsk ætt.

Samme år som Herman Anker avla teologisk embetseksamen (1863), giftet han seg med Mix. Dermed begynte et nesten tretti års spennende, arbeidsomt og gjensidig støttende ekteskap, som gav dem ikke mindre enn 10 barn. Mest kjent blekvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller og forfatteren Ella Anker.

Det var mange grunner til at det unge paret, sammen med vennen Arvesen, hadde satt seg fore å få i gang en norsk folkehøyskole. Ole Vig hadde argumentert sterkt for en slik tanke, og tidligere hadde Grundtvig forfattet skriftet XTil Nordmænd om en folkelig højskoleX. En bakgrunn for dette utspillet fra Grundtvig var at kong Karl Johan 1836 hadde nektet sanksjon av formannskapslovene, fordi bøndene ikke hadde dannelse nok.

Tankene om en Xfolkets høiskoleX, tuftet ikke minst på Grundtvigs syn og ideer, møtte atskillig motstand fra ulike hold. Skriftlærde, bl.a. ved universitetet, mente at en her ville sette trosbekjennelsen som autoritet foran Bibelen. Pietister fra ulike deler av landet mente den grundtvigske teologi var for lite sentral. De politisk konservative hevdet at bøndene ville bli rebelske om de fikk for mye opplysning. Enkelte målstrevere så for seg at dette ville bli en skole for og med Xdet danske sprogX. Storbøndene var redd for manglende tilgang på arbeidskraft til jordbruket, når de unge ville holde seg Xfor fine til å kjøre møkkX. Men skoleplanene hadde også flere innflytelsesrike forsvarere, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Christopher Bruun.

1. oktober 1864 kom det første 8-månederskurset, med 80 mannlige elever, i gang på Norges første folkehøyskole. Anker hadde valgt Hamar som tilholdssted for skolen, og stod selv for ledelsen og den økonomiske siden av virksomheten. Pedagogikken ble nokså likelig fordelt mellom Anker og Arvesen, mens Mix Anker la atskillig inn på den sosiale og trivselsmessige side.

Det første året holdt skolen til i leide lokaler, men året etter ble et nytt skolebygg X og hjem for den økende Anker-familien X reist rett utenfor bygrensen og innviet i oktober 1865. Både bygget og skolen fikk da, av Herman Anker selv, navnet Sagatun; Xhistoriens gaardsplass, thi fædrelandets og menneskeslegtens historie skulde jo være hovedopgavenX.

Først 1873 lyste skolen ut tre måneders sommerkurs for piker. Ved tiårsjubileet 1874 hadde den hatt 700 fulltids elever. Disse ble ofte foregangsmenn på bygdene. Fra de ukentlige møter på Sagatun brakte de også med seg modeller for å få i gang ungdomslag på sine hjemsteder.

Politisk sluttet Anker seg til Johan Sverdrup og Venstre i deres kamp for parlamentarismen, uten at han noen gang engasjerte seg som politiker på heltid.

Etter hvert hadde Anker ikke flere midler å investere i Sagatun. Han hadde også en stor familie å forsørge. Fra 1872 involverte han seg i lokal næringsvirksomhet, bl.a. Vendkvern mølle i Vang, og anla en fyrstikkfabrikk på Hamar.Dette var den første fabrikk som laget fosforfrie stikker; XFosfor og gift på dør!X, som det heter i Bjørnsons dikt XHamar fyrstikkerX (1877).

Fra 1875 hadde Anker også interesser i skogbruk i Løten. Økonomisk ble de færreste av disse tiltakene noen suksess. 1878 måtte han skaffe seg nødvendige inntekter ved å leie ut skolebygningene på Sagatun til Statens døvstummeskole. To år tidligere hadde han overlatt styre og stell til sin venn og kollega Arvesen. Siden holdt han bare enkelte forelesninger på skolen.

Ved siden av aktivitetene på egen gård og i næringslivet hadde han en del lokale tillitsverv, som regel ulønnede, bl.a. i overformynderiet. Vi finner ham også som stifter av Hamar kunstforening og den som foreslo opprettet en husmorskole på Hedemarken, Xda det er like nyttig for landbrukets økonomi at husmoren får undervisning for sin gjerning, som bondegutten sinX.

Fra 1885 var Herman Anker postmester på Hamar, med ansvar også for omkringliggende distrikter. Embetet gav ham de nødvendige inntekter, men nok ikke det engasjement og den arbeidsglede som arbeidet ved Sagatun hadde gjort.

Hans trofaste Mix døde fra ham 1892. Selv ble han etter hvert også alvorlig syk, og mistet synet en tid. På sykeleiet, like før jul i 1895, fikk han brev fra Bjørnson, som nettopp hadde gitt ut annen del av Over Ævne: XJeg har reist dig et minnesmerke i mitt siste drama. Jeg tror du vil bli glad ved det.X Herman Anker var da kommet hjem til sin mor på Rød, hvor han var født, og der døde han.

I hans ettermæle ble det bl.a. understreket at han var en idéskapende drømmer, en estetiker med stor fantasi. Samtidig maktet han langt på vei å virkeliggjøre sine mål og idealer, kanskje ikke minst fordi han hadde mot til å si sannheten, om han så stod aldri så alene.

1901 talte Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av en bautastein reist til minne om Mix og Herman Anker, på Sagatun.

===Verker===


* Tale ved Aabningen af Folkehøjskolen paa Hamar, i Kristeligt Folkeblad nr. 46/1864
* Svar til Seminarlærer Saxe (ang. Højesteretsdommen over Sognepræst Gunnerus), i Hamars Stiftstidende, tillegg til nr. 18/1872 og følgende nr.
* Sange, 1895



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Anker/utdypning Herman Anker]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker Herman Anker]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Herman Anker]
* Norsk forfatter-lexikon, 1814-1880: Paa grundlag, Volumes 1-2: [http://bit.ly/Oo6q3Y Anker, Herman]
* Nordisk familjebok: [http://runeberg.org/nfad/0783.html Norges första folkhögskola]
* Artikkel i Den Danske Højskole, 3. årg., hf. 5, 1903, s. 321X424
* R. Stauri: Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland, 1910
* O. Arvesen: Oplevelser og erindringer fra 1830-aarene og utover, 1912
* artikkel i Eidsvolds folkehøiskoles aarsskrift 1914X15, s. 9X18
* E. Berggrav: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* E. Anker: Herman Ankers liv og virke, 1936



===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1839, Østfold fylke, Berg, Ministerialbok nr. I 3 (1832-1842), side 84 Permanent sidelenke: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7435&idx_id=7435&uid=ny&idx_side=-91 Herman Anker] - 15 Jul 1839 - Berg, Halden

Familie/Ektefelle/partner: Marie Elisabeth 'Mix' Boisen. Marie ble født 13 Des 1842; døde 10 Okt 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Thea Schweigaard. Thea ble født 26 Jan 1873 , Kristiania, Norway; døde 10 Aug 1950, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Johan Castberg, Statsråd cirka 1892. Johan (sønn av Johan Christian Tandberg Castberg og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen) ble født 21 Sep 1862 , Brevik, Porsgrunn, Telemark, Norway; døde 28 Des 1926, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Katti Anker Møller''', (1868-1945) kvinnesaksforkjemper.

''Gift med'': [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940)

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Kathrine Mohr (Møller)] - 3 Mar 1891 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Edvard-Johannes-M%C3%B8ller/6000000017200625971 Edvard Johannes Møller] - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård
# [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix Anker Møller] - 17 Jun 1896 - Thorsø herregård



Foreldre: Folkehøyskolebestyrer [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth Bojsen] (1842X92). Gift9.1.1889 med godseier [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940). Søster av [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000005951456097 Ella Anker] (1870X1958); svigerdatter til [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004 Dikka Møller (Anker)] (1838X1912); svigerinne til [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg, Statsråd] (1862X1926); mor til [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove Mohr] (1891X1981).

Katti Anker Møller var mødrenes og barnas store forkjemper i første halvdel av 1900-tallet. Hun tok initiativ til en lang rekke viktige [http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialpolitikk sosialpolitiske] reformer og regnes som en av grunnleggerne av den [http://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_velferdsstaten norske velferdsstaten]. I artikler og foredrag introduserte hun ideer og tiltak som begeistret og provoserte alle deler av norsk kvinnebevegelse til langt inn i 1970-årene. Mest kjent ble hun for sin kamp for [http://no.wikipedia.org/wiki/Prevensjon prevensjon], seksualopplysning og legalisering av [http://no.wikipedia.org/wiki/Abort abort].

Katti Anker ble født på Norges første [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskole folkehøyskole], [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun] ved [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamar Hamar], og vokste opp i et aktivt, åpent miljø, der [http://no.wikipedia.org/wiki/Grundtvigianismen grundtvigiansk] kristendom, radikal [http://no.wikipedia.org/wiki/Venstreorientert_politikk venstrepolitikk], [http://snl.no/kvinnebevegelsen kvinnesak] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeopplysning folkeopplysning] var idealene. Moren, [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Mix Anker], som Katti hadde et nært forhold til, lot døtrene lese kvinnesakstidskriftet [http://no.wikipedia.org/wiki/Nyl%C3%A6nde Nylænde] fra det begynte å komme ut 1888. Mix Anker døde 50 år gammel etter å ha født 10 barn. Livet hennes var de siste årene preget av angst for nye graviditeter, og dette er en viktig bakgrunn for Katti Anker Møllers engasjement.

Etter [http://no.wikipedia.org/wiki/Middelskole middelskolen] reiste Katti Anker til [http://no.wikipedia.org/wiki/Boulogne-sur-Mer Boulogne] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike Frankrike], hvor hun oppholdt seg hos en familievenn i 7 måneder. Hun tok guvernanteeksamen i [http://en.wikipedia.org/wiki/Oslo Kristiania] og gikk så på et seks ukers kurs på [http://www.geni.com/people/Johan-Christian-Viggo-Ullmann/6000000006926524121 Viggo Ullmanns] [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkeh%C3%B8gskolebevegelsen_i_Norge folkehøyskole] i [http://no.wikipedia.org/wiki/Seljord Seljord]. 1889 giftet hun seg med sin fetter Kai Møller, godseier på [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård] i[http://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Fredrikstad Gamle Fredrikstad]. Dermed ble hun administrator for en bedrift med mange tjenestefolk og husmannsfamilier. 1891, 1893 og 1896 kom barna [http://www.geni.com/people/Tove-Mohr/6000000012696972147 Tove], Edvard og [http://www.geni.com/people/Mix-Anker-M%C3%B8ller/6000000004407204377 Mix]. Ekteskapet mellom Kai Møller og Katti Anker Møller var et lykkelig valg, preget av gjensidig støtte og respekt.

Katti Anker Møller begynte sitt politiske arbeid 1901, 32 år gammel. Da skrev hun sin første artikkel, Ugifte mødre, i Nylænde. Sammen med svogeren, stortingsmann [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg], kastet hun seg nå inn i arbeidet for en lovgivning som ville styrke den økonomiske og rettslige stillingen til barn født utenfor ekteskap, blant annet ved å gi dem rett til farens arv og navn. I periodene 1901X09 holdt hun 70 foredrag på ulike steder i Norge. Saken var meget kontroversiell. Den utløste et stort engasjement, med massemøter og resolusjoner for og imot. 1915 ble X[http://snl.no/barnelovgivning de Castbergske barnelover]X vedtattav [http://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget Stortinget].

[http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnebevegelsen Kvinnesaksbevegelsen] hadde til da vært mest opptatt av kvinners økonomiske og [http://snl.no/politiske_rettigheter politiske rettigheter]. Katti Anker Møllers hovedanliggende var morsarbeidet. Moderskapet var kvinnenes naturlige oppgave, mente hun, og samtidig den viktigste av alle samfunnsoppgaver. Det måtte oppvurderes og gjøres til en profesjon med et vitenskapelig grunnlag og lønn fra staten. Moderskapetmåtte også være frivillig. Kvinnen måtte få adgang til seksualopplysning, prevensjon og abort, slik at rettigheter og ansvar lå hos henne.

Katti Anker Møller ble drevet av en sterk rettferdighetssans og et glødende engasjement for de vanskeligst stilte i samfunnet. Med bakgrunn i et liberalt og politisk interessert [http://snl.no/borger/historikk borgerskap] hadde hun et omfattende kontaktnett i det offentlige liv. Selv om hun var radikal og kunne støte på sterk motstand, var hun også kjent for sin evne til å bygge allianser. Sin første sak, opprettingen av et hjem for ugifte mødre i Kristiania 1902, fikk hun gjennomført sammen med avholdsorganisasjonen Hvite Bånd. Hun var kvinnesakskvinne og medlem av det første styret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Kvinners_Nasjonalr%C3%A5d Norske Kvinners Nasjonalråd], menmeldte seg ut fordi hun ikke fikk støtte for sine saker. Som formann i det lokale Torsnes Kvinneråd fortsatte hun likevel sitt arbeid innenfor NKN. Sine viktigste samarbeidspartnere fant hun imidlertid i arbeiderkvinnebevegelsen.Hun fulgte nøye med i internasjonal kvinnebevegelse og internasjonalt arbeid for seksualreform og hadde kontakter i [http://no.wikipedia.org/wiki/USA USA], [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland Tyskland] og [http://no.wikipedia.org/wiki/Storbritannia Storbritannia].

Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av [http://no.wikipedia.org/wiki/Statens_husstell%C3%A6rerh%C3%B8gskole Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk] og arrangerte 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring 1915 og [http://no.wikipedia.org/wiki/Trygd trygd] for enslige mødre i Kristiania kommune 1919.

1915, samme år som [http://snl.no/barnelovgivning barnelovene] ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon og foreslo at straffelovens §245 skulle oppheves. Den satte en strafferamme på tre års fengsel for kvinner som tok abort. 1919 kom så det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, trykt som brosjyre av [http://en.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Arbeiderpartis_Forlag Det norske Arbeiderpartis Forlag]. Med en meget direkte språkføring og i en delvis polemisk stil argumenterte hun også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampenfor en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren [http://www.geni.com/people/Sigrid-Undset/6000000002306727478 Sigrid Undset].

Abortsaken hadde vakt så stor motstand at hun la den bort etter 1915. Arbeidet med seksualopplysning og prevensjon fortsatte imidlertid. 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sinoversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontoret] kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: XVi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvarX og XKvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide gårhun så uforberedtX. 1926 overtok Oslo [http://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet Arbeiderparti] driften av Mødrehygienekontoret. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet.

Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø herregård 1945.

>XAlt hvad jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.X ~ Katti Anker Møller



===Tidslinje===

* Personlig: Katti Anker Møller vokste Opp med ni søsken i et Godt Hjem, men SÅ hvordan Moren BLE svekket AV fødsler. Tilbrakte etter lærerinneeksamen Ett år i Frankrike Hvor Prostitusjon og ydmykelse AV ugifte Mødre opprørteHenne. Giftet SEG 1889 med godseier Kai Møller, fikk tre barn, flyttet Til Kristiania 1900. Kjempet for Kvinner Utenfor synd Egen stand - og fikk Motstand fra sine egne.


* Opplysning: Tok 1902 initiativ til to Hjem for Enslige Mødre. 1916 åpnet hun eget barselshjemsutstilling Som BLE Vist jeg skabb byer. Grunnla Det Første AV skabb mødrehygienekontorer 1924 med støtte fra arbeiderpartikvinnene. Drev Sammen med lege Karl Evang Opplysning om seksualitet og prevensjon.


* Barnelovene: 1915 fikk Anker Møller og Johan Castberg de Castbergske barnelover vedtatt AV Stortinget, og barn født Utenfor ekteskap fikk Samme Retts Til farens Navn og Samme Arverett Som barn født i ekteskap. De fikk gjennomført mødreforsikring; beskyttelse AV Mødre og Spedbarn. Barnedødligheten sank radikalt. 1919 lanserte Anker Møller Ideen om mødrelønn, I DAG barnetrygd. Abortkampen: Anker Møller skrev 1913 et Innlegg for Kvinner Som fikk utførtabort, skulle gå fra straff og ville frita leger for straff VED abortinngrep - for et reservebatteri Kvinners liv. "Grunnlaget for all frihet må være rådighet for Egen kropp og HVA jeg hiet er. Det motsatte er no slaver tilstand," sa hun i Ett AV over 70 foredrag om ugifte Mødre og deres fjøs Rettigheter.


* Seieren: handlekurv Flere leger ønsket allerede 1929 Å kunne utføre abort av Humanitære og sosiale årsaker. Lege Tove Mohr, Anker Møllers datter, arbeidet På Stortinget for at avgjørelsen måtte Ligge hos kvinnene selv. En mer liberal abortlov 1960 Kom, men abortnemnder skulle ta avgjørelsen. Arbeiderpartiet programfestet selvbestemt abort 1969. En foregangskvinne Var Tove Pihl, Tove Mohrs datter. Saken ble fulgt opp av kvinnebevegelsen i 70-. 1978, årene med Tove Mohr (87) På æresplass, vedtok Stortinget Lov om selvbestemt abort. "Alt hvad nettsamfunnet har gjort, har nettsamfunnet gjort Til ære for min mor." - Katti Anker Møller

===Verker===


''Artikler og foredrag (et utvalg)''
* Ugifte mødre, i Nylænde 15.4.1901
* Moderskapets frigjørelse, foredrag holdt i Stemmeretsklubben i Kristiania 1915, trykt 1923, gjengitt i Mohr 1968 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 102X130
* Kvindernes fødselspolitik, 1919, gjengitt i Mohr 1968, s. 149X169
* Mødreløn og ekteskap, Fredrikstad 1919, gjengitt i Stenhamar 1928 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 136X146
* overs. M. C. Stopes: Et brev til de strævsomme mødre, Fredrikstad 1921
* brev fra Katti Anker Møller til hennes dattersønn Kai Mohr, skrevet under den annen verdenskrig, gjengitt i forkortet og lett bearbeidet form i Grande 1961 (se nedenfor, avsnittet Kilder)


''Etterlatt materiale''
* Arkivet etter Katti Anker Møller finnes i Håndskriftsamlingen, NBO (Ms. 4° 2416)



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/svangerskapsavbrudd/abortkampen Svangerskapsavbrudd X abortkampen]
* Danmarks adel aarbog (1884): [http://archive.org/stream/danmarksadelaarb1900kj#page/50/mode/2up Cathrine (Katti) Anker]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/m%C3%B8drehygienekontor Mødrehygienekontor]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnetrygd Barnetrygd]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: PDF - [http://www.siteadmin.no/files/1134056863_lesmer26.pdf Katti Anker Møller]
* Kvinnemuseet - National Women's Museum: [http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/38 Tidslinje]
* Thorsø Manor: [http://www.thorsoe.no/KattiE.html Katti Anker Møller]
* Universitetet i Bergen: [http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/kvinneside/kvinnebevegelsen.html Kvinnebevegelsen og drømmen om det "frivillige moderskap"]
* almamatersdotre.no: [http://www.almamatersdotre.no/Bla_i_samlingen/indexImages_html?arkiv=524 Katti Anker Møller] med sin datter Tove
* NRK: [http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/4380915.html Katti Anker Møller]
* Store norske leksikon: [http://snl.no/barnelovgivning Barnelovgivning]
* Maler: Asta Noerregaard - Portrett av [http://www.ovaering.no/filer/ImageArchive/image.asp?imageid=171047 Katti Anker Møller]
* thorsoe.no: [http://www.thorsoe.no/ Thorsø herregård]
* Ida Blom: PDF - [http://www.rhd.uit.no/kvinnforsk/papers/Ida_Blom.pdf The establishment of maternal clinicXs in Norway]
* Norsk Wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Sagatun_Folkeh%C3%B8yskole Sagatun Folkehøyskole]
* Artemisia: [http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/hamar/sagatun.html Sagatun folkehøyskole], Sagatunveien 47, Hamar
* Universitetsbiblioteket i Bergen: [http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigstid/politikk_og_samfunn/kvinnesak/kvinnerimellomkrigstida.htm Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn]

* Katti Anker Møllers egne foredrag og artikler
* H. Stenhamar: Katti Anker Møller. En kvinnes sociale arbeid gjennem 30 år, 1928
* A. C. Agerholt: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
* O. Grande: Kai Møller. Herren til Thorsø, 1961
* T. Mohr: Katti Anker Møller X en banebryter, 1968
* C. Bruusgaard: XArven fra Katti Anker MøllerX, i K. Skjønsberg (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945X1960, 1979
* A.-L. Seip: Sosialhjelpstaten blir til, 1984
* I. E. Haavet (red.): Katti Anker Møller. Mødrenes forkjemper 125 år, Bergen 1994
* E. Lønnå: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
* K. Johansen: Hvis kvinner ville være kvinner. Sigrid Undset, hennes samtid og kvinnespørsmålet, 1998


===Portretter===

* Maleri av Asta Nørregaard, u.å. (antakelig 1905X10); Thorsø herregård, Fredrikstad
* Skulptur (bronse) av Birthe Marie Løveid, 1998; Fredrikstad


===Ministerialbok===


* Fødde og døypte 1868, Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 14 (1866-1870), side 25: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8842&idx_id=8842&uid=ny&idx_side=-26 Chatrine Anker] - 23 Oct 1868 - Hamar i Vang

* Vigde 1889, Hedmark fylke, Hamar i Vang, Ministerialbok nr. 16 (1878-1889), side 205: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9007&idx_id=9007&uid=ny&idx_side=-192 Kai Bisgaard Anker Møller - Kathrine Anker] - 9 Jan 1889 - Hamar i Vang

* Død, Thorsø herregård 20 Aug 1945 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Katti Anker Møller] felt 5, rad 3, grav nr 10.


===Telling ===

* 1900-telling for 0113 Borge: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00113&personpostnr=6667&merk=6667 Thorsø herregård - Katti Anker Møller]

* 1900-telling for 0301 Kristiania: [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00301&personpostnr=38123&merk=38123 Bygdø Alle 13 - Katti Anker Møller]

* Folketelling 1910 for 0112 Torsnes herred: [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036338000784 Katti Anker Møller]

Cathrine giftet seg med Kai Bisgaard Anker Møller 9 Jan 1889. Kai (sønn av Edvard Johannes Møller og Diderikke Anette Anker) ble født 22 Mai 1859; døde 22 Sep 1940, Thorsø herregård, Thorsøveien 97; ble begravet , Torsnes Kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Cand. Phil. Litt.

{geni:about_me} '''Ella Anker''', OBE (1870-1958) journalist og forfatter.

Foreldre: Skolebestyrer [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96) og [http://www.geni.com/people/Marie-Elisabeth-Anker/6000000003618362731 Marie Elisabeth Bojsen] (1843X92). Gift 27.12.1892 med cand.jur. [http://www.geni.com/people/Vilhelm-Dons/6000000011573717655 Vilhelm Dunker Dons] (14.6.1868X23.1.1908), sønn av stiftsprost [http://www.geni.com/people/Fredrik-Dons/6000000011571898270 Fredrik Christian Dons] (1836X85) og [http://www.geni.com/people/Ebba-Ullmann/6000000011571704043 Ebba Johanne Ullmann] (1843X1908; datter av [http://www.geni.com/people/Vilhelmine-Ullmann/6000000006861400200 Vilhelmine Ullmann], 1816X1915), separert 1906.Søster av Katti Anker Møller (1868X1945); svigerinne til Nils Kjær (1870X1924) og Jens Thiis (1870X1942); tante (mors søster) til Tove Mohr (1891X1981).

Ella Anker var en engasjert og fargerik publisist som bar mange av sin samtids motstridende åndsimpulser i seg, impulser hun utfoldet gjennom sin journalistikk, forenings- og foredragsvirksomhet fra begynnelsen av 1900-tallet og gjennom mellomkrigstiden. Hun var på samme tid folkelig og spekulativ religiøs, en forsvarer av tradisjonell kristen moral og for sin samtid radikalt engasjert, særlig i familiepolitikken. Samtidig hadde hun en typisk borgerlig bakgrunn. Hun beundret helter og handlingsmenn, fra Napoleon og fremover, støttet varmt den norske okkupasjonen av Øst-Grønland 1931, men ble også dypt engasjert i fredsarbeidet, og skrev mye om Folkeforbundet i avisene, likeså om kvinnenes politiske rettigheter.

Mange av disse motsetninger løp sammen i hennes arbeid for kvinnesaken, der hun engasjerte seg på bred front mot abort og for den kristne moral, for totalforbud mot alkohol og for støtte til enslige mødre. Hun ble senere kalt Xbarnetrygdens morX. Hennes radikale politiske innstilling viste seg allerede i hennes korte studenttid, og senere i hennes partipolitiske tilhørighet. Hun begynte i Venstre, og gikk derfra til Johan Castbergs Arbeiderdemokratene (fra 1890), så til Sosialdemokratene (1926) som hun fulgte inn i Det norske Arbeiderparti 1927, og ble værende der. Partiarbeid i vanlig forstand synes likevel ikke å ha tiltalt henne; hun ble bedre kjent som en av stifterne av Kvinnenes Enhetsfront 1923. Ella Anker utformet et XmorsprogramX, med forslag om familielønn og barnestøtte. Hensikten var å påvirke alle politiske partier. Ideen hadde hun fra Storbritannia, der soldathustruene fikk offentlig understøttelse.

Ella Anker ble født på Sagatun, vår første folkehøyskole, som hennes far hadde grunnlagt sammen med Ole Arvesen 1864. En av hennes gudfedre var Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin religiøst søkende tvilsperiode hadde nær tilknytningtil familien og folkehøyskolen. Moren Mix var dansk og kom fra en prestefamilie fra Stege på Møn, der Grundtvig hadde vært en kjær familievenn. Faren trakk seg etter hvert ut av skoledriften, men inntrykkene fra Sagatun bar Ella Anker med seg hele livet. Sagatun var i 1870- og 1880-årene midtpunktet i den norske grundtvigianismen og samtidig preget av tidens åndskamp og brytninger mellom rasjonalisme og ortodoks kristendom.

Etter realartium på Ragna Nielsens skole i Kristiania 1887 tok hun examen philosophicum 1888 og arbeidet deretter som guvernante og lærervikar 1888X90. 1892 ble hun, som den første kvinne, valgt inn i styret i Det Norske Studentersamfund, men ble kastet sammen med resten av styret for å ha demonstrert offentlig for det rene norske flagg. Samme år giftet hun seg med Vilhelm Dunker Dons, som hun hadde vært forlovet med siden russetiden. Han var jurist, ble høyesterettsadvokat 1898 og var ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet 1902X06. Dons døde som dommer i Kongo 1908; ekteparet hadde da vært separert siden 1906.

1902X04 var Ella Anker privatsekretær for statsråd Wollert Konow, som var gift med hennes tante Ina. Etter ekteskapshavariet og mannens død var hun 1908X09 redaksjonssekretær for ukebladet Hver 8de Dag. I seks måneder oppholdt hun seg i Tyskland og deretter to år i Roma, der hun også var Dagbladets korrespondent. Deler av korrespondansen, reiseskildringer og religionshistoriske studier, ble 1909 til boken Et aar i Rom, den første av i alt 14 bøker og pamfletter hun skrev om høyst forskjellige temaer, fra spiritisme til familiespørsmål, Grønlandssaken og norrøn historie. 1923 utgav hun skuespillet Olavsbilæte, og opptrådte selv ved premieren i Kristiania. Hun skrev også en bok om Sagatun og sin far (1936).

1910X20 var Ella Anker bosatt i London, som fast utenrikskorrespondent for Dagbladet, Verdens Gang og enkelte andre aviser. Hun tok opp et bredt register av temaer X streiker, suffragetter, spiritisme, tungetale, kultur m.m., menskrev mest om den dramatiske stormaktspolitikken i disse årene. Hun skrev også artikler om norske forhold i britiske aviser og tidsskrifter. Sosialt var Ella Anker meget aktiv under englandsoppholdet. Hun var med på å starte The Anglo Norse Society 1918 og etter hjemkomsten Norsk Britisk Forening (1921). For sin innsats fikk hun Order of the British Empire. 1923 ble hun fast medarbeider i Norges Kvinder, som kom to ganger i uken, og fra 1929 var hun tilsynskvinne i forsorgsvesenet i Oslo.

Da Ella Anker var åtte år, hørte hun Bjørnson fortelle på Sagatun om den sjette sans og om Visknut, en gudbrandsdøl som var synsk. Det gjorde et stort inntrykk. Senere kom det flere foredragsholdere som talte om den såkalte vitenskapelige spiritisme. Dette ble utgangspunktet for hennes senere interesse for det oversanselige. Hun tok selv aktivt opp spiritismen kort tid etter sin manns død 1908. Hun leste, skrev og praktiserte spiritisme og var en av grunnleggerne av Selskapet for Psykisk Forskning 1913.

De fleste beskrivelser av Ella Anker fremhever hennes begeistring, impulsivitet og hengivenhet for de store saker, en kampnatur som sjarmerte mange. På den annen side manglet hun selvironi og distanse til det hun skrev. XFølelsenav alle tings relative verd legger bare hindringer i veien for den som vil reformere verden,X skrev en av hennes kolleger, Paul Gjesdahl, i et portrettintervju av henne i Dagbladet til 60-årsdagen 1930: XElla Anker synes det haster, hun har ikke tid til å skrive sine artikler to ganger X Hennes oppsett får et usedvanlig friskt og muntlig preg, men mister noe av den kraft og konsentrasjon som skribenten bare oppnår ved å stryke.X


===Honours===

* Order of the British Empire

===Verker===

* Et aar i Rom, 1909 (ny utg. 1935)
* Personlighetens liv efter døden, 1911
* Ukjendte kræfter, 1912
* Olavsbilæte. Historisk skodespel, overs. til nynorsk av M. Walaker, 1923
* Grønland for Norge, 1923
* Mødrelønn, 1928
* En moralsk verdensvilje. Ramsay MacDonald og britisk politkk, Drammen/Oslo 1931
* Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret, særtrykk av Norges Kvinder, 1931
* Norges rett til Eirik Raude's land, 1931
* Eirik Raude. Sogespel, 1933
* Sagatun. Herman Ankers liv og virke, 1936 (ny utg. 1950)
* Sange til Sagatun. Fra folkehøiskolens første tid, Elverum 1939
* Til vern om den kristne moral, Trondheim 1950



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Ella_Anker/utdypning Ella Anker]
* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/Ella_Anker Eli Birgit "Ella" Anker]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I87554&tree=IEA Eli Birgit Anker]
* Oslo Museum: Bildetittel - [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F18874a Ragna Nielsens første artiumskull], 1887
* Stud. 1887, 1912, 1937
* HEH 1955
* P. Gjesdahl: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
* intervjuer i Dagbl.31.05.1930 og Vårt Land 27.05.1950
* nekrolog i Arb.bl. 21.4.1958

Familie/Ektefelle/partner: Vilhelm Dunker Dons. Vilhelm ble født cirka 1868 , Oslo; døde cirka 1908. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ida giftet seg med Torgrim Castberg 13 Nov 1896. Torgrim (sønn av Johan Christian Tandberg Castberg og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen) ble født cirka 1874; døde cirka 1928. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} Læge (assistent hos distrikslægen)

{geni:about_me} '''Peter Martin Anker'''

''Wife'': Marie Anker Reimers

===Children===

# Agnes Marie Anker - 14 Jul 1899
# Herman Anker - 16 Apr 1901
# Peter Martin Anker - 21 Mar 1903


===Sources===

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0002682.html#I1008 Peter Martin Anker]

Peter giftet seg med Marie Reimers 12 Okt 1892. Marie ble født 15 Okt 1872 , Kristiania, Norway; døde 12 Okt 1892. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Nils Botvid Anker''', (1878-1943) engineer.

''Wife'': Gudrun Nilssen - 13 Dec 1875, Sandsvær, Buskerud
''Married'': 28 Jul 1902 - Bodin, Nordland


===Children===

# [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000016163179495 Ella Anker] - 19 May 1903, Frankfurt, Tyskland d. 08 Jun 1974
# [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øivind Anker] - 13 Jul 1904, Isenburg, Tyskland
# [http://www.geni.com/people/%C3%85got-Anker/6000000009848799522 Aagot Anker] - 22 Dec 1907 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker] - 08 Dec 1908 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Ida-Anker-Skurdal/6000000009848799482 Ida Bojsen Anker,] - 18 Mar 1915 - Oslo
# [http://www.geni.com/people/Gudrun-Anker/6000000009848799535 Gudrun Anker] - 23 Jan 1917- Oslo


===Sources===

* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I87556&tree=IEA Nils Botvid Anker]

* munthe.net: [http://genealogy.munthe.net/database/g0004097.html#I1018 Nils Botvid Anker]

* English Wikipedia: [http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Anker Øyvind Anker] (son)

Nils giftet seg med Gudrun Nilssen 28 Jul 1902. Gudrun ble født 13 Des 1875 , Norway; døde 5 Feb 1958. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gunnar Fabritius Nørregaard. Gunnar ble født cirka 1883. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Frede Castberg''', (1893-1977) Jurist.

Foreldre: Sorenskriver og statsråd [http://www.geni.com/people/Johan-Castberg/6000000009848799572 Johan Castberg] (1862X1926) og [http://www.geni.com/people/Karen-Kathrine-Anker/6000000009848799566 Karen Kathrine Anker] (1867X1932). Gift 1) 12.4.1921 med [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Castberg/6000000016160444297 Synnøve Reimers] (23.10.1900X1990; hun gift 2) 1925 med [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe], 1901X88), datter av konsulent [http://www.geni.com/people/Gustav-Einar-Reimers/6000000016160433346 Gustav Einar Reimers] (1876X1941) og [http://www.geni.com/people/Ragnhild-Karoline-Cally-Noeggeroth/6000000016159655994Ragnhild Caroline XCallyX Monrad] (1879X1950), ekteskapet oppløst 1925; 2) 7.2.1927 med [http://www.geni.com/people/Ella-Anker/6000000016163179495 Ella Anker] (19.5.1903X8.6.1974), datter av overingeniør [http://www.geni.com/people/Nils-Anker/6000000003618270746 Nils Botvid Anker] (1878X1943) og [http://www.geni.com/people/Gudrun-Anker/6000000003618278613 Gudrun Nilssen] (1875X1958). Dattersønn av [http://www.geni.com/people/Herman-Anker/6000000001360687809 Herman Anker] (1839X96); svoger av [http://www.geni.com/people/%C3%98yvind-Anker/6000000003604410709 Øyvind Anker] (1904X89) og [http://www.geni.com/people/Synn%C3%B8ve-Anker-Aurdal/6000000006329955400 Synnøve Anker Aurdal] (1908X2000); fetter av [http://www.geni.com/people/Frits-von-der-Lippe/6000000016160710027 Frits von der Lippe] (1901X88) og [http://www.geni.com/people/Jens-von-der-Lippe/6000000016160690136 Jens von der Lippe] (1911X90).

Frede Castberg var en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap gjennom store deler av 1900-tallet. Som professor ved Universitetet i Oslo i 35 år og lærebokforfatter leverte han viktige bidrag innen statsforfatningsrett, forvaltningsrett, folkerett og rettsfilosofi. Han spilte også en viktig rolle som pådriver for statsvitenskap som eget universitetsfag.

Han ble født inn i et politisk miljø, som sønn av den radikale venstremannen Johan Castberg. XPolitikken var luften vi åndet inn i,X sier Frede Castberg i sine erindringer, Xdet nasjonale, unionsfiendtlige syn var det selvfølgelig riktige, X gyldig som en religiøs tro.X Oppvekstmiljøet betydde utvilsomt mye for Frede, og hans kjærlighet og beundring for faren varte livet ut, men selv engasjerte han seg aldri i politikk, her valgte han betrakterens rolle. I mangt og mye må far og sønn ha vært kontraster, den stridbare og dominerende politiker og den fredsommelige og vennesæle universitetsmann.

Castberg tok examen artium 1911 og juridisk embetseksamen 1914. Etter dommerfullmektigtid i Vadsø og studier i Frankrike og Storbritannia ble han universitetsstipendiat 1919, tok den juridiske doktorgrad 1921 over emnet Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, og ble professor 1928.

Selv om han ble utnevnt som professor allerede i en alder av 35 år, gav ikke starten på hans akademiske løpebane grunn til de helt store forventninger. Doktoravhandlingen var spinkel og altfor preget av den konstruktive metode til å få gjennomslagskraft. Da han søkte professoratet, var det først etter flere omganger med tre mot to stemmer i den sakkyndige bedømmelseskomité at han ble erklært kompetent til embetet. Men det var vekst i Castbergs forfatterskap, både i kvalitet og bredde, og han ble etter hvert en av forgrunnsfigurene ved det juridiske fakultet. Han ble dekanus ved fakultetet, og var i to perioder universitetets rektor (1952X57).

Som fagkrets hadde Castberg statsforfatningsrett, forvaltningsrett og folkerett. I det meste av de 35 år han var professor, var han landets eneste universitetslærer i disse fag, med den autoritet som fulgte med det.

Under den annen verdenskrig satt Castberg en kortere tid arrestert av tyskerne. Etter å ha fått varsel om en ny arrestasjon kom han seg i februar 1944 over til Sverige, og tilbrakte resten av krigstiden dels i Stockholm, dels i London sammen med den norske regjering.

Som hans hovedverk må regnes Norges statsforfatning i to bind, som kom i første utgave 1935 og var tilegnet minnet om hans far. I motsetning til sine forgjengere, Aschehoug og Morgenstierne, tok Castberg i sin fremstilling konsekvensen av de forandringer i vår statsskikk som innføringen av parlamentarismen hadde medført. I mer enn en menneskealder var boken pensum i det juridiske studiet, og den er fremdeles et sentralt referanseverk i forfatningsrettslige spørsmål. Nytt i boken var et eget kapittel om konstitusjonell nødrett, som senere skulle få en uant aktualitet under den tyske okkupasjonen og London-regjeringens virksomhet under krigen.

Etter forfatningsretten stod forvaltningsretten for tur. Innledning til forvaltningsretten kom 1938. Boken var et nybrottsarbeid. Det fantes den gang ingen generell forvaltningslovgivning, og materialet for fremstillingen ble derfor først og fremst domspraksis, som hadde hatt til avgjørelse om det i forvaltningen var gjort feil som førte til at en avgjørelse var ugyldig eller gav grunnlag for erstatningsansvar. Det var derfor en forvaltningsrett sett mer fra domstolenes synspunkt enn fra administrasjonens. Etter den forvaltningsrettslige lovgivning som vi har fått etter den annen verdenskrig (forvaltningslov, offentlighetslov, ombudsmannslov), har boken nå mest historisk interesse.

I folkerett skrev Castberg foruten en lærebok for juridiske studenter en rekke større og mindre avhandlinger, mange av dem på engelsk og beregnet på et internasjonalt publikum. En praktisk viktig rolle spilte han som folkerettskonsulent for Utenriksdepartementet i mer enn 50 år; hans utredninger for departementet er trykt i to bind. Han sier selv i sine erindringer at Xfor meg personlig, med mine utpregede tilbøyeligheter til spekulasjon og abstrakt tankevirksomhet, har det vært til uvurderlig nytte at jeg gjennom mange år stadig har vært tvunget til å beskjeftige meg med rent konkrete, folkerettslige spørsmålX.

Fra sin tidlige ungdom var Castberg fengslet av rettsfilosofiske og metodologiske problemstillinger, noe som på den tid var sjelden blant norske jurister. Han foreleste over rettsfilosofi, og i boken Rettsfilosofiske grunnspørsmål, som også er utgitt på engelsk, gav han en samlet fremstilling av sitt syn. Han stod som forsvarer av den tradisjonelle oppfatning at et lands rett er et system av bindende normer for menneskelig opptreden, og at det er rettsvitenskapens oppgave å klargjøre og fremstille disse normer. Mot dem som, i likhet med den danske jurist og rettsfilosof Alf Ross, hevdet at den eneste form for juridisk virksomhet som kan gjøre krav på betegnelsen 'vitenskap', er forutsigelser om hvordan domstolene vil avgjøre de og de spørsmål, fremholdt Castberg at dette er rettssosiologi, ikke rettsvitenskap. Den egentlige rettsvitenskap er etter sin art dogmatisk, og for norsk retts vedkommende med utgangspunkt i det han kalte Xpostulatene om grunnlovens og sedvanerettens gyldighetX. I den lille boken Rett og revolusjon i Norge omtaler han en rekke mer eller mindre revolusjonære bevegelser i Norge, fra XbondeoppløpeneX 1818 til AKP(m-l) i 1970-årene, og ender opp med en drøftelse av revolusjonen som etisk problem.

Castberg fremhevet ofte den juridiske tenknings egenart, men hadde også et åpent blikk for den sosiale og politiske virkelighet, og dermed også for statsvitenskapelige og rettssosiologiske problemstillinger. Det var Castberg som tok initiativet til å få organisert det statsvitenskapelige studium ved Universitetet i Oslo. I sine erindringer gir han også uttrykk for en meget positiv vurdering av den rettssosiologiske forskning ved fakultetet, den gang knyttet til Vilhelm Auberts navn. Han fremholdt hvor verdifullt det var å få juridisk forskning og praksis belyst av forskere som forstår virksomheten, men samtidig kan se den utenfra og plassere den i dens sosiale sammenheng.

Som en av de få norske jurister i sin samtid erklærte Castberg seg som tilhenger av naturretten, forstått som fundamentale rettsprinsipper som samfunnsordningen plikter å respektere. Han så dette som en logisk forutseting for ideen om menneskerettighetene, som har fått slik internasjonal renessanse etter den annen verdenskrig. Menneskerettighetene, og det internasjonale vern om dem, ble etter hvert sentralt for ham både i teoretisk og praktisk arbeid. I 10 år var han Norges representant i den europeiske menneskerettighetskommisjon, og han skrev også en bok om Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene.

Frede Castberg ble mer kjent også utenfor juristenes krets enn det blir de fleste juridiske professorer til del. I radioforedrag, tidsskriftartikler og småskrifter vendte han seg til en bredere allmennhet. Hans langvarige virksomhet som universitetsrektor bidrog naturligvis også til å gjøre hans navn kjent. Rikskjendis for alvor ble han etter at han var gått av som professor, da han 1966 holdt fem halvtimes kåserier i fjernsynet, ubundet av manuskript, ompolitiske minner fra hans tidlige barndom og frem til 1950. Det var i fjernsynets barndom, og det fantes bare den ene kanalen, som hele folket fulgte med i. Castberg forteller i sine erindringer at aldri hadde han opplevd maken til reaksjon på noe han hadde talt eller skrevet. XBrev har strømmet inn til meg, ukjente folk på gaten har stanset meg og snakket om disse kåseriene.X

Castbergs anerkjennelse var ikke begrenset til Norge. Han var æresdoktor ved en rekke utenlandske universiteter, og hadde fra 1962 til kort før sin død det ærefulle verv som preses (styreformann) ved Folkerettsakademiet i Haag. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1954 og hadde også en rekke utenlandske ordener.

Castberg var usvekket og i fullt arbeid til hjertet sa stopp i 1977, han var da 84 år gammel. Noe av det siste han arbeidet med, var tilværelsens store problemer om viljens frihet, skyld og ansvar. Det var et emne som han hadde vært opptatt av fra ungdommen av, og han rakk før sin død å holde en serie radioforedrag om det. En artikkel til Samtiden om samme emne ble levert til redaktøren to dager før hans død.

Vidsyn, humanitet og toleranse var grunnleggende trekk i Frede Castbergs personlighet. Han hadde en usedvanlig evne til å komme ut av det med mennesker og dempe konflikter og motsetninger. Hans sterke stilling i sin samtid skyldtes ikke bare hans faglige autoritet, men også i høy grad hans menneskelige egenskaper.

===Verker===

* Bibliografi i Legal Essays. Festskrift til Frede Castberg, 1973, fortsatt i DNVA Årbok 1978

''Et utvalg''
* Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, dr.avh., 1920
* Mellomfolkelig rettspleie, 1925
* Norges statsforfatning, 2 bd., 1935 (3. utg. 1964)
* Folkerett, 1937
* Innledning til forvaltningsretten, 1938
* Rettsfilosofiske grunnspørsmål, 1939
* Arven fra Eidsvoll. Norges grunnlov (sm.m. P. Berg og S. Steen), 1945
* Norge under okkupasjonen. Rettslige utredninger 1940X1943, 1945
* Norsk livssyn og samfunnsliv, 1949
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1922X1941, 1950
* Studier i folkerett, 1952
* Utredninger om folkerettsspørsmål 1942X1951 og om inngåelse av traktater 1930X1951, 1952
* Statsreligion og kirkestyre. Utredning avgitt 21. november 1953 etter oppdrag av Kirke- og undervisningsdepartementet, 1953
* The Norwegian way of life, London/Oslo 1954
* Freedom of speech in the West. A comparative study of public law in France, the United States and Germany, 1960
* Retten og staten, 1966
* Naturrett og menneskerettigheter, 1967
* Minner om politikk og vitenskap i årene 1900X1970, 1971
* Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene, 1971 (eng. utg. Leiden 1974)
* Rett og revolusjon i Norge, 1974


===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon : [http://snl.no/.nbl_biografi/Frede_Castberg/utdypning Frede Castberg]
* Frede Castbergs egne skrifter (se ovenfor)
* forfatterens personlige erindringer om Castberg
* HEH 1973
* T. Opsahl: minnetale i DNVA Årbok 1978
* J. Andenæs: XFrede CastbergX, i Lov og rett nr. 5/1997, s. 293X301
* T. B. Hjorthaug: Frede Castbergs statskirkeoppfatning, Institutt for offentlig retts skriftserie 1998 nr. 4, 1998



===Portretter m.m.===

* Maleri (halvfigur) av Agnes Hiorth, 1958; UiO

''Fotografiske portretter''
* Portrett i Legal Essays,1963
* Portrett på omslaget av Minner,1971
* Portrett i DNVA Årbok 1978

Frede giftet seg med Ella Anker 7 Feb 1927. Ella (datter av Nils Botvid Anker og Gudrun Nilssen) ble født 19 Mai 1903 , V. Aker, Oslo; døde 8 Jun 1974. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Frede giftet seg med 12 Apr 1921. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:occupation} lege

{geni:about_me} '''Tove Mohr''', (1891-1981) lege.

Foreldre: Godseier og stortingsmann [http://www.geni.com/people/Kai-Bisgaard-M%C3%B8ller/6000000006111202316 Kai Bisgaard Anker Møller] (1859X1940) og [http://www.geni.com/people/Katti-Anker-M%C3%B8ller/6000000005951640001 Katti Anker] (1868X1945). Gift 9.6.1914 med professor i medisin [http://www.geni.com/people/Otto-Mohr/6000000012697603998 Otto Lous Mohr] (1886X1967). Sønnedatter av [http://www.geni.com/people/Diderikke-Anette-Anker/6000000004406570004Dikka Møller] (1838X1912); svigermor til [http://www.geni.com/people/Alexander-Abraham-Pihl/6000000014900383744 Alexander Pihl] (1920X).

Tove Mohr var lege og kvinnesakskvinne. I likhet med sin mor, Katti Anker Møller, arbeidet hun for mødrehygiene og abortsak. I abortspørsmålet tok hun til orde for kvinnens selvbestemmelse. Avholdssaken lå henne også sterkt på hjertet.

Tove var eldst av tre barn. Hun vokste opp i herskapelige omgivelser på herregården Thorsø i Østfold i et åpent og liberalt hjem. Faren var venstremann og stortingsmann og en av Gunnar Knudsens rådgivere i landbrukspolitikken. Moren var en profilert kvinnesakskvinne og sterkt engasjert i kampen for prevensjon, abort og ugifte mødres rettigheter. Tove næret en dyp respekt for moren. Hun forteller at hun elsket og beundret henne og følte seg ett med henne.

1906 avla Tove Mohr middelskoleeksamen ved Ragna Nielsens pikeskole i Kristiania. Deretter gikk hun på gymnaset i Fredrikstad og tok examen artium 1909. 1910 reiste hun til London for å delta i suffragettenes historiske demonstrasjon for kvinnestemmeretten. Hun var da 18 år. Kvinnesak og avholdssak ble hennes hjertesaker, og hun så de to sakene i en sammenheng. Årsakene til drikk og alkoholisme mente hun lå i patriarkatet, mannsidealene og tradisjoner, ogalkoholmisbruk rammet kvinner og barn. Hun var kritisk til overklassens måteholdskultur og deltok i opplysningsarbeidet for en ny avholdskultur. Blant annet var hun ansvarlig for seksjonen om kvinner og alkohol i forbindelse med utstillingen XFlaskebergetX i Oslo 1936.

Tove Mohr begynte å studere medisin 1910 og ble formann i Studentenes avholdslag. 1914 giftet hun seg med Otto Lous Mohr. Han var også medisiner og spesialiserte seg i eksperimentell arvelighetsforskning og generell biologi. Etter embetseksamen 1917 ble hun kandidat ved medisinsk avdeling ved Rikshospitalet. 1918 drog hun sammen med mannen til USA og tjenestegjorde ved Women's Hospital, Columbia University. Her fikk hun sitt første barn, Venke. Kai Møllerble født 1920 og Tove Agnethe 1924. Tove Mohr holdt fast ved yrket, og gleden over arbeidet går som en rød tråd gjennom livet hennes. Som lege hjalp hun over tusen fødende kvinner. XÅ være vitne til fødselsarbeidet har gitt meg en dyp respekt for kvinnen, hennes legemlige og åndelige ressurser,X uttalte hun senere.

Etter oppholdet i USA var Tove Mohr kandidat ved Ullevål sykehus' kirurgiske avdeling og hospiterte deretter ved Kvinneklinikken og ved Rikshospitalets barneavdeling. 1922 begynte hun privat legepraksis, 1924X25 var hun assistentlege ved Krohgstøtten sykehus og lege ved Bethanien fødehjem fra opprettelsen 1926. 1928X31 var hun lærer i fysiologi og helselære ved Statens lærerinneskole på Stabekk. Den siste fasen av sitt yrkesaktive liv var hun lege ved masseundersøkelse av kvinner for livmorkreft i Østfold 1959X71.

Tove Mohr hadde en rekke offentlige verv. Hun var medlem av straffelovkomiteen av 1922, formann i Oslo edruelighetsnemnd i flere år, medlem av Oslo vergeråd og av tilsynskomiteen for Landsfengselet for kvinner. Videre ble hun oppnevnt som medlem i Den norske lægeforenings komité til utredning av spørsmålet om abortus provocatus 1929. Hun ble også medlem av en av Justisdepartementet nedsatt komité til revisjon av abortlovgivningen 1934. I tillegg var hun medlem av Oslo skolestyre og skolestyrets hygienekomité 1935X40 og av en komité nedsatt av Sosialdepartementet til revisjon av rusdrikkloven 1947, og formann i Oslo Mødrehygienekontor 1948X52.

Tove Mohr har uttalt at det mest positive i livet hennes var å føde barn selv og hjelpe andre kvinner i fødselsarbeidet. Husarbeid stod henne fjernt. Som eldre kvinne uttalte hun at før hun ble 60, hadde hun aldri laget mat. Hun hadde imidlertid funnet ut at Xnår man har tid, er det en morsom sportX. Uttalelsen kom fra en kvinne som mer enn kvinner flest på denne tiden hadde utfoldet seg i sitt yrke og kombinert det med et sterkt sosialt engasjement.

===Verker===


* Konemishandling og behovet for edruelighetsnævnder, 1930
* artikler om abortus provocatus i TNLF 1930 og 1931
* Mødrehygienekontorene i Norge, i Samtiden1934
* Et tilfelle av scorbut hos diegivende kvinne, 1934
* Katti Anker Møller X en banebryter, 1968



===Kilder og litteratur===

* Norsk biografisk leksikon: [http://snl.no/.nbl_biografi/Tove_Mohr/utdypning Tove Mohr]
* Stud. 1909,1934, 1959
* A. C. Agerholt: biografi i NBL1,bd. 9, 1940
* T. Mohr: Katti Anker Møller X en banebryter,1968
* HEH 1979
* E. Schrumpf: Abortsakens historie,1984
* NL,bd. 4, 1996
* I. N. Ødegård: Alkoholisme X synd, skam eller sjukdom? Norske legar og synet på alkoholisme i mellomkrigstida,h.oppg. UiO, 1998

===Ministerialbok===

* Fødte og døpte 1891, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 3 (1878-1902), side 39: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5456&idx_id=5456&uid=ny&idx_side=-43 Tove Katrine Møller] - 3 Mar 1891 - Thorsø herregård, Thorsøveien 97, Gamle Fredrikstad

* Wedding record not found for 9.6.1914 Fredrikstad

* Død, Thorsø herregård 26 Aug 1981 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Tove Mohr] felt 5, rad 3, grav nr 8.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Edvard Johannes Møller'''

Did he have a son [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Kai Anker Møller] who died 10 Nov 1989, buried Haslum Bærum?

===Ministerialbok ===

* Fødte og døpte 1893, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 3 (1878-1902), side 45: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5456&idx_id=5456&uid=ny&idx_side=-49 Edvard Johannes Møller] - 7 Apr 1893 - Thorsø herregård, Fredrikstad

* Død, 3 Nov 1973 - begravede Torsnes Kirke, [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Edvard Møller] felt 6, rad 4, grav nr 8.

Notater:

{geni:about_me} '''Mix Anker Møller''' (1896-1959)

Gift med: Otto Braathen

Frå det radikale miljøet på Thorsø herregård ved Fredrikstad kom 2 søstrer som begge kom til å sette tydelege spor etter seg i NSUA. Det var Mix Anker Møller (1896-1959), den første kvinnelege leiaren av organisasjonen. Ho var stud.jur då ho under forbundsmøtet i Haugesund i 1918 vart vald til leiar, og ho sat i leiarvervet i 2 år. Tidlegare hadde ho hatt ulike tillitsverv spesielt i studentavholdslaget i Kristiania, og var m.a. vald til formann hausten 1917, i ein vanskeleg periode for laget, m.a. på grunn av krigen. Men som det heiter i 50-årsskriftet: Ho gjennomførte eit program som fullt ut kunne måle seg med tidlegare tider, og " elles var foredraga svært allsiduge; dei femnde frå fredssaka til greske tenkjarar og frå "Drik og boligsak" til "Hvad tiden kræver av oss."" Mix Anker Møller vart cand.jur, og arbeidde deretter ei tid i Sosialdepartementet før ho gifta seg med skogeigar Otto Braathen i Sundsvall og etablerte seg i Sverige. Her døydde ho i 1959.


===Kilder===

* Forbundet Mot Rusgift: [http://www.fmr.no/mix-anker-moeller-1896-1959-og-tove-kathrine-moeller-1891-1981.278763-41660.html Mix Anker Møller (1896-1959) og Tove Kathrine Møller (1891-1981)]

===Ministerialbok ===

* Fødte og døpte 1896, Østfold fylke, Torsnes i Borge, Ministerialbok nr. II 3 (1878-1902), side 53: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5456&idx_id=5456&uid=ny&idx_side=-57 Mix Anker Møller] - 17 Jun 1896 - Thorsøherregård, Borge, Fredrikstad

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

{geni:about_me} '''Herman Anker''' (1901-1970) Overlege

''Gift med 1'': Liv Mejlænder

===Barn===

# Carsten Nicolay Anker
# Inger Anker

''Gift med 2'': Charlotte Amalie Meyer - 17 Okt 1897, Åstveit, Bergen

===Barn===

# [http://www.geni.com/people/Peter-Martin-Anker/6000000006329730568 Peter Martin Anker] - 22 August 1927 - Bergen
# Charlotte Andrea Anker - 31 Jul 1931


===Kilder===

* nettdiesen.com: [http://nettdiesen.com/6742.html Herman Anker]
* heim.ifi.uio.no: [http://heim.ifi.uio.no/~jensj/Slekt/Family/8317.html Herman Anker]
* familienasphaug.com: [http://familienasphaug.com/genealogy/getperson.php?personID=I140419&tree=ae Herman Anker]
* vestraat.net: [http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I106294&tree=IEA Herman Anker]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med 22 Jan 1931. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ella giftet seg med Frede Castberg, Kommandør med stjerne 7 Feb 1927. Frede (sønn av Johan Castberg, Statsråd og Karen Kathrine Anker) ble født 7 Apr 1893 , Gjovik, Oppland, Norway; døde 11 Apr 1977, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]